Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Torill Eidsheim (H) [16:28:31 ] (ordførar for saka): Digitalt
Europa er eit investerings- og samarbeidsprogram for perioden 2021–2027.
Det skal bidra til å sikre Europas konkurransefortrinn og strategiske
autonomi innan behovsdriven digital transformasjon. Det er ein samla
komité som stiller seg bak innstillinga.
Dette programinnhaldet
knyter seg til utbygging og sikring av kapasitet innan fem satsingsområde.
Det handlar om tungrekning, superdatamaskinar. Det handlar om kunstig
intelligens, cybersikkerheit og tillit, avanserte digitale ferdigheiter
og utrulling og beste bruk av digital kapasitet og interoperabilitet
Ein sentral tanke
i programmet er at i regi av Europakommisjonen vil statane i EU
kunne gå saman og kanalisere investeringar, kunnskap og innsats
inn mot felles løysingar som kan nyttast og vidareutviklast av eit mangfald
av verksemder og innbyggjarar på tvers av landegrenser.
Ved behandlinga
av Programmet for eit digitalt Europa i Europaparlamentet blei det
trekt fram at dette programmet blir sett på som det viktigaste verktøyet
for å kunne hevde Europas felles digitale suverenitet og å oppnå
hovudprioriteringane med forsikring om ein ny generasjon digital
teknologi. Når vedtaket trer i kraft, vil det gjere det mogleg for
Noreg og EØS/EFTA-statane å delta i programmet frå første utlysing.
Det blir i proposisjonen
fremja forslag om at Stortinget gjev sitt samtykke før forordninga
er endeleg vedteken, og før EØS-komiteen tek ei avgjerd. Sidan denne proposisjonen
blei lagd fram, har Programmet for eit digitalt Europa blitt behandla
og vedteke i Europaparlamentet den 29. april 2021. Forordninga er
med dette også formelt vedteken utan endringar i det framlagte utkastet
og publisert 11. mai 2021, og tek til å gjelde frå 1. januar 2021.
Saka har også
vore lagd fram for utanriks- og forsvarskomiteen til fråsegn, og
dei viser til Meld. St. 5 for 2020–2021, Samfunnssikkerhet i en
usikker verden, som også handlar om digital sikkerheit. Ein samla
komité seier seg einig i at Innst. 275 S for 2020–2021 belyser godt
standpunkta til dei respektive partia knytte til viktigheita av
digital sikkerheit, og at desse er relevante for den norske deltakinga
i program som DIGITAL.
Magne Rommetveit hadde her
teke over presidentplassen.
Karin Andersen (SV) [16:31:50 ] : Den digitale utviklingen
forandrer jo samfunn og verden. Det går fort, og veldig mye av det
er bra.
Men det er også
slik at denne nye teknologien både kan skape nye maktforhold og
gjøre forskjellen mellom de som behersker dette, og de som ikke
gjør det, enda større. Som saksordføreren nettopp sa, er det noen
som til og med bruker så store ord om dette programmet som at det
handler om å hevde suverenitet. Det er ganske alvorlige ord.
Det er også da
behov for å se på hvordan vi kan hevde vår suverenitet i Norge –
inn i disse programmene og inn i denne digitale framtida – både
av nasjonale hensyn, men også av hensyn til de ulike prioriteringene
vi ønsker å gjøre innenfor eget land. Derfor er det viktig når man
går inn i dette arbeidet, at man jobber parallelt med og forsterker
arbeidet for det nasjonale ansvaret på dette området, slik at man
rett og slett vet hva som skjer, og at man har kontroll med de tingene
vi som land skal ha kontroll med. Vi må også ha en bevissthet rundt
de endringene i maktforhold som kan skje på disse områdene, for
det er jo ikke, for å si det sånn, akkurat de med lite makt i samfunnet
som holder på å utvikle disse strukturene. Det betyr ikke at de
nødvendigvis har ondt i sinne, men det kan bety at de overser andre
viktige hensyn som vi som politikere er satt til å ivareta når vi utvikler
samfunnet vårt framover.
Derfor har Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV en merknad om dette i innstillingen, som jeg
hadde håpet at regjeringspartiene kunne være med på, for jeg håper at
vi er enige om disse tingene, f.eks. at det er viktig at vi har
kontroll over disse tingene sjøl, også på nasjonalt nivå.
Jeg har også
vært opptatt av at her skal vi være med på et stort europeisk samarbeid
om dette. Det er vi for, men det binder også opp svært store ressurser
framover på dette forskningsområdet. Vi er også nødt til å sikre
at vi har noen egne nasjonale ressurser å gå inn med i forskning
og utvikling på disse områdene, sånn at vi har mulighet til å drive
fram dette også på egen kjøl og på områder som vi har et spesielt
ansvar for. Så her er det viktig at regjeringen er seg sitt ansvar
bevisst og sørger for at dette ikke forandrer maktforhold, og at
man tar de nødvendige nasjonale hensyn, som man må sikre.
Statsråd Linda Hofstad Helleland [16:35:27 ] : Programmet for
et digitalt Europa, DIGITAL, er EUs nye investerings- og kapasitetsbyggingsprogram
for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier
i samfunnet og i næringslivet. Ved å forene ressursene kan Europa
bygge nødvendig kapasitet innenfor områder som kunstig intelligens,
superdatamaskiner, cybersikkerhet og avanserte digitale ferdigheter,
som saksordføreren redegjorde for.
Deltakelse i
programmet vil gi norske bedrifter og forsknings- og innovasjonsmiljøer
tilgang til disse ressursene. Det vil ha stor betydning for næringsutviklingsmuligheter
og våre bedrifters konkurransedyktighet.
Deltakelse i
DIGITAL blir også et av de viktigste virkemidlene for å gjennomføre
den digitale omstillingen, gjennom tilgang til kompetanse, prosjektmidler
og spennende samarbeidspartnere i næringsliv og forskning i hele
Europa. I programmet er tanken at man ikke bare samarbeider med
andre innenfor samme bransje, men at man lærer av hverandre og utvikler
nye løsninger på tvers av sektorer og bransjer.
Et av virkemidlene
for å få et slikt samarbeid er etableringen av digitale innovasjonsnav.
Innovasjon Norge har fått interesseerklæringer fra åtte sterke digitale
miljøer i hele landet for å kunne bli utpekt som slike nav. De er
nå i dialog med disse miljøene, og det blir veldig spennende å følge
med på hvilke av disse som vil lykkes med å komme med i EUs store
satsing på slike nav i hele Europa.
I Norges stadig
mer kunnskapsbaserte og datadrevne økonomi vil deltakelse i DIGITAL
være avgjørende for å styrke lokalt og regionalt næringsliv samt
å bidra til å styrke konkurransekraften i alle næringer. Det er
ikke realistisk for Norge å bygge tilsvarende kapasitet og kompetanse
på egen hånd.
Vi investerer
stort i vår digitale framtid for våre bedrifter og offentlige virksomheter
i partnerskap med vår nærmeste handelspartner, EU. Dette gjør vi
ikke for digitaliseringens skyld. Vi gjør det for å skape nye muligheter
og nytt grunnlag for verdiskaping og produktivitetsøkning i vår
forvaltning og i næringslivet.
Ved å samarbeide
med EU bidrar vi til en digital framtid, bygd på felles mål og felles
europeiske verdier. Norge ønsker f.eks. å fremme etisk og ansvarlig
bruk av kunstig intelligens, og dette er verdier vi deler med andre
europeiske land. Deltakelsen i dette programmet vil bidra til å
sikre utvikling og bruk av kunstig intelligens med respekt for den
enkeltes rettigheter og friheter.
DIGITAL er et
av EUs viktigste verktøy for å bygge Europas digitale kapasitet
og digitale suverenitet i konkurranse med land som USA og Kina.
Vi kan ikke isolere oss fra den digitale utviklingen. Vi må delta
og være med på å prege den digitale utviklingen, være opptatt av
personvern, sikkerhet, etikk og demokrati, og det gjør vi best sammen
med andre likesinnede land i EU-samarbeidet.
Jeg er derfor
svært glad for at en samlet komité tilrår Stortinget å samtykke
i norsk deltakelse i DIGITAL.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se onsdag 16. juni