Stortinget - Møte fredag den 6. desember 2019

Dato: 06.12.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 76 L (2019–2020), jf. Prop. 9 L (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [13:19:19]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i universitets- og høyskoleloven (vilkår for statstilskudd til private høyskoler) (Innst. 76 L (2019–2020), jf. Prop. 9 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Roy Steffensen (FrP) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Bare for kjapt å ta det som ble sagt i slutten av forrige sak om å ønske oss god jul allerede 6. desember: Jeg skjønner at det må være behagelig for statsråden, men jeg håper han kan avbryte juleferien og komme og diskutere bærekraftig læreplan i neste uke.

Ellers ser vi, når debatten går sin gang, at vi nesten skulle vurdert om budsjettdebattene startet med de korte merknadene, og så fikk vi de lengre innleggene til slutt, for det liver opp debatten.

Jeg skal ikke bruke så lang tid. Hensikten med lovforslaget her i dag er å legge til rette for både kvalitet, nyskaping og utvikling i utdanningssektoren. Institusjonsakkreditering som kriterium vil bidra til en struktur med sterkere institusjoner også i den private delen av sektoren. Samtidig er loven fleksibel og åpner for overgangsordninger og unntak for de skolene som ikke passer inn i A4-formatet.

De private skolene har et viktig samfunnsoppdrag. De bidrar til at elever og studenter får kvalitet og mangfold, og til nytenkning og utvikling av bedre utdanningstilbud. På den måten utfordrer og inspirerer de offentlige skoler og universiteter til også å levere enda bedre tilbud.

Mange private skoler satser på å utvikle mer praksisrettet utdanning og effektive opplæringsprodukter for bedriftsmarkedet. For Fremskrittspartiet er det viktig å gi disse rom og støtte til å utvikle seg både pedagogisk og kommersielt. Sånne skoler vil ofte være små. Unntaksregelen i loven sikrer at også små og eksklusive utdanningsinstitusjoner kan få statsstøtte, om kvaliteten er god nok. Unntaksregelen sikrer også at det i framtiden blir mulig å starte opp nye tilbud i utdanningssektoren. Det er ikke nødvendigvis sånn at stor alltid er best.

Fremskrittspartiet vil ha en mangfoldig universitets- og høyskolesektor der det legges til rette for nytenkning og kreativitet, og det mener vi at denne loven ivaretar godt.

Nina Sandberg (A) []: Ved første øyekast virker dette forslaget til lovendring tilforlatelig. I Arbeiderpartiet er vi selvsagt for å stille høye kvalitetskrav til private institusjoner, men etter nærmere vurdering ser vi at denne lovendringen vil kunne få uønskede konsekvenser. Vi kommer derfor til å stemme imot forslaget, for lovendringen innebærer en betydelig begrensning i adgangen til statlig finansiering, og da er vi som lovgivere nødt til å vurdere hva det er vi risikerer å stenge for.

Det er grunn til å notere seg, mener vi, at forslaget etter departementets syn vil stimulere til en struktur med færre og sterkere institusjoner i privat høyere utdanning. Lyder det kjent? Det er grunn til å se seg over skulderen og dra helhetlig lærdom av hva strukturendringer i offentlig høyere utdanning har ført med seg. Stortingsmeldingen Konsentrasjon for kvalitet løftet ikke bare kvalitetshensynet, men også behovet for en mangfoldig universitetssektor som bidrar til mobilitet, samarbeid og arbeidsdeling og til å opprettholde faglig spesialisering. – Jeg sa universitetssektor, men jeg mener universitets- og høyskolesektor.

Det er, uten å overdrive, ikke hele fasiten fra strukturreformen at den har sikret det differensierte utdanningstilbudet rundt om som Norge trenger. Vi i Arbeiderpartiet ser at den foreslåtte innskjerpingen vil kunne motvirke et ønsket, men allerede svekket mangfold i høyere utdanning. Vi ønsker ikke å ta strukturelle grep som svekker det sammensatte og desentraliserte tilbudet norsk høyere utdanning bør ha, og vi er ikke overbevist om at det foreslåtte unntaket i lovendringen vil være tilstrekkelig til å ivareta et sånt mangfold. Et krav om institusjonsakkreditering kommer til å bli vanskelig å innfri for helt nye og små utdanninger. Et sånt krav kommer til å legge en demper på nyskapende initiativ til utdanningstilbud som typisk oppstår i gründermiljøer, små fagmiljøer, og et sånt krav skaper heller ikke rom for små og spesielle utdanninger på institusjoner som ikke nødvendigvis kan eller vil ta mål av seg til å vokse.

Så vi i Arbeiderpartiet mener at det trengs generelt bedre insentiver for en mer sammensatt, mangfoldig høyere utdanning, desentralisert, og vi vil ikke støtte lovfesting av kravet om institusjonsakkreditering.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg tar ordet for å legge til litt utover det saksordføreren og komitélederen sa her. Jeg vil nemlig legge til at flere av de private høyskolene som mottar statlig tilskudd, selv har vært pådrivere for at staten skal stille strengere krav til dem og mer på linje med de statlige institusjonene. Forslaget har fått tilslutning blant flere av de berørte institusjonene.

Det bør være høy kvalitet for å få statlig tilskudd, noe institusjonene selv er enig i. Samtidig er vi opptatt av å påpeke at kravet om institusjonsakkreditering ikke må bidra til strukturrasjonalisering. Departementet mener at det vil stimulere til en struktur med færre og sterkere institusjoner, så da er vi opptatt av oppfølgingen av utviklingen her. Lovendringen kan nemlig begrense muligheten for statlig finansiering. Selv om institusjonsakkreditering ikke skal utløse tilskuddene automatisk, vil kravet være med på å sortere hvem som søker, og hvilke læresteder som får tilskudd.

NOKUT uttalte at ressursbruken nok vil overgå den kvalitetsmessige gevinsten, og Senterpartiet forutsetter at departementet følger opp de private høyskolenes situasjon samt ressursbruken sammenlignet med andre hensyn. Vi ønsker ikke å svekke mangfoldet av høyere utdanning. Senterpartiet vil ikke med dette støtte strukturelle grep som svekker det sammensatte og desentraliserte tilbudet norsk høyere utdanning må ha.

Men jeg er enig i forslaget om å behandle statlige og private institusjoner likt, forutsatt at unntaksbestemmelsen blir reell og ivaretar faglig bredde. Vi understreker at målet er å sikre kvaliteten i utdanningstilbudet. Hvis institusjonene må gjennomføre kostbare tilpasninger som overgår nytte, må dette bli fulgt opp, og kravene for å få akkreditering må bli vurdert lettet på. Vi vil hindre sentralisering i sektoren, og hvilke krav som blir stilt ved akkreditering av institusjoner og tilbudene blir avgjørende for gjennomføringen.

Strukturreformen i høyere utdanning viser behovet for en vurdering av akkrediteringskravene, for å sikre en bedre arbeidsdeling i sektoren og mulighet til å ivareta institusjonenes brede samfunnsmandat.

Med dette forbeholdet står vi bak flertallsinnstillingen: Senterpartiet er opptatt av å ha et bredt utdanningstilbud sammensatt av både mindre og større institusjoner og studier i både offentlig og privat regi.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Høyere utdanning handler om å danne og utdanne framtidens arbeidskraft på et høyt nivå. For å sikre utvikling og verdiskaping vil Kristelig Folkeparti prioritere investering i kunnskap og kvalitet, samtidig som vi er opptatt av å ivareta sektorens autonomi. Derfor har det vært et viktig signal for Kristelig Folkeparti i denne prosessen at flere av de private høyskolene som i dag mottar statlig tilskudd, selv har vært pådrivere for at staten skal stille like strenge krav til kvalitet til dem som til de statlige institusjonene.

I forslaget om lovendringen i universitets- og høyskoleloven om vilkår for statstilskudd til private høyskoler lovfester vi en hovedregel om institusjonens akkreditering som vilkår for at private høyskoler skal kunne få statstilskudd. Med institusjonens akkreditering som et kriterium for å kunne motta statstilskudd vil det, slik vi har forstått det, være åtte institusjoner fra den gamle ordningen som ikke oppfyller de nye kravene for tilskudd. Derfor mener vi det er viktig med en god overgangsperiode, slik at de vi allerede vet er i en prosess for sammenslåing med en større privat høyskole eller vurderer andre muligheter, får rikelig med tid til dette, og at de andre får muligheter til å gå gjennom en akkrediteringsprosess.

Selv om fagmiljøer slås sammen og institusjoner fusjonerer, mener vi det er viktig at det fremdeles skal være et mangfold. For Kristelig Folkeparti er det derfor nødvendig at den enkelte utdanningsinstitusjon får mulighet til å ivareta og videreutvikle sin egenart, ikke minst for å møte lokale og regionale behov for kunnskap og kompetanse. Vi forventer derfor at statsråden ivaretar dette hensynet i den videre oppfølgingen av lovforslaget.

Det er viktig med en mangfoldig universitets- og høyskolesektor. Vi kjenner oss trygge på at departementet følger opp videre høyskolene som er omfattet av dette, med sikte på at institusjoner som i dag mottar tilskudd, får rimelige overgangsordninger for å kunne nå de nye kravene til institusjonsakkreditering. Vi er av den oppfatning at fem år gir den enkelte de mulighetene som de bør ha for å få dette på plass.

Private høyskoler er en viktig del av det norske utdanningssystemet. Samfunnet vil ha et økende behov framover for de yrkesgruppene også de private høyskolene utdanner til. Vi mener det er viktig at de private høyskolene sikres utvikling av sin identitet og kan bygge videre kompetanse på de områdene de skal levere på. Derfor er det nødvendig at det legges til rette for en unntaksbestemmelse som kan sikre en fortsatt mulighet for statstilskudd for høyskoler med kun akkrediterte studietilbud uten å ha den på institusjonsnivå.

Statsråd Iselin Nybø []: Regjeringen mener det er grunn til å stille høye krav til kvaliteten på private høyskoler som mottar statstilskudd. Alle de statlige institusjonene har i dag en slik institusjonsakkreditering, og de foreslåtte endringene i tilskuddsordningen har som formål å styrke kvaliteten i privat høyere utdanning og i større grad stille like forventninger til private og statlige høyere utdanningsinstitusjoner.

Regjeringen foreslår derfor å lovfeste et krav om at private høyskoler må ha institusjonsakkreditering for å kunne motta statstilskudd. Lovforslaget betyr at kravene til å motta statstilskudd for private høyskoler strammes inn sammenlignet med dagens regelverk. Denne endringen har likevel ikke som mål at færre utdanningsinstitusjoner skal inkluderes i tilskuddsordningen, formålet er at kravene for å kunne motta statstilskudd skal settes høyere.

Private høyskoler spiller i dag en viktig rolle i høyere utdanning i Norge, og det skal de fortsatt gjøre i framtiden. Dette er institusjoner som bidrar til utdanninger og kunnskap som er viktig for samfunnet, og mange av de private høyskolene har utdanninger som er veldig viktige for velferdsstatens yrker. De private høyskolene representerer et viktig alternativ til de statlige institusjonene.

Det er viktig med robuste og solide fagmiljøer i høyere utdanning. Samtidig mener regjeringen at det er viktig å opprettholde mangfoldet i den norske universitets- og høyskolesektoren. Derfor må det legges til rette for kreativitet og nytenkning. Regjeringen foreslår derfor en unntaksordning som åpner opp for at mindre og spesialiserte private institusjoner med viktige utdanningstilbud av høy kvalitet skal kunne få statstilskudd uten å være institusjonsakkreditert.

Jeg vil gjerne avslutte med å si at den private høyskolesektoren selv har vært en sterk pådriver for den endringen som regjeringen nå har foreslått, og at forslaget fikk bred støtte i høringen. Jeg er derfor også tilfreds med utdannings- og forskningskomiteens tilråding.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nina Sandberg (A) []: I lovendringen foreslås det en unntaksbestemmelse der det vil være mulig å søke finansiering ut fra institusjonsakkreditering, så fremt det foreligger «særlige samfunnsmessige behov». Hovedregelen kommer likevel til å bli at institusjoner alltid skal være rammen for privat høyere utdanning. Denne lovendringen vil etter hvert medføre begrensninger i dagens mangfoldige landskap, som også inneholder utdanninger som er nær studentene, nær lokalsamfunnet sitt, studier som ikke har behov for eller ønske om institusjonell vekst.

Det jeg vil spørre statsråden om, er om hun kan forsikre oss om at denne, ganske markante, begrensningen gir mulighet for statlig finansiering, som lovforslaget innebærer. Kan hun forsikre oss om at det likevel ikke vil hindre det mangfoldet i høyere utdanning som det er et nasjonalt mål å sikre, slik at vi også i framtiden kan utdanne folk i hele landet til et bredt spekter av yrker?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg føler et visst behov for å understreke at det er noen store hindringer i dag for at private institusjoner skal komme inn under denne finansieringsordningen. For det skjer nemlig ikke automatisk; det må løftes inn politisk. Rammene må økes, og de må få tilskuddet tildelt av Stortinget gjennom budsjettet. Mange høyskoler har opplevd – og opplever i dag – det som en betydelig hindring. Slik vil det fortsatt være – at det er opp til Stortinget å bestemme hvem som skal motta statstilskuddet.

Det jeg kan forsikre representanten om, er at intensjonen bak unntaksbestemmelsen er nettopp det som representanten er bekymret for. Vi ønsker nemlig å sikre at vi fortsatt skal ha et mangfold og en bredde også i den private delen av sektoren.

Nina Sandberg (A) []: Da takker jeg statsråden for svaret, og så får Stortinget merke seg den intensjonen. Men hvis statsråden er så sikker på at man med dette ikke innfører en strukturrasjonalisering som svekker mangfoldet i sektoren, vil jeg gjerne høre litt mer om hvordan hun overordnet ser for seg at det kan sikres. For vi har nylig sett at Norge mister mindre utdanningstilbud, f.eks. på Helgelandskysten, selv om det er behov for utdanningen lokalt – og nasjonalt.

Jeg er ikke overbevist om at denne regjeringen ser at man har et overordnet samfunnsansvar for å sikre mangfold i sektoren, så jeg vil gjerne høre: Hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å ivareta mangfoldshensynet i høyere utdanning-sektoren?

Statsråd Iselin Nybø []: Som jeg også sa i innlegget mitt, er det i stor grad den private delen av sektoren selv som har vært pådrivere for denne endringen, og en av grunnene til det er at de ikke ønsker at det skal bli et A-lag og et B-lag i sektoren. Vi skal ha gode offentlige institusjoner, og vi skal ha gode private institusjoner. Derfor er også de opptatt av at vi skal stille høye krav også til den private delen av sektoren for at de skal motta statstilskudd. Men det er jo akkurat det unntaket som er det konkrete tiltaket for å sikre at vi fortsatt skal kunne ha en bredde i sektoren vår. Det å ha en viss størrelse på en utdanningsinstitusjon kan være viktig nok i seg selv, men det er både utdanninger og institusjoner som ikke har som mål å bli veldig store, nettopp fordi det ikke er behov for å utdanne så mange. Derfor må vi ha et slikt unntak – for at også de skal kunne motta statsstøtte i framtiden.

Mona Fagerås (SV) []: Tidligere i høst ble studenter og ansatte ved Nordland kunst- og filmfagskole i Kabelvåg informert om at finansieringen av institusjonen var i ferd med å bli avviklet. Videre drift står i fare. Nordland kunst- og filmfagskole er den eneste utdanningsinstitusjonen i Norge som tilbyr bachelorutdanning i bevegelige bilder, en utdanning som krysser film og billedkunst. Bakgrunnen for at skolen har kommet i denne situasjonen, er at skolen har gått fra å være fagskole til å bli en høyskole. Ja, jeg vet at ministeren er godt informert om denne saken og har vært i Kabelvåg og besøkt institusjonen. Det er jeg veldig glad for, og jeg setter stor pris på engasjementet.

Kan denne skolen ha mulighet til å komme inn under unntaket i denne lovendringen? Og vil ministeren gjøre sitt for at skolen får mulighet til å komme inn under denne unntaksordningen?

Statsråd Iselin Nybø []: Dette er en skole med et spennende studietilbud. De havnet i dette uføret da de gikk fra å være fagskole – med støtte som fagskole – til å bli en høyskole, en privat høyskole eid av fylkeskommunen. Det er viktig for meg å understreke at det ikke er noe mål for regjeringen at fagskoler skal bli høyskoler. Vi er opptatt av fagskolesektoren og at det skal være gode, solide fagskoler rundt omkring i landet. Men nå har de tatt et valg, de har beveget seg den veien og ønsker å være en høyskole. Da er de en privat høyskole på lik linje med andre private høyskoler og må sånn sett politisk velges – og løftes inn i statsbudsjettet – for å komme inn under en slik ordning.

Så spør representanten om et slikt unntak vil være for dem. Jeg kan ikke nå stå og si at de vil få unntak. De må jo søke, og så må den saken saksbehandles, men formålet med unntaksbestemmelsen er at vi fortsatt skal kunne ha mindre høyskoler, som gir oss en bredde i sektoren.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel