Stortinget - Møte torsdag den 14. mai 2020

Dato: 14.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget voterer først over de gjenstående sakene fra tirsdagens kart.

Votering i sak nr. 6, debattert 12. mai 2020

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Solfrid Lerbrekk, Audun Lysbakken, Karin Andersen, Freddy André Øvstegård og Nicholas Wilkinson om å rette opp urettferdige velferdskutt (Innst. 253 S (2019–2020), jf. Dokument 8:48 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 6, tirsdag 12. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 16 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Lise Christoffersen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Gisle Meininger Saudland på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 3–8, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 9 og 10, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 11–16, fra Solfrid Lerbrekk på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 11–16, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å reversere kuttene i uføretrygd som kom på grunn av regjeringens urettferdige omregningsmodell fra gammel til ny uføreordning.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å reversere kuttene i uføres barnetillegg.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å rette opp de siste årenes kutt i kjøpekraften for mange alderspensjonister.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å reversere kuttene i arbeidsavklaringspenger.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å reversere kuttene i overgangsstønaden for enslige forsørgere.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke bostøtten kraftig og legge til rette for at flere med lav inntekt ved hjelp av økt bostøtte og økte startlån kan settes i stand til å kunne eie egen bolig.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 105 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.17.36)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av hvordan de ulike kuttene og omleggingene innenfor velferdsytelsene som er blitt gjennomført etter at regjeringen Solberg tiltrådte, har påvirket levekårene for de svakeste i samfunnet, og hvilke konsekvenser dette har hatt for den sosiale ulikheten i Norge.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 93 mot 22 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.17.54)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve taket på summen av uføretrygd og barnetillegg tilsvarende 99 pst. av inntekt før uførhet.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 101 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.18.10)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–8, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å sikre at uføre fortsatt gis skjerming mot levealdersjustering.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å sikre at organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret, får forhandlingsrett.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige lovendringer for at mottakere av arbeidsavklaringspenger får beholde ytelsen frem til vedkommende faktisk er avklart for arbeid eller andre ytelser.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å reversere reduksjonen i minsteytelsen for arbeidsavklaringspengemottakere under 25 år.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å reversere kuttene i brillestøtte til barn.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å reversere kuttet i bilstøtteordningen for personer som trenger bil i gruppe 1 for å bryte en isolert tilværelse og bedre dagliglivets funksjoner.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 93 mot 22 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.18.27)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som samlet vil bidra til at effekten av årlig underregulering av pensjon fjernes.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 96 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.18.43)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av hvordan de urettferdige kuttene de har gjennomført, har svekket levekårene for de svakeste i samfunnet og økt den sosiale ulikheten i Norge.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 72 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.19.00)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:48 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Solfrid Lerbrekk, Audun Lysbakken, Karin Andersen, Freddy André Øvstegård og Nicholas Wilkinson om å rette opp urettferdige velferdskutt – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at 95 representanter hadde stemt for komiteens innstilling og 11 representanter hadde stemt imot.

(Voteringsutskrift kl. 12.19.28)

Rigmor Aasrud (A) (fra salen): Jeg stemte feil.

Erlend Larsen (H) (fra salen): Min stemme ble ikke registrert.

Presidenten: Da er det 97 representanter som har stemt for komiteens innstilling, og 9 representanter som har stemt imot. – Komiteens innstilling er dermed vedtatt.

Votering i sak nr. 7, debattert 12. mai 2020

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg og Gisle Meininger Saudland om etablering av Nav-ombud (Innst. 254 S (2019–2020), jf. Dokument 8:56 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 7, tirsdag 12. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt seks forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Kristian Tonning Riise på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 4, fra Lise Christoffersen på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslag nr. 5, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet

  • forslag nr. 6, fra Solfrid Lerbrekk på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Forslag nr. 1 ble under debatten endret og lyder nå:

«Stortinget ber presidentskapet om å endre mandatet for utvalget som utreder Stortingets kontrollfunksjoner (Harberg-utvalget) slik at utvalget vurderer og kommer med forslag til etableringen av et NAV-ombud i tråd med merknadene fra stortingsflertallet i Innst. 254 S (2019–2020).»

Det voteres over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig fremme forslag om etablering av et Nav-ombud etter modell av pasient- og brukerombudet.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 105 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.20.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede etablering av et Nav-ombud. Utredningen må omfatte ombudets funksjon/mandat, organisering opp mot statlig og kommunalt Nav, modell for ombudet herunder hvordan ombudet skal arbeide, lokalisering, kostnader og eventuelt i samordning med pasient- og brukerombudene.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 93 mot 22 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.21.33)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig legge frem forslag om opprettelse av et Nav-ombud, herunder forslag til mandat og organisering.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at 77 representanter hadde stemt imot forslaget fra Arbeiderpartiet og 38 representanter hadde stemt for.

(Voteringsutskrift kl. 12.21.53)

Solfrid Lerbrekk (SV) (frå salen): Det same gjeld her. SV har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Presidenten: Da tar vi voteringen på nytt.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 72 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.22.14)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å bedre veiledningen og oppfølgingen av den enkelte bruker i Nav.»

Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Solfrid Lerbrekk (SV) (frå salen): SV har også varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble bifalt med 102 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.22.56)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endring i trygderettsloven som avbryter søksmålsfristen til lagmannsretten ved klage over Trygderettens kjennelser til Sivilombudsmannen.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble bifalt med 61 mot 54 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.23.21)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:56 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg og Gisle Meininger Saudland om etablering av Nav-ombud – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber presidentskapet om å endre mandatet for utvalget som utreder Stortingets kontrollfunksjoner (Harberg-utvalget) slik at utvalget vurderer og kommer med forslag til etableringen av et NAV-ombud i tråd med merknadene fra stortingsflertallet i Innst. 254 S (2019–2020).»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti – med den foretatte endringen – ble forslaget bifalt med 58 mot 56 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.24.09)

Votering i sak nr. 8, debattert 12. mai 2020

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i pasientskadeloven (forskriftsheimel om meinerstatning mv.) (Innst. 248 L (2019–2020), jf. Prop. 36 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 8, tirsdag 12. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringar i pasientskadeloven (forskriftsheimel om meinerstatning mv.)

I

I lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. blir det gjort følgjande endringar:

§ 4 første ledd skal lyde:

For tapsutmåling, skadelidtes medvirkning mv. gjelder lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning og alminnelige erstatningsrettslige regler. Erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art etter skadeserstatningsloven § 3-5 og tap under 10.000 kroner erstattes likevel ikke etter loven her. Departementet kan gi forskrifter om beregning av menerstatning i pasientskadesaker som utfyller eller avviker fra reglene i skadeserstatningsloven § 3-2.

§ 8 nytt tredje ledd skal lyde:

Norsk Pasientskadeerstatning kan fatte vedtak om plikt til å betale tilskudd. Vedtak om tilskuddsplikt er tvangsgrunnlag for utlegg. Kravet inndrives av Statens innkrevingssentral etter reglene i lov 11. januar 2013 nr. 3 om Statens innkrevingssentral.

§ 8 tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

II

Lova gjeld frå den tida Kongen fastset. Kongen kan setje i verk dei einskilde føresegnene til ulik tid.

Presidenten: Det voteres over I § 4 første ledd.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 59 mot 56 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.24.53)

Presidenten: Det voteres over resten av I og II.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 9, debattert 12. mai 2020

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 (Innst. 255 S (2019–2020), jf. Meld. St. 7 (2019–2020))

Debatt i sak nr. 9, tirsdag 12. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 36 forslag.

Det voteres over forslag nr. 33, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en modell for effektiv massevaksinasjon, med en effektiv logistikk for invitasjon til prioritert vaksinering av kjente risikogrupper først.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 106 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.25.48)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 32, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle de regionale helseforetakene og fordele oppgavene mellom en nasjonal styringsenhet og de enkelte helseforetakene.»

Voteringstavlene viste at 93 representanter hadde stemt imot forslaget og 19 hadde stemt for.

(Voteringsutskrift kl. 12.26.04)

Ingvild Kjerkol (A) (fra salen): Jeg stemte feil.

Presidenten: Er det flere som har problemer med å votere? – Da tar vi voteringen på nytt.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 98 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.27.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 28, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at outsourcing og drift av kritiske nasjonale IKT-tjenester og -systemer i helsesektoren avsluttes, og at nye avtaler ikke kan inngås.»

Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at 60 representanter hadde stemt for forslaget og 53 hadde stemt imot.

(Voteringsutskrift kl. 12.27. 25)

Michael Tetzschner (H) (fra salen): President! Jeg trykket iherdig på mot-knappen, men det lyste på for-knappen.

Presidenten: Det høres ut som et krevende problem!

Da tar vi voteringen om igjen.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 59 mot 56 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.28.12)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 26, 27 og 29–31, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre økt bruk av individuell plan hos pasienter som har bruk for langvarige og koordinerte tjenester, og sørge for at pasientenes lovfestede rettigheter til koordinator og kontaktlege blir fulgt opp i helseforetakene.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de regionale helseforetakene ikke viderefører innsatsstyrt finansiering ned på sykehusnivå eller avdelingsnivå.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at informasjon knyttet til nasjonale sikkerhetsinteresser blir driftet og lagret i Norge.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme lovforslag om at helseforetaksloven erstattes av en ny helseforvaltningslov, der fylkene kan overta drift av sykehusene ved innføring av folkevalgt styring, stedlig og praksisnær ledelse og medbestemmelse for de ansatte.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge de regionale helseforetakene å innføre stedlig ledelse ved alle sykehus og større sykehusavdelinger, og at stedlig leder skal få ansvar for hele virksomheten med både faglig ansvar, økonomisk ansvar og personalansvar.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 93 mot 22 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.28.37)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 25, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta med en fødeavdeling og nødvendige akuttfunksjoner. Det må legges til grunn at det blir bygget et nytt sykehus i Hammerfest, og at sykehusene i Finnmark samarbeider i en nettverksmodell for å gi hele befolkningen et likeverdig helsetilbud av god kvalitet.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 83 mot 32 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.28.58)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 24, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for et permanent ambulansehelikopter i Kirkenes og et jetfly stasjonert fast i Tromsø.»

Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 72 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.29.20)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 23, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse nedleggelsen av fødeavdelingen i Kristiansund og sikre at en fullverdig fødeavdeling i Kristiansund blir en del av den fremtidige sykehusstrukturen i Møre og Romsdal.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 76 mot 39 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.29.42)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 22, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp anmodningsvedtak 750 (2017–2018), og sørge for at fødeavdelingen i Kristiansund består inntil fødeavdelingen i det nye sykehuset på Hjelset er i drift.»

Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble bifalt med 72 mot 43 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.30.06)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 21, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennom foretaksmøtet og/eller styringsdokumenter sørge for at stedlig ledelse blir hovedregelen ved norske sykehus.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 72 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.30.27)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–20 og nr. 34, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en stortingsmelding som ser på helheten i fødetilbudet og på hvordan man best kan sikre en kvalitativ og sikker svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Meldingen må særlig ta for seg nærhet til fødetilbud, kvalitet og bemanning på fødeavdelingen, oppfølging før og etter fødsel, finansieringssystemet for jordmødre og overgangene mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten, med mål om redusert bruk av antibiotika og bedre diagnosesystemer. Planen bør også ha verktøy for bedre smittevern når sykdommer kommer fra utlandet.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere de lovfestede samarbeidsavtalene mellom helseforetak og kommuner og sikre at samarbeidsavtalene gjennomgås årlig med tanke på nødvendige oppdateringer og forbedringer.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de lovfestede samarbeidsavtalene mellom helseforetak og kommuner omfatter tjenester til barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, skrøpelige eldre og personer med flere kroniske lidelser.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en reell opptrappingsplan for psykiatrien.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om psykisk helsevern.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at helseforetakene ikke planlegger eller gjennomfører nedleggelse av døgnplasser innenfor psykisk helsevern før Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har lagt frem sin analyse av befolkningens fremtidige behov for psykiske helsetjenester.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å innføre flere brukerstyrte senger.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med sak om plan for pasienter som er dømt til tvungent psykisk helsevern.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp vedtak nr. 21 av 15. november 2018 og legge frem en stortingsmelding om de prehospitale tjenestene og hele den akuttmedisinske kjeden basert på NOU 2015:17 Først og fremst.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til forskriftsfestede responstider for blålystjenestene, som fastsetter hvilke responstider som skal gjelde, og hvilke krav som skal settes til utstyr og faglig kompetanse i tjenesten.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede akutthjelperordningen med tanke på utvikling, ansvarsfordeling og finansiering for å sikre akutthjelperordningen som et supplement til, og ikke en erstatning for, eksisterende kommunale og statlige akuttmedisinske tjenester, og legge utredningen frem for Stortinget som egen sak.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen definere grunnleggende IKT-infrastruktur i helseforetakene inn under krav i sikkerhetsloven om skjermingsverdig informasjon.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle helseforetak systematisk kartlegger behovet for helsepersonell de kommende årene og utarbeider strategiske planer for å beholde og rekruttere ansatte.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå bruken av såkalte postleger i helseforetakene og vurdere om slike stillinger burde vært fylt av LIS1-leger.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om organisering, finansiering og tilrettelegging for økt antall praksisplasser i kommunenes helse- og omsorgsektor.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennom foretaksmøtet og/eller styringsdokumenter sørge for at de regionale helseforetakene flytter mer av den elektive kirurgien i foretaket fra de største sykehusene til akuttsykehusene, der det ligger til rette for dette, for derigjennom å styrke den generelle kirurgiske kompetansen ved disse sykehusene.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av ISF-systemet.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede alternative modeller for organisering av Helse Sør-Øst, med sikte på en deling av det regionale helseforetaket.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringen innenfor spesialisert rehabilitering og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en ny nasjonal helse- og sykehusplan så snart evalueringen av myndighetenes håndtering av koronaviruspandemien er gjennomført. Planen må særskilt omhandle nasjonal helseberedskap både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, og beskrive hvordan helsetjenesten skal forebygge og styrke beredskapen for alvorlige helsekriser som pandemi og legemiddelmangel.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 59 mot 56 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.30.49)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 35, fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig få på plass en beredskapsmodell for norsk produksjon av viktige legemidler, herunder antibiotika, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble bifalt med 74 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.31.28)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 36, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et offentlig/privat samarbeid med produksjonsmiljøer, med sikte på å øke selvforsyning av smittevernsutstyr for helsetjenesten.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Nicholas Wilkinson (SV) (fra salen): SV vil også støtte forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble bifalt med 74 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.32.00)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen definere sykehuset i Kirkenes som intensivvirksomhet nivå 2.

II

Stortinget ber regjeringen utrede hvilken produksjonskapasitet som eksisterer i Norge, og hvilke essensielle legemidler og medisinsk utstyr som kan og bør produseres nasjonalt for å sikre forsyning og beredskap, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.

III

Stortinget ber regjeringen sørge for at ideelle sykehus og ideelle DPS-er blir inkludert i helsefellesskapene.

IV

Stortinget ber regjeringen sørge for at det er trygt for barn å dele vonde erfaringer, og at barnet skal ha kontroll på sin egen informasjon. Det skal være gode rutiner på plass for å sørge for at deler av barnets journal enkelt kan sperres for innsyn. Det skal gis god opplæring for helsepersonell, og det må være tid og rom til å gjøre disse vurderingene.

V

Stortinget ber regjeringen gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv.

VI

Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en egen sak om basestrukturen for luftambulansen i Norge, som må omfatte Innlandet og Bykle/Vinje, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.

VII

Stortinget ber regjeringen legge avgjørende vekt på lokalpolitiske ønsker og innbyggerperspektiv, og derfor åpne opp for at nye sammenslåtte kommuner kan ha delte løsninger mellom flere helseforetak.

VIII

Meld. St. 7 (2019–2020) – Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 – vedlegges protokollen.

Presidenten: Det voteres over I, II og VI.

Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 73 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.32.23)

Presidenten: Det voteres over III, IV, V, VII og VIII.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 10, debattert 12. mai 2020

Innstilling fra valgkomiteen om endringer i de faste komiteers sammensetning (Innst. 264 S (2019–2020))

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Utdannings- og forskningskomiteen skal ha 14 medlemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Da går Stortinget over til å votere over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 14. mai 2020

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Bård Vegar Solhjell, Audun Lysbakken, Torgeir Knag Fylkesnes, Snorre Serigstad Valen og Heikki Eidsvoll Holmås om endring i §§ 2, 4, 9, 16 og 44 (endelig avskaffelse av statskirkeordningen) og Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande, Abid Q. Raja og Sveinung Rotevatn om endring i §§ 4 og 16 (forholdet mellom stat og kirke) (Innst. 256 S (2019–2020), jf. Dokument 12:5 (2015–2016) og Dokument 12:32 (2015–2016))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Nicholas Wilkinson på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Terje Breivik på vegne av Venstre

Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Dokument 12:5 (2015–2016) – Grunnlovsforslag fra Bård Vegar Solhjell, Audun Lysbakken, Torgeir Knag Fylkesnes, Snorre Serigstad Valen og Heikki Eidsvoll Holmås om endring i §§ 2, 4, 9, 16 og 44 (endelig avskaffelse av statskirkeordningen) – bifalles.»

