Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Stefan Heggelund (H) [13:10:09 ] (ordfører for saken): La
meg begynne med å takke for et godt samarbeid i komiteen – som vi
alltid har i behandlingen av alle mulige saker, og som vi også har
hatt i denne saken.
Det er ingen tvil
om at vi står overfor en global klimakrise. Det har også flertallet
– regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet – skrevet
i en merknad sist gang vi behandlet en lignende sak, for denne saken ligner
i det store og hele på et representantforslag fra Miljøpartiet De
Grønne som vi behandlet før sommeren.
Dersom Stortinget
vedtar at det er en krisesituasjon eller en nødssituasjon på den
måten man ønsker her, er det et svært dramatisk skritt for et parlament
å ta. Normalt vil man i slike tilfeller tale om en tidsavgrenset
krise som innebærer umiddelbar fare for liv og helse, f.eks. en
naturkatastrofe eller en krigssituasjon. Da er det nærliggende å
tenke på situasjoner som er beskrevet i lov om særlige rådgjerder
under krig, krigsfare og liknende forhold, beredskapsloven, der
regjeringen som følge av nødssituasjonen kan ta i bruk særlige fullmakter
og fatte avgjørelser som normalt tilligger Stortinget, f.eks. å
fatte bestemmelser av lovgivningsmessig innhold.
Vi som representerer
regjeringspartiene, og jeg antar det også gjelder andre partier
som ikke kommer til å stemme for dette forslaget, er ikke villige
til at Stortinget skal fratas fullmakter. Vi trenger et resolutt
storting i kampen mot klimaendringene. Vi trenger et storting som
samarbeider. Vi trenger et storting som vedtar tiltak for at vi
skal løse klimaproblemene. Så vi ønsker ikke å frata Stortinget
fullmakter, som er konsekvensen av et slikt forslag. Men vi er enig
i at det er en global klimakrise. Derfor gjentar vi også det i merknadene
til den saken vi behandler nå, og viser til de merknadene vi hadde
i den forrige saken vi behandlet om dette.
Så er det noen
andre forslag her, bl.a. en realistisk og forpliktende plan for
innenlands kutt av klimagassutslipp med 60 pst. innen 2030. Regjeringen
har allerede overoppfylt det målet som jeg er enig med EU om: Vi
sier i Granavolden-erklæringen minst 45 pst. kutt innen 2030. Nå
kommer det en helhetlig klimapolitikk for alle sektorer i Norge.
Det er noe nytt i norsk klimapolitikk. Det er det arbeidet som heter
Klimakur 2030 – nettopp for at vi skal klare å nå klimamålene for
2030. Det som også er noe nytt i norsk klimapolitikk, er at Norge
kan få sanksjoner mot seg hvis vi ikke når klimamålene. Det er også
historisk i norsk og internasjonal klimapolitisk sammenheng.
Solveig Skaugvoll Foss (SV) [13:13:30 ] : Det var et hysterisk
morsomt klipp i TV 2-programmet Rikets Røst for tolv år siden, der
Pia Haraldsen skulle forklare dette med klimakrisen. Innslaget begynner
sånn: Rykende fabrikk og klissvåt isbjørn – dette er bildene jeg får
opp når jeg søker på global oppvarming i TV 2s nyhetsarkiv.
Det er vel gjerne
i de banene vi tenker når vi hører om klima. Isen smelter, og storbyluften
blir vond å puste i på grunn av bl.a. for mye og for dårlig produksjon
av varer. Det er absolutt en del av problemet, men rykende fabrikker
og klissvåte isbjørner er ikke isolerte fenomener. Det skyldes ytre
påvirkning og at vi lever i et samfunn som tillater at store selskaper
kan utnytte naturressurser for å tjene seg rike uten å ta miljøhensyn.
Varmere temperaturer
og forurenset luft blir det stadig mer av, sammen med mer ekstremvær,
mer ustabilitet og mer utryddelse av arter. Bare det siste året
har det kommet flere nedslående rapporter fra FNs klimapanel, FNs
naturpanel og FNs havpanel, for å nevne noen. Blant faktaene som
slås fast der, finner vi et punkt som sier at vi kjenner til åtte
millioner arter på jorden, og én million av dem er utrydningstruet.
Selv sov jeg gjennom noen av naturfagstimene, men jeg har likevel
fått med meg at artsmangfoldet og økosystemtjenestene er helt essensielle.
I Norge har vi
flaks rent geografisk. Selv om vi er blant de største bidragsyterne
til klimaendringene, er vi – urettferdig nok – blant de siste som
kjenner de største virkningene. Men selv vi i Norge har allerede
utfordringer med matsikkerheten på grunn av bl.a. flom. Det å ha mat
er jo fundamentale greier.
Det står i innstillingen
som danner bakgrunnen for denne behandlingen, at komiteens flertall
vil bemerke at det å erklære en nasjonal nødssituasjon er et svært dramatisk
skritt for et parlament å ta. Det er det, men det er ikke noe argument
mot å gjøre det. Tvert imot – dette er den mest treffsikre analysen
av situasjonen. Det er en svært dramatisk situasjon, som krever
radikale grep og en full omstilling av alt, egentlig. Måten vi har holdt
på fram til nå, funker ikke for kloden.
Kloden trenger
at både politikere, privat næringsliv og forbrukere tar gode og
miljøvennlige valg, men det må aldri være tvil om at det er vi som
politikere som har den aller største delen av ansvaret. Vi legger
også føringer for resten av kjeden. Vi deler ut konsesjoner til
selskaper til enda mer oljeboring. Vi har en mangel på regulering
av varehandelen som gjør at det blir billigere for forbrukerne å
kjøpe nye ting enn å reparere det man har. Det er ikke et ansvar
vi kan stikke unna.
Presidenten: Vil
representanten ta opp forslagene?
Solveig Skaugvoll Foss (SV) [13:16:36 ] : Ja, jeg vil gjerne
ta opp de forslagene SV er en del av.
Presidenten: Representanten
Solveig Skaugvoll Foss har tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Statsråd Ola Elvestuen [13:16:59 ] : De menneskeskapte klimaendringene
er det største problemet verden står overfor. Klimaendringene vil
ha store konsekvenser for matproduksjon, artsmangfold, bosetningsmønster
og levevilkår verden over.
Det er ingen tvil
om at vi står i en klimakrise. Det er en krise som har vært varslet
av forskere i flere tiår, og det er en langvarig krise som har konsekvenser
for den økologiske balansen på jorda, og som utgjør en alvorlig trussel
mot overlevelsen til en rekke arter og for livsvilkårene for oss
mennesker.
De siste rapportene
fra FNs klimapanel forteller oss at det haster. Vi er den siste
generasjonen som kan løse krisen. Det gir oss et ansvar til å handle
nå.
Rapportene fra
FNs klimapanel og ikke minst det enorme ungdomsengasjementet vi
har sett det siste året, har for alvor satt klima på dagsordenen.
Det er trolig det viktigste som har skjedd i kampen mot klimaendringer
siden Parisavtalen. Greta Thunbergs sinne i FN er berettiget, og
vitenskapen hun viser til, er korrekt. Det er hennes og framtidige
generasjoners frihet dette handler om. Om vi klarer å få til endring
raskt nok, er det vi vil bli målt på i overskuelig framtid.
Selv om vi står
i en global klimakrise, tror jeg likevel ikke et stortingsvedtak
som erklærer klimakrisen som en nasjonal nødssituasjon, er veien
å gå. Krisen er allerede et faktum, og det vi trenger, er handling.
Skal vi nå Parisavtalens
temperaturmål, er løsningen både omfattende samarbeid på tvers av
landegrenser og kraftige utslippsreduksjoner og omstilling i alle land,
inkludert Norge. Derfor fokuserer denne regjeringen både på internasjonalt
klimasamarbeid og på utslippsreduksjoner nasjonalt.
Norge er en aktiv
pådriver i de internasjonale klimaforhandlingene. Neste år skal
partene til Parisavtalen melde inn nye nasjonalt fastsatte bidrag.
Norge har allerede kommunisert at vi vil forsterke vårt klimamål
til FN i 2020, og vi jobber målrettet og bredt for at land skal
bli mer ambisiøse i klimapolitikken og iverksette gode klimatiltak.
Bevaring av regnskog er et godt eksempel på dette.
Men vi må også
ta ansvar for egne utslipp. Heldigvis peker pilene nå i riktig retning:
For tredje år på rad gikk de norske utslippene ned. Men tempoet
i omstillingen må opp. Derfor vil regjeringen melde inn et forsterket norsk
klimamål under Parisavtalen neste år. Vi skal også legge fram en
plan for hvordan vi skal kutte utslippene i ikke-kvotepliktig sektor
med 45 pst. sammenlignet med 2005-nivå. Miljødirektoratet jobber
nå sammen med andre etater for å gi oss et oppdatert faglig grunnlag
for denne planen.
For å lykkes må
vi bygge videre på det som fungerer i norsk klimapolitikk. Vi må
utvide elbilsuksessen til tyngre kjøretøy, skipsfart og etter hvert
luftfart. Enova har på oppdrag fra regjeringen opprettet et nullutslippsfond
for næringstransport med en ramme på til sammen 1 mrd. kr. Nullutslippsfondet
setter Enova i stand til å trappe opp satsing på nullutslippsteknologi
i næringstransporten. Vi har også styrket betydelig de miljørettede
virkemidlene, inkludert Enova.
Regjeringen la
nylig fram en lavutslippsstrategi som vil gi retning i klimapolitikken
framover. I strategien varsler vi at vi vil forsterke klimamålet
for 2050 til 90–95 pst … (Presidenten avbryter.)
Presidenten: Da
blir det replikkordskifte.
Åsmund Aukrust (A) [13:20:19 ] : Klimautfordringen er den viktigste
utfordringen dette stortinget står overfor og sannsynligvis også
de fleste storting i mange år framover. For å gjøre noe med klimautfordringen spiller
miljøbevegelsen en nøkkelrolle. Vi har med dagens regjering blitt
vant til skarpe angrep mot miljøbevegelsen fra talspersoner fra
regjeringspartiene. Det som er nytt, er at vi nå også ser det fra
regjeringshold. Forrige uke kom det et angrep fra klimaministerens kollega
Kjell Ingolf Ropstad, som satte miljøbevegelsen som en trussel mot
menneskeverdet på linje med høyreekstremisme. Mitt spørsmål til
klimaministeren er om han vil ta avstand fra det utspillet som Kjell
Ingolf Ropstad hadde i forrige uke.
Statsråd Ola Elvestuen [13:21:07 ] : Det er klimaendringen
og den globale oppvarmingen som er det største problemet vi står
overfor. De endringene det vil påføre oss dersom vi ikke får ned
utslippene, er også den største utfordringen mot de politiske systemene
vi har, og i siste instans også den største trusselen mot menneskeverdet.
Presidenten: Jeg
tror statsråden skal få muligheten til å svare på spørsmålet, for
spørsmålet som ble stilt, var om han vil ta avstand fra begrepsbruken,
og jeg vil anmode om at man svarer på spørsmålet.
Statsråd Ola Elvestuen [13:21:48 ] : Jeg sier at den største
trusselen mot menneskeverdet er den globale oppvarmingen vi har,
med de konsekvenser som det gir – både hvordan det stresser samfunn,
hvilke endringer det vil føre til, og hvordan det i siste instans
også er en trussel mot mennesker og menneskeverdet.
Åsmund Aukrust (A) [13:22:09 ] : Takk for en slags drahjelp,
president, for å få svar fra statsråden. Vi har jo blitt vant til
at statsråden svarer ganske ullent, men jeg velger å tolke ham i
beste mening, og selv om han ikke valgte å si det, hørtes det ut
som han tok skarpt avstand fra det.
Jeg har et annet
spørsmål til statsråden, og det går på at vi på en rekke områder
i Stortinget har årlige redegjørelser. Vi har det bl.a. fra likestillingsministeren,
som redegjør for likestillingssituasjonen i Norge. Vi har det om europapolitikk,
og vi har det om utviklingspolitikk. All den tid vi mener at klimautfordringen
er den største utfordringen i vår tid, mener klimaministeren det
hadde vært en fordel om klimaministeren holdt en årlig klimaredegjørelse
for Stortinget?
Statsråd Ola Elvestuen [13:22:51 ] : I og med klimalovgivningen
gir vi i forbindelse med budsjettet en egen vurdering av klimapolitikken,
både med framskriving og hvilke resultater den vil gi. Det gis hvert
eneste år. Stortinget har også mulighet til å lage en egen debatt om
dette.
I år har vi lagt
fram en egen lavutslippsstrategi som et eget vedlegg, som også gir
en mulighet for komiteen, hvis man ønsker å sette dette opp som
en egen diskusjon.
Om Stortinget
ønsker en egen debatt om klima, er jeg slett ikke uenig i at vi
kunne ha det.
Lars Haltbrekken (SV) [13:23:47 ] : Hvis vi skal klare å løse
klimakrisen, er det utrolig viktig at vi også har med oss det norske
samfunnet på dette – både miljøorganisasjoner, fagbevegelse, næringsliv
og andre. Regjeringen ved statsråd Elvestuen skal om ikke lenge
levere en klimaplan til EU. Spørsmålet mitt er hvorfor statsråden
velger å hemmeligholde denne planen og ikke sende den ut på høring
til det norske samfunnet, slik man gjør i andre EU-land.
Presidenten: Bare
et spørsmål til replikanten: Har dette med denne saken å gjøre –
klimakrisen som en nasjonal nødssituasjon?
Lars Haltbrekken (SV) [13:24:37 ] : Det har i høyeste grad
med klimakrisen og hvordan Norge skal nå sine klimamål, å gjøre.
Statsråd Ola Elvestuen [13:24:49 ] : Vi skal legge fram en
plan for Stortinget, og det skal vi gjøre til neste år. Vi har nå
et omfattende grunnlag i Klimakur, og vi kommer med en plan for
hvordan vi skal redusere med minst 45 pst. fram mot 2030 for ikke-kvotepliktig
sektor.
Ellers har det
en konsekvens at Norge ikke er medlem av EU, dvs. den enigheten
vi har om felles gjennomføring, ble først godkjent i EU nå i slutten
av oktober, og den er ennå ikke vedtatt i Alltinget på Island. Dette
er altså en egen avtale. I denne avtalen har vi også på frivillig
grunnlag sagt at vi skal legge fram en plan for hvordan vi skal
nå målene. Det må gjøres i en veldig kort tidshorisont fordi den
må oversendes før 1. januar. EU-medlemslandene har hatt grunnlag
for å ha en mye mer omfattende prosess for dette, og også mulighet
til å legge til grunn en annen framdrift enn det vi kan gjøre.
Lars Haltbrekken (SV) [13:25:59 ] : Mitt spørsmål til statsråden
er da hvorvidt han har undersøkt med EU om muligheten for å få en
kort utsettelse av innsendingsfristen for å få sendt denne saken
på høring i Norge og få viktige innspill fra det norske samfunn.
Statsråd Ola Elvestuen [13:26:19 ] : I henhold til avtalen
er ikke dette et krav som Island og Norge er en del av. Det er en
plan som vi frivillig er enig i at vi skal levere inn. Det som er
viktig, er at vi følger den samme tidsplanen som EU-landene, sånn
at vi også leverer inn planen før 1. januar. Denne vil være forenklet
– og langt mer forenklet – enn det vi vil komme til Stortinget med til
neste år, som jo er den store planen for hvordan vi skal kunne nå
målene våre i 2030.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Lars Haltbrekken (SV) [13:27:22 ] : Norge og verden opplever
nå en klimakrise der store områder etter hvert kan bli ubeboelige,
og med en enorm utryddelse av planter og dyr som følge av denne.
Det skjer rett foran våre øyne og er godt dokumentert gjennom bl.a.
FNs klimapanel og FNs naturpanel.
For 30 år siden,
da klimapanelet ble dannet og de første advarslene kom, trodde vi
alle at klimakrisen var et dystert framtidsscenario for våre barn
og barnebarn. Vi trodde lenge at vi var den siste generasjonen som slapp
å oppleve det vi den gang kalte klimaendringer. Men vi opplever
klimakrisen allerede. Og det er for snilt å omtale dette som endringer,
som klimaendringer. Endringer er noe som skjer sakte over lang tid,
noe vi lett kan tilpasse oss. Sånn er dessverre ikke klimakrisen.
Nå er vi kommet i en situasjon der de menneskeskapte klimagassutslippene
må ta slutt om man skal unngå de mest katastrofale følgene. Derfor
er det behov for en helt ekstraordinær innsats over de neste årene
for å komme ut av den nødssituasjonen vi er i.
Det er avgjørende
at vårt øverste demokratiske organ anerkjenner at landet står i
en nødssituasjon som krever radikale tiltak. Vi trenger langt større
innsats mot klimakrisen enn vi har sett. Vi trenger et nytt klimaforlik som
kutter norske utslipp kraftig. Vår ungdom trenger å se at landets
nasjonalforsamling kan stå samlet i kampen mot det som truer vår
– og deres – felles framtid. Vi snakker altså ikke om å ta i bruk
beredskapsloven og sette vanlige lover til side, som flertallet
argumenterer med. Vi snakker om å bruke demokratiet til det beste
for våre innbyggere og vår framtid.
Jeg vil også bemerke
at flere av regjeringspartiene har vært med på å vedta lignende
uttalelser rundt omkring i landets fylkesting og kommunestyrer det
siste året. Men stråmenn er visst det nye i norsk politikk, eller stråmannsargumentasjon.
Det er ingen som i denne saken har foreslått å frata Stortinget
noe som helst makt. Tvert imot har opposisjonen med SV i spissen
flere ganger foreslått å bruke Stortinget og få til et samarbeid mellom
partiene på Stortinget om et nasjonalt ambisiøst klimaforlik som
kutter utslippene. Dessverre registrerer vi at dette gang på gang
har blitt nedstemt av regjeringspartiene.
Presidenten: De
talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Stefan Heggelund (H) [13:30:43 ] : Jeg tror alle som har vært
engasjert i norsk politikk i mer enn et par uker, vet at stråmenn
ikke er noe nytt i norsk politisk debatt. Jeg kan nevne f.eks. den
stråmannen vi hører fra venstresiden hele tiden, om at man prioriterer
skattekutt til dem som har aller mest fra før, framfor gode velferdstjenester.
Det er en stråmann. Eller, som vi også hører fra venstresiden hele
tiden, at det skjer ingenting eller det er handlingslammelse i klimapolitikken
– det er en stråmann. Og den kommer fra representanter for representanten
Haltbrekkens parti hele tiden, og for øvrig også fra representanten
Aukrusts parti.
Men så ber representanten
Haltbrekken oss om at man ikke forholder seg til det de faktisk
foreslår i denne saken, for han sier at dette handler ikke om å
frata Stortinget fullmakter. Men det er altså det de gjør: Hvis
parlamentet i Norge, Stortinget, vedtar dette slik det står, fratar
man Stortinget fullmakter. Og så bringer han opp at det er noen
kommunestyrer der regjeringspartiene prisverdig har vært med på
å si at det er en klimakrise. Ja, selvfølgelig, det går jo helt
fint, et kommunestyre fratar jo ikke Stortinget fullmakter ved å
vedta det.
Og så er det denne
stråmannen at vi andre ikke mener at det er global klimakrise, fordi
vi velger å skrive det i merknader istedenfor å vedta et forslag
som vil frata Stortinget fullmakter. Hvis representanten Haltbrekken mener
at vi fortsatt skal ha et resolutt storting som har alle fullmakter,
da kan han ikke stemme for sitt eget forslag i dag. Det er ikke
en stråmann. Forslaget hans og all hans argumentasjon i saken, det
er en stråmann. Så kanskje jeg kan få hjelp av presidenten til å
få svar på spørsmålet til Sosialistisk Venstreparti eller til Miljøpartiet De
Grønne: Hvilke fullmakter er det de mener det er riktig at Stortinget
mister? Og hvis de ikke mener at det er riktig, hvorfor vil de allikevel
da stemme for et forslag som går inn under beredskapsloven på den
måten som nettopp gjør at Stortinget kan fratas fullmakter?
Lars Haltbrekken (SV) [13:33:44 ] : Hvis representanten Heggelund
hadde hørt etter da jeg snakket, lå svaret på hans spørsmål i mitt
innlegg. Men jeg kan referere til hva Høyre har vært med på i Oslo
bystyre for ikke så lenge siden; der var Høyre med på følgende:
«Oslo bystyre anmoder nasjonale
myndigheter om å erklære miljø- og klimakrise.»
Ut fra debatten
så langt i dag kan vi bare slå fast at det er langt mellom Høyre
i Oslo og Høyre på Stortinget.
Stefan Heggelund (H) [13:34:50 ] : Dette begynner å bli litt
komisk, for jeg sa jo at også regjeringspartier har vedtatt dette
i kommunestyrer. Og så sa jeg i tillegg at Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre, Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet
har erklært fra Stortingets side at det er en global klimakrise.
Men vi gjør det på riktig måte, vi gjør det i merknader nettopp
for at man ikke skal frata Stortinget fullmakter. Hvis representanten
Haltbrekken mener at Stortinget ikke skal fratas fullmakter, kan
han ikke stemme for sitt eget forslag i dag, da må han heller gå
inn i merknadene våre, hvor vi sier at det er en global klimakrise
– sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og de andre regjeringspartiene.
Det gjør han ikke, han er mer glad i stråmenn – hele innlegget hans
i sted var en stråmann.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se voteringskapittel