Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Erlend Wiborg (FrP) [10:06:30 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): I proposisjonen fremmes det forslag om mindre korrigeringer
av bevilgninger på det opprinnelig fremlagte statsbudsjettet.
Debatten om budsjettet
har vi alt vært gjennom, men jeg har lyst til kort å kommentere
forslaget om pleiepenger fra Sosialistisk Venstreparti. Sosialistisk
Venstreparti foreslår å sikre at ordningen med pleiepenger og de
endringer som er gjort de siste årene, skal bli bedre kjent i helsevesen
og hjelpeapparat. Fremskrittspartiet er helt enig i at ordningene
vi har, skal være kjent for relevante instanser, slik at de kan
benyttes der det er nødvendig. Pleiepengeordningen er en av flere
viktige inntektssikringsordninger. Den er også utvidet flere ganger de
senere årene, slik at enda flere skal kunne pleie sine nærmeste
under alvorlig sykdom, og flere også over lengre tid enn tidligere.
Men vi må legge til grunn at enhver inntektssikringsordning eller
andre tilgjengelige hjelpetiltak og stønader er kjent i hjelpeapparatet
slik de blir vedtatt i denne sal. Forslaget anses dermed overflødig
og får dermed ikke vår tilslutning.
Jeg vil også ta
sjansen på å takke komiteen for godt samarbeid og ønske god jul.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:08:01 ] : Saken vi nå behandler,
gjelder endringer i statsbudsjettet 2019 under Arbeids- og sosialdepartementet.
Det er et stort budsjett vi har, et budsjett som er på omtrent en
tredjedel av hele statsbudsjettet. Det er svært store bevilgninger, det
er omfattende bruk av regelstyrte bevilgninger, og bevilgningene
har nær sammenheng med aktiviteten i det norske samfunn.
Lav ledighet og
høy yrkesdeltakelse fører til dempede bevilgninger på vårt område.
Likevel: Forslagene til endringer er store i forhold til andre statsbudsjetters områder,
f.eks. er økningene i dagpenger, sjukepenger, uføretrygd og tilleggspensjoner
på 810 mill. kr i det foreliggende forslaget. Det er mye penger,
men lite sett i forhold til den samlede bevilgningen på de fire
postene, som er på 289 mrd. kr.
Ellers er det
en kraftig reduksjon i bevilgningen til utviklingstiltak i Arbeids-
og velferdsetaten, fra 353 mill. kr til 59 mill. kr, og det står
i proposisjonen: «anna tidsmessig fordeling av midlane for prosjektet
enn det som tidlegare låg til grunn». Jeg vil presisere at dette
er en viktig sak i forbindelse med IKT. Det har tidligere vært i
kontrollkomiteen. Det kreves en sterk styring av prosjektet, og
en så stor bevilgningsendring er overraskende.
Ellers er det
en betydelig endring på boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.
Utlånene er økt med 1,7 mrd. kr, og tilbakebetalingen er redusert
med 800 mill. kr. Det viser at Statens pensjonskasse har blitt en
mer attraktiv låneordning i 2019, med store beløpsendringer.
Ellers er hovedpoenget
til Senterpartiet vår merknad knyttet til gebyrer under arbeidsmiljøloven
og Arbeidstilsynet. Gebyrordningen tok til å gjelde fra 1. januar
2014, og i saldert budsjett for 2019 er posten satt til 0. Regnskapet
for 2018 var på ca. 25 mill. kr i inntekter fra gebyr for brudd
på arbeidsmiljøloven, og for budsjettet for 2020 er det på 27 mill. kr.
Vi stiller oss undrende til at det i 2019-budsjettet ikke var inntektsført
gebyrer, og at det først i nysalderingen er satt av 33 mrd. kr i
inntekter på gebyrordningen. For Senterpartiet er dette viktig.
For 2020-budsjettet foreslår vi 90 nye inspektørårsverk for mer
tilsyn. Det vil sjølsagt gi større inntekter, og det er viktig at
Arbeidstilsynet bruker gebyrene som virkemiddel mot arbeidslivskriminalitet.
Presidenten: Da
har representanten Solfrid Lerbrekk tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 1.