Hadia Tajik (A) [10:05:58]: Når det gjeld kutta i pendlarfrådraget, må regjeringa ta ansvar for det sjølv. Når det gjeld inntektene til fylka, må regjeringa ta ansvar for det sjølv. For eksempel gjer dei endringane i inntektssystemet som regjeringa har foreslått, at fylke som Nordland sit igjen med nesten ein halv milliard kroner mindre i perioden 2017–2023. Det må regjeringa ta ansvar for.

Det driftsoverskotet som statsministeren refererer til at fylka har og burde ta av, er noko KS anbefaler at fylka burde ha som eit minimum i eigenkapital til investeringar og avsetningar. Det å ta det av ferjeprisane kan vel knapt kallast investeringar og avsetningar, det er vel ei driftsutgift framleis. Så eg må nesten spørja ein gong til: Kva tid har statsministeren tenkt å ta ansvar for det ho faktisk har ansvar for? Rammene til fylkeskommunane ville iallfall vore mykje større med Arbeidarpartiet i regjering. Det har me vist i alle våre alternative budsjett.

Statsminister Erna Solberg [10:06:59]: De frie inntektene til fylkeskommunene har blitt opprettholdt på et høyt nivå selv om antallet elever i videregående skole har gått ned. Demografiendringene har altså gjort at det i utgangspunktet var slik at man de siste årene skulle redusert inntektene til fylkeskommunene for at de skulle være på samme nivå. Så har vi valgt ikke å gjøre det, nettopp fordi vi ser at det tar tid å tilpasse seg, og at man må ta høyde for det.

Hvis man tar Nordland fylkeskommune: Nordland fylkeskommune har et utgiftskorrigert inntektsnivå, hvis man sammenligner utgifter med de andre, som er 19 pst. høyere enn landsgjennomsnittet for andre fylkeskommuner. De har et driftsresultat på 15,8 pst. Det er altså rom for at de selv tar ansvar for sitt eget fergetilbud og sine fergeordninger.

Jeg hører mange forslag nå om at vi skal overta ansvaret og sette grenser rundt dette. Jeg har tillit til at våre Høyre-politikere gjør gode vurderinger rundt omkring i fylkeskommunene. Jeg håper at rød-grønne politikere, og nå leder tross alt rød-grønne politikere i disse fylkene, har tillit fra sin partiledelse til at de kan ta gode valg.

Hadia Tajik (A) [10:08:16]: Eg er heilt trygg på at fylkespolitikarane gjer det som er mogleg med den stramme økonomien dei har, men eg registrerer jo at då bompengeopprøret starta, i heimfylket mitt, kom regjeringa seint på banen. Så lenge det berre gjaldt vanlege folk sine liv, var det stort sett berre ordkløyveri og ansvarsforskyving å få. Men så handla det plutseleg om regjeringa sitt liv. Det var valkamp, og det var opprør mellom Framstegspartiet og Venstre, då flaug statsministeren heim frå eit nordisk møte på Island for å klara å koma i mål med bompengeforhandlingane med regjeringspartnarane sine. Det enda med at regjeringa føreslo å leggja pengar på bordet for å få bompengane ned. Då må eg spørja: Kvifor ser me ikkje eit tilsvarande engasjement for situasjonen for folk langs kysten? Er det fordi det ikkje er val i år?

Statsminister Erna Solberg [10:09:07]: Vi har et sterkt engasjement for folk langs kysten. Det er jo derfor vi bl.a. har lagt inn ekstra 100 mill. kr, som ligger i inntektssystemet, for fergetilbudet. Vi har bidratt til at fylkeskommunene har bedre økonomi, solid økonomi, og, som jeg sa, driftsresultatet i Nordland fylkeskommune var på 5,8 pst. De har 19 pst. høyere kompensasjon i inntektene sine enn det som er utgiftskorrigert nivå, altså når man sammenligner med utgiftene i andre fylker. Da mener jeg det er lett for noen partier å lage politikk ved å skylde på staten. Jeg synes ansvaret skal være der de har ansvaret, altså hos fylkespolitikerne. Hvis det er sånn at vi mener at fylkespolitikerne ikke er i stand til å håndtere dette, hva er da fylkespolitikerne i stand til å håndtere?

De utgiftene som vi bidrar ekstra med, bl.a. når det gjelder målsettingen vi har innen klimapolitikk, har jeg sagt at vi skal se enda nærmere på. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett har vi fått et oppdrag fra våre partier på Stortinget om å komme tilbake og se på om fordelingsnøkkelen er god nok for det, slik at vi tar ansvar for de stimulansene vi gir.

Ingalill Olsen (A) [10:10:34]: Vi vet at i valgkampen hastet statsministeren hjem fra Island på grunn av bompengeopprør. Det var krise i landet og i regjeringen. Senere fikk vi klimabrøl utenfor Stortinget, som satte klima på dagsordenen – også det en nødvendighet. Nå har vi et fergeopprør, for billettene er urimelig dyre for kystens folk. Fergene er kystens bommer. Statsministeren har ikke hastet av gårde til første og dyreste ferge. Vi som er født ved kysten og er vant til å brøle høyt i motvind for å bli hørt, lurer på om det er et fergebrøl fra kysten som må til for at statsministeren agerer i denne saken og tar uroen på alvor.

Statsminister Erna Solberg [10:11:21]: Mitt spørsmål tilbake igjen til Arbeiderpartiet – eller hvem det måtte være: Mener de at vi skal frata fylkeskommunene ansvaret for å fastsette prisene fordi de ikke viser seg i stand til å håndtere dette? Må jeg som statsminister overta styringen fordi rød-grønne politikere ikke kan levere, til tross for at de har, som i Nordland, 5,8 pst. i driftsresultat? Er det slik at Arbeiderpartiet nå driver valgkamp på egen manglende evne til å levere gode tjenester, der de har fått ansvaret av velgerne?

Jeg er veldig opptatt av at vi skal ha et godt fergetilbud, og vi kommer til å se på løsninger, ordninger og områder rundt dette, men utgangspunktet er altså at vi har økt de frie inntektene mer enn demografiutgiftene også i årets budsjett for fylkeskommunene. Driftsresultatene har vært gode, de er varierte. Møre og Romsdal fylke er de som har de dårligste, og som har hatt dårligst fylkesøkonomi de siste årene, målt mot andre, men Nordland fylke er blant dem som har best økonomi. De får altså kompensasjon for de endringene som skjer.

Ingalill Olsen (A) [10:12:29]: Vi har hatt klimabrølet, og vi vet alle at transportsektoren må være aktiv i det grønne skiftet. Elferger, elbusser og elhurtigbåter bygges – av fylkeskommunene. Men skal vi nå målet, må det sterkere statlig styring til. Troms og Finnmark fylkeskommune holder på å jobbe med en prototype med hydrogen. Vi vet at prototyper er mye dyrere. Den fylkeskommunale økonomien kan de til en viss grad påvirke selv, men det er statens ansvar å sørge for at fylkeskommunene har tilstrekkelige midler til å nå de målene som fastsettes i denne salen.

Hvordan vil regjeringen understøtte dette slik at vi får økt fylkeskommunal innsats knyttet til miljøvennlig kollektivtrafikk uten at det er passasjerene som må betale regningen?

Statsminister Erna Solberg [10:13:25]: Jeg mener jo at jeg egentlig svarte på det som blir spurt om nå, i mine tidligere svar til Hadia Tajik. Jeg er enig i at det som er klimautfordringene, som vi har en nasjonal dugnad for, er blant de tingene som staten bør bidra til å ta ekstrautgifter med. Det er også derfor vi har hatt en gjennomgang fra DNV GL av ni av de prosjektene som er gjennomført. Den viste at av de fergeprosjektene var 5 pst. av disse økningene knyttet til det som var klimaspørsmålene. Derfor har vi vært med på å endre fordelingsnøkkelen for kriterier i inntektssystemet. Vi har sagt at vi vil følge med på disse utgiftene. Vi har lagt inn 100 mill. kr mer til tildelingen av det. Og ja, dette er blant de tingene vi kommer tilbake igjen til i revidert nasjonalbudsjett.

De fylkene som har gjort mest, er fylkene på Vestlandet. Hordaland var et av de fylkene som var tidlig ute. Under ledelse av Tom-Christer Nilsen da han var fylkesordfører, satte de seg en ambisiøs plan for utskifting, og det er på bakgrunn av de forsøkene og de prosjektene vi nå har beregnet hva kostnadsulikheten er.

Ingalill Olsen (A) [10:14:35]: Man trenger ikke reise langt utenfor Oslo før man registrerer stor frustrasjon. Vi har nevnt fergepriser, men vi har også rasutsatte veier, tunneler som ikke følger tunnelforskriften og et enormt vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene. I Finnmark har vi faktisk ikke et eneste veiprosjekt, kun en påbegynt tunnel, og i 2017 var det så lite å gjøre for entreprenørene i Finnmark at de måtte si opp folk. Da er spørsmålet: Når skal regjeringen oppfylle sine løfter om tidenes samferdselsløft, som det kalles, i hele landet?

Statsminister Erna Solberg [10:15:20]: Regjeringen har løftet samferdselsbudsjettet med 80 pst. Det er en av de største og kraftigste satsingene som har vært på veldig lang tid, på noen sektor i Norge, for å gjøre noe med utviklingen og utfordringene. Vi har også bidratt til at det blir mer penger til fylkeskommunene.

Det er helt riktig at da den rød-grønne regjeringen overførte fylkesveiene til fylkene, ble de overført med et stort vedlikeholdsetterslep. Vi har derfor også økt bevilgningene og begrunnet økninger i inntektssystemet til fylkene nettopp med det behovet som er for å ruste opp fylkesveiene. Men det vil ta tid å komme i havn med alt det.

Men vi sørger for veiprosjekter i alle deler av landet. I den første delen av denne regjeringens periode har vi sørget for å ha høyt trykk i Nord-Norge, ikke minst knyttet til E6, og vi kommer til å fortsette å ha høyt trykk knyttet til utvikling av infrastruktur. Vi mener det er ekstremt viktig for å kunne utvikle og utvide gode arbeidsmarkedsregioner og gjøre hverdagen bedre for folk.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:16:37]: Dette er en litt rotete debatt. Det som har skjedd, er at Stortinget i 2015 vedtok at ein skulle ha ein overgang til null- og lågutsleppsferjer. Samtidig bad ein regjeringa kome tilbake med eigne tilskotsordningar for den meirkostnaden dette ville innebere. Så har TØI, Transportøkonomisk institutt, og Menon berekna kva den meirkostnaden vil vere. Dei har sagt at han vil vere på mellom 800 mill. kr og 1,2 mrd. kr.

Dette erkjenner også regjeringa. I handlingsplanen for grøn skipsfart, som kom i juni 2019, seier dei at dei ved ein framtidig revisjon av kostnadsnøklane vil ta høgde for dette. Men det ligg altså berre 100 mill. kr inne, altså ein tolvtedel av den meirkostnaden som fylkeskommunane må ha. Viss ikkje må dei ta heile rekninga sjølve, og det er akkurat det vi ser skje. Det er det som er grunnlaget for opprøret.

Når vil regjeringa berekne dei kostnadane som TØI har sagt at meirkostnaden er?

Statsminister Erna Solberg [10:17:42]: Totalt sett på omstilling og bidrag fra Enova, Forskningsrådet og andre for å gjennomføre den omleggingen av fergedriften i Norge vi nå ser, er det brukt 1,6 mrd. kr. Det er altså betydelige tilskudd til bygging, prosjekter og utvikling av dette for at fylkeskommunene og staten skal kunne bidra til lavere utslipp.

Når det gjelder anbudene og kostnadene av anbudene og fordelingen av utgifter som er knyttet til hva som er relatert til at man nå har et tilbud om nullutslippsferge istedenfor en dieselferge, er det 5 pst. av den økte anbudsbiten. Det er også begrunnelsen for de 100 mill. kronene.

Det er helt riktig at vi skal se nærmere på dette etter hvert som vi får erfaring fra det, men da er det viktig å huske at denne utskiftningen ikke er årsaken til at Nordland fylkeskommune nå har satt opp prisene, for der har det jo knapt vært endringer i anbudene knyttet til klima. Det er grunnen til at man i nye Vestland og Møre og Romsdal har noen utfordringer bare som en del av dette.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:18:56]: Eg er redd for at dei erfaringane som regjeringa ventar på å hauste, går hardt ut over kystbefolkninga. No fortel folk at dei ikkje har råd til å kome seg på jobb. Det kostar mykje å kome seg til eit fritidstilbod i sentera. Det er ei ganske dyrekjøpt erfaring at ein no legg heile den kostnaden for det grøne skiftet over på kystbefolkninga.

Dette er ikkje kommunisert til Stortinget på noe som helst vis. Det einaste Stortinget veit, er at det har blitt lagt inn 100 mill. kr for å kompensere dette, der det skulle stått mellom 800 mill. kr og 1 200 mill. kr. Eg forstår det slik at ein peikar på Enova og tilskotsordningar gjennom dei, men meirkostnaden, slik regjeringa sjølv seier det i handlingsplanen for grøn skipsfart, grip jo inn i drift i ein overgangsfase.

Når vil Stortinget sjå dei auka tilskota frå regjeringa, f.eks. i revidert nasjonalbudsjett?

Statsminister Erna Solberg [10:19:58]: Kostnadsnøklene for fergedrift og annet vil vi komme tilbake til i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, i tråd med det som også regjeringspartiene har ønsket at vi skal komme tilbake til. Dette er spørsmål som Stortinget er informert om, og vi har hatt diskusjon om temaene, f.eks. knyttet til grønn skipsfart.

Når representanten mener han skal rydde i debatten, synes jeg rød-grønne politikere i denne salen bør skille mellom hva som er klima- og miljøkravene – nullutslippsfergeutfordringen – og hva som er årsaken til andre utgifter. Nordland fylkeskommune kan ikke legge det grønne skiftet til grunn for utfordringene. Vi har regnet på hva de reelle kostnadene – nullutslippskostnadene – er, slik som DNV GL gjorde for de ni fergetilbudene som da var gitt. Den regningen mener vi at vi i utgangspunktet har dekket inn med de 100 mill. kronene, men det er noe som vi vil følge med på videre.

Vi er opptatt av å ta regningen for klimapolitikken, men ikke for alle andre rød-grønne påfunn og løsninger i fylkeskommunene.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:25:31]: Statsministeren hopper – om det kan kalles elegant, vet jeg ikke, men hun hopper i hvert fall over mange av de konkrete grepene hun som statsminister har fullt og helt ansvar for, f.eks. at vi har hatt en så kraftig økning i momsen. Selvfølgelig gir det utslag på billettprisene når regjeringen aktivt øker momsen. Det gir dyrere billetter. Momsen har økt med 50 pst. – 4 prosentpoeng. Det er et aktivt grep som statsminister Erna Solberg har tatt. Statsminister Erna Solberg har aktivt tatt et grep for å kutte pendlerfradraget, gjort innstramminger på det, som har gjort det dyrere og vanskeligere for folk. Hun har aktivt endret inntektsnøkkelen i 2015, som gjorde at distrikts- og ferjefylkene tapte mest, og så har hun valgt å ikke finansiere kostnadene med å innføre lavutslippsferjer. De siste, mest kvalitetssikrede tallene er at det har en merkostnad årlig på 468 mill. kr.

Da er mitt spørsmål: Vil det komme reelle penger i revidert nasjonalbudsjett, eller vil det bare bli noe symbolsk for å vise at man kan late som man gjør noe? Vil man ta regningen, eller er det kystbefolkningen som skal ta regningen?

Statsminister Erna Solberg [10:26:38]: Jeg går ut fra at representanten er klar over at vi har kompensert fylkeskommunene for økningen i momsen, og at kollektivtrafikken og de andre samferdselsbitene var kompensert da de innførte momsendringene. Når man bruker det argumentet mot oss, er det en av de tingene vi gjorde nettopp for at vi ikke skulle få et dårligere tilbud knyttet til det. Sånn er det i inntektssystemet i Norge. Utgiftsendringer av den typen som ikke kommunene har, men som er statlige pålegg og andre, endrer vi i bunnen før vi endrer veksten. Det gjør vi på alle områder hvor det er oppgaveendringer og kostnadsendringer som er lagt til grunn.

Det er slik at ja, vi gjorde endringene i inntektssystemene i 2015 for å gjøre det mer rettferdig å fordele. Men fortsatt har Nordland fylkeskommune 19 pst. større kompensasjon, altså mer inntekter enn det regnestykket for hva utgiftsstrukturen deres og de store avstandene faktisk ville gi, tilsier, så fortsatt er det en overkompensasjon i forhold til hva man skal levere i andre fylker. Og så glemmer representanten at vi i 2018 gjorde nye endringer i inntektssystemet som nettopp kom Nordland og Møre og Romsdal til gode.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:27:49]: La oss ta Nordland f.eks. Nordland tapte 282 mill. kr på endringen i 2015. Sogn og Fjordane tapte 278 mill. kr. Hordaland, hjemfylket til statsministeren, tapte litt mindre, men de tapte også – hvis jeg ikke husker feil, rundt 40 mill. kr. Det har blitt kompensert lite grann tilbake igjen nå, men i sum taper de fylkene store, store summer. Hvis jeg ikke husker feil, taper Nordland 279 mill. kr etter endringen, så det er viktig at man tør å stå opp for det man faktisk har gjort. Man har tatt et aktivt grep fordi man mente at distrikts- og ferjefylkene fikk for mye penger, og så tok regjeringen et aktivt grep i 2015. Denne regjeringen tok også et aktivt grep i 2015 da man stemte mot forslag om at man skulle ta regningen for å få lav- og nullutslippsferjer rundt omkring etter kysten vår. Det var bare Senterpartiet og Arbeiderpartiet som stemte for at staten skulle ta den regningen. Er det nå på tide at statsministeren begynner å ta regningen, eller synes hun det er greit at det er kystbefolkningen som skal ta kostnadene for den grønne omstillingen av skipsfarten vår?

Statsminister Erna Solberg [10:28:53]: Representanten hopper glatt over det vi gjorde i 2018, som altså gjorde at man fikk endringer i fergenøklene slik at Nordland og Møre og Romsdal fikk mer penger likevel, og at vi la inn 100 mill. kr i kompensasjon. Vi går hele tiden gjennom disse ordningene for å sikre at vi faktisk betaler for og kompenserer for de ekstrautgiftene som kommer når man går over til nullutslippsløsninger.

Men tilbake igjen til utfordringen for Nordland fylkeskommune: Det er altså ikke nullutslippsløsningene som er utfordringen for Nordland fylkeskommune. De har nesten ikke begynt på dette arbeidet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:29:32]: Det virker som om statsministeren synes at alt det hennes regjering har gjort, er helt perfekt. At det nå er så stor uro langs kysten, er alle andres skyld enn regjeringens, selv om fylkespolitikerne fra Høyre også har stemt for de samme vedtakene langs kysten, for de ser de samme rammene. Konsekvensene av politikken er at tilbudet blir dårligere. Enkelte tilbud vil bli lagt ned. Prisene går opp, og det er stor, stor usikkerhet. Etter å ha hørt statsministeren i Stortinget i dag ser vi at det ikke er ønske om å ta noen nye konkrete grep for å få ned prisene, for å hjelpe pendlerne, for å hjelpe de lokalsamfunnene og familiene som er helt avhengige av at ferja og hurtigbåten går hver dag. Er det sånn at statsministeren faktisk kommer til å ta noen grep, eller er det sånn som det er gitt inntrykk av nå, at alt er perfekt selv om prisene går opp langs kysten?

Statsminister Erna Solberg [10:30:27]: Jeg synes ikke det er perfekt at prisene går opp, sånn som de har gjort i Distrikts-Norge, men jeg synes det er rart at Senterpartiet ikke kan ta ansvar for egne handlinger. Hvorfor stemte folk på Senterpartiet i Nordland, hvis det ikke skal bety noe at man har stemt på Senterpartiet i Nordland, og at de kan ta ansvar for de handlingene som politikerne i Nordland gjør? Nå har de politikerne sett at det ikke var nødvendig, og de har åpenbart hatt rom for å sette ned igjen fergeprisene.

En av de tingene som jeg alltid har trodd at Høyre og Senterpartiet var enige om, var desentralisering av makt. Desentralisering av makt betyr også at man tar ansvar for de beslutningene man tar på de ulike nivåene og områdene. Det jeg opplever nå, er at Senterpartiet forsøker å ansvarspulverisere denne makten ved å si at der Senterpartiet har makt, har de egentlig ikke gjort noe, det er ikke de som har ansvar for de beslutningene de tar. Det er regjeringen som har ansvar for all den sentraliseringen som Senterpartiets lokalpolitikere faktisk også driver med, fordi de ser at de er nødt til å gjøre noen endringer.

Marit Arnstad (Sp) [10:31:43]: Ja, la oss gå litt videre på ansvar og fakta. Det er et faktum at denne regjeringen i to omganger har endret inntektsnøklene til fylkene – til skade for kystfylkene, til skade for fylker som har store avstander, lange avstander. Det er ikke slik at den endringen en gjorde i 2015, ble kompensert med endringen i 2018, tvert imot. Netto taper Nordland fortsatt årlig 280 mill. kr med de nye inntektsnøklene. Sogn og Fjordane taper 278 mill. kr årlig, og Hordaland taper 58 mill. kr årlig. Det er fakta om regjeringens endringer i inntektsnøklene.

Så sier statsministeren at Nordland har en høyere kostnad enn landsgjennomsnittet. Ja, Nordland ser ikke helt ut som landsgjennomsnittet. Det er et fylke med mange utfordringer, store avstander og mange øyer som har behov for ferjer. Statsministeren kan godt be andre partier om å være opptatt av ansvar, men det må også regjeringen og statsministeren sjøl være opptatt av.

Statsminister Erna Solberg [10:32:48]: Jeg tar veldig sterkt ansvar for inntektssystemet og det prinsippet som ligger i bunnen for det. Da jeg var kommunalminister, sa jeg at det var en av de flotteste tingene vi hadde, at vi skulle lage et nøytralt inntektssystem som ikke var politisk styrt av hva man ville, og hva man ville betale penger for, men som faktisk skulle kompensere for reelle utgiftsforskjeller. Det er jo det man gjør. Man går igjennom og ser på de reelle utgiftsforskjellene i de områdene hvor fylkeskommunene og regionene har et ansvar. Da tar man avstandsulempene med.

Så kan vi alltid diskutere disse fordelingsnøklene, men gitt alle de fordelingsnøklene som baserer seg på avstandsulempene i Nordland, har man 19 pst. høyere dekning, for vi har et eget Nord-Norge-tilskudd som kommer på toppen av et inntektssystem som nettopp tar opp i seg disse forandringene og endringene som skjer, og de har et driftsresultat på 5,8 pst. Jeg forstår godt at det er utfordringer i en tid da det er befolkningsnedgang, at det er utfordringer når økonomien blir litt trangere, men det kommer til å være et resultat vi ser i mange land fremover. Nordland fylkeskommune har som sagt gjort endringer, fordi de sannsynligvis hadde økonomisk rom til å gjøre det.

Marit Arnstad (Sp) [10:34:00]: En viktig grunn til at økonomien har blitt dårligere for kystfylkene, er at regjeringen har endret inntektsnøklene til skade for kystfylkene – med de tapene jeg nettopp nevnte på nesten 300 mill. kr for flere av fylkene. Det er grunnlaget for den vanskelige situasjonen en del av kystfylkene nå er oppe i, bl.a. når det gjelder ferjer.

Staten har også påført fylkene en udekket merkostnad på nesten 500 mill. kr gjennom målet om nullutslippsferjer. Senterpartiet og Arbeiderpartiet foreslo at staten skulle ta den merkostnaden. Høyre og Fremskrittspartiet ønsket ikke det, og 100 mill. kr er langt fra nok. Det er et ansvar som også regjeringen må kunne ta hvis det er slik at ansvar i politikken skal ha noen mening. Regjeringen kan ikke retorisk bare gjemme seg bak at fylkene her skal prioritere – regjeringen må også erkjenne de grepene de har tatt som gjør situasjonen vanskeligere for kystfylkene. Det er jo slik at bompenger og byvekstavtaler er viktig for denne regjeringen, og byvekstavtalene er også i utgangspunktet et fylkeskommunalt ansvar. Hvorfor er regjeringen så lite opptatt av ferjer og den vanskelige situasjonen vi har i ferjefylkene i dag?

Statsminister Erna Solberg [10:35:14]: Vi er kjempeopptatt av ferger. Derfor har vi bidratt til at riksfergene har et bedre tilbud, at de går oftere, at vi har et godt prisfastsettelsessystem for det. Vi har sørget for at bilen betaler gjennom AutoPASS-systemet, og at passasjerer som reiser kollektivt, eller som reiser uten å kjøre bil eller sitter på, ikke betaler. Det er vårt ansvarsområde. Det er blant de tingene vi gjør.

Når det gjelder inntektssystemet, er det objektive sammenlignende kriterier. Regjeringen har omfordelt mellom fylkeskommuner – ja. Andre fylkeskommuner skal også ha elever i videregående skoler, sørge for at tannhelsetilbudet deres er godt, sørge for at bussen kan gå, og at veiene skal bygges ut. Derfor har vi kriteriesystemer. Men frem til de to siste årene har fylkeskommunenes økonomi i sum vokst. De to siste årene har de frie inntektene reelt sett vokst fordi det er et lavere demografisk utgiftsnivå for fylkeskommunene.

Det er viktig å huske at når man ikke vil gjøre inntektsendringer, betyr det at Senterpartiet tar fra andre fylker for å fordele til disse fylkene, som i utgangspunktet altså har høyere utgiftsdekning enn andre.

Marit Arnstad (Sp) [10:36:25]: Senterpartiets forslag når det gjelder inntektsramme for kommuner og fylker, har også medført en økning i ramma. Vi har ikke bare basert oss på omfordeling, vi baserer oss også på å øke rammene til kommunene og fylkene fordi de utfører så mange viktige oppgaver for dette samfunnet.

Statsministeren nevner her riksvegferjene, og at staten har satset på dem. Ja, det har de sikkert. Det utgjør 15 pst. av ferjetrafikken i Norge. 85 pst. er det fylkene som har ansvaret for. Og de fylkene som har mest ansvar for det, er de fylkene som har tapt mest på den omleggingen av inntektsnøklene som denne regjeringen har foreslått. De taper også på at staten ikke er villig til å ta ansvaret for å innføre nullutslippsferjer fullt ut.

Så kan en snakke om kompensasjonsordninger – det er ordninger som ofte skal bidra til at fallet blir sånn i stedet for sånn (representanten fører armen henholdsvis skrått nedover og rett ned) når det gjelder endringer i inntektsnøklene.

Jeg vil gjenta spørsmålet, for byvekstavtaler er også i utgangspunktet et fylkeskommunalt ansvar. Kollektivtrafikk er også i utgangspunktet fylkeskommunenes ansvar. Denne regjeringen og Høyre er veldig opptatt av det. Hvorfor kan en ikke også være litt mer opptatt av de fylkeskommunale ferjene?

Statsminister Erna Solberg [10:37:32]: Egenbetalingen i byvekstavtaler er veldig høy. Vi har lagt opp til i utgangspunktet 50-50, som er en stor satsing på kollektivtrafikk i byene for å sørge for at vi kan nå klimamålene våre, sørge for at nullvekstmålet vårt kan fungere, slik at færre tar egen bil og flere reiser kollektivt i de større byene og bidrar til at byluften blir bedre. Den store egenbetalingen skjer faktisk av dem som reiser inn og ut og bruker byene.

Vi er opptatt av byvekstavtaler, for vi opplever at det har vært viktig for hele Det norske storting at vi skal få byer som kan fungere, at luften skal bli bedre. Det er en ganske stor egendugnad i form av de bompengene som betales i disse områdene.

Så har jeg lyst til å si at vi kommer til å ta ansvar for de utgiftene som er knyttet til klimaspørsmålene og nullutslippsbiten. Det er brukt 1,6 mrd. kr på dette programmet fra Forskningsrådet og Enova så langt. Vi har økt driftsbudsjettet med 100 mill. kr. Den analysen som er gjort på de ni første anbudene, er at det er en 5 pst. økning som skyldes dette.

Audun Lysbakken (SV) [10:43:09]: Det er kvaliteten i barnevernet som er utgangspunktet for denne diskusjonen. Vi må sørge for at hver eneste krone som bevilges til barnevernet, går til barnevern. Men det systemet vi har nå, sørger for at store penger renner bort et helt annet sted og ender opp i lommene til noen rike eiere, eller til og med i Luxembourg, Guernsey og Jersey på kontoene til internasjonal finanselite. Det kan ikke være en effektiv forvaltning av skattebetalernes penger. Derfor er spørsmålet hvorfor statsministeren tillater denne sløsingen med skattepenger. Jeg fikk egentlig ikke noe svar på spørsmålet, så jeg gjentar det bare: Mener statsministeren det er et problem at fond plassert i skatteparadiser, som denne regjeringen jo for øvrig er kritisk til, eier en stadig større del av norsk barnevern?

Statsminister Erna Solberg [10:44:00]: Jeg synes det er bekymringsfullt hvis vi ikke har åpenhet om pengestrømmen og sørger for at pengene går til barnas utvikling og til å gi gode tilbud til barna. Men det er jo ikke slik at det er synonymt med god kvalitet at bare pengene blir et sted – det er viktig å huske. Det er kanskje litt som det vararepresentanten for SV i Troms for noen år tilbake sa, som hadde vært fosterforelder knyttet til et privat større selskap, at han fikk mye bedre oppfølging gjennom den veiledningstjenesten for fosterforeldre som de i dette større selskapet hadde, enn det han opplevde at kommunen faktisk kunne gi. Det er fordi det også kan være en profesjonalitet i kvaliteten – at det kan være rådgivere, hjelpere som kommer inn. Det var slik at man på et tidlig tidspunkt i noen av disse også knyttet til seg psykisk hjelp tettere enn det man f.eks. gjorde i det offentlige. Så det er å undervurdere å si at det at vi har en eier som er et fond, eller en eier som er privat, ikke betyr kvalitet. Nei, vi må vurdere kvalitet i hvert enkelt tilbud for å gjøre den vurderingen.

Audun Lysbakken (SV) [10:45:10]: Jeg spurte om statsministeren mener det er et problem at skatteparadisene får stadig større inntekter fra norsk velferd, og det synes hun åpenbart ikke. Det er greit å registrere for folk, for jeg tror folk i Norge er ganske uenig i det.

Men la oss snakke om kvalitet, for hva er det som har skjedd på Erna Solbergs vakt? Jo, bruken av enetiltak for barn – de bor isolert – har fordoblet seg mellom 2014 og 2018. De samme aktørene som tjener penger på den utviklingen, er med i beslutningsprosessen når barn må bo isolert. VG har avslørt at det i flere tilfeller er anbefalt og presset igjennom at barn bør bo isolert – det mest inngripende tiltaket vi har i barnevernet, som selvfølgelig er riktig noen ganger, men som det er uhyre viktig at det er faglige vurderinger som avgjør, og ingenting annet. Det er også den dyreste formen for omsorg og ekstremt lukrativt for de kommersielle aktørene. Så bukken passer havresekken. Barneombudet har gitt sterk kritikk for bruken av enetiltak.

Vil statsministeren lytte til Barneombudet og snu den utviklingen?

Statsminister Erna Solberg [10:46:20]: Ja, dette har regjeringen og statsråd Ropstad allerede satt i gang et arbeid med. Enetiltak bør vi bruke minst mulig, det er inngripende. Én ting er at det er dyrt, men det er også inngripende overfor barn. Barn bør få tiltak hvor de er sammen med andre. Det må veldig sterke faglige begrunnelser og vurderinger til for å gjøre dette, og det må være helt nødvendig ut ifra barnets behov.

Barne- og familiedepartementet har igangsatt en gjennomgang av hele institusjonsbarnevernet, der også enetiltak inngår. Det kan komme til å gi grunnlag for å vurdere om man er nødt til å gjøre omfattende endringer i måten vi fatter beslutninger på, men også i måten vi driver institusjonsbarnevernet på, for å sørge for at vi alltid, som jeg sa i utgangspunktet, har den helt tydelige målsettingen: Henter vi et barn ut av en familie, må vi være sikre på at vi gir det barnet et bedre tilbud når det offentlige har overtatt ansvaret.

Audun Lysbakken (SV) [10:47:19]: Det var det jeg trodde, og jeg er glad for at regjeringen vil se kritisk på den praksisen. Poenget mitt er at det henger sammen med det første jeg spurte om, fordi det viser en systemsvikt der pengeinteressene får for stor makt over hvordan vi styrer barnevernet vårt. Derfor er det et problem at stor internasjonal kapital kommer inn i barnevernet vårt, det er et problem hvis markedsprinsipper får for mye makt, og det er et problem hvis skatteparadisene tar over inntekter fra norsk barnevern.

Den rød-grønne regjeringen ønsket å gjøre noe med det, ønsket å stoppe kommersialiseringen av barnevernet, og stoppet derfor bruken av anbud i det statlige barnevernet. Noe av det første Erna Solberg gjorde da hun tok over, var å snu om på den politikken. Derfor har statsministeren selvfølgelig et sterkt politisk ansvar for den utviklingen, den kommersialiseringen, vi har sett i årene etterpå.

Hvorfor er det så viktig for Erna Solberg at hjemmet til barnevernsbarn skal ut på anbud?

Statsminister Erna Solberg [10:48:17]: Det viktigste for meg er at vi har det best mulige tilbudet til barn. Det er det aller viktigste, og det er overordnet hvem som driver.

Det er ikke slik at vi ikke har utfordringer i det statlig drevne barnevernet eller i det kommunale barnevernet. Vi har faktisk ganske grenseoverskridende utfordringer i barnevernet. Derfor har vi et kompetanseløft, derfor jobber vi med kvalitetsforbedringer. Men vi jobber også med å se på bruken av de private, bl.a. på en mer hensiktsmessig regulering av de private aktørene i barnevernet. Forslaget kommer til å bli sendt ut på høring i løpet av våren 2020, med sikte på lovendringer fra 2022, slik at vi har enda bedre lovrammer rundt bruk av private aktører.

Audun Lysbakken (SV) [10:49:06]: Det enkle prinsippet vi mener bør gjelde i barnevernet og i grunnleggende velferd, er at hver krone bevilget til velferd skal gå til velferd. Hver krone bevilget til barnevern skal gå til barnevern. Derfor bør vi forby profitt, og vi bør stenge denne vidåpne døren for å ta skattekroner ut av landet som vi har fått avslørt i barnevernet.

Jeg skjønner at statsministeren ikke kommer til å si at hun er for det, men vil statsministeren nå gjøre noe for at vi få skal få vite hvor mye penger som egentlig forsvinner ut av norsk velferd, i privat profitt?

Statsminister Erna Solberg [10:49:42]: Jeg har en annen betraktning om hva som er viktigst i barnevernet, enn det representanten Lysbakken nå åpenbart sier, at det viktigste er hvem som driver det. Jeg mener det viktigste er kvaliteten og innholdet. Det viktigste er at vi tar omsorgen for barna på alvor. At vi ser på hvem som gir oss best kvalitet, må være hovedfokuset. Jeg skjønner at SVs hovedfokus er hvem som driver. Vårt hovedfokus er barna.

Så skal vi altså ha en gjennomgang og se på lovendringer for å regulere den private delen av dette, for å være sikre på at vi har åpenhet – vi må ha åpenhet og transparens omkring hvor pengene går – og sørge for kvalitet. Men veldig mye av dette dreier seg også om at vi må være gode når vi får tiltak, at vi har nok tiltak å by på for barna, og at tiltakene preges av stabilitet. Derfor tror jeg at det viktigste å fokusere på fremover faktisk er myndighetsutøvelsen, hvordan vi syr sammen tiltakene, ikke hvem som har eierskap til tiltakene.

Kari Henriksen (A) [10:50:52]: Vi har menneskerettighetsbrudd i barnevernet. Statsministeren etterlyste i nyttårstalen 2019 flere suksesshistorier i barnevernet. Det vi har, er en dobling av antall barn som bor isolert i enetiltak. Vi har over 30 saker i EMD. Vi har barn som ikke får nødvendig helsehjelp – den helsehjelpen de har rett på, og som det er menneskerettighetsbrudd ikke å gi dem. Vi har flere tvangssaker enn mange andre land. Vi har også en turnover i bemanningen som gjør at barna ikke får kontinuitet i sine tilbud.

Vi har også en grasrotbevegelse som heter #heierna, som sier at de kan levere flere suksesshistorier til statsministeren hvis de får flere ressurser. Mener statsministeren at regjeringa bruker pengene i barnevernet riktig? Og kommer pengene barna til gode?

Statsminister Erna Solberg [10:51:54]: Jeg må få lov til å begynne med et par feil, tror jeg, som ble sagt i spørsmålet. Norge har ikke flere tvangssaker enn andre land. Europarådet hadde en gjennomgang av det og sier at Norge ligger på omtrent samme nivå som andre land. Vi ligger på samme nivå ut fra de siste tallene vi ser, som våre naboland. Men vi har en del mer konflikt rundt en del av disse, særlig med land i Øst-Europa, som fokuserer sterkt på hvordan vi håndterer dette. Det dreier seg ofte om forskjeller med tanke på hva som er foreldrerettigheter, og hva som er barnerettigheter. Så har vi en del vedtak i EMD, som regjeringen kommer til å følge grundig opp for å se på bl.a. det som har vært et av gjennomgangstemaene i noen av dem: samværsretten med biologiske foreldre etter en omsorgsovertakelse. Kanskje Norge faktisk er for dårlig og bør bli bedre og mer systematisk på dette området. Alle disse tingene kommer vi tilbake til når vi er ferdige med denne runden av saker som har vært knyttet til det.

Kjersti Toppe (Sp) [10:53:07]: Senterpartiet meiner at barnevernet er lite eigna for konkurranse- og marknadstenking, og vi er bekymra for auken i talet på enkeltkjøp. I fjor var 75 pst. av opphaldsdøgna i private kommersielle knytt til enkeltkjøp, og det er vel det nærmaste vi kjem å setja barn ut på anbod og å setja ein prislapp på kvart enkelt barn.

I mai 2018 bad Stortinget regjeringa om å sikra langsiktige og løpande avtalar med ideelle barnevernsaktørar. I dag har desse aktørane 27 pst. av institusjonsmarknaden, og det er eit politisk krav at dette skal aukast til 40 pst. innan 2025, på kostnad av kommersielle aktørar. Men til no har vi ikkje sett at regjeringa har levert på dette området, trass i at Kristeleg Folkeparti har kome i regjering.

Kan statsministeren gjera greie for kva regjeringa konkret vil gjera for å auka talet på ideelle institusjonsplassar til 40 pst. innan 2025?

Statsminister Erna Solberg [10:54:11]: For det første er vi enig i at det er for mange enkeltkjøp, for mange enetiltak. Dette er områder og en utvikling som det er viktig å se på. Det er en av grunnene til at vi også har en gjennomgang av institusjonssystemet innenfor barnevernet – for å sikre oss at vi har et barnevern som er dimensjonert til å ha gode nok tilbud, og som gjør at vi kan få ned bruken både av enetiltak og av enkeltkjøp. Men i noen sammenhenger vil krisetiltak være enkeltkjøp – noen ganger vil det være slik at en plutselig står der uten en ledig plass og må skaffe et forsterket fosterhjem, skaffe et tilbud, fordi det er et barn som er i krise. Og tilbake igjen til det: Det aller viktigste er at vi sørger for at barn blir tatt godt hånd om, og at vi har et godt totaltilbud for det.

Så jobber vi også med spørsmålene knyttet til offentlig og privat sektor i forbindelse med barnevernet. Vi har også et mål om å dreie bruken fra private kommersielle til kommersielle ideelle leverandører. Men vi er ikke ferdig med det arbeidet.

Per Espen Stoknes (MDG) [10:59:12]: Jeg noterer meg at statsministeren fremdeles er ledende innen grønnvasking i Norge, ettersom utslippene fortsatt ikke går betraktelig ned – og ikke i nærheten av det Parisavtalen krever.

På NHOs årskonferanse sa statsministeren mye bra, bl.a.: «Jeg mener derfor vi må si klart og tydelig at Norges politikk er å støtte Paris-avtalen slik den er utformet.» Dette er vi enig i. Parisavtalen inneholder gode ambisjoner. Problemet er at heller ikke verdens rike land, herunder Norge, følger opp med å melde inn skikkelige forpliktelser. En ny oppsummering av dagens forpliktelser viser at vi styrer mot en oppvarming på 3,2 grader i 2100. Den nye informasjonen om økt klimafølsomhet tilsier at det kan være snakk om 4–5 grader.

I dag står statsministeren og forsvarer fortsatt oljesatsing ved å vise til en avtale som styrer mot stupet. Det er en ekstremt risikabel strategi. Til og med BlackRock, verdens største investor, legger nå om. Hvor lenge har statsministeren tenkt å fortsette med å forsvare dette?

Statsminister Erna Solberg [11:00:17]: Parisavtalen bygger på det grunnleggende prinsippet at vi håndterer utslippene der utslippene er. Å rokke ved det grunnleggende prinsippet, som vi altså brukte ti år på å fremforhandle, noe som ville forandret byrdefordelingen betydelig rundt omkring i verden av hva man skal ha ansvar for av utslipp, ville være et helt nytt prinsipp og sannsynligvis ikke bidratt til at vi klarte å holde på det vi må gjøre, retningen som ligger i Parisavtalen, og de stegene som går fremover.

Det er nemlig sånn at logikken om olje- og gassnæringen også kan overføres til bilindustrien. Det betyr at de landene som produserer biler som har fossilt brensel som drivstoff, da burde betale for CO₂-utslippene fra disse bilene. Hvorfor er det brenselet som skal være vårt ansvar, og ikke bare de bilene som produserer? Sånn kan man se på skipsfart og alt annet – hvis man flytter logikken for hvem som egentlig skaper dette. Derfor gjelder utslippene der de skjer, og vårt ansvar for utslipp er utslipp i produksjonsfasen.

Per Espen Stoknes (MDG) [11:01:30]: Jeg legger merke til at statsministeren nevner tiltak som foregår. Det gjelder elbil, det gjelder grønn skipsfart, det gjelder Equinors nye satsinger. Vårt poeng er at Norges utslipp fortsatt ikke går ned, heller ikke der de skal gå ned, nemlig innenfor territoriene våre, i henhold til Parisavtalen.

Statsminister Erna Solberg [11:01:55]: Utslippene har gått ned i Norge de tre siste årene, og de vil sannsynligvis også fortsette å gå ned. Estimatene som foreligger, er at de tiltakene som er gjennomført før årets budsjett, vil medføre en nedgang på 13 pst. til 2030. Jeg tror vi er enige om at det ikke er nok. Derfor har jeg også sagt at vi må betydelig ned. Derfor kommer det en ny klimakur med tiltak for hva vi må gjøre for å få det til. Det betyr at vi må forsterke virkemidlene våre fremover.

Vi er enige om at vi fremover må ha en betydelig økning i fallet i utslippene i Norge, men en av de interessante tingene er at utslippene i kvotepliktig sektor vil komme til å gå ned, noe vi ikke nødvendigvis var sikre på tidligere, i alle fall i olje- og gassektoren, basert på det som nå skjer knyttet til elektrifisering.

Bjørnar Moxnes (R) [11:06:59]: Vi har mer enn nok kabler for å få import av strøm hvis det er tørrår eller lite regn. Nå får vi altså to kabler, til Tyskland og England, som vil øke eksportkapasiteten ut av landet vårt med 45 pst. Oppå det vil NorthConnect komme, og da vil vi øke den til opp mot 70 pst. mer enn vi har i dag. Før har Solberg sagt til Stortinget at vi kommer ikke til å vente med NorthConnect til vi ser effektene av disse andre kablene, vi kommer til å fatte vedtak som planlagt. Det har i etterkant blitt skapt usikkerhet rundt dette, også av Erna Solberg selv på Facebook, mens Arbeiderpartiet sier at de har fått garantier om at NorthConnect ikke blir gitt konsesjon uten at dette vilkåret er oppfylt. Kan Erna Solberg garantere at det ikke gis noe ja til NorthConnect før det er gjort erfaringer med de to nye kablene til henholdsvis Tyskland og England – erfaringer vi først får når kablene altså er ferdig bygd og tatt i bruk?

Statsminister Erna Solberg [11:07:56]: Som jeg sa: Jeg kommer ikke til å gå inn på konsesjonsbehandlingen av NorthConnect eller hva som er i det. Vi holder på med det arbeidet i regjeringen.

Men det er klart at vi tar ansvar for å se helheten i norsk energileveranse. Vi må se at vi har strøm nok til andre oppgaver i landet. Vi skal bl.a. ha oppdateringen nå av strøm fra land til f.eks. å elektrifisere på sokkelen for å bidra til lavere CO₂-utslipp og andre ting. Så alle de spørsmålene vil vi i en konsesjonsrunde og -behandling se på og sørge for at er godt nok kartlagt.

Bjørnar Moxnes (R) [11:08:37]: Det er altså ikke et tydelig svar på spørsmålet. Det kom et tydelig svar på spørsmålet for et års tid siden, da Solberg sa at de ikke ville vente på å vurdere effekten av de to kablene til henholdsvis Tyskland og England før man eventuelt sa ja til NorthConnect. Det var noe som også skapte et visst rabalder i Arbeiderpartiet, som sa at de hadde fått garantier for at man skulle vente på effekten av de kablene før man eventuelt sa ja til NorthConnect.

En annen konsekvens hvis man bygger NorthConnect, er at nettleien vil øke med 0,4 øre. Det vil over tid bety at husstandene og industrien må betale 15 mrd. kr. I tillegg vil det gi reduserte handelsinntekter fra Statnetts utenlandsforbindelser fordi noe av handelsvolumet flyttes over til NorthConnect. Statnett bruker i dag disse inntektene til å redusere nettleien for norske forbrukere. Er det riktig å la en annen aktør enn Statnett bygge en utenlandskabel og dermed flytte kostnaden ved tapte inntekter over på forbrukeren i form av økt nettleie?

Statsminister Erna Solberg [11:09:44]: Spørsmålet om når og på hvilken måte Statnett eventuelt skal overta en kabel, kommer vi tilbake igjen til i Stortinget – og hvilke regler som skal være knyttet til det.

For det første har jeg lyst til å si at når man snakker om NorthConnect, snakker man som om dette er noen forferdelige kommersielle organisasjoner. Dette er altså norske kommuner. De eies av staten og norske kommuner, de selskapene som står bak. De fører penger tilbake igjen til norske kommuner. Det er penger som i så fall går til eldreomsorg, det er penger som går til aktiviteter, til investeringer, til skoler og alt mulig slikt. Så man må bare huske det når det høres ut som det er noe forferdelig stygt noe.

For det andre, hvis vi går tilbake igjen til kraftkrevende industri: Det vi ser som jeg synes er interessant, er hvor mange av de nye vindkraftprosjektene som har inngått avtaler med kraftkrevende industri, nettopp for å bidra med stabile priser. For da vet man hva prisen er, på en helt annen måte enn med dem som bare beveger seg i spotmarkedet, som vannkraften vår gjør – noe som bidrar til at man har forutsigbarhet fremover.

Vi skal vurdere alle disse bitene, og så vil vi ta en beslutning til slutt. Men jeg kan ikke forhåndskonkludere fra Stortingets talerstol om en konsesjonsbehandling som vi har.

Ingvild Kjerkol (A) [11:14:58]: Jeg takker for svaret.

I et forsøk på å nå den gylne regelen har regjeringen også innført innsatsstyrt finansiering. Statsministeren var opptatt av effektiv behandling i sitt svar. Innsatsstyrt finansiering i psykiatrien vil si at antall konsultasjoner gir økonomisk uttelling; det er tellekantene som avgjør. En sånn styring har gitt resultater i andre deler av helsetjenesten, men det er forskjell på depresjon og beinbrudd.

Fagfolk advarer om at vi vil få mer registrering, mer skjemavelde og mindre faglig skjønn og god behandling. Jeg får utallige tilbakemeldinger fra fagfolk i sektoren om at dette fjerner fokuset på de faglige vurderingene og øker fokuset på økonomi.

De virkelig gode eksemplene på god behandling, f.eks. firedagersbehandlingen i Bergen, som er internasjonalt anerkjent, vil være en behandling som ikke er lønnsom med denne finansieringsmodellen. Ser statsministeren at denne formen for finansiering ikke gir gode psykiske helsetjenester – eller er det effektiviseringen som har prioritet?

Statsminister Erna Solberg [11:16:12]: Før jeg ble statsminister, satt jeg i helsekomiteen, og en av bekymringene vi hadde på det tidspunktet innen psykisk helsevern, var at de flotte fagfolkene vi hadde, møtte for få pasienter. De brukte for lite av tiden sin på pasientbehandling og for mye på andre ting. Det har gått opp, og det er bra.

Jeg mener at når vi nå behandler flere og ventetiden har gått ned, er det en indikasjon på at det faktisk også er en forbedring. Slike endringer skaper også alltid utfordringer, når man må jobbe på en annen måte.

Vi har også innført pakkeforløpene, og det vi jobber med innen innsatsstyrt finansiering nå, er helhetlige pasientforløp, som skal finansieres på en annen måte. Å gå fra stykkprisfinansiering til å se på helheten i et pasientforløp vil kunne bidra til å modernisere måten vi finansierer det på. Samtidig må vi være opptatt av at de flotte fagfolkene vi har, med en kompetanse som er etterspurt, bruker mest tid på å møte pasientene.

Ingvild Kjerkol (A) [11:17:17]: Dette må rett og slett bero på en misforståelse, for det er jo stykkprisfinansiering og tellekanter man innfører med innsatsstyrt finansiering. Psykiatrien har inntil nylig vært rammefinansiert, og de klare tilbakemeldingene fra fagfolkene er at den gode praksisen nå forsvinner i kravet om økonomisk lønnsomhet. Det er tilbakemeldinger som kommer fra alle landets helseforetak.

I barne- og ungdomspsykiatrien f.eks. taper behandlerne hvis de er ute og møter ungdommene på skolen, i deres naturlige miljø, og samarbeider med de tilstøtende hjelpetiltakene. Det som belønnes, er en konsultasjon på et kontor på sykehuset. Så her har vi forskjellig virkelighetsbeskrivelse, statsministeren og jeg.

Jeg ber henne svare på om hun mener denne måten å finansiere på bygger opp om den gode praksisen som hjelper pasientene.

Statsminister Erna Solberg [11:18:18]: Det er viktig å huske at vi har en todelt finansiering av helsetjenestene i Norge. Vi har en basisfinansiering, som er den største delen av det, og så har vi en stykkprisfinansiering på toppen av det. Stykkprisfinansieringen bidrar til at vi fokuserer mer på pasientene, og bidrar til at vi kan bruke tiden på en bedre måte. Og så har vi sagt at vi jobber med nye måter å beregne disse stykkprisordningene på for fremtiden.

Vi har også innført pakkeforløpene, som vi opplever veldig god, positiv tilbakemelding på fra sektoren, som gjør at forutsigbarheten er bedre.

Jeg har bl.a. vært på Ålesund sykehus og møtt dem som jobber i uteteamet der, og møtt pasienter – pasienter som forteller at de etter alvorlige psykiske lidelser og selvmordsforsøk har blitt innlagt og møtt en psykolog én gang i timen, i veldig annerledes omgivelser enn det de er vant til, men som nå istedenfor får hjelpen hjemme, med hjemmebesøk og tettere oppfølging. Det er modeller som også ligger i den nye nasjonale helseplanen som er til behandling i Stortinget.

Ingvild Kjerkol (A) [11:19:28]: Det er fint å få et foredrag om hvordan sykehusene er finansiert; det tror jeg vi har god oversikt over, både statsministeren og jeg. Disse pakkeforløpene krever at man får lov til å jobbe på den måten pasienten responderer best, og det er fagfolkene som utvikler behandlingen. Det tror jeg vi er enige om, både statsministeren og jeg. Men når tellekantene som finansierer avdelingen, påvirker den praksisen, er vi på ville veier.

Er det virkelig riktig medisin i den situasjonen vi står i nå, å innføre nye tellekanter i en sektor som fortsatt ikke har den veksten statsministeren har lovet seks år på rad?

Statsminister Erna Solberg [11:20:13]: Det er kortere ventetid, det er vekst i sektoren, det er flere tilbud, det er ny utvikling av tilbud – det er mye som er bra. Men det er for lite totalt sett. Men denne regjeringen har altså prioritert høyere vekst i sykehussektoren totalt sett. Vi har økt veksten og aktiviteten i sykehussektoren med 15,5 pst. på seks år. Det er altså mer enn det den rød-grønne regjeringen klarte å gjøre på åtte år. Det gir også uttelling i økt aktivitet innen psykisk helsehjelp.

Så mener jeg at det er viktig at vi jobber med å bli mer effektive i bruk av ressursene våre innen psykisk helsehjelp, for en av utfordringene er at det er lite pasientkonsultasjoner, også i institusjonene. Vi vil alltid se på negative sider ved måter vi har utformet ordninger på, for vi er ikke forelsket i de enkelte områdene, vi er opptatt av resultater. Men jeg er opptatt av at når vi har ressurser som er så viktige, og som trengs så mye, må vi sørge for at vi bruker dem på best mulig måte.