Stortinget - Møte tirsdag den 9. juni 2020

Dato: 09.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 339 S (2019–2020), jf. Prop. 78 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:32:13]

Innstilling frå utanriks- og forsvarskomiteen om Investeringar i Forsvaret (Innst. 339 S (2019–2020), jf. Prop. 78 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Liv Signe Navarsete (Sp) [] (ordførar for saka): Prop. 78 S for 2019–2020 omhandlar godkjenning av to nye prosjekt samt endring av kostnadsramme for eit tidlegare godkjent prosjekt. Eg vil fyrst takke komiteen for godt samarbeid før eg går gjennom kva prosjekt me snakkar om.

Det skal skaffast fem artillerilokaliseringsradarar med tilhøyrande pansra køyretøy, logistikk og materiell for utdanning. Radarane skal erstatte gamle radarar som har nådd sin teknologiske levealder og er modne for utskifting. Radarane gir Hæren kapasitet til å lokalisere og skyte fiendtlege våpensystem raskt og nøyaktig og svare med moteld. Det nye systemet vil kunne gi støtte til operasjonar nasjonalt og internasjonalt og auke operativ tilgjenge og evne. Det vil i samband med kjøpet verte stilt krav om å inngå ei avtale om forsvarsindustrielt samarbeid med leverandøren innan hovudkontrakten vert signert.

Det neste investeringsprosjektet omhandlar å utbetre taksebane Y og A4–A7 på Ørland flystasjon. I 2017/2018 vart det gjennomført kjerneboringar av taksebane Y ved Ørland flystasjon som viste at underliggjande asfaltlag hadde skadar etter bruk av kjemikaliar for avising av banedekket over mange år. Det er difor behov for å skifte ut asfaltdekket og taksebane Y og A4–A7. Det vil i den samanheng også verte utført andre utbetringar: etablering av ei ny lyssetting langsmed taksebanane, rette opp avvik på eksisterande tverrfall for vassavrenning på taksebane Y og etablere betongfundament for flytting av dei mobile bremsevaiersystema ut av tryggingssona langs taksebane Y, samt utvide den effektive banebreidda til taksebane Y frå 22,5 meter til 33 meter og auke bereevna til tryggingsområdet langs taksebane Y til å møte krava til naudrullebane og reserverullebane, i samsvar med NATO sine krav.

I proposisjonen ligg det også forslag om å auke kostnadsramma for fasilitetar for maritime patruljefly på Evenes flystasjon med 558 mill. kr. Byggeprosjektet inneber etablering av ein hangar med plass for tre maritime patruljefly, P-8A, der to plassar er knytte til vedlikehald og ein til vask av flya. Vidare inneheld prosjektet administrative fasilitetar for både flyskvadronen og vedlikehaldsskvadronen, ulike verkstadfasilitetar for P-8A, teknisk lager og verkstad- og lagerfasilitetar for bakkeutstyr og redningsutstyr. I tilknyting til desse fasilitetane vert det etablert tre plassar for oppstilling for P-8A, plattform for lasting av ammunisjon og utandørs spyleanlegg for flya.

Så litt til partistandpunkt. Senterpartiet kjem til å røyste for dei to fyrste prosjekta. Senterpartiet kjem derimot til å røyste imot å auke kostnadsramma for MPA-prosjektet på Evenes. Årsaka er at det på noverande tidspunkt er altfor mange uavklarte element kring dette prosjektet.

I fjor stod forsvarsministeren på talarstolen i Stortinget og garanterte at alle kostnadar var under kontroll, og at det ikkje kom til å verte kostnadssprekk i prosjektet. Representanten Marianne Marthinsen sa til og med frå talarstolen at det var det som avgjorde korleis Arbeidarpartiet røysta for eitt år sidan. Forsvarsministeren sa: «[v]i har ingen kunnskap om at vi vil ha noen økende kostnader nå, vi har ingen kunnskap som tilsier at vi får noen kostnadssprekk.»

Men her er me, eitt år seinare, og prosjektet vert forseinka med eitt år, og kostnadsramma må aukast med 558 mill. kr – så langt – noko som gjer at prosjektet er 100 mill. kr frå å nå kostnadsramma før det er begynt. Løyvet frå Luftfartstilsynet er ikkje endeleg. Ein må måle turbulens i 1,5 år for å forsikre seg om at plasseringa ikkje bryt med internasjonale tryggleiksstandardar. Det er ikkje avklart om det er plass til alliert hangar. Det er stor uklarheit om korleis ein skal halde rullebana operativ gjennom heile året. Det er for mange uavklarte element som ein ikkje veit kostnadsomfanget av på noverande tidspunkt. Og tru meg, me har stilt spørsmål.

Eg meiner det er alvorleg, og eg stiller meg undrande til at ikkje fleire av partia stiller spørsmål ved at Stortinget no godkjenner ein halv milliard auke i kostnadsramma på eit prosjekt som ingen – eg understreker ingen – i dag veit kostnadsomfanget på.

Eg teiknar meg for eit seinare innlegg, for eg ser at det vert for lite tid til å begynne på eit nytt avsnitt her.

Eg vil ta opp forslaget frå Senterpartiet og forslaget Senterpartiet har saman med SV.

Presidenten: Representanten Liv Signe Navarsete har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Hårek Elvenes (H) []: Steg for steg bygges Forsvaret opp. For dem som hevder at det ikke satses på landmakten, er denne proposisjonen et lite bidrag til folkeopplysningen – eller kanskje den politiske opplysningen.

Når man ser forslaget om å kjøpe fem artillerilokaliseringsradarer i sammenheng med det øvrige som gjøres innenfor Artilleriet, ser man hvor tungt det satses på landmakten, og spesielt på Artilleriet. Napoleon var artillerist. Han sa at ilden er alt, resten er ingenting. Det har kanskje ikke full gyldighet i dag, men det er et faktum at 70 pst. av tapene en motstander blir påført, påføres av Artilleriet. Derfor er det så viktig å ha denne typen radarer, som kan lokalisere utskytningsposisjonen til motstanderens artilleri, slik at man kan besvare dette.

Dette føyer seg som sagt inn i rekken av store investeringer knyttet til Artilleriet. Stortinget har tidligere sluttet seg til regjeringens forslag om å kjøpe 24 nye artilleriskyts til Artilleribataljonen i Nord-Norge med ammunisjonskjøretøy. Regjeringen har også fått gjennomslag for å styrke brigaden i Nord-Norge med kampluftvern. Alt dette organiseres inn i en forsterket artilleribataljon i Brig N.

Det er hevet over enhver tvil at styrkingen som her skjer, ikke minst i kombinasjon med den langtrekkende ilden som Hæren skal få om et par–tre år, gir en hær – eller rettere sagt en brigade i Nord-Norge – med en langt sterkere kampevne enn den har i dag. Med bred pensel å hevde i diskusjoner og media at landmakten ikke satses på, at den er sultefôret og en salderingspost, er simpelthen ikke riktig.

Til slutt vil jeg påpeke utbedringen av taksebanen som foregår på Ørland flystasjon. Det er en viktig utbedring for å kunne ta imot alliert mottak på en bedre måte enn i dag, og også et tydelig forsterket bidrag til den nasjonale kampevnen knyttet til vårt eget luftforsvar.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg registrerer at representanten Hårek Elvenes fremdeles lever i den tro at han skal få bruke den langtidsplanen som er sendt tilbake. Den kommer ikke til å bli vedtatt senere heller, men den blir enda mer forsterket, slik at representanten Elvenes kommer til å være over seg av begeistring for den nye langtidsplanen. Men hvis han vil forholde seg til den som er sendt tilbake, må han gjerne gjøre det, men det gjør ikke resten av Stortinget. Vi kommer til å se fremover og lage den enda bedre, og det er det aller beste.

Jeg hadde tenkt å snakke litt om mitt hjertebarn, og det er forsvarsindustrien og den forsvarsindustrielle avtalen som ligger blant disse fem artillerilokaliseringsradarene. Det er ekstremt viktig, for det er stadig flere der ute som begynner å være negative til de såkalte gjenkjøpsavtalene, de industrielle avtalene. Det må vi ikke være. Det er ekstremt viktig for sysselsettingen, forståelsen av Forsvaret og styrkingen av Forsvaret, og det som går på spin off-effekter, det som går nedover i leverandørindustrien, det som går til underleverandører osv. Dette må vi forsvare. Men det er altså noen krefter der ute som tror at dersom vi ikke får disse avtalene, vil Forsvaret spare på det. Det må vi ikke finne på. Det betyr veldig mye for Norge. Det betyr veldig mye, for de er ikke utsatt for de samme konkurransereglene under EØS. De er altså unntatt fra den, derfor må vi satse på det. Det er veldig viktig.

Derfor var det også viktig, som ikke sto i LTP-en, med alle de prosjektene som ville gitt disse industrielle mulighetene – forsering av disse prosjektene. De er ikke inne i noen slags tiltak som regjeringen igangsetter noe som helst sted. Det ville vært viktig, det ville vært milliardinvesteringer som hadde gjort at underleverandører av teknologiutvikling og innovasjon nedover i hele kjeden faktisk kunne spire. Nå har man brukt 300 mrd. kr på at folk skal være i passivitet, være hjemme. Så vil man ikke en gang bruke 50 mrd. kr på at folk skal ut, få hjulene i gang. Det er rett og slett ikke fornuftig.

Jeg har også lyst til å kommentere til representanten fra Senterpartiet, som er opptatt av kostnadsutviklingen på Evenes. Det er Fremskrittspartiet også, vi har også stilt spørsmål i Stortinget om det. Vi støtter ikke forslaget fra Senterpartiet, men vi er bekymret for disse milliardene som løper stadig mer og stadig raskere når det gjelder Evenes. Vi i Fremskrittspartiet frykter at det vil være en ny forsvarsminister som står og må forsvare eller unnskylde de økte kostnadene ved å si at det var den gangen en annen regjering eller det var den gangen en annen statsråd som faktisk gikk med på dette. Det er bekymringsfullt, for det nytter ikke å komme til statsråd Bakke-Jensen den dagen han ikke er statsråd. Da tror jeg ikke han kommer til å forsvare noe som helst, og det er veldig bekymringsfullt.

Audun Lysbakken (SV) []: Det var spørsmålet om kostnadsutvikling knyttet til Evenes som gjorde at jeg også ba om ordet, for SV har i innstillingen gått inn for det første forslaget fra Senterpartiet knyttet til det som handler om å få en kostnadsoversikt over påløpte og kommende prosjekter. Men vi har kommet fram til at det er naturlig som følge av vår posisjon på dette også å stemme for forslag nr. 2, og dermed følge Senterpartiet i å stemme mot innstillingen.

Jeg tenker at det er en naturlig konsekvens, at vi støtter forslaget om en gjennomgang, og at vi ønsker å avvente videre bevilgning til en rekke av det som nå er uklart, er klargjort. Det er et forslag som skal behandles i høst, knyttet til diskusjonen om Andøy og Evenes. I forbindelse med behandlingen av det forslaget forventer vi en anledning til å få grundigere svar fra departementet og en mer ordentlig behandling av dette spørsmålet enn det vi har fått til nå. Derfor er det naturlig at Stortinget nå ikke forhaster seg med dette, men sørger for at vi har alle fakta på bordet når vi tar en endelig beslutning.

Derfor: Dette er en stemmeforklaring og en endring av SVs stemmegivning i forhold til innstillingen.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: For regjeringen er det viktig å følge opp de prioriteringene og den forsvarsstrukturen som ble vedtatt i Stortingets behandling av gjeldende langtidsplan for Forsvaret i 2016.

Proposisjonen inneholder forslag om godkjenning av investeringer i materiell og eiendom, bygg og anlegg for noe over 2 mrd. kr. I tillegg foreslår regjeringen at utbyggingsprosjektet på Evenes flystasjon får utvidet rammen til 2,4 mrd. kr for å ivareta flysikkerhetsmessige forhold ved bygging av den nye hangaren for våre maritime patruljefly.

Regjeringen har med sine tidligere beslutninger vist at man satser på utvikling av og videre modernisering av Hæren. Det er gjennomført store investeringer i materiell til Hæren, og mer vil komme de nærmeste årene, bl.a. nye stridsvogner. Det er ikke lenge siden Hæren mottok de første enhetene av sitt nye artillerisystem. For å få enda bedre utnyttelse av det nye artillerisystemet vil regjeringen også anskaffe et antall artillerilokaliseringsradarer. En slik radar benyttes til å oppdage bl.a. en motstanders granat i lufta og beregne hvor det blir skutt fra. Ved hjelp av eget artilleri kan det da gis hurtig og effektiv motild. Anskaffelsen vil også komme norsk forsvarsindustri til gode gjennom samarbeidsavtaler med den leverandøren som velges.

På Ørland fortsetter utbyggingen av den nye kampflybasen. Ørland flystasjon er svært viktig for å trene opp våre kampflyavdelinger og gjennomføre luftoperasjoner med både nasjonale flystyrker og allierte forsterkningsstyrker. Virksomheten er avhengig av at basen har en god og velfungerende infrastruktur. Undersøkelser har imidlertid vist at underliggende asfaltlag på taksebanene har skader etter langvarig bruk av avisingskjemikalier. Dette reduserer kvaliteten på eksisterende asfaltdekke og gir økt risiko for sprekkdannelser og løse asfaltbiter. Det kan føre til skader på flyene. For å sørge for at den operative virksomheten får gode og trygge forhold for sitt daglige virke vil regjeringen skifte ut asfaltdekket og etablere en ny lyssetting langs taksebanene. I tillegg forbedres vannavrenning, og den effektive banebredden utvides for å møte NATOs krav til nød- og reserverullebane.

Ved Evenes flystasjon følger regjeringen opp Stortingets vedtak om å etablere fremskutt base for kampfly og base for de nye maritime patruljeflyene. Til grunn for flyttingen av 333-skvadronen fra Andøya til Evenes lå det en tydelig anbefaling om å samle Forsvarets operative virksomhet på færre lokasjoner, både for å redusere kostnader og for å kunne beskytte dem bedre. Etableringen av Evenes flystasjon går i all hovedsak etter opprinnelig tidsplan, med unntak av bygg og anlegg til de nye maritime patruljeflyene. Her måtte man finne en ny tomt etter at den opprinnelig tiltenkte plasseringen av hangaren dessverre viste seg å gi uakseptable vindforhold. Luftfartstilsynet godkjente i februar den nye lokaliseringen, og byggingen av hangaren kan nå starte opp.

Prosjektets økende kostnader er en direkte konsekvens av å flytte hangaren fra den opprinnelig tiltenkte lokaliseringen. Forventet sluttkostnad for hele Evenes-utbyggingen ligger fortsatt innenfor den totale kostnadsrammen på 5,08 mrd. 2020-kroner fra konseptvalgutredningen for Evenes flystasjon. En tobaneløsning var ved basevalget i 2016 beregnet til å være om lag 200 mill. kr dyrere i drift hvert år. Stortingets vedtak om å samle aktiviteten på Evenes gir fortsatt best operativ evne til lavest mulig kostnad, selv om kostnadene ved utbyggingen har blitt noe høyere enn opprinnelig beregnet.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg er meget tilfreds med at komiteen slutter seg til regjeringens forslag til investeringer i Forsvaret. Prosjektene er alle viktige bidrag til å opprettholde et troverdig og relevant forsvar i en mer krevende sikkerhetspolitisk tid.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anniken Huitfeldt (A) [] (komiteens leder): Jeg har et spørsmål om det forsvarsministeren sa om Evenes-utbyggingen. Det er veldig mange påstander i den saken. Men forsvarsministeren sa at for dette prosjektet kom man ikke til å gå utover kostnadsramma. Har forsvarsministeren nå noen informasjon som tyder på at dette prosjektet går utover kostnadsramma?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Jeg hørte representanten Navarsete siterte fra mitt replikkordskifte med Marianne Marthinsen i fjor. Da sa jeg at da hadde jeg ingen kunnskap om at det kom til å gå utover. Det samme svaret kan jeg gi nå. Det har skjedd endringer, vi har måttet flytte hangaren – det kom ekstra kostnader til. Vi måtte forsere tida, konseptvalgutredningen viste også at det ville gi noen ekstra kostnader, så det har vi varslet om. Med det jeg vet nå, har jeg ingen kunnskap om at det vil gå utover den kostnadsramma som ligger der.

Morten Wold (FrP) []: Jeg vil litt tilbake til representanten Navarsete, som var inne på dette med Heimevernet i en replikk i forrige sak. Jeg opplevde at statsråden forsøkte å gi et svar, men jeg vil gjerne rette spørsmålet på en ny måte.

Det er sånn at forsvarsledelsen ifølge nettstedet AldriMer.no vurderer å kutte all videre øving av Heimevernets mannskaper for resten av inneværende år. Alle driftsenhetene i Forsvaret er utfordret på hvor det er mulig å kutte. Ifølge distriktssjefen i Heimevernet for Bergenhus Heimevernsdistrikt vil dette bety at man ikke kan øve noe som helst mer i år. Ut fra forståelsen til nettstedet AldriMer.no vil dette kunne bli konsekvensen for hele HV-strukturen. Mitt spørsmål til statsråden er rett og slett: Er dette en riktig beskrivelse av situasjonen? Er det fare for at det ikke blir noe som helst mer øving i Heimevernet i år?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Her er prosessen som følger: Forsvarssjefen er pliktig til å følge den daglige driften. Når han ser endringer underveis, er han også pliktig til å be om å få forslag til å justere driften underveis. Det hører med til den daglige operative, administrative driften av ledelsen hans.

Ett av forslagene hans var at man for å spare penger stopper all øving i Heimevernet. Han kommer opp med flere forslag til forsvarsstaben og leverer dem til departementet. Vi ser på dem, og så skal vi finne løsninger på dem. Som jeg svarte også Navarsete, vil jeg gjerne øve så mye som mulig med Heimevernet. Jeg vil også ha penger tilgjengelig, sånn at vi kan utdanne befalingsmenn i Heimevernet og ha oppegående operative områder rundt om.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Representanten Huitfeldt burde kanskje ha lese referatet frå debatten for eit år sidan litt nøyare, men det kan jo hende at Arbeidarpartiet og Høgre har felles interesse av å kanskje tilsløre den vanskelege situasjonen som faktisk er i dag ved utbygging på Evenes. Det statsråden sa, var følgjande:

«Men vi har ingen kunnskap om at vi vil ha noen økende kostnader nå, vi har ingen kunnskap som tilsier at vi får noen kostnadssprekk.»

Saksordførar i fjor var Marianne Marthinsen frå Arbeidarpartiet. Ho sa følgjande:

«Forsvarsministeren har uttalt at flytting av hangaren ikke kommer til å gi økte kostnader og øke tiden det tar å gjennomføre det prosjektet. Det har altså forsvarsministeren bekreftet fra Stortingets talerstol, og det merker vi oss.»

Seinare sa ho at det var avgjerande for kva Arbeidarpartiet kom til å røyste.

No har alt dette falle i fisk, og eg vil stille spørsmål: Kan statsråden no garantere at det ikkje vert fleire kostnadsaukar på Evenes? Og kva meiner han om det han sa i fjor?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: For det første er det sånn at det alternativet vi diskuterte i fjor, ikke er det alternativet vi diskuterer. Nå er hangaren flyttet enda lenger bort. Da snakket vi om å vri hangaren. Med det jeg visste da, var det ikke noe som tilsa at det skulle komme ekstra kostnader, og ikke noe som tilsa at det skulle ta lengre tid. Med det jeg vet nå, ser vi ikke noen grunn til at det skal bli noen kostnadssprekk på det prosjektet som det er nå. 90 pst. av prosjektet er ferdig prosjektert og kontrollert. Det er ikke så veldig mange usikkerhetsmomenter igjen.

Men det er sånn at jeg kan ikke komme hit og synse. Jeg er nødt til å svare ut fra den kunnskapen som foreligger når spørsmålet kommer. Med det jeg vet nå, kommer det ikke ekstra kostnader på det prosjektet.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Me skal merke oss det, for eg trur med respekt å melde at det kjem fleire kostnader. Blant anna har Avinor uttalt at ein ikkje kan garanterast tilstrekkeleg friksjon for taksing av luftfartøy til eller frå oppstilling på MPA-oppstillingsplass/hangar dersom det ikkje skal brukast baneavisingskjemikaliar på oppstillingsplass og tilhøyrande taksebane. Årsaka er vêrforhold, som Senterpartiet har påpeikt, hovudsakleg knytt til periodar med kontinuerleg snøfall og isoppbygging i vinterperioden og under andre vêrsituasjonar, f.eks. under kjøling eller temperaturendring frå varm/kald til kald/varm luft og riming.

Eg kunne sagt mykje meir om mange andre element som òg er uavklarte. Ein har ikkje klarlagt korleis ein skal halde bana friksjonsfri. Det er ikkje avklart kvar flya til dei allierte skal ha oppstillingsplassar. Det er ei rekkje spørsmål som ikkje er avklarte. Men dette er kanskje noko av det mest alvorlege, i tillegg til det som handlar om ammunisjon og korleis ein skal handtere det.

Kan statsråden framleis bekrefte at ein har alt under kontroll, og at ein har alle kostnader under kontroll?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Evenes trafikkeres i dag med Boeing 737, det samme flyet som P-8. Her er altså Avinor involvert, Forsvarsbygg er involvert, Forsvaret med sin kunnskap er involvert og Luftfartstilsynet.

I de planene som foreligger nå, har man tatt høyde for de utfordringene som kommer. Med den kunnskapen jeg har nå, kan jeg ikke si at jeg vet noe om at det skal komme ekstra kostnader, at vi sprenger kostnadsrammene som nå er satt.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Boeing 737 er brukt i sivil luftfart. I sivil luftfart brukar ein sand. Det brukar ein på Gardermoen, det brukar ein på andre sivile lufthamner. Forsvaret brukar det ikkje fordi 1), ein har masse utstyr knytt til flya som ikkje toler det, og 2), Forsvaret skal gjerne ha dei flya i 30 år, mens i sivil luftfart skiftar ein ganske hurtig ut det ein har av fly; dei kan tole det. Dette fekk me veldig godt beskrive av han som er sjef på Evenes, då komiteen var der oppe.

Det er òg slik at det ikkje er føresett etablert snødeponi med tett dekke, så om ein skal bruke kjemikaliar, må ein byggje det. Det er ikkje teke med i planane eingong. Me snakkar om Evenes i Nord-Noreg.

Eg kunne ha fortsett og fortsett, og framleis hevdar statsråden at dei ikkje skal få auka kostnader. Det er nesten så det ikkje er til å tru.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Forsvarets fly kan lande på alle lufthavner i Norge. De kan også lande på lufthavner der det brukes baneavisingsmidler.

Diskusjonen rundt sand og størrelsen på sand på Evenes har vært en diskusjon om F-35, som er en annen type fly, det har ikke vært en diskusjon om P-8. Det er tatt høyde for avising på den nye tomta til hangarene, det er tatt høyde for avrenning fordi det er sårbare områder rundt. Dette er inntatt i det kostnadsestimatet som ligger. Derfor er det litt merkelig at man i dette huset overhodet ikke kan stole på organisasjonen Forsvarsbygg, men alltid har enten en mail eller en uttalelse fra noen andre.

Som sagt: Med den kunnskapen jeg står med nå, er det ingenting som tilsier at kostnadsrammen som er lagt, vil bli overprøvd (presidenten klubber).

Og til representanten Tybring-Gjedde: Jeg er bare forsvarsminister så lenge jeg er forsvarsminister, men jeg skal i alle fall stå for det jeg har sagt også etterpå (presidenten klubber).

Presidenten: Da er tiden ute.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Det er svært interessant, og det er eigentleg beklageleg at eg ikkje tok med notata mine frå møtet på Evenes. Det vart sagt mykje interessant der, bl.a. at det ikkje var sikkert ein hadde gjort det vedtaket om ein hadde diskutert det seinare. Men det skal eg la liggje.

Det som har vore heilt klart heile vegen med Ramsar-området, er at ein har mykje trøbbel med å bruke kjemikaliar. Det er difor Forsvarsdepartementet har eit forskingsprosjekt på dette. Det er difor me i alle samanhengar får beskjed om at dei har inga løysing på dette per i dag.

Vil forsvarsministeren seie at me har ei løysing, og kvifor har han då brukt pengar på at ein skal forske på nye løysingar – noko heller ingen andre land i NATO har greidd å finne fram til?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Det forskningsprosjektet som går på å finne andre måter for avising og baneavising, er begrunnet i slitasje og korrosjon på flyene. Det har ingenting med Ramsar-området å gjøre.

Så må man gjerne reise til Evenes og få gode innspill. Jeg vet ikke om det er noen på Evenes som er i stand til å spå hva utfallet ville vært av et vedtak i Stortinget i 2016. Men jeg mener det bør være all grunn til også å stole på de svarene som kommer fra fagetatene i Forsvarsdepartementet.

Presidenten: Med det er dette replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Heilt sidan eg kom inn i utanriks- og forsvarskomiteen, er det noko som har forundra meg, og som eg eigentleg ikkje har greidd å få skikkeleg svar på, og det er korleis prosjekt kan vekse i kostnader utan at det får konsekvensar. Ørland kan vere eit godt døme på det. Viss me ser på det som var førespegla då ein starta kampflyinvesteringa, og kva som har kome til, er det vel ikkje heilt det same – og det same gjeld i mange andre prosjekt.

No skal det rett nok seiast at det har vorte noko betre. Men i eit snart 30 års virke som politikar på ulike nivå, har eg vore van med å få svar på spørsmål. Eg har aldri før opplevd så vanskelege tilstandar som det er når eg sender spørsmål knytte til Andøya og Evenes. Og det er mange moment. Lasteplass for våpenhandtering for MPA er ikkje, så vidt eg veit, godkjent av ammunisjonsutvalet for MPA-systemet. Det er mykje mindre avstandar på Evenes. Det gjer situasjonen mykje meir krevjande. Stortinget er i alle fall ikkje orientert om verken tidsaspektet eller kostnadsbiletet for godkjenning. Ammunisjonsutvalet er forhåpentlegvis kome i arbeid no for å vareta våpen og eksplosiv til MPA-systemet, og eg meiner Stortinget må få opplyst korleis regjeringa vil sikre at retningslinene i ammunisjonstenesta skal følgjast for MPA.

Der er òg plassmangel ein sentral faktor, sjølv om det finst fjellhallar, for det skal jo faktisk fram til dei flya som skal montere dei. Me må ha eit monterings- og inspeksjonsbygg som tilfredsstiller temmeleg rigide krav til klargjering av eksplosiv og har store tryggleiksavstandar mot annan infrastruktur og personell. Det vert sagt at det bør vere kring ti meter høgt og romme sju hallar, og med dei kjende turbulensproblema som me no ser kring hangarane, er det vanskeleg å sjå føre seg kor ein skal byggje dette bygget.

Etablering av eit ammunisjonsområde i tilknyting til Evenes flystasjon kan òg medføre ei betydeleg utviding av militært område, som då vil få konsekvensar for husstandar og samferdsle, og som det i alle høve ikkje er teke noko høgde for.

Det er difor så vanskeleg når ingen av partia, no med unntak av SV, vil støtte at me får eit samla framlegg om kostnadene ved utbygging av Evenes, når det er så mange faktorar som står som ein x, og som heller ingen – vil eg tru – i komiteen kan gjere greie for. Det er eit utruleg vanskeleg spørsmål, og eg har ikkje fått noko svar.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Jeg skal være kort.

Når det gjelder ammunisjonshåndtering for P-8: Det etableres en egen plattform på Evenes for montering og opplasting av våpen på P-8. Løsningen er utarbeidet i samarbeid med Forsvarets ammunisjonsutvalg. Det er – meg bekjent, og nå har jeg spurt så mange jeg kunne finne – ikke noe som heter ammunisjonsutvalget for MPA. Forsvaret har ett ammunisjonsutvalg. De har vært med på å utarbeide den løsningen som velges på Evenes. Etablering av denne plattformen er inkludert i prosjektet for MPA-bygg.

Det kan også være sånn at hvis man er villig til å lytte til de svarene man får, blir ting lysere etter hvert.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel