Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fire replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Camilla Strandskog (H) [10:43:55 ] : (ordfører for saken):
Siden 1995 har Norge deltatt i alle EUs programmer om helse. Det
programmet vi diskuterer i dag, ble lansert av Europakommisjonen
som et ledd i en gjenoppbyggingspakke etter koronautbruddet våren
2020.
Programmet EU4Health
har som overordnet mål å bidra til å beskytte europeiske borgere
mot grenseoverskridende helsetrusler, forbedre tilgjengeligheten
til medisinsk utstyr, legemidler og annet kriserelatert utstyr samt
bidra til å styrke responsevnen og robustheten til de nasjonale
helsesystemene. EU4Health skal støtte tiltak som bidrar til mer
europeisk egenproduksjon av legemidler, medisinsk utstyr og personlig
beskyttelsesutstyr samt til felles anskaffelse og lagring.
Det har vært avholdt
skriftlig høring i saken, og det er ikke kommet inn noen innspill.
Et flertall i komiteen støtter forslaget fra regjeringen.
Det er liten tvil
om at pandemien har synliggjort for oss hvor avhengig vi er av internasjonalt
samarbeid. Norge er et lite land i verden, og vi er sårbare når
det gjelder forsyninger. Vi er helt avhengig av å samarbeide på tvers
av landegrensene. Det å styrke samarbeidet med EU vil være positivt
for Norge på flere måter. Et tett bånd til EU vil være viktig strategisk
med tanke på framtidig håndtering av helsekriser og operativt samarbeid. Norsk
deltakelse i slike programmer vil også være nyttig for norske forskningsmiljøer.
Tidligere deltakelse i slike programmer har vist seg å være svært
fruktbart for Norge, og ikke minst har norske forskere mye å bidra
med i det europeiske samarbeidet, som kan komme alle land til gode.
Morten Stordalen (FrP) [10:46:00 ] : Koronautbruddet og pandemien
har vist oss at vi er helt avhengig av å ha et godt samarbeid med
andre land i Europa. Det er ikke noen tvil om at det har stilt oss
på prøve, og at dette forslaget, programmet vi bør delta i, er fornuftig.
Det som samtidig bør understrekes, er at det kunne vært greit for
alle å få en oversikt over hva de faktiske kostnadene med det vi
har deltatt på fra 1995, har vært.
Fremskrittspartiet
støtter forslaget nettopp fordi vi står i en pandemi, og det ville
være ganske uhørt å ikke gå inn i det, for det handler om også å
forhindre framtidige kriser.
Jeg vil korrigere
forslaget fra Fremskrittspartiet. Det nye forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget på egnet måte med en kostnadsoversikt over
alle kontingenter, deltakelser, prosjekter og tiltak Norge er eller
har vært med på i regi av EU.»
Dette vil vi fordi
det er sånn at mange bekker små blir store. Og det kan det være
greit også for Stortinget å få en sånn oversikt.
Presidenten: Da
har representanten Morten Stordalen tatt opp forslaget han refererte.
Kjersti Toppe (Sp) [10:47:37 ] : Senterpartiet støttar ikkje
no å gi samtykke til deltaking i EUs forordning om helseprogram.
Vi er einige i at helsepolitisk samarbeid på tvers av landegrenser
er viktig, særleg når vi veit at dei største helseutfordringane
er grenseoverskridande: antibiotikaresistens, pandemi og forsyningssvikt
i marknaden. Når det gjeld denne saka, meiner vi at det er heilt
uklart om programmet inneber utvida fullmakter til Europakommisjonen
samanlikna med i dag, og vi meiner at dette òg er veldig lite omtalt
i proposisjonen.
Vi legg òg merke
til at programmet legg opp til at Kommisjonen kan gjennomføra anskaffingar
av varer og tenester på vegner av deltakarlanda i programmet og vedta
rettsakter for å gjennomføra programmets mål. Kva dette kan bety
av negative konsekvensar for Noreg, er heller ikkje problematisert.
Så er det òg eit
veldig viktig poeng for at vi ikkje støttar dette i dag, og det
er at forslaget om samtykke til å innlemma EUs fjerde helseprogram
i EØS-avtalen kjem til behandling i Stortinget før spørsmålet er
behandla av EØS-komiteen. Det er på same måte som med ei rekkje andre
EØS-saker i vår, men Senterpartiet meiner på generelt grunnlag at
sakene bør vera ferdigbehandla i EØS-komiteen før dei vert lagde
fram for Stortinget.
Norsk deltaking
i EUs fjerde helseprogram har potensielt problematiske sider som
ikkje er avklarte. Vi meiner det er uklart kva konsekvensane av
innlemming i EØS-avtalen vert, særleg om det inneber myndigheitsoverføring
til Europakommisjonen.
Vi ser altså ingen
grunn til å samtykkja til dette før saka har vore til endeleg behandling
i EØS-komiteen. Det er bakgrunnen for det forslaget vi fremjar,
og som eg no tar opp. Og så vil eg varsla at Senterpartiet kan støtta forslaget
frå Framstegspartiet.
Presidenten: Da
har representanten Kjersti Toppe tatt opp forslaget fra Senterpartiet
og SV som hun refererte til.
Nicholas Wilkinson (SV) [10:50:17 ] : Vi har en EØS-komité
som skal behandle EØS-saker for at vi skal få god informasjon før
vi tar inn nye lover. SV kan ikke godta å hastebehandle en lov uten
at EØS-komiteen vi har bestemt at vi skal ha, ikke har behandlet
loven. Vi foreslår å sende hele loven tilbake, slik at vi kan behandle
loven godt senere. SV støtter Fremskrittspartiets forslag i saken,
siden det har blitt endret.
Hege Haukeland Liadal (A) [10:51:12 ] : Jeg vil først få lov
til å takke saksordføreren for et godt samarbeid underveis i behandlingen
av denne saken. Jeg er svært takknemlig for at Norge, et lite land
utenfor EU, får lov til å bli med i nettopp sånne typer programmer
fra begynnelsen av prosessen for å kunne være med på å påvirke.
Vi bør være med fra begynnelsen nettopp fordi vi kan påvirke innretningen
osv. og ikke gå glipp av de første utløsningene.
Så til forslaget:
Personlig synes jeg at det hadde vært mer interessant å få vite
hva det hadde kostet Norge hvis vi ikke var med i nettopp disse
programmene. Derfor støtter ikke Arbeiderpartiet det forslaget som
ligger i saken fra Fremskrittspartiet.
Statsråd Bent Høie [10:52:21 ] : Covid-19-pandemien har vist
hvilke ringvirkninger en helsekrise får for alle deler av samfunnet,
lokalt, nasjonalt og globalt. Pandemien har vist hvor avhengig Norge
er av et samarbeid med EU. Anskaffelser av vaksiner er bare ett
eksempel. Når EU nå utvikler og ruster seg for framtidige helsetrusler,
er det viktig for Norge å delta for å minske vår sårbarhet.
EUs nye helseprogram,
EU4Health, er en viktig brikke i denne styrkingen av den europeiske
helseberedskapen. Programmet er mer enn ti ganger så stort som forrige
helseprogram. Programmet har som overordnede mål å bidra til å beskytte
europeiske borgere mot grenseoverskridende helsetrusler, forbedre
tilgjengeligheten til medisinsk utstyr, legemidler og annet kriserelatert
utstyr samt å bidra til å styrke responsevnen og robustheten til
de nasjonale helsesystemene. Deltakelsen i EU4Health vil være et
viktig bidrag i styrkingen av norsk beredskap for grensekryssende
helsetrusler. Deltakelsen vil også fremme det europeiske samarbeidet om
felles folkehelseutfordringer og bidra til å nå FNs bærekraftsmål
om god helse og livskvalitet og de globale målene om å forebygge
og begrense ikke-smittsomme sykdommer. Helseprogrammet vil finansiere
en rekke praktiske tiltak, herunder EUs ambisiøse kreftplan. Erfaringer
fra pandemien viser at Norge på mange områder er avhengig av de
europeiske fellesløsningene. Når EU nå styrker innsatsen for å møte
framtidige helsekriser, er dette noe Norge bør delta i.
Helse- og omsorgsdepartementet
er i ferd med å etablere en forsterket styringsmodell for å sikre
at vi får mest mulig igjen for vår deltakelse i dette viktige programmet.
Norge har samarbeidet tett med EU om helse siden EØS-avtalen ble
inngått og har deltatt i alle EUs helseprogrammer. EU4Health er
et samarbeidsprogram i likhet med de tidligere programmene. Helsepolitikk
er fremdeles nasjonal kompetanse. Deltakelse i tidligere helseprogrammer
har vært nyttig for Norge. Norske fagmiljøer har medvirket til en
videreutvikling og forskning på viktige felt.
Norsk deltakelse
i EUs helseprogram EU4Health utgjør et strategisk valg om videre
norsk tilknytning til EUs styrkede helseberedskap og forebyggende
helsearbeid. Koronapandemien har vist betydningen av det europeiske
samarbeidet, og ingen land kan klare å håndtere så store helsekriser
på egen hånd. Med langsiktige utfordringer knyttet til folkehelsen
har vi stor nytte av det europeiske samarbeidet. Norsk deltakelse
er vurdert som svært viktig, og jeg er veldig glad for at et flertall
i komiteen har sluttet seg til innstillingens forslag til vedtak.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel