Stortinget - Møte torsdag den 12. desember 2019

Dato: 12.12.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 84 L (2019–2020), jf. Prop. 3 L (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 2 [10:02:29]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i passloven (passgebyr) (Innst. 84 L (2019–2020), jf. Prop. 3 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil debatten bli begrenset til 1 time og 40 minutter, og presidenten vil ordne debatten slik:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Senterpartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter og Rødt 5 minutter.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

Videre vil de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, få en taletid på inntil 3 minutter.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen): Eg vil starte med å takke komiteen for eit godt samarbeid i arbeidet med budsjettinnstillinga.

Me bur i eit trygt land, samanlikna med dei aller fleste andre. Det skjer mykje bra og spennande i justissektoren, og me har mykje me kan vere stolte over. Det er positivt at regjeringa dei seinare åra har investert i og prioritert det nasjonale beredskapssenteret. Det er positivt at regjeringa har arbeidd for og sørgd for å få på plass nye politihelikopter. Det er òg veldig positivt at regjeringa har fått på plass og arbeidd med eit cybersikkerheitssenter, og at ein òg i budsjettet for 2020 finn midlar til å vedlikehalde fengsel.

Arbeidarpartiet sin gjennomgåande kritikk av snart sju Framstegsparti-budsjett og høgreregjeringa har retta seg mot at drifta og heilskapen i straffesakskjeda er nedprioriterte, at ein trass i at ein får plass til utruleg mykje i det blå statsbudsjettet, vidarefører den utskjelte ABE-reforma, som kuttar i kapasiteten, at høgreregjeringa bryt forlik inngått i Stortinget, at me har ei regjering som ikkje evnar å setje politiet i stand til å løyse samfunnsoppdraget sitt, samtidig som ein står i ei gigantisk reform som er ute av kurs. Folk har ikkje fått den tryggleiken dei har blitt lova.

Me har vore vitne til ein rettsskandale i haust. Nav-skandalen er alvorleg, han har ført til fleire justismord og skal no granskast. Det er for tidleg med konklusjonar, men eg meiner denne alvorlege hendinga må gje oss som justispolitikarar ein vekkjar – ein vekkjar om at me ikkje må ta rettsstaten eller rettssikkerheita til folk for gjeve. Rettsstaten er berebjelken i demokratiet vårt, og for oss i justiskomiteen er ein velfungerande rettsstat heilt avgjerande for dei grunnverdiane me alle deler, som likskap for lova og at alle i Noreg skal ha både rettssikkerheit og rettsvern.

I haust gjorde Stortinget eit viktig prinsipielt vedtak. Me vedtok at påtalemyndigheita formelt skulle vere uavhengig. Det er påtalemyndigheita i Noreg, men me gjorde det formelt. Når eg ser meg rundt om i Europa, og ser dei mørke skyene som trugar mange innbyggjarar i land der ein ikkje lenger har uavhengige domstolar, der ein ikkje lenger bur i ein rettsstat, er det viktig for meg å starte dagens debatt med å hegne om rettsstaten, og slå ring om dei uavhengige domstolane og påtalemyndigheita me har i Noreg. Arbeidarpartiet meiner at domstolane må styrkjast. I tillegg til at me ynskjer ein desentralisert struktur, legg me 30 mill. kr meir på bordet til domstolane enn det som låg i proposisjonen.

Eg ynskjer meg eit sosialt demokrati. Det seier mykje om eit samfunn korleis ein behandlar sine straffedømde, kva for makt som blir utøvd overfor innbyggjarane. Etter 22. juli var styrken i Noreg at me ikkje forandra oss, at me stod saman i møtet med hat, ekstremisme og terror, at me sa og var opptekne av meir demokrati og kjærleik. Det var ein stor styrke for Noreg.

For Arbeidarpartiet er det viktig at me har og får ein justispolitikk som verkar, ikkje ein politikk som ser tøff ut, men som er tøff mot kriminaliteten og endå tøffare mot årsakene til kriminaliteten. Gjennom fleire år har Arbeidarpartiet no levert seriøse alternative budsjett der justissektoren har vore høgt prioritert. Me legg over ein halv milliard kroner meir på bordet til drifta av justissektoren for 2020 enn det høgreregjeringa gjer. Samtidig er me ærlege på at me ikkje føreslår nok til kriminalomsorga, og at me ikkje føreslår nok til domstolane, for det etterslepet høgreregjeringa har skapt dei åra dei har sete, kjem til å ta fleire år å løyse.

Arbeidarpartiet sin hovudprioritet er politiet. Over 470 mill. kr meir føreslår me at ein må bruke på politiet i 2020. Politiet må setjast i stand – i langt betre stand – til å førebyggje kriminalitet, til å samarbeide med andre instansar, til å ha tid til det, til å styrkje og gjennomføre etterforskingsløftet. I år, som i fem–seks år før, meiner me heilt alvorleg at politidistrikta får for lite pengar. Ein må auke drifta av politidistrikta, og difor legg me 300 mill. kr meir på bordet til politidistrikta for 2020.

Det er ei kjensgjerning at fleire politidistrikt i 2020 kjem til å måtte kutte i talet på årsverk på grunn av det budsjettet som kjem til å få fleirtal i denne salen i kveld. Det er òg ein veksande frustrasjon ute i politiet rundt at justisministeren vil ha det til at me nærmar oss målet om to politifolk per tusen innbyggjarar gjennom at det har blitt tilsett politifolk i sivile stillingar, og ser ut til å gløyme at heile poenget var å få meir politikraft, tilsetje politifolk der me treng dei. Arbeidarpartiet meiner ein òg må setje eit stort spørsmålsteikn ved heile den rigide målstyringa sektoren no ligg under.

Uansett kor mange gonger høgrepartia eller justisministeren i dag kjem til å seie «historisk» eller at reforma verkar, gjer det ikkje realiteten meir rett av den grunn. Eg begrip ikkje at det kan vere så vanskeleg å lytte til og forstå det tilsette i politiet faktisk seier, det folk som bur ute i lokalsamfunn i Noreg, faktisk opplever. Det er ikkje gjort ein god nok jobb med å styrkje nærpolitiet. Den politireforma som blir gjennomført no, liknar ikkje den denne salen vedtok. Det er ein grunn til at nesten alle dei forbunda i vår sektor som var på budsjetthøyringa, meinte at budsjettet var for dårleg.

Me brukar ein del tid på å vente i denne komiteen. Sidan mars i år har justisministeren sitt svar på alle kritiske spørsmål frå Arbeidarpartiet om den alarmerande situasjonen i politiet vore at det kjem ei stortingsmelding: Berre vent, no kjem det ei løypemelding med tiltak og nødvendige justeringar for den situasjonen me står i.

No nærmar me oss jul, og me har ikkje sett snurten av verken tiltak, justeringar eller stortingsmeldingar.

På toppen av dette er det no ein situasjon som alle har fått med seg – med stor skuffelse og frustrasjon – at regjeringa radbrekker Politihøgskulen i Oslo. At ein legg opp til vidare kutt i Politihøgskulen, er etter mi meining ei ganske ille hundreårsgåve å få, for til neste år fyller Politihøgskulen i Oslo 100 år. Dette er ein politikk me i Arbeidarpartiet er imot, og me skjønar heller ikkje at ein legg opp til å gjere slike endringar utan å ha greidd ut bemanningsbehovet i politiet, slik me har føreslått i fleire omgangar.

Offer for kriminalitet står i kø, medan kriminelle får strafferabatt. Kapasiteten i straffesakskjeda er sprengd. Arbeidarpartiet føreslår difor å gje eit løft til påtalejuristane i politidistrikta gjennom å øyremerkje nærmare 100 mill. kr til det. Me meiner det trengst pengar i tillegg til berre å synleggjere det, slik ein samla komité er einig om.

Straff i seg sjølv har ikkje stor verdi viss ikkje det fører til endring. Ei straff som verkar, ei fengsels- og friomsorg som blir sett i stand til å snu folk frå kriminalitet til eit liv utan kriminalitet, som gode naboar, må vere heile poenget med ein kriminalomsorgspolitikk. Under Erna Solberg og til saman sju justisministrar frå Framstegspartiet har dette fokuset forsvunne. Det er lagt i ein skuff, saman med alle nyklane til dei opne fengsla som no er lagde ned. Nok eit ope fengsel får kroken sett på døra av Stortinget i kveld. Skogsleiren i Fyresdal, eller avdeling Kleivgrend, under Arendal fengsel, blir lagd ned av høgrepartia i kveld. For fyrste gong klarar ei regjering å leggje ned Kleivgrend. Det er ikkje fyrste gong det har blitt forsøkt, men i dag blir det ein realitet.

Arbeidarpartiet er imot dette. Me meiner det ikkje finst gode argument for å leggje ned landets kanskje billegaste fengsel, som leverer svært gode resultat. Argumentet som blir brukt, om at det ikkje er behov, meiner me er direkte feil. Det er kunnskapslaust, det er uklokt, og det er ein dårleg politikk for samfunnssikkerheita. Arbeidarpartiet meiner det er viktig å behalde heile soningstrappa, òg opne soningsalternativ, og eg håpar fornufta kan rå i salen i kveld, for det er lov å stemme for det forslaget Arbeidarpartiet har fremja, saman med opposisjonspartia, om ikkje å leggje ned Kleivgrend fengsel.

Elles tek eg opp dei forslaga Arbeidarpartiet står bak, åleine eller saman med andre, og ser fram til ein frisk og god debatt.

Presidenten: Representanten Lene Vågslid har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Peter Frølich (H) []: Da justisbudsjettet kom fra departementet tidligere i høst, rykende ferskt fra trykkeriet, var det nok en gang solid lesning. Jeg er fristet til å glede komitélederen med å kalle det historisk bra. Det er viktige investeringer som fullføres. Det digitaliseres i hele sektoren. Jeg tror alle i komiteen og i salen kan glede seg over at vi endelig når målet om en politidekning på to per tusen innbyggere, at etterforskningen i politiet prioriteres, og at regjeringen skjærer igjennom og sikrer redningsbase for redningshelikoptrene i nord.

Jeg synes Stortingets arbeid med budsjettet har vært ekstra godt i år. Det er helt tydelig at det nytter å ha gode allierte i finanskomiteen, for justissektoren stikker av med omtrent 25 pst. av alle endringene som ble gjort i finanskomiteens arbeid. Politiet får nytt utstyr. Domstolene får et helt nødvendig løft, og vi får midler på plass til å kunne åpne nye fengselsplasser på Eidsberg for å håndtere den spesielt krevende kriminalitetssituasjonen i Oslo, med gjenger, ofte mindreårige, som gang på gang på gang prøver å teste systemet og tålmodigheten vår. Vi er nødt til å vise dem, som regjeringen har sagt, at det å bryte normene, utøve kriminalitet og skape utrygghet må møtes med raske og følbare konsekvenser. Det blir mulig med dette gode budsjettet.

Så har vi en sterk kontrast til de alternative budsjettene. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle dem, men de er nærmest en slags arena for kreativ bokføring. De er en oppvisning i veldig mye oppfinnsom politikk.

De alternative budsjettene deler seg stort sett i to. En har de litt tradisjonelle inndekningene, altså å kutte 20 mill. kr på én post og øke med 20 mill. kr på en annen. Men det er noe ganske annet å si at vi skal dele ut hundrevis av millioner – hundrevis av millioner – til politi, domstoler og fengsler og alt som godt er. Hvordan skal vi finansiere dette? Jo, vi skal kutte i abstrakte ting som byråkrati. Vi skal effektivisere. Vi skal melde oss ut av EØS. Vi skal kutte i konsulentbruk. Hva betyr dette? Det høres så utrolig enkelt ut. Kutte i byråkratiet – ja, kutt POD, kutt KDI, kutt noen konsulenter på kjøpet. Det kan kanskje være morsomt, et politisk spill der man får masse «fantasillioner» å leke seg med. Men det er en kjerne av dypt alvor her, for man skaper forventninger der ute, hos velgere, hos ansatte i etatene, hos ansatte i politiet og andre – forventninger som ikke kan innfris. Det er ikke teoretisk mulig å innfri de løftene. Hvis man f.eks. skal kutte EØS-kontingenten på 2 mrd. kr – ja, så skal vi være ute av EØS om et par uker. Det går ikke an å budsjettere sånn.

Én ting er at man omfavner disse kritiserte ABE-kuttene. Men så legger man på ytterligere milliarder som skal kuttes, og man gjør det ved å fjerne direktorater. Det man ikke skjønner, er at om man fjerner et direktorat, så forsvinner ikke oppgavene. Det må jo fortsatt være byråkrater som utfører disse oppgavene. Når man sier at man skal kutte i konsulentbruk, tenker alle: «Ja ja, hvem er for konsulenter? Jeg er imot konsulenter, jeg er for politi. Jeg er imot konsulenter, jeg er for dommere.» Men de konsulentene vi snakker om, er ikke skumle pr-folk som tar masse millioner. De konsulentene vi snakker om, er de som planlegger nye fengsler. Det er de som planlegger en framtidig domstolsstruktur. Det er de som gir oss et nytt beredskapssenter. – Dette blir altfor enkelt.

Men ikke alt er helt svart. Når vi driver et budsjettarbeid i komiteen, er det mange fine øyeblikk da partiene finner sammen. Vi har hatt øyeblikk denne høsten da vi har samlet oss om god politikk. Vi har gått inn i Arbeiderparti-merknader, Senterparti-merknader og SV-merknader, og de har gått inn i regjeringspartienes merknader. Jeg har lyst til å trekke fram prosjektet om offentlig rettspraksis og at politijuristenes finansielle situasjon må framkomme tydeligere på statsbudsjettet, som gode eksempler på at vi tross alt kan finne sammen. Det er et budsjett på 40 mrd. kr, og vi krangler ofte om små forskjeller, men heldigvis er vi enige om de lange linjene.

Solveig Horne (FrP) []: Da jeg i går satt og skulle forberede meg til debatten, var jeg veldig i tvil om hvordan denne debatten kom til å bli. Alle partiene har brukt de siste ukene til å finpusse på merknader, forslag og egne budsjettøkninger. Regjeringspartiene har også klart å flytte på litt penger, og jeg vil si at justissektoren har fått god uttelling.

Opposisjonen har lagt fram sine alternative budsjetter, og de overbyr regjeringen på nesten alle punkter, med noe litt kreative inndekninger. Så kritiserer vi hverandre på inn- og utpust for ikke å ta situasjonen på alvor og for ikke å bevilge nok penger.

Skal denne debatten i dag bare bli en konkurranse om hvem det er som er flinkest i klassen til å bevilge penger? Er det slik at det kun er opposisjonen som har alle gode løsninger på utfordringer i justissektoren? Er det bare opposisjonen som ser at det er problemer og utfordringer?

Jeg tenkte at siden jeg er så heldig å ha fått lov til å sitte i justiskomiteen også fra 2005 til 2009, måtte jeg se hvordan det var før. Så jeg har gått tilbake og lest debattene fra høsten 2008, høsten 2009 og høsten 2012. Hvis det er noen som lurer på hva vi snakket om da, skal jeg gi en kort tilbakemelding om det:

Vi snakket om mangel på politi. Er det overraskende? Er det noe nytt? – Nei.

Vi snakket om en økning i kriminaliteten. Er det nytt? – Nei.

Vi snakket om soning, innholdet i soningen og soningskøer. Snakker vi om det i dag? – Ja, det gjør vi.

Vi snakket om mangel på driftsmidler hos norsk politi. Gjør vi det fortsatt? Er det noen som kjenner seg igjen? – Ja, sannsynligvis de aller fleste av oss.

Jeg går derfor ut fra at de som står her om fire år, muligens kommer til å diskutere akkurat de samme tingene. Og det er ikke nødvendigvis feil, det viser vel tvert imot at det ikke finnes noen enkle løsninger. Det finnes ingen «shortcuts» her. Det finnes bare én måte å løse dette på, og det er gjennom et langt og målrettet arbeid der man greier å fokusere på det som bør være – og er – det aller viktigste. Det vil selvfølgelig være avhengig av hvor man står politisk, men for min del var det ganske interessant og også litt fornøyelig å se tilbake på dette, for det var en liten vekker når det gjelder: Hva skal vi gjøre i dag? Hva diskuterer vi i dag? – Jo, vi diskuterer det samme som vi gjorde før.

Det var også ganske fornøyelig å lese innleggene til daværende justisminister Knut Storberget, som var kritisk til de sterke karakteristikkene fra opposisjonen, meg selv medregnet, akkurat slik som det er i dag. Knut Storberget sa:

«Det syns jeg ikke gagner det politiske arbeidet, og det bidrar jo heller ikke til å skape trygghet ute hos folk å bruke den type karakteristikker. Paradokset er jo slik: Hvis man går inn på politiets situasjon, ser vi i mange distrikter en gledelig tilbakegang på vesentlige deler av kriminalitetsområdet, og vi er i en situasjon der norsk politi er mer bemannet enn noen gang – tatt i betraktning at man også øker opptaket på Politihøgskolen til rekordhøye 552, (…) – og da har jeg problemer med å se at det gagner den politiske debatten å bruke benevnelsen katastrofebudsjett.»

Hvorfor bruker jeg debatten her i dag til å lete i gamle debatter og finne noen gullkorn fra tidligere opposisjons- og posisjonspolitikere? Jo, fordi jeg synes vi ikke er gode nok til å snakke opp justissektoren. Vi er alle klar over at det er utfordringer, ofte store utfordringer, men er løsningen hele veien å kritisere hverandre for hvem som bruker mest eller minst ressurser?

Politiet er avhengig av tillit ute i befolkningen, vi er avhengige av at politiet gjør jobben sin, og det gjør de hver eneste dag. Da mener jeg at vi også må kunne ta inn over oss realitetene – at det hver eneste dag gjøres et fantastisk godt arbeid der ute for at du og jeg skal få lov til å oppleve trygghet, og at det aldri har vært bevilget mer penger til denne sektoren.

Politiet står midt i en krevende reform, la det ikke være tvil om at det ser vi som er i posisjon, også. Skal vi snu, skal vi tilbake til slik det var før, det trygge som det alltid hadde vært? – Nei. Vi er nødt til å ta inn over oss at kriminalitetsbildet har endret seg, og at det er helt nødvendig med en reform som setter politiet bedre i stand til å håndtere de endringene. Jeg vil påstå at politireformen er helt nødvendig. Vi får et bedre politi med reformen, men det er krevende.

Jeg er veldig glad for at justisministeren tar dette på alvor, og redegjørelsen som ble holdt i oktober, viste også at regjeringen tar utfordringene på alvor.

Ofte handler slike debatter også om å virkelighetsorientere seg litt. Når opposisjonspartiene skriver i merknad i budsjettet for neste år at «flertallet mener politiets driftsbudsjett over flere år med høyreregjeringen har blitt sterkt nedprioritert», lurer jeg virkelig på hvor de har vært de siste seks årene. Det er slike utsagn som ødelegger debatten. For denne regjeringen har – til representanten Vågslid – levert et historisk løft av norsk politi. Dette løftet fortsetter vi i 2020, med 350 friske millioner kroner til norsk politi. Budsjettet har aldri vært større, og det har aldri vært flere ansatte enn nå. 100 mill. kr for å ansette nyutdannede politistudenter kommer det også i 2020, og i tillegg 150 mill. kr som følge av helårsvirkningen av nye politistillinger i 2019. Regjeringen vil gi politidistriktene større økonomisk handlingsrom og bedre evne til å håndtere driftsoppgaver mens de står i reformen. Det vil derfor heller ikke i 2020 bli stilt krav om realisering av gevinster fra politireformen. Det betyr at 54 mill. kr i gevinst kan politiet bruke selv. I tillegg bevilges 80 mill. kr til styrket etterforskning i politiet og 50 mill. kr til å styrke politiets helikopterberedskap i Nord-Norge.

I budsjettforslaget for 2020 foreslås det en bevilgning på over 20 mrd. kr til politiet. Om lag 18,6 mrd. kr er på politiets driftsbudsjett. Til sammenligning var politiets driftsbudsjett per oktober 2013 på 12,1 mrd. kr. Dette er en økning på om lag 4,4 mrd. kr siden regjeringen tiltrådte, hvorav 3,3 mrd. kr er på politiets driftsbudsjett. Dette er en reell økning – beløpet er korrigert for pris- og lønnsjustering og for endringer knyttet til budsjettering av utgifter til moms og pensjon.

Hvordan i all verden kan da opposisjonen få seg til å si at politiets driftsbudsjett over flere år har blitt sterkt nedprioritert? Det er et spørsmål jeg håper jeg får svar på i løpet av debatten.

Som jeg sa, står politiet midt i en omfattende reform, og reformer er alltid krevende. De utfordringene dette skaper for politiet, er det viktig å ta på alvor. Imidlertid er det ingen tvil om at politireformen og de endringene i politiet den legger opp til, er nødvendig. Både verden og kriminaliteten har endret seg – da må også politiet endre seg og arbeide på nye måter for å møte dagens kriminalitetsbilde.

Vi ser at den tradisjonelle kriminaliteten synker. Samtidig viser kriminalitetsutviklingen en eksplosiv vekst i volds- og seksuallovbrudd. Dette er alvorlig og en situasjon vi virkelig må ta på alvor.

Da vi slo på NRK-nyhetene i dag, kunne vi lese en historie – sterk lesning – om jenta «Lara». Flere nordmenn enn svensker og dansker er dømt og etterforsket for nettovergrep mot barn på Filippinene. Det viser en kartlegging NRK Brennpunkt har gjort i forbindelse med dokumentaren «Hallikens hus». Norsk politi har etterforsket 27 saker som gjelder nettovergrep mot barn på Filippinene. Dette må tas på alvor, og det må prioriteres. Jeg er glad for at vi har fått på plass et nettpoliti, og at vi har flere spesialgrupper som etterforsker seksuallovbrudd. Dette er ressurskrevende oppgaver for politiet, men helt nødvendig. Det er ikke antall lensmannskontor som avgjør om vi lykkes med dette arbeidet. Når vi ser at politiet avdekker og pågriper personer som driver med overgrep på nett, er dette et resultat av nærpolitireformen, levert fra distanse. Politireformen er et svar på dette endrede kriminalitetsbildet – å sette politiet i stand til å løse dagens kriminalitetsutfordringer. Politireformen er en kvalitetsreform – vi vil se resultater av økt kvalitet i politiarbeidet i årene som kommer. Reformen pågår fortsatt. 2019 er et viktig år for implementeringen av kvalitetstiltakene i reformen og for fortsatt kompetanseheving for de ansatte.

Jeg er helt sikker på at vi kommer til å se gode resultater for politiet også i årene som kommer.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Justiskomiteen skal sikre folks trygghet og sikkerhet. Det et stort ansvar, som jeg er sikker på at vi alle tar på alvor, men det er politisk uenighet om hvilke løsninger som skaper et trygt samfunn. Regjeringspartiene har klokkertro på sentralisering. Høyre og Fremskrittspartiet bygger opp byråkratiet i politiet, domstolene og kriminalomsorgen og bygger ned tjenestene som skal leveres til folk. De bygger systemer hvor direktører med millionlønn og konsulenter sitter langt unna hverdagen og bestemmer hvordan ting skal gjøres.

Senterpartiet tror på det stikk motsatte. Vi tror på nærhet, og vi tror på å se mennesket foran systemet. Senterpartiet vil ha et politi nær folk. Vi vil ha en desentralisert fengselsstruktur hvor de ansatte har tid til å gjøre en jobb for å få de innsatte tilbake på rett spor i livet. Vi vil ha domstoler i hele Norge slik at folk har tilgang til rettsvesenet uansett hvor de bor.

Politiet må være synlig og til stede der folk bor. Derfor er vi imot den sentraliseringsreformen som regjeringen gjennomfører med støtte fra Arbeiderpartiet. Vi får varsler om at situasjonen er uholdbar – både fra Politiets fellesforbund, fra NTL Politiet, fra Politijuristene og fra ordførere i hele Norge. Et politi som er til stede, har forebyggende effekt. De må kunne etterforske saker i alle lokalsamfunn. De siste årene har internett brakt med seg mye ny kriminalitet. Det avdekkes flere alvorlige overgrepssaker. Det må politiet være rustet til å møte. Men de må også være til stede for dem som opplever innbrudd, alvorlig hærverk og svindel. De må kunne avdekke narkotika og ta promillekjøreren. Folk må kunne stole på at politiet kommer når det virkelig trengs.

Senterpartiet er bekymret for at politireformen har svekket beredskapen. Stadig oftere er det brannvesenet eller ambulansen som er først på stedet ved trippelvarsling. I 2018 var politiet først på stedet i bare 15 pst. av alle utrykninger. Det legger et stort ansvar over på helsepersonell og brannvesen, som må gå inn i farlige situasjoner de ikke er rustet til å håndtere, og det legger kostnader over på brann- og redningstjenesten i norske kommuner.

I Aftenposten den 2. september i år kunne man lese om et ektepar i Lier som har mistet troen på at politiet kan etterforske og prioritere vinningskriminalitet. Lier ligger i et av de mest sentrale områdene på Østlandet, og selv ikke der føler man seg trygg på at politiet kan hjelpe dem. På papiret ser det flott ut for Lier, for lensmannskontoret der er nemlig opprettholdt etter politireformen, men virkeligheten er at lensmannsstaben er redusert fra 24 stillinger på fulltid til 2 stillinger 8 timer i uken. Det som var et fullverdig lensmannskontor, er redusert til et kontor med åpningstid mellom kl. 10 og 14 mandager og torsdager. Her har regjeringen altså selv skapt en politistasjon som dem de har kritisert for å være for dårlige rundt omkring i Norge – og det i en stor kommune med over 25 000 innbyggere på Østlandet. Det harmonerer veldig dårlig med Stortingets vedtak om at alle gjenværende lensmannskontor skal styrkes.

SSB-tall for perioden 2016–2018 viser at 85 kommuner som fortsatt har lensmannskontor, har hatt en nedgang i antall årsverk i politiet. Ordføreren i Nittedal kommune sa det slik i Dagbladet den 8. juli 2019:

«Man har flyttet alle politifolka til et mer sentralt sted fordi man skal satse på cyberkrim, mens kommunene står ribbet tilbake. Problemet er at banditten som selger hasj til ungdomsskoleelevene våre, gjør det i skolegården, ikke i cyberspace. Han som banker kona si, lever livet sitt i en kommune.»

Dette handler ikke bare om avstand og geografi – eller penger. Det handler også om system. Både Politidirektoratet og konsulentbruken har vokst kraftig de siste årene. Samtidig er det mange politidistrikt som sliter med trang økonomi. Mens byråkratiet har bygd seg opp, har den nære polititjenesten blitt bygd ned. Regjeringen kutter i antall politistudenter, gjør det vanskelig for nyutdannede å få seg jobb, og det er krevende, eller umulig, for mange politidistrikt å skaffe seg nytt materiell, biler eller utstyr.

Også påtalemyndigheten er i en veldig krevende situasjon. Innlandet politidistrikt er et eksempel der frustrasjonen er enorm, sakene hoper seg opp, og politijuristene slutter på grunn av dårlig lønn og høyt arbeidspress. Resultatet er at folk, ofre og tiltalte blir sittende i årevis og vente på at straffesaker skal komme opp for retten.

Senterpartiet vil prioritere frie midler til politidistriktene og påtalemyndigheten. Derfor foreslår vi 550 mill. kr mer til politi og påtalemyndighet i vårt alternative budsjett.

Uavhengige og effektive domstoler er grunnpilaren i en velfungerende rettsstat. Når domstolene blir presset for ressurser, kan det være en trussel mot uavhengigheten, og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen til regjeringen har rammet domstolene hardt. Mens domstolene må kutte i dømmende årsverk på grunn av effektiviseringskrav, vokser byråkratiet i Domstoladministrasjonen. Regjeringens løsning på dette er å bestille en utredning om domstolenes struktur.

Vi mener det ikke er formålstjenlig med en strukturendring fordi dagens struktur løser kravene til kvalitet og kompetanse på en god måte, og domstolene må være tilgjengelige for folk. Regjeringens tankegang bygger utelukkende på at større kvantitet gir høyere kvalitet. Det er synlig i Domstolkommisjonens rapport, som foreslår å legge ned to tredjedeler av Norges domstoler i første instans – et utvalg som manglet representasjon fra de nedleggingstruede domstolene selv, og som hadde et svært sentraliserende mandat fra regjeringen.

I et innlegg i Namdalsavisa den 4. desember skrives følgende:

«Kommisjonens mantra synes å være at kvantitet representerer kvalitet. Det postuleres at jo flere dommere under samme tak; jo høyere grad av effektivitet oppnås og man oppnår kvalitetsmessig «bedre» rettsavgjørelser. I lys av den verserende trygdeskandalen; NAV-saken, bør en reise spørsmål om dette postulatet er riktig. Oslo tingrett har alene stått for avsigelsen av 9 feilaktige; eller ugyldige, avgjørelser av i alt 48 dommer på landsbasis som så langt er avdekket. Oslo tingrett har i alt ca. 70 dommere og 38 dommerfullmektiger. Oslo tingrett må på dette grunnlag finne seg i å inneha det en kan kalle «landets sterkeste fagmiljø»; likevel uten at dette har forhindret at domstolen har begått de feil og overtramp som beviselig er begått.»

Også saksbehandlingstiden i domstolene viser at det ikke er likhetstegn mellom kvantitet og kvalitet. Domstolen med lengst saksbehandlingstid i Norge i meddomssaker er nemlig Bergen tingrett, som også er vår største fullfaglige domstol.

Senterpartiet mener det er behov for å styrke domstolene. I dag er det en skjevhet i teknologisk utvikling mellom små og store domstoler. Vi vil fulldigitalisere alle domstoler, ikke bare de tolv største, og vi mener det er først da man kan få full effektiviseringsgevinst, en økonomisk gevinst.

Det er et paradoks at regjeringen og Domstoladministrasjonen systematisk svekker de små domstolene ved å tappe dem for dommere, nekte dem digitalisering og etterpå bruke som argument at de sakker akterut i utviklingen og må legges ned. Senterpartiet vil snu den utviklingen, og vi har lagt inn 60 mill. kr i vårt alternative budsjett til flere dommerstillinger i tingretter og jordskifteretter, til digitalisering av alle domstoler og til styrking av lyd- og billedprosjektet.

Senterpartiet mener at også kriminalomsorgen har store utfordringer som må løses. Vi må ha nok bemanning i fengslene til å ivareta sikkerheten til de ansatte og tilbudet til de innsatte. Straff skal være rehabiliterende for å hindre at kriminelle begår nye lovbrudd når de slipper ut av fengsel. Vi er nå i en situasjon hvor innholdet i soningen er kraftig redusert, og mange innsatte blir sittende nærmest på oppbevaring. Det forebygger ikke tilbakefall og ny kriminalitet. Senterpartiet mener også at bruken av isolasjon i norske fengsler er for utstrakt, og vi er bekymret for den utviklingen vi ser.

Økt bemanning er en forutsetning for at kriminalomsorgen skal klare å følge opp de politiske målene som er satt for innholdet i soningen, og for å redusere bruken av isolasjon i fengsler. Senterpartiet har lagt inn 88 mill. kr i sitt alternative budsjett til å styrke bemanningen i fengslene og til å opprettholde Kleivgrend fengsel, som regjeringen ønsker å legge ned.

Senterpartiet er kritisk til at regjeringen har gjennomført en stor politireform og planlegger reformer i domstolene og kriminalomsorgen uten å se disse i sammenheng. Vi mener vi må se de reduserte soningskøene i sammenheng med kapasitetsproppene vi ser i politiet og domstolene, som naturligvis fører til færre domfellelser og færre som skal inn til soning. Vi mener ABE-reformen som regjeringen har innført i offentlig sektor, har rammet justissektoren spesielt hardt. Over flere år har det i politiet, domstolene og kriminalomsorgen ikke vært kutt i byråkrati, men det har vært kutt i folk som jobber på gulvet – og da i den tjenesten de skal levere. Det er kutt i antall politifolk, dommere og fengselsansatte. Vi er nå i en situasjon hvor det nærmest er en negativ balanse i straffesakskjeden fordi det er kriseliknende tilstander i både politiet, domstolene og kriminalomsorgen.

Senterpartiet er en klar stemme mot regjeringens ukritiske tro på stordrift og sentralisering. Det gjelder også i justissektoren. Vi mener folk i hele Norge har lik rett til rettssikkerhet, trygghet og beredskap.

Jeg tar til slutt opp Senterpartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Emilie Enger Mehl har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Petter Eide (SV) []: Jeg har tatt på meg min fineste blå dress til denne justisdebatten, men ikke la dere lure.

Vi diskuterer i dag rettstilstanden i Norge i denne budsjettdebatten. Dessverre vekker den ikke noen særlig interesse ut over justiskomiteen, det er stort sett bare oss i salen, men ikke desto mindre er det en viktig debatt – og kanskje er det noen som ser oss på tv.

Selv om jeg representerer opposisjonen og er en skarp kritiker av regjeringens justispolitikk, vil jeg ikke snakke ned rettsstaten Norge, for den er det mye bra med. Jeg har jobbet mye med dette internasjonalt, som dere vet, og rettsstaten Norge er én av de beste i verden. Vi har svært lav kriminalitet, vi har en veldig liten fengselsbefolkning, og det er stor tillit i befolkningen til de ulike institusjonene vi har i Norge. Det må vi holde fast ved. Derfor er jeg helt enig med Peter Frølich, som innledningsvis sier at vi er enige om – i hele komiteen – at vi har et felles prosjekt, og det er at rettsstaten Norge skal videreutvikles.

Da håper jeg at dere også vil være enig med meg i følgende: Noe av det mest grunnleggende vi skal sikre når vi budsjetterer, er at menneskerettighetene ikke brytes i de institusjonene vi budsjetterer penger til. Enten det gjelder politi, sykehus, fengsler, domstoler, barnevern eller hva det måtte være, er det Stortingets plikt å sette så mye penger inn i disse institusjonene at de ansatte som driver disse institusjonene, ikke tvinges til å bryte menneskerettighetene. Jeg håper at vi er enige om det helt grunnleggende prinsippet, noe annet ville nesten være en forakt for Stortingets budsjetteringsevne. Menneskerettigheter er nedfelt i vår grunnlov, og det er vårt ansvar nummer én at vi skal bevilge tilstrekkelig med midler til dette formålet. Dessverre får vi ikke til dette i norske fengsler i dag. Vi greier faktisk ikke å bevilge nok til å forhindre tortur og umenneskelig behandling. Det er situasjonen i norske fengsler.

I norske fengsler brytes forbudet mot tortur og forbudet mot umenneskelig behandling hver eneste dag. Hver fjerde innsatt er isolert mer enn 16 timer i døgnet, og det er verre i ferier og i høytider. Julaften – om 12 dager – er en høytid for tortur og umenneskelig behandling i norske fengsler, tro det eller ei. Er det SV som sier dette? Nei, dette er det Sivilombudsmannen som sier. Sivilombudsmannen forteller oss at bl.a. julaften er høytid for tortur og umenneskelig behandling i norske fengsler.

Sivilombudsmannen kom med en veldig alarmerende rapport om dette i sommer, som Stortinget bare så vidt har begynt å diskutere. Jeg skal ta dette opp litt senere utover vinteren. Han forteller videre at tilsynsrådene i fengslene ikke fungerer. De har et veldig svakt mandat. Han forteller også at rettssporet – det å gå via en advokat for å få fremmet en sak hvis man er ulovlig isolert – krever ressurser, og det finnes heller ikke fri rettshjelp til de fangene som er utsatt for dette.

Situasjonen er altså sånn at de siste fire årene har vi kuttet 150 mill. kr til fengslene. Konsekvensen av disse kuttene er at det er blitt mer tortur i norske fengsler – og det er det ikke jeg som sier, det er det Sivilombudsmannen som sier. Det er blitt mer tortur i norske fengsler fordi denne regjeringen har kuttet i bevilgningene til fengslene.

Da må jeg dytte ansvaret litt over på dem som nå kommer til å stemme for dette budsjettet i dag. Er de villige til å komme opp på denne talerstolen og si: Ja, jeg stemmer for dette budsjettet, selv om jeg vet at dette budsjettet vil føre til mer tortur i norske fengsler.

Jeg forventer at de kommer opp og svarer på det. Jeg forventer at representanten Himanshu kommer opp og svarer på det, at representanten Horne kommer opp og svarer på det, og at representanten Frølich kommer opp og svarer på det – at det budsjettet de sier ja til, vil føre til mer tortur og umenneskelig behandling i fengslene, og de kommer til å stemme for det likevel. Det er nemlig konsekvensen.

Stortinget er grunnlovsfestet ansvarlig for å sikre menneskerettighetene i Norge, og da er min utfordring til regjeringspartiene her i dag, og til justisministeren, at de kommer opp på talerstolen og forsvarer hvorfor de lager, foreslår og vedtar et budsjett for kriminalomsorgen som ifølge Sivilombudsmannen vil føre til mer tortur og umenneskelig behandling i norske fengsler.

Presidenten: Vil representanten ta opp SVs forslag?

Petter Eide (SV) []: Det vil jeg.

Presidenten: Representanten Petter Eide har tatt opp forslagene fra SV.

Så mente sikkert representanten Eide å si representanten Gulati.

Petter Eide (SV) []: Ja.

Abid Q. Raja (V) []: Venstre sitter ikke i justiskomiteen, men jeg benytter anledningen til å komme med noen bemerkninger.

Statens to hovedoppgaver når man kommer til dette feltet, er borgernes sikkerhet og å ivareta statens institusjoner, at de er sterke og solide. Den ene hovedinstitusjonen er domstolen, med dyktige og kompetente dommere over hele landet, så vi får lav saksbehandlingstid, og at det er rettssikkerhet knyttet til de avgjørelsene som domstolene tar. Det andre er politiet, både at politibemanningen rundt om i hele Norge er god, at etterforskningskapasiteten er til stede i distriktene, at man etterforsker så raskt som det lar seg gjøre, og ikke minst at man rettefører sakene på en god og kvalitetssikker måte. Ikke minst er det viktig at vi har rettshjelpsordninger som ivaretar de borgerne som ikke har ressurser til å ivareta sin egen rettssikkerhet – ikke bare på kriminalsiden, for der har man jo rett til fri rettshjelp, fri forsvarer, men at man har andre måter å oppsøke sin rett på gjennom lovgivningen. Det er bra at vi har rettshjelpsordninger. Nå er det ikke så ofte at Venstre kan skryte av Fremskrittsparti-statsrådene, men jeg vil si at begge Fremskrittsparti-statsrådene på dette feltet gjør en fremragende jobb med å sikre statens institusjoner og ikke minst borgernes sikkerhet.

Under valget så vi at Arbeiderpartiet trakk sin støtte til politireformen. Jeg mener det var veldig uheldig å trekke støtten til en reform som vi vet har Gjørv-kommisjonen som bakteppe. Det var helt nødvendig at man gjorde en del tiltak med tanke på politiet, for man så at beredskapen sviktet så fatalt 22. juli. Jeg har de siste månedene besøkt både Politidirektoratet, Politiets Fellesforbund og flere politidistrikter og har lært at det selvfølgelig er utfordringer som står igjen, og at de jobber iherdig med dette, men samtidig går veldig mye i rett retning. Det er det viktig å huske på. I dette budsjettet styrker man politiet med 400 mill. kr, og det er nettopp den fremoverlente holdningen som jeg er veldig glad for at FrP-statsrådene, sammen med Venstre i regjering, bidrar til, slik at vi får et bedre og styrket politi.

Jeg besøkte Bergen og distriktet der, og jeg tror vi alle har lest om disse overgrepssakene. Det er en side ved politireformen at disse sakene hadde det antagelig ikke vært mulig å avdekke dersom man ikke hadde hatt politireformen på den måten man har. Sterkere politidistrikter med fokus på dette og god kompetanse og ressurser er med på å avdekke slike saker. Vi er ganske sikre på at disse tallene var høye også tidligere, og selv om det er avdekket veldig mange overgrep mot barn – jeg tror det er en økning på 350 pst. når det kommer til avdekket overgrepsmateriale på nett, osv., altså anmeldte saker – vet vi at mørketallene fremdeles er høye. Det er nesten et umettelig behov med tanke på hvor mye penger vi kan sluse inn i dette.

På Stovner møtte jeg et veldig fremoverlent personale som jobber med gjengkriminalitet – representanten Bøhler er her og kjenner godt til denne problematikken i Oslo. Man har hatt gjenger i Oslo i all tid, siden jeg var bitte liten guttunge – den beryktede Tveita-gjengen, som politiet knuste, så var det Young Guns, den er borte, og A-gjengen hørte vi om, men det er ingen som husker den lenger, og B-gjengen. Gjenger kommer og går, og politiet jobber iherdig for å knuse de gjengene som kommer. Jeg er sikker på at politiet jobber med denne problematikken – jeg har sett at politiet jobber med denne problematikken.

Jeg har møtt politiet på Stovner. Nå siterer jeg ikke noen, men det man sitter igjen med, er at noen av dem er litt overrasket over at det ikke går verre fordi det er så store sosiale utfordringer blant familier som bor i disse drabantbyene. Etter besøket på Stovner har jeg, sammen med Odd Einar Dørum og Carl-Erik Grimstad, tatt til orde for at vi kanskje trenger en sektorovergripende reform, en samhandlingsreform på justissektoren, hvor vi får Nav, barnevern, skole, helse og politi til å snakke sammen. For vi ser at man fanger opp utfordringene med disse ungdommene, men det er for lite samhandling her. Det kan tenkes at vi i en overgangsfase, på sikt, også kan trenge en egen spesiell satsing for Oslo, for Oslo skiller seg så markant fra alle deler av landet.

Mot slutten – 5 minutter er veldig kort tid i en så viktig debatt – vil jeg minne om den dramatiske skytingen i august, under valgkampen. Det var ekstremt heldig at det ikke skjedde dagen før, for da hadde det vært fredagsbønn. Det var også ekstremt heldig at det ikke skjedde dagen etter, da hadde det kanskje vært i underkant av tusen mennesker på id-feiringen. Vi må ha med oss at ekstremisme er en av de aller viktigste kampene vi står i – det ser vi også i et av nabolandene våre, i Danmark, og utfordringene der – og at man også jobber med avradikalisering og å hindre radikalisering i fengslene, for dem som sitter der.

I denne debatten må vi huske én ting: Norge er et veldig trygt land. Det må vi ikke glemme i den debatten som kommer til å følge nå.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: Jeg har gleden av å skygge justis på vegne av Kristelig Folkeparti.

Folk er veldig opptatt av trygghet, sikkerhet og rettferdighet. Det er et særlig ansvar i vårt samfunn å ivareta og bygge tillit mellom offentlige institusjoner, avgjørelser og hva folk opplever i sin hverdag, og justispolitikken skal ivareta disse forholdene.

Kriminalitetsbildet er i endring, og kriminaliteten må bekjempes der den finnes. I vår tid skjer det på nye steder og gjennom nye kanaler. Vi må ha en målsetting om og et ansvar for å legge til rette for at det er trygt alle steder døgnet rundt. Derfor må politireformen videreføres og rettsvesenet få tilstrekkelige ressurser for å utføre sitt samfunnsoppdrag. Lov og orden må opprettholdes. Det kan være på sin plass i dag å berømme både det norske politiet og våre domstoler for deres krevende arbeid med å forebygge, oppklare og bedømme uønskede handlinger.

Et av de alvorligste samfunnsproblemene vi har i Norge, er vold og overgrep i nære relasjoner. Det aller alvorligste er selvsagt de traumer og skader dette fører til hos enkeltmennesker. Forsiktig anslått utsettes 100 000 mennesker i vårt lille land for vold i en nær relasjon. Samfunnskostnadene er estimert til rundt 6 mrd. kr årlig. Hele det politiske Norge har sett og vært opptatt av dette i en årrekke, og mye er gjort, men dette trykket må holdes oppe. Vold og overgrep foregår ikke som en konsekvens av politikk, men politikk kan bidra til å forhindre at det skjer. Kristelig Folkeparti har et sterkt eierskap til opptrappingsplanen mot vold og overgrep og er glad for at den blir fulgt opp i budsjettet for 2020.

Et av de nyere fenomenene i Norge er bekymringsfullt omfanget av gjengkriminalitet. Vi registrerer med tilfredshet at det i budsjettet for neste år er lagt inn særskilte midler til bekjemping av ungdoms- og gjengkriminalitet, men vi må bli bedre på å analysere årsaken til denne tragiske økningen. I mange tilfeller dreier det seg om rekruttering av ungdom som opplever at de faller mellom alle stoler, og som tenker at de ikke lenger har noe å tape. Fenomenet må selvsagt bekjempes med politi, men også med en tidlig oppdagelse av ungdom som sliter, og systematisk å satse på integrering. Dette er ungdom som nylig har vært barn. De trenger å bli sett, ikke bare som lovbrytere, men som rådville mennesker som trenger nødvendig oppfølging.

Videre må vi ha et godt rehabiliteringstilbud med tilpassede soningsmåter og soningssteder. Kriminalomsorgen må ha rett kapasitet, slik at folk raskt kan få startet på ny etter soning. I den forbindelse er jeg glad for at vi har fått inn 1,5 mill. kr til IOGT, som driver et viktig omsorgsarbeid innen denne sektoren, og som representerer ideell sektor.

Jeg har også et ønske om at det blir et langt bedre samarbeid mellom helse- og omsorgsinstitusjoner og politi og rettsvesen. Det har et allmennpreventivt perspektiv, nemlig å sikre allmennheten mot straffedømte og syke som kan begå alvorlige ugjerninger, såkalte tikkende bomber. Her må vi kunne se på om det er taushetsregler som hindrer at det er kontakt mellom nødvendige instanser.

Regjeringen vil videre redusere det bygningsmessige vedlikeholdsetterslepet i kriminalomsorgen. Det er Kristelig Folkeparti veldig tilfreds med. Personlig tillater jeg meg å nevne dette fordi jeg er bekymret for fengselssituasjonen i Haugesunds-regionen, og vil følge utviklingen med interesse videre framover.

Det stilles store krav til justissektoren, og det er fortsatt udekkede behov innen både politi, kriminalomsorg, domstoler og beredskap generelt. Men regjeringen har laget et godt budsjett for justissektoren for 2020.

Så er det en tyr jeg like gjerne kan ta ved hornene med en gang for å spare tid. Kristelig Folkeparti har ved atskillige runder tidligere såkalt berget den åpne soningsanstalten i Kleivgrend. Det klarte vi ikke denne gangen. Det er vi veldig lei oss for, men det er ikke alt som er viktig, som vi greier å få gjennomslag for i et lite parti.

Statsråd Jøran Kallmyr []: Da er det min lodd å legge fram et budsjett som opposisjonen selvsagt mener er et katastrofalt budsjett, men det er allikevel et budsjett med 4,4 mrd. kr mer enn det en av mine forgjengere, Knut Storberget, kalte et godt politibudsjett.

Regjeringen bygger sin politikk på å ivareta samfunnets og den enkeltes behov for trygghet. Regjeringen arbeider aktivt for å bekjempe kriminalitet og for å følge nøye med på kriminalitetsutviklingen. Kriminaliteten er ofte blitt grenseoverskridende. Vi så nettopp et stort beslag som Kripos gjorde sammen med dansk og svensk politi. Dette kommer i større grad til å bli realiteten framover.

Kriminaliteten er også blitt mer kompleks. De kriminelle bruker både gata og ikke minst data til å gjennomføre tradisjonell kriminalitet. Derfor er det nødvendig at vi legger til rette for at vi i samfunnet vårt kan leve et trygt og godt liv, og det betyr at vi må satse både på data og på gata. Når representanten Enger Mehl viser til ordføreren som sier at det ikke er på nettet narkotikaen befinner seg, tror jeg man tar feil. Det som er den internasjonale utviklingen, som vi også ser i Norge, er at det er nettopp på nettet man skaffer seg narkotikaen. Så er det gjerne en gjeng i distriktene som sitter og tar imot og distribuerer det seg imellom. Det vi ser, er at de i større grad bruker nettet til å ha en slags infrastruktur for å skaffe seg ulovligheter og gjennomføre ulovligheter, og dette betyr at vi er nødt til å ha etterretning både på nett og på gata.

Vi har hatt en stor oppbemanning av norsk politi, men det betyr ikke at vi setter sluttstreken her. Hvis man tar med dem som skal bli utdannet ekstra fra Politihøgskolen de neste årene, er det nærmere 1 000 personer, og dette er folk vi kommer til å trenge i norsk politi framover. Så vi er kommet et godt stykke på vei gjennom politireformen, fordi vi har fått til en del kvalitetsforbedringer, men det betyr ikke at denne regjeringen nå synes at politibemanningen er bra, eller at vi er fornøyd med den og setter sluttstreken her og nå. Derfor har vi i dette budsjettforslaget foreslått 100 mill. kr mer til å legge til rette for at nyutdannede fra Politihøgskolen kan ansettes, i tillegg til 150 mill. kr for at de som ble utdannet i 2019, kan ansettes.

Vi har også styrket etterforskningen i politidistriktene – altså ikke i særorganene, men i politidistriktene – med 83 mill. kr. Dette går som frie midler til politidistriktene, slik at de selv kan finne ut hvor pengene trengs.

Det er ikke bare politidistriktene som trenger en oppfinansiering, vi trenger også å opprettholde en god beredskap rundt omkring. En av utfordringene har vært å opprettholde en helikopterberedskap i nord. Der har vi satt av 61 mill. kr til økt helikopterberedskap. Det kommer til å gjøre at det fortsatt blir en times varsel for å få tak i helikopter til politioppdrag. Det er bra, for det trenger vi.

Det er også andre ting som kommer som følge av at vi er en del av Schengen-systemet. Vi får et nytt inn- og utreisesystem. Dette gjør at vi får bedre kontroll, og vi får bedre kontroll med migrasjonen. Derfor har jeg også kommet med en rekke bevilgninger der, bl.a. 22,6 mill. kr til et nytt system, hvorav 13 mill. kr går til UDI og 9,6 mill. kr går til politiet.

Saksbehandlingstiden i domstolene har gjennom flere år vært høyere enn det som har vært Stortingets mål. Derfor har vi satset på digitalisering – 20 mill. kr går til det. Det betyr igjen at saksbehandlingen går raskere, og det blir også en effekt for politiet her, nettopp fordi vi ser ting i sammenheng, ved at det gjør at også politiet sparer masse tid på å kopiere prosesspapirer.

Til slutt har jeg lyst til bare å si litt om kriminalomsorgen, for Petter Eide tok opp en viktig problemstilling. Nettopp derfor har vi satt av 22 mill. kr til rehabilitering av Ila, og ikke minst har vi satt av 17 mill. kr til prosjektering av nytt fengsel i Oslo. For en av de viktige tingene Sivilombudsmannen har pekt på, er nemlig at bygningsmassen gjør at vi ikke greier å opprettholde gode nok soningsforhold.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lene Vågslid (A) []: Eg er glad for erkjenninga til justisministeren om at bemanninga i politiet ikkje er god nok. Det som er fint med slike debattar, er at ein også kan kome med slike utsegner.

I mai 2019 svara statsråden på eit spørsmål frå underteikna at han ville kome til Stortinget med ei «løypemelding», ei stortingsmelding med justeringar og tiltak når det gjeld både politireforma og situasjonen. Rapport etter rapport har kome og har slakta gjennomføringa av politireforma. Ein forskar sa at om denne prosessen hadde blitt gjennomført i ei privat bedrift, ville det ikkje ha vore ein einaste tilsett igjen. Me har hatt statsråden her til å gjere greie for den alarmerande bemanningssituasjonen i politiet, og alle svar statsråden har hatt på kritikken, har vore at det skal kome ei stortingsmelding. Ho har ikkje kome – ingen tiltak, ingen justeringar. No tek me snart juleferie, eg hadde nesten gledd meg til å lese litt på det i romjula. Spørsmålet mitt er om justisministeren held oss i opposisjonen, politiet og folk for narr.

Statsråd Jøran Kallmyr []: Jeg tror det er et viktig faktum som representanten Vågslid ikke har fått med seg, nemlig at det viktigste tiltaket kom allerede i statsbudsjettet. Det sa vi også ifra om, at dette var et av de viktigste tiltakene. Vi satser altså 400 mill. kr mer på norsk politi gjennom vedtakelsen av dette statsbudsjettet. Det er altså 350 mill. kr til styrking av norsk politi i driftsbudsjettet, og så kom det 20 mill. kr ekstra fra komiteen. I tillegg til det har også regjeringen i salderingen foreslått 30 mill. kr mer til politiet, fordi de har hatt store og krevende saker i 2019. Det sa jeg også i min redegjørelse, at dette er en erkjennelse av at vi har for liten politidekning i Norge, og at det er utfordringer.

Når det gjelder hvorfor politimeldingen er forsinket, så er det slik at vi skal prøve å gi en treffende beskrivelse av den faktiske situasjonen, og den har utviklet seg veldig i 2019. Så for å få et oppdatert grunnlag har den meldingen blitt noe forsinket.

Lene Vågslid (A) []: Eg takkar for svaret. Dersom det skulle vise seg at det som justisministeren har fått med seg i løpet av 2019, er kritikken frå opposisjonen, er det i så fall positivt. Men å meine at det justisbudsjettet som blir vedteke her i dag, er svaret på dei problema Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV og opposisjonen har reist, er ikkje anna enn djupt skuffande. Då klarer me ikkje å løyse dei problema og dei utfordringane som er i politiet. Så eg håper no, i det minste, at den meldinga kjem kjapt etter nyttår.

Eg har eit anna spørsmål eg òg vil stille justisministeren. Det gjeld Kleivgrend – det opne fengselet i Fyresdal, i mitt fylke Telemark. Me manglar gode argument for kvifor regjeringa og høgrepartia vil leggje ned dette fengselet. Tidlegare justisminister Anders Anundsen har hatt gode argument overfor komiteen for kvifor ein må bevare dette fengselet. Bård Hoksrud, statsrådens partikollega frå Telemark, har jobba med saka. Likevel skal ein tvinge gjennom nedlegging her i Stortinget i kveld. Kvifor er det så viktig for justisministeren og høgreregjeringa å leggje ned eit velfungerande fengsel i Telemark?

Statsråd Jøran Kallmyr []: Det er jo ikke det at det er viktig å få lagt ned et fengsel, men det er viktig å sørge for at kapasiteten i fengslene er tilpasset dem som skal inn og sone. Når vi ser på trendene, ser vi at det blir mindre behov for lavsikkerhetsfengsel, og at det blir et større behov for høysikkerhetsfengsel. Vi har akkurat utført en utbygging av Arendal fengsel til over 2 mrd. kr, hvor en av forutsetningene i kalkylene var at Kleivgrend skulle tas ned. Så det er nok det riktige å gjøre i en situasjon der man trenger flere høysikkerhetsplasser. Vi kan altså ikke ha en situasjon om noen år der voldtektsforbrytere, som burde ha vært inne på høysikkerhetsfengsel, soner på en åpen anstalt. Det er sikkert noe som Arbeiderpartiet liker, ut fra deres tankegang om kriminalomsorgen, men jeg synes ikke at folk som har begått drap, skal være på åpen soning.

Lene Vågslid (A) []: Der kom jo katten litt ut av sekken. Dersom justisministeren veit kven som sonar på Kleivgrend i dag, eller i dei andre opne fengsla for den saks skuld, veit han at det er ei veldig mangfaldig gruppe av innsette. Justisministeren har heilt rett: Me ser svært ulikt på straffegjennomføring. Då må eg nesten spørje: Meiner justisministeren verkeleg det han nettopp sa, at personar som er dømde for drap, eller dømde for valdtekt, ikkje kan sone på ein anstalt som Kleivgrend? Er det ei endring i politikken, vil eg ha bekrefta det no.

Statsråd Jøran Kallmyr []: Det er en endring i forhold til hva folk har blitt dømt for. Vi ser at det blir stadig flere og grovere forbrytelser. Kriminalomsorgen har i sine prognoser kommet til at det er behov for færre lavsikkerhetsplasser og flere høysikkerhetsplasser. Da er spørsmålet: Skal vi ha en politikkendring for å bevare flere av lavsikkerhetsplassene ved å si at vi ønsker at flere som har gjort en alvorlig forbrytelse, som før skulle sonet på høysikkerhetsplasser, nå skal sone på lavsikkerhetsplasser, fordi vi ønsker å ta vare på fengslene med lav sikkerhet? Det er en utvikling jeg ikke ønsker å gå inn for. Jeg ønsker at de som hører hjemme på høysikkerhet, fortsatt skal sone på høysikkerhet.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Lier kommune har over 25 000 innbyggere, og de fikk beholde lensmannskontoret sitt etter politireformen. Den 5. april 2018 vedtok Stortinget følgende:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en reell styrking av de lensmannskontorene som står igjen etter gjennomføringen av politireformen.»

I Lier er lensmannsstaben redusert fra 24 fulltidsansatte til 2, og man har gått fra å ha et fullverdig lensmannskontor til å ha et kontor med åpningstid mellom 10 og 14 mandag og torsdag. Det er nettopp den type kontor som regjeringen har kritisert og brukt som argument for å gjennomføre hele politireformen, så her har jo regjeringen selv skapt en sånn politistasjon de mener er helt forferdelig.

Da er mitt spørsmål: Hvordan er det nye Lier lensmannskontor forenlig med Stortingets vedtak om at alle gjenværende lensmannskontor skal styrkes?

Statsråd Jøran Kallmyr []: Det viktigste må vel være hvordan innbyggerne i Lier kan få et vern fra politiet hvis det skjer noe alvorlig, og hvis det skjer kriminalitet. Nettopp derfor har man styrket både etterforskningskapasiteten og annet i hvert enkelt distrikt, bl.a. for å kunne ha en bedre forutsetning for å kunne bekjempe alvorlig kriminalitet som er gjort og gjennomført via nettet.

Når vi ser at mye av den alvorlige kriminaliteten har flyttet seg til nettet, er det også en viktig ting som gjør at de lensmannsdistriktene som før ikke hadde denne kapasiteten, nå har blitt tilført den spisskompetansen. De har også blitt tilført en spisskompetanse som før bare var forbeholdt de store byene. Jeg synes faktisk det er det aller viktigste med at man skal styrke lensmannskontorene, for det handler ikke bare om hvor mange som jobber på det lensmannskontoret, det handler om den kvaliteten man kan greie å gjennomføre i det området lensmannskontoret hadde ansvaret for.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Det er veldig fint å høre hva statsråden synes er viktig, men han har et stortingsvedtak å forholde seg til, og det stortingsvedtaket er at de gjenværende lensmannskontorene skal styrkes reelt. Da hjelper det ikke at statsråden synes at det viktigste er at man har et styrket politidistrikt, for det som har skjedd, er jo at man har flyttet alle politifolkene fra Lier til Drammen. Statsråden kommer ikke unna det faktum at Lier lensmannskontor ikke er styrket. Man kan ikke redusere bemanningen med 22 personer og si at det er en styrking. Det er umulig.

Det er 85 kommuner – som fortsatt har lensmannskontor etter politireformen – som har opplevd en nedgang i politiårsverk. Da er mitt spørsmål til statsråden: Mener statsråden at han ikke trenger å følge stortingsvedtak? For det jeg spør om her, er et helt konkret vedtak.

Statsråd Jøran Kallmyr []: Jeg tror nok det er litt ulik oppfatning av hva det betyr «å styrke». I mitt hode betyr det å styrke at man gir en bedre tjeneste. Så forstår jeg det slik at for Senterpartiet handler det om antall lensmannskontor. De mener nå at istedenfor å legge ned 106, skal man bare legge ned 101, og at det er en vesentlig styrking – sånn jeg forstår det alternative budsjettet til Senterpartiet – og at det handler om antall personer som jobber på et lensmannskontor, uavhengig av om det er sivile eller politistillinger.

Istedenfor tror jeg nok det viktigste er: Hvor god er vakten og beredskapen i Lier nå? De er ganske nær Drammen. Er det slik at vakten og beredskapen i Lier har blitt vesentlig svekket? Ja, da har vi en utfordring med oppfyllelse av det anmodningsvedtaket, og det er selvsagt en ting jeg i så fall vil ta på alvor. Men det å bare telle hoder tror jeg sier lite om kvaliteten for innbyggerne i Lier.

Petter Eide (SV) []: Jeg skal fortsette litt der jeg slapp i stad, om risiko for ulovlig isolasjon, med andre ord også fare for brudd på forbudet mot umenneskelig behandling og tortur. Justisministeren har kjent til denne rapporten fra Sivilombudsmannen siden i sommer. Likevel budsjetterer han til kriminalomsorgen, til fengslene, på en slik måte at risikoen for ulovlig isolasjon øker. Med andre ord øker risikoen for mer tortur og isolasjon i fengslene.

Så mitt spørsmål er veldig enkelt: Hvorfor gjør han det, når han vet at det budsjettet han nå forsvarer, vil føre til mer ulovlig isolasjon og mer tortur i norske fengsler?

Statsråd Jøran Kallmyr []: Jeg mener at dette budsjettet, også med de påplussingene som har kommet fra komiteen, vil føre til mindre umenneskelig behandling i fengsel.

Men en av de store utfordringene, som Sivilombudsmannen også har pekt på, er ikke noe vi kan ordne på ett enkelt budsjett. Det handler om bygningsmessige forhold, for da man bygde fengsel før i tiden, handlet det om å ha flest mulig celler inne i en bygning. Nå handler det om faktisk å kunne legge til rette for rehabilitering og ikke minst at man får mulighet til å komme ut av cella, sånn at man ikke blir isolert. For det er jo isolasjon vi snakker om her, og som Sivilombudsmannen har pekt på. Det handler om at vi skal legge til rette for at de kan ha samvær med andre fanger, og at de skal få utetid. Det har vi nå satt av 17,5 mill. kr til, sånn at vi får utredet nytt Oslo fengsel, for det er et av de største fengslene, hvor vi har ganske store utfordringer. I tillegg har vi brukt 2 mrd. kr på å bygge nytt Arendal fengsel, som er innrettet på en helt annen måte enn tidligere.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Statsråden presiserte her i replikkvekslingen med representanten Vågslid at det er en villet politikk; Fremskrittspartiet og høyreregjeringen ønsker å endre norsk kriminalomsorg. Katta er ute av sekken. Neste gang noen av medlemmene fra regjeringspartiene besøker Bastøy, foreslår jeg at de tydelig og klart sier at dette fengselet har ikke høyreregjeringen behov for. Men dette har vi visst lenge, for tegnene har vært tydelige.

Etter at det ble brukt rundt regnet 1 mrd. kr på å sende innsatte til Nederland for å sone, har de nå kommet tilbake. Jeg tør påstå at dette må være et av høyreregjeringens flaueste tiltak for å få ned soningskøen. Men det er vann rent i elva, så jeg skal la det ligge. Verre var det at vi startet dette året med et maraton av nedleggelser. Hele seks åpne fengsler ble nedlagt, og nå vet vi grunnen til at det kommer enda en nedleggelse.

Sist fredag var jeg og besøkte den lille skogsleiren i Fyresdal. Her går ansatte på jobb hver eneste gang med rehabilitering gjennom arbeid og ansvar overfor de innsatte fremst i panna. På Kleivgrend sitter ikke de innsatte på cella, men får muligheten til å mestre eget liv og komme på rett kjøl – i skogen, i arbeidet med skolen og på kjøkkenet. De bidrar til fellesskapet med verdiskaping i skogen i Fyresdal, og dette vil man nå bevisst legge ned, for det er ikke sånn vi skal sone i Norge lenger. Kristelig Folkeparti har tidligere sørget for at dette ikke har skjedd, og jeg har forståelse for at representantene er lei seg. Men det å gå inn for en villet politikk om å legge ned åpne fengsler fordi man ikke ønsker det – da hadde jeg jaggu meg håpet at miraklenes tid ikke var over, selv for Kristelig Folkeparti.

ABE-reformen har gjort kraftige inngrep i kriminalomsorgen. Disse harde ABE-kuttene har gått ut over førstelinja på en sånn måte at det må da merkes, selv inne på justisministerens kontor. Med dette forsvinner innholdet i fengslene – rusmestringsprogrammene, arbeidsdriften og andre meningsfylte aktiviteter som er grunnmuren i norsk kriminalomsorg. Men vi forstår jo i dag at det ikke er viktig.

Så er det denne sårbare gruppen med innsatte i fengslene, de alvorlig psykisk syke. I fjor ante vi et håp da det ble bevilget penger til å bygge på Ila. Det skjedde ingenting. Jeg var der i vår – det var ikke slått inn en spiker i veggen, og det var ikke revet en vegg for å sette opp noe nytt. Nå ser vi at det er bevilget penger, og jeg gleder meg til å besøke Ila igjen til våren for å følge nøye med på utviklingen. For i løpet av dette året har Sivilombudsmannen sett seg nødt til å komme med en særskilt melding til Stortinget om situasjonen rundt isolasjon i norske fengsler. Denne meldingen er så graverende, og den peker på så mange feil – ja, dette er en stor utfordring med tanke på folks rettssikkerhet og landet som rettsstat. Da hjelper det svært lite at de innsatte i Agder nå vil få iPad på cella. Vi må sette inn pengene der behovet er størst.

Så til siste stikk fra justisminister Kallmyr: For et par måneder siden kom beskjeden om at nå skal unger fengsles i vanlig høysikkerhetsfengsel for voksne mannfolk. Det er altså foreslått og bevilget 6 mill. kr for at dette skal gå greit. Det er ikke på langt nær halvparten av det som trengs for å dekke det underskuddet fengselet allerede har. Jeg tok turen til Eidsvoll fengsel, som jo er en ungdomsenhet, og jeg ble overrasket. Der står det kvadratmeter på kvadratmeter klare for å bygge ut ungdomsenheten, om regjeringen ønsker det. Men nei da, man skal fengsle ungdommene i høysikkerhetsfengselet på Eidsberg. Forstå det den som vil.

Arbeiderpartiet ser at med det handlingsrommet kriminalomsorgen nå har fått, må vi gå inn for en storstilt opptrappingsplan. For regjeringens politikk funker i kriminalomsorgen som det funker å hogge skog. Det går sabla fort å få det ned, men å få bygd det opp igjen kommer til å ta tid. Med Arbeiderpartiet kan vi snu dette.

Takk for meg.

Presidenten: Presidenten vil minne om at «jaggu» ikke er et parlamentarisk uttrykk.

Frida Melvær (H) []: Eg er ikkje sikker på om «bevare meg vel» er eit parlamentarisk uttrykk heller, så eg skal ikkje seie det.

Noreg har den beste kriminalomsorga i verda, og det skal vi vere stolte av. For dette skal vi fyrst og fremst rette ein stor takk til dyktige tilsette og mange engasjerte frivillige eldsjeler.

Men politiske prioriteringar spelar òg ei viktig rolle. Å avdekkje utfordringar og setje i verk treffsikre tiltak er politikarane si oppgåve. Sidan 2014 har regjeringa prioritert både innhald i soninga og fengselsbygg. Det vart etablert ressursteam ved Ila i 2014 for å forbetre situasjonen for psykisk sjuke innsette og hindre isolasjon. Ei nasjonal forsterka fellesskapsavdeling for innsette med alvorlege psykiske lidingar og eit behandlingstilbod for personar dømde for seksuallovbrot vert etablert ved Ila. Ved Bjørgvin fengsel vert eit nytt pilotprosjekt for avrusing opna, der helsepersonell skal gjennomføre avrusing inne i fengselet. Det er òg starta opp eit omfattande arbeid for å motverke radikalisering av innsette.

Det låge belegget har dei seinare åra gjort det mogeleg å stengje ned heile avdelingar og gje rom for oppgradering og fornying. Utbygginga av Agder fengsel er den største enkeltståande utbygginga av fengselskapasitet i norsk historie, og vil setje ein ny standard for korleis fengselsbygg og digitale løysingar kan brukast i tilbakeføringsarbeidet. Avdelingane vert bygde for å leggje til rette for så liten grad av isolasjon som mogeleg.

Opposisjonen prøver å teikne eit bilete av at det meste går feil veg i kriminalomsorga, men eg er veldig usikker på om vi skal ynskje oss tilbake til slik situasjonen var i 2013.

  • Fengselskøa er i dag på under 450, mot 1 200 i 2013.

  • Kapasitetsutnyttinga låg på 97 pst. i 2013, mot 88 pst. i 2018 og delar av 2019.

  • Det vart registrert åtte rømmingar frå høgsikkerheitsfengsla i 2013. I 2018 var det for fyrste gong i historia ingen rømmingar.

  • Det var ingen brot på fristen for overføring frå politiarrest til fengsel i 2018.

  • Det har dei siste åra vorte gjennomført rekordmange soningsoverføringar til utlandet. I 2018 utgjorde dette 38 000 fengselsdøgn.

  • Tala for vald og trugslar mot tilsette går no ned. Tala for vald og trugslar mellom innsette er langt lågare i 2018 enn dei var i 2014.

Noreg har i tillegg den lågaste tilbakefallsprosenten målt mot dei fleste landa vi kan samanlikne oss med. Er dette for godt til å være sant for opposisjonen, kan dei berre sjå i statusrapporten for kriminalomsorga for 2018.

Det er mykje kritikk av regjeringa sin kriminalomsorgspolitikk, og særleg er Arbeidarpartiet ivrige i dette. Eg har fylgt klagesongen ved mange anledningar og hadde venta at Arbeidarpartiets alternative budsjett skulle vere eit ekko av dei massive lovnadene dei har ropt ut over det ganske land. Realiteten er at Arbeidarpartiet løyver 50 mill. kr ekstra i driftsmidlar til kriminalomsorga i det alternative budsjettet sitt, men øyremerkjer alt til ungdomseininga ved Eidsvoll fengsel og til å oppretthalde Kleivgrend fengsel og reversere regjeringa si ABE-reform, som er meint å kutte i byråkrati og administrasjon. I tillegg framhevar dei ei heil rekkje andre tiltak i innstillinga som dei ikkje løyver pengar til:

  • Dei skal styrkje kapasiteten til å handtere alvorleg psykisk sjuke straffedømde i psykiatrien og styrkje behandlingstilbodet i fengsla.

  • Dei skal utvide talet på rusmeistringseiningar og styrkje rus- og livsmeistringsprogramma.

  • Dei skal ha oppdatert tryggleiksutstyr, og dei føreslår strakstiltak som skal forhindre risikoen for ulovleg isolasjon.

  • Og dessutan: Dei ser seg nøydde til å føreslå ein økonomisk opptrappingsplan for kriminalomsorga.

Dette er svært kostbare forslag som dessverre ikkje vert fylgde opp i Arbeidarpartiets alternative budsjett. Skal ein ta Arbeidarpartiet seriøst, må ein kunne forvente at det òg fylgjer midlar med.

Høgre støttar opp om dei viktige prioriteringane som har vorte gjorde i kriminalomsorga dei seinare åra. At det vert sett i gang forprosjekt for nytt Oslo fengsel og ytterlegare rehabiliteringar ved Ila i 2020, er viktig, og det er det ikkje minst òg at det vert gjort investeringar i nødvendige tryggleikstiltak i fengsla.

Eg er òg glad for at regjeringspartia ønskjer å løyve ekstra midlar til Bergen fengsel neste år, for å starte opp eit ressursteam som skal jobbe målretta med isolasjonsførebyggjande tiltak.

Alt er ikkje tipp topp, men vi skal arbeide målretta for òg i framtida å ha den beste kriminalomsorga i verda.

Himanshu Gulati (FrP) []: Det å ivareta innbyggernes trygghet og beredskap og å ivareta landets forsvar er kanskje statens viktigste oppgave. Så er det sånn at Politi-Norge og Beredskaps-Norge er et samfunnsområde i endring, noe det er veldig gode grunner til: erfaringene fra Gjørv-kommisjonen, som måtte tas på alvor, det at kriminaliteten har endret seg, i både type og form, og ikke minst det endrede trusselbildet, med de nye typer trusler vi opplever. Det er kanskje tre av hovedgrunnene til at Politi-Norge og Justis-Norge er i en transformasjon og endring. Og dette er ikke endringer som på en måte er et fritt valg, dette er endringer som er en nødvendighet og en plikt på grunn av de endringene vi ser i samfunnet. Rom ble ikke bygget på en dag, og det å føre en sektor gjennom en transformasjon tar også tid. Men dette budsjettet er en viktig byggestein i en modernisering og transformasjon for å skape framtidens Justis-Norge.

Derfor vil jeg også oppsummere noen av de viktige tingene som ligger inne i budsjettet: Det legges til rette for at flere nyutdannede fra politiet kan ansettes. Det legges til rette for at man kan nå målet om to polititjenestemenn per tusen innbyggere, et mål som ble satt under de rød-grønne, men som vi alle støtter opp om. Det legges til rette for etablering av ny redningshelikopterbase i Nord-Norge. Det legges til rette for økt digitalisering i domstolene. Det er også mange andre ulike ting – flere er også nevnt av noen av mine kollegaer tidligere i dag.

Jeg har respekt for at opposisjonen er utålmodig. Det er også vi som representerer regjeringspartiene. I tråd med god politisk tradisjon inneholder også opposisjonsbudsjettene ofte større summer enn det som er lagt inn fra regjeringen og posisjonens side, en øvelse jeg må innrømme at vi husker godt fra vår opposisjonstid selv. Det er ofte sånn det skal være.

Men det er umulig å se bort fra den store økningen politiet har fått på sine budsjetter de siste årene. Man kan gjerne mene at mer bør gjøres, man kan gjerne være utålmodig, men man kan ikke late som det ikke har vært en satsing. Den satsingen som har vært på politiets driftsbudsjetter, har vært på over 4 mrd. kr – det er ikke ubetydelige pengesummer – i tillegg til at man har ansatt rundt 1 700 nye polititjenestemenn. Dette er reelle satsinger som gjør at vi har fått et bedre politi, bedre operativ kapasitet, og som gjør hverdagen tryggere. Man kan gjerne si at mer bør gjøres, man kan gjerne si at utfordringene har vært større, men politiet har fått en kraftig satsing, og så får vi sammen sørge for at satsingen framover fortsetter i samme stil.

Også når det gjelder politireformen, er det uten tvil utfordringer. Det vet vi alle, og når vi reiser rundt og besøker ulike distrikter, får vi ofte høre om hvor det skorter. Men jeg skulle ønske at opposisjonen også tok med seg eksemplene fra de politidistriktene hvor man begynner å se resultatene av reformen, fra de politimestrene som skryter av de effektene reformen gir. Vi er ikke ferdig med reformen, vi har utfordringer som vi må ta tak i, og jeg er glad for at dette også vil gjøres i politimeldingen, som vil komme snart, men å late som om politireformen ikke har gitt resultater, ikke har ført til bedre politi i noen distrikter – å se bort fra de resultatene – mener jeg blir en feil innfallsvinkel.

Jeg fikk også en utfordring, eller hele posisjonen fikk en utfordring, fra representanten Petter Eide når det gjelder fengsel og isolasjon og tortur. Det er et tema som er veldig viktig, men jeg er uenig med representanten Eide i at budsjettet legger opp til økt tortur. Han tok opp spørsmålet om menneskerettigheter og forholdene i fengsel, et tema regjeringen er opptatt av. Regjeringen opprettet derfor forsterket team på Ila allerede i 2014. I 2019 følges det opp med egen avdeling for alvorlig syke. Gamle fengsler byttes ut med nye, moderne fengselsplasser, noe som innebærer milliardinvesteringer. Isolasjon er et felt som Norge generelt har blitt mye kritisert for, og hvor vi fortsatt har mye å gå på, men her gjøres det flere tiltak, deriblant arbeid med nytt regelverk og tiltak for økt aktivisering og aktiviseringsplaner. Så jeg er uenig med utgangspunktet og premisset som representanten Petter Eide legger til grunn, selv om det ikke er noen tvil om at isolasjon har vært et tema i norsk kriminalomsorg over mange år, hvor vi har blitt oppfordret til å gjøre mer, og hvor det nå er startet et arbeid for å ta tak i disse tingene.

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde []: Regjeringen fortsetter sitt arbeid med å styrke beredskapen for at Norge skal være forberedt på å håndtere kriser, alvorlige situasjoner og nye trusler lokalt og nasjonalt. Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om samfunnssikkerhet våren 2020. Budsjettet for justissektoren som er fremlagt, avspeiler regjeringens prioriteringer av samfunnssikkerheten. I tråd med en av intensjonene med den nye sikkerhetsloven vil regjeringen styrke samhandlingen mellom myndigheter og virksomheter som ivaretar nasjonale sikkerhetsinteresser.

Regjeringen vil styrke arbeidet mot trusler i det digitale rom, styrke bevisstheten i både offentlig og privat sektor og jobbe for å sikre offentlige institusjoner og sentrale funksjoner mot dataangrep. For 2020 foreslår derfor regjeringen å styrke bevilgningen med 40 mill. kr til logisk sikkerhet i nødnett. I tillegg foreslår regjeringen å øke Nasjonal sikkerhetsmyndighets budsjett med 20 mill. kr til arbeidet med å digitalisere oppgaver etter sikkerhetsloven. Formålet med styrkingen er primært å bidra til økt kvalitet og effektivitet gjennom digitalisering og automatisering av klareringsprosessen. Systematisk kunnskapsutvikling er et viktig grunnlag for forebyggende tiltak som bidrar til færre hendelser og et bedre beredskapsarbeid. Regjeringen vil derfor øke bevilgningen til NSM med 5,4 mill. kr, i tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren, for å styrke analyse og avdekking av alvorlige digitale angrep på digital infrastruktur. I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 12,5 mill. kr til forskning på digital sikkerhet og effekter av teknologiutviklingen.

Redningshelikoptre er en viktig del av beredskapen. Regjeringen fortsetter arbeidet med å anskaffe 16 nye redningshelikoptre og opprettholder drift av dagens Sea King-helikoptre. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 3 mrd. kr til dette formålet. For ytterligere å styrke helikopterberedskapen i Nord-Norge tar regjeringen sikte på å opprette en ny redningshelikopterbase i Tromsø. Den nye basen er planlagt satt i drift i løpet av 2022.

I norsk redning og beredskap er det en styrke at mange ulike aktører, både offentlige, private og frivillige, er involvert og bidrar på forskjellige måter før, under og etter en hendelse. Regjeringen har besluttet å styrke hovedredningssentralene ved å slå dem sammen til én virksomhet – Hovedredningssentralen – og å tilsette en egen administrerende direktør. Direktøren får ansvaret for den samlede administrative virksomhetsstyringen, og stillingen legges til Bodø. Dette er et viktig tiltak for å styrke og videreutvikle redningstjenesten på både kort og langt sikt. Plasseringen av en direktør i Bodø er også med på å styrke en region der det er viktig at vi har god beredskap.

Frivillige organisasjoner i redningstjenesten gir et uvurderlig bidrag til redningstjenesten. Regjeringen ønsker å bidra til at de frivillige organisasjonene opprettholder og styrker sin posisjon innenfor norsk redningsberedskap.

Det har vært lagt ned en stor innsats under denne regjeringen for å styrke totalforsvaret i Norge. Vi er nå inne i siste periode av Totalforsvarsprogrammet, og det innebærer at vi skal fortsette vår satsing på å videreutdanne totalforsvaret samt styrke motstandsdyktigheten i våre samfunnskritiske funksjoner.

I redningsaksjoner er det viktig med god kommunikasjon. Regjeringen vil derfor bevilge 6 mill. kr for bedre å ivareta Norges ansvar for redningsberedskap i de nordlige havområdene gjennom en forbedret dekning av HF-radiosambandet i området. Regjeringen foreslår også å bevilge 1,1 mill. kr til utredning av et mobilbasert befolkningsvarslingssystem.

Regjeringen foreslår å bevilge 15,6 mill. kr til fortsatt deltakelse i EUs ordning for sivil beredskap.

Det stilles store krav til justissektoren, og det er fortsatt udekkede behov innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, men med dette budsjettet har regjeringen lagt et godt grunnlag for samfunnssikkerhetsarbeidet i 2020.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Jan Bøhler (A) []: Beskyttelse av sivilbefolkningen er en viktig del av beredskapen vår, og med utviklingen i verden, med terror, stater som bruker terrormetoder som gassangrep, kjemiske våpen og biologiske våpen, er tilfluktsrom blitt aktuelt på en annen måte – en ny måte – i vår tid.

I første halvår 2016 kom det en konseptutredning fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap der de slo alarm og sa at tilfluktsrom i praksis ikke hadde vært håndtert som beskyttelsestiltak på lang tid. Nye tilfluktsrom var ikke blitt bygget, og de eksisterende hadde en uavklart status. Regjeringen sendte utredningen på høring sommeren 2017. Jeg har gjentatte ganger tatt opp dette i Stortinget etter det, og vi har fremmet forslag. Regjeringen lovte i 2017 at den skulle legge fram en plan om oppfølging av konseptutredningen, men det har ikke stått noe om det i noen av statsbudsjettene som har kommet etterpå, altså verken i 2018, 2019 eller nå for 2020.

Så mitt spørsmål er: Hva vil regjeringen gjøre for å følge opp konseptutredningen om tilfluktsrom?

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde []: Det er helt riktig som representanten sier. DSB har levert en anbefaling om hvilke sivilforsvars- og sivile beskyttelsestiltak Norge bør ha i fremtiden. Forslaget har vært på bred høring, og det har kommet inn mange nyttige innspill. Videre har DSB i juni i år levert Justis- og beredskapsdepartementet en konsekvens- og kostnadsanalyse av tiltakene som er foreslått i rapporten. Den sikkerhetspolitiske situasjonen og det endrede sårbarhetsbildet som vi ser både i Norge og i landene omkring oss, gjør at vi må endre prioriteringene våre. Ved et eventuelt terroranslag med bruk av f.eks. giftige gasser vil vi ikke kunne bli beskyttet med den gamle ordningen vi har med tilfluktsrom. Vi vil komme tilbake til dette i samfunnssikkerhetsmeldingen, som vi legger frem i 2020.

Jan Bøhler (A) []: Jeg er bekymret for svaret fordi man hele tiden skyver det foran seg og sier at den gamle ordningen med tilfluktsrom ikke vil kunne beskytte mot f.eks. gassangrep. Det tror jeg kan diskuteres. Da Stortinget fornyet sivilbeskyttelsesloven, sist den ble behandlet her på Stortinget, ble det gjentatt at vi skal bruke tilfluktsrom for å beskytte befolkningen, og at de skal oppgraderes. De kan oppgraderes med utstyr, slik at de kan beskytte mot f.eks. gassangrep, biologiske angrep. Det er jo det som er poenget vårt. For eksempel hvis det skjer – det kan også være en ulykke – at en gasstanker går lekk et sted i Oslo, vil det ta tid før den giftige skyen sprer seg i hele byen, og ved et gassangrep i Oslo vil det ta tid før det sprer seg i hele området. Da vil det ha stor betydning at befolkningen kan søke til tilfluktsrom, og at det kan slås alarm. Så jeg er bekymret for at regjeringen gir signaler om at den ikke vil følge loven, sivilbeskyttelsesloven, som sier at vi skal bygge ut tilfluktsrom for å beskytte befolkningen.

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde []: Jeg er glad for spørsmålene. Jeg er glad for at representanten også er bekymret for sivilbefolkningen i en krevende situasjon. Det er viktig å påpeke at det også er et krav at disse tilfluktsrommene skal kunne klargjøres i løpet av 72 timer. Vi vet at ved den type terror, eller den type usikkerhet som vi har i samfunnet i dag, vil ikke tilfluktsrommene være nyttige i den type situasjon. Derfor ser regjeringen også på andre typer sivile beskyttelsestiltak. Deriblant har vi nå gitt 1,1 mill. kr i statsbudsjettet til å utrede mulighetene for sivile beskyttelsestiltak for å varsle befolkningen på mobil – befolkningsvarsling. På den måten kan vi gå direkte inn der anslaget eventuelt skjer, med informasjon som gjør at befolkningen kan handle adekvat deretter, ut fra situasjonen de er i.

Jan Bøhler (A) []: Det er bra med informasjon, men man må jo vite hva man skal gjøre med informasjonen, hvor man skal gjøre av seg. Jeg mener at fristen på 72 timer er en av de tingene som ut fra den konseptutredningen absolutt bør vurderes på nytt, om man ikke bør ha et helt annet krav til når tilfluktsrommene skal stå klare.

Jeg har også et spørsmål til som angår beskyttelse. Det gjelder sikringsstyrker i forbindelse med beredskapssituasjonen i hovedstaden. Politimesteren i Oslo har, når de har uttalt seg om Politihøgskolens framtid, understreket at det er viktig at den ligger i Oslo og har et stort antall studenter, fordi de er en del av sikringsstyrken i Oslo i en beredskapssituasjon der objekter og andre steder i Oslo skal sikres. Har statsråden som beredskapsminister vært inne i vurderingene når regjeringen har bestemt seg for å kutte antall studenter ved Politihøgskolen helt ned til 80 stykker, slik at man reelt sett ikke har et bidrag til sikkerhetsstyrken derfra?

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde []: Som samfunnssikkerhetsminister har jeg ansvaret for å koordinere og se helhetsbildet for beredskapen i Norge. Justisministeren er ansvarlig for det området som representanten stiller spørsmål om nå. Jeg anbefaler at han skal få lov til å svare på de vurderingene som er gjort når det gjelder politistyrkene i Norge.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Politiet har fått en mye høyere terskel for å rykke ut etter politireformen, og da er det ofte brannvesenet som kommer først til stedet. I 2018 kom brannvesenet først til stedet i mer enn halvparten av alle trippelvarslingsutrykninger, og ambulansen kommer også mye oftere enn politiet.

Det kan være snakk om alvorlige, farlige situasjoner med pågående livstruende vold, der brannvesenet skal vurdere om de skal gripe inn – selv om det er snakk om f.eks. et pågående knivangrep. Men brannvesenet har ikke politiutdanning. Det er ikke deres jobb. Likevel møter de forventninger om at de må løse politiets oppgaver når politiet selv ikke når fram.

Da vil jeg spørre statsråden om hvor politiets ansvar egentlig er når en slik situasjon oppstår. Hvem har ansvaret hvis brannvesenet ikke griper inn i en livstruende situasjon, og hvem har ansvaret hvis brannvesenet griper inn, men det går galt?

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde []: Brann- og redningsvesenet er en viktig og ikke minst svært etterspurt ressurs som er til stede der folk bor, nettopp på grunn av strukturen og organiseringen til brann- og redningsetatene. De yter raskt hjelp der folk trenger det, når de trenger det.

Vi ser en utvikling der brann- og redningsetaten tillegges flere og flere oppgaver, men det er viktig å nevne her at brann og redning er et kommunalt ansvar, og oppgavene som brann- og redningsetaten skal utføre, følger av brann- og eksplosjonsvernloven. Etter loven kan kommunen også pålegge brann- og redningsetaten andre oppgaver, forutsatt at det ikke svekker deres lovpålagte oppgaver.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Det er jo ikke sånn at de har et valg. Når det kommer inn en trippelvarsling og politiet er langt unna, må brannvesenet rykke ut. Når de kommer først til stedet, er det ikke fordi noen har bestemt at de skal få en ny oppgave; det er fordi politiet ikke leverer på sin oppgave, sånn at politiet blir satt i en skvis. Da får kommunene mer kostnader, og brannfolk får et større ansvar. Det går jo ut over samfunnssikkerheten og beredskapen når brannvesenet må løse politioppgaver fordi politiet ikke fungerer.

Synes samfunnssikkerhetsministeren at det er en god situasjon slik det fungerer i dag?

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde []: I Granavolden-plattformen har vi tatt opp nettopp de utfordringene som representanten nevner. Det er krevende å se på rolleavklaringen mellom de tre etatene. Det kommer vi tilbake til i samfunnssikkerhetsmeldingen. Det har jeg gjentatt her i Stortinget, både i muntlig spørretime og i svar på skriftlige spørsmål.

Det som også er viktig å få frem her, er at brannsjefen er skadestedsleder i en situasjon frem til ledelsen overtas av politiet. Vi skal også gjennomgå rolleavklaringen mellom disse tre etatene og se på hva slags type ressurser vi kan sette inn. Men det er viktig å se at det ofte er brannvesenet som kommer først ved trippelvarsling. I den typen hendelser er det veldig ofte trafikkulykker hvor folk trenger hjelp av brann og redning, ikke politi, for de trenger å klippes ut av vrakene.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Jeg har lyst til å spørre om nødnett. Det er viktig for mange frivillige organisasjoner for at de skal kunne levere en god redningstjeneste, men de bruker veldig mye penger på å kjøpe inn nødnetterminaler og på å kjøpe abonnement dersom de skal få økt antall terminaler og dermed få styrket beredskapen sin.

Mitt spørsmål til samfunnssikkerhetsministeren er: Hvordan kan man sikre at frivillige organisasjoner får tilgang til mange nok nødnetterminaler?

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde []: Jeg er veldig glad for det spørsmålet. Jeg har sett i merknadene i budsjettet at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet hevder at det er de frivillige selv som dekker kostnadene til nødnett. Det er feil. Det gjør de ikke. Vi finansierer ordningen. Det er en selvfinansiert ordning gjennom en abonnementsordning. De enkelte frivillige får en faktura fra DSB, men de får et tilsvarende tilskudd betalt av Justis- og beredskapsdepartementet.

I 2019 har vi tildelt totalt 31 mill. kr for å dekke abonnementskostnader til de frivillige nødnettetatene. Derimot er jeg veldig opptatt av at alle de som bruker fritiden sin til å hjelpe og redde andre, har det utstyret de trenger. De har spilt inn behov for ytterligere nødnetterminaler, og jeg vil så absolutt ta med meg det i neste års budsjett.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Jan Bøhler (A) []: En av oppgavene som har økt kraftig i omfang for politiet siden Killengreen-rapporten om politikapasitet kom i 2008, og en av oppgavene som gjør at det er feil å stoppe ved to politifolk per tusen innbyggere, gjelder vold i nære relasjoner. Mange har snakket om det her i dag, og jeg er glad for at det er prioritert, både av regjeringen og av opposisjonen. Men vi bør bekymre oss for at vi nå har snakket om det i mange år siden Knut Storberget først lanserte boka «Bjørnen sover», og antall saker bare øker og øker. Så kan man si at det skyldes at det får mer oppmerksomhet, osv., men jeg tror det er andre årsaker også. Jeg tror det er at vi ikke jobber bra nok med det, at vi ikke har nok innsikt i hva som ligger bak. Vi må vite hva det handler om, for å kunne forebygge, gjøre risikovurderinger, ta tak i årsakene.

Politiet som jobber med det, anslår, når jeg har hatt møte med dem, at åtte av ti saker som man har her i Oslo politidistrikt, handler om sosial kontroll og æresvold – altså at volden i nære relasjoner har bakgrunn i det. Men det er bare et anslag, for man har ikke statistikk – det føres ikke statistikk, og det registreres ikke i straffesakssystemet. Jeg spurte statsråden i en spørretime tidligere i år, 15. mai, om han ville innføre en koding i straffesakssystemet, slik at vi får vite hvor stor andel av sakene som gjelder vold i nære relasjoner som har med æresvold og sosial kontroll å gjøre. Statsråden svarte ikke at han ville gjøre det, han svarte at han hadde «lyst til å gå videre», lyst til å se på det. Det er jo bra, men vi må jo komme videre fra å ha lyst til det.

Aftenposten er egentlig de eneste som har gjort en stor undersøkelse av det, den kom 5. mars 2016. De hadde gått gjennom 89 dommer om vold i nære relasjoner de siste tre årene. 82 av dem kom på bakgrunn av hendelser i familier med minoritetsbakgrunn, 85 pst. fra Asia og Afrika, og det framgikk av beskrivelsene at det handlet om kontroll med bakgrunn i ære. Men veldig mange av de sakene, de fleste av dem, gikk uten at noen gjerningsperson som sto bak selve utøveren, ble avdekket, altså hvem som hadde presset vedkommende til det, osv. Jeg har sett på sak etter sak siden noe som het Kalbakken-drapene, en del år tilbake i nærmiljøet mitt, saker der det er gjerningspersonen som tas, men der man ikke kommer i posisjon til å avdekke hvem som har presset fram handlingen, hvem det er i familien eller storfamilien osv. som har vært viktige aktører. Jeg mener vi må ta tak i det hvis vi skal bekjempe vold i nære relasjoner bedre.

Et eksempel er det som skjedde på Holmlia i juni 2016, hvor en gutt, en ung fotballspiller på 16 år, ble slått ned og lå i koma i fem uker før han døde. En SV-er på Holmlia, Dara Goldar, skrev om dette nå i høst, 8. august, i Aftenposten:

«16-åringen (...) mistet livet fordi han flørtet med «feil» jente. Han er et offer for æresrelatert vold. Likevel reagerte verken politi, skole, sportsklubben eller lokalpolitikere slik de burde.»

Han skriver videre at man fikk lite informasjon, og at man var redd for å vitne på grunn av fare for represalier fra gjengmedlemmer, fordi gjerningspersonen også hadde sine tilknytninger. Den saken er veldig alvorlig, også fordi den kommer opp i retten nå i januar, der den er helt avgrenset, der det bare handler om selve gjerningspersonen, og der det ikke står et ord om æresrelatert vold eller noe sånt i tiltalen.

Jeg skal nevne et eksempel til, drapet på Strømmen i april, hvor offeret, hun som ble drept, gjentatte ganger hadde anmeldt vold mot henne fra gjerningspersonen uten at politiet gjorde risikovurderinger eller gjennomførte tiltak for å stanse det. Resultatet var at hun ble drept.

Altså har det vært totalt manglende fokus på hva som kan ligge bak de anmeldelsene og bak den volden.

Jeg mener at det er viktig at vi ruster opp politiet for å komme i posisjon i disse sakene om vold i nære relasjoner til å avdekke gjerningspersoner, hvem som krever at dette gjøres, noe som ofte er vel så viktig som å ta selve utøveren. Hvis vi ikke gjør det, vil disse klanene, storfamiliene og andre som holder på med denne praksisen, bare kunne fortsette.

Jeg tillater meg å fremme følgende løse forslag fra Arbeiderpartiet:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å bygge opp politiets ressurser og kompetanse om æresvold slik at denne alvorlige formen for kriminalitet kan avdekkes og bekjempes bedre.»

Jeg håper det blir tilslutning til det.

Presidenten: Representanten Jan Bøhler har teke opp det forslaget han refererte.

Ingunn Foss (H) []: I dag har jeg lyst til å starte med å si: «Heia Start!»

Så skal jeg gå til innlegget og si at flere politifolk er helt avgjørende for å levere gode tjenester til befolkningen. Det gjør oss i stand til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer. Denne regjeringen prioriterer politiet. Budsjettene er økt med 25 pst. i denne regjeringsperioden, og det er ansatt 2 800 nye personer i politiet.

Den tradisjonelle kriminaliteten går ned, men den blir stadig mer komplisert, mer organisert, profesjonell og digital. Et eksempel er at seksuelle overgrep mot barn, spesielt på nett, har økt med hele 160 pst. Gjørv-kommisjonen og politianalysen pekte på at norsk politi ikke var organisert for å håndtere morgendagens kriminalitet. Derfor gjennomføres det en helt nødvendig politireform.

Arbeiderpartiet har trukket støtten til politireformen uten noen plan for hva de ønsker med norsk politi. De påstår også i flere avisinnlegg at dette budsjettet skaper mindre trygghet for folk. Slike påstander skaper unødvendig usikkerhet, og de stemmer heller ikke. Dette budsjettet fortsetter økningen til politiet. Det betyr at vi får mer trygghet. Politiet får mer penger til flere ansatte, nytt utstyr, styrket etterforskning, økt grensekontroll og økt helikopterberedskap i Nord-Norge.

Arbeiderpartiet lover mer penger til det meste, og de øker skattene med 13 mrd. kr i sitt alternative budsjett. Skatteregningen sendes til folk og næringsliv i hele landet. Det er vanskelig, ja helt umulig, å forstå hvordan de skal få penger til alle de påplussingene som gjøres, samtidig som de skal reversere regjeringens politikk på så mange områder. Enten ligger det en ukjent og enda større skatteregning til grunn for ekstrabevilgningene til politi og kriminalomsorg, eller så er dette tomme løfter. Arbeiderpartiet vil som kjent reversere både jernbanereformen og ABE-reformen, noe som betyr flere milliarder kroner per år.

De foreslår videre å kutte 1,8 mrd. kr i konsulentbruk i staten. Dette er penger som brukes til å gjennomføre viktige reformer på justisfeltet, f.eks. fornyelse av politiets gamle og utdaterte IT-systemer. Arbeiderpartiets kutt i konsulentbruken er ikke et kutt i store konsulentselskaper. Det er et kutt i gjennomføringen av viktige reformer og modernisering i politiet.

Tilbakemeldingene fra politidistriktene er at reformarbeidet er krevende, men nødvendig. Selvsagt er reformen krevende – 17 000 ansatte i politietaten skal jobbe på nye måter. Mange flyttes fra sin tidligere arbeidsplass og må forholde seg til nye mennesker og forskjellige kulturer. Det tar tid å omstille seg og få alt på plass, men løsningen er ikke å stoppe et helt nødvendig reformarbeid.

Arbeiderpartiet svartmaler politireformen, trekker fram uheldige enkeltsaker og gir reformen skylden for alt som er galt. Enkeltsakene er alvorlige nok, men å påstå at reformen har skylden, er etter min vurdering veldig uheldig. I en ny og bedre struktur kan vi håndtere utfordringene enda bedre. Arbeiderpartiet var med på å starte reformen, de stemte for den, og siden har de brukt hver eneste dag på å spenne beina under den. Det er veldig beklagelig, og det viser at Arbeiderpartiet har forlatt sin posisjon som styringsparti.

Faktum er at store deler av politireformen fungerer. Politimesteren i Agder, Kirsten Lindeberg, sier:

«Det har vært helt nødvendig for politiet å gå gjennom en omfattende reform. Dagens kriminalitetsbilde og kvalitetskrav til politiets arbeid har på få år blitt helt annerledes. (…) Etter ett år med «nye Agder politidistrikt» vil jeg hevde at vi er på god vei. Vi har profesjonalisert etterforskningen (…) Vi har fått på plass bedre analysekapasitet og kompetanse, som bidrar til at vi skaffer oss bedre kunnskap om kriminalitetsutviklingen (…) Vårt arbeid blir mer målrettet. (…) Det er en viktig dreining i politiets arbeid at vi nå i enda større grad skal jobbe kunnskapsbasert og planmessig, alene og sammen med andre, for å hindre at kriminalitet skjer.»

Jeg er glad for og stolt av det arbeidet som gjøres i Agder politidistrikt, og sender fra denne talerstolen en stor takk til hele etaten. Og jeg lurer virkelig på hva i denne reformen Arbeiderpartiet vil endre på.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Jeg skal straks og i et annet innlegg komme tilbake til kriminalomsorgen og de åpenbaringene som har skjedd her i dag angående det.

Men først har jeg lyst til å fokusere litt på temaet vold i nære relasjoner. Jeg er glad for å kunne konstatere at hele justiskomiteen slår fast at overgrep og vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem, og at det er grov kriminalitet som må forebygges langt bedre enn i dag. Dette burde derfor være et problem som alle er enige om å prioritere. Slik vi ser det, er det likevel store forskjeller mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk også på dette området.

Vi hører jo stadig at kriminaliteten har endret seg, og det har også fått fokus i debatten her i dag. Den har flyttet seg til nettet og skjer ikke lenger på gater og torg, skulle man tro. Ut fra det slutter man at politikraft over hele landet ikke lenger er det vesentlige – problemet ligger andre, mer diffuse, steder. Selvfølgelig skal overgrep på nett bekjempes med alle midler. Ingen skal utnytte uskyldige barn der heller. Problemet er at det settes opp mot kriminaliteten som dessverre fortsatt skjer i altfor mange hjem, spredt over hele landet og i alle lag av folket.

Volden som foregår der hjemme, der du skal være trygg og bli passet på om du er liten eller ung og trenger voksne som støtter deg, volden som rammer kvinner bak nedrullede gardiner, og som tar fra dem friheten, verdigheten og av og til livet, har ikke blitt borte, og den kommer ikke til snart å ta juleferie. Tvert imot går vi inn i en tid som mange gruer seg til – en tid da volden eskalerer, mens vi andre spiser småkaker og brenner stearinlys. Tiden for familiekos og hygge er for noen tiden for økt terror.

En rapport fra Folkehelseinstituttet viser at ett av fem barn blir lugget, kløpet, rist eller slått med flat hånd. Om lag ett av tjue barn opplever alvorlig vold. Blant jenter rapporterer 10–20 pst. om seksuelle overgrep.

Vold og voldtekt i nære relasjoner er et av de mest utbredte lovbruddene i Norge. Nærmere én av ti kvinner i Norge rapporterer at de har blitt utsatt for vold eller voldtekt. Disse barna og disse kvinnene trenger at noen bryr seg, at det finnes noen å ringe til, at det finnes noen som ringer for dem, at det finnes noen som kommer, og at det finnes et sted å flykte hvor de tilbys hjelp til å bli fri – fri til å leve et verdig liv, fritt fra frykt og med frihet til å leke, ha venner og gå på skolen og frihet til å jobbe og besøke familie.

Det er ikke enkelt å vite akkurat hva som virker, men det vi kan være sikre på, er at det vil kreve mye av mange. Det øker behovet for hjelpetiltak i skolen, psykisk og fysisk helsehjelp, barnevernstiltak, bistand fra krisesentre og politiressurser. Alle landets kommuner må ta problemet på alvor og lage seg konkrete handlingsplaner, og de må ha ressurser til å styrke nettopp skolen, skolehelsen, barnevernet og forebyggende tiltak. Da må også kommuneøkonomien være robust, som det heter.

Det er politiet man ringer til, og det er de som skal komme i livstruende situasjoner. Da må de være i nærheten, og politidistriktene må ha nok ressurser. Det anslås at mellom 75 000 og 150 000 mennesker i Norge årlig utsettes for vold i en nær relasjon. Da må samfunnet stille opp. Ingen skal stå alene. De som er utsatt for vold og overgrep, skal få hjelp til å leve livet videre, også der det er krevende på grunn av dårlig økonomi, manglende bolig eller svakt nettverk. Tiltak mot vold og overgrep i nære relasjoner trenger ytterligere styrking. Vold og voldtekt i nære relasjoner er et av de mest utbredte lovbruddene i Norge.

Her gjelder det å se på de store pengene: overføringene til kommunene og budsjettene til politiet. Begge deler er styrket kraftig i Arbeiderpartiets alternative budsjett. For å forebygge og hjelpe flere foreslår vi å styrke det totale budsjettet for 2020 med om lag 1 mrd. kr. I tillegg foreslås det å øke kommunesektorens handlingsrom med 2,5 mrd. kr, noe som vil sette kommunene bedre i stand til å bistå dem som er utsatt for vold og overgrep.

Den økte overføringen til kommunene legger f.eks. til rette for bedre krisetilbud, barnevern og lavterskel helsetilbud. Det foreslås også styrket hjelp innenfor helse, Nav, kommunale tilbud, barnevernet og justisfeltet. I tillegg trengs det et krafttak i det forebyggende arbeidet for å hindre nye overgrep. Antageligvis er heller ikke dette godt nok.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Masud Gharahkhani (A) []: Noe av Stortingets viktigste arbeid er å sikre trygghet for innbyggerne, og man skulle tro at uansett hvilken farge regjeringen og et stortingsflertall har, ville det være prioritert. Men denne regjeringen svikter tryggheten til innbyggerne og rettsstaten Norge. Det ene store prosjektet til denne regjeringen er enda mer New Public Management, mindre tillit til de ansatte, enda mer rapportering. Det andre store prosjektet er privatisering eller å gjennomføre reformer – ikke for å gjøre det bedre for innbyggerne eller bedre for de ansatte. Nei, det handler om reformer for reformens skyld. Det er sterkt å delta på møter med tillitsvalgte og ansatte som forteller om at rettsstaten demonteres med den regjeringen vi har. Jeg er opptatt av at vi ikke skal snakke ned politifolk, for de gjør en fantastisk jobb med de forutsetningene de har fått fra dagens stortingsflertall. Jeg er opptatt av at vi skal ha tillit til dem og ta deres hverdag på alvor.

Jeg representerer Buskerud, som tilhører Sør-Øst politidistrikt. Vi har opplevd at Norges fremste operasjonssentral som funket, som politikere og fagfolk valfartet til, ble rasert uten at noen politikere i denne salen hadde pondus nok til å si at nok er nok. Vi har opplevd at folk ikke får tak i politiet når de ringer. Det henlegges saker med kjent gjerningsmann fordi man ikke har nok folk og ressurser. Forebyggende arbeid har blitt borte, noe kommunene ble lovet skulle styrkes. Politifolk gråter på jobb. Politifolk gir opp og tar en pause, og det er de mest erfarne politifolkene.

I distriktene opplever de en enorm sentralisering. Snakker en med de dyktige ordførerne i Hallingdal og i Numedal, ser de og innbyggerne at tilbudet har blitt svekket. Det er ikke noen nærhetsreform. Høyresiden må slutte å skyve toppbyråkratiet foran seg og i stedet lytte til hva de ansatte sier. Det er på tide å si at nok er nok. Det er på tide å bygge opp tilliten mellom Stortinget og de ansatte ute i feltet. Det er på tide å styrke politidistriktene.

Så har jeg lyst til å si til slutt: Statens barnehus er viktig. Det handler om rettssikkerhet for de aller mest sårbare. Det handler om tverrfaglighet. Der har mine ordførere fra Hallingdal stilt et spørsmål til justisministeren, om det er mulig å etablere et tilbud der, slik at man ikke båndlegger enorme ressurser og frakter sårbare opptil ti timer til Sandefjord for at de skal få den rettssikkerheten de har krav på. Også der ser vi at svaret fra justisministeren er byråkratisk. Det er ikke noe rart, for de har gitt opp justissektoren. De har ingen ambisjoner om å ta tryggheten til innbyggerne på alvor.

Karin Andersen (SV) []: Nav-saken har dokumentert at vi har et samfunn som har altfor mye klassejuss. Den frie rettshjelpen må styrkes, og vi må ha en rundvask i hele forvaltningen, særlig i ledelsen, som kan sikre at den offentlige forvaltningen skal være til hjelp for folk og ikke være den verste motparten man kan få.

Flere representanter har snakket om vold i nære relasjoner, og det er jeg også veldig opptatt av. Mange ganger går alarmen uten at politiet reagerer. Mange steder er det nå vanskeligheter med å finansiere krisesentrene, slik at man har dem i nærheten. Til alt overmål har vi en statsråd som istedenfor å ønske at alle barn skal ha en hvit jul, har vært ute og erklært at her i Norge drikker vi sprit, når vi vet hvor mye vold det er knyttet til alkohol og også dessverre knyttet til høytidene.

Det er også vold i veldig fjerne relasjoner, noe som kom veldig sterkt inn til oss i dag gjennom NRK Nyheter, der det blir dokumentert igjen og igjen at også nordmenn deltar i de groveste seksuelle overgrep i utlandet, som skjer via nettet. I NRK-saken står det at det er 27 saker som har blitt etterforsket. Jeg husker da «Dark Room»-saken kom opp. Da sa polititjenestedamen som hadde fått dette på plass, at hun måtte ta på seg boksehanskene for å få det til internt i politiet. Så dette er en veldig alvorlig situasjon. Jeg klarer ikke å lese det jeg egentlig har skrevet, for det er så altfor forferdelig det som disse barna utsettes for, og som norske innbyggere betaler for – overgrep. Jeg forutsetter at statsråden og regjeringen legger inn en skikkelig storoffensiv mot dette, for det er så forferdelige ting som skjer med disse barna, at de er traumatiserte for livstid og ødelagt. Det kan ikke være slik at man skal kunne sitte trygt bak et tastatur og en skjerm i Norge og ødelegge livet til andre mennesker og til små barn rundt omkring i den fattigere delen av verden, der barn blir handelsvare.

Så dette er rystende og forferdelig. Når det gjelder tallene, har jeg ikke gått inn i dem, men det ser nesten ut som om det er flere fra Norge enn fra våre naboland som er involvert i disse sakene. Det krever at man undersøker dette enda nærmere.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: En av de mest grunnleggende oppgavene for oss som folkevalgte i landets nasjonalforsamling er å sikre tryggheten til folk uansett hvor en bor i Norge – at folk skal føle at de er sikret hjelp når de trenger det, enten det er snakk om vold, dødsfall, alvorlige ulykker, ran eller andre grove forbrytelser. En skal vite at en skal få hjelp, og en skal få hjelp innen rimelig tid.

Selvsagt vil det alltid være uløste oppgaver i et samfunn, men problemet med dagens regjering er at en har en bevisst og målrettet sentralisering som gjør at politiet blir fjernere fra folk, istedenfor at folk kan føle større trygghet. Da det i fjor ble meldt at det i elleve av tolv politidistrikt var krise, skulle en kanskje håpe at det seg inn hos flertallet på Stortinget, og at en gjorde tiltak som gjorde at man beveget seg i motsatt retning. Men istedenfor er meldingene i år at det er krise i samtlige politidistrikt.

Eksempelvis i mitt eget politidistrikt, Øst politidistrikt, kom det tidligere i år fram at en internt i politiet sier at hvis det f.eks. skulle skje noe alvorlig på Nesodden, vil en sjelden eller aldri kunne forvente at politiet har mulighet til å komme innenfor kravet til responstid. På Romerike hadde en fram til tidligere i år de ti siste årene hatt en beredskapsinstruks som sier at det skal være minst fire patruljer på Romerike til enhver tid. Den beredskapsinstruksen er nå fjernet fordi politimesteren sa at hvis en skal ha en slik beredskapsinstruks, må en bruke av overtidsbudsjettet for å klare å oppfylle den. Det er en svært alvorlig situasjon når velfungerende lensmannskontor blir demontert.

Så hører jeg representanten Frølichs rørende omtanke for konsulenter og for byråkrater i Politidirektoratet. Med Senterpartiets opplegg vil det fortsatt være igjen ca. 90 pst. av konsulentbruken i Politidirektoratet, og det ville fortsatt ha vært en betydelig vekst i Politidirektoratet siden 2013, men vi må prioritere ressursene på en annen måte, slik at vi kan styrke det lokale politiet og folks trygghet i hele Norge.

Stein Erik Lauvås (A) []: Jeg skal referere litt fra Smaalenenes Avis, fra en artikkel 10. desember, altså for to dager siden, om Indre Østfold fengsel. Fengselsleder Helge Valseth opplyser at det går mot et underskudd på nesten 14 mill. kr. Begge fagforeningene i fengselet, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund og Kriminalomsorgens Yrkesforbund, er bekymret.

«Fengselet var lavt bemannet allerede ved oppstarten (…). I tillegg ble det kuttet fem stillinger i fjor. (…) men nå frykter vi rett og slett oppsigelser, sier nestleder Espen Hvidsten i NFF.»

De ansatte føler at de sliter seg ut med å drive på underbemanning samtidig som de ser at underskuddet bare øker. De tillitsvalgte reagerer også på at det nå skal tas inn færre pliktårsbetjenter enn før, og at tilkallingsvikarene har fått beskjed om at de ikke vil bli brukt. De tillitsvalgte sier at smertegrensen er nådd. Fengselsleder Valseth er enig med de tillitsvalgte i at budsjettsituasjonen, slik han beskriver det, er «utfordrende». Han sier videre at

«det er planen å redusere kostnader tilsvarende 7,5–8 millioner. Det betyr kutt i driftskostnader, og kutt i sju stillinger.»

Valseth blir spurt om det stemmer at tilkallingsvikarene er blitt sagt opp, og svarer:

«Ja, ti avtaler er avsluttet.»

På spørsmål om hvordan budsjettsituasjonen er for neste år, svarer han:

«Neste år vil også bli meget utfordrende, og det er et stramt budsjett.»

Dette er resultatet av en villet politikk. Det er resultatet av ostehøvelkuttet – den såkalte ABE-reformen. Det er resultatet av at justisministeren ikke tar ansvar for egne prioriteringer. Vi har en justisminister som demonterer Indre Østfold fengsel, som vil fjerne tingretten fra Indre Østfold og fjerne jordskifteretten fra Østfold, og da har jeg ikke engang kommet til politireformen. Vi har en regjering som bruker all sin tid på å demontere og sentralisere offentlige tjenester. Kutt, oppsigelser og nedskjæringer er justisministerens melodi, og statsråden er i ferd med å styre hele justissektoren rett i grøfta – dessverre.

Petter Eide (SV) []: Jeg har fått få tilsvar på hva regjeringspartiene vil gjøre med ulovlig isolasjon på julaften – tortur på julaften – så jeg håper representanten Frølich bl.a. kommer opp og svarer på hva han vil gjøre for disse fangene på julaften.

Men nå om noe helt annet. Siden justisministeren er i salen, tenker jeg å ta opp en helt annen ting som ikke har så veldig mye med budsjettet å gjøre, men likevel.

I forrige uke avslørte EOS-utvalget en ganske omfattende personvernskandale. Faktisk har PST regelmessig samlet inn flypassasjerinformasjon fra åtte flyselskaper i Norge. Så mange som 1 million flypassasjerreiser har blitt registrert i PST hvert eneste år. Det er ikke ulovlig for politiet å samle inn informasjon om flyreiser hvis formålet er å forebygge kriminalitet. Det som er ulovlig, som EOS sier her, er at det gjøres på en regelmessig måte og uten nødvendig anmodning eller basert på en eller annen form for mistanke.

Dette er antakelig en av etterkrigstidens største personvernskandaler i Norge. Aldri har så mange fått registrert sitt navn hos politiet. Det er selvfølgelig et brudd på både Grunnloven og våre internasjonale forpliktelser, EMK bl.a., men ikke minst er det et brudd på vår tillit til politiet, for sånn skal ikke politiet gjøre. Politiet skal ikke samle inn den type informasjon og plassere oss i et politiregister fordi vi er på ferietur til London eller drar til Kanariøyene eller er på jobbreise til Brussel. Politiets jobb er å beskytte oss og ikke å overvåke oss.

Dette er justisministerens konstitusjonelle område, og vi er selvfølgelig opptatt av hva han visste om det. Er det slik at PST har orientert ham om dette tidligere, og har praksisen pågått etter at justisministeren har visst om det? Hvis han har anledning til å svare på det senere i dag, er det veldig fint.

Vi er også opptatt av at politiet ikke opptrer autonomt, i den forstand at politiet tar seg til rette og hever seg over loven. Politiets jobb er å holde seg innenfor loven. De skal bekjempe kriminalitet. Det skal gjøres innenfor loven. Jeg tar det opp også fordi vi har et løst forslag liggende, og ifølge det skal politiet informere alle som har havnet i dette registeret. Hver enkelt som har havnet i dette registeret, skal få beskjed fra politiet om at de faktisk er i registeret, og at de er blitt slettet fra registeret.

Presidenten: Eg vil minna representanten om at han, som han sjølv sa, prøver å halda seg innanfor saka ein diskuterer i Stortinget. Denne saka trur eg nok at me får god tid til å diskutera seinare.

Jenny Klinge (Sp) []: Det er dessverre ikkje ofte vi taler mykje om Sivilforsvaret i desse budsjettdebattane. Det er synd, for Sivilforsvaret er ein viktig beredskapsressurs i Noreg, og dei fortener meir merksemd enn det dei får i dag. Det var nok likevel mange som la merke til den store innsatsen mannskapet gjorde under skogbrannsesongen i 2018, men rolla til Sivilforvaret er langt større enn dette. Dei er i beredskap for å beskytte innbyggjarane i krigssituasjonar og ved store hendingar. Sivilforsvaret har òg ei viktig rolle som støttefunksjon til naudetatane i fredstid, t.d. ved ulykker og ved naturkatastrofar.

Situasjonen for Sivilforsvaret i dag er at materielletterslepet er stort, og behovet for materiell vart endå større etter skogbrannsesongen i fjor. Ikkje minst er det behov for fleire øvingar for mannskapet. Vi i Senterpartiet er opptekne av at vi skal ha eit sterkt sivilforsvar i dette landet. I vårt alternative statsbudsjett for 2020 har vi derfor gjort framlegg om ei auka satsing på 30 mill. kr til Sivilforsvaret.

Medan eg talar om sivil beredskap, vil eg òg nemne naudnettet. Naudetatane og andre beredskapsaktørar bruker naudnettet til trygg kommunikasjon. Fleire plassar i landet har ein opplevd at straumen, mobilnettet og naudnettet har falle ut under storm. Det kan vere fleire årsaker til at naudnettet blir slått ut under slike hendingar, men ofte kjem det av straumbrot og av at mange av basestasjonane berre har nokre få timar med reservestraumkapasitet.

Senterpartiet ønskjer å styrkje det arbeidet som Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap legg ned for å auke reservestraumkapasiteten for fleire av basestasjonane til naudnettet. Vi gjer derfor framlegg om å gje midlar til å sikre dette.

I tillegg føreslår vi at regjeringa må sjå på alternative løysingar til dagens finansieringsmodell. I dag er det dyrt for mange kommunar, men særleg små kommunar kjem urimeleg dårleg ut økonomisk. Det må etter vår meining òg leggjast fram ein plan for korleis ein kan finansiere fleire naudnetterminalar og fleire naudnettabonnement for den frivillige redningstenesta i den stortingsmeldinga om samfunnssikkerheit som er varsla i 2020.

Lene Vågslid (A) []: Det at debatten i 2009 var ganske lik den debatten me har no, er ikkje akkurat skryt til regjeringa. Det seier jo ganske mykje at me ti år etterpå må snakke om akkurat det same som me gjorde i 2009.

Er det éin ting Arbeidarpartiet har erkjent, er det at situasjonen i politiet før 2011 slett ikkje var god nok. Er det éin ting Arbeidarpartiet tok til seg, var det Gjørv-kommisjonens rapport. Ein av grunnane til at Arbeidarpartiet ivra for å få til eit forlik om politireforma, var at me meinte at situasjonen ikkje var god nok, og det er difor det er så trist at høgrepartia held fram med å gjenta den same feilen, at det er me som har forlate dette forliket. Det er jo regjeringa sjølv som har forlate sitt eige forlik, det er regjeringspartia sjølve som ikkje lenger står for dei einigheitene me inngjekk i Stortinget i 2015. Det finst så mange bevis og eksempel på at det me var einige om, ikkje blir følgt opp – godt illustrert av Emilie Enger Mehl i replikkordskiftet. Tenestestadene som skulle styrkjast, er beviseleg svekte. Situasjonen i politidistrikta er forskjellig. Ingunn Foss, som kjem frå Agder, kjem frå eit politidistrikt der iallfall mi oppleving er at det står mykje betre til enn i politidistriktet til Masud Gharahkhani og meg, Sør-Øst politidistrikt, f.eks. Problemet er at ein ikkje har evna å setje politiet i stand til å stå i ei reform.

Arbeidarpartiets alternative budsjett er dønn seriøst. Det er berre å ettergå inndekningane me har, og så får Peter Frølich heller spørje Senterpartiet korleis ein trur at ein kan oppheve EØS-kontingenten i januar neste år. Der er me einige, det er ikkje mogleg, det er ikkje ei seriøs inndekning i eit alternativt budsjett. Men problema er der, og eg er bekymra for at regjeringsarrogansen tek litt av. Me ønskjer ikkje å svartmåle situasjonen, men regjeringspartia bør heller ikkje rosemåle, men ta inn over seg at ein ikkje har gjort ein god nok jobb, og ikkje har levert på reforma slik ein skulle.

Når det gjeld kriminalomsorga, er me ærlege på at det me legg fram her i dag, ikkje er nok pengar, men de i regjeringspartia må bli einige med kvarandre om kva slags måte de skal angripe oss på. Solveig Horne meiner at det ikkje skal vere ein konkurranse om løyvingar, Peter Frølich tek ikkje alternative budsjett frå opposisjonen seriøst uansett, mens Ingunn Foss og Frida Melvær etterlyser fleire løyvingar. Uansett korleis me hadde gjort det, kjære kollegaer, hadde me ikkje fått skryt av regjeringspartia.

Eg for min del nytta det første innlegget mitt til å gje regjeringa ros der eg meiner det høyrer heime. Det er fleire område der denne regjeringa har levert gode ting. Då håpar eg òg at regjeringspartia kan begynne med å ta inn over seg den kritikken som er godt meint, for me vil det beste for sektoren alle saman.

Ingunn Foss (H) []: Etterforskningsløftet er en del av politireformen, som er både en strukturreform og en kvalitetsreform. Formålet med etterforskningsløftet er å heve kvaliteten i straffesaksarbeidet, noe som vil øke innbyggernes rettssikkerhet. Det er bred enighet om betydningen av å legge til rette for kunnskapsbasert etterforskning, god fagledelse, systematisk læring og etablering av arbeidsformer som ivaretar ansvarsforhold og gode kontrollprosedyrer.

Dette budsjettet legger til rette for å styrke etterforskningskapasiteten i politiet. For å gi politidistriktene større handlingsrom i 2020 er det foreslått å bevilge 83 mill. kr til dette formålet.

Den registrerte kriminaliteten har gjennom flere år gått nedover. Samtidig opplever politiet en økning i de mest alvorlige og ressurskrevende sakene. I dag bruker politiet over 30 pst. av den totale etterforskningskapasiteten på de mest alvorlige sakene, som utgjør mindre enn 3 pst. av totalen. Politiet har de senere år løst to av norgeshistoriens største overgrepssaker – operasjon «Sandra» med 468 fornærmede barn, og operasjon «Dark Room», som avslørte 51 menn som har misbrukt minst 300 barn – rystende og grusomme avsløringer som krever store ressurser i flere politidistrikt.

Med økte bevilgninger kan vi bidra til å løse flere saker, få ned restansene, heve kvaliteten ved etterforskning og påtalearbeid og bidra til mer enhetlig oppgaveløsning. Kapasitet og kompetanse kan også sikres bedre i politidistriktene.

Det finnes ikke raske og enkle løsninger for å realisere et etterforskningsløft, men vi er på rett vei. At ledelsen prioriterer området over tid, er også en viktig forutsetning. Men til tross for utfordringene politiet står overfor i straffesaksbehandlingen, blir straffesakene i dag bedre og ikke minst jevnere etterforsket. Kvalitet i etterforskningen er høyt prioritert i politiet, og gjennom etterforskingsløftet arbeides det for å oppnå høyere oppklaringsprosent, redusert saksbehandlingstid og færre restanser. Gjennom etterforskningsløftet arbeides det for god kvalitet og effektiv saksbehandling, som også kan gjøre det mer attraktivt å arbeide som etterforsker og påtalejurist i politiet.

Jeg er glad for at dette området prioriteres og glad for at vi nå har et politi som jobber systematisk på dette feltet.

Jenny Klinge (Sp) []: I Senterpartiet si satsing innanfor justissektoren for neste år spenner det frå dei små summane til dei store. Eg vil nemne nokre av dei små summane først, fordi desse òg er verde å løfte fram. Det er satsinga på frivilligheit dette delvis handlar om. Der vil ei satsing med 1 mill. kr ekstra her og 5 mill. kr ekstra der ofte ha langt større effekt enn om dei same summane blir tilførte til drift av offentlege etatar.

Vi i Senterpartiet verdset den store innsatsen som frivillige organisasjonar gjer innan både kriminalitetsførebyggjande arbeid og innanfor redningstenesta. Frivillige stiller opp både for å hindre at folk hamnar på skråplanet, og for å hjelpe folk som har hamna på skråplanet, til å få stell på livet sitt.

For oss alle, uansett rulleblad, er det ei uvurderleg hjelp at frivillige i redningstenesta rundt om i heile landet er klare til å bidra når ulukka er ute. Det er ingen tvil om at det kostar å drive slik viktig aktivitet.

Vi skulle gjerne ha sett av mykje meir til frivillige organisasjonar, både til dei som driv med kriminalitetsførebyggjande arbeid, og til dei innanfor redningstenesta, men dei 15 mill. kr vi målrettar ekstra til dette føremålet på vårt alternative budsjett, er eit teikn på sterk anerkjenning frå vår side for den jobben dei gjer.

Eg kan nemne nokre av dei større summane vi i Senterpartiet gjer framlegg om å løyve neste år. Eit døme er 32 mill. kr for å tilsetje fleire dommarar ved både dei alminnelege domstolane og jordskifterettane, og ikkje minst 25 mill. kr til å digitalisere saksbehandlinga også ved dei små og mellomstore domstolane.

Dette er ikkje berre summar frå vår side, det er eit kraftig politisk signal frå oss om at vi ønskjer å behalde ein desentralisert domstolsstruktur. Senterpartiet viser tydeleg at vi ønskjer å modernisere og digitalisere arbeidet også ved dei mindre domstolane for å gjere dei i stand til å møte framtida på ein like god måte som det dei større domstolane får sjansen til. Og vi gjev midlar som – viss vi hadde fått fleirtal for vårt alternative budsjett – ville ha gjort ressurssituasjonen til ein god del domstolar noko lettare.

Politiet er den etaten vi gjev mest til innanfor justisfeltet – ei satsing på over 0,5 mrd. kr. Min partikollega Enger Mehl har sagt ein del om dette, men eg vil trekkje fram satsinga vår på grensekontroll, der Senterpartiet gjev både100 mill. kr på finansbudsjettet for å styrkje tolletatens arbeid med grensekontroll og 50 mill. kr på justisbudsjettet for å styrkje politiet sitt arbeid med grensekontroll i samarbeid med nettopp tolletaten.

Senterpartiet ønskjer betre nasjonal grensekontroll innanfor rammene av Schengensamarbeidet så lenge det ikkje er fleirtal på Stortinget for å tre ut av Schengen sine grenseføresegner. Det handlar om å ha fleire verkemiddel for å stoppe mobile kriminelle, og då trengst det meir ressursar og også meir politisk bevisstheit om dette.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg vil også nevne noen av de kanskje litt mindre sakene i justisbudsjettet, som ofte drukner i debattene om de store sammenhengene og summene.

Ikke minst vil jeg nevne satsingen på dyrevelferdskriminalitet, altså satsingen på å bekjempe dette. Jeg synes det er gledelig at man nå får på plass en dyrepolitienhet også i Troms, noe som gjør at dyrepolitiet som ble innført i 2013, nå har fem enheter rundt omkring i Norge. Dette er en sak som betyr mye for mange, og jeg er glad for at man får denne ekstra enheten i Troms.

I tillegg vil jeg nevne 30 mill. kr til elektronisk samhandling mellom aktørene i straffesakskjeden. Selv om dette kanskje er blant det mindre interessante å plukke opp for media, er det utrolig viktig for informasjonsdelingen mellom etatene, spesielt domstolene, politiet og kriminalomsorgen, og en viktig byggestein for å få en mer effektiv straffesakskjede.

Beredskapen i Norge handler ikke bare om politireformen, og den handler ikke bare om antall politifolk, selv om det er viktig. Jeg ønsker å trekke fram ting som ikke nødvendigvis bare handler om mer penger til politiet, men også om ulike måter å organisere ting på. Da vil jeg trekke fram nye hjemler som er gitt til politiet i løpet av de siste årene, sånn at de skal ha en bedre mulighet til å gripe inn og avverge farlige situasjoner. Vi får en debatt om bevæpning senere i dag, men de hjemlene som er innført, og den økte muligheten politiet har fått til bevæpning de siste årene, er utrolig viktige for at de skal kunne ivareta innbyggernes sikkerhet i lys av de siste års endrede trusselbilde.

Jeg vil også nevne soningskøene. At man har fått ned soningskøene dramatisk, er noe som påvirker den helhetlige beredskapen i Norge og den helhetlige politi- og justissituasjonen.

Sist, men ikke minst: Tre nye politihelikoptre er utrolig viktig kapasitet og kapabilitet for politiet for at de kan komme raskt til steder som ikke er like lette å nå som Oslo sentrum. Dette er kapasitet vi gjerne skulle hatt på plass mange år før, men som politiet nå får, og som gjør at norsk politi får bedre beredskap enn det som har vært tilfellet tidligere.

Peter Frølich (H) []: Jeg vil først si at det var veldig bra at representanten Petter Eide presiserte at vi ikke måtte la oss lure av hans blå dress. Jeg begynte en stund å lure på om han hadde våknet og blitt overbevist om skattelettelsenes dynamiske effekt, men det var ingen grunn til bekymring.

Representanten Petter Eide utfordret oss med et spørsmål om vi støttet tortur på julaften. Jeg kan rette ryggen. I dag skulle jeg reist meg og stemt for et budsjett med stolthet, men jeg bør vel egentlig bli sittende og trykke på den grønne knappen. Men jeg skal gjøre det med stolthet.

Dette er et justisbudsjett som faktisk adresserer noe av isolasjonsproblematikken. Det er ingen i justiskomiteen som kan sitte i møte med Sivilombudsmannen og ikke føle bekymring over utviklingen. Nettopp derfor er det så bra at vi allerede nå har kommet med tiltak. Bygningsmasse er selvfølgelig nevnt, og også isolasjonsteamet. Jeg vil spesielt trekke fram representanten Frida Melvær, som har vært veldig opptatt av at vi måtte få på plass et sånt team, som nå skal opprettes i Bergen. Det er et initiativ fra komiteens side, som jeg tror får hele salens tilslutning og støtte, og teamet skal jobbe dedikert med å bekjempe isolasjonsproblematikk.

Et tilbakevendende tema er situasjonen i domstolene. Det er en situasjon som tidligere i høst trigget en debatt som er litt typisk norsk: Er det krise i de norske domstolene eller ikke? Arbeiderpartiet vil selvfølgelig gå i spissen og si at det er krise i norske domstoler. Nå får vi fasiten, for vi må jo anta at Arbeiderpartiet legger fram et alternativt budsjett som, hvis vi skal ta det seriøst, må være forskjellen på hva som er krise, og hva som er kontroll. Og kontroll i domstolsektoren er altså et budsjett som ligger – hold dere fast – 8 800 000 kr over vårt eget budsjettforslag. Forskjellen på krise og kontroll er altså 8 800 000 kr.

Jeg tror det er noe helt annet som skiller krise fra kontroll i domstolene. Det er spørsmålet om partiene i denne salen er villige til å lytte til domstolenes ønske om strukturendringer. Sven Marius Urke har sagt det veldig godt i Dagsnytt 18, hvor han sa at i valget mellom noen budsjettkroner og strukturendringer velger han strukturendringer. Vi kan komme med 10, 20, 30, 40, 50 eller 60 mill. kr ekstra, men det er strukturendringer de vil ha. Da håper jeg salen i den kommende tiden er villig til å diskutere det på en ordentlig måte.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Den uttalelsen fra Domstoladministrasjonens direktør, Sven Marius Urke, som Peter Frølich nå viste til, illustrerer egentlig veldig godt situasjonen rundt domstolsstruktur. For her har altså Domstoladministrasjonen i årevis varslet at de har for lite ressurser, de sliter med ABE-kuttene – de er ekstremt presset. Og så sitter Urke i en debatt hvor han prøver å argumentere for å legge ned mange små domstoler. Da er det plutselig ikke lenger et problem at de har for lite penger, da kommer alt til å løse seg bare de får strukturendringer. Argumentasjonen snus for å passe inn i fortellingen om at dagens domstolstruktur er utdatert og den eneste løsningen på problemene i domstolene er å få en ny struktur.

Domstolkommisjonens rapport ble lagt fram i oktober. Senterpartiet var kritisk allerede da kommisjonen ble satt ned, og det er ikke fordi vi kan spå eller har noen overnaturlige evner som gjør at vi klarte å forstå hva de skulle legge fram. Det er fordi vi så på mandatet og på sammensetningen av kommisjonen. Vi så at det var et mandat som la opp til sentralisering, og vi så at det var en sammensetning som fullstendig manglet representasjon fra Distrikts-Norge og fra domstoler som står i fare for å bli nedlagt. På det grunnlaget kritiserte vi kommisjonen, fordi vi fryktet at den ville komme med et forslag om massiv sentralisering – og det var akkurat det som skjedde.

Senterpartiet mener at det er viktig å ta vare på dagens domstolsstruktur. Det er et helt misvisende bilde når representanten Frølich her sier at domstolene har et unisont ønske om strukturendringer. Det stemmer ikke. Domstoladministrasjonen har et unisont ønske om strukturendringer. Domstoladministrasjonen representerer i mange tilfeller ikke meningene til mangfoldet av domstoler i Norge. Det er en liten gjeng. Domstoladministrasjonens styre har veldig mange fullmakter til å gjøre endringer i Domstol-Norge og til å styre Domstol-Norge. Det er en ganske liten gjeng på noen få personer som har fryktelig mye makt og sitter langt unna virkeligheten til dem ute i de små domstolene. De sitter i Oslo og tar store beslutninger som folk lokalt ikke alltid er enig i.

Her er det en viktig diskusjon å ta framover. Jeg har også hørt Sven Marius Urke si at domstolsstruktur er en fullstendig unødvendig debatt, og at det er mange andre ting som er mye viktigere å diskutere når det gjelder domstolene. Jeg er enig i at det er mange viktige diskusjonstemaer, men det er jo påfallende at det er Domstoladministrasjonen selv som løfter strukturdebatten gang på gang hvis det er så lite viktig for domstolenes virksomhet.

Presidenten: Representanten Maria Aasen-Svensrud har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Nylig kom filmen «Frie fanger» ut på NRK. Jeg så premieren sammen med innsatte og ansatte på Bastøy fengsel. Selv om denne dokumentaren kanskje framstår som en skrekkfilm for statsråden, anbefaler jeg ham likevel å se på den. Og skrekkscenarioet er, om jeg tolker statsråden rett og om Fremskrittspartiet får det som de vil, at f.eks. drapsmenn skal sone tolv år på Ullersmo fengsel og så rett ut på gata. Dette er å overføre risikoen fra fengslene til våre nabolag. Jeg håper statsråden vil komme opp og ta ordet og fortelle om han nå har tenkt å endre straffegjennomføringsloven for å oppnå det han nettopp fortalte i sitt innlegg.

Solveig Horne (FrP) []: I mitt foregående innlegg prøvde jeg ikke å rosemale noen verdens ting, men jobben til opposisjonen er å kritisere, og jobben til posisjonen er å skryte av et budsjett som blir lagt fram.

Hvis representanten Vågslid hadde hørt etter under mitt innlegg, hadde hun hørt at jeg tok bekymringene som er der ute knyttet til gjennomføringen av reformen, på alvor. Og la det ikke være noen tvil – det sa jeg også sist: Dette er noe som regjeringspartiene følger godt opp. Jeg mener likevel at med de forslagene som ligger i budsjettet, er vi godt rustet, og jeg er sikker på at justisministeren også har dette fremst i pannebrasken når han jobber med justisbudsjettet.

Det som også kommer fram, er at i flertallsmerknaden sier de at driftsbudsjettet «over flere år med høyreregjeringen har blitt sterkt nedprioritert». Da mener jeg at vi i regjeringspartiene, for å klare å få fram fakta, må gjenta det for å vise at budsjettet for justissektoren i realiteten er en styrking.

Så er jeg veldig glad for at flere har vært inne på det som går på vold og overgrep i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn. Det er mange punkter i Granavolden-plattformen som regjeringspartiene er utålmodige etter å få gjennomført. Jeg har også lyst til å trekke fram det som statsministeren og flere statsråder gjorde den 1. oktober ved å lansere «Taushet tar liv», telefonlinjen 116 006, som kommer til å hjelpe veldig mange ved at en nå kan få gode råd og svar på spørsmål hvis en selv er utsatt for vold og overgrep, og også hvis en har familie eller venner som en mistenker blir utsatt for vold og overgrep. Nå kan en ringe denne hjelpetelefonen. Det er et viktig grep, spesielt i den tiden som vi går inn i nå.

Så vet vi også at krisesentrene går inn i kanskje en av de travleste tidene de har i året. Det er hverdagshelter som jobber på disse krisesentrene. Det er også en kommunal oppgave, og det er viktig at kommunepolitikerne i sine budsjettdebatter løfter opp krisesentertilbudet.

Og så ser jeg fram til at regjeringen skal evaluere ordningen med overføring av ansvar for krisesentrene til kommunene og vurdere tiltak som skal sikre et godt krisesentertilbud, for vi trenger gode krisesentertilbud for både kvinner og menn – og også barn, for vi vet at det er mange barn som lever på krisesenter – for at de skal få den hjelpen de skal ha.

Det står også i Granavolden-plattformen at regjeringen skal legge fram en egen strategi mot internettrelaterte overgrep mot barn, som det er viktig at vi følger opp.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er nokre ting som er viktigare enn andre. Det er behov for å styrkja norsk kriminalomsorg. Rapporten frå Sivilombodsmannen gjer stort inntrykk. Dei har levert ei skriftleg melding til Stortinget om isolasjon og mangelen på menneskeleg kontakt i norske fengsel. Det er ikkje ofte Sivilombodsmannen går til det skrittet, men det har dei gjort i denne saka. Det viser at norske myndigheiter i mange år har fått internasjonal kritikk for bruk av isolasjon i fengsel. Seinast i 2018 uttrykte FNs torturkomité sterk bekymring for omfanget av langvarig isolasjon, og at vilkåra for bruk av isolasjon ikkje var tilstrekkeleg klare i Noreg. Dei fann at omfanget av isolasjon var omfattande. Særleg gjaldt det isolasjon som skjer utan at det skuldast dei innsette si eiga åtferd, og i ein del tilfelle føregjekk isolasjon over svært lang tid og i strid med menneskerettslege standardar. Dette er ikkje norsk kriminalomsorg verdig.

I meldinga frå Sivilombodsmannen vert det dokumentert at innsette med store psykiske helseutfordringar sit isolerte under kritikkverdig forhold i veker, i månader og i nokre tilfelle i fleire år. Det vert peikt på at myndigheitenes kontroll av isolasjonsbruken har store svakheiter. Tilsynsråda har ikkje eit klart mandat, ressursar eller kompetanse til å sikra eit systematisk tilsyn for å kunna vareta dei opplagde rettigheitene og rettssikkerheita til dei innsette. Bergens Tidende har gjort reportasjar om dette og kartlagt barn i tenåra som kanskje har forsøkt å ta livet av seg, og som vert behandla ved å verta sette på glattcelle. Det høyrer ingen plass heime. Det er veldig opprivande.

Barn og psykisk sjuke skal ikkje isolerast. Innsette i fengsel har same krav til helsehjelp som innbyggjarane elles. Det er vel og bra med forsterka fellesskapsavdeling, og isolasjonsteamet i Bergen fengsel får 2 mill. kr til det, men vi er ikkje i nærleiken av å gripa det som årsakene til dette. Ein treng òg ei særskild satsing på psykisk helsevern, der ein skal gå inn i fengsel og gi den helsehjelpa. Det er ein av grunnane til at Senterpartiet i sitt budsjett har øyremerkt 20 mill. kr til nettopp auka psykisk helsevern i norske fengsel. Det er på høg tid at det kjem konkrete tiltak for å gi god helsehjelp til dei som treng det.

Statsråd Jøran Kallmyr []: Først til representanten fra Arbeiderpartiet som lurte på om vi skulle endre straffegjennomføringsloven. Jeg tror representanten må ha hatt en ganske kreativ tolkning av det jeg egentlig sa. Jeg sa at jeg ikke ville gjøre endringer i straffegjennomføringsloven, men at det er behov for endring når det gjelder typen fengselsplasser, som gjør at man får færre lavsikkerhetsfengsel og flere høysikkerhetsfengsel.

Det har aldri før vært så store bevilgninger til justissektoren. Det har aldri før vært så mye penger som har gått til politiet – en økning på 4,4 mrd. kr under denne regjeringstiden. Det har aldri vært så mange penger til domstolene eller til fengslene heller.

Men så er det denne kritikken mot ABE-reformen. Da må vi prøve å huske på hvorfor vi har en ABE-reform. Det er fordi norsk økonomi endrer seg, fordi inntektene blir mindre, og vi er nødt til å gjøre omstillinger i samfunnet vårt for å tilpasse oss den nye virkeligheten. Dette er en virkelighet som norsk næringsliv allerede har tatt inn over seg. De har gjort de tilpasningene. Da jeg selv var i næringslivet, var jeg med på å kutte 10 pst. av utgiftene på ett år, fordi vi skulle være konkurransedyktige videre. Dette er realiteten ute i det norske næringslivet, mens vi altså har en stor debatt om at vi skal kutte 0,5 pst. av budsjettene. Det Arbeiderpartiet ønsker, er at vi istedenfor å satse på å effektivisere driften, bare skal ta denne regningen og elegant sende den til skattebetalerne, som allerede har tatt den effektiviseringen i sin egen sektor. Det er ikke moralsk riktig.

Senterpartiet har kanskje en litt overdreven tro på ABE-reformen, for istedenfor at man skal ha en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, skrev de bare «redusere byråkrati». Da skal de kutte ytterligere 50 mill. kr på politiet, ytterligere 23,9 mill. kr på fengsel og ytterligere 14,3 mill. kr på domstolene i sitt alternative budsjett. Jeg har tro på avbyråkratisering, men jeg har ikke så stor tro som det Senterpartiet har.

Så til et spørsmål fra representanten Eide om EOS. Vi får sikkert anledning til å komme tilbake det, jeg rekker ikke å ta alt det nå. Men når det gjelder det løse forslaget, har PST opplyst til oss at det ikke er mulig å gjennomføre det, å informere alle sammen, fordi opplysningene er slettet. Det er man også pålagt å gjøre. Det er ikke alle opplysninger politiet har lov til å oppbevare over lengre tid.

Presidenten: Representanten Petter Eide har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Petter Eide (SV) []: Jeg utfordret i stad på at isolasjonspraksisen som denne regjeringen fortsatt vil budsjettere for, vil føre til mer ulovlig isolasjon og umenneskelig behandling nå i juletiden. Jeg ba regjeringspartienes representanter komme på talerstolen og forsvare hvorfor de i budsjettet legger opp til en slik praksis. Svaret jeg får, er utelukkende skryt, helt ukritisk skryt fra representantene Himanshu Gulati, Frida Melvær osv., men det er ingen som adresserer den utfordringen ordentlig. Justisministeren snakker om at man skal ordne med bygg, osv.

Jeg snakket med en fengselsdirektør i går, og han sa at i all hovedsak har de for få folk. Regjeringen legger opp til færre folk, og med færre folk blir det faktisk også mer isolasjon. De ansatte i fengslene er veldig kritiske med tanke på julaften, når det i tillegg vil være ferieavvikling. Det blir høytid for isolasjon og tortur i norske fengsler.

Frida Melvær (H) []:

«Historiens største politibløff»

«Justisminister Knut Storberget slo fast i 2008 at vi skulle ha historiens største politisatsing i Norge. Fram til 2020 skulle politiet rustes opp.»

«Alt skulle bli bedre. Politiet skulle få nye metoder, nytt utstyr, økonomiske midler, ressurser, og det skulle utdannes nye polititjenestemenn.»

«Publikum blir lurt, og politiet blir sviktet, vi vil ikke makte å gjøre den jobben samfunnet ønsker vi skal gjøre».

«Jeg har vært tillitsmann i politiet i over 20 år. Det har aldri vært så ille som det er i dag. Dessverre, det er virkeligheten i Politi-Norge.»

Dette sa leiaren i Politiets Fellesforbund til Dagbladet i 2011. Dåverande justisminister svarte m.a. at politiets arbeidstakarorganisasjonar kan ikkje «bruke enhver anledning til å komme med elendighetsbeskrivelser av situasjonen i norsk politi».

Lat oss ta juleferie etter kvart med orda frå Storberget: Lat oss ikkje nytte kvar anledning til å kome med elendigheitsbeskrivingar verken av norsk politi eller situasjonen i Noreg elles.

Eg trur vi gjer mykje bra. Eg trur vi gjer mykje rett. Vi er på rett veg. Vi kan erkjenne at det er utfordringar. Det kjem det til å vere, og behovet for at vi politikarar skal rydde utfordringar av vegen, vil også vere der i all framtid, fordi samfunnet endrar seg, og kriminaliteten endrar seg. Det er nye utfordringar å ta tak i stadig vekk.

I 2011 bad Politiets Fellesforbund om 2,3 mrd. kr for å nå målet om to per tusen. Denne regjeringa har løyvd 3,3 reelle mrd. kr. Eg står fast ved at politireforma er det aller viktigaste grepet vi har teke for å ruste politiet for eit nytt og langt meir krevjande kriminalitetsbilde, både i dag og framover.

Jan Bøhler (A) []: Jeg begynner med å nevne noe som ble sagt tidligere i debatten her i dag. Representanten Raja fra Venstre sa at politiet knuste Young Guns. Jeg tror det er viktig at vi har et annet forhold til arbeidet med disse gjengene. Selv om enkeltpersoner tas og får straffer, betyr ikke det at miljøet er knust. Vi er nødt til å ha et langsiktig perspektiv på jobbing med gjengene. Derfor understreker flertallet i komiteen i innstillingen at innsatsen mot gjengene ikke må skrus opp og ned avhengig av om noen dømmes og noen tas, for miljøene er mye bredere enn det man tror når man har tatt enkelte som har skutt eller begått handlinger. Ofte er de sentrale bakmennene ikke med i de sakene.

Vi må ikke slå oss til ro. Jeg har fulgt noen saker som har gått det siste året mot noen av de to–tre–fire gjenglederne som er tatt i Oslo. Dessverre, i de sakene jeg har fulgt, får de korte straffer, for trusselbildet er så stort at ingen, eller svært få, vil vitne mot dem. Vi kan ikke tro at gjenginnsatsen kan trappes ned, eller at de er knust fordi enkeltpersoner er tatt.

De lærer hvordan de skal jobbe, og de utvikler sine metoder, slik at de kan være bakmenn som ikke tas for ting i framtida. Nå skjer det en vekst i ungdomskriminelle grupper. Vi ser alvorlige hendelser stadig flere steder rundt i Oslo, også på skoler, som vi hørte fra Mortensrud, der lærere skrev innlegg i går. Den samme utviklingen skjer i mange andre politidistrikter også, i mange andre byer. Vi må være klar over at de som ligger bak, er gjengmiljøene. De har en infrastruktur som forsyner dem med våpen, narkotika osv. og bestiller at disse ungdomsgruppene skal utføre vold, f.eks. for å håndheve territorier. Ungdomsgruppene har ofte disse sentrale gjengfolkene, bakmennene, som forbilder. De vet hvor mye penger de har, og de vet hva de har av status i kriminelle miljøer. Derfor mener jeg vi må gjøre mer enn bare å videreføre satsingen, som regjeringspartiene sier om budsjettet vi behandler i dag.

Jeg vil gjerne høre fra statsråden om forslagene om regler for inndragning, som jeg har inntrykk av at vi i komiteen har vært enige om – i hvert fall har regjeringspartiene vært positive – og jeg henvender meg til statsråden bak i salen: Hvis f.eks. en ungdom tas med 50 000 kr som åpenbart stammer fra kriminalitet, må man levere det tilbake.

Det trengs bedre regler for inndragning, det trengs forbud mot å delta i eller rekruttere til kriminelle gjenger, det trengs nye regler for oppholdsforbud osv.

Rigmor Aasrud (A) []: Så langt jeg har klart å følge debatten, har temaet arbeidslivskriminalitet ikke vært særlig debattert her i dag. Jeg synes det er viktig at vi fokuserer på det, for utviklingen i det norske arbeidslivet er ikke bra.

Forrige uke kom TV 2 med en helt ny dokumentarserie: «Norge bak fasaden». Der så vi utenlandske arbeidstakere stablet inn i en brakkerigg i Oslo. Man betalte over 5 000 kr i måneden for å bo der, og boforholdene var langt unna det vi bør akseptere i Norge. Bakmenn hentet inn mange millioner kroner i inntekter hver eneste måned på dette. Det hjalp lite at Oslo kommune ga 100 000 kr i bøter for å drive ulovlig når man ikke fikk bukt med problemet. Vi så folk som var innlosjerte i lokaler regulert for oppbevaring av kull, og det sier at mye er ugjort på dette området.

En ganske viktig og tankevekkende rapport kom for ikke så lenge siden. En internasjonal organisasjon sier at over 9 000 mennesker som bor i Norge, kan betegnes som ofre for menneskehandel. Det er noe vi må satse mye mer på å få bukt med. Det ødelegger arbeidslivet, og det ødelegger ikke minst for de folkene det gjelder. Derfor har ordningen med arbeidskrimsentre vært bra. Det var dem TV 2 var med ut da de så på hvordan folk både bodde og levde her i Norge.

Mange nye a-krimsentre har kommet på plass takket være iherdig innsats i Stortinget, men to områder i Norge har ikke et a-krimsenter: Det ene er Innlandet, og det andre er Troms og Finnmark. Arbeidslivskriminalitet skjer også i de områdene, derfor har Arbeiderpartiet tatt til orde for at vi i dette budsjettet må opprette et nytt arbeidskrimsenter. Vi vil legge det til Gjøvik, slik at Innlandet er dekket. Deretter må det komme på plass et nytt tilsyn lenger nord.

Det hjelper ikke bare å ha et a-krimsenter og gode tilsyn. Vi må også ha et politi som kan følge opp. Derfor er økte bevilgninger til Økokrim utrolig viktig, slik at vi kan få straffeforfulgt dem som står for arbeidslivskriminaliteten. Det er helt uakseptabelt. Arbeidsgivere som benytter seg av de metodene, bør straffes strengt. Derfor er det behov for å få en enda sterkere satsing på Økokrim, og det ligger i Arbeiderpartiets budsjett. Dessverre blir det bare et alternativ.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Nå tror jeg det er den fjerde eller femte budsjettdebatten jeg deltar i i Stortinget i høst der posisjonen, i mangel på gode argument for sin egen politikk, velger å bruke tid på Senterpartiets kutt i EØS-midler – og vi har fortsatt ikke kommet til utenriks- og forsvarskomiteens budsjettdebatt.

Jeg forstår at det av og til kan være vanskelig å være helt presis når en skal gjengi andre partiers standpunkt på talerstolen, men et litt større presisjonsnivå enn det som regjeringspartiene har – og som Arbeiderpartiet velger å hive seg på – når det gjelder presentasjonen av Senterpartiets budsjett, kunne en forvente. Senterpartiet foreslår altså for neste år en bevilgning til EØS-midler på over 2,2 mrd. kr. Det er mer enn dobbelt så mye som en klarte å bruke på EØS-midler i fjor. Så er det helt riktig at det er mindre enn det gigantiske beløpet på 4,5 mrd. kr som regjeringen foreslår for neste år. Jeg tror at hvis en legger seg på et slikt nivå, vil vi se mange svært ukloke prosjekt som de pengene blir brukt til, slik som vi har erfaring med fra før, med både fuglekasseprosjekt og folk som står og fekter i vikingutstyr og feiring av gjøkens dag.

Så til statsråden, som er bekymret for Senterpartiets foreslåtte kutt i byråkrati og konsulentbruk. Jeg har merket meg Fremskrittspartiets nye filosofi: Der en tidligere var opptatt av å kutte byråkratiet, er en nå opptatt av å forsvare byråkratiet. Regjeringens egne tall viser at bare i løpet av få år har antall ansatte i departement og direktorat økt med over 2 000. En av de plassene der veksten har vært størst, er i Politidirektoratet. Med tanke på Fremskrittspartiet, som i 2013 gikk til valg på at en skulle legge ned Politidirektoratet, har altså antall ansatte blitt nesten doblet i løpet av den perioden de har sittet med justisministeren.

Til konsulentbruken: Bare for første halvår i år viste tallene at konsulentbruken i staten var på over 4,4 mrd. kr. Statsråden viser til at det ofte i privat virksomhet er behov for å ha et effektiviseringskrav på 10 pst. – ja, vårt forslag til kutt i konsulentbruk i Politidirektoratet er på 10 pst. av det som en brukte i fjor. Det burde være fullt mulig å få til, sånn at vi kan prioritere det lokale, tilstedeværende politiet.

Så en sak til slutt som har fått lite oppmerksomhet her i dag: På mandag har politiet varslet en markering mot de svært ukloke kuttene i politiutdanningen ved Politihøgskolen. Det bør definitivt flertallet merke seg. En bør sørge for å opprettholde den gode politiutdanningen vi har i Norge.

Presidenten: Representanten Ingunn Foss har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Ingunn Foss (H) []: Grunnen til at jeg tar ordet igjen, er at jeg vil kommentere representanten Gharahkhanis og representanten Vågslids siste innlegg. Begge refererte til Sør-Øst politidistrikt, og representanten Gharahkhani sa at rettssikkerhet og trygghet var truet. Det er ganske harde ord, og det stemmer ganske dårlig med det bildet som jeg fikk da komiteen var på besøk i Sør-Øst politidistrikt tidligere i år. Der ble det vist til at de hadde gode resultater på flere områder – innenfor seksuelle overgrep mot barn og ikke minst resultatene av etableringen av a-krimsenteret. Politimesteren og Politiets Fellesforbund presiserte at reformen var helt nødvendig, men de hadde utfordringer med å slå sammen fire distrikt, og de trengte mer tid.

Når det gjelder henleggelse av saker, er dette et misvisende begrep med hensyn til faktiske forhold. Det betyr ikke at alvorlig kriminalitet henlegges. Henleggelse på grunn av kapasitetsproblemer er brukt i flere årtier, og det er belyst i mange utredninger. Et raskt Google-søk viser at Grønland politistasjon henla 200 saker i måneden i 2010.

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde []: Jeg må få kommentere sentraliseringspåstandene til Senterpartiet for dette budsjettet.

Denne regjeringen styrker beredskapen i distriktene. Vi etablerer syvende redningsbase. Dette er nesten imot Senterpartiets og Arbeiderpartiets vilje. I deres regjeringsperiode la de fram dagens basestruktur på seks redningsbaser. Vi har altså foreslått en syvende redningsbase, som verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet har hatt i noen av sine alternative budsjetter. Jeg registrerer også omkamp for Bardufoss. Dette er heller ikke et sysselsettingstiltak, dette er et historisk løft for samfunnssikkerheten i Nord-Norge. Vi etablerer også HF-dekning i nord nå, helt opp til Nordpolen. Jeg vil minne om at dette heller ikke akkurat er sentrale strøk. Vi har også styrket de frivillige i redningstjenesten ute i distriktene. Vi styrker momskompensasjonsordningen med 77 mill. kr – altså opp til et historisk nivå igjen, på 1,685 mrd. kr. Vi styrker HRS i Bodø, og vi iverksatte også et totalforsvarsprogram i 2016, som styrker beredskapen og sikkerheten i hele landet.

Denne regjeringen er opptatt av sikkerheten til hele befolkningen, i hele landet. Vi ser også framover, og derfor ser vi på framtidens sivilforsvar, for utfordringene Norge må løse, må ikke være basert på en situasjonsforståelse som ikke lenger er gjeldende. Vi ser framover. Gårsdagens trusler og beskyttelsestiltak for sivilbefolkningen er ikke de samme som for morgendagens trusselsituasjon. Den situasjonen forbereder denne regjeringen seg på.

Presidenten: Representanten Jan Bøhler har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Jan Bøhler (A) []: I og med at statsråden var opptatt i sted, vil jeg gjerne stille spørsmål angående oppfølging av tiltak mot kriminelle gjenger og ungdomskriminalitet, der regjeringen i hvert fall har varslet at de har samme intensjon som oss. Spørsmålet mitt er: Når kommer disse tiltakene? Det gjelder regler for inndragning av penger fra kriminalitet. Statsråden har i høst vært i Irland og sett på noen gode regler de har der. Det gjelder status til forslag om forbud mot å delta i og rekruttere til kriminelle gjenger. Det gjelder status til forslag om bedre regler for oppholdsforbud, eventuelt med fotlenke, slik at man kan holde aktørene unna de områdene hvor de opererer. Og det gjelder status for regler om taushetsplikt mellom etatene, slik at man bedre kan få vite f.eks. hvor mange elever med kriminelt rulleblad som samles på én skole, og kan ha tiltak for ikke å få opphopinger.

Jeg vil også spørre, når det gjelder målet om to politifolk per tusen, om det er statsrådens mening at det bør være et endelig mål i Norge når vi ser utviklingen bl.a. innen ungdomskriminaliteten.

Carl I. Hagen (FrP) []: Jeg vil også si litt om gjengkriminalitet, og jeg er helt sikker på at statsråden vil vurdere det som også Jan Bøhler tok opp. Det er til vurdering i departementet, og jeg håper også vi kommer til noen resultater.

Gjengkriminalitet og ungdomskriminalitet – jeg lurer på om det er det? Jeg har lenge prøvd å få vite om landbakgrunnen til de 182 gjengangerkriminelle i disse gjengene. Det har vist seg at man mangler de nødvendige lovhjemler for å få opplyst og registrert det. Grunnen til at det er interessant, er at dersom f.eks. 90 pst. av de 182 gjengangerne har en annen landbakgrunn i sin familie enn norsk, da har vi ikke et ungdomsproblem. Da har vi et integreringsproblem og en integreringsutfordring. Hvis de 182 er et tverrsnitt av ungdomsbefolkningen, ja da har vi et ungdomsproblem, men hvis det er en stor andel med innvandrerbakgrunn, har vi et integreringsproblem. Derfor må vi også få vite landbakgrunnen til de tøffeste gjengene og gjengangerkriminelle, slik at vi kan sette inn forebyggende tiltak i familier med slik landbakgrunn og hjelpe familiene, barna og ungdommen så tidlig som overhodet mulig, fordi vi vet at de kanskje kommer i et miljø som utvikler kriminalitet. Derfor må vi få identifisert hvilken bakgrunn de kriminelle har, så vi kan sette inn forebyggingstiltak. Det er det aller viktigste for å hindre at barn som fødes i dette land, havner i kriminalitet, kommer inn i det man kaller – man gjorde det i gamle dager i hvert fall – dårlig selskap. Men da må vi vite om det.

Derfor er jeg glad for at statsråden arbeider med denne problemstillingen for å få etablert et system, slik at vi kan få den nødvendige kunnskap. På alle andre områder er vi enige om at når vi skal prøve å løse utfordringer, er kunnskap veldig viktig. Hvis det viser seg at landbakgrunnen til de mest kriminelle er visse land, la oss si utenfor Europa, er det i familier med slik landbakgrunn vi må sette inn hjelpetiltakene så tidlig som overhodet mulig for å hindre at barn som fødes i dette land, havner i kriminalitet – på samme måte som vi må sette inn kreftene tidlig for å sikre at alle barn som fødes, kan forsvarlig norsk før de begynner på skolen, ved å hjelpe dem i 3-, 4- og 5-årsalderen, og ikke vente til de kommer på skolen og nesten ikke kan et eneste ord norsk, noe som dessverre er tilfelle for altfor mange barn som er født bl.a. i Oslo.

Statsråd Jøran Kallmyr []: Jeg tror det er liten tvil om at det er mange integreringsutfordringer knyttet til gjengproblematikken i Oslo. Tidligere studier har pekt på akkurat det. Så her kan også det å se på familieinnvandringsreglene og familieetableringsreglene være aktuelle tiltak for å dempe kriminalitetsutfordringene.

Representanten Bøhler tok opp flere problemstillinger, og i sitt siste innlegg, ettminuttsinnlegget, tok han opp andre problemstillinger enn dem han tok opp i treminuttersinnlegget. De problemstillingene han tok opp i ettminuttsinnlegget, svarte jeg på for fjorten dager siden.

Han spurte også om sivil inndragning og inndragning av verdier. Dette er noe som vi allerede har satt ned et lovråd om. De jobber med det og kommer med sin tilrådning i løpet av våren. Når det gjelder sivil inndragning, er det en ganske ny metode i norsk rettstradisjon, men jeg synes det er viktig å se nærmere på det. Jeg kommer derfor til å utrede det og komme med et forslag til Stortinget.

Det er én ting han ikke har spurt meg om før, men som jeg har svart på i denne salen: Står målet om to politifolk per tusen innbyggere fast uansett kriminalitetsutvikling? Svaret på det er nei. Det jeg har sagt, er at vi kommer til å beholde målsettingen om to per tusen framover som et minimumsmål. Det kommer i hvert fall ikke til å gå under det. Det vil være aktuelt å bevege seg opp fra det målet, for vi er nødt til å se på kriminalitetsutviklingen. Men vi må ikke binde oss til altfor mange slike målsettinger, for det kan være annen kompetanse som også er viktig i bekjempelsen av kriminalitet. Vi har tidligere fått litt kritikk for at det er for mye målstyring av politiet, og da er det målsettingen om to per tusen man sikter til, som gjør at politifolk gjør sivile oppgaver. Dette er noe vi er nødt til å følge nøye med på. Jeg kan heller ikke utelukke at kullene på Politihøgskolen kommer til å vokse igjen de nærmeste årene hvis det f.eks. blir en smitteeffekt av den voldstendensen vi ser i Sverige.

Når det gjelder Senterpartiet, har de sagt at de ønsker den samme kvaliteten som reformen gir, men de ønsker den samme strukturen som var før reformen. Det betyr at Senterpartiet har underfinansiert norsk politi de siste tre–fire årene med 16 mrd. kr. De har vært litt mer edruelige i årets alternative statsbudsjett og sagt at det er greit at det legges ned 106 lensmannskontor. Tjue stykker er altså forskjellen på et bra og et dårlig politi. Som sagt: Jeg tror ikke vi kan telle antallet lensmannskontor og si at det er avgjørende. Jeg tror det er kvaliteten som er avgjørende, og den hadde vi ikke fått uten en ny politireform.

Presidenten: Representanten Lene Vågslid har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Lene Vågslid (A) []: Det er mange som har snakka om Arbeidarpartiet i dag, og me er glade for at me klarer å skape engasjement rundt det me er opptekne av.

Eg vil berre gjenta at det Arbeidarpartiet føreslår når det gjeld både domstolar og kriminalomsorg, ikkje er nok. Me meiner at det trengst ein opptrappingsplan over fleire år for å rydde opp etter dei svake driftsbudsjetta særleg dei to sektorane har hatt.

Arbeidarpartiet går imot kuttet ved Politihøgskolen i Oslo. Eg synest det er rart at ikkje fleire regjeringsparti har kommentert det. Det blir eit stort engasjement framfor Stortinget på måndag. Eg skal sjølv delta der og halde ein appell.

Arbeidarpartiet meiner òg at me burde fått ei bemanningsutgreiing i politiet – og ikkje minst fått denne stortingsmeldinga som aldri kjem – før ein gjer store endringar, som f.eks. ved Politihøgskolen. Jøran Kallmyr seier at han ikkje vil ha ein slik situasjon som i Sverige – nei, ikkje me heller, og difor burde me ikkje gjennomføre det kuttet som ein no legg opp til når det gjeld Politihøgskolen i Oslo.

Presidenten: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg merker meg at regjeringspartiene, og nå også statsråden, skryter av økningen i antall ansatte i politiet. Men de siste tallene fra Politidirektoratet viser jo at det fra juni til september ble 238 færre ansatte i politiet. Det Politiets Fellesforbund i tillegg responderer på når det gjelder statsbudsjettet for neste år, er at det som ligger inne der, ikke er tilstrekkelige bevilgninger for å nå de målsettingene man sier at man har. Da står ikke virkeligheten i stil med retorikken i salen her.

Så én ting om Senterpartiets alternative statsbudsjett: Statsråden viste til at vi der foreslår å gjenopprette lensmannskontorer. Nei, det er ikke riktig. I vårt alternative statsbudsjett ligger det ikke inne. Det blir en videre prosess hvordan vi skal innrette politiet framover. Det som derimot ligger i vårt alternative budsjett, er over 0,5 mrd. kr til styrking av politi og påtalemyndighet, sånn at vi kan styrke det lokale politiet rundt om i Norge.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2.