Teknisk omlegging av nett-tv og videoarkivet

På grunn av en teknisk omlegging vil Stortingets nett-tv og videoarkivløsning være utilgjengelig fra kl. 14.30 til ca. kl. 17.00 torsdag 15. april. For noen brukere vil løsningen være utilgjengelig enda lenger. Vi beklager de ulemper dette kan medføre.

Stortinget - Møte torsdag den 11. mars 2021 *

Dato: 11.03.2021
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 258 S (2020–2021), jf. Dokument 8:75 S (2020–2021))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 5 [14:35:32]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Karin Andersen og Freddy André Øvstegård om en nasjonal leselyststrategi (Innst. 258 S (2020–2021), jf. Dokument 8:75 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik:

3 minutter til hver partigruppe, 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil 6 replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Tage Pettersen (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for arbeidet og ikke minst et felles engasjement for lesing. Det blir sikkert en noe roligere debatt i denne saken.

Innledningsvis viser komiteen til enigheten vi hadde i budsjettinnstillingen for 2021, der vi samlet skrev at vi er bekymret for nedgangen i lesing og endrede lesemønstre, og at vi i arbeidet for å snu dette må bruke tid og jobbe sammen med litteraturorganisasjonene.

Komiteen viser til bokbransjens forslag til lesepolitikk i fem konkrete punkter, men også den nasjonale bibliotekstrategien som er forlenget til 2024. Målet i denne strategien er at bibliotekene skal nå nye brukere med litteratur og lesing. For 2021 er det gitt økonomisk støtte til over hundre formidlingstiltak rundt om i norske folkebibliotek. Komiteen står også sammen i å se litteraturen i et dobbelt perspektiv – både kulturpolitisk og kunnskapspolitisk.

For Høyres del er det viktig å trekke fram at mye er gjort de siste årene. Jeg har alt nevnt bibliotekstrategien, selv om vi også erkjenner at vi fortsatt har en vei å gå. Regjeringen har over mange år satset målrettet på kunnskapspolitikken med fokus på de grunnleggende ferdighetene for elevene og kompetanseheving for lærerne.

Videre har vi akkurat avgitt språkloven, som tar for seg felt som er strategisk viktige for at norsk også i framtiden skal være et fullverdig og samfunnsbærende språk. Dette omfatter bl.a. det offentliges ansvar for å sikre et norskspråklig kultur- og medietilbud, verdien av god norskopplæring og utviklingen av norsk fagspråk.

I meldingsdelen skriver regjeringen at de ser behovet for å sette i gang et arbeid som skal se på hvordan de kultur-, kunnskaps- og næringspolitiske målene i litteraturpolitikken kan oppnås best i framtiden. Høyre ønsker en litteraturpolitikk som bidrar til å sikre bredden i forfatterskap, tenne interessen hos de unge og som gir makten til leserne. Vi trenger da ordninger som ikke bare belønner forfattere som skriver «det beste språket» eller skriver «den beste litteraturen». Vi må også bidra til økt mangfold blant dem som utdanner seg til bibliotekarer til de viktige bibliotekene rundt om i landet vårt.

Jeg er glad for at regjeringen nå iverksetter en utredning av bokmarkedet. Strukturen i bransjen, digitaliseringen og fastprisordningen er blant temaene som skal utredes.

Avslutningsvis vil jeg benytte anledningen til å takke organisasjonen Leser søker bok, som neste torsdag lanserer de hundre beste bøkene for alle som leser i motvind, og foreningen !les, som samme dag deler ut Ungdommens kritikerpris 2021. Begge foreningene leverer viktig innsats for å vekke interessen hos unge norske lesere.

Anette Trettebergstuen (A) []: Det at folk, og spesielt barn og unge, leser mindre, har vi grunn til å bekymre oss sterkt for. Det har en kulturpolitisk side, men det har også en utdanningspolitisk side ved seg. At det er behov for tiltak, er det ingen tvil om. Derfor er det trist å se at høyresiden ser den samme situasjonen som oss – de peker også på at den er alvorlig og bekymringsfull – men ikke vil være med på å gjøre tiltak. Tvert imot er det begredelig å se hvordan dette fokuset har vært de siste årene. De midlertidige tiltakene som var innført i bokåret 2019, ble avviklet nesten i det sekundet lysene på bokmessen i Frankfurt ble slukket.

Mindre leselyst blant barn og unge går ut over resultatene i skolen. Mindre leselyst blant folk truer også det norske språket. Vi er et lite språkområde. Tilgjengelig litteratur på vårt eget språk, som også leses, er avgjørende for å holde språket vårt i live.

Vi skulle egentlig i dag vedtatt en språklov, som blir utsatt til neste uke. Vi er enige om en språklov – at det norske språket er viktig å ta vare på, og at det er tilgjengelig. Likevel vil ikke posisjonen være med på tiltak for leselyst i dag.

Arbeiderpartiet har sju ganger de siste fire årene foreslått en lese-, skrive- og regnegaranti i skolen. Vi har foreslått å styrke basisfagene for å styrke arbeidet med lesing. Høyresiden har stemt mot.

Flere ganger har vi også diskutert og foreslått leselyststrategier her i salen. Vi har foreslått et litteraturløft, bedre innkjøpsordninger, at bøkene blir raskere og lettere tilgjengelig på bibliotekene, og vi styrker også leselystorganisasjonene, som gjør en vanvittig god jobb med å spre norsk litteratur og få spesielt barn og unge til å ville lese.

Jeg reagerer lite grann når saksordføreren peker på at det er et leselysttiltak at regjeringen nå vil utrede bokmarkedet. Det å så tvil om fastprissystemet og legge dette åpent – hvis det skulle skje at man går den veien og opphever det systemet – vil ikke være bra for norsk litteratur og mangfoldet i norsk litteratur. Det ville heller ikke være bra for leseren, som sitter i den andre enden og får et mindre mangfold av bøker å velge mellom.

Jeg tar opp Arbeiderpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Anette Trettebergstuen har tatt opp Arbeiderpartiets forslag.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg vil aller først kaste meg på den rosen som saksordføreren hadde av leselystorganisasjonene våre. Den var berettiget. Dernest vil jeg si at dette er en hyggelig sak, og jeg ble glad da jeg leste representantforslaget, for hvem kan være imot å skape leseglede i den norske befolkningen? Iallfall ikke en mamma som meg, som er glad for alle tiltak som kan bidra til at min sønn snart kan bli minst like glad i å lese bøker som jeg var på hans alder. Konkurransen om barn og andres oppmerksomhet er stor, så det må arbeides aktivt for å få opp leselysten, på hjemmebane hos oss og min familie og i denne salen.

Fra politisk hold kreves det målrettet og kontinuerlig innsats gjennom ulike virkemidler og tiltak, noe Senterpartiet støtter helhjertet opp om. Vi støtter lesestrategier, det være seg nasjonale eller lokale, vi støtter leseorganisasjoner som stimulerer til leselyst, og ikke minst støtter vi at vi har gode vilkår og ordninger for utviklingen og spredningen av norsk litteratur.

Å skape interesse for lesing er et langsiktig og møysommelig arbeid, men det er en investering gull verdt. Det bidrar til å utjevne sosiale forskjeller og skape kulturelt fellesskap. Lesing bidrar også til kunnskap og til å utvikle kritisk tenkning, samt til å stimulere andre sanser, for ikke å snakke om fantasien vår og kreativitet – alt sammen viktig for leserens framtidige valg og muligheter, i hvert fall hvis en er ung.

Vi må derfor særlig jobbe aktivt og målrettet her mot barn og unge. Undersøkelser viser dessverre en synkende trend i denne gruppen. Bøker har som nevnt fått sterk konkurranse fra andre spennende fritidssysler, som gaming, sosiale medier, Netflix osv. Hvordan inspirere til mer lesing for å snu denne trenden? Målrettede tiltak og kontinuerlig innsats blir nødvendig.

Etter at den siste nasjonale lesestrategien ble avsluttet i 2019 har ikke regjeringen kommet med en ny selvstendig strategi for lesing. Det syns Senterpartiet ikke er bra, og vi støtter derfor SV i at vi trenger en ny leselyststrategi. Dog mener Senterpartiet at forslagene fra SV er litt for detaljerte. Derfor fremmer vi i Senterpartiet et eget forslag hvor vi avgrenser oss til å be regjeringen fremme en strategi for lesing som inneholder langsiktige tiltak for å styrke engasjement og interesse for lesing i hele befolkningen. Strategien skal inneholde tiltak som styrker tilgangen på litteratur og legge til rette for lesefremmende tiltak i skolen, på arbeidsplassen og andre relevante steder. Med det anbefaler jeg vårt forslag.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Lesingens viktighet kan knapt overdrives. For læring og kunnskap er det ganske åpenbart hvor viktig leseferdigheter er, men også for bl.a. demokratisk deltakelse er lesing en helt nødvendig forutsetning. Det å kunne sette seg inn i det som skjer, det å kunne delta i det offentlige ordskiftet – ja, det avhenger i stor grad av lesing. Derfor er det f.eks. så viktig med folkebiblioteket, som gjør at særlig barn og unge, helt uavhengig av bakgrunn, har et sted hvor man kan få deltatt gjennom lesing.

Så er lesing og litteratur bærere av kultur konkret gjennom formidling av historier, fortellinger – fortellinger som lar oss sette oss selv inn i virkeligheter vi ellers ikke ville kunne sette oss inn i, f.eks. når ungdom som vokser opp på vestkanten her i hovedstaden, kan lese Tante Ulrikkes vei og få et helt annet blikk på byen sin. Det er takket være lesing, i stor grad.

Jeg personlig har også opplevd hvor viktig lesetiltak er. Som en ung gutt som ikke var så interessert i å sette seg ned og lese bøker, hjalp det ganske mye når det var nasjonal lesekonkurranse på skolen, og jeg fikk en bok – ikke bare utdelt en bok, jeg fikk velge en bok, og det er viktig – som var tilpasset meg. Det ga meg en interesse for lesing som jeg kanskje ikke hadde hatt ellers.

Men vi ser en bekymringsfull tendens og utvikling, nemlig at unge leser mindre. Færre unger leser nå enn før, og det handler bl.a. om at konkurransen om tiden og oppmerksomheten vår tilspisser seg. Grunnleggerne og sjefene i de store teknologiselskapene, som Netflix, sier at det er det de egentlig driver en konkurranse om – selve tiden til alle oss. Derfor trengs det tiltak. Jeg synes det er synd at vi har hatt et flott bokår, og med Frankfurt og det hele, men at vi nå står uten en nasjonal lesestrategi.

Jeg må også si at jeg er litt overrasket over at ikke hele komiteen kunne slutte seg til om ikke akkurat det forslaget som er vårt primærstandpunkt, så i hvert fall til å be om en leselyststrategi, for det regner jeg som ganske ukontroversielt. Det er synd, for vi er nødt til å stille opp for lesing. Det kommer ikke av seg selv.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Regjeringa er oppteken av at alle lærer å lese og oppleve leseglede. Å kunne lese gjev moglegheiter til å delta i samfunnet. Det er nøkkelen til danning og til refleksjon.

Som representantane peiker på, finst det fleire utfordringar når det gjeld leseferdigheitene til norske elevar. Regjeringa bekymrar seg også for desse utfordringane, og vi ønskjer å sikre at alle barn og unge får ei god leseopplæring og leseutvikling gjennom heile opplæringsløpet.

Då språkstrategien Språkløyper vart avslutta i 2019, vart midlane til lesestimulering vidareførte frå 2020. I årets statsbudsjett er det sett av 4 mill. kr til ordninga, der private, frivillige og ideelle organisasjonar kan søkje om tilskot til lesestimuleringstiltak.

Over kulturbudsjettet legg regjeringa godt til rette for både produksjon og formidling av eit mangfaldig litteraturtilbod. Vi gjev tilskot til fleire organisasjonar som bidrar til leseglede og jobbar langsiktig med formidling til ulike målgrupper over heile landet.

I Nasjonal bibliotekstrategi 2020–2023 er det eit uttalt mål at biblioteka skal nå nye brukarar med litteratur og lesing, leggje til rette for kunnskapsformidling og at biblioteka sine digitale samlingar skal aukast.

Hausten 2020 fekk skulen nye læreplanar gjennom fagfornyinga. Leseferdigheiter og lesemotivasjon er vektlagde der. Elevane skal lese både skjønnlitteratur og sakprosa, og dei skal beherske ulike lesestrategiar. Læreplanane varetek også at elevane skal lære å bruke bibliotek.

God leseopplæring handlar også om lærarar som har oppdatert kompetanse på feltet. Regjeringa har bl.a. lagt til rette for dette både gjennom vidareutdanningstilbod og ei desentralisert ordning for kompetanseutvikling.

For å styrkje skulebiblioteka har vi ei tilskotsordning der kommunane kan søkje om støtte til å utvikle skulebiblioteka sitt arbeid med lesestimulering. I år er det tilskotet på 14,5 mill. kr.

Alt dette er langsiktige tiltak for å stimulere leseinteressa i befolkninga. I den siste tida har vi fått fleire rapportar som har gjeve oss mykje kunnskap om leseopplæring og leseutvikling. Framfor å bestille fleire rapportar ønskjer vi no å prioritere og sjå grundig på det kunnskapsgrunnlaget vi har, og vurdere eventuelle nye tiltak – i tillegg til dei mange tiltaka vi allereie har – ut frå det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Astrid Margrethe Hilde (A) []: Lesing av er all lærings mor, heter det. Å lese mye gir bedre resultater i alle fag i skolen. Så det med leselyst er vi alle enige om at er viktig. Jeg ser i papirene her at flertallet er veldig glad for at regjeringen nå iverksetter en utredning av bokmarkedet. Blant annet er strukturen i bokbransjen, digitalisering og fastprisordningen temaer som skal utredes av regjeringen.

Da lurer jeg konkret på: Hvordan mener statsråden at en utredning av fastprisordningen vil kunne bidra til økt leseglede?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Fastpris på bøker er eit viktig litteraturpolitisk verkemiddel, og Granavolden-plattforma slår fast at fastprisordninga for bøker skal vidareførast med denne regjeringa.

Samtidig treng vi meir kunnskap om korleis vi kan forbetre konkurransen i bokmarknaden. For sjølv om veldig mange er for fastprisavtalen og at vi skal ha ei ordning for det, trur eg det like fullt er viktig med konkurranse i bokmarknaden, slik at ein får eit bredt boktilbod ut, og at det skal kome forbrukarane til gode.

På den bakgrunnen har Kulturdepartementet saman med Nærings- og fiskeridepartementet bestilt ei uavhengig utgreiing av bokmarknaden. Vi forventar at den utgreiinga også kan svare på ein del andre sentrale problemstillingar, f.eks. korleis strukturane i bransjen påverkar innovasjon og nyetablering. Det er som sagt ei uavhengig utgreiing, så eg veit enno ikkje kva ho kjem til å peike på, men eg skal sjølvsagt lese ho med interesse når ho kjem.

Astrid Margrethe Hilde (A) []: Så, hvis jeg har forstått svaret, er det altså en viss sammenheng mellom at bokbransjen og markedet fungerer, og at barn ønsker å lese mer. Jeg skjønner ikke helt den sammenhengen.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: No er vel ikkje utgreiinga om bokmarknaden bestilt på særskilt grunnlag i samband med leselyst for barn. Ho handlar meir om bokpolitikk generelt. Eg trur vi alle kan vere einige om at det er viktig å ha ein vel fungerande bokmarknad med god konkurranse, der ein sikrar både forfattarar god kompensasjon og barn, unge og vaksne tilgang på litteratur til rimelege prisar, slik at ein får gjort moglegheita til å lese tilgjengeleg for flest mogleg.

Men det er som sagt slik at dagens politikk, som er forankra i regjeringsplattforma, ligg fast. Samtidig skjer det raske endringar i bokmarknaden hele tida, ikkje minst gjennom teknologisk utvikling, lydbokmarknaden osv. Så det å få ei uavhengig utgreiing av korleis denne strukturen fungerer, trur eg vi skal sjå fram til. Eg håper også Arbeidarpartiet vil vere glad for å få meir kunnskap på bordet, slik at vi alle kan utforme politikk på ein kunnskapsbasert måte, ikkje minst for å få fleire til å lese og sikre så mange som mogleg tilgjengelegheit til gode bøker.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Avslutningsvis i sitt innlegg sa statsråden at nå hadde man så mye kunnskap om dette at man heller ville se det i system og komme med tiltak. Man ville ikke ha en strategi.

Meg bekjent var den leselyststrategien vi hadde fram til 2019, vellykket. Er det sånn å forstå at regjeringen og statsråden ikke synes den var særlig vellykket? Eller er det det at man generelt sett ikke synes strategier som et langsiktig virkemiddel er vellykket i seg selv?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Jo, vi synest den strategien var vellykka. Det er bl.a. difor, som eg sa, vi har vidareført midlane som låg i strategien etter at strategien var avslutta, slik at ein kan sørgje for at dei mange viktige organisasjonane og initiativa vi har her, har gode rammevilkår til å fortsetje å fremje leselyst.

Viss regjeringa ikkje meinte at strategiar var fornuftige å ha frå tid til anna, ville eg neppe nemnt i innlegget mitt at vi no er i gang med nasjonal bibliotekstrategi, som gjeld frå 2020 til 2023, som i høgste grad også legg til rette for lesing, både blant barn, unge og vaksne.

Vi må stadig vere på jakt etter viktigheita av å få strategiar på plass når det er behov for å endre kurs, gjennomføre eit krafttak og setje i gang nye verkemiddel, men det er heller ikkje slik at strategiar vert gode av å vere evigvarande eller av stadig å avløyse kvarandre.

Vi tek med oss det beste frå den strategien vi har hatt, vi har vidareført midlar til viktige lesetiltak etter det, og vi jobbar no vidare både med ein viktig bibliotekstrategi og nye læreplanar i skulen.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det ble ganske stille etter at bokåret var over for et par år siden. Den flotte standen vår i Frankfurt ble pakket ned, Karl Ove Knausgård dro hjem, og vi sto igjen uten en nasjonal leselyststrategi.

Jeg registrerer at statsråden mener det ikke trengs en strategi, og at det holder med noen tiltak her og der. Men det et ganske så samlet bokfelt og lesefelt, for å kalle det det, peker på, er nettopp at en strategi trengs for å samordne tiltak, få mer langsiktighet og heve arbeidet opp på et høyere nivå.

Derfor må jeg stille statsråden spørsmål om det er sånn at vi må belage oss på at vi må vente til neste gang vi er hovedland på bokmessen i Frankfurt, for å få ny lesestrategi med denne regjeringens politikk – eller om når det ellers skulle bli aktuelt.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Denne regjeringa tek initiativ til nye strategiar på ulike område når vi ser at det er behov for det. Det betyr ikkje at når eit felt har avslutta ein strategi og ikkje straks går vidare med ein ny, er det feltet nedprioritert, eller at det ikkje er interesse for det. I så fall får vi vel slå fast at dei aller fleste politiske saksområde uavhengig av regjering er fullstendig nedprioriterte. Det er sjølvsagt ikkje slik det er.

Den strategien vi har hatt, har vore vellykka. Vi vidarefører all den lærdommen vi har frå han i dei konkrete løyvingane vi no gjev til viktige organisasjonar som jobbar for leselyst, gjennom dei tilskotsmidlane som vert forvalta både av staten, av Nasjonalbiblioteket og andre, som er populære, og som folk søkjer på, og gjennom den nye strategien for biblioteka som no vert jobba med og er i gang.

Så eg vil seie at vi no jobbar breitt med både midlar og kunnskap for å få fram leselyst blant barn og unge, og vi vil sjølvsagt alltid verte betre på det. Men det er heller ikkje slik at det representerer handlekraft i seg sjølv å be om ein strategi. Ofte inneber det at ein ikkje har så veldig mange gode idear sjølv, og eg diskuterer gjerne konkrete initiativ.

Freddy André Øvstegård (SV) []: I det forslaget til strategi SV har foreslått, er det en rekke gode tiltak som nevnes og framheves for hvordan en sånn strategi skal lykkes. Noe av poenget med å be om en ny strategi nå, er en erkjennelse av at ja, man har hatt en strategi som har fungert, nå har vi dessverre ikke en strategi lenger, men problemet er der fortsatt. Ikke minst de tallene vi ser på utfordringer når det gjelder barns reduserte lesing, for å si det sånn, er fortsatt til stede. Derfor er det relevant å be om en ny strategi. Det er derfor hele det samlede feltet ber om en ny strategi. Derfor syns jeg at statsrådens svar på det ikke er gode argumenter.

Men jeg vil stille statsråden et annet spørsmål. I dette forslaget peker vi også særlig på skolebibliotekene. Det er viktig, det har jeg sett at statsråden har engasjert seg i tidligere også, men dessverre er ofte skolebibliotekene bare et rom med noen bøker i. Derfor foreslår vi å stille noen krav, men det får heller ikke flertallspartienes støtte. Hvorfor ikke det?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg har eit stort engasjement for skulebibliotek. Det veit eg også at kultur- og likestillingsminister Abid Raja har. Det er nettopp fordi skulebibliotek ikkje berre er rom med nokon bøker i, men dei er rett og slett for veldig mange ungar det første vindauget ut mot ei større verd. Eg vil seie det med så store ord, for dette er viktige arenaer for veldig mange. Det gjev gode møte med verdslitteraturen, det bidreg til leselyst, det bidreg til leseglede. Skulebiblioteka kan òg vere ein veldig viktig samarbeidsarena og ein plass for inkludering.

I fagfornyinga og dei nye læreplanane, som eg peikte på i innlegget mitt, legg vi til rette for at elevane skal utvikle lesekompetansen sin gjennom heile opplæringsløpet. Det å bruke skulebibliotek i den samanhengen, er vektlagt i det arbeidet. For å bidra til å styrke skulebiblioteka, har regjeringa òg si eiga tilskotsordning som kommunane kan søke på for nettopp å setje i gong gode prosjekt med lesestimulering, og det er ei populær ordning. Det skal ikkje vere nokon tvil om at engasjementet vårt for skulebibliotek er stort, og at vi også handlar for å få det engasjementet ut i faktiske resultat.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg setter pris på statsrådens engasjement for skolebibliotekene, men desto mer er det skuffende å se den ganske så manglende omtalen av skolebibliotekene i bibliotekstrategien, for å nevne én ting, og ikke minst at de konkrete forslagene til forbedringer som kommer fra SV i denne saken, ikke får regjeringspartienes støtte.

Forslagene er ganske enkle, for hvis et skolebibliotek skal være noe mer enn bare et rom med noen bøker i – jeg er helt enig i at veldig mange skolebibliotek er det, men dessverre er det fortsatt en del skolebibliotek som er sånn – kan man f.eks. stille to veldig enkle og greie overordnede krav: at det må være en plan for skolebiblioteket i kommunen, og at det må være en skolebibliotekar til stede. Da er det i hvert fall et rom med bøker og en bibliotekar, og det kan jo hjelpe.

Så jeg lurer på: Hvorfor kan det ikke være en del av regjeringens politikk å gå inn for de samme kravene som SV gjør?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: I den nasjonale bibliotekstrategien for 2020–2023 oppmoda vi spesielt til prosjekt innanfor nye samarbeidsformer mellom folkebibliotek og skulebibliotek. Det er viktig. Det er også viktig at det i opplæringslova vert slått tydeleg fast at alle elevar skal ha tilgang til eit skulebibliotek, samtidig som det sjølvsagt ikkje er nok. Kunnskapsdepartementet jobbar no med å sende forslag til ny opplæringslov på høyring. Det skal ut før sommaren. I det arbeidet gjennomgår ein nettopp reglane for skulebibliotek.

Eg trur ikkje eg her skal førehandskonkludera verken på vegner av Kulturdepartementet eller – meir relevant – på vegner av Kunnskapsdepartementet når det gjeld kva nye forslag som skal kome når ein ser på opplæringslova, skulebibliotek og reguleringa rundt det. Men vi tek sjølvsagt med oss alle innspel frå Stortinget i så måte og skal ikkje avvise dei. Det er notert, og så håpar eg at det vert ein god prosess når den nye opplæringslova skal ut på høyring.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel