Stortinget - Møte tirsdag den 3. mars 2020

Dato: 03.03.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 149 S (2019–2020), jf. Dokument 8:19 S (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 5 [10:59:15]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Sandra Borch, Geir Pollestad, Ole André Myhrvold og Per Olaf Lundteigen om eierskap og skattlegging av vindkraft i Norge (Innst. 149 S (2019–2020), jf. Dokument 8:19 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ruth Grung (A) [] (ordfører for saken): Jeg takker komiteen for samarbeidet, pluss at jeg vil gi ros til Senterpartiet, som har fremmet en viktig prinsipiell sak som handler om eierskap og skattlegging av vindkraft i Norge.

Vindkraft på land er blitt konkurransedyktig, og det er økende interesse for å investere i vindkraftanlegg. Etter at saken var ferdig behandlet i komiteen, har regjeringen besluttet ikke å gå videre med kraftskatteutvalget, som også var relevant for skattlegging av vindkraft. Det er dermed uvisst hvordan og når regjeringen eventuelt vil følge opp prinsippet om naturressursskatt som kan komme vertskommunene til gode.

Komiteen har et annet flertall enn Stortinget, og det blir mest sannsynlig ikke flertall for noen av komiteens gode tilrådinger.

De enkelte partiene vil redegjøre for sine synspunkt, mens jeg i resten av innlegget konsentrerer meg om Arbeiderpartiets politikk.

Vi har registrert at det er økende motstand mot vindkraft på land, og Arbeiderpartiet mener det haster å få på plass en politikk som gir bedre aksept i befolkningen for investering i fornybar energi.

Det er behov for langt bedre prosesser for etablering av vindkraftanlegg. Det gjelder spesielt samhandling med kommuner og lokale aktører. Ny kunnskap om påvirkning på naturmangfold må legges til grunn. Prosessene må være åpne, og de ulike avveininger må være kunnskapsbaserte. Det er også behov for mer forskning på effekten av eksisterende anlegg på miljø, naturmangfold og nærområder.

Arbeiderpartiet mener naturressursskatt må utredes, og målet må være at vertskommunene får en rimelig andel av verdiskapingen. Det er helt avgjørende for å få realisert bærekraftige prosjekter for fornybar energi.

Arbeiderpartiet mener forsyningssikkerhet og oppnåelse av klimamål er et nasjonalt ansvar, og selv om vi forventer langt bedre dialog med kommunene, vil vi ikke gi vetorett til kommunene når det gjelder etablering av vindkraft.

Naturressursene tilhører fellesskapet, og prinsippet om hjemfall skal legges til grunn for all bruk av naturressurser. Konsesjonstid på maks 30 år mener Arbeiderpartiet ivaretar prinsippet om hjemfall, og at fellesskapet dermed sikres kontroll over vindkraftressursene.

Det er viktig at vindkraftinstallasjoner etter endt konsesjonstid blir fjernet, og at landskapet tilbakeføres så langt det er mulig. Vi er usikker på om dagens ordning gir tilstrekkelige garantier for at det skjer. Vi ber derfor regjeringen gå igjennom konsesjonsvilkårene for både eldre anlegg og de framtidige.

Den siste tiden har det vært flere medieoppslag om utenlandske investorer som ikke skattlegges med selskapsskatt i Norge. Resultatet er at store inntekter fra norsk vind sendes rett til skatteparadis. Det er gjennomført noen endringer med virkning fra 2019, men vi er usikker på om disse er tilstrekkelige. Vi ber om at de blir evaluert, og at man kan se på nye tiltak.

Liv Kari Eskeland (H) []: Regjeringa har sett seg ambisiøse mål. Elektrifisering av Noreg er eitt av dei måla me jobbar med for å gje vårt bidrag for å oppfylla Parisavtala. For oss her i Noreg er elektrifisering einstydande med bruk av fornybar energi.

Skal me greia å nå desse måla, vil vindkraft etter kvart kunna gje eit vesentleg bidrag inn i denne energimiksen, som eit tillegg til ryggrada i den fornybare energien vår, nemleg den regulerbare vasskrafta.

Vindkraft er likevel eit tema som har fått større aktualitet dei siste åra. Fleire forhold er årsak til dette, og eit av dei er arbeidet med nasjonal ramme for vindkraft, som no har gått framover, og i tillegg ei auka investering i vindkraftanlegg for å nå måla i elsertifikatordninga. Parallelt har me òg kostnader som har gått ned for prosjekt, og det har vorte større bevisstheit i opinionen omkring desse prosjekta, når dei no har vorte aktualiserte.

Men konsesjonar gjevne for fleire år sidan har skapt lokale protestar når dei har vorte sette i gang. Det ein trudde ein hadde sagt ja til, viser seg kanskje å ha utvikla seg til å verta eit anna anlegg enn det ein meinte ein sa ja til den gongen. Det synest å vera stor einigheit på tvers av alle parti om at konsesjonsreglane må strammast inn, og at ein må få på plass eit skatteregime som syter for at inntektene frå vindkraftanlegga gjev verdiar også til fellesskapet. Her er det viktig at det også lokalt vert lagt igjen verdiar, slik at utbygging òg har legitimitet i lokalsamfunnet.

Høgre har nok ei litt anna tilnærming til heimfall enn det Senterpartiet og Arbeidarpartiet forfektar. Ja, det er nokre likskapstrekk mellom vasskraft og vindkraft, men dei skil seg òg på viktige punkt. Regulerbar vasskraft er store prosjekt som har anlegg etablert for fleire generasjonar. Vindkraft, derimot, er førebels ein ung industri med anlegg som stort sett er mogne for utskifting når konsesjonstida er ute. At staten då skal overta utrangerte vindmøller, synest ikkje rasjonelt. Grunnen dei står på, er òg i stor grad leigd ut av private grunneigarar eller kommunar.

Høgre meiner ein heller må gå gjennom innstrammingar i konsesjonsvilkåra for å syta for at ein i endå betre grad sikrar at det er økonomi i prosjekta til å gjennomføra sanering og tilbakeføring av anlegga etter enda konsesjonsperiode. Men dette har ingenting med heimfall å gjera. Sikring av tilbakeføring av områda etter enda konsesjonstid er eitt av dei momenta departementet no ser på når konsesjonsreglane er til evaluering og utbetring.

Forslaga frå forslagsstillarane er allereie til vurdering i departementet. Me finn difor ikkje grunn til å vedta at regjeringa skal jobba med noko dei allereie er i gang med. Regjeringspartia kjem difor ikkje til å gå inn i dei framlegga som me i dag er bedne om å ta stilling til.

Terje Halleland (FrP) []: Vindkraft har bokstavelig talt vært i vinden de siste årene, og holdningene til vindkraft ute i Kommune-Norge har i svært mange tilfeller endret seg totalt. I Rogaland ble det for få år siden gitt konsesjoner til vindkraft over en lav sko. Det ble presset på fra alle kanter, og Senterpartiet alene ville tapetsere fylket med 1 000 vindmøller. Nå møter både Senterpartiet og kommunene seg selv i døra.

Det er mye som har endret seg siden den gang. Vind var ikke lønnsomt, teknologien var ikke ferdig utviklet, og det er lett i dag å se at mange av de konsesjonene som er blitt forlenget, har vært uheldige. Da mener jeg ikke at de er uheldige bare for kommuner og for grunneiere som blir negativt berørt, men for hele bransjen, når en ser de reaksjonene som nå kommer, og som rammer hele vindkraftbransjen som helhet.

Å innføre hjemfall på prosjekter som har en levetid på rundt 25 år, ser jeg på som lite formålstjenlig. Vi må ikke ende opp med at staten skal overta prosjekter som andre skulle avvikle og rydde opp i. Da må det være viktigere at vi kan pålegge og sikre at utbygger har garantier for opprydding og tilbakeføring når konsesjonene utløper.

Endring av konsesjonsregler ser jeg i likhet med forslagsstillerne fram til, og jeg mener at statsråden burde komme med en stortingsmelding om vind både på land og på havet. Denne kunne inneholdt nye krav til konsesjoner og om skatt og annen kompensasjon til berørte kommuner.

Jeg er uansett svært glad for at det ligger an til å bli en endret og mer helhetlig tilnærming til vindkraft. Det må legges mye mer vekt på samfunnsøkonomien, og i den må naturinngrep og tap av natur medregnes, i tillegg til nettilgang, behovet for kraft og ikke minst økonomi.

Det fremmes også i dag et forslag om lokal vetorett og at det skal gis konsesjon i tråd med lokale ønsker. Dette er noe som Fremskrittspartiet i stor grad støtter, men som vi ikke kommer til å stemme for, og det vil jeg gjerne begrunne: Fremskrittspartiet ønsker ikke å støtte utbygginger som ikke har den ønskede samfunnsgevinsten, selv om kommunene ønsker utbygging. Behovet for kraft må være til stede, og kostnader til nettilknytning må i sin helhet dekkes inn av prosjektet. Men så ser vi at det kan være anlegg som ligger i to kommuner, der berørte kommuner kan ha hver sin mening, og så har vi prosjekter som kan være avgjørende for annen næringsvirksomhet.

Dette er bare en mer praktisk tilnærming, og jeg kan gjerne presisere at det vil sitte ekstremt langt inne for oss å gi en konsesjon som er i strid med lokale kommunestyrevedtak.

Sandra Borch (Sp) []: Norge er et land med mye vind og sånn sett begunstiget med store vindressurser. I de senere årene er vindkraften blitt konkurransedyktig med vannkraft, og vi merker stor interesse for å investere i vindkraft på land. Utviklingen når det gjelder vindkraft, har i så måte kanskje gått litt for fort når det kommer til offentlig eierskap og manglende skatteregime for vind.

Ofte ser vi også at vindkraft sammenlignes med vannkraft. Begge gjør omfattende bruk av naturressurser og produserer samme vare i samme marked. Men i motsetning til i vannkraftsektoren er det i hovedsak utenlandske kapitalkrefter som står bak investeringene i vindkraft, og det gjelder ingen begrensninger for slike investorer. I den siste tiden er det avdekket eksempler på at store inntekter fra vindparker i Norge ikke skattlegges med selskapsskatt i Norge. Vi har sett at de utenlandske eierne av Tellenes vindkraftverk i Rogaland sender store inntekter fra norsk vind til en skattefri øy i Karibien.

Til vindkraften som bygges ut, er det ikke et godt nok lovverk selv om man benytter seg av en allmenn ressurs som er geografiske områder og i stor grad natur. I dag ser man at stadig flere av vindkraftverkene kjøpes opp av utenlandske interesser. Senterpartiet har i dag fremmet disse forslagene fordi vi ønsker en lokalt forankret utbygging av vindkraft som ivaretar landskap og naturkvaliteter og eksisterende næringer og bidrar med inntekt til lokalsamfunnene. Ved utbygging på land må dette være i tråd med lokale ønsker og kommunestyrevedtak, og det må sikres nasjonalt eierskap.

I tråd med langvarig norsk tradisjon for naturressursutnyttelse er det behov for å innføre et skatteregime for vindkraftsektoren som både sikrer Norge en andel av den verdiskapingen som landets naturressurser gir opphav til, og som sikrer naturressurskommunene deres rettmessige andel. Senterpartiet mener at vinden og naturområdene i likhet med vannet, oljen og gassen er en ressurs som tilhører fellesskapet. Vi foreslår derfor å innføre bestemmelser som gjør at kommuner som avsetter arealer til vindkraft, skal få mer igjen av inntektene gjennom en naturressursskatt, samt at det bør utredes forslag til en hjemfallsordning for vindkraft, slik som det er for vannkraft.

I tillegg er det viktig at man ved utbygging av vindkraft har lokal aksept. Derfor fremmer Senterpartiet også forslag om en lokal vetorett i kommunene, at man skal kunne si nei om man ikke ønsker å avsette arealer til slike utbygginger.

Det forundrer meg at Fremskrittspartiet ikke er med på et slikt forslag. Man har jo kunnet lese i media den siste tiden at dette skulle de være med på. Men de sier som vanlig én ting i media og stemmer for noe helt annet i stortingssalen.

Jeg tar med dette opp forslagene som Senterpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Sandra Borch har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Lars Haltbrekken (SV) []: Verden står foran to fundamentale miljøutfordringer. Det er klimakrisen, og det er det vanvittige tapet av naturmangfold. Vi må som samfunn løse begge disse utfordringene.

Fram til i dag har mye av vår kraftutbygging, enten det har vært vind- eller vannkraft, gått på bekostning av viktige naturverdier. Samtidig har dette gitt oss en utslippsfri kraft- og strømproduksjon som er renere enn i de aller fleste andre land. Men selv om nærmere 100 pst. av vår strømproduksjon er fornybar og utslippsfri, er halvparten av vårt energiforbruk fortsatt fossilt. Det må vi bli kvitt, og da trengs det mer fornybar energi også her, samt selvsagt satsing på energieffektivisering.

Vi må som storting ta lærdom av den kraftutbyggingen vi har sett de siste årene. Deler av den har utløst store protester, det siste året mot vindkraft. Når det skal bygges ut fornybar energi, må vi derfor ta langt større hensyn til naturen og til vårt urfolk, samene, enn det som har vært gjort fram til i dag. Derfor ser vi fram til at regjeringen kommer med forslag til endringer i konsesjonsprosessene i vindkraftsaker. Vi håper endringene blir såpass omfattende at de må behandles av Stortinget. Hvis ikke frykter vi at det blir flikking på et system som er for dårlig.

I tillegg må vi ta lærdom av hvordan vannkraften ble bygd opp i Norge. Vi sørget for at vannkraften var i det offentliges eie, og at det ble satt begrensninger for hvor mye private interesser kunne eie av den felles ressursen som vannkraften er. Det må vi gjøre også for vindkraften. Akkurat som vannet er fellesskapets eie, er også vinden det.

Jeg blir litt forundret når jeg i debatten om vindkraft hører folk som er bekymret for at det er så mange utenlandske aktører inne på vindkraftsiden. Det er bare SV som i dag fremmer et forslag som kunne ha gjort noe med den situasjonen. Det er bare vi som står bak forslaget om at vindkraften skal ha de samme eierskapskravene som vi har til stor vannkraft. Jeg oppfordrer de partiene som er bekymret for at det er utenlandsk kapital som kommer inn, om å stemme for SVs forslag om at de samme kravene skal gjelde for vindkraft som for stor vannkraft. I tillegg må vi sørge for skatteregler som gjør at fellesskapet sitter igjen med gevinsten, ikke minst de kommunene som stiller sine områder til disposisjon.

Jeg tar med det opp forslaget fra SV.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder): Det er mange gode grunner til å diskutere vindkraftregimet nå. Vi styrer på de rød-grønne partienes overordnede rammevilkår. De siste ti årene har det blitt bygd ut mye vindkraft i Norge, kanskje overraskende mye, og det bør særlig de rød-grønne partiene ta ad notam. Sammen med de rammevilkårene vi har hatt, har vi hatt en ordning med grønne sertifikater, en slags innmatingstariff som har stimulert til mange konsesjonssøknader og mye utbygging av vindkraft i Norge.

Det er dagens regjeringspartier og Fremskrittspartiet som er med på å diskutere hvordan en skal regulere dette de neste tiårene og framover. Det innebærer mange områder. Å se på konsesjonsregimet er et av dem. Det har statsråden varslet en gjennomgang av. Plan- og bygningsloven er også aktuell i så måte. Det finnes i dag teknologi som gjør det mulig å visualisere stadig høyere master, men også mer utbygging av infrastruktur, med veier og annet, for å få stadig lengre og høyere master ut i områder. Vi har hørt fra mange av debattene lokalt at det har vært en utfordring å se for seg hvilken estetikk dette bidrar til, men også lyd og støy.

Skatteregimet er en annen del vi må se på.

Det er også en diskusjon om eierskapet. Statkraft er den største utbyggeren av vindkraft i Norge, og norskeide Hydro er den største kjøperen. Vi må ta med også det i debatten. Så langt har jeg ikke hørt noen foreslå at vi skal hindre Statkraft i å eie utenfor Norge. En må vurdere å diskutere den delen. Hvis en mener at det ikke skal være utenlandsk kapital i Norge, hvorfor skal da norsk kapital være i utlandet?

Vi har tida framover nå – et særlig godt vindu – til å diskutere hvordan vi skal fortsette dette videre. Samtidig kommer det annen ny teknologi som skaper muligheter for Norge. Vi har tidligere i dag hatt en debatt om solkraftens muligheter.

Det er viktig å si at det er veldig få av kommunene i Norge som har sagt nei, som har blitt overstyrt. Tvert imot er det staten som har grepet inn og sagt nei der kommuner har sagt ja, og der det har vært for store inngrep.

Det er en form for hjemfall på vindkraft i dag: En får konsesjon i bare 25 år. På annen kraft får en inntil 100 år.

Det vi må begynne å diskutere, er noe de allerede har startet med i Danmark, og det er avfallsdelen og resirkulering av vindmøller. I Danmark har de 4 000 vindmøller som skal ned i løpet av kort tid. Vi i Norden bør diskutere om vi skal ha en felles ressursutnyttelse av det og ikke skape hver vår avfallslinje.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det blåser en motvind landet rundt mot vindkraftindustrien. Det er ikke rart når vi ser konsekvensene vindkraftanleggene har for naturen, og ikke minst hvor pengene fra vindkraften havner. På Smøla er 100 havørn drept av vindmøller. I Tyskland vet man at 1 200 tonn insekter dør i møte med vindmøller hvert eneste år. På Hitra og på Sørmarkfjellet fant man hubro, en truet art, underveis i byggeprosessen.

Halvparten av vindkraften i Norge har nå utenlandsk eierskap. 16 av 18 vindkraftanlegg som bygges i perioden 2018–2020, eies av utenlandske selskaper. Disse konfliktfylte anleggene betaler ikke for norske skoler, norske sykehus eller veier og infrastruktur. Vi lar utenlandske eiere flytte store pengesummer ut av landet. Vi betaler dem for å ødelegge norsk natur og stikke av med overskuddet gjennom subsidiene til vindkraftindustrien. Da er det er ikke rart at folk reiser seg mot denne politikken. Folk flest vet at naturområdene og vinden tilhører det norske folk og skal forvaltes til beste for fellesskapet og framtidige generasjoner, og vi må ha et langt bedre lovverk for å sikre dette.

Vi ser at dagens system ikke fungerer. I Egersund, f.eks., var anlegget som ble bygd, ikke det som det ble søkt om. Områdene med inngrep er tre ganger større enn det de oppga i søknadene. Andre steder ser vi at vindmøllene er mye større enn det som legges til grunn under vurderingene i forkant av prosessen.

I fjor kom FNs naturpanel med en rapport som viser hvordan tap av leveområder er en av de tre største årsakene til at opp mot én million plante- og dyrearter er truet. Hvor bygges vindkraftanlegg i norsk natur? Jo, for det meste i uberørte områder. Det kreves i snitt 800 meter vei for hver vindturbin, og veiene krever sprengning og andre inngrep for å være store nok til å frakte deler til turbiner på langt over 100 meter.

I disse spørsmålene har Rødt og vindkraftmotstanderne to tanker i hodet på én gang: Vi kan ikke redde klimaet på en måte som samtidig ødelegger naturen og systemene som vi er avhengig av, som sikrer oss ren luft, rent vann og ikke minst maten vi spiser. Vi må sikre fellesskapet, sikre naturen og sikre at folk blir hørt, og ta inn over oss at motstanden mot vindkraftindustrien er massiv av gode grunner.

Rødt sier nei til alle nye vindkraftanlegg på land. Vi vil ha opprydning etter vindkraftverk som går ut av drift. Ikke minst må vi også sikre at skattepenger og overskudd fra vindparkene kommer Norge til gode og ikke havner i en postboks på Cayman Islands.

Statsråd Tina Bru []: Både vindkraft- og vannkraftutbygging er utnyttelse av naturressurser, men det faktiske og rettslige grunnlaget er vidt forskjellig. Konsesjon til bygging og drift av vindkraftanlegg gis med en varighet på maksimalt 30 år. Denne tidsperioden passer godt med vindkraftanleggenes levetid. For vannkraft gis konsesjonene derimot uten tidsbegrensning. Hensynene som ligger bak kravet til offentlig eierskap med styring og kontroll ved tidsubegrenset utnyttelse av vannkraftressursene, har svært lite for seg ved tidsbegrenset utnyttelse av vindkraftressursene. Etter utløpt konsesjonsperiode har myndighetene full styring og kontroll med utnyttelsen av vindressursen.

Det er heller ikke formålstjenlig å fravike det generelle utgangspunktet om at private investorer kan engasjere seg i vindkraftutbygging. Dette er som i annen næring og i tråd med våre folkerettslige forpliktelser. Det vil være betydelige ulemper forbundet med et krav om hjemfall for vindkraft ved utløpt konsesjonsperiode. Hjemfall til staten er lite egnet for å sikre god forvaltning av vindressursene i framtiden.

Vindkraften som nå bygges ut, er et resultat av at forskjellige regjeringer og storting siden århundreskiftet har lagt til rette for at vi skal nytte vindkraft for fornybarutbygging her til lands. Lokal aksept har vært viktig ved behandlingen av de konsesjonene som nå realiseres. I praksis har det i denne perioden knapt blitt gitt konsesjon uten kommunens støtte til prosjektet.

I gjennomgangen av hele systemet for vindkraftkonsesjoner departementet nå er i ferd med å foreta, vil hensynet til enda sterkere lokal involvering stå sentralt. Jeg vil også bidra til at vi skal ha et regelverk som sikrer tilstrekkelig kontroll med driften av anleggene, og til at konsesjonærene fullt og helt følger opp de fastsatte konsesjonsvilkårene for utbygging og drift av vindkraftanlegg.

Jeg er opptatt av at fortsatt utbygging av vindkraft skal bidra til næringsutvikling og sysselsetting, og vi skal ta skikkelig hensyn til lokalbefolkningen og naturen vår. Jeg vil ha et godt system som følger opp konsesjonærens plikter og ansvar ved nedlegging av vindkraftverk etter utløpt konsesjonsperiode. I gjennomgangen av konsesjonssystemet legger jeg til grunn at vi skal ha et regelverk på plass som gir tilstrekkelig klarhet i vilkår om garantistillelse. Garantistillelsen skal være tilstrekkelig til nedleggelse av anlegget og tilbakeføring av området, og den skal være på plass til rett tid i konsesjonsperioden.

Skattespørsmål hører inn under finansministerens ansvarsområde, og nærmere spørsmål om skatt må derfor henvises til ham. Regjeringen har ikke tatt stilling til om det bør innføres grunnrenteskatt og naturressursskatt for vindkraftverk, men her vil vi vurdere eventuell videre oppfølging.

Når det gjelder skattetilpasning, bør overskudd som skriver seg fra aktivitet i Norge, skattlegges her. Overskuddsflytting er uheldig, og de skattepliktiges muligheter for å foreta disposisjoner med den hensikt å redusere skattebelastningen i Norge bør motvirkes. I budsjettet for 2018 redegjorde Finansdepartementet for tiltak som skal motvirke overskuddsflytting.

Heidi Greni hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ruth Grung (A) []: Jeg har selvfølgelig spørsmål knyttet til beskatning, men de ble henvist til finans.

Jeg har et annet spørsmål om den prosessen som nå gjennomgås når det gjelder å forbedre konsesjonsprosessen. Jeg har stilt et skriftlig spørsmål om det, som det ble svart veldig godt på, men jeg er også blitt kontaktet av organisasjonene, som lurer på i hvilken grad de vil kunne bli involvert framover. De har ennå ikke fått noen invitasjon til dialogmøter for å komme med innspill, sånn at man får bedre konsesjonsvilkår framover.

Statsråd Tina Bru []: Vi vet jo alle at konfliktnivået rundt vindkraftutbygging har vært veldig høyt, og frontene er veldig steile. Det er også derfor jeg ønsker mer dialog videre i prosessen vi nå har, for å høre alle berørte. Det gjelder både dem som ønsker å bygge ut, og alle andre som blir berørt – om det er lokaldemokrati, organisasjoner med syn osv. Det tror jeg er helt avgjørende, for vi er nødt til å snakke sammen og få diskusjonen inn på et godt spor. Det er mye av grunnlaget for at vi nå varsler denne gjennomgangen og ser behov for å stramme inn.

Jeg er opptatt av at vi fortsatt skal kunne ha vindkraftutbygging i dette landet. Jeg mener det er et gode; vi trenger mer fornybar kraft. Men da må vi passe på at vi har rammevilkår og et konsesjonssystem som sikrer at det er ønsket lokalt, og at vi får det inn i rammer som er gode. Mitt inntrykk er bestemt at også utbyggerne ser det behovet og er interessert i den dialogen. Selvsagt skal vi sikre medvirkning også derfra.

Ruth Grung (A) []: Takk for svaret. En annen problemstilling knyttet til vindkraft er tilbakeføring i ettertid. Jeg vet ikke om statsråden har mulighet til å svare på hvor stor andel av dem som i dag har konsesjon, som har konsesjonsbetingelser hvor det ikke settes tydelige krav til tilbakeføring, men er det muligheter og hjemmel for å stille strengere krav nå – i etterkant av at de har fått konsesjonen – til dem som eventuelt ikke har det inne i konsesjonene fram til nå?

Statsråd Tina Bru []: Jeg tror det er veldig viktig at vi skiller mellom dem som allerede har fått konsesjon, og dem som eventuelt skal få konsesjon i fremtiden. Det har også noe med forutsigbarheten i systemet vårt og de forpliktelsene vi har, å gjøre. Vi kan ikke gjøre endringer i konsesjoner som er gitt. Men jeg mener dette spørsmålet blir noe av det viktige vi må se på i det vi gjør fremover, og derfor deler jeg på en måte intensjonen til Arbeiderpartiet. Jeg forstår bare ikke ønsket om hjemfall, jeg skjønner ikke helt hva poenget med noe sånt skal være. Jeg skjønner ikke hva som eventuelt skal hjemfalle. Er det turbinene? Er det et område som har vært påvirket av industrivirksomhet som har vært der, og så skal det være statens ansvar å rydde opp etter dem som har holdt på? Jeg mener det er feil. Jeg mener vi gjennom garantistillelse i konsesjoner som blir gitt i fremtiden, må sikre at den opprydningsjobben gjøres av dem som har drevet denne næringsvirksomheten.

Sandra Borch (Sp) []: Det siste året har bl.a. TV2 avslørt at utenlandske eiere av Tellenes vindpark i Rogaland sender store inntekter fra norsk vind til en skattefri øy i Karibia. Vi har også den siste tiden opplevd stor lokal motstand mot vindkraftutbygging siden det gir store naturinngrep. Det er en rekke saker som nå ikke akkurat gir lokal entusiasme for at kommunene er villige til å sette av areal til vindkraft, noe vi har sett gjør det krevende å få på plass en nasjonal rammeplan for vindkraft.

Mitt spørsmål til statsråden er om hun er villig til å vurdere en skattlegging av utenlandske selskapers verdiskaping i Norge, og om det er villighet til å utrede et forslag om en naturressursskatt for vindkraft som skal komme kommunene til gode.

Statsråd Tina Bru []: Igjen: Skatt er ikke mitt ansvarsområde. Det vi sa fra regjeringens side da vi la vekk forslagene fra kraftskatteutvalget, var at vi ikke har tatt stilling til forslagene om det skal innføres f.eks. grunnrenteskatt og naturressursskatt, men at vi vil vurdere en videre oppfølging av det.

Når det gjelder den andre delen av spørsmålet fra representanten, mener jeg at vi må ha med i bildet at f.eks. saken rundt Tellenes også handler om avskrivningsreglene som er innført for vindkraft. Dette var det ganske bred enighet om i Stortinget. Selvfølgelig vil også vindkraftanlegg i Norge bidra med skatt til Norge. Det er et viktig prinsipp, og fra regjeringens side har vi gjennomført mange tiltak som skal motvirke overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget. Vi har f.eks. strammet inn rentebegrensningsregelen, og vi har innført land-for-land-rapportering. De tiltakene virker.

Jeg er selvfølgelig enig i intensjonen. Jeg bare mener at Senterpartiet også må fortelle bakgrunnen og historien for hvorfor situasjonen er som den er, bl.a. på Tellenes. Det blir litt underkommunisert.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg er glad for at statsråden i sitt innlegg sier at hun – når hun skal se på konsesjonsreglene – vil se på kravene knyttet til opprydning etter endt drift. Jeg tror nok det er en del å hente der.

I et av svarene fra statsråden til komiteen kommer det fram at det i dag er tre anlegg som er konsesjonsgitt, som det ikke er stilt noe krav til opprydning etter endt drift til. Mitt spørsmål til statsråden er om hun i sitt arbeid framover også vil se på og stille krav til de tre anleggene hvor det ikke er krav om opprydning etter endt drift.

Statsråd Tina Bru []: Igjen tror jeg at jeg må svare litt som jeg gjorde tidligere: Det er veldig viktig å skille mellom dem som allerede har fått konsesjon etter det regelverket som gjelder i dag, og som har vært gjeldende, og dem som eventuelt får konsesjon etter endringene som eventuelt kommer.

Energimyndighetene kan f.eks. ikke trekke tilbake konsesjoner som er gitt, men det kan være særskilte tilfeller der det f.eks. har kommet vesentlig ny faglig kunnskap som gjør at vi vil vurdere på nytt de konsekvensutredningene som er gjort, for å være sikre på at grunnlaget for konsesjonen står seg.

Jeg tror ikke jeg kan gå nærmere inn i de enkeltsakene her og nå, men jeg er helt enig i at vi må sikre at vi har et regelverk som sørger for at de som får konsesjon i fremtiden, også rydder opp etter seg etter at konsesjonen er utløpt.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Liv Kari Eskeland (H) []: Me registrerer at SV ønskjer å setja krav til offentleg eigarskap til vindkraft lik det me i dag har til stor regulerbar vasskraft. Sjølv om det nok er i tråd med SV si grunnhaldning om at alt som er norsk offentleg eigd, er bra, ville det nok ført til at fleire av dei prosjekta som i dag er bygde, eller er under bygging, ikkje hadde vorte noko av. Grunnen er at utanlandsk kapital har lågare avkastingskrav enn norsk kapital til no har hatt.

Det er ofte undervurdert at investeringane som vert gjorde i vindkraft, skapar utvikling, fører til auka verdiskaping og skapar arbeidsplassar. For legitimiteten til å setja opp vindkraftanlegg er nok likevel ei skattlegging som syter for at delar av verdiskapinga kjem attende til vertskommunane og fellesskapet, verdt å vurdera. Det er trass i alt det viktigaste, saman med auka produksjon av fornybar energi, som ein vindkraftpark kastar av seg.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg må si at i denne debatten skal man høre en del. Vi hørte tidligere i dag en rørende omtanke fra Fremskrittspartiet for norsk natur. Det må jeg si er nye toner fra partiet som har stått i fremste rekke for å bygge ned verdifulle arealer i Norge. Men hvis Fremskrittspartiet tar med seg denne omtanken for norsk natur også i andre saker, f.eks. når det dreier seg om å legge dyrka mark eller verdifulle naturområder under asfalt, under firefelts motorveier, tror jeg at norsk natur kan gå en lysende framtid i møte.

Ruth Grung (A) []: Jeg følte behov for å svare opp statsråden, som i replikkvekslingen utfordret Arbeiderpartiet på hjemfall. Jeg mener at vi i Arbeiderpartiet var veldig tydelige i innlegget vårt: Vi mener at det at det er tidsbegrenset, ivaretar prinsippet om at naturressursene tilhører fellesskapet, egentlig på samme måte som vi tidligere har fremmet forslag om at det innenfor havbruk også burde være en tidsbegrensning, og der snakket vi også om 25–30 år. Jeg vil bare presisere det, i og med at det kom opp i replikkvekslingen, at det er det som gjelder fra Arbeiderpartiets side.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel