Stortinget - Møte torsdag den 18. juni 2020

Dato: 18.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 391 S (2019–2020), jf. Dokument 8:120 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [11:50:28]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Heidi Greni og Sandra Borch om å ta ut rovvilt for å berge samisk reindrift i en spesielt vanskelig situasjon (Innst. 391 S (2019–2020), jf. Dokument 8:120 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Lene Westgaard-Halle (H) [] (ordfører for saken): Situasjonen i den samiske reindriften er utfordrende. Vinteren vi har lagt bak oss, har vært svært snørik, og været har vært ustabilt. Sammen har det skapt en beitekrise vi er nødt til å ta på alvor.

Derfor er det viktig å ta ut rovvilt av hensyn til nettopp beitenæringen, selvfølgelig innenfor rammene av den todelte målsettingen. For å få til det har vi hvert år gjort omfattende uttak av nettopp rovdyr. De siste årene har konsekvensen av det vært at vi har tatt ut ca. 200 rovdyr hvert år.

Å sikre at kalvingsområdene for tamrein er fri for rovdyr er ikke mulig innenfor den todelte målsettingen. Reindriften dekker ca. 40 pst. av fastlandsarealet i Norge, men det er ikke tvil om at denne vinteren og våren har vært spesielt vanskelig. Derfor er det veldig bra at Stortinget har støttet regjeringen i å øke bevilgningene til kriseberedskapsfondet med 20 mill. kr ekstra, nettopp for å avhjelpe reineierne i situasjonen de nå står i. Det vil legge bedre til rette for god dyrevelferd og støtte opp om framtidig produksjon, bl.a. gjennom innkjøp og transport av nettopp reinfôr.

Det betyr at reindriftsavtalen, sammen med denne økningen i kriseberedskapsfondet, nå finansierer en rekke tiltak for å håndtere denne beitekrisen, med totalt ca. 40 mill. kr. Det betyr også at alle som søkte om støtte til innkjøp av reinfôr i vår, fikk støtte til det. Det er også derfor det ble satt av penger til og gjennomført uttransportering av fôret. Som vi vet, er det veldig mange av disse reinområdene som ikke akkurat ligger nær brede motorveier, så det ble transportert ut med helikoptre. Fylkesmennene følger nå opp både dette og eventuelle lisenser for uttak videre.

Selv om situasjonen i år er spesiell og vær og snø er hoveddelen av årsaken, er vi nødt til å forberede oss på at dette kan skje igjen. Klimaendringene treffer distriktene beinhardt. Det treffer landbruket, og det treffer nettopp reindriftsnæringen. Fortsetter utviklingen vi har sett til nå, kan det true reindriften i mye større grad enn det rovdyrene gjør i dag.

Runar Sjåstad (A) []: Arbeiderpartiet mener Norge har et selvstendig ansvar for å ta vare på rovdyr i norsk natur og er opptatt av å sikre levedyktige rovdyrstammer i Norge, i tråd med Stortingets vedtatte bestandsmål, regional forvaltning, naturmangfoldloven og våre internasjonale forpliktelser.

Stortinget har vedtatt bestandsmål for rovdyrartene bjørn, gaupe, jerv, ulv og kongeørn. Arbeiderpartiet vil at forvaltningen skal bidra til å sikre en todelt målsetting for norsk rovdyrpolitikk der en skal sikre en bærekraftig forvaltning av alle de store rovviltartene i norsk natur, og samtidig ivareta landbruks- og tamreininteressenes bruk av utmarksområder samt sikre raskt og effektivt uttak av rovdyr som blir særlig nærgående til bebyggelse og befolkning, i samsvar med naturmangfoldloven, og hvor menneskers livskvalitet rammes. Det skal være en lav terskel for uttak av rovvilt i beiteprioriterte områder, og det skal være høy terskel for uttak av rovvilt i prioriterte områder.

Vi skal ha en tydelig soneforvaltning og et effektivt regime for uttak av rovvilt når det ikke truer bestandens overlevelse. Tall fra Rovdata viser at det tas ut et betydelig antall ulv, gaupe, jerv og bjørn gjennom skadefelling, hiuttak og lisensjakt. Reindriften melder likevel om tap av beitedyr til kongeørn. Kongeørn er en fredet art i Norge, men etter rovviltforskriftens § 12 kan fylkesmannen fatte vedtak om skadefelling. Beredskapen må og skal være høy for at tap av beitedyr skal være så små som mulig. Uttak av rovvilt er viktig for å forebygge rovviltskader og tap av tamrein og sau. Det er særlig viktig i år, hvor vær- og snøforholdene har vært krevende for tamreindriften og skapt en beitekrise.

For Arbeiderpartiet var det viktig å få vedtatt en forsterking av naturmangfoldloven § 18 hvor det tydeliggjøres at distriktspolitiske hensyn skal tillegges vesentlig betydning ved uttak av rovvilt når bestandsmålet er nådd, og at det ikke er i konflikt med våre internasjonale forpliktelser. Oppnådd bestandsmål skal vektlegges ved vurdering av uttak av rovvilt.

Arbeiderpartiet står ved gjeldende rovviltpolitikk og de rammene som er satt gjennom de vedtatte rovviltforlik, som igjen bygger på naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Arbeiderpartiet mener at føringene i forlikene skal bidra til å dempe konfliktnivået mellom rovviltforvaltingen og beitenæringene og vil nok en gang presisere at vi forventer at myndighetene og forvaltningen følger opp.

Sandra Borch (Sp) []: Reinbeitenæringen står i en utrolig krevende situasjon, noe som også er bakgrunnen for at Senterpartiet fremmer dette forslaget i dag. Den pågående beitekrisen er den verste krisen reinnæringen har hatt på over 50 år. Tre ganger så mye snø som normalt i år har gjort at reinen i både Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark ikke har hatt tilgang til nok mat. Det er konstatert en beitekrise i veldig mange distrikter, og dette skjer samtidig som de samme områdene nå er hardt belastet med rovdyr. Rovdyr utgjør en stor belastning for reinen, og gjennom flere år har kalvetapet i Nordland og Troms vært veldig stort, om lag 60 pst. hvert eneste år. Rovvilt i et område med rein gir både forstyrrelser og gjør at reinen bruker mer energi på å trekke vekk fra fôringsplasser og fra de områdene der det er tilgjengelige beiter. Det er en alvorlig situasjon næringen nå står oppe i. Reindriften opplever store tap forårsaket av både ørn, bjørn og jerv. Det er store konflikter i disse områdene, og vi registrerer at Miljødirektoratet likevel ikke vil gi tillatelse til uttak av rovvilt i flere av disse områdene, som faktisk er beiteprioriterte områder.

Rovviltforliket fra 2011 slår fast at det ikke skal være rovvilt som representerer et skadepotensial, i kalvingsområder for tamrein, så det vi nå er vitne til, er nok et brudd på rovviltforliket. Det som kanskje overrasker meg aller mest i denne saken i dag, er at Fremskrittspartiet viser sitt sanne jeg, nemlig at de kun er et støttehjulparti for partiet Venstre. Nå har det også gått så langt at Mattilsynet i Trøndelag har varslet beitenekt i en rekke områder, områder som er beiteprioriterte områder. Dette vitner om at rovviltpolitikken vi fører i Norge i dag, er ute av kontroll. Stortinget behandlet nylig Riksrevisjonens undersøkelse av rovviltforvaltningen, som nettopp påpeker en rekke brudd på rovviltforliket.

Jeg kan ikke få understreket nok hvor alvorlig denne situasjonen er for reinnæringen, og hvor viktig det er at Stortinget griper inn og bidrar til å løse situasjonen. Det er derfor veldig skuffende at verken Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet tar tak i denne saken, for i dag kunne vi faktisk fått et vedtak i denne salen som ville betydd mye for reindriftsnæringen. Jeg merker meg at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ikke er villige til å ta tak i situasjonen, og jeg tar med det opp forslaget fra Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Sandra Borch har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Jon Georg Dale (FrP) []: Som fleire har vore inne på, er situasjonen i reindriftsnæringa mange plassar i landet i ei krevjande fase. Forsterka av rovdyrutfordringa er situasjonen kritisk fleire plassar.

Eg meiner det er all grunn til å stramme opp rovdyrpolitikken på fleire område. Også i dei områda vi snakkar om her, er det avgjerande, bl.a. fordi at om vi skal ha ei rovdyrforvalting som fungerer, må det vere tillit til at i beiteprioriterte område er det beitedyra som er prioriterte – at det ikkje først er rovviltsoner og deretter fri tilgang for rovdyra som ein finn i beiteområda, utan at det får som konsekvens at det vert gjeve fellingsløyve. Det meiner eg er regjeringa sitt ansvar å følgje opp, og det ventar eg vert gjort.

Men grunnen til at vi ikkje støttar Senterpartiets forslag i dag, er at det er usedvanleg lite gjennomtenkt. Dette forslaget er faktisk så lite gjennomtenkt at endåtil Nationen på leiarplass erkjente at representanten Dale hadde eit par poeng. Det har aldri skjedd før. Så dårleg er forslaget frå Senterpartiet at Nationen meiner eg har eit poeng – då er det gale. Det illustrerer det som er hovudproblemet, nemleg at Senterpartiets forslag ikkje ville gjeve raskare fellingsløyve i beiteprioriterte område. Det ville snarare ha forsinka dei, for i den augeblinken Stortinget skulle begynne å opptre som saksbehandlar på ulike fellingar i ulike område, så kortsluttar vi den forvaltinga som må fungere og må vere effektiv. Difor stemmer vi imot forslaget frå Senterpartiet – ikkje fordi vi ikkje meiner det bør gjevast fleire fellingsløyve i desse områda, ikkje fordi vi ikkje meiner at statsråden har eit ansvar for å sørgje for at miljøforvaltinga faktisk forvaltar dei beiteprioriterte områda som nettopp det, men fordi forslaget er forferdeleg lite gjennomtenkt.

Det er litt av problemet med Senterpartiets iver i rovdyrdebatten. Det vert viktigare for dei å statuere nokre eksempel, om nødvendig for å plage Venstre – det synest for så vidt eg også er gøy av og til – men det vert viktigare enn saka. Det vert viktigare enn faktisk å ivareta interessa til beitenæringa, og det er det ingen som tener på. Difor burde Senterpartiet, i staden for å spisse desse konfliktane, bidrege til å dempe dei og fått på plass ei fornuftig forvalting i beiteprioriterte område.

Det er vi og Senterpartiet er einige om, men Senterpartiet er ikkje villig til å ta belastninga som krevst for faktisk å ivareta den todelte målsetjinga. Det skal Framstegspartiet bidra til i denne saka.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg kan forsikre om at sola skin, og Stortinget nærmar seg ferie, og eg kjenner meg relativt lite plaga. Men eg er alltid klar til å svare på spørsmål og ta for meg forslag som kjem i denne salen, også dette, og eg vil takke komiteen for innstillinga og i og for seg Senterpartiet for forslaget.

Eg trur det er viktig å understreke at denne saka – sjølv om eg kan vere einig med representanten Dale i at forslaget ikkje er spesielt godt, og ikkje bør verte vedteke – botnar i ein reell situasjon som er alvorleg. Det ho handlar om, er at denne vinteren og våren har vore svært krevjande for tamreindrifta i Noreg. Hovudårsaka til det, og den store forskjellen frå andre år til i år, handlar om vêr og snøforhold som har skapt ei beitekrise. Reindrifta står overfor fleire utfordringar, der bl.a. vêr, snøforhold og tap av beiteareal gjev grunn til vesentleg uro.

Denne vinteren og våren gjev eit godt bilde på utfordringane som klimaendringar kan føre til for reindriftsnæringa. Klima- og miljødepartementet har i fleire år åtvara mot denne utviklinga og peika på forsking som viser at faktorar som klimatiske forhold, talet på rein på beite og beitegrunnlag er det viktigaste i forklaringa av utfordringar som reindrifta opplever når det gjeld produksjon og tap av tamrein.

Det er i og for seg heller ikkje ueinigheit om at det må gjerast uttak av rovvilt, av omsyn til beitenæringane. Det gjer vi. Uttak vert gjorde kvart år, innanfor rammene av internasjonale forpliktingar, naturmangfaldlova, den todelte målsetjinga og bestandsmåla – alt vedteke av Stortinget. Eg kan f.eks. vise til at det dei tre siste åra er registrert 587 daude rovdyr i Noreg, eit snitt på 196 kvart år. Fordelt på artar er det 36 bjørnar, 188 gauper, 289 jervar og 74 ulvar. Det vert teke ut rovdyr, i tråd med Stortingets vedtak.

Så skal vi hugse på at det er fleire omsyn som skal vurderast før ein gjev løyve for å ta ut rovvilt. Det handlar om moglegheita for rovviltbestanden til å overleve og om i kva grad det ligg føre andre tilfredsstillande løysingar enn uttak, og Stortinget var tydeleg på at forvaltinga skal følgje dei vedtekne bestandsmåla og leggje vekt på dei, og det gjer me. Både når den enkelte bestanden ligg over bestandsmålet, og når den enkelte bestanden ligg under bestandsmålet, er det viktig å ta omsyn til det Stortinget har vedteke.

Den todelte målsetjinga inneber at vi skal halde tapet av beitedyr på eit lågast mogleg nivå, og så inneber det at det nok går ei grense for kor mange rovdyr ein kan skyte, og at løysinga ikkje i alle tilfelle kan vere felling. Men i ein god del tilfelle er det det, og det er forvaltinga godt rusta til å handtere, i tråd med Stortingets vedtak.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Runar Sjåstad (A) []: Statsråden nevnte forskning. Nå er det vel ingen tvil om at ørn tar beitedyr, både sau og tamrein. Samtidig mener jeg det er behov for økt kunnskap om ørnens rolle i forhold til skade på beitedyr og hvordan andre faktorer spiller inn. Jeg er derfor veldig glad for Fosen-prosjektet, som skal gå fra 2014, da det ble startet opp, til 2022.

Så registrerer jeg at det er lyst ut et lignende prosjekt når det gjelder tamrein i Troms. Det skulle ha vært startet opp i år. Så mitt spørsmål til statsråden er: Er prosjektet i Troms i gang, og vil statsråden sørge for nødvendig og viktig involvering fra reindrifta i det prosjektet?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg er einig med representanten Sjåstad i at det er viktig med kunnskap om rovviltpolitikken generelt, og er også einig i at vi treng meir kunnskap innanfor det som handlar om ørn. Vi veit for så vidt ein god del, men dei prosjekta vi har sett i gang, er veldig viktige i så måte og i å følgje opp det som Stortinget har ønskt. Eg skal også sørgje for at vi følgjer godt opp det prosjektet som ein skal ha i nord. Eg må innrømme at eg ikkje har status på korleis det ligg an akkurat no, men det har vore bra trykk på å få fortgang i det, og den kunnskapen skal vi få fatt i.

Elles kan eg seie at bestanden av kongeørn ligg omtrent på det bestandsmålet som Stortinget har vedteke, og det trur eg Stortinget bør vere glad for. Så er det også mogleg å gje fellingsløyve etter dagens reglar, dersom det er grunn til det.

Runar Sjåstad (A) []: Med de tallene som Rovdata opererer med, ser det jo ut som vi ligger langt over bestandsmålet på kongeørn. Så viser man til at man har andre tellemetoder, så man var kanskje litt mer usikker på tallmaterialet tidligere, men jeg regner jo med at det å få viktig og riktig tallmateriale vil være en del av forutsetningen for at dette prosjektet skal bli vellykket. Så jeg håper man i hvert fall får orden på det. Og spørsmålet er: Statsråden er vel enig i at vi er nødt til å få et tallmateriale og tellemetoder, slik at vi vet hvor stor bestanden er?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Vi har god oversikt over kor stor bestanden er. For kongeørn som for alle andre rovdyr, vil det variere frå år til år, og ein vil normalt operere innanfor eit intervall. Stortinget har også sagt at det er eit intervall på bestandsmålet. Men vi har god kjennskap til det, og vi får ny kunnskap kvart einaste år. Det er ingen grunn etter mitt skjønn til å tvile på dei tala. Dei vert utarbeidde av våre fremste og mest kompetente folk på det feltet.

Så vil eg igjen gjenta at det er viktig å få meir kunnskap om forholdet mellom beitedyr og ørn. Og det prosjektet som også har vore etterlyst i Troms, håpar vi skal kome i gang så fort som mogleg. Eg håpar vi skal kome i gang i haust. Og når det vert understreka at det er viktig med eit samarbeid med reindriftsnæringa, er eg heilt einig i det, og eg opplever at samarbeidet er godt rundt det prosjektet.

Heidi Greni (Sp) []: Vi ser nå en svært utfordrende situasjon i Trøndelag, der Mattilsynet har varslet beitenekt bl.a. i Grong og Namdalen. Det er alvorlig for dem som driver med sau, men det er også alvorlig for dem som driver med rein. Rovdyr i beiteprioriterte områder må fortsatt ha mat om sauene blir tatt, og konsekvensene vil derfor bli store for den samiske tamreindriften. Rovviltforliket er helt tydelig på at det ikke skal være rovdyr som utgjør skadepotensialet i beiteprioriterte områder. Nå ser vi at statsråden avslår alle søknader om felling av bjørn i dette området. Rovviltforliket slår også fast at det legges til grunn at rovdyrforvaltningen utøves på en slik måte at det etter dyrevelferdsloven ikke er behov for beitenekt i beiteprioriterte områder. Hvorfor følger ikke statsråden opp rovviltforliket og gir fellingstillatelse på rovdyr, som utgjør stort skadepotensial i beiteprioriterte områder? Og hvorfor instrueres ikke Mattilsynet til å følge det opp?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Dette er vel eit heilt anna tema enn det som Stortinget no diskuterer, men eg kan likevel svare på spørsmålet. Situasjonen for beitenæringa i Trøndelag og forholdet til bjørn har vore krevjande i 20 år. Det har mykje med soneinndelinga å gjere – men slik er det. Det betyr at vi er nøydde til å handtere det på ein god måte. Vi har høg beredskap rundt nettopp den konflikten. Det var representantar frå departementet på reise i dette området seinast denne veka, også statssekretæren min var der, for å møte lokalbefolkninga og næringa og få eit godt bilde av situasjonen. Vi tar ut rovdyr i beiteprioriterte område ved skadefelling når forholda ligg til rette for det, og det er grunnlag for det. Så er det som representanten veit, noko krevjande at Stortinget har vedteke eit bestandsmål for bjørn som vi ligg godt under. For å følgje opp intensjonen til Stortinget betyr det at det er nokre omsyn som gjer seg særleg gjeldande når det gjeld binner. Men eg kan ikkje stå her og saksbehandle det enkelte fellingsløyvet no, i alle fall ikkje i ei sak som ikkje har noko med det å gjere.

Jon Georg Dale (FrP) []: For å følgje opp det siste: Stortinget har sett eit bestandsmål for ulike rovdyrartar, det er rett, men ein har også sagt at i beiteprioriterte område er det beitedyra som har prioritet. Det betyr at ein ikkje kan bruke beiteprioriterte område til å oppfylle bestandsmåla. Viss det er forståinga i departementet, kjem det presiseringar frå Stortinget på det ganske raskt.

Likevel har eg lyst til å utfordre statsråden på éin ting, for no har vi i desse områda der det har vore rovdyrskade i vår, sett at det vert gjeve fellingsløyve, men dei vert gjevne for ekstremt kort tid, heilt ned i to dagar – trur eg er det kortaste eksempelet vi har sett. Det er for alle praktiske formål ikkje mogleg å rigge effektiv jakt ved å avslutte innan så kort tid om ein faktisk får trekk. Så spørsmålet er: Er ein villig til sjå på korleis forvaltninga praktiserer fellingsløyve i desse områda slik at ein reelt sett får tatt ut dyr som gjer skade i beiteprioriterte område?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: For å ta det første poenget: Eg meiner absolutt at beitedyr skal ha prioritet i beiteprioriterte område. Det er det Stortinget har sagt, og det er det som ligg til grunn for forvaltninga. Det betyr ikkje at vi har ståande fellingsløyve utanfor rovdyrprioriterte område med god grunn, men det betyr at terskelen er lågare for å ta ut rovdyr der dei gjer skade, og det bør han vere, på same måten som han bør vere høgare innanfor rovdyrprioriterte område.

Når det gjeld lengde på fellingsløyve som vert gjeve, er det konkrete vurderingar ut frå skade, terreng, årstid osv., men når spørsmålet er om eg er villig til å gå inn og sjå på den typen ting, er eg alltid det. Eg er for at vi skal ha eit effektivt uttak av rovdyr når det er grunn til å gjere det, og når dei gjer skade. Det er sjølvsagt noko vi baserer på beste faglege kunnskap og oppdaterer heile tida. Eg er villig til å sjå på den typen spørsmål på ny, for all del, men om dei løyva som vert gjevne i dei konkrete områda, har vore gode nok, kan eg ikkje vurdere her og no. Det er i alle fall éin ting eg aldri kan vurdere, det er om jakta lukkast, det kan ikkje ein statsråd garantere, det er det dei dyktige fellingslaga som sørgjer for.

Siv Mossleth (Sp) []: Voengelh-Njaarke er et sørsamisk reinbeitedistrikt. På midten av 1990-tallet slaktet de 1 500 reinkalver årlig. For et par år siden slaktet de én tidel. Jeg snakket med en av dem i fjor. Han slaktet én eneste kalv, og da hjelper det lite med tilskudd til tidlig slakting av kalv. En annen fortviler fordi han ikke har kalver å slakte og får ikke videreført matauktradisjonene til sine unger – til neste generasjon sørsamer som skulle videreføre næring og tradisjon.

Slaktevektene i Nordland er gode. De er blant de høyeste i landet. Reineierne er tydelige på at rovvilt er hovedproblemet. Tapene av kalv i Nordland ligger på over 60 pst. og har gjort det i årevis. Hvordan kan ministeren forsvare at rovvilt har blitt hovedmålet, og at beitenæringen har blitt et underordnet mål? Hvordan kan det forsvares at det ikke blir tatt ut flere rovdyr?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Stortinget har ikkje vedteke eit overordna mål og eit underordna mål. Stortinget har vedteke ei todelt målsetjing i rovviltpolitikken. Det betyr at det både er eit mål å ha livskraftige rovdyrbestandar og eit mål å leggje til rette for beitenæring. Det er ikkje konfliktfritt, men det er det Stortinget har vedteke, og det må vi handtere. Det gjer vi gjennom uttak av rovdyr der det ligg til grunn for det, vi gjer det gjennom soneforvaltinga, og vi gjer det ikkje minst gjennom tilskot og andre verkemiddel som sørgjer for å dempe rovdyrbelastinga.

Eg må òg tillate meg å seie at det har lukkast ganske godt, all den tid det no vert teke halvparten så mange beitedyr og rovdyr som då Senterpartiet styrte denne politikken. Så det har gått i riktig retning, ikkje i feil retning.

I det enkelte område, det enkelte reinbeitedistrikt, kan sjølvsagt ting gå opp og ned. Vi forsøkjer så godt vi kan å ivareta den todelte målsetjinga, men i stort, ut frå dei langsiktige trendane, kan det ikkje vere tvil om at det har gått i riktig retning, all den tid færre beitedyr no vert tekne av rovdyr enn tidlegare. Det er fordi vi fører ein politikk som balanserer dei to omsyna.

Siv Mossleth (Sp) []: Ja, dessverre er det mange som allerede har gitt opp. På fylkesmannens hjemmesider står det at rovvilt er hovedmålet. Og siden statsråden nå sier at dette ikke er tilfellet, regner jeg med at han straks får endret fylkesmennenes hjemmesider, sånn at det ikke lenger står at rovvilt er et hovedmål. Det ville være et skritt på veien.

Det er dokumentert mange ganger at ørn tar reinkalver, og de tar voksen rein. Men så kommer det udokumenterte påstander fra Venstre-politikere om at det ikke nytter å ta ut ørn fordi de bare vil komme tilbake igjen. Det er en argumentasjon fullstendig uten dokumentasjon.

Hvorfor lytter ministeren til slik udokumentert argumentasjon, men ikke til reineiernes erfaringsbaserte kunnskap?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg lyttar til all kunnskap, ikkje minst all dokumentasjon rundt tap av beitedyr til rovvilt.

Når det gjeld reindriftsnæringa, er det ingen tvil om, og det sa eg også i hovudinnlegget mitt, at det er ein svært utfordrande situasjon akkurat no. Det kjem i all hovudsak av klimatiske forhold – m.a. snøforholda som har vore i vinter. Heldigvis har regjeringa vist handlekraft i å møte den situasjonen, både med pengar og hjelp, slik at næringa klarer å kome seg gjennom dette. Det er eg veldig oppteken av.

Så har eg også svart på – grundig, etter mi oppfatning – spørsmål om samanhengen mellom ørnebestand og tap av beitedyr tidlegare i denne replikkvekslinga. Men eg er for at vi får endå meir kunnskap om det. Det er difor regjeringa jobbar med forskingsprosjekt rundt nettopp det. Vi har eit bestandsmål for kongeørn som Stortinget har vedteke. Det ligg vi omtrent midt i. Og vi har som ei viktig oppgåve framover å sørgje for at reindriftsnæringa også kan vere levedyktig og berekraftig. Det handlar om veldig mange ting. Det handlar også om rovviltpolitikken. Difor meiner eg regjeringa fører ein balansert politikk i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Siv Mossleth (Sp) []: Aller først må jeg beklage overfor reineierne. Senterpartiet skulle så gjerne hatt stortingsflertall for forslaget om å ha en lavere terskel for uttak av rovvilt i reinens kalvingsland. Dere reineiere har gått gjennom ei trippel krise nå – en knallhard vinter med den verste beitekrisa på 50 år, koronakrisa og rovviltkrisa. Beitekrisa og koronakrisa er unntakstilstand. Rovviltkrisa er dessverre blitt konstant.

Men det positive i denne vanskelige situasjonen er at vi har hørt sterke, tydelige samiske stemmer som har fortalt om hvordan det er å se reinsimla som prøver å vekke den rovdyrdrepte kalven. De har vist oss reinkalven som gisper etter luft, med lungene punktert av ørn. Vi har sett bilde etter bilde av rein drept av rovvilt. Jeg trodde at dette ville føre til flertall i dag for fornuft, for framtida. Men Venstre får styre regjeringas rovviltpolitikk, med Fremskrittspartiet som støtteparti.

Jeg håper reineierne finner styrke til å fortsette. Pendelen skal snu. Reindrifta er viktig av flere grunner. Den er næring, den er samisk kultur, og den er en bærekraftig produksjon av sunn og god mat. Den kampen reineierne tar nå, er viktig for framtida.

Det er dokumentert at den erfaringsbaserte kunnskapen ikke når fram. Det må på plass metoder for at den skal bli inkludert i forvaltningen. Nordlandsforskning har vært med på å framskaffe dokumentasjonen på at den erfaringsbaserte kunnskapen bare smuldrer opp før den blir satt ut i praksis. Det er vanskelig når folk har så ulik forståelse og syn på både kunnskap, natur og kultur. Både Venstre og Fremskrittspartiet støtter nå skrivebordsforståelsen, hvor rovvilt er et hovedmål, og beitenæringen dermed blir et underordnet mål. Erfaringene fra årets vår i Børgefjell er at det må 90 døde reiner til før det gis en eneste fellingstillatelse. Slik skal vi ikke ha det. Derfor ville vi fremme et forslag for å fatte et prinsippvedtak som egentlig fastslår det som hele Stortinget utenom Venstre gikk inn for under Stortingets behandling av Riksrevisjonens rapport om rovviltforvaltningen. Alle de andre partiene ville ha raskere uttak enn Venstre.

Skrivebordsforvaltningen roper på mer kunnskap når det passer dem, og vil ikke innhente kunnskap når det ikke passer. Allerede forskningsrapporter i 1998 (presidenten klubber) beviste at ørn tar rein. Fortsatt etterspørres mer forskning.

Heidi Greni (Sp) []: Årets vinter har vært den verste på 50 år når det gjelder beitekrisen i reindriftsnæringen. Reinen har nå hanglet seg gjennom vinteren og møter et enormt stort rovdyrpress. Det er forstyrrelse i kalvingen i tillegg til direkte tap av dyr som blir tatt av rovdyra. Trøndelag har alle de fire store rovdyra og en stor økning av kongeørnbestanden, som også er en stor predator på reinsdyrkalver. Det er en helt uakseptabel situasjon for beitenæringene.

Departementet driver nå i tillegg og snikutvider yngleområdet for bjørn, i og med at de nekter fellingstillatelser i beiteprioriterte områder i Grong, Namsskogan, og at de også innfører beitenekt i de samme områdene. Der var det en ekstremt blodig sommer i fjor – jeg tror 25 pst. av det som ble betalt ut i erstatning på landsbasis, var i dette området.

Når sauen blir borte ved beitenekt, øker presset på tamrein i disse kommunene og i de tilstøtende kommunene. Jeg blir veldig overrasket når statsråden svarer med at mitt spørsmål ikke har noe med den samiske reindriften og denne saken å gjøre. Mener statsråden at bjørnen blir veganer hvis man fjerner 3 000 sauer fra dette området? Innser ikke statsråden at det da vil bli et enormt stort press på den samiske reindriften, som har dyra i de samme områdene? De har flyttingsleider gjennom disse kommunene, og dyra beiter i nabokommunene.

Norge har ratifisert ILO-konvensjonen og er forpliktet til å ivareta samisk språk og kultur, og tamreindriften er uomtvistelig bærebjelken i den samiske kulturen. Den sørsamiske kulturen blir borte om vi lar rovdyra få forrang også i de beiteprioriterte områdene, også i tamreinområder. Og det er det som er i ferd med å skje nå. Den todelte målsettingen sier at vi skal legge like stor vekt på velferden til beitedyr som bærekraftig forvaltning av rovdyr, men dagens regjering har kun oppmerksomhet på at de skal ha størst mulig forekomst av rovdyr. Det gjelder ikke bare bjørn, man ser også rovdyrarter der vi nå må halvere for å komme ned mot bestandsmålet. Til og med ulv er det problemer med å få tatt ut. Så man må nesten lure på hvordan man har tenkt å ivareta beitenæringene.

Så må jeg si at jeg er skuffet over de andre partiene på Stortinget. Jeg er særlig skuffet over Fremskrittspartiet, som har gått hardt ut og sagt at nå er de ute av regjering, og nå skulle det bli en annen dans i rovdyrpolitikken. Nå skulle faktisk stortingsvedtaket og den todelte målsettingen følges opp. Dessverre er de kun et støtteparti for Venstre også i rovdyrpolitikken.

Emilie Enger Mehl (Sp) [] Statsråden begynner med å si at sola skinner, og han er lite plaget. Jeg synes det er ganske arrogant å åpne en viktig debatt for mange folk i hele Norge på den måten. Jeg skulle ønske han var mer plaget, på vegne av alle de reineierne som nå står i en veldig vanskelig situasjon.

Det skal ikke være rovvilt med skadepotensial i beiteprioriterte områder, men regjeringen, med Venstre i spissen, fører en politikk som gjør at rovdyrtrykket er ekstremt høyt i mange områder, og det oppleves som at man finner stadig nye påskudd til å trenere effektiv skadefelling når det er nødvendig.

I forrige uke fikk vi et eksempel i reinområder i mitt eget fylke, Hedmark, da en bjørn gikk inn i reinbeitedistriktet i Engerdal fra Sverige. Reineierne søkte om skadefellingstillatelse med en gang, fordi det er midt i kalvingstiden og det er masse rein der. Den ble avslått fordi bjørnen inngikk som en del av et forskningsprosjekt i Sverige, og det forskningsprosjektet er betalt av den norske stat. Her har altså Norge begynt et forskningsprosjekt på bjørn på svensk side i nærheten av sårbare beiteområder, og da bjørnen gikk derfra og inn i Norge, ble det brukt som argument for å ikke felle den bjørnen. Det er helt uakseptabelt. I stedet begynte man å jage bjørnen tilbake med helikopter, og det er jo ikke uten risiko for reinen som er i området. Bjørnen kom seg til Sverige i forrige uke, så gikk det et par dager, og så var den tilbake i Norge. Det ble søkt om skadefellingstillatelse på nytt. Det ble heller ikke gitt før SNO hadde vært ute og funnet skadd rein.

Jeg mener vi har et for dårlig system og for lite effektivitet når dyr må dø for at man skal få skadefellingstillatelse. Hele poenget med skadefellingstillatelse er jo å unngå at skade skjer. Reineierne har et konstant ansvar for å sikre velferden til dyra sine og ta vare på reinen sin, og de må sørge for at reinen ikke blir skadet. Da må staten gjøre det samme og bruke de virkemidlene man har for å felle rovdyr som går inn i beiteområder. Det er sånn at når det er en bjørn i et reinbeiteområde, så er det skadefare, fordi bjørn tar rein – og det er et faktum.

Til slutt ble det, som sagt, gitt fellingstillatelse. Den bjørnen som skal felles, er GPS-merket. Det får ikke fellingslagene tilgang til i Norge. I Sverige får de det. Det er en annen ting som statsråden kunne ha gjort noe med for å sørge for mer effektiv rovdyrforvaltning til gode for beitenæringen også i samiske områder. Vi trenger bedre effektivitet, og vi trenger færre rovdyr.

Siv Mossleth (Sp) []: Når Miljødirektoratet ikke gir tillatelse til de uttakene som trengs for å felle rovvilt i kalvingsland, selv om det er funnet 90 døde reinsdyr, er det helt nødvendig å justere praksisen.

Representanten Dale tok Nationen til inntekt for sitt syn. Jeg tror ikke representanten kan ha lest hele artikkelen, kun der navnet hans sto, for poenget i lederen i Nationen er at Senterpartiets forslag er godt og nødvendig.

Det er seriøst og helt nødvendig å justere praksis for uttak når terskelen er så høy som den er i dag. Dette gjelder ikke å gå inn på enkeltvedtak, dette gjelder å justere praksis for uttak av rovvilt i kalvingsland. Det er seriøst å ta vare på en næring, en matproduksjon, og det er seriøst å ta vare på den samiske kulturen. Så dette at vårt forslag er useriøst og går inn i enkeltvedtak, er et falskt premiss lagt fram av Fremskrittspartiet for å prøve å skjule at de er et støtteparti for Venstre i regjering.

Da vi fremmet forslaget, var det i Børgefjell dokumentert at 40 kalver var tatt av ørn. Lovverket som Fylkesmannen må forholde seg til, gjør det nesten helt umulig å ta ut ørn selv om kongeørnbestanden absolutt er livskraftig. Nå er det reindriften som er i fare, ikke ørna.

Min erfaring er eksempelvis at når rovviltnemnda vil ha konsekvensutredning om bjørnesoner og finne innretninger for beitenæringen, andre næringer, lokalsamfunn, jakt og andre faktorer enn de rent bjørnefaglige, så trenerer skrivebordsforvaltningen den kunnskapsinnhentingen. Det er nok av kunnskap om bjørn til å legge inn en bjørnesone. Slik er det ikke hvis man har en reell, todelt målsetting. Har man rovvilt som hovedmål, er det kanskje nok med bjørnefaglig kunnskap. Har man en todelt målsetting, må man ha kunnskap og konsekvensutrede også andre momenter.

Den samiske kunnskapen har en lang historie. Den er basert på observasjoner og praksis som bygger på erfaring over tid, og reindriften har tilpasset seg endringer hele tiden. Men deres erfaringer må få mye større plass i rovviltforvaltningen.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eit par poeng på slutten av debatten:

Eg vil starte med å oppmode representanten Enger Mehl til å forsøke av og til å sitje og lytte til ein heil stortingsdebatt og det som vert sagt, og ikkje berre kome hoppande inn når ho skal melde det ho sjølv har på hjartet. I så fall ville representanten Enger Mehl ha fått med seg at grunnen til at eg sa at eg var uplaga då eg starta mitt innlegg, var at representanten Jon Georg Dale like før drog ein vits om at han likte å plage statsråden. Det var grunnen til det. Eg får beklage viss det fall i dårleg jord, men eg vil seie at det har stadfesta Senterpartiets status som Noregs mest humørlause parti, for eg fortsette like etterpå med å snakke om kor alvorleg situasjonen i beitenæringa faktisk er. Den tek regjeringa på stort alvor og har sett i gong ei rekkje kraftfulle tiltak for å avhjelpe.

Så til representanten Greni: Eg svarte jo på spørsmålet til representanten om bjørn i Trøndelag, men grunnen til at eg starta å svare som eg gjorde, var at dei spørsmåla eg no har fått gjennom debatten, og dei innlegga som har kome, har handla om bjørn, det har handla om jerv, det har handla om ørn, og det har handla om Nordland og Trøndelag og ulvesona. Eg meiner at når vi skal diskutere ei rovviltproblemstilling – og dei er veldig viktige – bør vi diskutere nøyaktig det representantforslaga legg opp til å diskutere, og ikkje heile rovviltforvaltinga kvar gong. Då vert det ein uoversiktleg debatt for alle som skal vere med. Men eg svarar på alle spørsmål, og eg svarte også på det spørsmålet.

Så synest eg det er rart at representanten Mossleth snakkar om at det ho kallar for skrivebordsforvaltinga, ikkje er interessert i kunnskap. Det er litt rart at det kjem, all den tid eg like før viste til dei forskingsprosjekta som er sette i gong av forvaltinga for å få meir kunnskap. Det er bra. Forvaltinga er oppteken av meir kunnskap, difor tileignar ein seg meir kunnskap.

Så vil eg òg seie at eg synest det er litt rart at representantane frå Senterpartiet forsøker å framstille denne debatten som at dei er for tamrein og alle andre er mot, og då underforstått for rovdyr. Det er det med respekt å melde ikkje noko grunnlag for å seie ut frå innstillinga eller forslaget til Senterpartiet.

Det dei føreslår, er å be regjeringa med ein gong sørgje for uttak av rovvilt i tamreinens kalvingsområde. No vert ikkje det vedteke, ser det ut som, men eg må innrømme at eg synest det er litt vanskeleg å forstå kva det eigentleg skulle bety om ein i så fall vedtok det. Vi tek ut rovdyr i tamreinen sine kalvingsområde. Vi har gjort det før, vi kjem til å gjere det i framtida. Er det dei ber meg om, at eg berre skal dra til eit område og så ta ut eit rovdyr som måtte vere der?

Det er ikkje slik vi driv forvalting. Vi tek ut rovdyr når dei gjer skade. Det bør ein gjere i område der det ikkje skal vere rovdyr. Det er eit breitt fleirtal i Stortinget her einige om – Framstegspartiet, Høgre, Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Venstre, SV og Miljøpartiet Dei Grøne. Eg trur alle dei partia – eg trur eg kan snakke på vegner av dei – er opptekne av tamreinnæringa og opptekne av at vi skal vareta Stortinget sine rovviltforlik og den todelte målsetjinga. At Senterpartiet her står åleine om sitt forslag – som eg må innrømme er vanskeleg å forstå kva eigentleg skulle bety – trur eg bør mane til meir refleksjon for Senterpartiet sin del enn for stortingsfleirtalet.

Presidenten: Presidenten vil påpeke at vi karakteriserer ikke andre partier som verken humørløse eller andre ting. Etter presidentens erfaring er vel humørløshet ganske jevnt fordelt.

Representanten Siv Mossleth har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt

Siv Mossleth (Sp) []: Jeg kan fortelle ministeren hva et flertall for vårt forslag ville betydd. Det ville ha betydd at i framtida kunne en i et reinbeitedistrikt som eksempelvis Børgefjell få tatt ut rovdyr når de søkte om det. I år søkte de om det rundt 22. april for første gang. De varslet katastrofen. De så at det måtte tas ut rovdyr. Med dette vedtaket hadde regjeringa kunnet gitt en klar beskjed om at vi skal senke terskelen. Vi kan ta ut rovdyr når vi ser faren, og ikke være nødt til å vente til 90 dyr er drept. Det ville det betydd. Absolutt ville det ha betydd det. Det er helt klart at dette forslaget er veldig viktig for å berge framtidig matproduksjon. Det er viktig for reindrifta. Det er viktig for sauenæringen, og det er viktig for miljøvennlig matproduksjon i framtida.

Heidi Greni (Sp) []: Nok en gang gjentar statsråden at jeg snakker om ting som ikke gjelder dette representantforslaget. Jeg har vært med og fremmet det. Dette representantforslaget handler om å ivareta den samiske reindriftsnæringen i en spesielt sårbar situasjon etter en spesielt krevende vår. Hvis statsråden ikke har fått med seg at det er samisk reindrift i den nordlige delen av Trøndelag, blir jeg litt bekymret. Da tror jeg statsråden skulle konsentrere seg mer om å sette seg inn i rovdyrsituasjonen her i Norge enn å være bekymret for humøret i Senterpartiet. – Det er for øvrig første gangen vi har blitt beskyldt for å være det mest humørløse partiet på Stortinget.

Situasjonen i Nord-Trøndelag er slik at den samiske reindriften kneler snart hvis de ikke får hjelp til å ta ut noen av predatorene. Nå har statsråden innført en praksis der han snikutvider bjørnesonen. Nabokommunene, randkommunene til bjørnesonen i Trøndelag skal nå få avslag på søknad om fellingstillatelsen. Samtlige søknader om fellingstillatelse som er sendt i år, er blitt avslått med den begrunnelsen at det muligens kan være binner i området. Det er registrert to hannbjørner, to forskjellige individ hannbjørner, men fordi det kan være binner der, nekter de fellingstillatelse av de hannbjørnene. Det betyr naturligvis at hvis en fjerner de 2 000–3 000 sauene som beiter i dette området, de får beitenekt og må flyttes til alternative areal, som forresten ikke er tilgjengelig i disse kommunene, vil konsekvensen sannsynlig være at en må slakte ned. Det vil naturligvis bety at reinkalvene og reinen som er i området, blir de neste byttedyra til bjørn og andre rovdyr, nettopp fordi at sauen er borte, som kanskje er lettere å få tak i fordi den springer saktere.

Vi ser at også i Holtålen er det diskutert om de kanskje måtte utvide bjørnesonen, og det er et område som er samiske sommerbeiteområder. Det er klart at hvis en får ha dette rovdyrpresset som har vært de siste fire-fem årene, hele sommersesongen, og etter at de har fryktelig dårlig kondisjon på grunn av at det har vært stengte beiter i hele området – det har vært så mye snø at de driver fortsatt og brøyter seterveiene der – kan en tenke seg forholdene som er under kalving, og ikke minst når det kommer rovdyrangrep på rovdyrangrep i disse områdene. Jeg håper statsråden utviser litt mer forståelse også for den samiske reindrifta i Trøndelag.

Geir Pollestad (Sp) []: Statsråden oppfordra oss til ikkje å ta heile breidda i rovdyrpolitikken kvar gong med diskuterer dette. Men det er nettopp det me må gjera kvar einaste gong fordi me har ei todelt målsetjing i Noreg som bevisst og over tid ikkje vert følgd opp. Me har ei skeivheit der rovdyra vinn over næringsinteresser og beiteinteresser gong etter gong.

Eg reagerer òg på at statsråden her går opp og har meiningar om om representanten Enger Mehl har følgt med på debatten eller ikkje. Faktum er iallfall at representanten Enger Mehl ved siste val fekk veljarane sin tillit, i motsetning til representanten Rotevatn oppi dette. Så det synest eg statsråden skal halda seg for god til.

Det som overraskar meg mest i debatten: I førre periode hadde me folk frå bygdene – Knut Storberget i Arbeidarpartiet, Gunnar Gundersen i Høgre. Dei folka er vekke frå Stortinget. Det vert liksom ikkje det same med ein Jon Georg Dale frå eit støtteparti som ikkje går inn for det forslaget som Senterpartiet her har. Me treng folk i alle parti som forstår situasjonen på bygdene, og som stemmer i tråd med det som er nødvendig for å sikra ei balansert løysing når det gjeld den todelte målsetjinga i rovdyrpolitikken.

Eg registrerer òg statsråden sine skuldingar om at Senterpartiet er humørlaust. Senterpartiet er ikkje eit humørlaust parti. Me jobbar for verdiar som er viktige for oss. Me jobbar for noko me trur på. Og me jobbar for noko som opptek utruleg mange folk rundt om i heile landet. Me ønskjer å vera deira stemme. At det vert skulda av ein statsråd for å vera humørlaust, kan gjerne statsråden skriva på Twitter, men det synest eg ikkje statsråden bør seia i Stortinget. Det er ikkje sånn at me alle kan gå rundt og vera ein vits.

Presidenten: Presidenten vil understreke at vi ikke karakteriserer hverandre i stortingssalen.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Det er fullt mulig at Fremskrittspartiet kun driver med rovdyrpolitikk for å plage Venstre, men i så fall står jeg ved min oppfordring til statsråden om å la seg plage, for det er alvor for folk. Vi kan sitte her i byen og sola skinner, og vi kan sitte på kontoret vårt, men der ute er det vanskelig når det kommer rovdyr inn i reinbeiteområder, og spesielt nå som det er kalvingstid, som er den mest sårbare tiden på året. Likevel opplever man at befolkningen ikke er effektiv når det gjelder skadefelling, sånn som jeg viste til i mitt forrige innlegg.

Det virker nesten som om statsråden har litt problemer med å holde oversikt i debatten fordi det er for omfattende. Det er ikke så veldig lenge siden vi sto her og diskuterte noe så konkret som tellemetoder for bjørnebestanden. Det var ikke sånn at et så konkret forslag førte til en drastisk endring i Venstres rovdyrpolitikk. Jeg tror ikke det har så mye å si.

Men for å oppsummere litt har jeg noen forslag til hva statsråden kan foreta seg av helt konkrete ting for å bedre situasjonen for reindriften, som er det vi står og diskuterer.

Nr. 1: Han kan redusere det generelle rovdyrtrykket. Det er for mye rovdyr både i ulvesonen og i andre deler av landet, og det blir vanskelig for mange fordi de får samtidig trykk fra mange rovdyrarter, f.eks. ørn og bjørn, eller ulv og bjørn og ørn, eller andre kombinasjoner av de store rovdyrene, som skaper en vanskelig situasjon totalt sett.

Nr. 2: Statsråden kan gjøre skadeuttak mer effektivt. Noen forslag til det er f.eks. å klargjøre at ikke forskningsprosjekter i Sverige kan brukes som hjemmel for å stoppe skadefelling i Norge i beiteområder.

Nr. 3: Statsråden kan allerede i dag gi skadefellingslagene i Engerdal tilgang til GPS-sporingen av den bjørnen som de prøver å felle. Det ville gjort skadefellingen både mer effektiv og gjerne også mer human, for man ville hatt mindre aktivitet i de fjellområdene hvor det oppholder seg både rein og rovdyr og andre dyr.

Det er det som er litt av problemet når vi sitter og diskuterer, ofte langt unna den hverdagen folk opplever der ute. Man glemmer at dette egentlig er veldig praktisk. Det er så praktisk som at det er reineiere som har dyr ute, de er redd for dyrene sine, de må bruke masse energi, tid og penger på å passe på dem. Statsråden og forvaltningen sitter egentlig med nøkkelen til å hjelpe dem, men veien dit er lang. Veien dit er mange mailer, mange telefoner, søknader og avslag og en statsråd som sitter på toppen og ikke skjønner hverdagen. Da blir det veldig vanskelig.

Jon Georg Dale (FrP) []: Vi sunnmøringar er kjende for å vere eit raust folkeslag, og eg tenkte eg skulle vere det i dag også. Eg trur Senterpartiet vil folk i distrikta vel, og eg trur til og med dei vil beitenæringane vel. Problemet er at forslaget i dag undergrev det. Så det er ikkje ein motvilje mot faktisk å ha ei forvalting som verdset dei beiteprioriterte områda og beitenæringane – tvert om: Vi hadde ikkje stemt mot forslaget viss det faktisk varetok det.

Problemet med Senterpartiets forslag – og det er nesten underleg viss så mange talarar frå Senterpartiet går opp på denne talarstolen utan å ha lese sitt eige forslag og analysert kva problem det kan få for forvaltinga – er at viss Stortinget skal begynne å gå inn i enkeltsaker, gje automatiske fellingsløyve utan å ha lovheimel og grunngje det med liknande som er delegert til forvaltinga i dag, vil kvart fellingsløyve ende i Stortinget, med seinare saksbehandling, og det vil verte vanskelegare å få felt i beiteprioriterte område enn det er i dag.

Det er der Senterpartiet i denne saka snublar, for i iveren sin etter å gjere vel har dei fremja eit forslag som vil bidra til det motsette. I parti som elles har prøvd å stå samla med Senterpartiet i desse spørsmåla, finn ein ikkje éin representant som meiner at Senterpartiets forslag er godt for å vareta beitenæringane – ikkje i nokon av dei andre partia. Likevel er Senterpartiet heilag overtydd om at dei har rett, og alle andre tek feil.

Anten er det eit forsøk på bløff, eller så har ein berre gått seg så fast i eigen retorikk at ein gløymer å opne auga og sjå korleis verda ser ut for andre. For viss det er forslag til behandling i Stortinget som reelt sett styrkar heimelsgrunnlaget til å ta ut rovdyr i beiteprioriterte område, då er Framstegspartiet for. Men vi er ikkje for at Stortinget kortsluttar saksbehandlinga og med det gjer saksbehandlingsprosessane lenger og gjer det vanskelegare å få felt i beiteprioriterte område. Det vil fort vere konsekvensen av Senterpartiets forslag, og då er ein altså komen dit at ein i iveren sin etter å gjere godt forverrar situasjonen for den beitenæringa som ein seier ein skal ta vare på.

Det er Senterpartiets solide kortslutning i denne debatten, illustrert ved gjentakande innlegg frå fleire representantar, og eg vil anbefale Senterpartiet – som vi skal danne fleirtal med i andre saker om rovdyr – faktisk å revurdere eigen posisjon i denne saka, for her er det Senterpartiet som dessverre er på villspor.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det var for så vidt ikkje meininga å forlengje debatten då eg tok ordet sist, men det har kome såpass mange grove skuldingar og påstandar i denne debatten at eg følte eg måtte svare. Og no har vi fått ein god runde til.

Eg synest at representanten Jon Georg Dale heldt eit godt innlegg no nettopp. Det er ikkje fordi Venstre og Framstegspartiet er så veldig einige i rovviltpolitikken. Tvert imot har vi ganske ulike syn på rovviltpolitikken. Men når representantane, frå dei partia i Stortinget som vil ha mange fleire rovdyr, og til dei som vil ha mykje færre, i alle fall er einige om ein ting, at forslaget frå Senterpartiet er dårleg, bør det kanskje mane til litt refleksjon hos dei som har fremja det forslaget.

Eit par kommentarar til dei ulike innlegga som kom etter mitt: Eg kan forsikre representanten Heidi Greni om at eg er godt kjend med at det er reindriftsnæring i Trøndelag og nord i Trøndelag, at det er bjørn der, og at det er sau som vert tekne, men eg opplever at representanten Greni i sine innlegg og spørsmål til meg snakkar om veldig forskjellige situasjonar – bjørn tek sau, bjørn tek tamrein, innanfor sona og utanfor sona. Alt det er viktige spørsmål, men, som eg sa, kan vi ikkje behandle absolutt alle rovviltspørsmål i heile landet i kvar debatt.

Når det er sagt, er eg oppteken av situasjonen i Namdalen og den situasjonen som har vore der over fleire år. Det er grunnen til at departementet var på reise der seinast denne veka, med både politisk leiing og forvaltning til stades, for vi tek det på alvor og følgjer situasjonen så godt vi kan, og set i verk nødvendige tiltak.

Dei forslaga som representanten Enger Mehl viser til og vil at eg skal setje i verk, er forslag som har vorte avviste av eit breitt stortingsfleirtal ganske nyleg. Det er ikkje noko ein statsråd kan setje i verk, sjølv om Senterpartiet meiner det.

Representanten Pollestad meiner det er viktig at vi må kunne snakke om den todelte målsetjinga i alle rovdyrdebattar. Det er eg heilt einig i, og det er difor eg gjer det. Men det var ikkje det eg adresserte i mitt innlegg, og det var heller ikkje den kritikken han svarte på.

Det er også litt spesielt å antyde at det er berre representantar frå eitt parti i denne salen og ikkje representantar frå alle dei andre partia – det overveldande fleirtalet, som kjem frå heile landet – som forstår heile landet. Det trur eg at representantar frå både Høgre, Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Venstre og alle dei andre partia faktisk gjer, heldigvis.

Eg er veldig for at Stortinget legg føringar for rovviltpolitikken. Eg er veldig for at Stortinget vedtek bestandsmål, lovgrunnlag og har viktige debattar om det her, men eg er einig med representanten Dale i at Stortinget bør ikkje og kan ikkje sitje og behandle kvart enkelt fellingsløyve. Det ville i så fall ta ganske lang tid før dei vert gjevne. Viss ein er veldig oppteken av å gjere det, vil eg heller anbefale at ein søkjer jobb hos fylkesmannsembeta. Då får ein glede seg over å saksbehandle slike løyve.

Dei politiske føringane skal Stortinget leggje, og dei er det heldigvis ganske brei einigheit om i stort. Det meiner eg at også denne våren har vist. Rovviltforliket ligg fast og ligg til grunn for forvaltninga av rovviltpolitikken.

Sandra Borch (Sp) []: Det er nesten litt sjarmerende å høre den gode tonen mellom statsråden, som også representerer Venstre, og Fremskrittspartiet i denne saken. Det vitner vel om det veldig mange har påpekt fra denne talerstolen, at Fremskrittspartiet, når det gjelder å få til endringer i rovdyrpolitikken, til syvende og sist kun er et støtteparti for Venstre i regjering.

Det er en alvorlig situasjon for beitenæringen. Det er en alvorlig situasjon for mange familier der ute som føler på det trykket som rovdyrene nå utgjør i de områdene. Jeg fikk akkurat nå melding om at det har vært et bjørneangrep i Bardu kommune i natt, der det også er samisk reindrift. De har søkt fellingstillatelse i dag, og jeg håper at det blir fulgt opp med en gang. Det er ikke sikkert statsråden var klar over det, men nå har han i alle fall fått informasjon fra talerstolen her.

Senterpartiet er opptatt av å få en endring i rovdyrpolitikken. Når man ser på hvem som har tatt ordet i denne debatten i dag, er det bare Senterpartiet som er opptatt av å få til en endring.

Representanten Dale skyter fra denne talerstolen ned forslaget fra Senterpartiet. Vel, dette forslaget har ligget i komiteen en stund, så jeg kan jo spørre hvorfor Fremskrittspartiet ikke har fremmet egne forslag i saken hvis de mener at Senterpartiets forslag er så dårlig. Det håper jeg representanten Dale kan svare på.

Presidenten: Representanten Emilie Enger Mehl har hatt ordet to ganger tidligere i debatten, og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: De tiltakene jeg foreslo at statsråden kunne se nærmere på, kan han jo fremme for Stortinget selv hvis han mener at de er gode, og jeg tror at de fleste kan gjennomføres uten en stortingsbehandling, for det er ikke riktig at dette har blitt nedstemt. Det har ikke vært oppe i Stortinget om forskningsprosjekter i Sverige kan brukes for å hindre skadefelling i Norge. Rovdyrtrykket kan reduseres, for bestandsmålet for mange av de store rovdyrene er overoppfylt, og hvis en ser på bjørn f.eks., hadde vi akkurat en debatt hvor vi viste til at ut fra de offisielle tellingstallene fra Rovdata er det registrert minst tre bjørneynglinger i Trøndelag i fjor. Det offisielle tellingstallet er 1,9. Så hvorfor kan ikke statsråden undersøke det litt nærmere hvis han er veldig interessert i å gjøre noe med situasjonen? Og Fremskrittspartiet fremmet tidligere i år forslag om å GPS-merke all ulv for å gjøre det lettere å få skadefelt de ulvene, så jeg tror det er et flertall også i Stortinget for å bruke GPS-sporing til skadefelling av bjørn hvis man vil det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel