Stortinget - Møte tirsdag den 9. juni 2020

Dato: 09.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 341 S (2019–2020), jf. Dokument 5 (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:00:40]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Ombudsmannsnemnda for Forsvaret sin innberetning om virksomheten i tiden 1. Januar–31. desember 2019 (Innst. 341 S (2019–2020), jf. Dokument 5 (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.

Hårek Elvenes (H) [] (ordfører for saken): Ombudsmannsnemnda for Forsvaret har gjennom sitt arbeid i 2019 ønsket å belyse følgende hovedtemaer: mobbing og seksuell trakassering, personellet, verneplikten og veteranarbeidet. Det er betryggende å se at Ombudsmannsnemnda erfarer svært mye positivt under sine befaringer i Forsvaret. Nemnda slår følgende fast:

«Det utvises godt lederskap med tydelige holdninger, stor arbeidsvilje, og hovedsakelig et godt arbeidsmiljø. De vernepliktige soldatene har høy motivasjon, og bidrar svært godt sammen med de ansatte med å løse pålagte oppdrag.»

Dette stemmer godt overens med befolkningens inntrykk av Forsvaret. Forsvaret løser sitt oppdrag og tar vare på sine menn og kvinner.

Forsvaret er en stor etat og har naturlig nok en del utfordringer å ta tak i. Ombudsmannsnemndas rapport for 2019 har i større grad vektlagt arbeidet med å forebygge mobbing og seksuell trakassering, den såkalte MOST-undersøkelsen. Denne undersøkelsen, gjennomført høsten 2018, har vært svært viktig for å avdekke mobbing og uønsket seksuell atferd i Forsvaret. Undersøkelsen omfattet om lag 15 000 ansatte og vernepliktige i etaten og avdekket til dels svært alvorlige funn knyttet til vold, seksuelle overgrep og mobbing blant Forsvarets ansatte og vernepliktige.

Ombudsmannsnemnda har uttrykt tilfredshet med arbeidet i etterkant av denne rapporten. Det bør likevel forventes at arbeidet med å forebygge og avdekke vold, mobbing og seksuell trakassering fortsetter med uforminsket styrke. Derfor imøteser jeg den neste MOST-undersøkelsen, som etter planen skal gjennomføres til høsten.

Hva gjelder Forsvarets personell, registrerer nemnda at verneplikten og førstegangstjenesten fortsatt har høy status, men at en relativt liten andel av årskullene, kun ca. 7 400 kvinner og menn, gjennomfører førstegangstjenesten. Kvinneandelen er stigende og utgjorde i 2019 ca. 20 pst.

Ombudsmannsnemndas rapport peker på utfordringer knyttet til brudd på arbeidstidsbestemmelsene for de vernepliktige mannskapene. Nemnda bemerker at den langsiktige løsningen på dette må bli mer mannskap. Det er også regjeringens anbefaling. Jeg oppfatter at det fra et bredt politisk flertall i denne salen er et ønske om å styrke personellet i Forsvaret gjennom flere reservister, flere vernepliktige og økt antall årsverk. Derfor legger regjeringen i sin framlagte langtidsplan opp til en økning med 3 000 vernepliktige, 2 200 årsverk og 1 000 flere reservister i løpet av de neste åtte årene. Blir denne styrkingen gjennomført, vil det helt klart avbøte situasjonen.

Ombudsmannsnemndas rapport tar også for seg veteranarbeidet i Forsvaret. Nemnda viser til det gode tverrpolitiske arbeidet som er gjennomført de siste ti årene, fra og med framleggelsen av St.meld. 34 for 2008–2009 til den nylig framlagte veteranmeldingen som Stortinget skal behandle til høsten. Gjennom disse meldingene og den pågående oppmerksomheten knyttet til veteranene og deres arbeid og samfunnets behov for å verdsette dette arbeidet, er det ingen tvil om at statusen til og vilkårene for veteranene har blitt bedret de siste ti årene – som en tverrpolitisk innsats av både foregående regjeringer og den nåværende.

Ombudsmannsnemnda peker også på hvordan flere forhold bør forbedres og behovet for på en bedre måte å ivareta personellet som tjenestegjør i internasjonale operasjoner. Det stiller jeg meg helt og fullt bak. Dette er også omtalt i den veteranmeldingen som nylig er lagt fram, og det er særdeles viktig at det blir fulgt opp.

I sum vil jeg si at Ombudsmannsnemndas rapport konkluderer positivt. Samtidig er det viktige utfordringer som der er påpekt, som jeg er sikker på vil bli fulgt opp, og som jeg imøteser oppfølgingen av i det kommende år.

Jette F. Christensen (A) []: Jeg vil takke saksordføreren for et grundig arbeid, men det er to ting jeg ikke helt skjønner.

For det første: Når det kommer til arbeidstidsbestemmelser, skriver komiteen:

«Komiteen noterer seg nemndas bemerkning om at den langsiktige løsningen på dette vil kreve at Forsvaret rekvirerer tilstrekkelig antall mannskaper for å bemanne alle tjenestefunksjonene.»

Problemet med det er at utdannet personell er noe man ikke bare kan rekvirere. Man kan ikke gå og kjøpe det på butikken, man må faktisk utdanne personell. Jeg bare registrerer at regjeringspartiene ikke er med på merknaden som har skissert opp at mer utdanningskapasitet i Forsvaret må prioriteres for å løse problemet. Det synes jeg er rart.

Regjeringspartiene har med rette trukket fram verdien av MOST-undersøkelsen og er for at arbeidet med å forebygge og avdekke vold og seksuell trakassering fortsetter. Det er strålende. Men her vil jeg legge til at Ombudsmannen for Forsvaret i seg selv er en avgjørende faktor for at denne undersøkelsen kunne gjennomføres på den måten den er blitt gjort på. Ombudsmannen har laget et rom der det er lov å si fra i en kultur der det tidligere ikke var det. Det er viktig arbeid, og det fortjener all honnør.

Regjeringspartiene skriver at de ønsker en MOST-undersøkelse velkommen, og det gjør vi også, men da er det viktig at den nye rapporten ikke bare beskriver situasjonen og avdekker tilfeller, men også tiltakenes effekt, altså de tiltakene Forsvaret har satt i verk for å bøte på problemet. Da forstår jeg ikke hvorfor ikke regjeringspartiene er med på merknaden fra SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet der vi skriver at en dårlig kultur i Forsvaret vil ha en negativ konsekvens for forsvarsevnen og nasjonal trygghet, og at man derfor må legge til rette for en god kultur og rette opp i eksisterende utfordringer.

Det er umulig for meg å skjønne hvorfor en ikke vil være med på det vi skriver om at tiltakene Forsvaret har satt i verk, må bli fulgt opp. Vi skriver at effekten på tiltakene må bli evaluert. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke alle er med på det. Vi setter ikke i gang tiltak for at det skal se ut som om vi gjør noe, vi setter i gang tiltak fordi vi vil at de skal virke. Det er ikke konseptet vasking vi er opptatt av her, det er konseptet reint.

Ledere i Forsvaret er allerede på god vei til å bygge en sunn kultur. De går foran, og de leder an. Den mest rørende talen jeg har hørt mot seksuell trakassering, var av Sjef Sjøforsvaret på Haakonsvern. Den kom spontant som svar på et spørsmål om hva han ville gjøre for å rette opp det som hadde kommet fram i MOST-undersøkelsen. Han sa at seksuell trakassering oppstår i hodet på noen som tenker feil, og vokser i en kultur som godtar det. Han og folkene hans i Marinen trenger ryggdekning for at det arbeidet de legger ned for å bekjempe dette hver eneste dag, er viktig å bruke tid på – for det er det.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg må innrømme at jeg egentlig ikke hadde tenkt å ta ordet i denne saken, men jeg gjør det likevel – ikke for at Fremskrittspartiet også skal på banen, men jeg har noen saker jeg ønsker å ta opp.

Verneplikten: Det står at 12–13 pst. avtjener verneplikt. Det er et veldig lavt volum. Det burde vært langt høyere – ikke bare fordi Forsvaret trenger det, men fordi samfunnet trenger folk som avtjener verneplikten i større grad enn i dag. Det har stor betydning for samfunnet at flere er inne i Forsvaret, både for forståelsen av Forsvaret og for forståelsen av samfunnet generelt sett. Det at det sannsynligvis – uten at jeg er skråsikker på det – er de best kvalifiserte, de som på en måte lykkes best i samfunnet, og som kanskje også kommer fra de beste hjemmene, som faktisk avtjener verneplikten, synes jeg er synd. Det burde vært annerledes. Det burde vært slik som det er i USA og andre steder, at det å være i Forsvaret faktisk er en mulighet til å lykkes i samfunnet. Og det burde legges bedre til rette for å se dette i en helhet.

Når det gjelder veteranarbeidet, er jeg saksordfører for veteranmeldingen til høsten, og jeg ser frem til det arbeidet. Jeg har fått mer og mer forståelse for betydningen av det. Det er mange veteraner i dette landet som fortjener oppmerksomhet, og så er det sånn at man blir veteran ganske tidlig fordi man avslutter karrieren ganske tidlig og blir veteran resten av livet. Det gjør at det er en stor gruppe der ute som trenger å bli ivaretatt på alle mulige måter.

Og til det som gjelder MOST-undersøkelsen: Der står det at man skal ta mobbing og seksuell trakassering på alvor, og at man skal ivareta beskyttelse av alle som er involvert. Jeg stusser over det, for dette er noe man hører hver eneste gang, men hva skjer med dem som faktisk blir tatt for mobbing og seksuell trakassering? Det står aldri noe om det. Hva skjer med dem? Blir de oppsagt? Får det konsekvenser for dem? Eller blir de omplassert? Får de litt tilsnakk og så er de tilbake i Forsvaret, eller hva er det som faktisk skjer? Det ønsker jeg også å få klarhet i fra forsvarsministeren. Hvilke konsekvenser får det faktisk å mobbe og drive med seksuell trakassering? Uten konsekvenser vil dette fortsette.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Ombodsmannsnenmda for Forsvaret er ein viktig kontrollfunksjon for Stortinget. Det utvalet som er oppnemnt på bestilling frå Stortinget – Harberg-utvalet, eller Hareide-utvalet var det kanskje før – gjer ein viktig jobb, og det er òg viktig at me som politikarar får vere med i prosessen med å lage ombodsmannsnemnda til ein så god kontrollinstans som mogleg.

Det er òg interessant å lese rapporten frå Ombodsmannen for Forsvaret, og eg vil framheve nokre punkt. Fleire har nemnt rapporten om mobbing og seksuell trakassering, MOST-rapporten, som Ombodsmannsnemnda har jobba særleg med dei siste åra. Rapporten avdekka mange kritikkverdige forhold. Ein dårleg kultur i Forsvaret vil ha negative konsekvensar for forsvarsevna og den nasjonale tryggleiken, og difor må arbeidet med å leggje til rette for ein god kultur og dessutan rette opp i eksisterande utfordringar vere ein prioritet. Det må òg ha konsekvensar, som førre talar tok opp, dersom ein mobbar eller trakasserer andre i Forsvaret, som elles i samfunnet. Forsvaret har sett i verk ei rekkje tiltak, og det er sjølvsagt svært viktig at dei vert følgde opp. Det er òg viktig at effekten vert evaluert, og at det vert gjennomført nye undersøkingar, slik at ein følgjer utviklinga nøye.

I dei siste årsrapportane til Stortinget har det vore tydeleg frå nemnda at det er ein ubalanse mellom tilgjengeleg personell og dei oppgåvene som Forsvaret er forplikta til å gjennomføre. Dette fører til stor arbeidsbelasting på personell, brot på arbeidsmiljølova og dessutan utfordringar med å halde på personellet på grunn av høg belasting over tid. Dette er svært alvorleg, og personellsituasjonen i Forsvaret må finne si løysing snarast.

Utdanningskapasiteten i Forsvaret er òg for låg. Det er stor uro i Forsvaret over at den eksisterande styrkestrukturen ikkje vert oppfylt. I Heimevernet vert det m.a. vist til ei underdekning på 1 000 lagførarar, og i dag kan ein lese i media at Heimevernet til og med kanskje ikkje skal ha øvingar resten av året, grunna innsparingar i Forsvarsdepartementet. Det står ikkje i denne rapporten, men eg måtte nemne det. Kanskje statsråden kan kvittere ut nokre av dei spekulasjonane som ein kan lese om i dag?

Det låge talet på dei som er inne til førstegongsteneste kvart år, gir òg uro for oppfylling av styrkestrukturen. Utdanningskapasiteten i Forsvaret i dag må styrkjast ettersom det i dei komande åra vil vere ein trong for å utvide strukturen ytterlegare.

Senterpartiet er glad for at Forsvaret i 2019 arbeidde spesielt med rekruttering frå dei minst befolka områda i landet. I tillegg er det òg eit aukande tal med yrkesfagleg bakgrunn som må vurderast for gjennomføring av førstegongstenesta. Sett i lys av den utfordrande personellsituasjonen er dette ei positiv utvikling som vil kunne ha positiv innverknad på m.a. ståtida i Forsvaret. Det er ein ny måte å tenkje på, men eg meiner det er ein rett måte å tenkje på.

Veteranane våre må takast godt vare på. Dei har gjort ein viktig jobb for landet, og dei må ha føreseielege rammer for korleis regjeringa skal utøve politikken, men òg korleis Stortinget skal gi rammene for det. Det er difor trist å lese at talet på førespurnader til ombodsmannens kontor som omhandlar veteranar, er aukande. Tema som vert tekne opp, er sein sakshandsaming hjå Nav, Statens pensjonskasse og andre. Dette er ein situasjon Senterpartiet meiner ein må ta tak i, og som det er mogleg å betre. Veteranane har gjort ein innsats for landet vårt, og dei har gjort ein innsats for sikkerheit i inn- og utland. Dei må ikkje kome i den situasjonen at dei ikkje får den hjelpa dei treng frå storsamfunnet når dei treng det.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: La meg begynne med å takke Ombudsmannsnemnda for å ta opp sentrale og viktige saker, saker som også jeg er opptatt av.

Det er grunn til å rose komiteen for å ha etterspurt temaet mobbing og trakassering i fjorårets innstilling. Ombudsmannsnemnda har viet temaet betydelig plass i sin innberetning i år. Nemnda sier seg tilfreds med de tiltakene Forsvaret har iverksatt for å håndtere og motvirke mobbing og trakassering.

I 2020 vil Forsvaret gjennomføre en videreutviklet undersøkelse om mobbing og seksuell trakassering. Det vil øke kunnskapsgrunnlaget, noe som kan tydeliggjøre behovet for eventuelle nye tiltak. I tillegg håper jeg at denne prosessen vil bidra til større åpenhet, slik at enda flere våger å melde fra om uønskede hendelser.

Arbeidet med å bekjempe mobbing og seksuell trakassering er et kontinuerlig arbeid, som både Forsvaret og regjeringen tar på største alvor. Målet er at ingen skal utsettes for mobbing eller trakassering. Jeg støtter nemndas vurdering om at personellstrukturen må være bærekraftig. Det er en av grunnene til at vi har iverksatt store og viktige omstillingsprosesser i inneværende langtidsperiode. Målet med omstillingen har vært økt operativ evne og en bærekraftig forsvarsstruktur. Jeg har stor forståelse for at omstillingsprosesser er krevende for personellet, men jeg har også stor tro på at de vil se verdien av reformene når de gir økt operativ evne.

Samtidig må vi jobbe for å styrke robustheten. Det er derfor regjeringen i den framlagte langtidsplanen har foreslått å styrke Forsvaret. Forsvaret bør styrkes med 550 flere ansatte de fire første årene, og 700 flere vernepliktige. I tillegg vil vi øke aktiviteten for reservister i styrkestrukturen. Vi vil også videreutvikle samarbeidet med andre aktører. Samlet sett vil dette bidra til å styrke Forsvarets beredskap og utholdenhet.

Jeg ser alvorlig på at det forekommer brudd på arbeidstidsbestemmelsene for de vernepliktige. Forsvaret jobber nå med å iverksette tiltak, og jeg har stor tiltro til at Forsvaret gjør sitt ytterste for å ivareta de vernepliktige. Vi foreslår også å utvide ordningen med 16 måneders førstegangstjeneste også for Luftforsvaret og Sjøforsvaret, på samme måte som vi allerede har gjort det for Hæren. 16 måneders tjeneste vil være aktuelt for avdelinger med høye krav til kompetanse og samtrening. Med dagens praksis driver flere av de operative avdelingene med grunnleggende soldatutdanning. Det er viktig å styrke fleksibiliteten og vernepliktens relevans for bemanning av stående avdelinger. Regjeringen anbefaler derfor at grunnleggende soldatutdanning skal gjennomføres utenfor de operative avdelingene. Summen av disse tiltakene vil gradvis gi Forsvaret en betydelig styrket personellsituasjon i tida framover.

Nemnda peker på at ivaretakelsen av veteranene har blitt betydelig styrket gjennom de siste ti årene. Det er jeg glad for. Dette er et resultat av systematisk arbeid fra flere regjeringer. Samtidig løfter nemnda fram noen utfordringer som det er viktig å ta tak i. Etter at Ombudsmannsnemndas rapport ble levert, har regjeringen oversendt den nye veteranmeldingen til Stortinget. Meldingen adresserer mange av de samme utfordringer som nemnda peker på. For å gjøre hverdagen lettere for veteranfamiliene vil regjeringen bl.a. innføre kompensasjon for ekstra hjemmedager med syke barn. Vi vil også gi kompensasjon for foreldrepermisjon som veteranene ikke får tatt ut på grunn av tjeneste. Familiene vil også få tilbud om parsamtaler før utreise i regi av familievernkontorene. Nemnda peker videre på behovet for økt forskning. Regjeringen vil bidra til mer forskning, bl.a. om hvordan utenlandstjenesten påvirker psykisk helse, veteranenes levevilkår og familielivet, spesielt for barna.

Jeg er glad for det gode arbeidet Ombudsmannsnemnda gjør for våre veteraner. Antallet henvendelser fra veteranene viser at nemnda fyller et behov. Jeg støtter derfor nemndas forslag om å endre mandatet og instruksen, slik at dette kan inngå som en formell del av ombudsmannens arbeid.

Avslutningsvis vil jeg benytte anledningen til å rette en stor takk til alt personell i Forsvaret for den jobben de gjør. Som nemnda framhever, viser Forsvarets personell en holdning, en ansvarlighet og en lojalitet som er imponerende. Jeg ser det som et privilegium å få lov å være statsråd for en sektor med så mange dyktige mennesker, både ansatte og vernepliktige.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anniken Huitfeldt (A) [] (komiteens leder): Forsvarsministeren var inne på den viktige jobben som personellet i Forsvaret gjør. De står til dels under stort press mange steder. De har stått i press i Sjøforsvaret etter KNM «Helge Ingstad»-ulykken og har måttet bli ivaretatt der. Og vi ser at det er et press på ressurssituasjonen veldig mange steder. Da foreslår altså forsvarsministeren at man skal øke personellet med 550 i løpet av en fireårsperiode. Jeg kan ikke helt forstå at det skal kunne imøtese Forsvarets behov for at man ikke mange steder skal lage arbeidstidsbestemmelser som gjør det vanskelig for personell i Forsvaret.

Mitt spørsmål er: Vil forsvarsministeren være med på en større avtale i Stortinget hvor vi kan øke dette antallet? Vi har jo en unik mulighet nå til å få inn folk som er ledige, kanskje fra andre yrker, og rekruttere dem tilbake til Forsvaret, enten det er fra oljeindustrien eller flybransjen.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Nå er det Ombudsmannsnemndas melding vi diskuterer. Vi har lagt fram en langtidsplan for Stortinget, som vi gjerne forhandler om. Men den har komiteen sendt tilbake.

Når det gjelder arbeidstidsbestemmelser, peker nemnda på brudd for vernepliktige. Det er alvorlig, og det er en sak som Forsvaret har fått beskjed om å ta tak i. Også nemnda har registrert at Forsvaret tar grep når det gjelder dette.

Det er ikke bare antall hoder vi fyller på med, som gjør at vi får en bedre personellstruktur i Forsvaret. Vi øker også bærekraften ved å omdanne fra mer administrative stillinger til operative stillinger. Vi øker reservistordningen og endrer og får en ny reservistordning. Vi får en høyere operativ evne i bataljonene når vi får en dedikert rekruttskole på yttersida. Alle reformene vi gjennomfører, bedrer personellsituasjonen. Men vi skal selvfølgelig være med og diskutere antall personell hvis det er et ønske fra Stortinget om å øke det i tida framover.

Anniken Huitfeldt (A) []: Forsvarsministeren var i sitt innlegg akkurat nå opptatt av at de som ikke kunne ta ut foreldrepermisjon, som var ansatt i Forsvaret, skulle få kompensert for det. Det kan være gode argumenter for det, men det kan også føre til at Forsvaret ikke blir gode nok til å legge til rette for foreldrepermisjon. Det er et krav vi stiller til resten av norsk arbeidsliv, at man skal kunne ta ut foreldrepermisjon, men nå innføres altså en kompensasjonsordning for arbeidsgivere som ikke klarer å imøtekomme dette, som er en rettighet for alle menn. Vi vet at likestilling er en veldig viktig årsak til at noen slutter i Forsvaret, at de ikke klarer å ivareta de familieforpliktelsene de har. Er det da klokt å begynne å kompensere ansatte i Forsvaret som ikke får tatt ut foreldrepermisjon? Det er jo bare menn dette handler om, som da ikke kan ta sin pappakvote.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Hvis beskrivelsen av det forslaget vi har lagt fram i veteranmeldingen, hadde vært riktig – hadde det vært sånn som representanten Huitfeldt legger det fram nå – hadde jeg vært helt enig med henne, men da hadde vi heller ikke lagt det fram. Det vi har lagt fram, er et forslag som omhandler folk i utenlandstjeneste. En utenlandsdeployering tar gjerne ni måneder – tre måneder trening først og så seks måneder ut. I løpet av de månedene kan det være vanskelig å få avviklet foreldrepermisjon. I løpet av de månedene kan det være vanskelig å få tatt ut dager hjemme med sykt barn, rett og slett fordi man er borte. Vi har sagt at for de få det gjelder, og det er veldig få, vil vi åpne for muligheten til at den som er hjemmeværende, kan få lov å ta ut de permisjonsdagene.

Når det gjelder Forsvarets ansatte i Norge, er ikke det en mulighet vi skal åpne for – tvert imot. Erfaring har vist oss at der skal vi heller trene Forsvaret i å bli flinkere til å legge til rette for at det skal være enkelt å ta ut de velferdspermisjonene.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: I dei siste årsrapportane til Stortinget frå Ombodsmannsnemnda har nemnda vore tydeleg på at det er ein ubalanse mellom tilgjengeleg personell og dei oppgåvene som Forsvaret er plikta til å gjennomføre. Det gjeld altså ikkje berre dette året, men det har gjenteke seg. Det fører til brot på arbeidsmiljølova, det fører til problem med å gi foreldrepermisjon, og det er ei stor arbeidsbelastning, sjølvsagt. Det er noko med det at det òg kan føre til ubalanse i strukturen. Meiner forsvarsministeren at styrkestrukturen i Forsvaret er robust i dag i alle forsvarsgreiner?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Nei, vi har også adressert utfordringer i personellstrukturen i Forsvaret, all den tid at aktiviteten har økt raskere enn vi hadde planlagt. Så har vi også fylt på med ekstra besetninger på fartøy, fylt på med ekstra personell rundt omkring. Men Forsvaret står i en utfordrende omstillingsprosess nå, rett og slett fordi vi skal flytte personell fra administrative stillinger over til mer operative stillinger. Vi endrer avdelinger slik at de skal kunne stå på et høyere operativt nivå hver dag, istedenfor å bygge seg opp til et høyt operativt nivå og så bli tatt ned igjen fordi man tar inn rekrutter.

Vi endrer Forsvaret med ny militær ordning, et spesialistkorps og et offiserskorps, dvs. at vi endrer oppgavene til personell i Forsvaret, og vi endrer utdanningen i Forsvaret. Det er klart at dette er store endringer som bygger et bedre forsvar, men jeg er helt åpen om at det er utfordrende å stå i disse omstillingsprosessene. Jeg får ofte tilbakemeldinger om at dette gir gode resultater.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Sjøforsvaret styrkte besetninga gjennom å flytte sine eigne folk, så vidt eg har fått fortalt på besøk hjå Sjøforsvaret. Men det gir uro at det manglar opptil tusen lagførarar i Heimevernet og det er forholdsvis få inne til førstegongsteneste. I Forsvarsstaben vert det no drøfta om all trening og øving på heile områdestrukturen i Heimevernet skal kuttast i resten av 2020 på grunn av at ein må bruke pengar for å dekkje inn valutakostnader, kostnader med korona, kostnader med nedgang i verdsøkonomien, oljekrisa og feriepengesaker på toppen. Kan statsråden bekrefte at områdestrukturen i Heimevernet vil verte trena som planlagt i 2020?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Vi får prøve å ta det stegvis.

Det er ikke riktig at Sjøforsvaret har styrket besetningen bare ved å flytte administrative over til operative. De har tatt av den reserven de hadde, og så har vi tilført dem ekstra personell.

Forsvarssjefen er gjennom hele året avhengig av å følge med på økonomien. Hvis ting endrer seg, må man ta de grepene som skal tas. Det gjøres hele tida. Et av forslagene som spilles opp fra Forsvarsstaben, er at hvis ingen andre justeringer kan gjøres, må man stoppe all øvelse i Heimevernet ut året. Av koronahensyn, av hensyn til pandemien, har man stoppet ut august rett og slett fordi man ikke så det mulig å hente inn folk på øvelse og samtidig ivareta smittevernhensynene. Om det kommer til oss, skal vi vurdere saken og se om vi kan omdisponere og tilføre midler. Jeg vil gjerne at Heimevernet skal øve. Jeg vil også gjerne at Heimevernet skal kunne hente inn folk på kurs, slik at de får det befalet de trenger for å bygge struktur.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg stilte statsråden et spørsmål under mitt innlegg. Det var hvorvidt seksuell trakassering og mobbing får konsekvenser for dem som faktisk utøver dette. Hvis ikke hjelper det jo ingenting, da er det bare ord på et papir. Så kan statsråden utdype hva slags konsekvenser mobbing og seksuell trakassering får når det finner sted?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Det er et veldig godt og presist spørsmål.

MOST-undersøkelsen overrasket Forsvaret. Den overrasket også resten av Norge. Dette er første gangen man har gått til det skrittet å gjøre denne typen undersøkelser, der man spør personell hvordan de har det 24 timer i døgnet.

Så har man også avdekket ukulturer i Forsvaret. Det går på varsling, det går på eksempler på at man ikke grep til de represaliene man skulle. Det har forsvarssjefen tatt tak i. Både han og DIF-sjefene har vært tydelige på at dette skal tas tak i.

De konsekvensene det får, og de grepene man tar, følger personellhåndboka for den typen reprimander. Det går helt fra advarsler til oppsigelser og sågar anmeldelse i de tilfellene det er påkrevd.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel