Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
ikke bli gitt anledning til replikkordskifte, og de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
Lene Vågslid (A) [10:30:29 ] (leiar i komiteen og ordførar
for saka): Ein føresetnad då Noregs institusjon for menneskerettar,
heretter kalla NIM, blei oppretta, var at han skulle evaluerast
etter fire års drift. Føremålet med den evalueringa har vore å vurdere
om NIMs organisering og ressursbruk medfører at institusjonen utfører
oppgåvene sine på ein hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte og
i tråd med hovudføremålet for etableringa, som er å styrkje gjennomføringa
av menneskerettane i Noreg.
Denne rapporten
er god og grundig, og i rapporten kjem det fram at NIM arbeider
godt med både organisasjonsutvikling og fagleg innhald, og at verksemdsstyringa
er i samsvar med god praksis for verksemdsstyring. Overordna leverer
og arbeider NIM innanfor alle hovudområda som er beskrivne gjennom
NIM-loven, og NIM leverer mest og tydelegast innanfor hovudoppgåvene,
som handlar om å overvake, rapportere og gje råd om menneskerettane.
Evalueringa viser
at NIM leverer godt på formell rådgjeving overfor sentrale organ
som Stortinget, Sametinget, regjeringa og andre offentlege organ.
Likevel ser me i rapporten at NIM har eit utviklingspotensial innanfor
områda som handlar om informasjon, rettleiing, opplæring, utdanning
og forsking. Ein ser at NIM ikkje er like godt kjent blant enkeltpersonar,
og at ein ikkje når så breitt ut med informasjon på menneskerettsområdet,
og då er det veldig positivt å lese NIMs eigne tilbakemeldingar
om at ein arbeider aktivt med dette og satsar på ekstern kommunikasjon
og auka synlegheit i f.eks. sosiale medium.
I rapporten blir
det òg understreka at det er brukt mykje tid i NIM på å etablere
ei felles rolle- og ansvarsfordeling mellom styre og direktør, og
at dette no fungerer tilfredsstillande. Rapporten peikar òg på at
dagens ordning med at styre og direktør begge er utnemnde av Stortinget,
bidreg til prinsipiell uklarheit når det gjeld ansvaret for institusjonen.
Oppfatninga i rapporten er at styret bør kunne tilsetje og avsetje
direktøren, og ein samla komité føreslår at presidentskapet gjer
endringar i § 7 i NIM-lova, i tråd med den anbefalinga.
Det blir òg slått
fast i rapporten at innlemminga av Gáldu i NIM har fungert etter
hensikta, sjølv om det har vore nokre utfordringar undervegs. Generelt
er inntrykket at rettane til urfolk har hatt høg prioritet i NIMs
arbeid.
Heilt til slutt:
Når det gjeld NIMs uavhengigheit, viser rapporten til Paris-prinsippa
som blei lagde til grunn. Det er gjennomgåande klar støtte til at
NIM institusjonelt skal vere direkte underlagd Stortinget. Eg kjem i
eit seinare innlegg til å gjere greie for Arbeidarpartiets syn i
saka.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Frida Melvær (H) [10:33:33 ] : Det var eit veldig greitt og
godt saksordførarinnlegg frå representanten Vågslid, så eg treng
ikkje å gjenta alt det som vart sagt der. Men eg har litt lyst til
å presisere at vi synest det er veldig hyggeleg og gledeleg å registrere
at NIM overordna leverer og jobbar tilfredsstillande innanfor dei
hovudområda som er beskrivne i NIM-lova, og i samsvar med hensikta
ved opprettinga i 2015. Som saksordføraren sa, er måloppnåinga god,
og drifta vert vurdert som kostnadseffektiv.
Eg har berre lyst
til å gjere greie for dei forslaga til vedtak som ligg i innstillinga.
Det vert trekt fram at ordninga med at Stortinget utnemner både
styre og direktør, kan bidra til nokre prinsipielle uklarheiter
når det gjeld ansvar for institusjonen. Evalueringa tilrår at NIM bør
halde fram med å verte leia av eit styre utnemnd av Stortinget,
men at styret sjølv bør kunne tilsetje og avsetje direktør, for
å sikre tydelege roller og ansvar. Dette er ei anbefaling vi ønskjer
å slutte oss til.
Vi ser det likevel
ikkje som hensiktsmessig per i dag å endre § 7 i NIM-lova for symbolsk
å tydeleggjere at NIM eller direktøren i NIM er fagleg uavhengige.
Vi meiner at dette alt er godt vareteke i dagens lovtekst. NIM-lova
§ 2 andre punktum slår fast at NIM utfører «sine oppgaver selvstendig
og uavhengig, og bestemmer selv hvordan arbeidet skal innrettes
og organiseres». Evalueringa slår fast at NIM i all hovudsak framstår
som uavhengige og oppfyller Paris-prinsippa om uavhengigheit, og
at forholdet mellom direktør og styre er avklart.
Jenny Klinge (Sp) [10:35:52 ] : Noregs institusjon for menneskerettar,
NIM, vart etablert i 2017 og har vorte evaluert. Eg viser til komitémerknadene
som Senterpartiet står inne i, men vil berre presisere at vi ikkje skulle
ha stått inne i dei merknadene som konkret omhandlar direktørens
faglege uavhengigheit. I komitéinnstillinga står vi no inne i desse
merknadene og det forslaget som høyrer til, men vi skal ikkje stemme
for dette forslaget, altså det forslaget som står i innstillinga som
II. Så dette er berre ei stemmeforklaring frå mi side. Det er sjeldan
vi får gleda av å stemme mot oss sjølve, men vi får nytte anledninga
når ho kjem.
Petter Eide (SV) [10:36:46 ] : Vi har fått en evaluering av
NIM som vi er veldig glad for. Det kan godt hende at de ansatte
i Norges institusjon for menneskerettigheter følger denne debatten,
og jeg vil gjerne benytte anledningen til å rose dem for det utmerkede
arbeidet de gjør. Jeg har faktisk fulgt utviklingen av NIM i tjue
år. Det er riktig at de startet i 2017, men allerede tidlig på 2000-tallet
var det på en måte aspekter av en sånn type struktur som var en
slags forløper til dagens NIM. Det har utviklet seg til å bli en
veldig sterk og viktig institusjon i Norge, som har som hovedoppgave
å overvåke menneskerettighetssituasjonen i Norge og gi råd til storting
og regjering. De inngår i en gruppe av institusjoner der Sivilombudet
og for så vidt også Riksrevisjonen er, som på en måte har noe av
den samme konstitusjonelle rollen i forhold til Stortinget.
For at disse oppgavene
skal kunne gjøres på en ordentlig måte, må Stortinget selvfølgelig
sørge for at de har tilstrekkelig med ressurser til å løse oppgavene,
men det må også være et lovverk og en struktur som sikrer tilstrekkelig
integritet og uavhengighet i det arbeidet. Det kan altså ikke være
sånn som vi har sett i noen andre land, hvor man har nasjonale institusjoner
for menneskerettigheter som egentlig bare er lydige aktører for myndighetene
og rapporterer til internasjonale organer om hvor flinke de er.
Det er ikke slik vi ønsker at det skal være i Norge.
Det er to forhold
ved NIM som jeg har lyst til å bruke anledningen til å reflektere
veldig kort over. Det ene er det konstitusjonelle utgangspunktet,
det at storting og regjering etter Grunnloven er forpliktet til
å sikre menneskerettighetene i Norge, sikre innbyggernes grunnleggende
rettigheter. Stortinget har et selvstendig ansvar for dette. Når
NIM kommer med anbefalinger til Stortinget om ting som er krevende
og vanskelige, har jeg ofte vært bekymret over at Stortingets holdning
til NIM har vært litt postkasseaktig. Jeg har tatt opp dette i Stortinget
flere ganger. Med andre ord: Man tar imot anbefalingene, men sender
det direkte videre til regjeringen, uten å ønske å gå inn og realitetsbehandle
de funn og anbefalinger som NIM kommer med. Det synes jeg har vært
galt, og det vil jeg fortsatt mene. Jeg mener Stortinget i mye tydeligere
grad må ta et selvstendig ansvar og tørre å realitetsbehandle en
del av de sakene som NIM kommer med. Saken om isolasjon i fengsler
er en av de sakene der dette har skjedd.
Det med uavhengighet
knyttet til ledelse har vi tatt opp. Jeg er glad for at vi nå kommer
til en enighet. Det er tilsvarende det Harberg-utvalget tidligere
har kommet fram til, at vi må ha slutt på den situasjonen at Stortinget også
skal ansette direktør. Det betyr at Stortingets president er arbeidsgiver
også for direktøren, og direktøren må da forankre all verdens ting.
Vi rydder opp i det nå, og det er jeg veldig glad for. Det vil skape
en helt annen uavhengighet for NIM framover. Det er riktig, og det
er i tråd med arbeidslivet for øvrig.
Med det legger
jeg fram SVs forslag.
Presidenten: Representanten
Petter Eide har tatt opp det forslaget han refererte til.
Lene Vågslid (A) [10:40:09 ] : Eg meiner òg det er gledeleg
og veldig tryggjande at evalueringa viser at NIM leverer veldig
godt fagleg gjennom det mandatet dei er gjeve.
Eg har lyst til
berre å gjere greie for to forhold. Den 17. mars tok Sametinget
kontakt med oss og framheva viktigheita av NIMs fysiske nærvær i
samiske område, og at NIMs kontorstad i Kautokeino må haldast ved
lag. Sametinget peikte samtidig på at premissen for innlemminga
av Gáldu var at det framleis skulle vere fagleiing ved kontorstaden
i Kautokeino. Sametinget viste til NIMs mandat når det gjeld urfolksrettslege
spørsmål, og at det at minst éin styremedlem og medlemer i det rådgjevande
utvalet skal ha særskilt kunnskap om det samiske samfunnet, må vidareførast.
Så til forslaget
frå Arbeidarpartiet og SV når det gjeld uavhengigheit. Me meiner
at det å sørgje for at styret skal kunne tilsetje og avsetje direktør,
og at den faglege uavhengigheita til direktøren blir lovfesta, vil
sikre tydelegare roller og ansvar mellom Stortinget og styret. Me fekk
jo ei oppfordring frå presidentskapet og òg kontroll- og konstitusjonskomiteen
om å grunngje det forslaget noko nærmare, og det har me gjort i
innstillinga. Føresegna i NIM-loven § 2 andre punktum sikrar institusjonen
uavhengigheit. Det som er poenget vårt, er å ha ein regel som klart
uttrykkjer at direktøren er fagleg uavhengig. I NIM-loven § 6 heiter
det:
«Styret har det overordnete ansvaret
for den nasjonale institusjonens faglige virksomhet, økonomi og
drift.»
Som det òg kjem
fram i rapporten, kan denne regelen skape uklarleik når det gjeld
ansvar mellom styre og direktør. Grunngjevinga vidare kan de lese
i innstillinga, som det då etter oppklaringa frå Jenny Klinge er
Arbeidarpartiet og SV som står bak.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se tirsdag 25. mai