Stortinget - Møte fredag den 12. juni 2020

Dato: 12.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 353 S (2019–2020), jf. Meld. St. 22 (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 6 [11:40:27]

Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2020 (Innst. 353 S (2019–2020), jf. Meld. St. 22 (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: Arbeidarpartiet 15 minutt, Høgre 15 minutt, Framstegspartiet 10 minutt, Senterpartiet 5 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt, Venstre 5 minutt, Kristeleg Folkeparti 5 minutt, Miljøpartiet Dei Grøne 5 minutt, Raudt 5 minutt og medlemar av regjeringa 5 minutt.

Vidare vil det verta gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemar av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Elin Rodum Agdestein (H) [] (ordfører for saka): Regjeringen legger hvert år fram en melding om finansmarkedene – så også i år.

Innledningsvis vil jeg takke komiteen for samarbeidet. Vi startet arbeidet med meldingen med en åpen høring i Stortinget den 19. mai, der også sentralbanksjefen var invitert. Jeg viser til innstillingen og vil redegjøre for hovedelementene i meldingen. Jeg antar at partiene selv vil komme inn på sine respektive forslag, og går derfor ikke systematisk gjennom dem nå.

I finansmarkedsmeldingen redegjøres det for arbeidet med å dempe risikoen for finansiell instabilitet, for regelverksutviklingen og næringspolitikken på finansmarkedsområdet, om kapitaltilgang og omstilling samt arbeidet med å sikre gode og trygge finansielle tjenester for forbrukerne. Meldingen gir også en oversikt over virksomheten til Norges Bank, Finanstilsynet, Folketrygdfondet og Det internasjonale pengefondet i 2019.

Situasjonen i økonomien og utsiktene i finansmarkedene, både i Norge og internasjonalt, er nå sterkt preget av utbruddet av koronaviruset og de kraftige tiltakene som er iverksatt. I løpet av kort tid har det skjedd dramatiske endringer i norsk økonomi, som i kombinasjon med en lav oljepris og en kraftig nedgang hos våre handelspartnere forsterker konsekvensene for Norge. Det danner bakteppet for meldingen.

Mange av tiltakene som er iverksatt for å dempe konsekvensene av virusutbruddet, påvirker finansmarkedene direkte. Kronekursen er kraftig svekket, og Norges Bank har satt ned styringsrenten til 0 pst. For å sikre bankene god tilgang på likviditet er det motsykliske kapitalbufferkravet redusert fra 2,5 pst. til 1 pst. Det er innført statlige lånegarantiordninger for næringslivet.

Prognosene for utsiktene for norsk økonomi framover spriker. SSB anslo i forrige uke veksten i fastlandsøkonomien til -3,9 pst. i år. OECD venter en langt svakere vekst og anslår et fall i privat konsum i år på nær 10 pst., mens SSB tror det samme fallet blir på 6 pst.

Når det gjelder nivået på ledigheten, viser tall fra Nav en nedgang på 70 000 personer i mai måned alene, men selv om mange går ut av køen, kommer det likevel til mellom 5 000 og 6 000 nye arbeidssøkere ukentlig. Antallet personer som er regnet som rammet av koronarelatert ledighet, ligger nå på 420 000. Det er et dramatisk tall, men dramatikken er jo størst for dem det gjelder, og for samfunnet som helhet.

Det norske finanssystemet er motstandsdyktig, moderne og har høy tillit. Norske banker er robuste, mer lønnsomme enn i flere av våre naboland og har siden finanskrisen forholdt seg til stadig høyere kapitalbufferkrav i tråd med internasjonale anbefalinger og EU-regler. I tillegg har vi svært solide statsfinanser – som var et gjennomgangstema i den forrige debatten. Det har nå vist seg å gi en ekstra sikkerhet og et handlingsrom ikke mange andre land har, til å møte krisen med kraftfulle tiltak.

I koronakrisen har bankene blitt en del av løsningen, i motsetning til i finanskrisen, da bankene var selve problemet. De har tatt en aktiv rolle og er et viktig verktøy i det statlige virkemiddelapparatet for å sikre likviditet for næringslivet. Jeg vil trekke fram det verdifulle bidraget fra finansnæringen i utformingen av kompensasjonsordningen og i å utvikle systemer for rask utbetaling til bedriftene.

Gjeldsgraden i husholdningene er en av de viktigste indikatorene for mulig finansiell instabilitet. Norske husholdningers gjeld, inkludert forbruksgjeld, er allerede på et høyt nivå både historisk og sammenlignet med andre land. Likevel så man en bremset vekst i 2019, trolig på grunn av bl.a. forbrukslånsforskriften, med de strenge kravene til kredittvurdering som ligger i den, boliglånsforskriften og gjeldsregistret – tre viktige tiltak fra regjeringen. Samtidig er økningen i mislighold av forbruksgjeld en bekymring. Lav rente øker husholdningenes evne til å betjene gjeld, men inntektsfall kan for mange ha en motsatt virkende effekt.

I forbindelse med krisen har regjeringen økt fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften til 20 pst. Bankene har også adgang til å innvilge avdrags- og renteutsettelse på eksisterende lån i inntil seks måneder. Det er gitt unntak fra kravene i forbrukslånsforskriften for lån til personer som venter på utbetaling av dagpenger fra Nav.

Usikkerheten om den økonomiske utviklingen er fortsatt veldig stor, og mange husholdninger kan fortsatt ha behov for utsettelse av avdrag og refinansiering av eksisterende lån. Derfor viderefører nå regjeringen den økte fleksibiliteten i boliglånsforskriften i tre måneder til. Avhengig av hvordan krisen utvikler seg, kan det være fornuftig å se nærmere på muligheten for forlengelse av løpetiden på lån slik at månedlige rater kan settes noe lavere.

Innovasjonstakten i finanssektoren er høy. De etablerte finanstiltakene utfordres nå både av nye fintech-virksomheter og av at store teknologiselskaper har begynt å tilby finansielle tjenester. Med de store tech-selskapenes inntog i markedet kan konkurransen øke på kort sikt, men utgjøre en fare for mindre konkurranse og økt markedskonsentrasjon på lengre sikt. Økt bruk av ny teknologi vil skape økt etterspørsel etter veiledning i regelverksspørsmål. Finanstilsynets regulatoriske sandkasse er ett tiltak for dette og også for å tilrettelegge for innovasjon.

En annen type aktører som diskuteres i meldingen, er folkefinansieringsplattformer, der regjeringen vil følge med på regelverksutviklingen i EU og løpende vurdere behovet for ytterligere endringer i regelverket her i Norge. For når lånebehovet tar andre veier og kapital hentes utenfor banksystemet, kan det være grunn til å vurdere innspill fra finansnæringen, f.eks. om at forbrukslån gitt gjennom «crowdfunding» bør ha samme rettigheter og plikter etter gjeldsinformasjonsloven.

I årets finansmarkedsmelding omtales også initiativer for å øke forståelsen av klimarisiko i finansmarkedene og arbeidet med å legge til rette for at privat kapital dreies mot bærekraftige investeringer. Det er vi avhengige av skal vi lykkes i overgangen til lavutslippsøkonomien. Verktøy for å identifisere grønne, bærekraftige investeringer er under utarbeidelse, deriblant felles europeisk merkeordning for grønne finansielle produkter rettet mot forbrukerne.

Norge sluttet seg i mars i år til EUs internasjonale nettverk for bærekraftig finans. Det omfatter merkeordninger, et klassifiseringssystem for bærekraftig virksomhet, som bærekraftsrelatert rapportering. Alt dette antas å ville redusere risikoen for det man kaller grønnvasking av investeringer. Tilsynsmyndighetens ansvar for klimarisiko blir også formalisert.

Skadeforsikringsselskapene er de aktørene som er mest direkte utsatt for de fysiske konsekvensene av klimaendringene, bl.a. på grunn av forventningen om kraftigere ekstremvær.

Endring i klimapolitikken, ny teknologi og nye preferanser i markedet kan innebære en overgangsrisiko for norsk økonomi i årene som kommer og få konsekvenser for den finansielle stabiliteten. Den kan forsterkes av usikkerheten i utviklingen av olje- og gassnæringen og dens betydning for norsk økonomi.

Som nevnt er forbrukerperspektivet viktig i denne meldingen. Forbrukerne skal ha tilgang på trygge og gode tjenester, og regjeringen følger tett med på markedet og at de nye pliktene som er innført de siste årene, etterleves.

Bankene har nedskalert kontanttilbudet over mange år, men de har etter loven et ansvar for å tilby kontanter, som opprettholdes som et lovlig betalingsmiddel – også av hensyn til beredskap. Det siste året har bankene utviklet et nytt felles rammeverk for innskudd og uttak av kontanter i butikker. Det skal evalueres i løpet av høsten.

I høringen kom det innspill om utviklingen i kontantbruken og forslag om å utrede nærmere konsekvensene av digitale sentralbankpenger, noe komiteen følger opp i denne innstillingen.

Et stort flertall i komiteen ønsker en vurdering av et utvidet mandat for Finansklagenemnda for behandling av klager fra organisasjoner, næringsdrivende og bedrifter. Jeg viser også til forslaget om kontonummerportabilitet, altså det å kunne flytte med seg sitt bankkontonummer over til en ny bank. Det er noe regjeringspartiene ikke stiller seg bak, og det er altså av hensyn til både betydelige tekniske utfordringer og store kostnader ved en slik løsning – som vil måtte bæres av bankkundene.

Med det anbefaler jeg komiteens innstilling.

Eigil Knutsen (A) []: Først vil jeg takke saksordføreren for et godt arbeid med saken. Det ligger inne mange spennende forslag fra forskjellige partier i denne innstillingen, som en kanskje ikke har fått gå inn i med samme dybde som de fortjener. Det ligger inne et spennende forslag om statlig investeringsbank – for å ta et eksempel – som kanskje egner seg vel så godt i programprosessene til partiene. Men Arbeiderpartiets hovedkritikk mot regjeringens stortingsmelding, mot finansmarkedsmeldingen, er situasjonen innenfor forbrukslånsmarkedet. Det er bra at tilfanget av ny gjeld har avtatt, men det er fortsatt sånn at 13 pst. av husholdningenes renteutgifter kommer fra forbrukslån, mens bare 4 pst. av de totale utlånene. Misligholdet av disse lånene økte eksponentielt i 2019, og dette var før koronakrisen satte inn i norsk økonomi, og før 400 000 gikk ut i arbeidsledighet. Dette er en finansiell sårbarhet av dimensjoner, både for norsk økonomi som helhet og for alle enkeltskjebner det rammer. Regjeringen burde kommet opp med nye strakstiltak mot dette misligholdet som la større risiko over på bankene som gir disse lånene som ikke burde vært gitt.

Under koronakrisen har vi fått tall på at det generelt sett er unge, lavtlønte med kort eller ingen utdanning som har hatt de tøffeste tapene, som mister arbeid og mister inntekt. Det har vært et tydelig ideologisk skille i denne salen, særlig mellom de rød-grønne partiene og regjeringspartiene med Fremskrittspartiet, hvor de rød-grønne bl.a. har ønsket utbyttebegrensninger. Heller ikke i denne meldingen kommer det signaler om at regjeringspartiene ønsker slike utbyttebegrensninger, og nå har vi fått tall fra finansbransjen om at utbyttene har fortsatt som før, bortsett fra DNBs utsatte utbytte.

Næringslivet har fått kompensasjonsordning. Nå får en også lønnstilskudd, en får garantiordninger, garanterte lån osv. Det kommer stadig nye ordninger – som et bredt flertall i denne salen støtter, fordi vi ønsker å sikre arbeidsplassene og ellers levedyktige bedrifter. Men det bør altså også stilles krav til disse ordningene: utbyttebegrensninger, stopp i bonusutbetalinger og økte lederlønninger er eksempler på det som burde kommet på plass.

Til slutt vil jeg si at Arbeiderpartiet støtter forslag nr. 21, fra Senterpartiet, som er levert inn som et løst forslag til denne saken. Ellers tar jeg opp de forslagene i innstillingen som Arbeiderpartiet står inne i.

Presidenten: Då har representanten Eigil Knutsen teke opp dei forslaga han refererte til.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: De siste månedene har vist at vi lever i et sårbart samfunn, og at rystelser i økonomien har store konsekvenser for folk i Norge – for inntektene til folk, for arbeidsplassene til folk, for soliditeten til bedriftene. Det at vi har en robust økonomi, og også å ha en god regulering av finansmarkedet, er viktig i en krisetid.

Gjennom behandlingen av finansmarkedsmeldingen og den høringen vi hadde, ble ulike aspekt knyttet til sårbarheten for oss som samfunn, også på finansområdet, framhevet. Blant annet framhevet Finansforbundet de utfordringene og den sårbarhet som vi skaper, gjennom at viktig infrastruktur, tjenester som er helt grunnleggende og kritisk infrastruktur, blir flagget ut, blir levert fra andre land – det er også en fare over tid – der vi ikke har den nødvendige kompetansen i Norge for å ivareta dette. I en krisesituasjon, hvilke konsekvenser vil det kunne ha for Norge som nasjon dersom vi ikke sørger for at vi har både eierskap over og drift av kritisk infrastruktur i Norge? Derfor er det viktig å ta initiativ til å hente slike tjenester hjem. Senterpartiet foreslår i innstillingen å be regjeringen sørge for at kritisk finansiell IT-infrastruktur driftes fra Norge. Det er et svært viktig forslag, der vi har fått illustrert hvor sårbare vi er i dagens situasjon, og også hvor viktig det er å ha kontroll på slike områder.

Vi har også sett betydningen av å ha solide banker i Norge. Bankene vi har i Norge, har vært et viktig virkemiddel gjennom krisen. De har også blitt brukt til å kunne gi lån til små og mellomstore bedrifter – og større bedrifter – ulike plasser i Norge.

Derfor er det også en urovekkende utvikling, det som har skjedd gjennom de senere år, at utenlandske bankers andel av lånemarkedet i Norge, utlånene, spesielt inn mot bedriftsmarkedet, er stadig økende. En av grunnene til at det er bekymringsverdig, er at det ofte nettopp er i krisetider en ser at utenlandske banker trekker seg tilbake. Det har vi sett i tidligere kriser, og der er også en utfordring nå. Så det at vi sørger for å styrke de norske bankene, å styrke de lokale og regionale bankene som vi har rundt omkring i Norge, er særdeles avgjørende og viktig, ikke bare for banknæringen som sådan. Også finansnæringen er et verktøy for den norske økonomien, for at en skal ha tilgang til kapital for levedyktige bedrifter rundt omkring i hele Norge. Derfor er det veldig bekymringsfullt når en har sett hvor store geografiske forskjeller det er på bruken av midler gjennom lånegarantiordningen for små og mellomstore bedrifter – når en vet hvor bredt krisen har rammet rundt omkring i Norge.

Så til forbrukernes rettigheter: Det er ikke tvil om at i den situasjonen vi nå står i – der det er mange som har mistet inntekt, mange som har blitt ledige, mange som har blitt permittert og gått mye ned i inntekt i løpet av kort tid – er det mange som har havnet i en krevende økonomisk situasjon. Selv om vi har hatt en positiv utvikling med en reduksjon i forbrukslån, eller iallfall i veksten i forbrukslån, er det særdeles viktig å være oppmerksom på hva som nå skjer på det området. Derfor mener vi det er viktig å foreta ytterligere begrensninger, både gjennom markedsføring og gjennom et rentetak. Det er også viktig å regulere inkassobransjen bedre enn i dag. Vi savner fortsatt oppfølging av en reduksjon av inkassosalærer, som regjeringen har sagt skulle gjøres, men som vi fortsatt etterlyser en oppfølging av.

Jeg vil med det ta opp de forslagene som Senterpartiet er en del av.

Presidenten: Då har representanten Sigbjørn Gjelsvik tatt opp dei forslaga han refererte til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg tar ordet, kort, for å ta opp det forslaget som SV er en del av, og som ikke har blitt tatt opp så langt.

I innstillingen som vi behandler her, har SV en lang rekke ulike forslag for å sikre at også finansnæringen tar sin rolle i den grønne omstillingen. Det er i dag ikke mangel på kapital som er utfordringen som forhindrer at vi lykkes med å nå klimamålene og å omstille norsk økonomi, men det at kapitalen investeres feil. Der spiller finansnæringen en viktig rolle. Gjennom både samarbeid og initiativ fra finansnæringen selv og også gjennom rammeverk og reguleringer kan vi bidra til at pengene kanaliseres i retning av grønne prosjekter med lav klimarisiko.

Andre forslag som vi fremmer i denne innstillingen, går bl.a. på klimarisiko, bl.a. at næringslivet må pålegges å rapportere på klimarisiko. Det er helt avgjørende hvis vi skal sikre at pengene går i riktig retning. Regjeringen bør også rapportere på klimarisiko i norsk økonomi i hvert statsbudsjett, sånn at vi får det fulle bildet over den finansielle risikoen som Norge står overfor. Det samme gjelder at Finanstilsynet må få i oppdrag å kjøre stresstester av klimarisiko. Sammenlignet med land som har gått foran på dette området, ligger vi etter i å ha en god oversikt over Norges klimarisiko totalt sett.

Avslutningsvis vil jeg vise til det som også ble nevnt av representanten Knutsen. Vi foreslår her å opprette en statlig investeringsbank. Det er også noe som andre land allerede har, og som kan bidra til og nettopp sørge for at grønne prosjekter får lån, kapital og tilgang på store, omfattende prosjekter som faller utenfor det eksisterende rammeverket, men også bidra til at privat kapital kan komme inn, fordi det fungerer som en risikoavlastning for den typen prosjekter. Så med dette tar jeg opp forslaget fra SV og Rødt.

Presidenten: Representanten Kari Elisabeth Kaski har teke opp det forslaget ho refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Finansmarkedet er nøkkelen til grønn omstilling og innovasjon, som også forrige taler var innom. Det handler om å skaffe kapital til framtidens grønne løsninger, men det handler også om teknologi og finansiering som gjør det enklere for gründere å satse på egne ideer og initiativ. Norge ligger langt framme i utviklingen av finansteknologi. Norske bedrifter er med på å utvikle stadig nye grønne finansprodukter.

Dette er et marked i vekst og rask endring. Det er en utfordring å sikre at det regulatoriske arbeidet holder tritt med teknologiutviklingen. Derfor er jeg glad for at regjeringen nå har etablert en regulatorisk sandkasse for fintech. Å få på plass denne sandkassen har vært et pågående prosjekt siden 2016. Jeg er fornøyd med at det var vi i Venstre i en blå-grønn regjering som endelig fikk denne på plass i desember 2019. Nå må vi se framover og bistå næringen i en tid som er vanskelig, men som også åpner for nyskaping.

Koronakrisen slo for fullt inn i Norge om lag samtidig som finansmarkedsmeldingen ble utarbeidet ferdig i regjering og levert til Stortinget. Det medførte store utfordringer å kunne gi langsiktige analyser av finansnæringens nåværende og framtidige rolle og utfordringer.

Koronapandemien har endret mye ved folks hverdag, og handelsmønstret vårt har også endret seg. Det er ennå vanskelig å se de fulle konturene av endringene på dette feltet i dag, men jeg legger til grunn at regjeringen vil følge dette nøye og komme tilbake i neste års finansmarkedsmelding med en vurdering av situasjonen.

I februar meldte Norge inn til FN at vi skal redusere våre utslipp med 50 pst. innen 2030 i henhold til Parisavtalen. Vi skal redusere utslippene sammen med EU. I går kom vi fram til enighet om en grønn tiltakspakke som innebærer en satsing på 3,6 mrd. kr for en grønnere framtid, som bygger på satsinger i tidligere budsjett. Samtidig har vi også i saker som har blitt debattert tidligere i dag, satt strenge krav til kutt i utslipp på norsk sokkel, som skal halveres innen 2030. Dette vil bety mye, også for finansnæringen. Finansieringen av disse grønne prosjektene vi bli viktigere enn noensinne. Vi må forvente at den statlige kapitalen som nå skytes inn i grønne næringer, også utløser tilsvarende investeringer fra private aktører. Det styrker norsk finansnæring, og gir god grunn til å følge nøye med på utviklingen i næringen i året som kommer.

Finansnæringen gir folk muligheten til å følge sine egne drømmer og utvikle sine egne produkter og tjenester. Det er derfor næringen er så viktig for oss i Venstre. Den gir nemlig folk verktøyene til å bestemme over sin egen framtid. Samtidig vet vi at næringen er avgjørende for at vi sammen skal kunne kutte i klimagassutslipp og ta vare på naturen rundt oss. Som næringen bidrar til å skape økt frihet og mulighet for folk, er vi også opptatt av å gi næringen gode rammevilkår. Det er helt avgjørende i årene framover at vi har en finansnæring som aktivt støtter opp under den grønne omstillingen vi må ha, og som verden er helt avhengig av.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Situasjonen i finansmarkedene er preget av utbruddet av koronaviruset og de usikre økonomiske utsiktene både internasjonalt og her hjemme. Vekstanslagene for norsk økonomi og verdensøkonomien er blitt kraftig nedjustert. Børsene har falt raskt og dypt. Oljeprisen har svingt voldsomt. Dette danner bakteppet for årets finansmarkedsmelding. Meldingen tar i hovedsak for seg utviklingen før koronakrisen slo inn.

Vi har flere mål for finansmarkedspolitikken:

  • Den skal bidra til finansiell stabilitet.

  • Den skal sikre at kapitalmarkedene fungerer godt og gi gode rammebetingelser for finansnæringen og næringslivet for øvrig.

  • Den skal ikke minst sikre at forbrukerne kan stole på at de finansielle tjenestene, som er viktige i folks liv, er gode og trygge.

Disse målene står støtt, selv om omstendighetene er ekstraordinære.

Tre temaer vies særlig oppmerksomhet i årets melding:

  • klimarisiko og grønn finans

  • digitaliseringen av finansielle tjenester og fintech

  • tiltak overfor banker og husholdninger for å dempe risikoen for finansiell ustabilitet

Klimaendringene og grønn omstilling påvirker finansmarkedene og kan få konsekvenser for finansiell stabilitet. Enhetlig rapportering om klimarisiko og klare kriterier for hvilke økonomiske aktiviteter som kan regnes som «grønne», vil kunne gjøre det lettere for investorer å bidra til omstilling. Dette vil også sette myndighetene bedre i stand til å håndtere klimarelatert risiko i finansmarkedene.

Gode løsninger krever godt samarbeid med andre lands myndigheter. Regjeringen har stilt seg bak målene i EU-kommisjonens handlingsplan for bærekraftig finans og har sluttet seg til EUs internasjonale nettverk for bærekraftig finans. Vi følger EUs arbeid tett og er i gang med å gjennomføre nytt EU-regelverk i Norge.

Rask utvikling innen teknologi, markeder og regulering gjør at vi kan se store omveltninger i finansmarkedet fremover. De etablerte finansforetakene utfordres av både nye fintech-virksomheter og store teknologiselskaper.

Også på myndighetssiden er det innovasjon: Her i Norge har vi fått på plass en regulatorisk sandkasse der utvalgte aktører kan teste sine konsepter.

Jeg vil også trekke frem samarbeidet om digitale løsninger mellom finansnæringen og myndighetene, som bl.a. bidro til at vi raskt kunne få på plass de tekniske løsningene i kompensasjonsordningen.

Historisk høy gjeld i norske husholdninger gir fortsatt grunn til uro. Veksten i forbrukslån var lenge svært høy, men har de siste årene bremset opp. I 2019 var det en klar nedgang i utlånsveksten hos forbrukslånsbanker. Dette har fortsatt langt inn i 2020. Samtidig ser vi at mislighold av forbrukslån øker. Det er bekymringsfullt, og vi følger nøye med på den utviklingen. Solide banker og god utlånspraksis er gode forsvar mot økt gjeld.

Det norske finanssystemet er solid, motstandsdyktig og moderne. Det har brukernes tillit. Det er en styrke i dagens krevende situasjon, og noe vi må ta vare på og videreutvikle gjennom gode rammebetingelser og fornuftige krav til finansforetakene.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Senterpartiet mener det er avgjørende viktig at samfunnskritisk infrastruktur blir eid og driftet fra Norge, og at en også utreder risikoene knyttet til at det i vesentlig grad ikke skjer i dag. Det som er interessant med det, er jo at det er ikke et syn som bare Senterpartiet har. Jeg har også registrert at Norges Bank, i en rapport i forrige måned, for det første kom med klare advarsler om at digital kriminalitet mot finansforetak er økende. Man var også tydelig på at drift av samfunnskritisk infrastruktur i utgangspunktet bør skje fra Norge, og at man i de tilfellene det eventuelt ikke skjer, må ha klare beredskapsløsninger.

Hvordan jobber regjeringen med oppfølgingen av de tydelige rådene som kommer fra Norges Banks side?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Regjeringen jobber godt med alle gode råd som kommer – om det er fra Norges Bank, Finanstilsynet eller andre. Så må Finansdepartementet og regjeringen foreta sine egne vurderinger. Men det er noe i premissene i spørsmålet som ikke er riktig, for realiteten er at vel en fjerdedel av det norske bankmarkedet kommer fra utenlandske banker, og det er lavere enn det var for ti år siden. Det er nå en høyere norsk andel enn da Senterpartiet satt i regjering. Hvis man ser på de utenlandske bankene, er det i all hovedsak finske, danske og svenske, med andre ord nordiske banker. Jeg er enig med representanten om den store verdien i at vi har sterke norske miljøer. Ikke minst sparebankene bidrar til det. Med sitt lokale fotfeste betyr det mye for bedrifter over hele Norge.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg takker for svaret på et spørsmål jeg ikke stilte. Det er helt riktig at Senterpartiet er opptatt av norske banker, men det jeg stilte spørsmål om, er den sårbarheten vi har knyttet til driften av samfunnskritisk finansiell infrastruktur. Norges Bank har påpekt det, og Finansforbundet påpekte det i høringen, at nettopp i en krisesituasjon som den vi nå har, ser vi hvor viktig det er å ha kontroll over den grunnleggende infrastrukturen. Mitt spørsmål er hvordan en følger opp det fra regjeringens side, når Norges Bank er så tydelig på både at den digitale kriminaliteten mot norske finansforetak er økende, og at det er behov for å iverksette tiltak sånn at vi sørger for å ivareta kontrollen og redusere sårbarheten vi som samfunn har på det området.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg svarte på det spørsmålet, nemlig at dette er forhold som regjeringen og Finansdepartementet jobber kontinuerlig med. Det er spørsmål som Norges Bank følger opp, og det er spørsmål som også Finanstilsynet følger opp. Men det er ikke slik at Norge kan løse alle disse utfordringene selv. Særlig i spørsmål som handler om hvitvasking og økonomisk kriminalitet, har historien vist oss at vi er helt avhengig av samarbeid med EU. Faktisk er det på disse områdene nettopp slik at det er gjennom et forsterket samarbeid også på tilsynssiden vi kan møte mange av disse utfordringene. Her må vi ha to tanker i hodet samtidig. Vi må selvsagt sikre at vi ivaretar de norske og de nasjonale interessene knyttet til infrastruktur, men vi må også samarbeide med EU. Dette er et godt eksempel på hvor viktig det europeiske samarbeidet er, for næringslivet og finansinstitusjonene er tett knyttet sammen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er svært fornuftig å samarbeide med EU samtidig som vi har nasjonal styring og kontroll, og eksempelvis ikke legger det norske finanstilsynet under EUs styring på vesentlige områder. Men igjen: Det mitt spørsmål handler om, er hvordan vi ivaretar samfunnskritisk infrastruktur. Norges Bank har i rapporten advart betydelig mot konsekvensene det kunne få hvis betalingssystem som ikke er eid og driftet fra Norge, blir slått ut, og en ikke får utført betalinger, sensitive opplysninger kommer på avveier, slik en har sett på andre samfunnsområder. Det er avgjørende viktig at vi sørger for å være herre i eget hus, ha kontroll over de samfunnskritiske funksjonene i Norge, slik som bl.a. Norges Bank har tatt til orde for. Hvorfor er ikke regjeringen villig til å vurdere de spørsmålene og de forslagene som Senterpartiet har i den forbindelse?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Når representanten er så upresis i sine spørsmål, blir det også et generelt svar, for vi er alle opptatt av at vi både skal ha god kontroll med og ikke minst sikre infrastrukturen innenfor finansiell sektor. Men dette er et område hvor vi jobber kontinuerlig mellom Norges Bank, Finanstilsynet og departementet, og hvor vi også har et tett samarbeid med EU. Det er helt avgjørende for å kunne håndtere disse utfordringene. Her er det også snakk om grenseoverskridende kriminalitet, og da trenger vi et sterkt samarbeid både på tilsynssiden og på regelverkssiden. Historien har vist oss at vi i Norge har robuste banker nettopp fordi vi bruker de verktøyene vi trenger. Det gjør også at bankene er mer robuste i møte med denne krisen enn det mange banker i andre land er.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Aleksander Stokkebø (H) []: Over flere år har det vært en eksplosiv vekst i familienes forbruksgjeld. Derfor har regjeringen strammet inn, og nå er veksten på vei ned. Vi har bl.a. innført forbud mot aggressiv markedsføring, strengere krav til utlånspraksis og bedre informasjon til forbrukeren, og vi har fått på plass gjeldsregisteret.

Dette handler om samfunnets sosiale ansvar for at våre medmennesker ikke skal havne i høy gjeld og et uføre de ikke kommer seg ut av. Hvis for mange husholdninger får en gjeld de ikke evner å bære, kan det dessuten true stabiliteten i landets økonomi.

En av utfordringene for mange forbrukere er at de står midt i et gjeldskaos og helt har mistet oversikt over hvilken gjeld de har. Ofte er den spredt på mange ulike aktører og ulike steder. Et gjeldsregister som viser all gjeld, vil kunne gi dem den etterlengtede og samlede oversikten for å få orden i egen økonomi. Derfor er vi i regjeringspartiene tydelige på at vi ved evalueringen av gjeldsregisteret skal vurdere å ta inn også annen gjeld, og jeg deler gjerne min vurdering allerede her og nå: Selvfølgelig bør den inn.

For bankene vil gjeldsregisteret være et viktig verktøy for å få tatt en effektiv og korrekt vurdering av kundenes evne til å betjene et eventuelt lån. Det er sentralt at ingen relevant informasjon uteblir når bankene skal ta sin vurdering, for lån gitt på feil premisser vil kunne få dramatiske konsekvenser for den enkelte som ikke klarer å betale tilbake, for bankene som ikke får det utlånte tilbake, og ikke minst for landet.

Høyre er veldig opptatt av et sterkt forbrukervern, og jeg må si at jeg er ekstra bekymret for mange unge mennesker som ikke ser konsekvensene av hva forbrukslån vil bety for dem på sikt. For mange kan det ruinere drømmen om å skaffe seg sin egen bolig og i verste fall ødelegge økonomien for resten av livet. Spesielt i disse koronatider vil mange ha utfordringer med å betale husregninger og lån, og derfor er jeg veldig glad for at vi foreslår å framskynde kutt i inkassogebyrene, slik at folk som havner i et gjeldsuføre, ikke blir bombardert med fullstendig uproporsjonale krav.

Forbrukslånsbankene har fått rikelig med tid og anledning til å vise ansvarlighet. Vi har strammet inn og følger tett med på utviklingen videre i den krevende tiden som er nå, og ved behov vil en vurdere ytterligere innstramminger.

I Norge stiller vi opp for hverandre. Vi har et sosialt ansvar for å unngå at våre medmennesker havner i et gjeldskaos de aldri kommer seg ut av, og det ansvaret tar regjeringen.

Presidenten:Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Siv Mossleth (Sp) []: Senterpartiet mener at kapitaltilgangen for næringslivet må styrkes også utenfor de mest sentrale delene av landet. Det må ses på den geografiske dimensjonen og vurderes tiltak som sikrer bedre kapitaltilgang i hele Norge. Mulige løsninger for dette er ikke godt nok kartlagt av regjeringen, og jeg vil minne om at regjeringen i industrimeldingen, Meld. St. 27 for 2016–2017, varslet en offentlig utredning om kapitaltilgangen til norsk næringsliv.

Det var en samlet finanskomite som i Innst. 201 L for 2019–2020, i behandlingen av den statlige garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter, understreket viktigheten av at det følges opp nøye hvordan disse lånene blir gitt, at de treffer bredt, at de møter det tiltenkte behovet og er gjenstand for politisk oppfølging.

Situasjonen er nå alvorlig for mange små og mellomstore bedrifter landet rundt. Låneordningen treffer ikke helt behovet, bl.a. gjennom forskriftsfestede vilkår som ikke i tilstrekkelig grad stemmer overens med Stortingets formål. Dagens absolutte krav kan føre til at en del bedrifter som forventes å være lønnsomme under normale markedsforhold, utelukkes fra låneordningene, og vilkårene kan utelukke bedrifter, i strid med det som var intensjonen i ordningen. Det kan gjelde bedrifter som har vært gjennom en omstillings- og konsolideringsprosess for å gjøre bedriften mer solid og markedsrettet.

Jeg er glad for at Arbeiderpartiet har varslet støtte til det løse forslaget, forslag nr. 21, og Senterpartiet håper at flere parti vil stemme for dette viktige forslaget. Det lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen om å justere Garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter slik at den ikke utelukker bedrifter i strid med det som var intensjonen i ordningen, for eksempel bedrifter som har vært gjennom en omstillings- og konsolideringsprosess for å gjøre bedriften mer solid, og i tillegg gi bankene større mulighet til å utøve skjønn.»

Presidenten: Representanten Siv Mossleth har teke opp det forslaget ho refererte.

Karin Andersen (SV) []: Denne saken handler om mye, men den handler også om forbrukslån. Det er jo en fin ting når man kan håndtere det og har økonomi til det, men dessverre er det en kilde til veldig mye ulykke også. Jeg har jobbet med dette i svært mange år her på Stortinget, også da vi satt i regjering. Da lå det et forslag om et gjeldsregister klart til denne regjeringen. Det tok dessverre mange år før det kom på plass, og da det kom på plass, var det en altfor smal ordning som ikke fanget opp alle typer lån, som selvfølgelig bør registreres samtidig. Hvis ikke får man ikke en total oversikt over den låneporteføljen som den enkelte har. Da er det også vanskelig for kreditorer å ha oversikt over det, og de kan da kanskje gi lån til noen som ikke skulle ha hatt det.

Det er nok også mye penger å tjene i disse markedene. Det betyr at noen nesten kaster lån etter folk som aldri skulle hatt det. Derfor har SV også jobbet for at man må ha et rentetak på den typen usikret gjeld, altså at kreditor tar en større risiko når man låner ut til mennesker som åpenbart ikke skulle hatt mer gjeld, og at man ser på gebyrene i hele systemet, slik at man etter de effektiviseringene som nå har foregått i bransjen, ikke fortsatt får lov til å ta høye gebyrer for ting som er digitalisert og nå ikke koster noen ting. Dette baller veldig på seg for veldig mange.

Det er fremmet forslag i denne saken som omhandler noe av dette. Jeg er veldig glad for at flere nå bl.a. mener at man i dette gjeldsregisteret bør registrere all gjeld. Det er kjempeviktig at vi får det på plass, slik at frarådingsplikten hos kredittinstitusjonene også kan bli reell. Da må det håndheves skikkelig, slik at den som ikke gjør den kredittsjekken ordentlig, også må bære en større risiko sjøl når man bidrar til den gjeldsbelastningen som enkelte har, og som de overhodet ikke takler.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel