Stortinget - Møte torsdag den 18. februar 2021

Dato: 18.02.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 220 L (2020–2021), jf. Prop. 20 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [16:37:30]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i motorferdselloven (båter med elmotor på små vann mv.) (Innst. 220 L (2020–2021), jf. Prop. 20 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Sandra Borch (Sp) [] (ordfører for saken): Jeg må først få takke komiteen for samarbeidet i saken. I dag behandler vi en sak som foreslår at forbudet mot motorfartøy på vann under 2 km2 i motorferdselloven endres sånn at kommunene kan tillate ferdsel med båt med elmotor.

Grunnlaget for saken er et representantforslag fra Senterpartiet som ble fremmet for tre år siden. Da ble regjeringen bedt om å komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendring for å åpne for bruk av elektriske båtmotorer på små vann. Så jeg må si at jeg synes det har tatt statsråden ganske så lang tid å komme tilbake til Stortinget med en sak. Denne saken fremmet som sagt Senterpartiet i Stortinget for tre år siden, og det må jo være lov å spørre hvorfor det har tatt hele tre år for regjeringen å vurdere hvordan man skal formulere en lovtekst sånn at folk skal få lov til å putre rundt på et lite vann med elmotor på båten sin.

Så vil jeg også si at det er kommet veldig mange høringsinnspill til departementet, og et stort flertall av dem støtter dette forslaget. Ja, til og med Enebakk SV har støttet forslaget. De skriver bl.a. i høringsinnspillet:

«Vi anser forslaget for å ha stor betydning for friluftslivet, som kan gi folk med vanskeligheter muligheter for å komme seg ut på vannet og oppleve båttur og fritidsfiske.»

Så det blir jo spennende å høre hva SV i denne salen har å si om dette forslaget i dag.

Det Senterpartiet er kritisk til i forslaget, er at oppsynsmyndighetene skal gis adgang til kontroll og ileggelse av overtredelsesgebyrer.

Til tross for at dette har tatt veldig lang tid, er det bra at saken nå kommer opp, for bruk av elmotor på små vann burde være like selvfølgelig som at det er lov å sykle rundt det samme vannet. Båt med elmotor er et lite forstyrrende fartøy å bruke i naturen og lager sikkert mindre bråk enn om man bruker tunge årer for å ro rundt i den samme båten.

Til sist i dag vil jeg gratulere statsråden med at han nå ser ut til å få til et fornuftig og praktisk regelverk på dette området, selv om han ikke hadde trengt å bruke hele tre år på å skrive lovforslaget. Det håper jeg han også tar med seg når det gjelder andre forslag om motorferdsel, når det skal behandles, at det kan bli et fornuftig og praktisk regelverk rundt noe som burde vært en selvfølge i dag.

Liv Kari Eskeland (H) []: Basert på eit oppmodingsvedtak i Stortinget har regjeringa no levert ein godt gjennomarbeidd proposisjon. Der vert det føreslått at kommunane får høve til å opna for bruk av motorfartøy med elektrisk motor med inngangseffekt opptil 800 W på innsjøar som er mindre enn 2 km2. Ved vurderinga skal kommunane leggja vekt på omsynet til vatnet som levestad for viltartar og fuglar og særleg leggja vekt på omsynet til hekkeområde. Vidare er det klart at kommunane ikkje kan opna for motorferdsel som inneber vesentleg skade på fugleliv, og det vert òg føreslått enkelte mindre endringar i reglane i motorferdsellova om myndigheit og delegering.

I Høgre er me opptekne av at kommunane skal få utøva myndigheit i lokale forhold som vedkjem innbyggjarane deira. I denne saka vert myndigheita flytta nedover til det kommunale nivået, noko me er glade for å kunna gjera. Det har vore stort engasjement i høyringsrundane, og kommunane har engasjert seg med gode og grundige uttalar. Det har òg naturorganisasjonane og andre partar dette vedkjem, gjort, og det har ført til nokre justeringar samanlikna med høyringsframlegget som låg ute. Dette borgar for at det har vore gode og grundige prosessar i alle delar av saka som no har vorte belyst.

For veldig mange menneske her i landet vil ein slik proposisjon aldri påverka dagleglivet og opplevingane deira ute i naturen, men for dei det gjeld, er det bra at me no legg forholda til rette for lokale og gode vurderingar når det gjeld motorferdsel på innsjøar opptil 2 km2, vel å merka med elektrisk motor, noko som tek vare på naturopplevingar og miljøomsyn, samstundes som det gjev tilgang til naturen.

Arne Nævra (SV) []: Vi har jo hatt debatt om denne saken tidligere i salen, og argumentene som blir uttalt begge veier, har vi hørt før. Jeg må likevel komme med noen tanker rundt dette forslaget.

Dette er jo ikke en kjempestor sak, og jeg legger merke til at representanten Borch henviser til et av våre tusener av lokallag når hun sier at Enebakk SV støtter dette. Det betyr vel at alle de andre kanskje er imot det. I alle fall er det nå engang slik at vi stadig tar små grep i naturen – små grep som til sammen gjør at naturen blir presset mer og mer. Vi er ikke flinke nok her i salen til å ha med oss FNs naturpanel hele veien. Det er slike små grep som gjør at vi stresser naturen mer og mer.

Som jeg nevnte i den debatten som var her i salen for en god stund siden, gjelder det ikke bare den eventuelle lille surringen, eller hva det ble sagt, fra motoren. Her er det flere elementer som kommer i tillegg. Det øker mobiliteten ganske betydelig. Ellers hadde man jo ikke hatt bruk for denne elmotoren. Vi kan tenke oss et vann som er 4 km langt – det kan det godt være – og 500 meter bredt. Da er det vel på rundt 2 km2, så vidt min hoderegning tilsier. Veldig ofte er vannene slik i Norge, og det betyr at man ganske fort kommer fra én side til en annen, der det kanskje er en trane eller en storlom som hekker. De går på vannet med en eneste gang, og hvis man tilfeldigvis er litt for lenge der, noen sekunder på land, kanskje, i nærheten av den hekkeplassen, så kommer de aldri igjen. De kommer aldri igjen! Trana – eller sangsvana hvis man er i Finnmark, f.eks. – forlater reiret. Så dette har litt alvorligere følger enn stortingsflertallet er klar over, og det er det jeg har lyst til å påpeke. Vi tar altså disse små grepene våre ganske jamt hele tida.

Jeg skal berømme departementet og statsråden for at man har satt grensen på 800 W. Det er i hvert fall noe som jeg synes rimer med anmodningsvedtaket. Jeg har forstått det slik at dette skal være litt til hjelp for folk som ikke kan ro. Da skal man ha en rohastighet, og da burde vel 800 W holde. Så ser jeg i framstillingen her og i høringen at det er noen som sier at tenk om det er motvind. Ja, det er da faktisk motvind hvis man ror også, så jeg synes det er en underlig innsigelse.

Jeg ser også hvilke krefter som jamt og trutt kommer med disse forslagene om motorisert ferdsel i utmark. Vi ser hvem dette kommer fra. Det kommer ofte fra Senterpartiet, det kommer ofte fra Fremskrittspartiet, og nå finner de hverandre ganske ofte her i salen.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: I dag har vi til handsaming eit forslag til endringar i motorferdsellova. Eg meiner at forslaget samla sett vil forbetre lova, og eg er glad for at eit fleirtal i komiteen støttar vårt forslag.

Det første forslaget i proposisjonen er at kommunar kan opne for bruk av båt med elmotor på opptil 800 W på vatn mindre enn 2 km2. Eg merkar meg at SV og Miljøpartiet Dei Grøne går imot av omsyn til miljø, og det vart også grunngjeve i innlegget til representanten Nævra no.

I høyringsrunden var det eit klart fleirtal som støtta forslaget. Det som vert dratt fram som argument for, og som mange meiner er positivt, er at det vil gjere friluftslivet meir tilgjengeleg for fleire, at det vil verte enklare å kome seg på fisketur eller båttur på mindre vatn.

Samla sett meiner eg at det vi legg fram, finn ein ok balanse mellom ulike omsyn. Den elektriske motoren kan berre ha liten effekt, så liten at det ikkje gjev større fart enn rofart. Det er også slik at når kommunen tek stilling til om ein skal opne for denne typen ferdsel, skal ein leggje vekt på vatnet sin funksjon som levestad for viltartar og fuglar. Særleg vekt skal kommunen leggje på omsynet til hekkeområde, og kommunen kan ikkje opne for motorferdsel som vil gje vesentleg skade på fugleliv.

Forslaget sikrar dermed etter mitt syn omsynet til natur. Dersom kommunen vurderer å gje løyve til slik ferdsel, må kommunen kartleggje dei forholda som er nemnde, med mindre kommunen allereie har den typen kunnskap.

Eit anna forslag i proposisjonen gjeld myndigheita til Statens naturoppsyn. Naturoppsynet kan i dag krevje at førar av snøscooter viser fram dokument som ein pliktar å ha med under køyringa. Naturoppsynet kan også gje førar av snøscooter gebyr dersom han bryt motorferdsellova eller naturoppsynslova. Forslaget i proposisjonen er at SNO skal kunne gjere dette også når det gjeld førarar av andre typar motorkøyretøy eller motorfartøy. Dette er jo prinsipp som allereie er gjennomførte i lova. Endringane som no vert føreslått, medfører berre at førarar av andre typar motorkøyretøy eller motorfartøy og førarar av snøscooter vert handsama på same måte.

I høyringa støttar eit klart fleirtal av høyringsinstansane det forslaget. Dei peikar på at det vil gjere det lettare for Statens naturoppsyn å føre ein effektiv kontroll med motorferdsel i utmark. Også politiet er positive til forslaget. Politidirektoratet viser til at politiet i dag i praksis berre kan drive denne typen kontroll i mindre grad, og dei er difor positive til å styrkje SNO si moglegheit til å føre kontroll med motorferdsel i utmark.

Det var det eg tenkte å seie – så får vi sjå om det vert nokre replikkar.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Heidi Greni (Sp) []: Lovendringen vi vedtar i dag, er identisk med den som jeg, sammen med flere i Senterpartiet, forslo i 2017. Forslaget lå da an til å få flertall, helt fram til daværende statsråd Elvestuen overbeviste komiteen om at lovendringen var unødvendig. Dette skulle han ordne opp med en forskriftsendring

Jeg antydet i debatten den gangen at dette var en treneringsmanøver. På spørsmål fra meg i replikkvekslingen om når dette ville være på plass, var svaret at det skulle skje «uten ugrunnet opphold», men fra sommeren og høsten vi er inne i nå, må en belage seg på at det gamle regelverket gjelder. Dette var altså sommeren 2018.

Da er det åpenbare spørsmålet: Hvorfor i alle dager har det tatt tre år å få på plass denne endringen?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg har vore statsråd det siste året. Denne saka har vore på høyring, og vi har fått ei rekkje innspel. Det har kome mange ulike meiningar om korleis dette regelverket bør vere utforma. Korleis skal ein f.eks. sørgje for at det vert teke tilstrekkeleg omsyn til fugl som hekkar? Bør kommunane berre gjere dette gjennom enkeltvedtak, eller skal ein også kunne ha generelle forskrifter? Kven skal ha myndigheit til å kontrollere? Dette er ikkje verdas største og mest kompliserte sak, men det har likevel vore ein del problemstillingar som vi har måtta sjå på og ta omsyn til. No har forslaget vorte lagt fram for Stortinget, og eg oppfattar at det er medlemane av komiteen fornøgde med. Det ligg an til at Stortinget vedtek det, og det legg eg til grunn at Stortinget synest er fint.

Heidi Greni (Sp) []: Det er jeg også veldig godt fornøyd med.

Departementet sa jo den gangen at dette skulle ordnes med en forskriftsendring, at det var så enkelt at det ikke var nødvendig at det forslaget som lå an til å få flertall, skulle fremmes i salen. Hva slags avveininger gjorde de, da de ett år etterpå fant ut at det var helt umulig å få til med en forskriftsendring?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det har vorte skissert litt ulike vegar til målet her. I dei vurderingane dåverande statsråd gjorde i departementet då ein fekk oppmodingsvedtaket til behandling, såg ein for seg litt ulike modellar ein kunne finne og velje. Den vi har valt med å gjere endring i sjølve lova, ikkje berre for å opne opp for det som Stortinget ønskte at ein skulle opne opp for, men også for å ha eit fornuftig regime for kven som skulle dele ut gebyr og kontrollere, som allereie var lovfesta, meiner eg tilseier at det er meir fornuftig å gjere det på denne måten. Det verkar det også som komiteen er fornøgd med, og det er bra.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Heidi Greni (Sp) []: Da dette ble sendt ut, la departementet opp til at det skulle være en søknadsbasert ordning der en nærmest skulle ha samme opplegget som når en kjører til hytta, at en skal få søke på person og få tillatelse for enkeltturer eller for et år. Det var kommunene kjempeskeptisk til, og mange argumenterte med at å få det i forskriftsform ville gjøre at naturhensynet ble mye bedre utredet. Deler statsråden det synet?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Ja, i og med at eg no har føreslått at ein kan velje å gjere dette med forskrift eller fatte enkeltvedtak, meiner eg at det ligg ein fleksibilitet for kommunane. Så oppfattar eg at det viktige for Stortinget er å gje kommunane noko meir sjølvstyre i denne typen spørsmål. Det er eigentleg det vi føreslår. Men det er mange i høyringsrunden som har meint at det å kunne gje generelle forskrifter vil vere enklare for kommunane ut frå lokale forhold. Så det vert opna for at ein kan gje forskrift eller fatte enkeltvedtak.

Arne Nævra (SV) []: Det er vel ikke uten grunn at – hva skal vi kalle det – naturens voktere, slik som organisasjoner som SABIMA, Norsk Ornitologisk Forening og flere, går imot dette forslaget. Deler statsråden den oppfatningen at alle slike små forslag som dette – det er ikke et stort forslag, ikke et omfattende forslag, vi er enige om det – i seg sjøl øker presset, smått om senn, på norsk natur og norsk dyreliv?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det kjem jo litt an på i kva grad, i kva omfang, denne heimelen vil verte teken i bruk. Det er jo allereie i dag moglegheiter til å gje enkeltløyve der det er godt grunngjeve, f.eks. for at nokon må kunne kome seg til ei hytte, eller til eit hotell, dersom det er det einaste alternativet. Men no legg vi jo opp til at dersom kommunane ønskjer det, kan dei gje løyve til å bruke denne typen fartøy ut frå andre omsyn – friluftsliv, fiske osv.

Eg er einig med representanten i at når ein gjev moglegheiter til å ta naturen meir i bruk i sårbare område, medfører det i sum at presset på naturen kan auke. Difor er eg oppteken av at når ein opnar for den typen ting, skal ein gjere det på ein måte som legg vekt på natur. Det er difor vi også har teke inn at vekta på omsynet til hekkeområde skal liggje til grunn når kommunen gjer slike vedtak, og at ein ikkje kan gje rett til ferdsel dersom det vert vesentleg skade på fugleliv.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker for det svaret. Jeg skjønner at vi deler til en viss grad den oppfatningen som jeg skisserte.

Det som også er et poeng her, er at vurderingen av fuglelivets sårbarhet og fuglebestander kan variere fra år til år. Hvis en kommune klassifiserer et vann som tillatt for denne typen fartøyer, med elektriske motorer, så kan det være ganske skadelig året etter. Det betyr at det kunne kanskje være en fornuftig ordning å vurdere dette fra sak til sak i stedet, av hensyn til det fuglelivet.

Det er det ene spørsmålet. Det andre er: Er det ikke slik at en slik tillatelse kan føre med seg andre tiltak som gir et press på naturen, med flere spørsmål omkring bygging av f.eks. naust fordi det er elektriske motorer involvert, slik at man også får et større utbyggingspress i disse områdene?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det er iallfall slik at dette forslaget i seg sjølv ikkje vil innebere noka opning for, liberalisering for, eller ytterlegare moglegheiter knytte til plan- og bygningsloven, eller bygging av naust, som vart brukt som eit eksempel her. Om det f.eks. vil verte eit større press om dispensasjonar, kan ein sjølvsagt spekulere på, men eg håpar iallfall ikkje det.

Så tenkjer eg òg at det representanten peikar på, i ein gitt situasjon absolutt kan tilseie at ein kommune baserer seg på enkeltvedtak, enkeltløyve, i staden for på generelle forskrifter, men det vil jo måtte verte ei vurdering som kommunen gjer. Kommunar er forskjellige, og det er også ulike små vatn og ulikt det livet som er der. Vi får seie det sånn at vi nå vel å gje kommunane noko meir tillit i desse spørsmåla, og eg håpar at dei viser seg den tilliten verdig.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker igjen for svaret. Jeg skal ikke drøye dette lenger enn nødvendig, men har et siste spørsmål til statsråden, og det gjelder kontrollen av disse motorene. Det var jo noen som ønsket seg en større effekt – naturlig nok, det er alltid det – men jeg synes statsråden havnet på rett plass. Hvordan ser statsråden for seg at man kan få kontroller av størrelsen på og effekten av disse motorene? Ser han for seg at dette kan bli en effektiv kontroll, eller noe som kommer til å flyte ut, bokstavelig talt?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Når det gjeld det tekniske rundt kontrollar av båtmotorar, må eg innrømme at det er litt utanfor statsrådens kjernekompetanse. Men det er no likevel slik at myndigheita til å gjere det – og til å kontrollere at ein følgjer reglar og har eventuelle køyresetlar med seg og slike ting – vil no verte gjeve til Statens naturoppsyn. Det trur eg i seg sjølv er bra. For som politiet påpeika i sitt høyringssvar til oss, har dei veldig mange oppgåver dei skal ta seg av, og har veldig avgrensa moglegheiter til å kontrollere brot på denne typen lovverk. Men for Statens naturoppsyn, derimot, ligg det godt til rette for at dei kan føre ein effektiv kontroll og også på ein ubyråkratisk måte påleggje sanksjonar gjennom gebyr.

Eg er for så vidt glad for at dette har gjeve oss ei anledning til å gjere ei fornuftig justering i lova, slik at ein likebehandlar ulike motorfartøy og køyretøy, og at det er Statens naturoppsyn som får oppgåva å kontrollere at alle følgjer dei reglane som er fastsette, anten det er i forskrift eller enkeltvedtak, i den enkelte kommunen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Greni (Sp) []: Utgangspunktet for denne saken er at Holtålen kommune våren 2017 forskriftsfestet muligheten til å bruke elmotor på 20 navngitte vann på under 2 km2. Dette ble opphevet av fylkesmannen i 2017 med begrunnelse at særlige grunner i motorferdselloven ikke var oppfylt. I samme vedtaket hadde de også et vedtak om at bensinmotor opptil 6 hk kunne brukes på vann over 2 km2. Det var det ingen innvendinger mot. Dette var rimelig uforståelig for lokalpolitikerne.

Samtidig var det nettopp fastslått at elsykkel skulle likestilles med sykkel til bruk i utmark. Man kunne altså sykle så mye man ville rundt vannene, men man kunne overhodet ikke ha en liten elmotor på en båt på disse vannene. Dette framsto enormt ulogisk, og derfor fremmet vi denne lovendringen. Den fikk tilslutning i komiteen på Stortinget helt til daværende statsråd Elvestuen overbeviste komiteen om at det var tilstrekkelig med forskriftsendring. Forslaget ble derfor ikke fremmet.

I debatten antydet Elvestuen at det kanskje måtte lovendring til lell, og det gjorde at jeg uttrykte mistanke om at dette var et forsøk på trenering. I replikkvekslingen forsikret statsråden meg om at det skulle gjennomføres «uten ugrunnet opphold». Vi snakker nå om 2018.

Først to år etterpå kom det et lovforslag på høring. Der legges det opp til at alle må søke, det skal være personlig, tidsbegrenset løyve, samme opplegg som for scooter til egen hytte. Tilbakemeldingen fra kommunene var tydelig negativ på denne saksbehandlingsprosedyren. Regjeringen har heldigvis lyttet til innspillene, og vårt opprinnelige forslag om at kommunene kan forskriftsfeste muligheten, blir nå endelig vedtatt.

Dette er en liten sak i den store sammenhengen, men det er viktig for dem det gjelder. Det er et folkehelsetiltak som gjør at flere kan komme seg ut, og at de som av ulike grunner ikke kan ro, også kan komme seg ut på vannet, noe bl.a. Enebakk SV påpekte i høringen. Det er mer i tråd med folks alminnelige rettsoppfatning at sykkel og båt blir likebehandlet, og det er en seier for lokaldemokratiet. Generelt er det altfor mye overprøving av lokaldemokratiet. Det må være en tydelig grense for hva statsforvalteren skal legge seg oppi. Elmotor på båt på små vann er langt utenfor den grensen.

Jeg forutsetter at kommunene umiddelbart informeres om denne endringen, slik at de som ønsker det, kan forskriftsfeste endringer i god tid før isen går på vannene.

Arne Nævra (SV) []: Det som representanten Greni sier, høres logisk ut – man kan altså sykle rundt et vann med elsykkelen sin, og så får man ikke lov til å bruke elmotor utpå vannet. For det første er det vel ikke akkurat alle skogsvann som kan sykles rundt med en elsykkel, det hører med til fåtallet – ytterst få man kan gjøre det rundt.

Så må jeg vel kunne si, hvis det er tillatt, at det kan hende at representanten – jeg skal ikke si at hun ikke har kunnskap – kanskje ikke har tenkt over at fuglelivet blir forstyrret på en helt annen måte fra vannveien enn fra landeveien, det er enorm forskjell. Veldig ofte er det langgrunt, det er våtmarker, det er siv, det er altså vegetasjon utover. Det er lang avstand fra der man kan sykle – hvis man i beste fall har en sykkelvei – og ut til der fuglelivet er. Kommer man vannveien derimot, er det full panikk for mange arter. Dette er rein biologisk kunnskap, så det å bruke noe som tilsynelatende høres logisk ut – man kan selvfølgelig raljere litt med det, det høres sånn ut, men det er altså ikke slik fakta er. Jeg har vært i mange slike våtmarksområder, og jeg har sett forskjellen på å bevege seg på land, hvor man ikke kommer langt ut, og det bare å komme med en kano – det er stor forstyrrelse. Da skal jeg ikke ha en replikk etterpå som sier: Nå sa du kano, du sa ikke elmotor. Nei, men poenget er at med elmotor kommer man mye lenger bort, man får beveget seg mye lenger enn man gjør med en kano eller med en robåt i mange tilfeller. Det var bare det jeg hadde lyst til å si, nå skal jeg tie stille.

Heidi Greni (Sp) []: Det er godt mulig at jeg er tungnem, jeg har ikke noe papir som kan verken bevise eller motbevise det, men én ting er i alle fall sikkert: Den fuglen blir akkurat like mye forstyrret om jeg ror forbi med en robåt, eller om jeg farer forbi med en liten elmotor.

Jeg kjenner til disse 20 vannene som Holtålen hadde navngitt den gangen. Sånne skrekkscenarioer om at det skal bygges naust og hytter og alt mulig rundt dem, er jo aldeles hinsides. Det er lokalkunnskapen som styrer dette nå, og lokalkunnskapen har selvsagt valgt ut de 20 vannene de mener dette er aktuelt for. 20 høres kanskje mye ut for folk i salen som ikke kjenner kommunen, men det er bare en brøkdel av vannene som er i kommunen.

Som representanten påpekte, er det også forstyrrelser av en kano, og det er slett ikke mer forstyrrelser av en båt med elmotor, sannsynligvis vil det være mye mindre forstyrrelser fra en båt med elmotor. Man slipper denne åreplaskingen.

Det er ikke slik at det ligger til rette for massevandring ut til disse vannene fordi om en får lov til å ha en elmotor der. Jeg tror ikke noen av disse vannene er tilgjengelige fra bilvei. Det betyr altså at de som skal bruke dem, skal bære opp en båt, eventuelt søke om å få kjørt den dit på vinteren og ha den liggende. Det er ikke sånn at halve Trondheim vil komme til Holtålen for å kjøre elmotor rundt på disse små vannene. Så dette ser jeg som helt uproblematisk og er helt overbevist om at lokalpolitikerne ivaretar naturhensynet når de velger ut disse vannene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se tirsdag 23. februar
Forrige kapittel
Neste kapittel