Stortinget - Møte onsdag den 9. juni 2021

Dato: 09.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 623 L (2020–2021), jf. Prop. 144 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [15:31:07]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om Opplysningsvesenets fond (Innst. 623 L (2020–2021), jf. Prop. 144 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende måte: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [] (ordfører for saken): I dag skal vi vedta loven om Opplysningsvesenets fond. I den forbindelse vil jeg takke komiteen for godt samarbeid og si at jeg er glad for at alle stiller seg bak arbeidet med å dele fondet mellom stat og kirke. Det er veldig gledelig at dette på sikt kommer til å frigjøre midler som bl.a. skal brukes til å ivareta og restaurere kirkene våre. Det er svært viktig å ivareta den kristne kulturarven, og kirkene våre er sterke, vakre symboler på den flotte kulturarven vi har i landet vårt.

Opplysningsvesenets fond ble opprettet i 1821 og forvalter verdier som historisk sett har vært knyttet til Den norske kirke. Verdiene består av fast eiendom og verdipapirer, og det er anslått at fondets totale salgsverdi ligger rundt 10 mrd. kr, selv om det er en teoretisk størrelse.

Denne lovproposisjonen følger altså opp stortingsmeldingen om Opplysningsvesenets fond og Stortingets behandling av denne på vårparten i fjor. Stortinget sluttet seg da til departementets forslag. Den nye loven om Opplysningsvesenets fond skal gjøre det mulig for regjeringen å følge opp Stortingets vedtak. Den norske kirke skal overta eiendommer som er av særlig kirkelig verdi og bli eier av disse. Staten får eiendomsretten til resten av fondet etter at eiendommene er overført til Den norske kirke.

Stortinget har satt som en betingelse for overføring til staten at kulturhistorisk viktige kirkebygg istandsettes. Tiltaket skal om lag tilsvare den verdien av fondet som staten overtar, og det er viktig å merke seg at denne innsatsen skal komme i tillegg til kommunenes økonomiske ansvar for kirkebyggene.

Jeg er glad for at høringsinstansene overordnet sett er fornøyd med den nye loven, men vi har merket oss noe bekymring og usikkerhet knyttet til forhold som ikke er foreslått regulert i lovforslaget. Det er forståelig, men hensikten med lovforslaget er å legge det rettslige grunnlaget for å dele eierrettighetene til fondet mellom Den norske kirke og staten. Det er altså ikke foreslått noe om hvordan eiendommene som blir på statens hånd etter delingen, skal forvaltes. Det praktiske arbeidet med delingen vil sannsynligvis foregå i mange år framover, men prosessen er igangsatt. I 2020 ble det etablert et prosjekt med Den norske kirke og staten ved Opplysningsvesenets fond som likeverdige parter. Prosjektet går systematisk gjennom fondets eiendeler og utarbeider et forslag til fordeling som skal leveres til Barne- og familiedepartementet 1. juli.

Vi i Kristelig Folkeparti er glad for at denne loven kommer på plass, og at denne – i tillegg til rause bevilgninger over statsbudsjettet de siste årene – vil bety et løft for istandsetting av våre kulturhistoriske, flotte kirkebygg. Jeg vil komme noe mer tilbake til dette i et senere innlegg.

Magne Rommetveithadde her teke over presidentplassen.

Kari Henriksen (A) []: Takk til saksordføreren. Som saksordføreren sa, følger dette opp den meldinga vi hadde til behandling i forrige sesjon, var det vel.

Men forslaget til ny lov gjelder en beslutning om hvordan disse verdiene mellom staten og Den norske kirke skal fordeles. Arbeiderpartiet vil bare knytte noen kommentarer til det vi mener bør være et overordnet prinsipp.

Opplysningsvesenets fond, OVF, er fortsatt blant Norges største grunneiere, i og med at de har om lag 1 300 bygninger, et skogs- og bruksareal på om lag 920 dekar, et jordbruksareal på 25 000 dekar og rundt 6 200 kontrakter om tomtefeste, hvorav om lag 3 500 gjelder tomter til bolighus, 200 fritidshus og 1 400 gjelder tomter til offentlige formål. Arbeiderpartiet er opptatt av at det sikres et bredere samfunnshensyn enn det som følger av inntjeningsbehov i forbindelse med realisering av disse verdiene. Vi ønsker også at rettighetsavklaringer skal bidra til at festekontraktene kan tilbys innløst.

Fellesskapet trenger flere områder til allmenn bruk, til friluftsliv, jakt og fiske. Dette bør sikres gjennom prosessen med fondsdelinger. Arbeiderpartiet ønsker også at en bruker mulighetene til å innløse festekontrakter, og viser til vårt forslag om avvikling av lov av tomtefeste og forbud mot inngåelse av nye festeavtaler for bolig- og fritidseiendommer. Det er nå behandlet i justiskomiteen, så vidt jeg vet – hvis ikke ligger det der fremdeles.

Jeg tar herved opp de forslagene Arbeiderpartiet er en del av i saken.

Presidenten: Representanten Kari Henriksen har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Marianne Haukland (H) []: Jeg er veldig stolt over at våre partier og Høyre i regjering har tatt tak i Opplysningsvesenets fond. Som det nevnes fra talerstolen, kommer denne loven etter at komiteen har behandlet en melding om Opplysningsvesenets fond, og nå får vi endelig på plass en ny lov som gjør at eierforholdene blir mer hensiktsmessige og framtidsrettede.

Verdiene i fondet skal fordeles mellom staten og Den norske kirke, der Kirken skal beholde de eiendommene som er særlig viktige for dem. Når det gjelder verdiene i fondet og overskuddet, skal dette forvaltes av Kongen etter Grunnloven § 116, til gagn for presteskapet og opplysning.

Komiteen legger også vekt på at staten skal fortsette å ha et viktig ansvar når det gjelder istandsettelse av kulturhistorisk viktige kirkebygg. Det er viktig. Derfor må vi også være tydelige på at vi er imot mange av forslagene fra Arbeiderpartiet og SV om å endre tomtefesteloven. Vi mener disse forslagene ikke passer seg her, og at Stortinget allerede har behandlet dem, meg bekjent, og avvist forslagene. Jeg mener partiene i denne saken også fører en politikk som ville medført at man tappet verdier fra fondet ved å foreslå at tomtene som er festet, skal innløses til lav pris. Det vil direkte sabotere formålet, som er å sikre overskudd til å kunne ta på seg viktige oppgaver for kirkebyggene, som jeg nevnte.

Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet vil gå direkte imot formålet med lovens § 2 om å sikre at verdiene i fondet blir forvaltet i samsvar med Grunnloven § 116. Vi mener at forslag nr. 5, fra Senterpartiet, er inne på en litt mer konstruktiv linje for hvordan man kan styrke arbeidet med istandsettelse av gamle kirker der kommunalkapital kan stilles som egenkapital, og dette kan man vurdere å se på. Det er viktig at man har forståelse for at kommuner ikke nødvendigvis ville stilt likt inn mot fondet dersom dette blir en løsning, men det oppfyller hensikten i forvaltningen om at kommunene fortsatt skal ha et viktig ansvar for kirkebyggene. Men vi kommer ikke til å støtte dette i denne omgang fordi det er uheldig å forskuttere disse kriteriene som legges til grunn for prioriterering av kirker.

Jeg mener at denne regjeringen virkelig har levert når det gjelder Opplysningsvesenets fond. Det er den første reelle endringen som er blitt gjort i fondet etter at stiftelsen ble etablert i 1821.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Lovsaken vi behandler nå, er – som saksordføreren gjorde godt greie for, og som også andre har pekt på – en oppfølging av det konstruktive arbeidet som vi hadde i komiteen sammen med departementet – og etter hvert Stortinget – for å finne en god løsning og eieravklaring for Opplysningsvesenets fond, med det viktige premisset at verdiene som er igjen, i det nye fondet, skal brukes på kirkevedlikehold. Da hadde vi også avtalepunkter om hvordan vi i Stortinget videre skal behandle forvaltningen av det nye fondet med tanke på alt fra sikkerhetspolitikk til festetomter og kommunenes syn i disse sakene.

Den behandlingen ser jeg fram til. Det blir spennende. Det er ikke gitt hvordan det ender, så det gleder jeg meg til.

Dette er en ganske kurant lovsak, men jeg har selvfølgelig noen innvendinger. Det er litt synd at det har oppstått en del usikkerhet hos noen av aktørene som dette berører sterkt, bl.a. KA, om at Kirken ikke skal bli godt nok ivaretatt i den prosessen som er på gang nå. De har ønsket seg en avtale for å sikre at Kirke og stat er likeverdige parter i den prosessen, og jeg skulle nok ønske at vi hadde fått støtte til forslaget om å få på plass en slik avtale. Og jeg skulle selvfølgelig gjerne hatt flertall for forslagene våre for å sikre målet om at kirkebyggvedlikeholdet vårt skal bli bedre – at det hadde blitt sikret i større grad. Men jeg registrerer med håp at det kan være at i hvert fall det siste forslaget vårt, som representanten Haukland var innom, kan bli mottatt forholdsvis positivt av opposisjonen.

Med det tar jeg opp våre forslag.

Presidenten: Då har representanten Åslaug Sem-Jacobsen teke opp dei forslaga ho refererte til.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Dette lovforslaget handler om å legge det rettslige grunnlaget for å dele eierrettighetene til Opplysningsvesenets fond mellom Den norske kirke og staten. Likevel er det en god anledning for å ta opp hvordan vi også skal forvalte den statlige delen. Jeg tror det er viktig at Stortinget gir signaler om det tidlig i prosessen.

Opplysningsvesenets fond eier massivt med eiendommer rundt om i hele landet. Det kan være både viktige friluftsområder, eiendommer som er viktige for lokalsamfunn, og skikkelig indrefileteiendommer for utvikling, for å si det sånn. Nå som fondet deles, er tiden overmoden for å sikre at den statlige delen av fondet tar et større samfunnsansvar og forblir på fellesskapets hender. Fondet skal ikke bare forvalte eiendommene sine etter forretningshensyn og inntjening, som en hvilken som helst annen eiendomsutvikler. Nei, disse eiendommene må forvaltes også ut fra samfunnshensyn, som hensyn til lokalsamfunn og friluftsliv.

Det vil etter hvert komme en sak til Stortinget om forvaltningen av eiendommene som staten får etter delingen, og da vil SV følge opp dette videre.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: I fjor avklarte et enstemmig storting eiendomsretten til Opplysningsvesenets fond. Konklusjonen var at verdiene i fondet skulle deles mellom staten og Den norske kirke. Eiendelene som hadde en særlig kirkelig verdi, skilles ut fra fondet og overføres til Den norske kirke. Andre eiendeler, det vil si det gjenværende Opplysningsvesenets fond, blir staten eier av.

Betingelsene som vi og Stortinget satte, var at staten forplikter seg til å styrke sin innsats for sikring og istandsetting av landets kulturhistorisk verdifulle kirkebygg, nærmere 1 000 stykker i tallet. Denne innsatsen skal over tid svare til den verdien som det gjenværende fondet representerer for staten. Samlet sett betyr løsninga at hele fondet, med verdier til mange milliarder kroner, kommer Den norske kirke til gode.

For å gjennomføre delinga i tråd med Stortingets vedtak er det behov for en lovendring. Regjeringa har derfor lagt fram forslag til ny lov om Opplysningsvesenets fond, og loven vil legge det rettslige grunnlaget for å dele fondet. I lovforslaget utdyper vi kriterier for overføringene og vilkår om bl.a. at kirka ikke skal påføres tap som følge av at den overtar enkelte eiendommer med stort vedlikeholdsetterslep.

Hvilke eiendommer som skal overføres, og en vurdering av eiendommenes tilstand utredes av et eget delingsprosjekt. Der er Den norske kirke og staten, med Opplysningsvesenets fond, likeverdige parter.

I innstillinga er det også noen mindretallsmerknader. Flere av dem tar opp spørsmålet om den framtidige forvaltninga av statens andel av fondet. Det er viktig for meg å understreke at vi med dette lovforslaget skal gjøre det mulig å dele fondet og vilkårene for det. Vi har vært helt tydelige på at denne proposisjonen ikke tar opp spørsmål om hvordan den statlige delen av fondet skal forvaltes etter delinga. Det har Stortinget bedt regjeringa om å komme tilbake til senere.

Til slutt: Alt i alt synes jeg komiteen har avgitt en god innstilling. Den gir uttrykk for en bred politisk enighet om ny lov om Opplysningsvesenets fond og det videre arbeidet. Noe av det viktigste vi skal gjøre, er å utarbeide et eget program, eller kall det gjerne en strategisk plan, for bevaring av de kulturhistorisk viktige kirkene og å få et skikkelig tempo i arbeidet med istandsettinga.

Dette er et løft for å ta vare på vår felles kultur- og kirkehistorie. I tillegg vil mange lokalsamfunn og menigheter være trygge på at det lokale kirkebygget, som mange har et nært forhold til, blir tatt vare på. Det betyr mye. Jeg er veldig glad for at vi er kommet så langt som vi er, og ser fram til at milliarder skal brukes på å ruste opp kirkebyggene.

Presidenten: Ingen har bedt om replikk.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: Som presidenten skjønner, er Kristelig Folkeparti ekstra begeistret for det vi vedtar nå i dag.

Kirkebygg er blant de viktigste kulturminnene vi har i landet, og mange eldre kirkebygg er i dårlig stand og har et betydelig vedlikeholdsetterslep. Et stadig våtere klima gjør at kirkene er ekstra utsatt for skader dersom tak, tårn og vegger ikke er i god stand. Derfor er det viktig å få utbedret flest mulig av de eldste kirkene før skader gjør at det er for sent å sikre verdiene.

Kristelig Folkeparti i regjering har derfor de siste to årene styrket innsatsen med å ivareta de kulturhistorisk viktige kirkene våre. I 2020 ble det bevilget til sammen 72 mill. kr, og i år blir det bevilget 60 mill. kr til bevaring av kulturhistorisk viktige kirkebygg.

Vi er begeistret for at delingen av Opplysningsvesenets fond på sikt vil utløse gode midler til det viktige arbeidet det er å bevare kirkene i landet vårt.

Opplysningsvesenets fond har også et stort antall festetomter til bolig- og fritidsformål og har en vesentlig del av sine inntekter fra disse. Men med to forslag i Stortinget prøver Arbeiderpartiet med støtte fra SV å svekke kirkens verdier ved å oppheve tomtefesteloven – med den konsekvens at tomtene antagelig kan selges til en lavere pris enn den som følger av festeavtaler og tomtefesteloven, altså at fondets verdi svekkes, og at det blir mindre til å istandsette kirkene våre.

Kirkene i Norge er en viktig del av vår kristne kulturarv, og bygningene representerer en kristen kulturhistorie som vi må ta vare på for kommende generasjoner. Dette er bygninger som betyr mye for mange mennesker både i hverdagen og ved viktige livshendelser.

Derfor synes jeg det er umusikalsk at Arbeiderpartiet fremmer dette forslaget i denne saken. Jeg synes det signaliserer en mangel på respekt når de vil svekke verdiene i fondet. For Kristelig Folkeparti er det viktig å bevare og restaurere kirkebyggene våre som et sterkt symbol på vår kristne kulturarv, og jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiets forslag ikke har fått flertall.

Jeg er også veldig glad for at et enstemmig storting har stilt seg bak at hele fondets verdi skal komme Den norske kirke til gode. Det står Kristelig Folkeparti fjellstøtt på, og det forutsetter vi at de andre partiene også gjør. Men vi skjønner og forstår godt at noen aktører er bekymret for om dette blir tatt på like stort alvor dersom Kristelig Folkeparti ikke skulle sitte med hånden på rattet i tros- og livssynspolitikken i neste runde, for det er verdt å merke seg at det er denne regjeringen som har gjort en veldig stor satsing, og som har lagt det gode grunnlaget for det løftet som nå skal skje for istandsetting av kirkene våre i årene som kommer.

I dag er vi først og fremst veldig glad for at alle partier stiller seg bak, og er med og vedtar, denne loven.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se torsdag 10. juni