Venstre og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 100 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.34.02)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Dokument 12:32 (2015–2016) – Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande, Abid Q. Raja og Sveinung Rotevatn om endring i §§ 4 og 16 (forholdet mellom stat og kirke) – bifalles.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 101 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.34.23)

Presidenten: Tilrådingens I og II bortfaller dermed som følge av voteringen over mindretallsforslagene nr. 1 og 2.

Votering i sak nr. 2, debattert 14. mai 2020

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg om flytting av § 33 (Norges Bank) (Innst. 260 S (2019–2020), jf. Dokument 12:13 (2015–2016))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Det foreligger en enstemmig tilråding fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, og etter det presidenten forstår, har også de øvrige partigrupper som ikke sitter i komiteen, varslet støtte til tilrådingen.

Det har vært fast og årelang praksis for at endringer i Grunnloven vedtas ved navneopprop. Presidenten vil likevel i dagens situasjon foreslå at det voteres på vanlig måte, dvs. ikke ved navneopprop.

– Det anses vedtatt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 12:13 (2015–2016) – Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg om flytting av § 33 (Norges Bank) – bifalles.

Grunnlovsforslaget hadde følgende ordlyd:

Ǥ 33 oppheves

Ny § 120 a skal lyde:

Norges Bank er landets sentralbank.

–

Noregs Bank er sentralbanken i landet.»

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.35.34)

Votering i sak nr. 3, debattert 14. mai 2020

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Peter Christian Frølich og Michael Tetzschner om endring i § 25 (flytting av bestemmelsen om militærmakt mot innbyggerne) (Innst. 257 S (2019–2020), jf. Dokument 12:18 (2015–2016))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Også denne innstillingen er enstemmig, og det er varslet støtte til innstillingen fra de partier som ikke sitter i komiteen. Presidenten vil derfor – som i foregående sak – foreslå at det voteres på vanlig måte.

– Det anses vedtatt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 12:18 (2015–2016) – Grunnlovsforslag fra Peter Christian Frølich og Michael Tetzschner om endring i § 25 (flytting av bestemmelsen om militærmakt mot innbyggerne) – alternativ 1 – bifalles.

Grunnlovsforslaget hadde følgende ordlyd:

«§ 25 nytt tredje ledd skal lyde: Regjeringen har ikke rett til å bruke militær makt mot innbyggerne uten etter lov, med mindre en forsamling forstyrrer den offentlige ro og ikke øyeblikkelig oppløses etter at de lovbestemmelser som angår opprør, tre ganger høyt og tydelig er opplest for forsamlingen av den sivile øvrighet. – Regjeringa har ikkje rett til å nytte militær makt mot innbyggjarane utan etter lov, med mindre ei forsamling skiplar den offentlege roa og ikkje skilst åt så snart den sivile styresmakta tre gonger har lese lovføresegnene om opprør høgt og tydeleg for henne. § 101 tredje ledd oppheves.»

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.36.24)

Votering i sak nr. 4, debattert 14. mai 2020

Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsframlegg frå Per Olaf Lundteigen, Janne Sjelmo Nordås, Helge Thorheim og Kjersti Toppe om endring i § 33 (grunnlovfesting av at Noreg skal ha si eiga pengeeining) (Innst. 261 S (2019–2020), jf. Dokument 12:39 (2015–2016))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har Nils T. Bjørke satt frem et forslag på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og uavhengig representant Ulf Leirstein. Forslaget lyder:

«Dokument 12:39 (2015–2016) – Grunnlovsframlegg frå Per Olaf Lundteigen, Janne Sjelmo Nordås, Helge Thorheim og Kjersti Toppe om endring i § 33 (grunnlovfesting av at Noreg skal ha si eiga pengeeining) – alternativ 2a – vert vedteke.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og uavhengig representant Leirstein ble med 93 mot 22 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 12.37.05)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 12:39 (2015–2016) – Grunnlovsframlegg frå Per Olaf Lundteigen, Janne Sjelmo Nordås, Helge Thorheim og Kjersti Toppe om endring i § 33 (grunnlovfesting av at Noreg skal ha si eiga pengeeining) – vert ikkje vedteke.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 93 mot 22 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.38.24)

Votering i sak nr. 5, debattert 14. mai 2020

Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Michael Tetzschner, Erik Skutle og Torhild Aarbergsbotten om endring i § 21 annet punktum (om avgivelse av ed eller forsikring som vilkår for å bli beskikket som embetsmann) (Innst. 259 S (2019–2020), jf. Dokument 12:34 (2015–2016))

Debatt i sak nr. 5

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 12:34 (2015–2016) – Grunnlovsforslag fra Michael Tetzschner, Erik Skutle og Torhild Aarbergsbotten om endring i § 21 annet punktum (om avgivelse av ed eller forsikring som vilkår for å bli beskikket som embetsmann) – alternativ 2 – vert vedteke.

Grunnlovsforslaget hadde følgende ordlyd:

Ǥ 21 annet punktum skal lyde:

Disse har lydighets- og troskapsplikt til konstitusjonen og kongen.

–

Dei har plikt til å vere lydige og tru mot konstitusjonen og kongen.

§ 21 tredje punktum på nynorsk oppheves. Nåværende fjerde punktum på nynorsk blir tredje punktum.»

Presidenten: Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Voteringen vil skje ved navneopprop.

Oppropet begynner med representant nr. 24, for Akershus.

De som stemmer for innstillingens tilråding, svarer ja. De som stemmer imot, svarer nei.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 79 mot 36 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.40.22)

De 79 representantene som stemte for innstillingen, var:

Bente Stein Mathisen, Tuva Moflag, Anne Kristine Linnestad, Anne Sandum, Lise Christoffersen, Kristin Ørmen Johnsen, Masud Gharahkhani, Anette Trettebergstuen, Nils Kristen Sandtrøen, Kristian Tonning Riise, Karin Andersen, Ove Trellevik, Magne Rommetveit, Torill Eidsheim, Eigil Knutsen, Terje Breivik, Helge Orten, Vetle Wang Soleim, Mona Fagerås, Rigmor Aasrud, Ketil Kjenseth, Michael Tetzschner, Tina Shagufta Munir Kornmo, Jan Bøhler, Bjørnar Moxnes, Une Bastholm, Siri Gåsemyr Staalesen, Stefan Heggelund, Espen Barth Eide, Petter Eide, Mathilde Tybring-Gjedde, Ola Elvestuen, Camilla Strandskog, Sveinung Stensland, Hadia Tajik, Margret Hagerup, Torstein Tvedt Solberg, Aleksander Stokkebø, Hege Haukeland Liadal, Aase Simonsen, Øystein Langholm Hansen, Solfrid Lerbrekk, Frida Melvær, Terje Aasland, Solveig Sundbø Abrahamsen, Lene Vågslid, Kent Gudmundsen, Martin Henriksen, Torgeir Knag Fylkesnes, Ingvild Kjerkol, Arild Grande, Elin Rodum Agdestein, Kristian Torve, Mari Holm Lønseth, Eva Kristin Hansen, Guro Angell Gimse, Jorodd Asphjell, Lars Haltbrekken, Kårstein Eidem Løvaas, Dag Terje Andersen, Maria Aasen-Svensrud, Erlend Larsen, Stein Erik Lauvås, Ingjerd Schou, Elise Bjørnebekk-Waagen, Tage Pettersen, Svein Roald Hansen, Svein Harberg, Tellef Inge Mørland, Astrid Margrethe Hilde, Norunn Tveiten Benestad, Tone Wilhelmsen Trøen, Anniken Huitfeldt, Nils Aage Jegstad, Sverre Myrli, Solveig Schytz, Hårek Elvenes, Nicholas Wilkinson og Åsmund Aukrust.

De 36 representantene som stemte mot innstillingen, var:

Per Olaf Lundteigen, Jon Engen-Helgheim, Bengt Rune Strifeldt, Trygve Slagsvold Vedum, Emilie Enger Mehl, Helge André Njåstad, Kjersti Toppe, Torill Selsvold Nyborg, Nils T. Bjørke, Sylvi Listhaug, Geir Inge Lien, Jon Georg Dale, Kjell-Børge Freiberg, Siv Mossleth, Hanne Dyveke Søttar, Morten Ørsal Johansen, Christian Tybring-Gjedde, Solveig Horne, Roy Steffensen, Geir Sigbjørn Toskedal, Liv Signe Navarsete, Tore Storehaug, Bård Hoksrud, Åslaug Sem-Jacobsen, Geir Jørgen Bekkevold, Per-Willy Amundsen, Marit Arnstad, Sivert Bjørnstad, Heidi Greni, Ulf Leirstein, Ole André Myhrvold, Bjørnar Laabak, Gisle Meininger Saudland, Hans Fredrik Grøvan, Himanshu Gulati og Sigbjørn Gjelsvik.

Følgende 54 representanter hadde forfall:

Kari Kjønaas Kjos, Trond Helleland, Morten Wold, Arne Nævra, Runar Sjåstad, Steinar Karlstrøm, Geir Adelsten Iversen, Anne Karin Olli, Tor André Johnsen, Peter Frølich, Jette F. Christensen, Silje Hjemdal, Audun Lysbakken, Tom-Christer Nilsen, Liv Kari Eskeland, Ruth Grung, Else-May Norderhus, Marianne Synnes Emblemsvåg, Fredric Holen Bjørdal, Steinar Reiten, Eirik Sivertsen, Margunn Ebbesen, Willfred Nordlund, Åsunn Lyngedal, Jonny Finstad, Aud Hove, Olemic Thommessen, Tore Hagebakken, Bengt Fasteraune, Jonas Gahr Støre, Marianne Marthinsen, Heidi Nordby Lunde, Siv Jensen, Kari Elisabeth Kaski, Mudassar Kapur, Geir Pollestad, Terje Halleland, Ingrid Heggø, Cecilie Myrseth, Sandra Borch, André N. Skjelstad, Kirsti Leirtrø, Jon Gunnes, Morten Stordalen, Lene Westgaard-Halle, Carl-Erik Grimstad, Freddy André Øvstegård, Åshild Bruun-Gundersen, Jorunn Gleditsch Lossius, Ingunn Foss, Torhild Bransdal, Hans Andreas Limi, Turid Kristensen og Nina Sandberg.

Presidenten: Dermed er innstillingen vedtatt med to tredjedels flertall.

Votering i sak nr. 6, debattert 14. mai 2020

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Michael Tetzschner, Erik Skutle og Per Olaf Lundteigen om endring i § 89 (domstolskontroll med lover mv.) (Innst. 258 S (2019–2020), jf. Dokument 12:19 (2015–2016))

Debatt i sak nr. 6

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 12:19 (2015–2016) – Grunnlovsforslag fra Michael Tetzschner, Erik Skutle og Per Olaf Lundteigen om endring i § 89 (domstolskontroll med lover mv.) alternativ H – bifalles.

Grunnlovsforslaget hadde følgende ordlyd:

Ǥ 89 skal lyde:

I saker som reises for domstolene, har domstolene rett og plikt til å prøve om det strider mot Grunnloven å anvende en lovbestemmelse, og om det strider mot Grunnloven eller landets lover å anvende andre beslutninger truffet under utøving av offentlig myndighet.

–

I saker som blir reiste for domstolane, har domstolane rett og plikt til å prøve om det strir mot Grunnlova å byggje på ei lovføresegn, og om det strir mot Grunnlova eller lovene i landet å byggje på andre avgjerder tekne med offentleg styringsmakt.»

Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Også denne voteringen vil skje ved navneopprop.

Oppropet starter med representant nr. 79, fra Nordland.

De som er for innstillingens tilråding, svarer ja. De som er imot, svarer nei.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 79 mot 36 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 12.51.04)

De 79 representantene som stemte for innstillingen, var:

Siv Mossleth, Rigmor Aasrud, Michael Tetzschner, Jan Bøhler, Siri Gåsemyr Staalesen, Stefan Heggelund, Christian Tybring-Gjedde, Espen Barth Eide, Mathilde Tybring-Gjedde, Camilla Strandskog, Sveinung Stensland, Hadia Tajik, Margret Hagerup, Torstein Tvedt Solberg, Aleksander Stokkebø, Hege Haukeland Liadal, Aase Simonsen, Øystein Langholm Hansen, Liv Signe Navarsete, Frida Melvær, Terje Aasland, Solveig Sundbø Abrahamsen, Lene Vågslid, Åslaug Sem-Jacobsen, Kent Gudmundsen, Martin Henriksen, Ingvild Kjerkol, Marit Arnstad, Arild Grande, Elin Rodum Agdestein, Kristian Torve, Mari Holm Lønseth, Eva Kristin Hansen, Heidi Greni, Guro Angell Gimse, Jorodd Asphjell, Kårstein Eidem Løvaas, Dag Terje Andersen, Maria Aasen-Svensrud, Erlend Larsen, Stein Erik Lauvås, Ingjerd Schou, Elise Bjørnebekk-Waagen, Tage Pettersen, Svein Roald Hansen, Ole André Myhrvold, Svein Harberg, Tellef Inge Mørland, Astrid Margrethe Hilde, Norunn Tveiten Benestad, Tone Wilhelmsen Trøen, Anniken Huitfeldt, Nils Aage Jegstad, Sverre Myrli, Hårek Elvenes, Sigbjørn Gjelsvik, Åsmund Aukrust, Bente Stein Mathisen, Tuva Moflag, Anne Kristine Linnestad, Anne Sandum, Lise Christoffersen, Kristin Ørmen Johnsen, Per Olaf Lundteigen, Masud Gharahkhani, Anette Trettebergstuen, Trygve Slagsvold Vedum, Nils Kristen Sandtrøen, Kristian Tonning Riise, Emilie Enger Mehl, Ove Trellevik, Magne Rommetveit, Torill Eidsheim, Kjersti Toppe, Eigil Knutsen, Nils T. Bjørke, Helge Orten, Geir Inge Lien og Vetle Wang Soleim.

De 36 representantene som stemte mot innstillingen, var:

Hanne Dyveke Søttar, Mona Fagerås, Morten Ørsal Johansen, Ketil Kjenseth, Tina Shagufta Munir Kornmo, Bjørnar Moxnes, Une Bastholm, Petter Eide, Ola Elvestuen, Solveig Horne, Roy Steffensen, Geir Sigbjørn Toskedal, Solfrid Lerbrekk, Tore Storehaug, Bård Hoksrud, Geir Jørgen Bekkevold, Per-Willy Amundsen, Torgeir Knag Fylkesnes, Sivert Bjørnstad, Lars Haltbrekken, Ulf Leirstein, Bjørnar Laabak, Gisle Meininger Saudland, Hans Fredrik Grøvan, Himanshu Gulati, Solveig Schytz, Nicholas Wilkinson, Jon Engen-Helgheim, Bengt Rune Strifeldt, Karin Andersen, Helge André Njåstad, Torill Selsvold Nyborg, Terje Breivik, Sylvi Listhaug, Jon Georg Dale og Kjell-Børge Freiberg.

Følgende 54 representanter hadde forfall:

Jonny Finstad, Aud Hove, Olemic Thommessen, Tore Hagebakken, Bengt Fasteraune, Jonas Gahr Støre, Marianne Marthinsen, Heidi Nordby Lunde, Siv Jensen, Kari Elisabeth Kaski, Mudassar Kapur, Geir Pollestad, Terje Halleland, Ingrid Heggø, Cecilie Myrseth, Sandra Borch, André N. Skjelstad, Kirsti Leirtrø, Jon Gunnes, Morten Stordalen, Lene Westgaard-Halle, Carl-Erik Grimstad, Freddy André Øvstegård, Åshild Bruun-Gundersen, Jorunn Gleditsch Lossius, Ingunn Foss, Torhild Bransdal, Hans Andreas Limi, Turid Kristensen, Nina Sandberg, Kari Kjønaas Kjos, Trond Helleland, Morten Wold, Arne Nævra, Runar Sjåstad, Steinar Karlstrøm, Geir Adelsten Iversen, Anne Karin Olli, Tor André Johnsen, Peter Frølich, Jette F. Christensen, Silje Hjemdal, Audun Lysbakken, Tom-Christer Nilsen, Liv Kari Eskeland, Ruth Grung, Else-May Norderhus, Marianne Synnes Emblemsvåg, Fredric Holen Bjørdal, Steinar Reiten, Eirik Sivertsen, Margunn Ebbesen, Willfred Nordlund og Åsunn Lyngedal.

Presidenten: Dermed er innstillingen vedtatt med to tredjedels flertall.

Forrige kapittel