Stortinget - Møte fredag den 12. juni 2020

Dato: 12.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Statsråd Iselin Nybø vil overbringe 3 kgl. proposisjoner.

Statsråd Iselin Nybø overbrakte 3. kgl. proposisjoner (se under Referat).

Presidenten: Stortinget går da til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 12. juni 2020

Presidenten: Sak nr. 1 er tredje gangs behandling av lover og gjelder lovvedtak 120 med den vedtatte anmerkning i Stortingets møte 8. juni 2020.

Det voteres dermed over lovvedtaket med den vedtatte anmerkning fra andre gangs behandling.

Votering:

Lovvedtaket med den vedtatte anmerkning fra andre gangs behandling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved tredje gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 2, debattert 12. juni 2020

Presidenten: Sak nr. 2 er andre gangs behandling av lover og gjelder lovvedtak 132.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 3, debattert 12. juni 2020

Innstilling fra finanskomiteen om Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven (Innst. 351 L (2019–2020), jf. Prop. 113 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 29 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Hadia Tajik på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt

  • forslagene nr. 4–10, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt

  • forslagene nr. 11–15, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 16, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslagene nr. 17–24, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 25–29, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

Det voteres over forslagene nr. 26 og 27, fra Rødt.

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå sammen med industrien og fagbevegelsen om å undertegne en felles samfunnskontrakt som skal ligge til grunn for kraftfulle krisetiltak og offentlige bevilgninger. En slik samfunnskontrakt skal bygge på følgende forutsetninger:

Staten forplikter seg til investeringer som erstatter tapte oljeinvesteringer, jobbgaranti og inntektssikring for alle i oljerelaterte næringer, og aktiv bruk av statlig eierskap for å opprettholde og hente tilbake innenlands industrivirksomhet i hele Norge.

Bedriftene forplikter seg til utbyttestans for private investorer, at miljøvennlige og langsiktige investeringer får forrang, og at oppdrag går til norske underleverandører og følger norske og bransjevise standarder for lønns- og arbeidsvilkår.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om å sette av 500 mrd. kroner fra SPU som et nasjonalt grønt industrifond for langsiktige strategiske investeringer i norsk industriproduksjon, med formål om å sikre teknologisk utvikling, økt eksport av varer, flere industriarbeidsplasser, økt verdiskaping og mer videreforedling i Norge.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 85 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.27.46)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 25, 28 og 29, fra Rødt.

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre tilbakekjøp av aksjer i Equinor med mål om å oppnå fullt eierskap over selskapet, avvikle utenlandssatsingen i olje- og gassprosjekter og bygge opp selskapet som et industrilokomotiv for verdiskaping i Norge.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide permitteringslengden til 52 uker for å ta vare på kompetanse i leverandørindustrien og andre sektorer.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at beslutningen om å legge ned produksjonsanlegget på Strendene i Sandnessjøen blir omgjort.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.28.04)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 18 og 24, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om petroleumsskatteregimet skal gjøres om til en ren kontantstrømbeskatning på permanent basis.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om ilandføring av oljen fra Johan Castberg-feltet for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 5 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.28.21)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 17 og 19–23, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at petroleumsselskapene kan bli tilført likviditet gjennom en av de eksisterende låneordningene som har blitt opprettet våren 2020, eller på annen måte yte lån til markedsmessige betingelser. Staten skal vurdere klimarisikoen forbundet med dette.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre strengere kontrollvirksomhet for å unngå skandaleprosjekter, og særlig at det ikke velges for risikable løsninger som fellesskapet må ta regningen for, og komme tilbake til Stortinget med denne senest innen statsbudsjettet for 2021.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utforme forslag som innebærer en positiv differensiering av klimavennlige investeringer i petroleumsskatten, f.eks. ved at friinntekten kun gis til de prosjektene som innebærer reelle utslippsreduksjoner. Det skal også vurderes om plugging av brønner kan dra nytte av samme differensiering.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i dialog med operatørene sørge for en forpliktende avtale om at utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel reduseres med 50 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990, og komme tilbake til Stortinget med denne senest innen revidert nasjonalbudsjett 2021.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med operatører på norsk sokkel å definere et år som grense for når alle nye felt med PUD skal ha teknologi med netto nullutslipp, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille som krav om elektrifisering i vedtak av PUD. Elektrifisering skal gjøres lønnsomt gjennom økt CO2-avgift. Det opprettes et CO2-fond som den økte CO2-avgiften betales inn til, og som benyttes til å finansiere prosjekter for å kutte utslipp.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.28.38)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 16, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at rettighetshaverne i lys av det bedrede skatteregimet for investeringer og aktivitet velger kontraktsstrategier som vektlegger leveringssikkerhet, nærhet, norske HMS-standarder, samt bruk av fagarbeidere og lærlinger.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.28.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utforme et forslag til lovendring med sikte på å fjerne fradragsberettigelse for kommunikasjonsarbeid i særskatten for petroleum, og komme tilbake med dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.29.10)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 11, 12, 14 og 15, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne friinntekten så lenge det gis anledning for umiddelbar utgiftsføring.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede etablering av hydrogenproduksjon i Finnmark.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre muligheter for direkte utgiftsføring av investeringer i havvind i 2020 og i fem år fremover.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en mulighet til å få utbetalt skatteverdien av eventuelle underskudd fra investeringer i havvind i 2020 og fem år fremover.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.29.34)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4–10, fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med de midlertidige endringene i petroleumsskatteloven senke terskelen for når PUDer og PADer skal behandles i Stortinget, fra 20 mrd. kroner til 10 mrd. kroner og komme tilbake til Stortinget med denne senest innen utgangen av juni. Den reduserte terskelen for innleveringer til Stortinget skal gjelde like lenge som de midlertidige endringene i petroleumsskatteloven.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at petroleumsselskapene integrerer klimarisiko i sin ordinære virksomhet og rapporterer om dette i tråd med TCFD-rammeverket, slik det allerede gjøres for finansielle investeringer gjennom Norges Bank og Folketrygdfondet, i løpet av 2021.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge oljebrønner med ukjent posisjon og komme tilbake til Stortinget med satsing på utvikling av ny teknologi og kommersialisering for brønnplugging.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et program for plugging av oljebrønner, forvaltet av Norges forskningsråd. Det skal bevilges 200 mill. kroner til formålet på statsbudsjettet per år de neste 5 årene.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav til offshore supply-skip om lavutslippsløsninger fra 2025, nullutslipp fra 2030, samt at det første hydrogendrevne skipet tas i bruk senest i 2022.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at petroleumsselskapene ikke betaler ut utbytte så lenge en midlertidig endring av petroleumsskatten er virksom.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at petroleumsselskapene ikke kjøper tilbake egne aksjer så lenge en midlertidig endring av petroleumsskatten er virksom.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.29.51)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen inngå en avtale med petroleumsselskapenes bransjeorganisasjon for 2020 og 2021 om å fryse bonusutbetalinger og lønnsvekst for ledende ansatte, så lenge den midlertidige endringen av petroleumsskatten er virksom.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om å midlertidig endre aksjeloven og allmennaksjeloven slik at utbyttegrunnlaget for 2020 og 2021 korrigeres for den likviditetslettelse petroleumsselskapene får utbetalt iht. den midlertidige endringen i petroleumsskatteloven § 11 første ledd.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om å begrense adgang for tilbakekjøp av aksjer for petroleumsselskapene for 2020 og 2021 tilsvarende den sum likviditetslettelse petroleumsselskapene får utbetalt iht. den midlertidige endringen i petroleumsskatteloven § 11 første ledd.»

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 45 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.30.12)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak
A.Lov

om endring i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. (petroleumsskatteloven)

I

I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. (petroleumsskatteloven) gjøres følgende endring:

§ 3 d annet ledd tredje punktum skal lyde:

Fradraget settes til andelen av selskapets netto finanskostnader som svarer til 50 prosent av forholdet mellom skattemessig nedskrevet verdi i særskattegrunnlaget per 31. desember i inntektsåret av formuesobjekter tilordnet sokkeldistriktet og gjennomsnittlig rentebærende gjeld gjennom inntektsåret.

II

I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. (petroleumsskatteloven) gjøres følgende endring:

Ny § 11 Overskrift og første til femte ledd skal lyde:
§ 11 Midlertidige regler om avskrivning, friinntekt og underskudd

(1) Utgifter pådratt i inntektsårene 2020 og 2021 til erverv av rørledning og produksjonsinnretning med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning, jf. § 3 b annet punktum, tillagt en friinntekt på 24 pst., kan fradras i grunnlaget for særskatt i det året utgiftene pådras.

(2) Utgifter til erverv av rørledning og produksjonsinnretning med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning, jf. § 3 b annet punktum, tillagt en friinntekt på 24 pst., kan fradras i grunnlaget for særskatt i det året utgiftene pådras dersom de er omfattet av følgende plan, søknad eller underretning:

a) plan for utbygging og drift etter petroleumsloven § 4-2 innkommet til Olje- og energidepartementet før 1. januar 2023 og godkjent før 1. januar 2024, eller

b) plan for anlegg og drift etter petroleumsloven § 4-3 innkommet til Olje- og energidepartementet før 1. januar 2023 og godkjent før 1. januar 2024, eller

c) søknad om fritak for plan etter petroleumsloven § 4-2 sjette ledd og § 4-3 fjerde ledd, jf. § 4-2 sjette ledd, innkommet til Olje- og energidepartementet før 1. januar 2023 og godkjent før 1. januar 2024, eller

d) skriftlig underretning (søknad) om vesentlig avvik eller endring av forutsetningene for fremlagt eller godkjent plan og vesentlige endringer av innretninger etter petroleumsloven § 4-2 syvende ledd, eller etter § 4-3 fjerde ledd, jf. § 4-2 syvende ledd, innkommet til Olje- og energidepartementet før 1. januar 2023 og godkjent før 1. januar 2024.

(3) Plan, søknad eller underretning etter annet ledd må være godkjent av Olje- og energidepartementet etter 12. mai 2020.

(4) Annet ledd gjelder bare utgifter pådratt senest i året for planlagt produksjonsstart for petroleumsforekomsten eller året for planlagt driftsstart for innretningen, som angitt i de dokumenter som er godkjent av Olje- og energidepartementet etter annet ledd bokstavene a til d. Hvis plan eller søknad etter annet ledd gjelder tilleggsinvestering på petroleumsforekomst som allerede er i produksjon, omfatter annet ledd bare utgifter pådratt senest i året for planlagt driftsstart for tilleggsinvesteringen slik det er angitt i planen eller søknaden.

(5) Bestemmelsene i § 3 b annet punktum og § 5 fjerde ledd første og annet punktum får ikke anvendelse i grunnlaget for særskatt for utgifter som etter første og annet ledd fradras i det året de pådras.

III

I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. gjøres følgende endring:

Ny § 11 sjette ledd og syvende ledd skal lyde:

(6) Skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt oppstått i inntektsårene 2020 og 2021 kan kreves utbetalt fra staten. Skatteverdien av underskudd fastsettes ved å multiplisere udekket underskudd i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet og i grunnlaget for særskatt med gjeldende satser i inntektsåret. Skatteverdien av ubenyttet friinntekt fastsettes ved å multiplisere ubenyttet friinntekt med gjeldende særskattesats i inntektsåret. Beløpet fastsettes av skattemyndighetene for det inntektsåret underskudd og ubenyttet friinntekt er oppstått. Når skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt kreves utbetalt etter dette ledd, skal underskuddet og ubenyttet friinntekt ikke behandles etter andre bestemmelser i § 3 c eller § 5.

(7) Skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt i sjette ledd skal utbetales i seks terminer etter reglene i dette ledd. Skatteverdien til utbetaling (negativ terminskatt) skal skrives ut til det beløp som negativ terminskatt ventes å utgjøre for vedkommende inntektsår. Ved utskrivningen fordeles beløpet i seks deler. Terminskatten kan endres frem til forfallstid for fjerde termin med virkning for de tre siste terminene. Den skattepliktige skal ha adgang til å uttale seg før utskrivning etter annet punktum eller endring etter fjerde punktum finner sted. Bestemmelsene i § 7 nr. 4 og nr. 5 gjelder tilsvarende. Videre får bestemmelsene gitt i eller i medhold av skattebetalingsloven om forfall og renter mv. for terminskatt etter § 7, tilsvarende anvendelse for negativ terminskatt etter dette ledd.

IV

I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. gjøres følgende endring:

Ny § 11 åttende ledd skal lyde:

(8) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, herunder fastsette hva som skal regnes som produksjonsstart eller driftsstart etter fjerde ledd for plan eller søknad som omfatter flere trinn eller petroleumsforekomster. Videre kan departementet gi regler om skattlegging ved realisasjon og uttak når kostpris for driftsmidlet er omfattet av første og annet ledd.

V

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.

Endringen under II trer i kraft straks med virkning for utgifter pådratt fra og med inntektsåret 2020.

Endringen under III trer i kraft straks med virkning for underskudd og ubenyttet friinntekt oppstått i inntektsårene 2020 og 2021.

Endringen under IV trer i kraft straks.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 78 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 13.31.02)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 79 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 13.31.39)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.

I

Stortinget ber regjeringen om å sikre at en ytterligere prioritering av brønnplugging blir vektlagt når OG21-strategien skal oppdateres.

II

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som sikrer null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøy i petroleumsproduksjon.

III

Stortinget ber regjeringen sammen med bransjen legge frem en plan for hvordan utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel reduseres med 50 pst. innen 2030, sammenlignet med 2005, innenfor dagens virkemiddelbruk. Videre må planen ivareta hensynet til kostnadseffektive utslippsreduksjoner, herunder videre elektrifisering av eksisterende felt og lav- og nullutslippsteknologi på nye felt og hensynet til kraftsystemet på fastlandet. Dette arbeidet ferdigstilles i løpet av 2021.

IV

Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg for å utrede de samlede rammebetingelsene, herunder skatte- og avgiftssystemet, for å fremme klimavennlige investeringer og lange verdikjeder basert på fornybare ressurser i Norge. Slike investeringer kan omfatte skog- og treforedling, fisk og fiskeforedling, karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind og grønn skipsfart. Utvalgets arbeid legges fram for offentligheten innen første halvår 2022. Utvalget skal trekke på kompetansemiljøet til NTNU/Sintef i Trondheim.

V

Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre overfor rettighetshaverne at de i lys av det bedrede petroleumsskatteregimet for investeringer og aktivitet bør velge kontraktstrategier som vektlegger leveringssikkerhet, HMS-standarder på minst norsk nivå, og bruk av fagarbeidere og lærlinger.

VI

Stortinget ber regjeringen sørge for at ringvirkninger på fastlandet utredes ved nye utbygginger, og gjennomføre en evaluering av lokale, regionale og netto nasjonale ringvirkninger/sysselsetting ved nye prosjekter som omfattes av de midlertidige endringene i petroleumsskatten, samt bruk av null- og lavutslippsteknologi, og legge dette frem for Stortinget i en vurdering i løpet av første halvår 2023.

VII

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om økt bevilgning til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet ut over ordinær prisjustering av budsjettet med til sammen minimum 20 mill. kroner i statsbudsjettet for 2021.

VIII

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeid med partene i arbeidslivet for flere faste ansatte, krav til rekruttering av lærlinger, samt videreutvikling av sterke kompetansemiljøer med bakgrunn i olje-, gass-, og leverandørindustrien og med overføringsverdi til fornybare industrier.

IX

Stortinget ber regjeringen senest innen utgangen av oktober 2020 legge fram et lovforslag om en løsning for å sikre ilandføringsterminalen på Veidnes som er knyttet til de midlertidige endringene i petroleumsskatteloven eller andre tilsvarende virkemidler.

Presidenten: Det voteres over B, IX.

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 78 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 13.32.03)

Presidenten: Det voteres over B, øvrige romertall.

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 80 mot 6 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 13.32.39)

Votering i sak nr. 4, debattert 12. juni 2020

Innstilling fra finanskomiteen om Statsrekneskapen 2019 (Innst. 356 S (2019–2020), jf. Meld. St. 3 (2019–2020))

Debatt i sak nr. 4

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 3 (2019–2020) – Statsrekneskapen 2019 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 5, debattert 12. juni 2020

Innstilling fra finanskomiteen om Rapport fra Norges Banks representantskap for 2019 (Innst. 352 S (2019–2020), jf. Dokument 9 (2019–2020))

Debatt i sak nr. 5

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 9 (2019–2020) – Rapport fra Norges Banks representantskap for 2019 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 6, debattert 12. juni 2020

Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2020 (Innst. 353 S (2019–2020), jf. Meld. St. 22 (2019–2020))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 21 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt

  • forslagene nr. 3–5, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt

  • forslag nr. 6, fra Sigbjørn Gjelsvik på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet

  • forslagene nr. 7–13, fra Sigbjørn Gjelsvik på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt

  • forslag nr. 14, fra Sigbjørn Gjelsvik på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 15, fra Sigbjørn Gjelsvik på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 16, fra Sigbjørn Gjelsvik på vegne av Senterpartiet og Rødt

  • forslagene nr. 18–20, fra Sigbjørn Gjelsvik på vegne av Senterpartiet

  • forslag nr. 17, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 21, fra Siv Mossleth på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr.17, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om bankenes kredittgivning er samfunnsøkonomisk gunstig og vurdere om det er hensiktsmessig med en kvoteordning (credit guidance) på bankenes utlån for forskjellige sektorer.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.34.06)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 18–20, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en ny vurdering av om kravet til økt systemrisikobuffer bør utsettes og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan ordningen med skyggerating kan gjeninnføres, og hvilke grep Stortinget og regjeringen kan ta for å oppnå dette, og komme tilbake til Stortinget med en sak som dette senest våren 2021.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede erfaringene med garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter, og vurdere lignende ordninger som en del av næringspolitikken.»

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 77 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.34.21)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 21, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å justere Garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter slik at den ikke utelukker bedrifter i strid med det som var intensjonen i ordningen, for eksempel bedrifter som har vært gjennom en omstillings- og konsolideringsprosess for å gjøre bedriften mer solid, og i tillegg gi bankene større mulighet til å utøve skjønn.»

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 47 mot 39 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.34.39)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 16, fra Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at en eventuell tilknytning til en EU-tilsynsstruktur mot hvitvasking og terrorfinansiering ivaretar norsk handlingsrom og ikke innebærer avståelse av suverenitet til EU- eller EØS-organer.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Rødt ble med 76 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.34.55)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av differensierte systemrisikobufferkrav og melde tilbake til Stortinget senest i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2021.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 72 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.35.11)

Presidenten: Det voteres over forslag nr.14, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal vurdere hvordan man kan øke markedsandelene til banker og finansinstitusjoner hjemmehørende i Norge, og komme tilbake til Stortinget med en melding om dette senest våren 2022.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 71 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.35.27)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7–13, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede risikoen ved at driften av IT-systemer er utkontraktert til aktører i utlandet, og hvordan sentrale IKT-leverandører og datasentre best kan underlegges tilsyn.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kritisk finansiell IT-infrastruktur driftes fra Norge.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som ytterligere reduserer bankenes adgang til å ta risiko utenfor kjernevirksomheten.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede etableringen av en statlig grønn investeringsbank og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest våren 2021 med et forslag om å forby markedsføring av forbrukslån.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig og senest våren 2021 komme tilbake til Stortinget med et forslag om å forby returprovisjoner.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 legge frem et forslag om innføring av rentetak i Norge.»

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 70 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.35.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere et særskilt låneprogram for bankene i regi av Norges Bank, samt forlenget løpetid for F-lån.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 62 mot 24 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.35.59)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–5, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i dialog med næringslivet innføre bred rapportering på klimarisiko, som tilpasses anbefalingene til Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD).»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen rapportere på klimarisiko i norsk økonomi i hvert statsbudsjett.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi Finanstilsynet i oppdrag å kjøre stresstester av klimarisiko i norske finansinstitusjoner. Finanstilsynet må kartlegge og analysere konsekvenser av klimaendringene for finansiell risiko i Norge.»

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 54 mot 32 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.36.17)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan rammevilkårene for og reguleringen av finansbransjen kan endres slik at de fremmer omstilling og klimakutt, og slik at klima og klimarisiko vektlegges mer i kredittprosessen.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et konkret forslag om å utvide gjeldsregisteret i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 45 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.36.34)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2021 legge frem en nærmere vurdering av spørsmålet om digitale sentralbankpenger.

II

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest våren 2021 med et konkret forslag til hvordan man kan sikre kontonummerportabilitet i Norge, samt et forslag til ordning for enkel flytting av tjenester som eFaktura og AvtaleGiro mellom kontoer.

III

Stortinget ber regjeringen utrede om Finansklagenemnda kan få utvidet mandat, f.eks. til også å behandle klager fra organisasjoner, næringsdrivende og bedrifter, eventuelt organisasjoner og bedrifter under en viss størrelse.

IV

Meld. St. 22 (2019–2020) – Finansmarkedsmeldingen 2020 – vedlegges protokollen.

Presidenten: Det voteres over II.

Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 55 mot 31 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 13.37.11)

Presidenten: Det voteres over I, III og IV.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 7, debattert 12. juni 2020

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 (Innst. 359 L (2019–2020), jf. Prop. 123 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten har Karin Andersen satt frem et forslag på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 53 om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 § 2 første ledd skal lyde:

Deltakere som startet introduksjonsprogrammet før 1. januar 2019, har rett til å få utvidet programmet med inntil ett år, dersom den enkelte har behov for slik utvidelse for å komme i jobb eller utdanning.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 70 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.37.51)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19

I

I midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 53 om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 gjøres følgende endringer:

Nytt kapittel 1 skal lyde:

Kapittel 1. Utvidet og forsterket opplæring og introduksjonsprogram for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19

§ 1 Formål og virkeområde

Formålet med kapitlet er å avhjelpe negative konsekvenser av utbrudd av covid-19 for deltakere i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Kapitlet gjelder kommuner, fylkeskommuner og deltakere i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven med forskrifter.

§ 2 Utvidet og forsterket introduksjonsprogram

Deltakere som startet introduksjonsprogrammet før 1. januar 2019, har rett til å få utvidet programmet med inntil seks måneder, dersom den enkelte har behov for slik utvidelse for å komme i jobb eller utdanning.

Deltakere som startet introduksjonsprogrammet etter 1. januar 2019, har rett til å få revidert sin individuelle plan og få fastsatt et sluttmål for deltagelsen i introduksjonsprogrammet. Får deltakeren sluttmål om fullført videregående opplæring, kan programmet vare inntil tre år. Dersom det er grunn til å forvente at deltakeren vil fullføre videregående opplæring med en forlengelse, kan programmet forlenges med inntil ett år.

Deltakere nevnt i første og andre ledd har rett til å få vurdert behovet for karriereveiledning og få gjennomført karriereveiledning dersom det er behov.

§ 3 Utvidet norskopplæring

Deltakere som har rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven § 17 første ledd og som avslutter opplæringen før 31. desember 2020, har rett til utvidet opplæring i norsk i inntil seks måneder.

§ 4 Kommunens og fylkeskommunens ansvar

Kommunen sørger for utvidet og forsterket introduksjonsprogram etter § 2 første og annet ledd, og for å vurdere behovet for karriereveiledning etter § 2 tredje ledd. Opplæring etter § 3 skal gis av kommunen eller av andre som kommunen godkjenner. Kommunens plikt til å registrere personopplysninger om tiltakene etter dette kapitlet, jf. introduksjonsloven § 25 a annet ledd, gjelder så langt slik registrering er teknisk mulig.

Fylkeskommunen sørger for karriereveiledning etter bestemmelsene i § 2 tredje ledd.

Som enkeltvedtak etter dette kapitlet regnes avgjørelser om utvidet og forsterket introduksjonsprogram etter § 2 og utvidet norskopplæring etter § 3.

Nytt kapittel 2 skal lyde:

Kapittel 2. Tilpasninger i opplæring og introduksjonsprogram under utbrudd av covid-19

Nåværende § 1 blir § 5 i kapittel 2 og skal lyde:
§ 5 Formål og virkeområde

Formålet med kapitlet er at deltakere i ordningene etter introduksjonsloven i størst mulig grad skal kunne få et tilbud etter loven når utbrudd av covid-19 påvirker gjennomføringen.

Kapitlet gjelder kommuner og deltakere i opplæring i mottak, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven med forskrifter.

Nåværende §§ 2 til 5 blir nye §§ 6 til 9 i kapittel 2.
Nytt kapittel 3 skal lyde:

Kapittel 3. Ikrafttredelse og overgangsregler

Nåværende § 6 blir ny § 10 i kapittel 3 og skal lyde:
§ 10 Ikrafttredelse og opphevelse. Overgangsregler

Kapittel 1 gjelder fra den tid Kongen bestemmer, og oppheves fra den tid Kongen bestemmer.

Kapittel 2 trer i kraft straks og oppheves 1. november 2020.

§ 2 gjelder for dem som fortsatt deltar i introduksjonsprogram når kapittel 1 trer i kraft. § 2 andre og tredje ledd gjelder også for dem som starter i program etter at kapittel 1 har trådt i kraft. § 3 gjelder for dem som avslutter opplæringen etter at kapittel 1 har trådt i kraft.

Kongen kan gi ytterligere overgangsbestemmelser.

II

Loven trer i kraft straks.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 70 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 13.38.35)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 71 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 13.38.55)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 8, debattert 12. juni 2020

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen (Innst. 366 L (2019–2020), jf. Prop. 124 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Jon Engen-Helgheim på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 2, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at tredjelandsborgere som har fått innvilget søknad om familiegjenforening, unntas fra innreiseforbudet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 77 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.39.33)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at også asylsøkere omfattes av innreiseforbudet, og at asylretten midlertidig stoppes frem til restriksjonene som følge av covid-19-viruset avvikles.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.39.50)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

midlertidig lov

om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen

§ 1 Lovens formål og virkeområde

Formålet med loven er å begrense retten til innreise for utlendinger som ellers vil ha lovlig adgang til innreise etter utlendingsloven, når det er nødvendig for å trygge folkehelsen ved utbrudd av den allmennfarlige smittsomme sykdommen covid-19.

Loven gjelder ikke for norske statsborgere. Loven gjelder heller ikke statsborgere fra et annet nordisk land som er bosatt i Norge.

§ 2 Innreise til Norge og bortvisning

Utlendinger har bare rett til innreise dersom

  • a) utlendingen er bosatt i Norge med oppholdstillatelse eller oppholdsrett etter utlendingsloven

  • b) utlendingen søker beskyttelse i riket (asyl) eller på annen måte påberoper en rett til internasjonal beskyttelse på grunn av fare ved forfølgelse mv., jf. utlendingsloven § 73

  • c) utlendingens tilstedeværelse i riket er strengt nødvendig for å kunne opprettholde forsvarlig drift av kritiske samfunnsfunksjoner eller ivareta befolkningens grunnleggende behov

  • d) utlendingen er gitt oppholdstillatelse uten utsatt innreise, jf. § 3

  • e) utlendingen er gitt innreisevisum etter utlendingsloven § 12

  • f) utlendingen er gitt visum etter utlendingsloven § 10 av norsk vedtaksmyndighet etter 15. mars 2020.

I andre tilfeller kan en utlending gis rett til innreise dersom særlige grunner tilsier det, slik som særskilt omsorgsansvar for personer i Norge eller andre sterke velferdshensyn.

Dersom utlendingen kommer til riket eller har reist inn i strid med loven eller forskriften, kan det treffes vedtak om bortvisning. Utlendinger som bortvises skal forlate riket uten ugrunnet opphold.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om bortvisning og unntak fra innreiserestriksjoner.

§ 3 Utsatt innreise for utlendinger med oppholdstillatelse

For utlendinger som gis oppholdstillatelse i medhold av utlendingsloven, kan adgangen til innreise utsettes inntil videre.

Utstedelse av innreisevisum, jf. utlendingsloven § 12 og utlendingsforskriften § 3-13 første ledd, til visumpliktig utlending som er gitt oppholdstillatelse, kan utsettes inntil videre. Utstedelse av innreisevisum kan også utsettes dersom tillatelsen vurderes tilbakekalt.

Utlendinger som omfattes av unntak i § 2 første ledd bokstav c eller annet ledd, eller av unntak gitt i medhold av loven, skal likevel gis adgang til innreise uten utsettelse. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om innreise for utlendinger med oppholdstillatelse.

§ 4 Ansvar for utgifter mv.

For utlendinger som i medhold av loven føres ut av riket gjelder utlendingsloven § 91 første ledd om betaling av utgifter til egen utreise tilsvarende.

Transportøransvaret etter utlendingsloven § 91 tredje ledd gjelder tilsvarende for vedtak om bortvisning etter loven her.

§ 5 Unntak fra andre regler

Forvaltningsloven kapittel IV og V gjelder ikke for vedtak om bortvisning etter loven her. Reglene om saksbehandling i utlendingsloven kapittel 11 og utlendingsforskriften kapittel 17 gjelder bare så langt de lar seg forene med en forenklet og rask behandling av vedtak om bortvisning. Vedtak etter loven § 3 om utsatt innreise for utlending som gis oppholdstillatelse, kan ikke påklages.

Reglene om fritt rettsråd i utlendingsloven § 92 første ledd gjelder ikke for vedtak om bortvisning etter loven her.

§ 6 Forenklet saksbehandling for vedtak, begrunnelse, vedtaksmyndighet og klage

Vedtak om bortvisning skal være skriftlig. Begrunnelsen kan være kort og standardisert. Begrunnelsen skal angi reglene som vedtaket bygger på. Det skal gis opplysning om klagerett etter fjerde ledd.

Vedtak kan være muntlig hvis avgjørelsen haster eller skriftlighet av andre grunner ikke er praktisk mulig. Når vedtaket ikke er skriftlig, skal det gis opplysninger som nevnt i første ledd. Vedtaksorganet skal bekrefte vedtaket og dets begrunnelse skriftlig hvis parten ber om det.

Vedtak treffes av Utlendingsdirektoratet eller politiet. Justis- og beredskapsdepartementet kan gi vedtakskompetanse til annen myndighet. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om vedtaksmyndighet.

Vedtak om bortvisning kan påklages til Utlendingsdirektoratet, eller til Utlendingsnemnda hvis Utlendingsdirektoratet har truffet vedtak i første instans, etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI. Forvaltningsloven § 42 om utsatt iverksetting gjelder ikke.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om saksbehandlingen.

§ 7 Utvisning

En utlending uten oppholdstillatelse kan utvises etter utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a når utlendingen grovt eller gjentatte ganger har overtrådt innreiserestriksjonene i §§ 2 eller 3 eller har gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i forbindelse med innreisekontroll eller senere behandling av spørsmålet om innreiseadgang etter loven her.

§ 8 Tvangsmidler

Reglene om bruk av tvangsmidler i utlendingsloven kapittel 12 gjelder tilsvarende som ved bortvisning etter utlendingsloven.

§ 9 Straff

Med bot eller med fengsel inntil seks måneder eller med begge deler straffes den som

  • a) overtrer innreiserestriksjonene i § 2 eller 3, eller

  • b) gir vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i forbindelse med innreisekontroll eller senere behandling av spørsmålet om innreiseadgang etter loven her.

§ 10 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan gi overgangsbestemmelser.

Loven oppheves 1. november 2020.

§ 11 Endringer i andre lover

I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her skal § 18 tredje ledd nytt annet punktum lyde:

Kongen kan også gi myndighet til politiet eller annen myndighet til å treffe vedtak om bortvisning av hensyn til folkehelsen etter utlendingsloven § 17 første ledd bokstav l.

Presidenten: Det voteres over § 2 første ledd bokstav b.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 71 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 13.40.34)

Presidenten: Det voteres over § 6 tredje ledd annet punktum.

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 79 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 13.40.56)

Presidenten: Det voteres over resten av §§ 2 og 6 samt øvrige paragrafer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 9, debattert 12. juni 2020

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Midlertidig lov om forlenget frist og unntak fra krav til fysisk generalforsamling og årsmøte mv. i boligbyggelag, borettslag og eierseksjonssameier for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 (Innst. 384 L (2019–2020), jf. Prop. 128 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 9

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

midlertidig lov

om forlenget frist og unntak fra krav til fysisk generalforsamling og årsmøte mv. i boligbyggelag, borettslag og eierseksjonssameier for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19

§ 1 Lovens virkeområde

For å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19 fastsettes det i denne loven unntak fra følgende lover:

  1. lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag

  2. lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag

  3. lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner

Ved motstrid går bestemmelsene i denne loven foran det som er bestemt i lovene nevnt i første ledd og eventuelle vedtekter.

§ 2 Adgang til å gjennomføre generalforsamling og årsmøte uten fysisk oppmøte

Styret kan beslutte å gjennomføre generalforsamling og årsmøte uten fysisk oppmøte, herunder ved bruk av digitale møteapplikasjoner, telefon- eller videomøte eller på annen betryggende måte.

Styret må gi samtlige andels- eller seksjonseiere mulighet til å delta i behandlingen av sakene. Styret kan fastsette nærmere krav til gjennomføringen av deltakelsen og stemmegivning, herunder tillate bruk av forhåndsstemme.

Styret skal gi forretningsfører, revisor og eventuell daglig leder mulighet til å uttale seg om aktuelle saker.

Styreleder, eller annen møteleder som generalforsamlingen eller årsmøtet velger, skal sørge for at det føres protokoll etter reglene i bustadbyggjelagslova § 5-17, burettslagslova § 7-9 og eierseksjonsloven § 53.

Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende så langt de passer dersom tingretten innkaller til generalforsamling eller årsmøte etter reglene i bustadbyggjelagslova § 5-8 annet ledd, burettslagslova § 7-6 annet ledd og eierseksjonsloven § 43 annet ledd.

For øvrig gjelder bestemmelsene i bustadbyggjelagslova kapittel 5, burettslagslova kapittel 7 og eierseksjonsloven kapittel VI.

§ 3 Adgang til å kreve fysisk møte

Dersom styret beslutter å gjennomføre generalforsamling eller årsmøte etter reglene i § 2, kan andels- eller seksjonseiere ikke kreve at møtet gjennomføres som fysisk møte.

Dersom noen krever ekstraordinær generalforsamling eller ekstraordinært årsmøte etter bustadbyggjelagslova § 5-7 annet ledd, burettslagslova § 7-5 eller eierseksjonsloven § 42, skal styret vurdere om det er mulig å gjennomføre dette etter reglene i § 2. Det kan ikke kreves at ekstraordinær generalforsamling eller ekstraordinært årsmøte gjennomføres som fysisk møte. Styret kan etter en slik vurdering beslutte at saken skal utsettes til det kan gjennomføres fysisk møte.

§ 4 Signatur på protokoll

Protokoll fra generalforsamling og årsmøte kan signeres ved bruk av betryggende elektronisk signatur.

Som signatur godtas også bilde av protokollen med underskrift.

§ 5 Elektronisk kommunikasjon

Boligbyggelag og borettslag kan uten hinder av kravet om uttrykkelig samtykke i bustadbyggjelagslova § 1-5 og burettslagslova § 1-6 kommunisere elektronisk med andelseierne. Det samme gjelder for kommunikasjon med seksjonseiere i eierseksjonssameier.

Seksjons- og andelseiere som ønsker innkalling og øvrige dokumenter tilsendt på papir, og har meddelt dette til styret, skal ha rett til å få dette.

§ 6 Forlenget frist for ordinær generalforsamling og årsmøte

Fristen for å gjennomføre ordinær generalforsamling, jf. bustadbyggjelagslova § 5-6 første ledd og burettslagslova § 7-4 første ledd og ordinært årsmøte, jf. eierseksjonsloven § 41, forlenges i 2020 til 31. august.

§ 7 Lovens ikrafttredelse og opphevelse

Loven trer i kraft straks. Loven oppheves 1. november 2020.

Møter det er innkalt til før 1. november 2020, kan avholdes etter bestemmelsene i denne loven.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 10, debattert 12. juni 2020

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. (forkynnelse mv.) (Innst. 381 L (2019–2020), jf. Prop. 122 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 10

Presidenten: Under debatten har Petter Eide satt frem et forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en veileder eller sjekkliste til bruk for telefonforkynnelser, jf. ny § 12 b i lov om endringer i midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. (forkynnelse mv.), slik at det sikres korrekt forståelse av beskjeden hos mottaker.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 54 mot 32 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.42.18)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. (forkynnelse mv.)

I

I midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 47 om tilpasninger i prosessregelverket mv. som følge av utbruddet av covid-19 gjøres følgende endringer:

Ny § 6 a skal lyde:
§ 6 a Skriftlig behandling av tvist om grenser, eiendomsrett, rettigheter og annet

Ved jordskifterettens behandling av tvist om grenser, eiendomsrett, rettigheter og annet etter jordskiftelova gjelder reglene i tvisteloven § 9-9 annet til fjerde ledd så langt de passer.

Ny § 6 b skal lyde:
§ 6 b Skriftlig behandling av forslag til jordskifteavgjørelse og fastsetting av grenser mv.

Jordskifteretten kan bestemme at forslag til jordskifteavgjørelse etter jordskiftelova § 6-21 skal behandles skriftlig når saken egner seg for det og skriftlig behandling er forsvarlig. Før retten treffer beslutning om skriftlig behandling, skal partene gis anledning til å uttale seg.

Første ledd gjelder tilsvarende for forslag til fastsetting av grenser, eiendomsrett, rettigheter og annet etter jordskiftelova § 6-22.

Ny § 6 c skal lyde:
§ 6 c Utvidet adgang til tilståelsespådømmelse i tingretten

Tingretten kan pådømme en overtredelse av straffeloven § 232 annet ledd etter reglene i straffeprosessloven § 248 selv om lovbruddet kan medføre fengsel i mer enn 10 år.

Siktede skal alltid ha forsvarer når en sak som nevnt i første ledd er sendt retten til pådømmelse etter straffeprosessloven § 248. Påtalemyndigheten skal møte i rettsmøtet.

Retten kan ikke settes med dommerfullmektig i saker som nevnt i første ledd.

Ny § 6 d skal lyde:
§ 6 d Trekningskretser for meddommere

Domstolleder kan beslutte at meddommere skal trekkes fra den kommunen hvor rettsmøtet skal holdes, eller fra de kommunene som ligger nærmest denne kommunen.

Ny § 6 e skal lyde:
§ 6 e Tilkalling av meddommere

Tilkalling av meddommere etter domstolloven § 93 kan gjøres fra åtte virkedager forut for rettsmøtet.

Ny § 12 a skal lyde:
§ 12 a Elektronisk forkynnelse

Offentlige myndigheter som nevnt i domstolloven § 163 a annet ledd kan forkynne dokumenter ved elektronisk oversendelse til en digital postkasse som, når oversendelsen åpnes, automatisk returnerer en melding om at den er åpnet. Meldingen som returneres, anses som en mottakskvittering. Forkynnelsen skal anses som skjedd når meldingen er returnert.

Elektronisk forkynnelse kan også utføres ved oversendelse til en digital postkasse eller elektronisk adresse som ikke automatisk returnerer en melding som nevnt i første ledd. Forkynnelsen skal i så fall anses som skjedd når den som skal motta forkynnelsen, bekrefter å ha mottatt oversendelsen. Bekreftelsen skal gis gjennom løsningen som ble brukt ved oversendelsen. Dersom det ikke lar seg gjøre å bekrefte gjennom den samme løsningen, kan bekreftelse skje ved å returnere en underskrevet kopi av oversendelsen, eller på annen måte. Bekreftelsen anses som en mottakskvittering.

Den som skal motta en forkynnelse, kan i rettsmøte pålegges å være tilgjengelig for elektronisk forkynnelse i et bestemt tidsrom. Pålegget skal føres inn i rettsboken. Er et slikt pålegg gitt, skal forkynnelsen anses som skjedd når mottakskvittering er returnert etter første eller annet ledd, men likevel senest ved utløpet av det tidsrommet som er fastsatt i pålegget, med mindre det er grunn til å tro at mottakeren har gyldig fravær.

Ny § 12 b skal lyde:
§ 12 b Telefonforkynnelse

Offentlige myndigheter som nevnt i domstolloven § 163 a annet ledd kan forkynne dokumenter over telefon eller ved hjelp av annet fjernmøteutstyr når det som skal forkynnes, etter sitt innhold og omfang er egnet for telefonforkynnelse.

Telefonforkynnelse utføres ved at dokumentet som skal forkynnes, gjengis overfor den som skal motta forkynnelsen. Forkynnelsen skal anses som skjedd når den som utfører forkynnelsen, har forsikret seg om at den det er opprettet kontakt med, er rette vedkommende, og har gjengitt dokumentet som skal forkynnes.

Den som skal motta en forkynnelse, kan i rettsmøte pålegges å være tilgjengelig for telefonforkynnelse i et bestemt tidsrom. Pålegget skal føres inn i rettsboken. Er et slikt pålegg gitt, skal forkynnelsen anses som skjedd hvis det ikke oppnås kontakt med mottakeren etter to forsøk i det aktuelle tidsrommet, med mindre det er grunn til å tro at mottakeren har gyldig fravær.

Når forkynnelse skjer som telefonforkynnelse etter denne bestemmelsen, skal en kopi av dokumentet som ble forkynt, sendes til den det ble forkynt overfor sammen med en bekreftelse på at forkynnelse har skjedd. Bekreftelsen skal angi når og hvordan dokumentet ble forkynt.

Ny § 12 c skal lyde:
§ 12 c Overføring av saker mellom sideordnede domstoler

Når det er påkrevd eller hensiktsmessig for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19, kan en lagmannsrett etter anmodning fra domstollederen i en tingrett eller jordskifterett beslutte at én eller flere av domstolens saker skal overføres til én eller flere andre domstoler i samme instans. På samme vilkår kan Høyesteretts ankeutvalg etter anmodning fra domstollederen i en lagmannsrett beslutte at én eller flere av lagmannsrettens saker skal overføres til én eller flere andre lagmannsretter.

Når en tingrett eller jordskifterett er satt ut av drift, kan lagmannsretten uten anmodning beslutte at én eller flere av den aktuelle domstolens saker skal overføres til én eller flere andre domstoler i samme instans. Høyesteretts ankeutvalg kan på samme vilkår beslutte at én eller flere av en lagmannsretts saker skal overføres til én eller flere andre lagmannsretter.

Partene, og domstolen som det er aktuelt å overføre én eller flere saker til, skal gis anledning til å uttale seg før det treffes beslutning om overføring.

Beslutning om overføring etter denne bestemmelsen kan ikke ankes.

Ny § 12 d skal lyde:

§ 12 d Konstituering av statsadvokater

Riksadvokaten kan konstituere førstestatsadvokater og statsadvokater for inntil ett år

  • a) når vedkommende bare trengs for et begrenset tidsrom eller for å utføre et bestemt oppdrag, eller

  • b) når vedkommende skal gjøre tjeneste i stedet for en annen (vikariat).

Statsansatteloven § 4 gjelder ikke.

Samlet konstitusjonstid ved konstitusjon utferdiget av Justis- og beredskapsdepartementet og riksadvokaten kan ikke overstige ett år.

§ 16 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Pådømmelse som nevnt i § 6 c kan likevel ikke skje dersom loven oppheves før rettsmøtet er påbegynt.

II

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  • 2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

Presidenten: Det voteres over I, ny § 6 c.

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 79 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 13.42.48)

Presidenten: Det voteres over resten av I samt II.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 11, debattert 12. juni 2020

Innstilling fra næringskomiteen om Midlertidig lov om utsettelse av fristene for å fastsette årsregnskap mv. og avholde ordinær generalforsamling mv. for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 (Innst. 363 L (2019–2020), jf. Prop. 129 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 11

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

midlertidig lov

om utsettelse av fristene for å fastsette årsregnskap mv. og avholde ordinær generalforsamling mv. for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19

§ 1 Lovens formål

Lovens formål er å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19 for foretak med regnskapsplikt.

§ 2 Utsettelse av frist for å fastsette årsregnskap og årsberetning og frist for å ilegge forsinkelsesgebyr for manglende innsending til Regnskapsregisteret

(1) Fristen i regnskapsloven § 3-1 tredje ledd for å fastsette årsregnskap og årsberetning utsettes med to måneder i 2020.

(2) Fristen i regnskapsloven § 8-3 første ledd første punktum for å ilegge forsinkelsesgebyr utsettes til 1. oktober i 2020.

(3) Første og annet ledd gjelder ikke for regnskapspliktige med omsettelige verdipapirer tatt opp til handel på regulert marked eller som er underlagt tilsyn av Finanstilsynet etter finanstilsynsloven.

§ 3 Utsettelse av frist for å avgi revisjonsberetning

(1) Fristen i revisorloven § 5-6 første ledd for å avgi revisjonsberetning utsettes med to måneder i 2020.

(2) Første ledd gjelder ikke for regnskapspliktige med omsettelige verdipapirer tatt opp til handel på regulert marked eller som er underlagt tilsyn av Finanstilsynet etter finanstilsynsloven.

§ 4 Utsettelse av frist for å avholde ordinær generalforsamling og ordinært årsmøte i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak

(1) Fristene i aksjeloven § 5-5 første ledd og allmennaksjeloven § 5-6 første ledd for å avholde ordinær generalforsamling utsettes med to måneder i 2020.

(2) Fristen i samvirkelova § 41 første ledd første punktum for å avholde ordinært årsmøte utsettes med to måneder i 2020.

(3) Første og annet ledd gjelder ikke for foretak med omsettelige verdipapirer tatt opp til handel på regulert marked eller som er underlagt tilsyn av Finanstilsynet etter finanstilsynsloven.

§ 5 Lovens ikrafttredelse og varighet

Loven trer i kraft straks. Loven oppheves 1. januar 2021.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.