Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:26:28]: Jeg har lyst til å starte med å gratulere statsråden med den viktige jobben som finansminister. Selv om han har lang erfaring fra finanskomité og regjering, ser jeg for meg at det er mye nytt å sette seg inn i. Det er også delvis årsaken til at jeg har levert inn denne interpellasjonen, for jeg tenker at det kan være en god anledning for statsråden til å ta tak i et felt som er både komplekst og krevende, men kjempeviktig for den framtidige finansieringen av velferdsstaten.

I dag mister verdens fellesskap hundrevis av milliarder av dollar i tapte skatteinntekter fra multinasjonale selskaper hvert eneste år. Skatteinntektene finansierer velferdstjenestene i dag og investeringer i framtidig verdiskaping. Alle nyter godt av f.eks. skattebetalernes investeringer i jernbane, flyplasser, sykehus, bredbånd, rettsstat og forsvar, både privatpersoner og bedrifter. Dette er ting som man helt åpenbart ikke kan kjøpe hver for seg.

Det er utviklingen med kompliserte selskapsstrukturer fordelt over flere ulike land, digitalisering av økonomien og nye måter for et selskap eller individer å ha kontroll over andre selskaper på som gjør det vanskeligere enn før for skattemyndighetene å sikre at selskapene skattlegges riktig. Dette fører igjen til at bedrifter ikke konkurrerer på like vilkår. Vi ser eksempler på at en liten bedrift som en selvstendig butikk her i Oslo betaler mer i skatt til Norge enn giganten Google. Det anslås at Norge taper rundt 10 mrd. kr i skatteinntekter hvert år alene på grunn av selskapers overskuddsflytting. Det er høyinntektsland som mister de største inntektene, men konsekvensene er størst i lavinntektsland, fordi de tapte skatteinntektene er langt høyere i andel av BNP.

Dette er store summer. Jeg er derfor glad for at en samlet finanskomité i høst understreket at

«det er viktig at skattesystemet har stor tillit i befolkningen og oppleves rimelig og rettferdig. Svekket tillit vil kunne undergrave viljen til å bidra til finansiering av offentlige velferdsoppgaver. Hvis store, lønnsomme selskaper betaler betydelig lavere skatt enn konkurrenter og privatpersoner, vil mange oppleve dette som urettferdig. Det samme gjelder hvis multinasjonale selskaper over tid får hente ut verdier fra Norge med langt lavere beskatning enn norske selskaper.

Komiteen mener derfor det er viktig for både bærekraften i velferdssamfunnet og tilliten til myndighetene og våre felles institusjoner at skatteomgåelse og overskuddsflytting bekjempes.»

Prinsippene som ligger til grunn for dagens beskatning av selskaper, ble utarbeidet på begynnelsen av forrige århundre og er ikke tilpasset dagens digitale økonomi. Store multinasjonale selskaper har verdiskaping som er vanskelig å stedfeste. Samtidig muliggjør teknologien i seg selv mer skatteplanlegging. I tillegg har privatpersoners skatteunndragelse tett tilknytning til selskapers inntektsskifting, fordi mange av pengene de superrike gjemmer unna, nettopp kommer fra de store overskuddene de sitter igjen med som eiere eller aksjonærer i selskaper som planlegger seg til minst mulig skatt. Begge deler fører til tapte skatteinntekter for nasjonalstatene.

Framover vil behovet for økte inntekter og omfordeling øke. I løpet av den neste tiårsperioden vil de store barnekullene fra etterkrigstiden nå pensjonsalder. Oljeinntektene faller for hvert år. Offentlige budsjetter kan komme under press hvis skatteinntektene faller og velferdsutgiftene øker. Innvandring og teknologisk utvikling stiller også nye krav. Videre vekst og fordeling betinger en fortsatt sterk velferdsstat, samtidig som økende velstand de siste årene også har økt forventningene til velferdstjenestene. Det er derfor helt avgjørende at man også i framtiden har et skattesystem som sikrer inntekter til å finansiere fellesskapet.

Det er med jevne mellomrom behov for å rydde opp i skattesystemet. Nå er det på tide å tilpasse regelverket bedre til dagens økonomiske realiteter, der digitale forretningsmodeller er langt viktigere enn før. Her er inntektspotensialet langt høyere enn det man i dag krever inn. Også av hensyn til rettferdig konkurranse og behovet for et rettferdig system der alle bidrar etter intensjonen, er det viktig å sørge for et system som er bedre tilpasset dagens økonomiske virkelighet.

Et eksempel på denne urettferdige konkurransen er Facebook. I 2017 betalte selskapet 0,5 promille av sin omsetning i skatt til Norge. Selskapet Amazon er på trappene til å etablere seg i Norden og etter hvert komme til Norge. I 2017 betalte Amazon null dollar i føderal skatt i USA. Av en omsetning på 206 mrd. kr i Europa betalte de 157 mill. kr i skatt i 2016.

Det er åpenbart bred enighet om at man må skattlegge selskaper som dette bedre. Internasjonalt er det også derfor flere land som nå går foran og innfører egne skatter på digital aktivitet. I EU har flere land innført digitale omsetningsavgifter. OECD foreslår nå flere endringer for bedre å skattlegge selskaper som nettopp Google, Amazon og Facebook. Samtidig er det dessverre ingenting som foreløpig tilsier at en fullgod internasjonal løsning kommer til å være på plass med det første, og det er fortsatt et stort behov for at hvert enkelt land utnytter sitt eget handlingsrom.

Jeg skal ikke konkludere før jeg har hørt finansministerens svar her i dag. Men jeg håper at han bl.a. vil se på behovet for å presse på i OECD, utrede et nasjonalt handlingsrom for å gjøre tilpasninger og endringer i det norske skattesystemet for å hindre svikt i skatteinngangen, som hans forgjenger antydet i Klassekampen tidligere i år, samt svare på når lovforslaget om kildeskatt på renter og royalties kommer.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:33:14]: Jeg vil først takke for hyggelige lykkønsker. Jeg ser også frem til et godt samarbeid med hele finanskomiteen. Jeg vil videre takke for interpellasjonen.

Spørsmålet om internasjonal beskatning og skatteomgåelser er et viktig tema, og interpellasjonen fra representanten Kaski berører flere viktige problemstillinger.

Det har i de senere år vært stor oppmerksomhet rundt skattlegging av multinasjonale selskap og hvordan slike selskap kan oppnå lav beskatning på deler av overskuddet. En av grunnene til dette er at de gjennom skatteplanlegging kan utnytte svakheter i nasjonalt og internasjonalt regelverk til å flytte skattbart overskudd fra konsernselskap i land med høy skattesats til konsernselskap i land med lav eller ingen beskatning av inntekten.

Skatteutvalget påpekte i NOU 2014:13, Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi, at flytting av overskudd ut av Norge er en utfordring i selskapsbeskatningen. Overskuddsflytting svekker skattesystemets legitimitet ved at enkelte selskap kan redusere sin effektive beskatning på bekostning av øvrige skattytere. De fremholdt også at overskuddsflytting gir en uheldig konkurransevridning ved å favorisere selskap som har mulighet til å tilpasse seg vekk fra den høye norske selskapsskatten.

Regjeringen har fulgt opp skatteutvalgets forslag med flere endringer i det norske regelverket. Vi har redusert skattesatsen for selskap fra 27 til 22 pst. Det reduserer insentivet til overskuddsflytting. I tillegg er bl.a. rentebegrensningsregelen og hjemmehørendebegrepet strammet inn for å motvirke tilpasninger.

Det er innført en unntaksregel i fritaksmetoden for å hindre at utbytte blir skattefritt hvis det utdelende selskap har fått fradrag for utbyttet, og den skatterettslige omgåelsesregelen er nylig lovfestet.

Det er viktig å gjøre våre nasjonale regler så effektive som mulig mot overskuddsflytting og andre former for skattetilpasning. Vi arbeider derfor kontinuerlig med å vurdere regelverket. Som vi tidligere har varslet, tar regjeringen sikte på å legge frem forslag om kildeskatt på renter og royalty om kort tid.

En annen problemstilling knyttet til skattlegging av selskap som driver virksomhet i flere land, er hvilke land som skal skattlegge inntektene. Etter gjeldende internasjonale skatteregler er fysisk tilstedeværelse sentralt ved skattlegging av selskap som har aktivitet i flere land. Digitalisering av økonomien innebærer at selskap i økende grad kan betjene et marked uten å være fysisk til stede i landet markedet ligger. Det legger press på de internasjonale reglene om hvilke land som skal kunne skattlegge inntektene.

Samarbeid mellom skattemyndigheter på tvers av landegrensene er en nødvendig forutsetning for å sikre en riktig og rettferdig skattlegging av internasjonale virksomheter. Utveksling av opplysninger og administrativt samarbeid er også viktig for å motvirke uønskede tilpasninger og skatteunndragelser internasjonalt. Det er også viktig for å motvirke at norske skattytere kan skjule kapital i utlandet og på den måten unndra midler fra skattlegging i Norge.

De problemstillingene jeg har nevnt, kan ikke løses gjennom nasjonal lovgivning alene. De omfatter mange land og krever internasjonalt samarbeid og internasjonale løsninger. Vi har de senere år hatt gode resultater av det internasjonale skattesamarbeidet. OECD og G20s BEPS-prosjekt har vært viktig.

Norge har deltatt aktivt i dette arbeidet, som er det mest omfattende skattesamarbeidet i nyere tid. Gjennom prosjektet er det oppnådd enighet om en rekke tiltak som skal motvirke overskuddsflytting og annen uthuling av skattegrunnlag. Regjeringen har fulgt opp dette gjennom flere lovendringer i vår nasjonale skattelovgivning.

En annen sentral del av skattesamarbeidet i regi av OECD er arbeidet med informasjonsutveksling og administrativt samarbeid mellom skattemyndighetene. På dette området er det oppnådd betydelige resultater på forholdsvis kort tid. Den tradisjonelle banksekretessen utgjør i dag ingen vesentlig hindring for skattemyndighetene. Opplysninger om bankinnskudd og andre finansielle kontoopplysninger utveksles årlig med om lag 100 land.

I tillegg utveksler vi land-for-land-rapporter og bindende forhåndsuttalelser med mange land. Samlet sett gir dette skattemyndighetene et godt grunnlag i arbeidet med risikovurderinger og å forebygge skatteomgåelser og skatteunndragelser.

De resultatene vi ser av BEPS-prosjektet og arbeidet med informasjonsutveksling og administrativt samarbeid, viser at internasjonalt skattesamarbeid virker.

Som jeg nevnte innledningsvis, medfører den teknologiske utviklingen et press på de internasjonale reglene om hvilke land som skal kunne skattlegge inntekter fra selskap. Det pågår nå et arbeid med å finne globale løsninger for mer effektiv og rettferdig skattlegging av multinasjonale selskap som driver virksomhet i flere land. Arbeidet foregår i G20 og OECDs Inclusive Framework, som er et samarbeidsorgan med nærmere 140 medlemsland.

Arbeidet består av to deler, som adresserer de to problemstillingene jeg nevnte. Den første delen omhandler endringer i reglene for fordeling av beskatningsrett mellom land. Siktemålet er å gi markedsstaten økt beskatningsrett til deler av inntekten fra store multinasjonale selskap, selv om selskapet ikke er fysisk til stede.

Den andre deler omhandler regler som skal sikre at multinasjonale selskap skattlegges over et visst minimumsnivå. Formålet med dette er å motvirke overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlag.

Målet er å bli enig om en bred, felles løsning som kan presenteres for G20-landene innen utgangen av 2020. Denne tidsplanen ble senest bekreftet av medlemslandene på et møte 29. og 30. januar. Arbeidet er viktig for å sikre inntekter til fellesskapet, men også av hensyn til tradisjonelle selskaper som møter en høyere effektiv beskatning.

Samtidig har flere europeiske land innført eller planlegger å innføre midlertidige tiltak for å skattlegge multinasjonale selskap med digitaliserte forretningsmodeller. Disse tiltakene er i form av avgifter på brutto omsetning av visse digitale tjenester.

Generelt vil slike bruttoskatter ha større negativ effekt på handel, vekst og investeringer enn skatt på selskapsoverskudd. Jeg vil også nevne at i EU konsentreres innsatsen om arbeidet i Inclusive Framework. Det synes derfor som om det foreløpig ikke er aktuelt med en felles europeisk omsetningsavgift for digitale tjenester.

Jeg mener at vårt primære mål må være å bidra på en god og konstruktiv måte til å finne gode internasjonale løsninger. Internasjonale løsninger skal bl.a. motvirke at enkeltland innfører ensidige tiltak. Dette er viktig for å sikre et stabilt og varig system som gir en rettferdig og effektiv beskatning av multinasjonale selskap.

Dersom vi ikke skulle lykkes med å oppnå enighet, mener jeg at vi må vurdere behovet for andre tiltak som sikrer at inntekter og betalingsstrømmer i multinasjonale selskap med tilknytning til Norge ikke underbeskattes.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:42:00]: Jeg takker for svaret fra finansministeren. Jeg er glad for at vi deler virkelighetsbildet, holdt jeg på å si, når det gjelder de utfordringene vi står overfor her. Det som likevel slår meg når jeg hører på finansministeren, er at han ikke går helt til kjernen av utfordringen. For opplevelsen av både den norske regjeringens innsats på dette området i flere år nå og de prosessene som pågår i EU og OECD, er at man til enhver tid forsøker å tette hullene og lappe på et system som på mange måter er utformet for en annen tid og en annen situasjon. Spørsmålet blir om man her egentlig vil klare å lykkes med å oppnå en enighet som vil være tilstrekkelig, når vi ser at vi både står overfor ganske store giganter som til enhver tid har flere advokater enn vi vil ha ansatte i skatteetaten, som kan sno seg unna de skattereglene vi har, og også flere interessekonflikter innad i både EU og OECD. Litt av utfordringen med både EU og OECD er at det er flere land der som både per definisjon er skatteparadiser selv, og som har noen av disse selskapenes hovedkontorer til stede hos seg – stor økonomisk aktivitet – og dermed selvfølgelig motsetter seg strengere regelverk og høyere beskatning av disse selskapene. Derfor er det også lagt fram et forslag fra OECD nå, som OECD anslår at effekten vil være begrenset av. Det vil være om lag – i hvert fall ut fra det jeg har sett av de beregningene som er gjort – 5 pst. av overskuddet som vil bli beskattet med det regelverket som ligger til grunn fra OECD nå.

Spørsmålet er da – hvis man klarer å komme til en enighet i løpet av dette året, og det gjenstår å se, det er fortsatt et «hvis» – om det blir en enighet som man vil kunne fortsette å bygge videre på, slik at det faktisk kommer opp på et nivå, en skala, som vil ha noe å si for finansieringen av velferdsstaten framover, eller om vi har hatt en langtekkelig prosess med å komme fram til noe som i beste fall ville gitt gode økte skatteinntekter, men som i realiteten ikke løser den utfordringen vi står overfor.

Derfor mener jeg at det selvfølgelig er viktig å fortsette det internasjonale arbeidet her. Vi kommer ikke utenom en eller annen form for internasjonal løsning, men vi må også, tror jeg, trykke på fra nasjonalstatenes side og gå enda lenger. Det ser vi at flere og flere land gjør, og jeg stiller meg undrende til at vi ikke gjør det i Norge ennå, når så mange andre land går foran og gjør det, for det ville kunne ha en positiv effekt for prosessen i OECD, i tillegg til at vi fortsatt ikke vet hva slags enighet man kommer fram til.

Avslutningsvis lurer jeg på om det pågår en utredning i departementet om disse prosessene.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:45:19]: Ja, det er en styrke at vi langt på vei er enige om problembeskrivelsen. Det er svært uheldig at noen multinasjonale selskaper unndrar seg beskatning ved å bruke – eller man kan si misbruke – det regelverket vi har. Derfor er det viktig å få på plass et nytt regelverk som er tilpasset de forretningsmodellene vi nå ser utvikle seg, og som antakeligvis blir forsterket i tiden som kommer. Det handler både om beskatningsrett, og det handler om minimumsnivå. Jeg synes ikke det er en langtekkelig prosess hvis det er slik at man klarer å bli enig i løpet av 2020, og som sagt ble denne tidsplanen bekreftet så sent som 29. og 30. januar.

Så er spørsmålet, når representanten Kaski sier at vi må trykke på for å gå lenger, hva som egentlig ligger i det utsagnet. Om det handler om å iverksette nasjonale tiltak som i realiteten vil virke som et handelshinder, mener jeg at det ikke er veien å gå. Hvis det å trykke på handler om å ha en konstruktiv rolle inn i OECD og trykke på for et internasjonalt regelverk som vil sikre en mer rettferdig beskatning for de mer tradisjonelle norske selskapene og sikre beskatning til fellesskapet, mener jeg det er riktig strategi.

Samtidig må vi selvsagt vurdere andre alternativer. Og det gjør vi – både når det gjelder denne problemstillingen, og når det gjelder andre områder. Her er det et kontinuerlig arbeid både i departementet og i underliggende etater, for vi har samme mål – nemlig at det skal være en rettferdig beskatning for å sikre konkurransekraften til tradisjonelle norske bedrifter og selvsagt også for å sikre midler til fellesskapet.

Ingrid Heggø (A) [11:47:49]: Eg vil starta med å takka interpellanten for å ta opp ei svært viktig problemstilling. Ho hadde ei veldig god beskriving av korleis det står til.

Statsråden hadde òg ei grei beskriving, synest eg. Det innførte tiltaket er det faktisk brei einigheit om her i salen, men det vert likevel mange ord, og ein viser til handlingsplanar som skal koma. Det trengst handling no, og eg greier ikkje å få tak i kva som gjer at kjeldeskatt på royalty og renter stadig vert skyvd på. Kvifor kan vi ikkje få det snart? Det har vore lova i så lang tid.

Regjeringa snakkar stadig om det store inntektsgapet, at inntektene til staten ikkje går i hop med utgiftene til velferdsstaten. Løysinga hittil har vore smålege kutt i utgifter på statsbudsjettet til dei som har minst – ein har auka utgiftene for pendlarane, og dei rikaste har fått dei store skattekutta. Eg skal la det liggja no og fokusera på det interpellanten peikar på om internasjonale selskap og manglande skattlegging.

For regjeringa, uansett om finansministeren er frå Framstegspartiet eller Høgre, er det som er det gjennomgåande, å venta. Kjernen vi strir om, er om vi framleis skal sitja stille og venta på internasjonalt framforhandla løysingar, eller om vi skal gjera slik som mange land har gjort før oss – føreta oss noko i eiga lovgjeving medan vi ventar. Vi er alle samde om og støttar at internasjonale forhandlingar er det optimale ved overskridande skattereglar.

For Arbeidarpartiet er det viktig at skattesystemet har stor tillit i befolkninga, og at ein opplever det som rettferdig. Då må òg internasjonale selskap bidra, og skatteomgåing og overskotsflytting må ein kjempa imot. Når mange reagerer kraftig på at vindkraftinvestorar trekkjer overskot ut av Noreg, f.eks. ved høg internrente på lån til seg sjølve, og dermed fører overskotet for bruk av våre naturressursar ut av landet til skatteparadis, ja, då vert det bråk. I Noreg har vi lang tradisjon for at avkastning ved bruk av naturressursane kjem fellesskapet til gode. Då kan vi ikkje halda fram med å venta på internasjonale tiltak. Det må handlast, ikkje berre pratast. Til og med Framstegspartiet har late seg provosera av at dette kan skje når det gjeld vindkrafta, og då kan ein kanskje håpa på at det no er fleirtal for endringar her på Stortinget.

Arbeidarpartiet har merka seg det gode arbeidet som vert gjort i OECD, og at målet om omforeinte løysingar i 2020 ligg fast, men med føresetnaden om konsensus i alle saker og at dette også skal implementerast i alle land, vil det ta tid. Det er heller ikkje sikkert at tiltaka som kjem, er heilt tilstrekkelege, slik interpellanten peika på. Nasjonale skattegrep treng ikkje vera ei konkurranseulempe for norsk næringsliv. Det trur eg vi må snakka litt meir om, for det kan faktisk vera ein fordel om konkurransevridinga vert stoppa eller dempa. Det bør òg regjeringa vera einig i. Difor har ein samla opposisjon, medan ein ventar på eit internasjonalt rammeverk, gjentekne gonger føreslått tiltak, som å greia ut og leggja til rette for meir rettferdig skatt som òg omhandlar internasjonale selskap. Då kan Noreg kjapt tilpassa seg internasjonal einigheit når ho kjem.

Innføring av kjeldeskatt på royalty og renter, som eg var inne på, er eit eksempel på dette og burde ha vore innført for lengst. Då må det òg til reforhandling av skatteavtalane der det er vedteke unntak for kjeldeskatt på royalty og renter. Er det arbeidet starta, eller ventar ein her òg?

Det er ingen grunn til berre å sitja stille og venta. Det å greia ut omvendt kredittfrådrag og utviding av land-for-land-rapportering for å få betre transparens, for å få eit internasjonalt godt innsyn, kunne vi alt ha starta arbeidet med, og det burde vi ha fått på plass.

Mudassar Kapur (H) [11:53:04]: Jeg vil starte med å takke kollega, representanten Kaski, for å ta opp et viktig tema. Jeg hadde selv en interpellasjon om samme tema for en tid tilbake. Det er jo ikke noen tvil om at den norske stat hvert år går glipp av viktige skatteinntekter som følge av skatteunndragelse. For å unngå det må vi få på plass bedre internasjonale avtaler.

Vi i Høyre er opptatt av å ha et skattesystem som legger til rette for arbeid, innsats og investeringer. For oss er det viktig at vi har skattesystem som sørger for at personer og bedrifter betaler sin rettferdige andel i skatt. Skatteflukt gjør også at konkurransekraften til norske bedrifter reduseres. Det er vanskelig for små og mellomstore bedrifter som opererer i Norge, å konkurrere med store, multinasjonale selskaper som driver aggressiv skatteplanlegging og oppnår beskatning langt under normale skattenivåer. Hvis norske bedrifter skal tørre å satse og investere i Norge, må vi fortsette å sørge for at de konkurrerer på samme vilkår som internasjonale aktører.

Vi har et samfunn med små forskjeller. Barna våre går på en god skole, eldre får en verdig alderdom, og vi har et godt sikkerhetsnett for dem som faller utenfor. Dette har vi klart fordi vi har tatt gode valg og jobbet sammen over partigrensene, men også fordi vi har hatt et godt skattesystem som sørger for at alle bidrar, og som sørger for at vi styrker norsk næringsliv i konkurranse med internasjonal handel og andre bedrifter som ønsker å etablere seg i Norge.

Skal vi opprettholde et godt og bærekraftig velferdssamfunn og sørge for at Norge fortsatt skal være verdens beste land å bo i, må også de store multinasjonale selskapene betale skatt. Ifølge beregninger fra mediebyrået GroupM omsatte Google for 3,8 mrd. kr i Norge i 2018, mens Facebook hadde en omsetning på om lag 2 mrd. kr. De to selskapene skattet henholdsvis 4 mill. kr og 2,9 mill. kr til Norge i 2018.

Men så kommer mitt poeng: Det er jo ikke sånn at Norge, eller regjeringen, sitter stille. Det har blitt gjort et godt stykke arbeid over veldig mange år som denne regjeringen har vært aktiv. Norge har lenge vært en pådriver for å bekjempe skatteunndragelser som skjer over landegrenser. Denne innsatsen har ført til at vi i dag har et av verdens største nettverk med mer enn 90 skatteavtaler for utveksling av skatteopplysninger mellom ulike land. Vi må gjennom tilgjengelige kanaler på en konstruktiv måte fortsette å være en part som aktivt bidrar til arbeidet i OECD og EU, slik at man holder progresjonen. Derfor har Høyre vært skeptisk til at vi skal implementere egne regler, og jeg støtter fullt ut linjen regjeringen har lagt seg på i denne saken og i denne salen via vår finansminister.

Ulempen med slike regler er at de blir et lappeteppe som hver for seg sikkert kan motvirke en del, eller en flik, av utfordringen, men de er ikke med på å bidra til den helhetlige tilnærmingen som man trenger i denne type saker.

Når det er sagt, vil jeg signalisere at jeg også, som representant i Stortinget og i finanskomiteen, følger arbeidet i OECD og EU med en økende grad av utålmodighet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:57:18]: Det er svært viktig å føre en aktiv kamp mot skatteomgåelse og skatteunngåelse, både nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig for å sikre finansieringen av velferdsstaten i framtiden, for å sikre en rettferdig beskatning og for å sikre konkurransedyktige vilkår for norske bedrifter, ikke minst mange små og mellomstore bedrifter, som ikke har den muligheten som store internasjonale konsern har til å lage kompliserte selskapsstrukturer for å unngå eller omgå skatt.

Det temaet vi tar opp i dag, og som interpellanten fortjenestefullt har reist, er på ingen måte noe nytt tema for Stortinget. Dette er et tema som Stortinget gjentatte ganger har fått seg forelagt. Det er et tema som Senterpartiet har vært engasjert i både i regjering og i opposisjon. Vi har vært med på å fremme forslag om dette, som da vi fremmet forslag om å innføre rentebegrensningsregelen. Det er et svært viktig tiltak, men som dessverre har blitt hindret, både av regjeringen – gjennom sendrektighet i forbindelse med utvidelse av den – og ved at søkelyset har blitt satt på den av EØS-avtalens voktere, ESA.

Vi har gjentatte ganger i denne salen måttet stramme opp forslag fra regjeringen, ikke minst gjennom det arbeidet vi i fellesskap gjorde med skatteforliket i 2015, der det var opposisjonen på Stortinget som måtte sørge for at det kom tydeligere tiltak i kampen mot skatteunndragelse og skatteomgåelse. I ettertid av det forliket har vi gjentatte ganger måttet etterspørre de tiltakene det var enighet om, framdriften på dem og hva som skjer.

Det er, slik jeg opplever det, stor grad av enighet i Stortinget om at vi skal være aktive i internasjonalt samarbeid og ikke minst delta innenfor det samarbeidet som OECD har lagt til rette for, og det viktige arbeidet som har skjedd der over tid. Det er selvsagt å håpe at det nå blir en rask gjennomføring av de tiltakene som ligger på bordet fra OECDs side. Samtidig er det ikke tvil om – og det erkjenner OECD selv også – at dette ikke er tiltak som går langt nok. Det er behov for å komme videre både i det internasjonale samarbeidet og når det gjelder nasjonale tiltak. Det holder ikke bare å være opptatt av internasjonale tiltak. Vi må også se på hvordan vi utformer vår egen politikk.

Når det gjelder skattlegging av digitale selskaper, er én ting å se at det er endringer i økonomien, med nye plattformer og nye områder som gjør at vi trenger nye løsninger, men vel så viktig er det å se hvordan en skal skattlegge for å sikre en rettferdig beskatning og gode konkurransevilkår innenfor eksisterende næringer, noe som f.eks. har blitt avdekket av TV 2 når det gjelder beskatning av vindkraftbransjen. Der viste de til at Tellenes vindpark i Rogaland hadde en inntjening i 2018 på 240 mill. kr uten å betale en eneste krone i selskapsskatt i Norge. Og når det gjelder beskatning av vindkraft i dag, er det, utover at en betaler noen kroner i eiendomsskatt, ingen skatt som tilfaller verken lokalsamfunnene eller – i dette tilfellet – nasjonen.

Senterpartiet har fremmet forslag om at vi både skal få en endring av beskatningen av vindkraft gjennom en naturressursskatt – heimfall for vindkraft – og må tette hullene når det gjelder selskapsbeskatning nasjonalt, slik at en ikke har en diskusjon om hvorvidt en skal ha 24, 23 eller 22 pst. selskapsskatt. Det er en viktig nok diskusjon, men den største utfordringen er jo at en del selskaper som har aktivitet og bedriver verdiskaping i Norge, betaler null i selskapsskatt. Derfor er det behov for nye tiltak.

Dette er et viktig tema som trenger en ny og forsterket innsats.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:02:25]: Jeg stiller meg bak det som mine medrepresentanter har understreket her, at det er både stor oppmerksomhet og utålmodighet fra finanskomiteen og Stortingets side rundt denne problemstillingen. Det har også vært foreslått en lang rekke tiltak fra ulike partier på Stortinget de to siste periodene for å bekjempe denne typen skatteomgåelse og skatteunndragelse, og jeg vil oppfordre finansministeren til å ta en kikk på det arbeidet som er gjort.

Representanten Gjelsvik var innom skatteforliket i 2015. I forkant av det la Scheel-utvalget fram sin utredning, og også der er det veldig mange gode forslag til tiltak som kan gjennomføres i Norge som vil gi økte skatteinntekter til oss. Så det finnes et større handlingsrom her.

Jeg er også bekymret for hvor lang tid det har tatt bl.a. å få lagt fram et lovforslag om kildeskatt på renter og royalties, og så hører jeg finansministeren si at det kommer om kort tid. Det har vi hørt veldig lenge at det gjør, og det har vært skjøvet på hele veien, så jeg vil bare igjen understreke at utålmodigheten er stor her.

Det samme gjelder det å få tettet hullene i land-for-land-rapporteringen. Ja, vi har fått på plass land-for-land-rapportering, men det er vesentlige hull i den som Stortinget har vært opptatt av å få tettet. Jeg håper at finansministeren også kan gå inn og se på de utfordringene som ligger i regelverket knyttet til land-for-land-rapportering.

Så sier finansministeren at det ikke er en langtekkelig prosess i OECD hvis man kommer fram til en enighet i løpet av dette året. Nå gjenstår det å se om den enigheten kommer på plass, men det er klart at den prosessen har tatt lang tid, selv om man kanskje ser enden på det nå. Jeg er glad for at han åpner for å vurdere behovet for andre tiltak. Da håper jeg også at det nå pågår et arbeid fra Finansdepartementets side med å utrede det nasjonale handlingsrommet, slik at vi er i forkant av både en situasjon med en eventuell uenighet der man ikke kommer fram til en avtale i OECD, og – og det håper jeg virkelig at statsråden og departementet er opptatt av – det som skjer hvis den enigheten ikke på langt nær er tilstrekkelig og det ikke finnes en god måte framover å stramme den til på.

Så det å utrede et nasjonalt handlingsrom tror jeg er lurt. Jeg kan ikke forstå hvordan det skal stå i veien for også å følge opp de internasjonale prosessene i dette. Når så mange andre land tar nasjonale grep, handler det om å sikre sin egen skatteinngang, men det har også gjort at OECD har fått opp farten nettopp fordi det blir et slikt lappeteppe, som jeg er enig i er ugunstig.

Avslutningsvis vil jeg oppfordre statsråden til å ha åpenhet om Norges posisjon i forhandlingene med OECD. Det har vært etterlyst av flere. Jeg skjønner godt at han ikke tar det her, nødvendigvis, men det er noe som vi kanskje kan komme tilbake til.

Statsråd Jan Tore Sanner [12:05:39]: Jeg vil igjen takke for en viktig interpellasjon og også gode refleksjoner og innspill fra representanten Kaski. Jeg verdsetter den utålmodigheten som er i Stortinget på dette området. Jeg mener at her har vi en viktig felles interesse, både for å gjennomføre nødvendige nasjonale tiltak og for å få på plass internasjonale løsninger.

Men jeg må si jeg har litt problemer med å få tak i hva som er Arbeiderpartiets og Senterpartiets alternativ, annet enn at man er utålmodig. Det sies fra representanten Gjelsvik at man kan ikke bare vente. Representanten Heggø sa det samme. Vente, vente – vi venter ikke.

Vi har allerede fått på plass rentebegrensningsregelen, den er strammet inn. Utbytte fra utenlandske selskaper er ikke skattefritt etter fritaksmetoden hvis det utenlandske selskapet har fått fradrag for utbytte. Hjemmehørendebegrepet for selskaper er strammet inn og skal motvirke tilpasninger. Det er innført land-for-land-rapportering til skattemyndighetene for store multinasjonale selskaper. Den skatterettslige omgåelsesregelen er nylig lovfestet. Og som jeg sa i mitt innlegg, vil vi om kort tid legge frem forslag om kildeskatt for renter og royalties.

Jeg forstår at dette har vært en problemstilling over lang tid. Jeg har vært finansminister i drøye to uker, og jeg skal være en pådriver for å få dette på plass. Vi er nødt til å ha en kontinuerlig vurdering av både tiltak som kan iverksettes, og tiltak man må vurdere hvis vi ikke når frem i det internasjonale arbeidet.

Men jeg er opptatt av at det vi gjør nasjonalt, ikke skal virke som et handelshinder eller bidra til å motvirke de viktige internasjonale prosessene. Vi må ha to tanker i hodet. Vi må sørge for at vi får på plass et internasjonalt regelverk som er tilpasset den teknologiske utviklingen og hvordan forretningsmodellene utvikler seg. Samtidig må vi også tette hull i vårt nasjonale regelverk, slik at vi sikrer like konkurransevilkår og også inntekter til fellesskapet.