Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.
De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Karin Andersen (SV) [12:57:51 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Også i denne saken er det en enstemmig komité som stiller
seg bak de lovforslagene som er fremmet. Det første er om pålegg
av DNA-testing, og det kan jo være svært viktig for å fastsette
sikker identitet. En slik praksis som foreslås her, vil være en
tydeliggjøring av innholdet i de bestemmelsene som allerede finnes,
og ordlyden nå, i det nye lovforslaget, er enklere å forstå og mer
åpent når det gjelder hva dette handler om. Det er et vilkår for
å pålegge DNA-test at de øvrige opplysningene i saken ikke gir grunnlag
for rimelig sikkerhet for å kunne fastslå familierelasjon.
Det er også slik
at testing ikke kan gjennomføres med tvang, og at det ikke er straffbart
å si nei til å bli testet, men det kan selvfølgelig påvirke saken
som er til behandling om å fastslå familierelasjon.
Alle partier har
vært enige om denne lovbestemmelsen. SV har merknader, og det har
ingen ting med denne nye bestemmelsen å gjøre, men at det har vært vanskelig
for mange å ta seg fram til utenriksstasjoner og få levert DNA-prøven.
Det er fordi Norge ikke har utenriksstasjoner i alle land – som
utenriksministeren sa i redegjørelsen nå nettopp – og at det for
mange kan være veldig vanskelig å ta seg fram over grenser, over
farlige områder, for å få levert disse søknadene og prøvene.
Så ser jeg at
regjeringspartiene skriver i innstillingen at dette lar seg gjøre
fordi man noen steder har inngått avtale med eksterne tjenesteytere.
Men fremdeles er det slik at disse påleggene for noen kan medføre
store ekstrautgifter og helt uoverkommelige hindringer for å få levert
disse prøvene. Så her er det behov for å se på hvordan dette kan
gjøres tilgjengelig for flere, for det kan ikke være slik at man
skal få familiegjenforening hvis man er fra en familie med mye penger,
og som har råd til dette, eller er i et område der man ikke trenger
å krysse farlige landområder for å få levert nødvendige søknader og
prøver.
Det andre forslaget
handler om å stramme inn på aupairordningen, og det er jammen på
tide. Det som regjeringen foreslår, er å stramme inn, at vertsfamiliene som
har au pairer, og som forbryter seg mot reglene og forpliktelsen
i ordningen, kan miste retten til å ha au pair. Det er på tide at
de bestemmelsene blir strammet inn, men det er på ingen måte godt
nok, for det vi vet, er at au pairer er i en ekstremt sårbar situasjon
– i et land der de ikke kan språket, der de er forpliktet til å
bo i vertsfamilien, og der de har sin oppholdstillatelse knyttet
til vertsfamilien. Altså: Hvis det er problemer med vertsfamilien,
og de sier ifra om det, risikerer de å miste oppholdstillatelsen.
Til alt overmål
klarte regjeringen å fjerne det hjelpetiltaket som fungerte for
au pairene, og opprettet et nytt, men der er det ikke juridisk kompetanse,
slik det var i det forrige – og som viste seg å være helt nødvendig.
Derfor fremmer Arbeiderpartiet og SV nå et forslag om å starte arbeidet
med å avvikle dagens aupairordning og etablere en ny ordning som
sikrer at formålet om kulturutveksling, og ordninger som sikrer
deltakerne bedre mot utnytting, er til stede. Det er det stor grunn
til å sette spørsmålstegn ved i dag, dette er vel i praksis billig
hushjelp og barnepass i de aller fleste tilfellene. Fra SVs side handler
det om at man skal ha en egen oppholdstillatelse, at den ikke skal
være knyttet til vertskapsfamilien, at det skal være øvre aldersgrense
for au pairer, at gebyrene skal pålegges vertsfamilien, og at man
også må dokumentere deltakelse på de obligatoriske kurs som er til ordningen.
Og til slutt:
Man må altså reetablere en juridisk hjelpeordning for disse au pairene,
for de trenger det virkelig.
Da vil jeg ta
opp forslaget som står i innstillingen, og som SV er medforslagsstiller
til.
Presidenten: Da
har representanten Karin Andersen tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Stein Erik Lauvås (A) [13:03:18 ] : Takk til saksordføreren
for en bra gjennomgang. Arbeiderpartiet støtter forslaget om å kunne
pålegge en DNA-test, og mener at det er et skritt på veien til å
styrke rettssikkerheten for dem som søker. Så det er vi for.
Det vi ikke er
for, er aupairordningen. Det er egentlig merkelig at det ikke allerede
for lenge siden er et flertall i denne salen som innser at dagens
aupairordning ikke har noen reell kulturutveksling i seg. Det er
rett og slett bare ikke slik. Det er veldig snodig, fremdeles i
2020, at alle de eksemplene vi har bak oss også i nyere tid på at denne
ordningen slett ikke blir brukt som den var tenkt, som en kulturutveksling,
ikke har gjort såpass inntrykk – og at ikke de faktaopplysningene
som har kommet rundt det, har gjort – at vi for lengst kunne vært
enige om å avvikle dagens aupairordning.
Så savner jeg
egentlig det sterke forsvaret for den kulturutvekslingen fra dem
som da tydeligvis er for den. For jeg hører veldig lite til de gode
argumentene for hvorfor alle disse filippinske jentene er så sterkt
opptatt av norsk kultur. Det er ikke slik det fungerer i praksis. Det
er slik som forrige taler sa: Dette er stort sett billig hushjelp,
dette er billig vaskehjelp, dette er billig barnepass, dette er
billig arbeidskraft som kan gå ut og lufte bikkja di. Det er helt
greit at folk ønsker disse tjenestene, men da synes jeg man kan
kjøpe seg dem, for det fins firmaer i Norge som leverer disse tjenestene
– både barnepass, lufting av hund, vask og stryk av klær og alle
disse tingene. Det fins det firmaer i Norge som leverer, og man kan
betale vanlig norsk tarifflønn for å få det gjort. Da er det helt
i orden, og det er vi ikke imot. Men denne aupairordningen slik
den fungerer i dag, burde vi snarest avvikle, og vi har da også
forslag om å be regjeringen «starte arbeidet med å avvikle dagens
au pair-ordning og etablere en ny ordning som sikrer at formålet
er kulturutveksling, og som sikrer deltakerne mot utnytting».
Det er som sagt
snodig at det fremdeles er et flertall i Stortinget som mener at
dagens aupairordning er så grunnleggende viktig som kulturutveksling
at den må man for enhver pris beholde.
Norunn Tveiten Benestad (H) [13:06:31 ] : Den saken vi behandler
nå, har flere elementer, og jeg vil gjerne kommentere noen av dem.
Vi lever i en
stadig mer globalisert verden, med stor grad av interaksjon og bevegelse
av mennesker over landegrensene. Da er det også viktig at vi opprettholder
tilliten til og respekten for ordningene for lovlig opphold i landet
vårt. Vi må legge til rette for at utlendingsmyndighetene kan fatte
korrekte vedtak.
I mange saker
er det viktig å få avklart om det foreligger en familierelasjon,
som kan være avgjørende for en utlendings eventuelle rett til å
få opphold i Norge. Det kan være i både familieinnvandringssaker
og andre tilfeller. Da er muligheten til å kunne pålegge en DNA-test
for å bekrefte eller avkrefte familierelasjonen et sentralt virkemiddel.
I Høyre er vi
i enig i at ved å ha en lovbestemmelse som gir adgang til å pålegge
DNA-test, sender vi et tydelig signal om at familierelasjoner som
ikke er reelle, vil bli oppdaget. Det mener vi bestemmelsen i loven
tydeliggjør, og vi mener at det bidrar til forutsigbarhet for dem
det gjelder.
Vi er også enig
i formuleringen om at resultatet må forventes å få betydning for
avgjørelsen i sakene, selv om det fremdeles ikke automatisk skal
være avgjørende for sakens utfall at et pålegg om DNA-test ikke
etterkommes. Det er altså sånn at den foreslåtte hjemmelen for pålegg
om DNA-test ikke innebærer tvangsbruk eller straff, dersom pålegget
ikke etterkommes, men at saken må forventes å bli avgjort til ugunst
for dem det gjelder.
Det å kunne pålegge
en DNA-test og behandle genetiske opplysninger om en person, innebærer
et inngrep i retten til privatliv. Det er ikke uproblematisk, og
det må vurderes grundig i forhold til Grunnloven, menneskerettighetene
og personvernforordningen. I denne saken mener vi at lovforslaget
drøfter og på en rimelig måte avveier myndighetenes behov for kontroll
og regulering opp mot den enkeltes privatliv, og vi har merket oss
at det heller ikke etter dette forslaget vil være aktuelt å pålegge
DNA-testing overfor personer som ikke er involvert i en utlendingssak.
Så til forslagene
om utestengelse fra aupairordningen for vertsfamilier som utnytter
au pairer. Dette er en viktig oppfølging av behandlingen av Dokument 8:54 S for
2016–2017, som vi behandlet i Stortinget i juni 2017. I den sammenhengen
ble Stortinget bedt om å fremme forslag om lovendring, som sikrer
at familier ikke får motta au pairer, dersom familiene er ilagt
straff eller særreaksjon i forhold som kan føre til fengselsstraff
for handlinger mot en au pair.
Videre ba Stortinget
da om at regjeringen skulle fremme forslag om en lovendring for
å sikre at vertsfamilier som grovt eller gjentatte ganger bryter
lover og regler som skal beskytte au pairer, kan miste retten til
å ha au pair.
Jeg tror vi alle
er opptatt av at kulturutvekslingsordningene våre skal være trygge,
og ikke minst at vi har et spesielt ansvar når det gjelder ordninger
for unge voksne. Slike ordninger gir muligheter for at noen som
kanskje ellers ikke ville ha fått sjansen til å utvide sin kunnskap
og erfaring i en internasjonal setting, kan få det.
Men utvekslingsordningene
krever trygghet – personlig trygghet for en selv i et fremmed land,
og trygghet for ikke å bli utnyttet. Det er et ansvar som skal ligge tungt
på oss som legger viktige rammebetingelser også på dette feltet.
På bakgrunn av
de erfaringer som er gjort gjennom årene, er vi i Høyre veldig glad
for de innstrammingene som kommer i dette lovforslaget. Det har
vært helt nødvendige innstramminger av regler for å beskytte au pairene,
sikre deres rettigheter, bidra til en tryggere ordning og motvirke
misbruk og utnyttelse.
I Høyre mener
vi at ordningen fortsatt kan være gjensidig fordelaktig for vertsfamilier
og unge mennesker som reiser til eller fra Norge for å være au pair,
men det forutsetter selvfølgelig at prinsippene og reglene som ligger
til grunn for ordningen, følges. Dette lovforslaget mener vi er
et godt tiltak for å forbedre ordningen og å trygge au pairene.
Jon Engen-Helgheim (FrP) [13:11:18 ] : Dette er en viktig og
god sak fra regjeringen. Familieinnvandring er den vanligste formen
for innvandring til Norge. Det er mange tusen hvert år som får opphold
i Norge på bakgrunn av familieinnvandring, etablering eller familiegjenforening,
og da er det veldig viktig at vi har klare og gode regler for dette.
Det har vi jo, men vi vet også at det er stor grad av juks og fanteri
i disse sakene. I 2010 gjennomgikk UDI en del familieinnvandringstillatelser blant
somaliere i Norge, og det viste seg at så mange som 40 pst. sannsynligvis
hadde jukset med søknaden for å få en tillatelse de ikke skulle
hatt. Vi vet også at det på andre deler av utlendingsfeltet er stor
grad av juks, og man sliter med å avdekke det.
DNA-tester er
en meget treffsikker og effektiv måte å avdekke juks på i familieinnvandringssaker,
og derfor er Fremskrittspartiet spesielt glad for at dette nå kommer
ordentlig på plass. Vi vet at DNA-tester har vært brukt i veldig
mange saker. Vi mener at regjeringen fortsatt må satse på å øke
bruken, slik at man faktisk utfører en DNA-test i alle familieinnvandringssaker,
som nevnt i Granavolden-plattformen.
Når det gjelder
aupairordningen, er Fremskrittspartiet også veldig glad for at det
gjøres grep for å hindre misbruk av den, og at man beskytter au
pairer fra å bli utnyttet av vertsfamilier. Det er veldig viktig
at dersom man har misbrukt en sånn ordning og utnyttet en au pair,
må man utestenges fra ordningen. Sånn sett støtter også Fremskrittspartiet
varmt opp under de nye tiltakene fra regjeringen på det feltet.
Heidi Greni (Sp) [13:13:39 ] : Lovforslaget omhandler to hovedspørsmål:
Det er pålegg om DNA-testing, og det er utestengelse fra aupairordningen
for vertsfamilier som utnytter au pairen.
Senterpartiet
støtter det første forslaget. Det er viktig at søkere får mulighet
til å bevise slektskapet sitt gjennom DNA-testing. Samtidig understreker
komiteen at DNA-testingen ikke kan gjennomføres ved tvang. Det vil
altså ikke være straffbart å nekte å gjennomføre en DNA-test. Det
vil fortsatt være mulighet til å nekte. Dette vil styrke rettssikkerheten
til søkeren, men det vil også motvirke misbruk av ordningen med
familiegjenforening. Senterpartiet mener at hvis en nekter å gjennomføre
DNA-testen, må hovedregelen være at det fører til avslag på søknaden.
Så til spørsmålet
om utestengelse fra aupairordningen for vertsfamilier som utnytter
au pairen. Senterpartiet vil understreke at intensjonen med aupairordningen
er veldig god. Intensjonene om språkopplæring, kulturutveksling
gjennom arbeid og deltakelse i en familie er gode intensjoner, og
ordningen baserer seg på verdier som gjør at den fortsatt bør bestå,
etter vår mening.
Ordningen er gjensidig
fordelaktig både for vertsfamiliene og for ungdommene som reiser
enten til eller fra Norge for å være au pair, så lenge regler og
prinsipper som ligger til grunn for denne ordningen, følges, og
det må vi forutsette. Vi ser at ordningen behøver forbedringer og
innstramminger, men forutsatt at vi får på plass det, noe vi er
på vei til å gjøre nå, mener vi den bør videreføres. Endringene
som gjøres innenfor dagens system, mener vi gjør at den bør videreføres,
og ikke at det, som det er foreslått her, opprettes et nytt kulturutvekslingsprogram
som erstatning for dagens ordning. Vi vil altså heller sørge for
at reglene blir etterfulgt og eventuelt strammet inn, slik at ordningen
fungerer etter intensjonen.
Sammen med SV
har vi tidligere fremmet forslag om at det til dem som får tillatelse
til å benytte seg av au pair-ordningen, bør stilles krav om at det
skal være mindreårige barn i vertsfamilien. Vi er litt skuffet over
at regjeringen ikke har tatt det inn i dette forslaget.
Som sagt – vi
mener det er bra at det nå strammes inn. Nå vil det være utestengelse
i ti år, for grove forbrytelser på livstid, for dem som misbruker
ordningen, og det er veldig bra. Vi håper at departementet vil følge denne
saken videre framover og se om det virker etter hensikten. Det vil
i alle fall vi i Senterpartiet gjøre. Hvis det ikke gjør det, blir
vi nødt til å diskutere ytterligere innstramminger, for en forutsetning
for at ordningen skal fungere slik den er tenkt, er at regelverket
etterleves.
Statsråd Monica Mæland [13:17:40 ] : Jeg er glad for at det
er støtte i komiteen for at pålegg om DNA-testing er et viktig kontrolltiltak
for utlendingsforvaltningen. DNA-tester bidrar til at utlendingsmyndighetene
kan fatte riktige avgjørelser basert på et korrekt grunnlag. Det
er en kjensgjerning at enkelte forsøker å få opphold i Norge på
grunnlag av uriktige opplysninger, bl.a. falske dokumenter. Dette
gjelder også i saker hvor en familierelasjon er et sentralt vilkår
for å få tillatelsen.
DNA-tester bidrar
til å avsløre og motvirke forsøk på å få opphold på uriktig grunnlag.
I mange land er det også vanskelig å skaffe til veie dokumenter
med tilstrekkelig troverdighet, og DNA-tester kan derfor også være et
gode for søkere som ellers ville hatt vansker med å dokumentere
sin familierelasjon.
Det er slik at
dagens bestemmelser baserer seg på at det samtykkes til å avlegge
DNA-test. Personvernprinsipper taler imot bruk av samtykke når frivilligheten ikke
oppleves som reell. Et pålegg om DNA-testing er mer i tråd med disse
prinsippene og med realiteten i situasjonen. Flere av høringsinstansene
var av den grunn positive til endringsforslaget. De påpekte bl.a.
at en klarere ordlyd gir større forutsigbarhet for dem det gjelder.
Jeg vil presisere
at pålegg om DNA-testing ikke skal kunne gjennomføres med tvang.
Det vil heller ikke være straffbart å nekte. Lovforslaget slår derimot
tydelig fast at man da må forvente at søknaden avslås. Samtidig
skal det ikke være automatikk i dette, og forslaget åpner for at
det kan finnes unntakstilfeller hvor man har rimelig grunn til å
nekte.
Når det gjelder
proposisjonens forslag om endringer i aupairordningen, er jeg glad
for at det fortsatt er flertall for å videreføre ordningen. Ordningens
intensjon, nemlig språkopplæring og kulturutveksling gjennom arbeid
og deltakelse i en familie, er god og basert på verdier som gjør
at ordningen fortsatt bør bestå. Samtidig er det noen klare dilemmaer,
og vi er godt kjent med at det forekommer misbruk av ordningen og i
noen tilfeller også alvorlige overgrep mot au pairer. Jeg er derfor
opptatt av å ta utfordringene med ordningen på alvor og forhindre
at den misbrukes.
Lovforslaget som
fremmes av regjeringen nå, er et ledd i dette arbeidet. Vi følger
opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 743 og 744 fra 2017, men vi
går også lenger. I tillegg til å åpne for varig utestengelse fra
aupairordningen senker vi også terskelen for å ilegge utestengelse
for brudd på ordningen. Videre foreslår regjeringen at utestengelse
kan ilegges på et tidligere tidspunkt i saker som gjelder straffbare
forhold begått mot en au pair. Endelig foreslår vi en opplysningsplikt
for politiet, slik at politiet skal gi utlendingsmyndighetene opplysninger
om saker i rettsvesenet som kan gi grunnlag for å vurdere utestengelse
fra aupairordningen.
I tillegg til
disse forslagene er det slik at Justisdepartementet like før jul
innførte endringer i utlendingsforskriften for å styrke rettighetene
til au pairer når de bytter familier.
Mye er gjort den
siste tiden for å styrke au pairenes rettsstilling. Likevel ser
jeg at enkelte partier fortsatt etterlyser flere tiltak i innstillingen.
De fleste forslagene er ikke av en slik art at de skal gjennomføres
i lovs form, og det er derfor ikke nærliggende å drøfte dem i det
framlagte lovforslaget.
Tiltakene ble
også drøftet i debatten i Stortinget 3. desember i fjor, da Stortinget
den gang behandlet forslagene om å avvikle aupairordningen i Dokument
8:162 S for 2018–2019. Som settestatsråd Jan Tore Sanner uttalte i
den debatten, vurderer regjeringen fortløpende behovet for endringer
i regelverket. Det vil vi gjøre også framover.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Stein Erik Lauvås (A) [13:22:03 ] : Tall fra 2017 viser at
ca. 960 mennesker fikk tillatelse til å være au pair i Norge, og
obs, obs: 850 av de ca. 960 viste seg å komme fra Filippinene. Jeg
lurer på: Hva tror statsråden er årsaken til at unge filippinere
er så sterkt opptatt av norsk kultur?
Det er påfallende
tall når vi har om lag 960 som får tillatelse til å være au pair
i Norge, hvorav ca. 850 av dem er fra ett bestemt land, altså fra
Filippinene. Hva tror statsråden er den underliggende årsaken til
at unge innbyggere i Filippinene er så sterkt opptatt av å komme
til Norge for å drive kulturutveksling?
Statsråd Monica Mæland [13:23:03 ] : Jeg har nyere tall enn
det: I 2019 ble det innvilget 689 aupairtillatelser, og 90 pst.
av dem var fra Filippinene. Så har jeg, i motsetning til representantene,
ikke alder på dem det gjelder.
Jeg må si jeg
reagerer litt på at representanten ber meg spekulere rundt motivet
for at mennesker søker språkutveksling, kulturutveksling, med andre
land. Det har jeg ikke noe grunnlag for. Jeg har et grunnlag for
å si om dette er en ordning vi ønsker å beholde. Det gjør vi.
Vi vet at det
er dilemmaer, slik jeg redegjorde for. Vi vet at noen dessverre
misbruker ordningen, og det må vi gjøre noe med. Men jeg har også
lang erfaring med, blant helt vanlige familier, at dette er gode
ordninger som fører til vennskap for livet.
Så det å be meg
spekulere rundt dette kommer jeg rett og slett ikke til å gjøre.
Stein Erik Lauvås (A) [13:23:53 ] : Statsråden spekulerer jo
rundt en hel del andre spørsmål, til andre tidspunkt, så jeg tenkte
hun kanskje kunne tenke litt høyt rundt hvorfor andelen er så høy
fra ett bestemt land. Og de tallene som statsråden legger fram,
som er fra 2019, er ikke noe annerledes enn dem som er fra 2017,
egentlig; det er ikke store forskjellen på dem. Der er fordelingen
ganske lik.
Det er altså så
sterk overvekt fra ett land at det må være mulig å spørre statsråden,
uten at det skal bli spekulativt i det hele tatt, hva hun tror er
hovedårsaken til at ett land er så sterkt overrepresentert som au
pairer i Norge.
Presidenten: Presidenten
oppfattet at statsråden svarte på det spørsmålet, men overlater
til statsråden å svare på det nye spørsmålet, nok en gang.
Statsråd Monica Mæland [13:24:40 ] : Jeg reagerer rett og slett
på spørsmålet; jeg undrer meg litt på motivasjonen for det. Jeg
kan jo spekulere, selvfølgelig kan jeg det. Jeg kan spekulere på
hvorfor de fleste sjøfolk på norske skip er filippinere. Det har
kanskje å gjøre med den kulturen man har for det. Det kan gjelde
det samme for mennesker som søker seg til Norge: Det kan være en
kultur for det, at man snakker med hverandre, at man har gode erfaringer
med det. Jeg kan faktisk ikke begi meg inn på det.
Jeg kan innestå
for at vi skal ha lovregler som hindrer misbruk av en ordning jeg
i hovedsak oppfatter å være god, men som har noen sider ved seg
som vi må regulere, og derfor gjør vi det.
Heidi Greni (Sp) [13:25:33 ] : For Senterpartiet er det en
forutsetning for at vi fortsatt skal støtte denne ordningen, at
det faktisk er en kulturutvekslingsordning, og at det ikke blir
billig arbeidskraft. Derfor har vi fremmet forslag sammen med SV
om at det skal stilles krav om at det skal være mindreårige unger
i familier som får tillatelse til å ha au pair. Det å passe unger
er jo en lettere oppgave i en familie som er veldig godt egnet for en
au pair. De skal ikke bli ansatt som hushjelp. Det er det veldig
viktig at vi ivaretar, så jeg er litt skuffet over at regjeringen
ikke har vurdert å ta det kravet inn i lovendringen. Hvorfor har
statsråden valgt å ikke benytte seg av den muligheten, som faktisk
kunne ha begrenset problemstillingen med at det blir ren arbeidskraft,
slik enkelte mener?
Statsråd Monica Mæland [13:26:30 ] : Det er vel nettopp fordi
det ikke skal være ren arbeidskraft, og fordi det ikke skal være
hushjelp, slik representanten Andersen uttrykte seg. Begrepet «familie»
er mangfoldig, og vi har mange typer familier i Norge. Jeg tenker
at det å ekskludere familier uten mindreårige barn ikke er rett i
en ordning som handler om språk og kultur. Jeg tenker at det kan
være mange familier som kan gi gode tilbud om dette, innenfor rammen
av det aupairordningen er ment å være. Derfor tenker jeg det ville
være veldig ekskluderende om man skulle si at det forutsetter mindreårige
barn.
Karin Andersen (SV) [13:27:18 ] : Jeg synes vi skal snakke
ærlig om denne ordningen. Slik den er nå, er det i hovedsak unge
mennesker fra fattige land som ser på dette som en mulighet til
å komme til Vesten, og det er familier med god råd og god plass
som ønsker å ha hjelp i huset og hjelp til å passe ungene. Det er
hoveddelen av dette. Jeg er enig med Arbeiderpartiet i at da handler
det om at man må ansette folk til vanlig lønn eller åpne for arbeidsinnvandring
på dette området og betale skikkelig lønn.
Noen av kravene
i denne ordningen gjør at man blir ekstremt utsatt. Det at man må
bo i vertsfamilien, gjør at man er ekstremt utsatt for overgrep
og for utnytting. Man er i en veldig avhengighetssituasjon. Det
andre er at oppholdstillatelsen er knyttet til vertsfamilien. Ser
ikke statsråden at dette gjør ordningen veldig usikker for den som
er au pair?
Statsråd Monica Mæland [13:28:32 ] : Jeg må innrømme at jeg
synes dette blir en debatt bygd på en god del fordommer. Jeg kjenner
veldig mange som har hatt au pair, som ikke har veldig god råd eller
veldig mye plass, men som har benyttet ordningen, og hvor det som
sagt har skapt vennskap for livet. «Veldig mange» var kanskje å
overdrive – jeg kjenner i hvert fall en god del.
Det er også slik
at i hvert fall i min ungdom var det en del norske som reiste ut
for å være au pair, for å bo i en familie. Jo, man er utsatt da.
Ja, man kan risikere ting. Det gjelder gjensidig, og derfor må vi
ha et regelsett knyttet til dette. Vi må ha ordentlige rammer rundt
det, og det er det vi forsøker å få på plass. Men jeg mener at i utgangspunktet
er det slik at de fleste ikke utnytter denne ordningen, og at de
fleste au pairer faktisk opplever at man får lære et annet land,
andre kulturer, andre språk å kjenne. Jeg håper i hvert fall det.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Karin Andersen (SV) [13:29:44 ] : Jeg kjenner veldig få som
har hatt au pair. Det sier vel kanskje litt om at vi er fra litt
forskjellige sider av samfunnet. Men jeg har som sagt ingen ting
imot verken kulturutveksling eller at noen får hjelp i huset eller
til å passe barna. Det jeg har svært mye imot, er at vi har en ordning
som forplikter mennesker som kommer fra vanskelige vilkår i andre
land og ønsker å bedre livet sitt, til å bo med vertsfamilien og
med det å utsette dem for å bli utnyttet på en måte som nesten er
umulig å avdekke, i hvert fall når vi har fjernet de juridiske hjelpeinstansene
som var ved kontoret som Norsk Folkehjelp drev, og som Caritas nå har
fått ansvaret for, men som ikke lenger innbefatter den juridiske
hjelpen som au pairene fikk før.
Det andre er at
vi har en ordning der oppholdstillatelsen til disse menneskene er
knyttet til vertsfamilien, altså at man ikke sjøl får oppholdstillatelse
og sjøl kan forlate en vertsfamilie uten å være redd for å miste
oppholdstillatelsen. Det betyr at terskelen er veldig høy før man
sier fra. Det kan man snakke om med dem som drev hjelpetelefonen
for au pairene da Norsk Folkehjelp hadde den. Det var ikke småtteri
av saker som kom inn der. Men der hadde de juridisk kompetanse på
plass som kunne stille opp, slå i bordet, få satt skapet på plass og
sørge for at folk skjønte at det var lover og regler som skulle
følges, og at det var noen som passet på.
Det er ikke alle
dette gjelder, men det er for mange. Det betyr at vi fremdeles holder
oss med en ordning der risikoen vi utsetter dem som kommer til Norge
for, er utillatelig høy. Vi vet at flere blir utnyttet.
Det er ingen grunn
til å vente med flere endringer på dette området. Det er f.eks.
ingen grunn til å vente med å endre det slik at vertsfamiliene skal
ha plikt til å dokumentere at det faktisk foregår en kulturutveksling,
for det har de ikke nå. Det er ingen grunn til å vente med å endre
på gebyret som ilegges hvis man skal bytte vertsfamilie, som en
au pair må betale sjøl. Hvorfor i all verden skal det være slik?
Vi skjønner at et menneske som lever på aupairlønn og antakeligvis
har dårlig råd fra før, også vil kvie seg ut fra økonomiske årsaker.
Her er det mye som må forandres hvis denne ordningen skal bestå.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Jon Engen-Helgheim (FrP) [13:33:00 ] : Jeg forstår veldig godt
at aupairordningen kan diskuteres. Det er mange argumenter for og
mot den, og det er bra at det kommer forslag som gjør den bedre
og beskytter dem som er au pairer i Norge.
Men det som fikk
meg til å ta ordet, var replikkvekslingen mellom representanten
Lauvås og ministeren, hvor Lauvås egentlig så ut til å mene at ordningen
må avvikles bare fordi det er mange fra Filippinene som er au pairer.
Det kom veldig få andre argumenter fra den kanten. Hvis det er sånn
at Arbeiderpartiet nå kunne tenke seg å legge ned alle ordninger
som bare et ganske snevert utvalg bruker, kan jeg f.eks. nevne at
av alle som søkte statsborgerskap i fjor, var 82 pst. fra Afrika
eller Asia – det er altså et ganske snevert utvalg som bruker den
ordningen også. Er det sånn at fordi veldig mange, eller de aller
fleste, som søker om norsk statsborgerskap, er fra Afrika, ønsker
Arbeiderpartiet å legge ned den ordningen, bare av den grunn? Jeg
hadde forventet meg en litt dypere argumentasjon fra Arbeiderpartiet
i denne saken, og at man ikke prøver å få ministeren til å spekulere i
hvorfor enkelte grupper bruker en ordning som er helt legitim.
Stein Erik Lauvås (A) [13:34:39 ] : Det er et ærlig standpunkt,
mener jeg, at vi foreslår at en ordning som så tydelig ikke lenger
har kulturutveksling som formål, avvikles. Det burde ikke skape
det store, hjertebankende motengasjementet hos representanten Engen-Helgheim
– eller hos noen andre for den saks skyld.
Jeg skal ikke
bruke veldig mye mer tid på denne saken, men jeg skal bare avkrefte
at opprinnelseslandet til dem som kommer som au pairer til Norge,
har noe med det standpunktet å gjøre, og det vet også representanten Engen-Helgheim
utmerket godt. Jeg skal ikke argumentere noe videre for det. Det
holder å si at ordningen er utdatert, og det er oppsiktsvekkende
at ikke representanten Engen-Helgheim også innser det.
Karin Andersen (SV) [13:35:48 ] : Jeg tror kanskje det er behov
for en geografitime også. Jeg så en ganske morsom sak på YouTube
i går, der amerikanske statsborgere ble presentert for et verdenskart
og bedt om å peke på noen land. Veldig mange av dem pekte på Afrika
som et land. Nå opplever jeg også at det er noen i denne salen som
mener at Afrika er et land. Afrika er en verdensdel, med svært mange
land. Og det er ganske stor forskjell på en ordning med kulturutveksling
og det at mennesker av ulike grunner flytter til andre land. Det
gjør nordmenn også, og det er det mange grunner til at man gjør.
Det er helt legitimt.
Dette kulturutvekslingsprogrammet
som nå foregår i stor grad mellom Norge og Filippinene, kommer av
at unge mennesker på Filippinene har et stort behov for å tjene
penger og komme seg ut i verden. Det synes jeg er helt legitimt,
jeg skjønner dem. Jeg synes ikke det er galt. Det jeg synes er galt,
er at Norge ikke beskytter dem mot utnytting når de kommer hit.
Det er det som er problemet, og når flertallet motsetter seg det,
får man slutte å kalle dette en kulturutveksling, for det er det
ikke. Dette er hushjelp, sånn det er i dag.
Til lovreguleringen
av DNA-testing: Jeg er glad for det fordi det på en måte er fakta
som kan tas fram, og som selvfølgelig kan være til hjelp for norske
myndigheter, men også til hjelp for den det gjelder, for å kunne bevise
hvem man er. Det bør man få mulighet til. Det er en del som er blitt
nektet det i Norge, knyttet til asylsøknader. De er blitt nektet
å avgi DNA som et bevis på hvem man er. Det må det bli slutt på.
Det andre er denne
debatten om juks og fanteri. Ja, det forekommer. Men det er også
sånn at i andre land har man litt andre familiestrukturer. Jeg sier
ikke at vi skal akseptere det, men det er av og til slik at f.eks.
en tante tar til seg et barn som sitt eget fordi mor og far er døde,
uten at det er regulert ved adopsjon eller annen slags måte. Å framstille
det som juks og fanteri og vondt i sinnet er ikke riktig. Jeg sier
ikke at det skal godtas, men jeg sier at vi får omtale det med nødvendig
respekt, for det er grunn til å ha respekt for dem som bistår i
slike vanskelige situasjoner.