Stortinget - Møte tirsdag den 3. mars 2020

Dato: 03.03.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 150 S (2019–2020), jf. Dokument 8:16 S (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 4 [10:30:58]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Arne Nævra, Karin Andersen, Petter Eide, Mona Fagerås, Kari Elisabeth Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes og Freddy André Øvstegård om solkraft (Innst. 150 S (2019–2020), jf. Dokument 8:16 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Else-May Norderhus (A) [] (ordfører for saken): Komiteen har hatt til behandling en sak om solkraft, og som saksordfører vil jeg si at jeg synes dette er et spennende forslag innenfor et område komiteen har hatt veldig få saker om så langt. Det er nok en del andre saker vi har hatt hyppigere, for å si det sånn.

Norge trenger ambisiøse mål og mer tilrettelagte rammer for å få fart på solkraftsatsingen, det er det ingen tvil om. Vi ligger bak de fleste, og det øker behovet for en selvransakelse, vil jeg si, for hvilke ambisjoner vi ønsker, og hva slags løsninger vi skal ha for å nå disse målene.

Våre naboer i Sverige har 10 000 installasjoner av solkraft i året, mens her har vi 2 000 installasjoner. Det at Enova nå fra april av ønsker å redusere solkraftstøtten, er det flere parti i komiteen som reagerer sterkt på. Vi ser at det er økende interesse for dette området politisk. Det er også noe man ser igjen i merknadene og forslagsstrømmen i denne saken.

Vi synes det er skuffende at regjeringen viser så liten interesse for og vilje til nye løsninger og til å ta grep som kan stimulere til flere prosjekt, framfor at de nå støtter reduksjonen som Enova har når det gjelder støtten deres. Regjeringen viser heller til at interessen har økt slik at det er flere aktører som ønsker dette produktet, og mener da at markedet selv skal styre det framover. Vi er ikke der ennå, slik vi ser det.

Så viser vi til at statsråden viste til at RME, Reguleringsmyndigheten for energi, skal sende ut en høring om plusskundeordninger for borettslag og sameiere, og at det er Olje- og energidepartementet som eventuelt vedtar endringene i de forskriftene. Det er regjeringens privilegium å gjøre det, men da må vi også kunne forvente at man bruker nok energi i regjeringen, kanskje til og med solenergi der, til å få tatt de nødvendige grepene. Statsråd Bru er jo som en sol i salen, så da tenker jeg at da er det håp, det er lys! (Munterhet i salen)

Regjeringen sier nei til forslag til vedtak IV, om å utrede en kombinasjon av tilskudd fra Enova med lån fra Husbanken, men imøtekommer nå forslaget om disse nye kriteriene med å si at miljødokumentasjon er et av de kriteriene man kan ha for å få lån. Det kan være en god start.

Forslag til vedtak I om å utrede ulike tiltak for å stimulere til økt produksjon av solenergi i Norge, imøtekommes ikke fra departementet, noe de begrunner med at de norske forskningsmiljøene og industrien selv skal være med i denne utviklingen, og de viser til at viktige virkemidler er etablert gjennom Enova.

Terje Halleland (FrP) []: Tilskudd og tilrettelegging for energieffektive lavutslippsløsninger er viktig i arbeidet med å få ned klimagassutslipp og spare på energibruken. Jeg tror imidlertid ikke at det er Stortinget som skal være den som skal stå bak de enkelte bevilgninger og prioriteringer av teknologi. Jeg tviler på at det ville ført til så mye bedre løsninger.

Skal en lykkes med omstillingen, tror jeg det er noen som må se helheten og bevilge og prioritere pengebruken, lage programmer og tildele støtte til enkeltprosjekter, og Enova er vårt verktøy til å se denne helheten. Det skal ikke bare være en målsetting om å få flest mulig på kortest mulig tid til å endre hverdagen sin, men en må evne å tenke langsiktig, se hvilke produkter som kan gi nye løsninger, skape markeder og gi ny teknologiutvikling.

Utvikling av solcelleteknologi er nok i svært liten grad påvirket av det som blir gjort i Norge. Jeg både tror og anbefaler at vi skal fortsette å bruke Enova og det apparatet som vi har i dag for å vurdere nye løsninger og teknologier – å satse på disse er nødvendig i startfasen – og så fase ut støtteordninger, frigi kapital til å satse på nye og bedre løsninger og teknologier.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Sola er grunnlaget for alt liv. Omstillingen til en framtid der vi ikke lenger kan basere oss på det svarte, ikke-fornybare karbonet, må handle om det grønne fornybare karbonet og de fornybare ressursene. I dette er sola helt avgjørende, også her oppe i nord med lange vinternetter. Potensialet for å produsere energi fra sola er stort og vil være et viktig supplement til annen energi i framtiden.

Solenergi produseres lokalt, og Norge har mange flater der dette kan installeres uten store konflikter. Det kan være på takene hjemme hos oss, eller hos «folk flest», som noen liker å si, eller det kan være på driftsbygninger – i bruk eller ikke i bruk – i landbruket, eller som på ASKOs lager i Trondheim, der solceller allerede dekker flere tusen kvadratmeter og bidrar til produksjon av ren hydrogen til selskapets lastebiler.

Selv om vi begynner å se spor av solenergi også her i landet, er det rom for å satse mer. Bare i 2019 installerte svenskene over ni ganger flere solcelleanlegg enn vi gjorde her i Norge. Da er ikke løsningen å fase ut støtten, som varslet. Tvert om må støtten opprettholdes, og verktøyene for å stimulere til satsing må styrkes.

I forrige sak debatterte vi ny industripolitikk. Det er et viktig perspektiv også i denne debatten. Det å produsere solceller og komponenter til solenergianlegg er energikrevende. Norge har industri som produserer disse produktene, og vi gjør det basert på ren fornybar energi.

Vi må derfor lære av elbilpolitikken videre i omstillingen til en mer klimavennlig tidsalder. Norge har kommet godt i gang med omstillingen av personbilparken gjennom fordelene for nullutslippsbiler. Særlig har dette bidratt til en kraftig økning av elbiler på norske veier, men så langt har det ikke bidratt i veldig stor grad til ny norsk industri eller varige arbeidsplasser av betydelig omfang, om vi ikke ser på de som installerer ladestasjoner rundt omkring.

I solenergi har vi en opplagt mulighet. Vi kan ved å stimulere husholdningene og industrien til å bidra til å øke energiproduksjonen gjennom å satse på ren energi også sørge for norsk industribygging. Norske solcelleprodusenter har så langt vært gjennom en ganske turbulent tid med både opp- og nedturer. Ved å knytte offentlige støtteordninger for installering av solcelleanlegg til anleggets klimaavtrykk vil norske solenergiprodukter komme vesentlig bedre ut enn konkurrerende industri, f.eks. i Kina, hvor solcelleproduktene er basert på kullenergi. Da kan vi altså bidra til at klimaomstillingen også bidrar til industriomstilling basert på ikke-fornybare ressurser.

Jeg tar med dette opp forslagene Senterpartiet har sammen med Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Da har representanten Ole André Myhrvold tatt opp de forslagene han refererte til.

Lars Haltbrekken (SV) []: For litt siden var komiteen på reise til Svalbard. Da vi kom til flyplassen i Longyearbyen, kunne vi se at også på Svalbard er det et potensial for solkraft. Der er den ene veggen dekket av solceller, og antall soltimer i Longyearbyen er i løpet av et år like mange som antall soltimer i de mer sørlige delene av Norge. Dette viser at også Norge har et stort potensial for å satse på solkraft.

Skal vi klare å stanse klimakrisen, må vi sørge for at alle får blitt med i omstillingen. Vi må ha en politikk som sørger for at folk flest kommer bedre ut, og skal de ha mulighet til å bli med, må vi sørge for at folk flest ikke blir låst fast i dyre, forurensende og energikrevende løsninger. I dag er det i realiteten kun de som har egenkapital og midler, som har de beste mulighetene til å bruke tilskuddene fra staten gjennom Enova for å produsere strøm og legge solceller på sine egne tak. Det gjør at veldig mange faller utenfor og ikke får muligheten til å være med på den omstillingen vi skal gjennom – at de ikke får muligheten til å redusere sine egne energiutgifter gjennom en mer desentralisert og egenprodusert strøm.

Derfor mener vi i SV at man må opprette energilån, man må videreføre støtten fra Enova og øke tilskuddene til solkraft. I tillegg må vi gi borettslag, sameier – ja, kanskje hele nabolag – muligheten til å produsere og bruke solkraft sammen.

Solkraft er i dag den kanskje beste og enkleste løsningen på det største problemet verden står foran. Det har i dag få konflikter knyttet til seg ved bruk av arealer, siden det i dag i stor grad er snakk om å ta i bruk allerede eksisterende bygninger og utbygde områder. Derfor har SV fremmet dette forslaget i Stortinget, og jeg vil med det ta opp forslagene SV har sammen med Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder): Jeg vil gi ros til Sosialistisk Venstreparti, som har fremmet disse forslagene, for vi trenger debatt om utviklingen av en sektor som kommer til å bety veldig mye for den omstillingen av fornybar energi vi er inne i.

Norge har gitt et bidrag til teknologiutviklingen når det gjelder solceller. Men vi gir nå et enda større bidrag i omleggingen vi foretar innenfor elbiler. Det neste skrittet blir lagringsmuligheten, og det er på vei batterier som kan være det mellomlageret som gjør at vi kan utnytte energien flere timer i døgnet. Elbiler er et av disse mellomlagrene. Når vi får satt mange elbiler inn i system og kan bruke dem som lager, er også det et stort bidrag. Men vi må diskutere om det neste skrittet skal være støtte til batteriene, som per i dag har en noe for høy pris til at folk setter dem inn.

Vi skal være glad for at det finnes teknologier som er så rimelige at det nesten ikke er nødvendig med støttetiltak. Her går utviklingen veldig raskt, og det kommer mer og mer effektiv teknologi.

Jeg har selv solcellepaneler på taket mitt på Gjøvik. Der har vi seks–sju måneder med vinter, men nå i februar har jeg hatt produksjon ganske mange dager. Det er sånn at noen må gå foran og prøve ut. Jeg har ikke gjort dette i noen stor skala, men jeg ser hvilken utvikling som kommer. Jeg kan følge med på mobiltelefonen min til enhver tid. Det skaper også mer bevisste forbrukere. Vi diskuterer også om vi skal innføre effekttariffer. En del av dette er også å redusere forbruket av energi og bruke den så effektivt som mulig.

Vi må også se på noe annet enn hustak. I landbruket har de mange takflater, og de er storforbrukere av energi. Det passer ikke i dag å ta den i bruk på melkeroboten, men det er mange ventilasjonsanlegg som står og går, og der sola kan spille en betydelig rolle for bonden. Det kommer også på andre områder. Særlig når det gjelder digitaliseringen av gårdsbrukene, får en med en teknologi som gjør at en kan sambruke, enten det gjelder biogass eller det er andre småskala fornybare muligheter på de enkelte gårdene.

Vi har mer enn 20 000 ansatte i norsk elektrifiseringssektor. Det kommer til å øke i takt med at vi faser ut olje og gass. Vi bygger opp en helt ny industri. Denne bygges opp over hele landet, det er ikke bare sør i Norge, hvor det er minst snø og flest soldager – det passer over hele landet.

Statsråd Tina Bru []: I Norge er vi så heldige å ha en nesten utslippsfri elektrisitetsproduksjon. Store deler av energiforsyningen vår er allerede basert på fornybare og klimavennlige energikilder – det skal vi ikke glemme når vi diskuterer solkraft.

I regjeringsplattformen peker vi på behovet for å opprettholde og gradvis styrke mulighetene for egenprodusert energi for husholdninger, borettslag og landbruk. Samtidig må vi sikre et veldrevet og effektivt strømnett.

For å nå våre klimamål blir elektrifisering veldig viktig. Elektrifisering og nye forbruksmønstre utfordrer det tradisjonelle strømnettet, som er noe av den mest samfunnskritiske infrastrukturen vi har. NVE anslår at det i alle nettnivåer er et investeringsbehov på ca. 135 mrd. kr frem mot 2027. Dette må betales av alle strømforbrukere i det store spleiselaget som strømnettet vårt er – og da må vi sørge for at vi bygger effektivt.

Nye løsninger, som f.eks. mikronett, smart grids, solenergi osv., vil kunne bidra til å dempe noe av investeringsbehovet i det tradisjonelle strømnettet og dermed virke dempende på nettleien. Derfor er det viktig med utvikling av nye løsninger. Både viktig og gledelig er det når næringslivet ser nye muligheter og dermed bidrar til at vi får enda mer fart på utviklingen.

Det er klare indikasjoner på at solenergi i Norge i dag er lønnsomt. Vi har sett en betydelig vekst i bruk av solenergi de siste årene. Regjeringen mener at driften av kraftsystemet og krafthandelen så langt som mulig må baseres på markedsmessige løsninger. Samtidig har vi et omfattende offentlig virkemiddelapparat for å utvikle og stimulere til bruk av nye energiteknologier.

De viktigste virkemidlene er etablert gjennom Norges forskningsråd, Enova og Innovasjon Norge. Samlet kan de bidra med støtte til prosjekter i hele innovasjonskjeden fra idé og frem til teknologien tas i bruk.

Enova skal opprette virkemidler med sikte på å oppnå varige markedsendringer. Målet er ikke at det til enhver tid skal utbetales støtte, men at vi hjelper til og hjelper frem gode løsninger, slik at de på sikt er konkurransedyktige uten statlig støtte.

Rammene for Enovas virksomhet settes i fireårige avtaler. Innenfor rammene av avtalen er det opp til Enova å prioritere mellom områder, utvikle programmer og tildele støtte til enkeltprosjekter.

NVEs forslag om effekttariffer, som nå er på høring, skal bidra til at vi over tid unngår unødvendige nettinvesteringer og holder nettleien nede for alle. Effekttariffer vil også sikre en mer rettferdig fordeling av kostnadene i nettet.

Effekttariffer innebærer at besparelsen – gjennom nettleien – av å installere solceller blir noe redusert. Det er fordi installasjon av solceller i liten grad reduserer behovet for nettkapasitet. Selv med sol på taket vil de aller fleste kundene trenge strøm fra nettet på kalde og mørke vinterdager.

Endringene som er foreslått i nettariffene, vil imidlertid ikke redusere innsparingen egenprodusenter av strøm får gjennom sparte strømutgifter og forbruksavgift.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Oj, jeg må bare finne balansen her – etterdønninger etter helgen. (Latter i salen.)

Jeg er stadig ute og møter folk med landbrukseiendom. De er opptatt av å ta del i det grønne skiftet. Landbruket har sågar inngått en avtale med regjeringen om kutt i klimagassutslipp på 5 millioner tonn. Samtidig er konfliktene rundt utbygging av fornybar energi på vindmøllesiden store, mens vi vet at produksjon av solenergi vil kunne bidra til å supplere markedet kraftig.

Hvorfor vil ikke regjeringen bidra til å framskynde disse prosessene, sånn at vi får mer solenergi på driftsbygninger i landbruket? Vi ser også at de i landbruket som har installert solcellepanel, sliter med å få solgt overskuddsenergien fordi man møter formelle hindringer.

Statsråd Tina Bru []: Jeg er ikke enig i utgangspunktet til representanten Myhrvold, for det har vært en stødig vekst i bruken av solenergi. Det skjer veldig mye positivt, men hvis man hører på debatten som har vært her i dag, høres det nesten ut som ingenting har skjedd innenfor utvikling av solkraft. Det er ikke tilfellet. Utviklingen i bruk av solkraft i Norge har vært svært positiv de siste årene. Bare i 2018 ble det delt ut i underkant av 15,3 mill. kr til 837 solcelleanlegg på private boliger bl.a. Jeg er kjempefor at landbruket også skal ta del i det. Jeg mener bare at virkemidlene faktisk er ganske gode i dag, og det er ingen tvil om at vi ønsker å fortsette å støtte opp under det. Derfor har Enova fortsatt mulighet til, f.eks. gjennom Enova-tilskuddet, å gi støtte til solcelleanlegg.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Det er faktisk slik at svenskene i fjor installerte ni ganger mer enn det vi gjorde her i landet. Det betyr at vi har et ganske stort potensial. Når jeg møter folk i landbruket rundt om i hele landet som ønsker å installere solcelleanlegg, er det forvirring om hvordan systemet fungerer, og det er usikkerhet om hvorvidt man får levert overskuddskraft ut på nettet.

Vil statsråden ta initiativ til å rydde opp i regelverket, slik at det faktisk blir mulig å få levert overskuddskraft på nettet, at man får tatt i bruk det potensialet som finnes rundt på låvetak og andre driftsbygninger?

Statsråd Tina Bru []: Igjen mener jeg det tegnes et bilde som ikke helt stemmer med virkeligheten. Solcelle er åpenbart noe som flere tar i bruk i dag. Vi hadde ikke hatt den veksten vi har hatt, hvis ikke det var tilfellet.

Jeg er helt enig i at vi må ha støtteordninger som er innrettet på en måte som gjør at det utløser innovasjon og støtter teknologi i vekstfasen. Det mener jeg også vi har. Jeg vil advare mot at vi detaljstyrer Enova. Vi har ganske dårlig erfaring med politikere som velger løsninger og teknologier. Det er Enova som har fagkompetansen til å gjøre helhetlige vurderinger. Jeg mener også at skal man eventuelt ha støtteordninger – som vi allerede har, men enda flere støtteordninger innenfor solkraft – må det i så fall være andre virkemidler, ikke at det skal finansieres av alle over nettleien. Det tror ikke jeg er en god løsning.

Lars Haltbrekken (SV) []: Statsråden var i sitt innlegg inne på at det framlagte forslaget til effekttariffer kan redusere lønnsomheten for den enkelte installasjon av solcelleanlegg rundt omkring i landet. Nå er dette bare et forslag fra NVE, og det er til behandling i Olje- og energidepartementet. Mitt spørsmål er om statsråden vil sørge for at vi får et system for effekttariffer som i alle fall ikke hemmer satsing og etablering av solkraft rundt omkring i landet – som ikke svekker lønnsomheten i det.

