Stortinget - Møte fredag den 12. juni 2020

Dato: 12.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 366 L (2019–2020), jf. Prop. 124 L (2019-2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [12:40:53]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen (Innst. 366 L (2019–2020), jf. Prop. 124 L (2019-2020))

Talere

Presidenten: Etter ynskje frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det verta gjeve anledning til replikkordskifte med inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Ove Trellevik (H) [] (ordførar for saka): Verdas helseorganisasjon erklærte 11. mars at utbrotet av sjukdomen covid-19 utgjer ein pandemi og er alvorleg for den internasjonale folkehelsa. Dagen etter, 12. mars, avgjorde regjeringa å innføra ei rekkje restriksjonar for landet vårt. Handteringa av covid-19-epidemien må leggjast opp på ein slik måte at me til kvar tid har kontroll på smittespreiinga og har god helseberedskap til eiga befolkning.

Gjennom avgjerda av Kongen i statsråd tre dagar seinare, dvs. 15. mars i år, vart det innført strenge avgrensingar for utlendingars rett til å reisa inn i Noreg. Noreg har kontroll på smitta per dags dato, men covid-19 vil framleis vera ein trussel mot folkehelsa fram til det er tilstrekkeleg immunitet i befolkninga, eller det ligg føre ein vaksine.

Innreiserestriksjonar er eit meir inngripande tiltak enn f.eks. bruk av ekstra karantene, men det er betydeleg enklare å handheva. I tillegg til å avgrensa talet på tilreisande vil det minska den generelle personmobiliteten i samfunnet og dermed også smittespreiinga. Difor er innreiseavgrensingar å føretrekkja.

Dei europeiske landa som deltek i Schengen-samarbeidet, har etter oppmoding frå EU innført strenge avgrensingar i tredjelandsborgarars rett til innreise. I tillegg har mange Schengen-land innført restriksjonar på tilgangen til innreise over dei indre grensene i EU. Regjeringa har signalisert at det frå norsk side vil skje ei gradvis oppmjuking, men meiner samtidig at det er behov for å vidareføra bruk av innreiserestriksjonar i ei tid framover. Innreiserestriksjonane har til no vore regulert i ei forskrift, den såkalla bortvisningsforskrifta, med grunnlag i smittevernlova. Forslaget i proposisjonen vi vedtek i dag, er ei mellombels lov om innreiserestriksjonar for utanlandske borgarar av omsyn til folkehelsa.

Tilrådinga frå komiteen vert fremja av ein samla komité, med unntak av § 2 første ledd bokstav b og § 6 tredje ledd andre punktum. Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti har eigne merknader og forslag i saka, og eg reknar med at dei vil gjera greie for forslaga sine sjølve.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Vi har vært gjennom en veldig vanskelig tid, og det er all mulig grunn til både å berømme regjeringen og vise forståelse for alle de vanskelige avveiningene som har blitt gjort, og alle de vanskelige vurderingene av hva man skal innføre restriksjoner på og ikke. Det kommer sikkert til å bli debattert i veldig lang tid framover hva som var rett og galt, men mye har i hvert fall blitt gjort riktig.

I denne saken er Fremskrittspartiet uenig i regjeringens beslutning om at man skal unnta asylsøkere fra innreiserestriksjonene. Det kommer ikke mange asylsøkere i dag, det er helt riktig – de siste tre ukene har det vel kommet rundt 30 – men i den perioden vi er inne i, er kostnadene mye høyere per asylsøker. Vi har vært gjennom en periode hvor vi har vært nødt til å sørge for tilstrekkelig beredskap for egne innbyggere, som også foregående taler var inne på. Vi vet at man på mottakssenteret har et fullt utstyrt legesenter som kunne vært satt av til annen beredskap, og vi vet også at på grunn av smittevernrestriksjoner og karantenebestemmelser må UDI nå utvide mottakskapasiteten betraktelig, i en periode hvor det kommer veldig få asylsøkere, noe som er meget kostnadskrevende.

Hvis vi ser lite grann på hva dette egentlig koster oss i livsløpskostnader på dem som kommer i en normal situasjon, så vil de rundt 30 som har kommet på tre uker gjennom denne perioden, gjennom en dyp økonomisk krise for landet, påføre nasjonen anslagsvis livsløpskostnader på rundt 325 mill. kr. Det er mye penger. Det er penger vi burde ha unnlatt å pådra oss i en dyp økonomisk krise.

Asylsøkere som kommer til grensen i Norge, har i nesten samtlige tilfeller vært gjennom en lang rekke trygge land, som de både kunne og burde ha søkt om beskyttelse i, eller hvor de har hatt beskyttelse. Da er det ikke sånn at det vil være et grovt brudd på verken internasjonale forpliktelser eller andre konvensjoner å nekte behandling av asylsøknader i en sånn unntakssituasjon som man nå har vært i. Det vil faktisk være et helt galt signal å gi at man unntar asylsøkere fra innreiserestriksjoner når alle andre innbyggere har måttet ofre svært mye, og de aller fleste har fått sine rettigheter krenket. Da bør det også gjelde for alle, for å gi et signal som folk vil oppfatte som rettferdig.

Med det vil jeg ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Jon Engen-Helgheim har teke opp det forslaget han refererte til.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): SV er glad for at regjeringen står på at mennesker som søker beskyttelse fra krig, og som har ofret alt, også skal kunne slippe gjennom grensene sjøl når det er en pandemisituasjon. Så det er jeg veldig glad for: at regjeringen har stått på det og ser at det er et hensyn som er nødvendig å ta, også i en slik krisesituasjon. Det er altså fullt mulig å ha folk som kommer fra utlandet, i karantene. Og ja, det er nok mange som har ofret mye i dette landet, men det er ikke sånn at det har vært en lidelseshistorie for alle, så jeg tror vi skal tone det litt ned.

SV har ment at vi nå burde åpne for at de som har fått opphold i Norge gjennom familiegjenforening, skulle få komme inn etter disse nye bestemmelsene. Jeg regner med at det er mange flere enn meg som har fått alle disse henvendelsene fra familier som er splittet, og som må bo hver for seg veldig lenge, der det er fullt mulig for folk å reise inn og gå i karantene og ikke skulle utgjøre noen smitterisiko i det hele tatt.

Retten til familie og retten til fri bevegelse er også menneskerettigheter, og det skal vesentlige og tunge grunner til for at de blir satt til side. Vi mener at det er liten grunn nå til å fortsette med å unnta tredjelandsborgere som har fått innvilget søknad om familiegjenforening, fra innreiseforbudet.

Så er det et par andre punkter som vi har stilt oss kritisk til. Det ene er at man kan se bort fra at vedtaket om bortvisning skal være skriftlig. Det har noe å gjøre med at man skal kunne klage på en sak, og det er veldig vanskelig å klage på en sak hvis det ikke er noe skriftlig å forholde seg til. Det er et rettssikkerhetsproblem, og det håper jeg statsråden kanskje kan si litt om, for sjøl i krisesituasjoner er det viktig at man har orden på slike ting.

Det andre er om det er behov nå for uten noe annet enn gjennom en hastelov å vedta at det er andre enn politiet som skal ha myndighet til å utvise. Det mener vi ikke er utredet godt nok. Det er ganske alvorlig ting å gi politimyndighet til bl.a. militæret. Det mener SV at i så fall burde ha vært utredet på en grundigere måte, så Stortinget også hadde fått muligheter til å ha en grundigere behandling, muligheter til å ha høringer osv., for å kunne gjennomføre en så gjennomgripende endring.

Derfor tar jeg opp forslaget fra SV som er fremmet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har teke opp det forslaget ho refererte til.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er glad for at komitéflertallet støtter den foreslåtte loven om innreiserestriksjoner som er knyttet til håndteringen av covid-19-pandemien.

Jeg vil understreke at selv om det i proposisjonen er foreslått at loven skal gjelde ut oktober, er det på ingen måte sikkert at det blir behov for innreiserestriksjoner helt fram til denne datoen. Lovforslaget sikrer imidlertid at visse restriksjoner kan fastholdes dersom det faktisk viser seg å være nødvendig.

Regjeringen har stor forståelse for de vanskeligheter disse restriksjonene medfører, både for privatpersoner, for næringslivet og for kulturlivet. Derfor har vi gradvis myket opp innreiserestriksjonene som ble innført i mars. Fram til nå er det bare noen begrensede kategorier som har fått innvilget søknad om familiegjenforening, og som har fått rett til innreise. Med grunnlag i de helsefaglige vurderingene gjøres det nå fortløpende vurderinger med hensyn til å åpne ytterligere opp. Statsministeren vil allerede på pressekonferansen senere i dag komme med nyheter om dette.

Flere europeiske stater legger nå opp til å heve restriksjonene på indre grenser, før det deretter planlegges for en felles oppmykning overfor reisende fra tredjeland. Vi har ofret mye for å ha kontroll i Norge, og vi ser at denne innsatsen har gitt resultater. Vi er derfor opptatt av å foreta en kontrollert og gradvis lemping i innreiserestriksjonene.

I proposisjonen har vi foreslått at hovedreglene om hvem som kan reise inn i Norge, fastsettes i lov, men at nærmere regler kan gis i forskrift. Det vil gi fleksibilitet til å justere reglene i tråd med smitteutviklingen. Det er viktig at vi åpner opp steg for steg, slik at vi kan evaluere oppmykningen vi gjennomfører, og deretter vurdere om det er grunnlag for ytterligere oppmykning.

Som en del av det europeiske fellesskapet ønsker Norge å samordne prosessene med dem som skjer i øvrige EU- og Schengen-land. Det må imidlertid skje gradvis og i det tempoet smittesituasjonen tillater. Ikke alle land kan gå like fort fram, og framover må vi derfor se på noen ulikheter fra land til land, avhengig av smittesituasjonen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se voteringskapittel