Statsråd Tina Bru []: Som jeg sa i mitt innlegg, er vi klar over den utfordringen, men jeg mener samtidig at det er et ganske viktig prinsipp at alle er med på å bære kostnadene for vårt felles strømnett. Selv med solceller på taket er man avhengig av å være koblet til nettet, for man trenger også strøm når solen ikke skinner og det er kalde vinterdager, f.eks. Vi må i så fall bruke andre virkemidler – som jeg også var inne på i et tidligere svar – til å stimulere til mer solkraft, ikke bruke nettleien som det eneste virkemidlet. Det er også viktig å huske på at selv med forslag om nye effektavgifter vil det fortsatt være penger å spare på å installere egen strømproduksjon, f.eks. med solceller. Men det er som sagt andre ordninger som støtter opp under solceller, man har plusskundeordningen, man har fritak for elavgift på egenprodusert strøm og andre støtteordninger.

Jeg er klar over den utfordringen, vi skal følge tett med på det, men jeg mener at det er et viktig prinsipp i bunn om at alle må være med på å finansiere vårt felles strømnett.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker for svaret og har et annet spørsmål til statsråden. Flertallet i denne sal kommer i dag til å avvise flere av våre forslag. Ett av dem går ut på å få installert solceller på tak på offentlige bygg, at man kan stille krav gjennom offentlige anbud om at det skal etableres solceller. Selv om dette stemmes ned i Stortinget i dag, vil statsråden ta initiativ til at denne typen krav kan komme inn i offentlige anbud?

Statsråd Tina Bru []: Jeg er enig med representanten Haltbrekken i at det å bruke offentlige anbud for å fremme det grønne skiftet er en viktig del av klimapolitikken. Regjeringen har varslet en handlingsplan for klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon, den er i en startfase nå.

Når det gjelder energirelaterte spørsmål i offentlige anbud, vil jeg slå et slag for også her å tenke helhetlig. Vi må ikke glemme at tiltak som smart styring av energibruken, fjernvarme og energieffektive bygg spiller en veldig viktig rolle i energisystemet. Her har vi heldigvis ganske mange virkemidler på plass allerede. Det har betydning for den omfattende omstillingen vi skal igjennom til lavutslippssamfunnet, at det skal være mest mulig kostnadseffektivt.

Ja, jeg er enig i hovedprinsippet om at det er bra å bruke offentlige anbud for å fremme det grønne skiftet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Ketil Kjenseth (V) []: Vi har snakket om landbruket som en aktør med mange takflater. Kommunal sektor er en annen aktør som har store mengder takflater. Jeg nevnte Gjøvik som et eksempel.

Vi har hatt et lokalvalg, der vi har skrevet nye samarbeidsavtaler. Det er alltid en kiving mellom Gjøvik og Hamar. Så i samarbeidsplattformen i Gjøvik har flertallet, som er Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, skrevet at vi skal slå Hamar når det gjelder å legge solceller på tak. De skal legge solceller på hele nye Ankerskogen svømmehall – det er en stor takflate. Men i Gjøvik har vi pekt på barnehagene, som har mange takflater. Der vi har en stor mulighet. Det å skape sånne konkurranser også i kommunal sektor er viktig, for det betyr at en kan bruke vannkraften på et annet vis og skaffe seg bedre inntekter bl.a. til industri eller ved salg ellers.

Hytter er et annet område hvor det er mange takflater. Det er mange grunneiere som har delt ut areal til hytteutbygging, som vi også må se på om vi kan bruke på denne måten.

Så tar SV opp i representantforslaget sitt borettslag. Det jobbes med regelverket for å se på tilskuddsmuligheter til borettslag. Vi må også se på om man kan pålegge utbyggere av boliger der det ikke er andre muligheter, å legge solceller på taket når en bygger.

Låneordninger er også en viktig del av dette når en skal finansiere boliglån – at en får såkalte grønne lån. Det gjelder for flere enn Husbanken å stimulere til det.

Så til rammevilkårene. Statsråden har pekt på mange av dem. Det er sånn at de som produserer egen strøm, ikke får nettleie. Det er også en viktig del av inntjeningen her, som få snakker om, men som vi må bli bedre til å prate om. Jo mer du produserer, jo mindre nettleie. Det er i dag en stor del av strømutgiften for en forbruker.

Dette må vi fortsette å tilpasse til teknologien og til utviklingen. Det er en stor optimisme rundt bruk av solceller i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel