Stortinget - Møte tirsdag den 15. juni 2021

Dato: 15.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 660 S (2020–2021), jf. Prop. 192 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [11:29:48]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2022 (Innst. 660 S (2020–2021), jf. Prop. 192 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå kommunal- og forvaltingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik:

Arbeidarpartiet 25 minutt, Høgre 30 minutt, Framstegspartiet 10 minutt, Senterpartiet 10 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt, Venstre 5 minutt, Kristeleg Folkeparti 5 minutt, Miljøpartiet Dei Grøne 5 minutt og Raudt 5 minutt.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå hovudtalspersonane til partia og inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa.

Dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Heidi Greni (Sp) [] (ordfører for saken): Først vil jeg få takke komiteen og komitésekretariatet for et godt samarbeid om denne saken.

Kommuneproposisjonen legger viktige føringer for statsbudsjettet til høsten og gir kommuner og fylkeskommuner nødvendige signaler om hvilke rammer de kan legge til grunn for budsjettarbeidet sitt. Her legges mange premisser for hverdagslivet til folk. Skole, helse, barnehage, eldreomsorg og kollektivtransport er tjenester som de aller, aller fleste er avhengige av i hverdagen.

Den viktigste forutsetningen for kommuneøkonomien neste år er at kommuner og fylkeskommuner for inneværende år, men også neste år, kompenseres for tapte inntekter og økte utgifter i forbindelse med koronasituasjonen. Det siste året har Stortinget vedtatt en rekke kompensasjonsordninger og motkonjunkturtiltak. Den siste pakken for Kommune-Norge skal behandles i revidert nasjonalbudsjett på fredag. Disse tiltakene har ikke vært en del av kommuneproposisjonen for neste år, men de er likevel en helt avgjørende forutsetning for neste års kommunebudsjetter.

Jeg vil understreke at det er helt nødvendig at Kommune-Norge får en tydelig forsikring om at de får 100 pst. dekning også for eventuelt nye kostnader som vil påløpe utover året og eventuelt for 2022. Det er avgjørende for å sikre at kommunene ikke drar i nødbremsen nå, at de stopper planlagte prosjekter, eller at de må kutte i tjenestetilbudet. Så langt ser det ut som om de er kompensert.

Jeg er imponert over fleksibiliteten og handlekraften ansatte i norske kommuner har vist i håndteringen av koronasituasjonen, og jeg er imponert over hvordan utfordringene har blitt håndtert. En stor takk til alle som har stått på og fortsatt står på i Kommune-Norge nå i forbindelse med denne pandemien.

I kommuneproposisjonen for 2022 signaliserer regjeringen at det legges opp til en realvekst i frie inntekter for kommunesektoren på mellom 2 mrd. kr og 2,4 mrd. kr i 2022, med 400 mill. kr til fylkeskommunene. Regjeringen legger opp til at inntektsveksten i henhold til vanlig praksis skal regnes fra anslått inntektsvekst i 2020 i revidert nasjonalbudsjett, men skal i tillegg korrigeres for virkningene av virusutbruddet. Anslaget på skatt på inntekt og formue i 2021 er oppjustert med 3,2 mrd. kr sammenlignet med saldert budsjett.

Senterpartiet mener regjeringens økonomiske opplegg for kommunesektoren for neste år nok en gang er for dårlig. En viktig indikator for hvor god kommuneøkonomien er, er netto driftsresultat. Det er store forskjeller mellom kommunene, men i 2019 var kommunene samlet sett under anbefalingene fra Det tekniske beregningsutvalget for kommuneøkonomi.

Vi mener regnskapstallene for 2019 er de mest relevante å se på, da 2020 var et ekstraordinært år med store tilleggsbevilgninger og større variasjoner i inntekter og utgifter enn i et normalår. Selv om kommunesektoren har blitt kompensert for sine merutgifter og mindreinntekter i 2020 og så langt i 2021, vil det komme en dag da pandemien er over og vi skal se framover. Hvis regjeringen da skal fortsette som før pandemien, vil kommunesektoren gå noen ekstremt tøffe år i møte.

Kommuneøkonomien har de siste årene, særlig i perioden 2016–2019, blitt vesentlig svekket. Flere og flere små og mellomstore kommuner har lenge slitt med negative resultater, men også større kommuner har begynt å få røde tall. 43 pst. av kommunene hadde negativt driftsresultat i 2019. Det er bekymringsfullt.

Ekstraordinære skatteinntekter utover forutsetningene i statsbudsjettene, bl.a. som følge av skattetilpasninger og lavere pensjons- og demografikostnader, er en hovedårsak til at de økonomiske resultatene ikke har vært så verst tross alt. Det er ikke på grunn av regjeringens ramme, men på tross av.

Endringene i inntektssystemet de siste årene har i tillegg ført til en kraftig omfordeling innenfor rammen. De største bykommunene har vunnet, og små og mellomstore kommuner har tapt. Gjeldsveksten har økt fra gjennomsnittlig 21 pst. av driftsinntektene i perioden 2002–2008 til 48 pst. i 2019. Jeg er svært bekymret over denne utviklingen, og den kan åpenbart ikke fortsette.

Finansieringen av ressurskrevende tjenester har vært en gjenganger i diskusjonene rundt kommuneproposisjonene. Formålet med toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester er å legge til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud til mottakere som har krav på et omfattende helsetilbud. Den kompenserer kommuner med ressurskrevende tjenester for 80 pst. av netto lønnsutgifter over et innslagspunkt på 1,43 mill. kr per mottaker i 2021. Innslagspunktet var 1,157 mill. kr per mottaker i 2017 og 975 000 kr per mottaker i 2013. Kommunene sitter igjen med stadig mer av regningen.

Økningen i innslagspunktet som vi har sett under denne regjeringen, har bidratt til å svekke mange kommuner økonomisk. Senterpartiet er positivt til at det nå foreslås en ordning for bedre å sikre de kommunene som har under 3 200 innbyggere, men som har ekstraordinært store utgifter. Det er også en utfordring for en del kommuner med over 3 200 innbyggere, som har unormalt store utgifter til ressurskrevende tjenester. Det må ivaretas.

Senterpartiet mener at eiendomsskatten på det nåværende tidspunkt er et nødvendig onde. Det er kun 107 kommuner som ikke skriver ut eiendomsskatt på bolig, mens 113 kommuner ikke skriver ut eiendomsskatt på fritidsbolig. Dette viser at eiendomsskatten nå er helt nødvendig for å få økonomien til å gå rundt. Senterpartiet vil på sikt gjerne se på muligheten til f.eks. å erstatte eiendomsskatten med en friere skattøre, men først og fremst må vi sørge for at kommunene får en økonomi som finansierer de oppgavene de er pålagt.

Innstillingen viser at partiene har felles mål for kommunesektoren på mange områder, men det er klare forskjeller som viser at det har en betydning hvem som styrer landet. Dette gjelder både de økonomiske rammene kommunesektoren må arbeide innenfor, og også de styringsrammene som blir satt mellom staten og kommunesektoren.

På mange områder er det store ulikheter mellom partiene, og jeg regner med at partiene selv vil gjøre rede for sine standpunkt.

Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra og vil derfor spre makt, bosetting, arbeidsplasser, kapital og kompetanse. Vi ønsker at folk skal ha mulighet til bosette seg der de selv ønsker. Vi vil ha en tillitsreform med myndighet og ansvar nær folk og hvor man lytter til lærere, helsepersonell og politifolk. Det er de som vet hvor skoen trykker. Ved å legge om offentlig sektor i retning av mer tillitsbasert styring får vi bedre løsninger. Vi desentraliserer oppgaver og forenkler og slanker byråkratiet. Utviklingen av kommunesektoren er viktig for å opprettholde spredt bosetting og variert næringsliv over hele landet. Dessverre deler ikke regjeringen disse målene, og politikken fører til økende sentralisering.

Senterpartiet foreslår å øke kommunesektorens rammer med 3 mrd. kr utover regjeringens forslag. Av dette skal minst 700 mill. kr gå til fylkeskommunene. Dette er helt nødvendig for at kommunesektoren skal levere de tjenestene de er lovpålagt.

Senterpartiet mener det trengs en kraftig satsing på fylkesveiene i Norge. Dette er veier som er svært viktig for folk og næringsliv i hele landet. I Senterpartiets alternative NTP foreslås det totalt 4 mrd. kr utover regjeringens forslag til fylkesvei. Senterpartiet støtter høringsinnspillet fra KS, som ber om at tilskuddsordningen ikke skal være søknadsbasert, og at fordelingen må skje basert på kjente fordelingsnøkler. Senterpartiet vil gå nærmere inn på fylkeskommunens økonomi i et senere innlegg.

I kommuneproposisjonen 2022 signaliserer regjeringen at det legges på 2–2,4 mrd. kr. Det tekniske beregningsutvalget har foretatt en beregning som viser at kommunesektoren får merutgifter på om lag 1,2 mrd. kr knyttet til demografiutviklingen. Veksten etes altså opp av demografiutviklingen. I tillegg kommer en anslått økning i pensjonskostnader på 600 mill. kr.

Stortinget og regjeringen har de siste årene gitt kommunene flere og flere oppgaver og normer, bl.a. makstall, elev per lærer, pedagognorm for barnehager, osv. Dette er ikke fullfinansiert, og det binder opp betydelige midler som må spares inn på andre områder. KS har beregnet at det mangler 1 mrd. kr for å fullfinansiere barnehagereformen, bare for å nevne noe. Realiteten er at regjeringen legger opp til at kommunene skal løse flere oppgaver innenfor reduserte rammer. Senterpartiet mener det er feil politikk å sultefôre kommunesektoren. Det betyr rett og slett dårligere tjenester til innbyggerne. Når nye krav til kommunene, som bemannings- og pedagognormer, skal dekkes innenfor eksisterende rammer, går det ut over andre sektorer. Siden omsorgssektoren er den største i kommunene, er det de eldre som må betale regningen gjennom et dårligere tilbud.

Jeg vil kort kommentere noe av diskusjonen rundt tilrådningens VI. Senterpartiet støtter sekundært forslaget om den såkalte hytteskatten, men vi støtter primært vårt eget løse forslag som tar for seg en bredere problemstilling enn kun helsetjenester utenfor bostedskommunen. Vi mener endringer i inntektssystemet bør skje gjennom en helhetlig gjennomgang, da alt påvirker alt.

Til slutt vil jeg ta opp Senterpartiets forslag og de forslag vi har sammen med SV.

Presidenten: Representanten Heidi Greni har teke opp dei forslaga ho viste til.

Det vert replikkordskifte.

Torill Eidsheim (H) []: Året vi no har lagt bak oss, har vist seg krevjande, men det har òg vist oss ulike konsekvensar av auka fleksibilitet ved digitale løysingar. Og når kontoret flyttar heim, flyttar òg nokon heimen sin til hytta. Stadig aukande bruk av fritidsbustader er ikkje noko nytt, men det har eskalert kraftig under covid. Desse deltidsinnbyggjarane gjev auka aktivitet og gode inntekter for vertskommunane, men samtidig byr det på problem når helsesystemet ikkje er oppskalert for storinnrykk. Så eg lurer på: Er Senterpartiet einig i at inntektssystemet må leggje til rette for at folk kan bu der dei ønskjer å bu, enten det er i bygd eller i by?

Heidi Greni (Sp) []: Selvsagt er Senterpartiet enig i det. Det er en av våre hovedparoler.

Når det gjelder den såkalte hytteskatten, avsluttet jeg jo innlegget mitt med å si at jeg kommer til å støtte romertallsvedtaket der regjeringspartiene og Fremskrittspartiet foreslår at det skal være en del av mandatet til inntektsutvalget. Samtidig mener Senterpartiet at vi må se på andre løsninger enn akkurat det som Fremskrittspartiet, i hvert fall, har skissert i media. Den innretningen er ikke sikkert er den rette, f.eks. om det skal være en grense for hvor mye en skal ha i utgifter før en begynner å fakturere, osv. Jeg ser for meg at hvis legebesøk og sånt skal faktureres, vil det bli et voldsomt stort byråkrati, og hvis det er fritidsbeboere som bor på hytta halve året, og som kanskje i tillegg har behov for mye hjemmesykepleie, altså daglig stell, ukentlig stell osv., så er det en kjempestor utfordring for mange kommuner.

Torill Eidsheim (H) []: Takk for svaret. Det gler meg at Senterpartiet er på glid her og ser dette behovet. For er det éin ting som er sikkert, så er det nettopp at samfunnet er i kontinuerlig utvikling. Den digitale utviklinga endrar korleis vi jobbar, og ho endrar kanskje òg måten vi ønskjer å leve på. I Høgre er vi opptatt av nettopp det; vi er opptatt av at folk skal få lov til å bu og arbeide i heile landet. Fleirtalet i komiteen har nettopp difor peikt på det, at ein har behov for å sjå nærare på inntektssystemet. Men når det kjem til den digitale utviklinga, er Senterpartiet veldig ofte opphengt i det som omhandlar rein fiber, og ikkje den totale digitale infrastrukturen. Kva er det som gjer det?

Heidi Greni (Sp) []: Senterpartiet er opptatt av at alle skal ha mulighet til å delta på lik linje, også digitalt. For oss er ikke det viktigste om det er fiber eller 5G, men det som er aktuelt å bygge ut i Distrikts-Norge der de verken har fiber eller 5G, det er fiber. Og 5G-utbyggingen vil jo, som alt annet, starte i by – og så går det både 5, 10 og 15 år før Distrikts-Norge får være en del av det. Så hvis vi skal ha bosetting i hele landet, noe vi er veldig opptatt av, må vi faktisk sørge for at en har tilgang, en tilfredsstillende tilgang, i hele landet, og et høyhastighetsbredbånd, som gjør at også næringslivet kan etablere seg. For det som er utfordringen når en skal få nye arbeidsplasser rundt i Distrikts-Norge, er at det enkelte steder ikke er mobildekning, og veldig mange steder er det ikke tilstrekkelig tilgang på fiberkapasitet til at en faktisk kan legge arbeidsplassen sin der.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg skal spørja om noko eg og sikkert veldig mange innbyggjarar lurar på, spesielt dei i raud-grøne kommunane som har fått eigedomsskattrekninga i vår og har betalt fleire tusen kroner. Fordi dei eig ein bustad eller eig ein bustad i lag med banken, får dei ei ekstrarekning i posten frå kommunen sin. Dei har vel registrert at rekninga er like høg og mykje høgare no, trass i at Stortinget har sett ned promillen kommunane har lov til å krevja inn, frå 7 promille til 4.

Det har aldri vore sagt frå dei raud-grøne partia, som ein ut frå meiningsmålingar kan ha mistanke om kanskje kan gjera eit brukbart val, og då kan dei koma i posisjon. Då lurar eg veldig på, i lag med alle dei innbyggjarane: Vil den regjeringa som Senterpartiet då kanskje er ein del av, auka kommunane sitt handlingsrom til å gå frå 4 promille til 7 promille igjen, eller aksepterer ein dette stortingsfleirtalet sitt nivå på 4 promille? Er det gjenstand for å bli auka?

Heidi Greni (Sp) []: Senterpartiet vil først og fremst øke kommunenes handlingsrom ved å øke rammene til kommunene fra det sulteforingsnivået vi har hatt de siste åtte årene, og opp til et nivå som gjør at kommunene kan greie å utføre de lovpålagte tjenestene uten at de er tvunget til å innføre eiendomsskatt, uten at de tvinges til å redusere f.eks. eldreomsorgen eller hva det nå måtte være.

Jeg er ikke noen tilhenger av eiendomsskatt. Det er ingen som er det. Det er noe de innfører av nød og ikke av lyst i de aller, aller fleste kommunene. Jeg ser det også er mange Fremskrittsparti-kommuner som til og med har innført eiendomsskatt i den siste perioden, og som har hatt det hele tiden, de har heller ikke fjernet den.

Når det gjelder Fremskrittspartiets forslag om å sette et tak på 3 000 kr, som har vært fremme i media, er det et relativt usosialt forslag. Da er det de som tjener mest, som sparer mest på eiendomsskatten. Det er de som har den høyeste inntekten, som har de største boligene, så det er i hvert fall ikke et forslag som er til beste for folk flest.

Karin Andersen (SV) []: Senterpartiet og SV er veldig enige om at vi er nødt til å snu politikkutviklingen nå og få en mye sterkere distriktspolitikk. Da er kommuneøkonomien kjempeviktig, men også det som handler om digital infrastruktur. Da kan det være både bredbånd og 5G, men det vi veit, er at hvis områder ikke får det, blir de koblet av utviklingen.

Derfor har det nå kommet en rapport som viser at hvis vi i løpet av fire år – og fire år er lang tid når det gjelder digital utvikling – skal komme i mål med at alle får dette, må vi legge en milliard på bordet hvert år. Det har SV lagt inn i sitt kommuneopplegg, for nå går de pengene fra Stortinget og til fylkeskommunene. Men jeg klarer ikke å se at det er noe særlig spor av dette i Senterpartiets opplegg. Der er det 600 mill. kr til fylkene. Det er knapt halvveis til dette, og man skal kanskje også ha noen penger til fylkesvegene. Hvordan har Senterpartiet tenkt å finansiere dette?

Heidi Greni (Sp) []: Senterpartiet er helt enig i inngangen på dette. Å sørge for at det er bredbånd eller 5G rundt omkring i hele landet, er en forutsetning for at vi skal utvikle hele landet. Vi har omtalt vår styrking i transportkomiteen, for det er der bredbånd har ligget på tidligere tidspunkt. I vårt alternative budsjett for inneværende år har vi en kraftig satsing på bl.a. bredbånd. Vi er helt enig i at store deler av fylkeskommunens satsing ut over det som er forbeholdt fylkesvei, må gå til bredbånd, og vi er helt enig i at bredbåndsatsingen er avgjørende for distriktspolitikken.

I tillegg er det en annen sak som er helt avgjørende for at folk skal kunne bosette seg i hele landet, og det er at vi åpner for mer spredt boligbygging rundt omkring i Distrikts-Norge. Det er de to tingene mine kommuner melder tilbake at er det viktigste for at man skal få folk til å flytte tilbake og få arbeidsplasser rundt omkring i hele landet. Det må SV tenke litt nøyere over.

Terje Breivik (V) []: Eit av dei viktigaste mottrekka me har for å halda igjen sentraliseringskreftene som dreg folk og arbeidsplassar til byane, er sterke kommunar og lokalpolitikarar med vide fullmakter og ressursar.

Kommunesamanslåing er for Venstre ikkje eit mål i seg sjølv, men eit verktøy for å kunna styrkja kommunane på statens vegner, flytta ut oppgåver, arbeidsplassar og ressursar. I staden for å støtta Venstre har Senterpartiet systematisk valt heller å kritisera kommunereforma og dyrka myten om at viss alt vert som det alltid har vore, vil desentralisering nærast skje av seg sjølv – trass i at det motsette skjedde sist Senterpartiet satt i regjering.

Er Senterpartiet samd i at kommunar som er store nok til å kunna ta på seg langt fleire og større statlege oppgåver enn i dag, er eit viktig og nødvendig desentraliseringsverktøy?

Heidi Greni (Sp) []: Nei, Senterpartiet er enig med Norman-utvalget. Victor Norman sa helt tydelig ved framleggelsen av utvalgets NOU at kommunesammenslåing ikke er løsningen for å desentralisere Norge, snarere tvert imot. Han hevder også at de kommunesammenslåingene som har skjedd, kanskje har svekket bosettingen i Distrikts-Norge. Det er ikke små distriktsbyer som er løsningen, det er at kommunene får utvikle sin egenart og ha det tilbudet som innbyggerne etterspør. Og de etterspør noe annet enn bykvalitetene som er i Oslo.

Små eller store kommuner er ikke spørsmålet, det er kvaliteten på tjenestene og muligheten til å utføre tjenestene som er det viktigste. Vi vet at om det er interkommunalt samarbeid eller om det er kommunesammenslåing, er fagmiljøet akkurat det samme. Om en slår sammen Elverum og Trysil, er fagmiljøet i Trysil akkurat det samme og attraktiviteten akkurat den samme.

Torhild Bransdal (KrF) []: Senterpartiet bygger seg opp en forventning om at alt skal reverseres – det kan nevnes fylkessammenslåinger, kommunesammenslåing, lensmannsdistrikter. Men for å bruke en terminologi som kanskje forstås, vil jeg spørre representanten Greni: Hvor lett er det for høna å komme inn igjen i egget?

Kan vi se at reversering har god samfunnseffekt, eller har det kanskje ikke effekt i det hele tatt? Hvor framtidsrettet er det å snakke om lensmannskontor med bemanning noen timer om dagen eller i uka, når dagens kriminalitetsbilde tilsier at politikraften styrkes mot kriminaliteten begått på nettet?

Heidi Greni (Sp) []: Selvsagt er det framtidsrettet å sørge for at vi har trygghet i hele landet. Selvsagt er det framtidsrettet å sørge for at innbyggerne har de samme rettighetene, om en bor i en distriktskommune eller om en bor midt i Oslo. Det har uten tvil skjedd en voldsom svekkelse av politiet til nærpolitiet. Det er jo noe som politiet selv uttaler. Politiforbundet sier selv at nærpolitireformen har svekket hele politikraften i Distrikts-Norge, og til dels også i byene på grunn av den omorganiseringen.

I mitt område hadde vi to lensmannskontor, der det ene ble nedlagt og det andre skulle styrkes. Det ene måtte legges ned, for vi kunne ikke ha et lensmannskontor som var oppe to dager i uka. Nå har vi ett lensmannskontor, som er to mil unna, som har oppe annenhver dag, og som har fire stillinger mindre enn de to hadde til sammen før. Dette er ikke styrking av politikraften i Distrikts-Norge.

Presidenten: Då er replikkordskiftet over.

Stein Erik Lauvås (A) []: Kommunene er førstelinjen i arbeidet med å gi innbyggerne trygghet, utdanning, veier, drikkevann, avløp, hjelp i byggesøknader, bistand til næringsutvikling og helsetjenester av ulike slag – alt fra jordmortjenester til tjenester ved livets slutt. Det har kommunene et stort ansvar for. Det er ikke få oppgaver Stortinget, regjeringen og innbyggerne forventer at kommunene skal levere på, hver dag året rundt – og døgnet rundt for mange av tjenestene.

Forventningene til gode kommunale tjenester kommer ikke bare utenfra. Slik jeg kjenner kommunepolitikerne, har også de store ambisjoner og stor entusiasme for at akkurat deres egen kommune – deres eget lokalsamfunn skal utmerke seg med de beste tjenestene. Jeg vil gi en liten hyllest til våre lokalpolitikere. De fleste av dem er helt vanlige folk som har tatt på seg et folkevalgt oppdrag som ikke alltid er like enkelt å løse, i både store og små beslutninger som gjøres i by- og kommunestyrer og i våre fylkesting. Disse folka er på en måte grunnstammen i vårt demokrati, sammen med alle dem som jobber med et like stort hjerte i utallige lokale og regionale frivillige lag og foreninger. Jeg har som ordfører stått nær frivilligheten og sett hvilken forskjell de kan utgjøre i et lokalsamfunn, og det er ikke lite. Sannheten er at om frivilligheten forsvinner, blir vi et fattig samfunn, for vi klarer ikke å betale oss ut av alle de oppgavene som frivilligheten står for i våre lokalsamfunn. De frivillige lagene og foreningene våre er på mange måter selve limet i et godt lokalsamfunn.

For Arbeiderpartiet er arbeid, velferd og klima grunnleggende viktige saker. Kommunene har – og vil ha – en viktig rolle for alle disse tre punktene – arbeid, velferd og klima. Når vi mener det, må vi også prioritere slik at kommunene kan få et rimelig utgangspunkt for å kunne gjøre det som forventes. Skal vi nå målsettingen om likeverdige tjenester uansett hvor man bor i landet, må kommunene få rammer som faktisk gir dem en mulighet til å finne gode løsninger, alene eller i samarbeid med én eller kanskje flere nabokommuner.

Vi mener at regjeringen legger opp til et altfor svakt økonomisk opplegg for kommunesektoren for 2022. De ser en anslått vekst i inntektene – frie inntekter – på mellom 2 mrd. kr og 2,4 mrd. kr, og da skal denne veksten dekke demografiske merutgifter på 0,9 mrd. kr og økte pensjonskostnader, anslått til 0,6 mrd. kr. Ser vi den foreslåtte økningen i sammenheng med KS’ høringsinnspill, bedres ikke handlingsrommet til kommunene for 2022 med regjeringens forslag. Derfor mener vi at det opplegget som kommunesektoren skal få av regjeringen, er for dårlig. Ser man dette i sammenheng, f.eks. 2020–2022, er det en betydelig svekkelse av kommunenes muligheter til å yte gode velferdstjenester. Rammene fra regjeringen gir ikke økt handlingsrom til å satse på kvalitet på viktige velferdsområder. Regjeringens rammer møter i hvert fall ikke de ambisjonene Arbeiderpartiet har for gode tjenester i Kommune-Norge. Derfor foreslår vi i denne saken å styrke kommunesektoren for 2022 med 3 mrd. kr utover regjeringens forslag, for å gi innbyggerne bedre kvalitet på viktige velferdstjenester som barnehage, skole, eldreomsorg, helsetjenester og andre sentrale tjenester kommunene og fylkeskommunene har ansvar for.

Det er vanskelige tider for mange – det har vært det og er det fremdeles. Pandemien har rammet skjevt og gjort samfunnet mer urettferdig. Nesten én av tre arbeidsledige er under 30 år. Store deler av livet til barn og unge er satt på vent. Det har vært stengte skoler, hjemmeundervisning, karantenetid. Dette kan ha skapt store kunnskapshull hos barn og unge, og det som kan føre til økte kunnskapsklasseskiller, må tettes så raskt som mulig. Kommunene må få mulighet til å gjøre en jobb med det. Derfor er en god, langsiktig og stabil kommuneøkonomi helt nødvendig å ha på plass. Usikre engangsinntekter skaper ikke muligheter for langsiktighet i driften av kommunene, og det er nettopp det det er behov for – gode rammevilkår over tid, som gjør at driften kan være både effektiv og god.

At kommunene har fått noen relativt gode overskudd, er egentlig bare flaks og et resultat av at Finansdepartementet har regnet feil i sine anslag over skatt og pensjon, som eksempel. Faktum er at om regjeringens anslag hadde truffet blink, hadde Kommune-Norge vært om lag 36 mrd. kr fattigere enn de faktisk har vist seg å bli, fordi anslagene har vært feil. Det gikk i kommunenes favør. Regjeringens historiefortelling om god og stabil kommuneøkonomi stemmer rett og slett ikke, og prisverdig nok beskriver regjeringen det selv i proposisjonen, hvor de sier at de har tatt feil i anslagene. Det gikk i kommunenes favør, og det er vi alle selvsagt glad for, men langsiktighet og stabil styringsmulighet gir jo ikke slike ekstrapenger.

Vi har i dag forslag som går på klargjøring av koronaregnskap – om kommunene har fått dekket sine utgifter slik de har blitt lovet. I stort sies det at det er slik, og det er det kanskje grunn til å anta at det er. Men så får vi altså beskjed, f.eks. fra Oslo kommune, om at de mener de har fått 240 mill. kr mindre i kompensasjon enn det de egentlig skulle ha. Derfor mener vi at vi må bruke Statsforvalteren til å gå gjennom med kommunene hvordan det faktisk ser ut, for en sånn usikkerhet om kompensasjonen mener vi ikke bør få lov til å henge. Det er litt skuffende at ikke regjeringspartiene og Fremskrittspartiet kan være med og bruke Statsforvalterne til å ta en gjennomgang med kommunene. De kjenner kommunene sine godt. Det er ingen stor jobb, og vi ville kunne fjernet en del usikkerhet om det, hvis man hadde fått flertall for det forslaget.

Til slutt skal jeg nevne at vi nå er i sterkt behov av en totalgjennomgang av inntektssystemet for kommunene. Vi ser fram til at det nedsatte utvalget kommer med sine anbefalinger og redegjørelse for hvordan det ser ut. Vi ser at det blir fremmet en del forslag i dag fra andre partier om endringer i kommunenes inntekter eller inntektsmuligheter. Arbeiderpartiet er nok der at vi mener vi må ha en helhetlig behandling og ikke bør behandle dette stykkevis og delt. Vi tror det er viktig at vi får et helhetlig syn på det, en helhetlig gjennomgang, og at vi har et fordelende og rettferdig inntektssystem som har en langsiktighet i seg, som tidligere nevnt. Det er en viktig forutsetning for at våre kommunepolitikere kan planlegge driften sin på en god måte. Med alle de tunge oppgavene og forventningene som både storting, regjering og andre har til kommunene, skylder vi å gi dem en real mulighet til å styre godt i sine lokalsamfunn.

Da skal jeg ta opp det forslaget som Arbeiderpartiet står bak, og jeg skal også gi en kort stemmeforklaring til løse forslag som har blitt lagt inn. Arbeiderpartiet vil støtte og stemme for Senterpartiets løse forslag nr. 27, som angår en mandatutvidelse for inntektssystemutvalget.

Presidenten: Representanten Stein Erik Lauvås har teke opp forslaget frå Arbeidarpartiet.

Det er klart for replikkordskifte.

Olemic Thommessen (H) []: Mer enn 129 kommuner har færre enn 3 000 innbyggere, liten innflytting og en voksende andel av befolkningen i høy alder, utenfor arbeidslivet. Dagens og fremtidens krav til tjenesteyting øker. Kampen om kvalifisert arbeidskraft vil bli tøffere, og da er det iallfall Høyres utgangspunkt at vi trenger mer robuste enheter for at de små distriktskommunene skal kunne henge med. I lys av dette er det ikke så veldig oppløftende å lese Arbeiderpartiets merknader, enn si Arbeiderpartiets program for neste stortingsperiode, der man er mer opptatt av å henge seg på Senterpartiets reverslinje enn egentlig å komme opp med forslag til hvordan man skal løse de problemene vi står overfor. Privat sektor er i vekst. Vi trenger en sterk offentlig sektor til å svare opp de behovene vi har for å få til vekst.

Hvordan vil Arbeiderpartiet møte denne utfordringen?

Stein Erik Lauvås (A) []: Jeg registrerer at man bare bekrefter at Høyre kommer til å fortsette å ønske seg tvangssammenslåing av kommuner. Det er veldig fint at vi får det klarlagt enda en gang. Jeg hører også at Høyre hele tiden snakker om kvalifisert arbeidskraft osv. Om man slår sammen to eller tre kommuner, blir det ikke automatisk flere lærere og flere sykepleiere i den regionen enn det var fra før av. Det er rett og slett ikke riktig å bygge en antakelse på at bare man slår sammen noen kommuner, blir det automatisk flere sykepleiere. Det er ikke riktig. Arbeiderpartiet står for frivillighet i kommunesektoren. Det har vi gjort i mange år, og det fortsetter vi å gjøre.

Olemic Thommessen (H) []: Nå har vel heller ikke Høyre stått for noen tvangslinje. Det blir å tillegge oss holdninger vi ikke har.

Det er ikke slik at man i organiseringen av – skal vi si – å bygge opp planmessig kompetanse får det samme utbyttet av kommunalt samarbeid som man ville fått hvis man hadde hatt én større enhet. Man har en helt annen fleksibilitet og en helt annen mulighet til å planlegge bredde og få en bedre kompetanse. Vi har også merket oss at Arbeiderpartiets eneste resept for dette er mer penger. Det er klart at mer penger kan hjelpe for mye, men det hjelper vel neppe for å få folk til å flytte tilbake til en arbeidsplass der bemanningen er liten, eller flytte tilbake til et kompetansemiljø som ikke gir utsikter til god karriereplanlegging.

Hva tenker Arbeiderpartiet å gjøre med dette? Tror Arbeiderpartiet at man kan kjøpe seg ut av dette med penger?

Stein Erik Lauvås (A) []: Penger er ikke alt, det finnes diamanter også – var det ikke det man sa? Norman-utvalget pekte på en liten diamant: Man må sette kommunene i stand til å ha et lokalsamfunn som gjør at det er attraktivt å bo der. Er det attraktivt å bo der, kommer også kompetansen inn, da vil folk flytte dit.

Når representanten Thommessen sier at Høyre ikke står for noen tvangslinje, må korttidshukommelsen være svært dårlig. Det er ikke lenge siden Høyre satt i denne salen og tvangssammenslo kommuner – og da har jeg ikke engang kommet til tvangssammenslåingen av fylkene, som har vært en katastrofe. Ikke har det fulgt med oppgaver, ikke har det fulgt med penger. Så Høyre har ingenting å skryte av, og de har i hvert fall ikke gått for frivillighetslinjen. De har ved flere anledninger, i mange voteringer her i Stortinget, spesielt om fylkessammenslåingene, stemt for tvangssammenslåing, og det synes jeg representanten Thommessen og Høyre egentlig bare skal stå for.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg prøvde i stad å stilla spørsmål til Senterpartiet om eigedomsskatt, men dei svarte mildt sagt litt ullent, og eg kan vel ikkje tolka noko anna ut av svaret enn at dei i alle fall ikkje garanterer at dei ikkje vil auka promillen frå fire til sju.

Det er Arbeidarpartiet som ser ut til å bli størst på den sida viss dei skulle hamna i regjering. Lauvås har jo starta debatten friskt og tydeleg, så han vil heilt sikkert vera meir tydeleg i tilbakemeldinga til meg, om ei arbeidarpartileia regjering vil auka eigedomsskatten frå fire til sju promille i løpet av neste periode. Eller kan han roa meg og alle hus- og hytteeigarar med at det ikkje vil skje no?

Stein Erik Lauvås (A) []: Jeg kan iallfall berolige Fremskrittspartiet og representanten Njåstad med at vi i hvert fall kommer til å starte med å styrke kommuneøkonomien med 3 mrd. kr mer enn Fremskrittspartiet mener kommunene er verdt å få, for at de skal kunne levere gode velferdstjenester til innbyggerne sine og kanskje ha muligheten til å ikke innføre eiendomsskatt. For det er riktig som representanten fra Senterpartiet sa, at kommunene ikke innfører eiendomsskatt med glede. De innfører det fordi det er nødvendig. De innfører det fordi bl.a. Fremskrittspartiet år etter år i denne salen har gitt kommunene for dårlige rammer. Jeg får minne om at Arbeiderpartiet har ligget på om lag 3–3,5 mrd. kr mer til kommunene ved hver eneste runde vi har hatt i dette storting de seneste åtte år. Fremskrittspartiet har konsekvent stemt det ned.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg takkar for svaret. Representanten gjentek det vanlege – at alt vil løysa seg med nokre fleire milliardar – vel vitande om at det stortingsfleirtalet me har hatt i åtte år, har lagt på betydeleg fleire milliardar enn den førre, raud-grøne regjeringa.

Viss ein legg logikken til Lauvås til grunn, oppfattar eg det som ein lovnad om at ein skal tilføra minst 3 mrd. kr meir, og at eigedomsskatt ikkje er ønskjeleg. Kan me då slå oss til ro med at ein ikkje aukar moglegheitene kommunane har til å auka inntektene sine frå eigedomsskatt på promillen, altså frå fire og oppover, men at ein beheld det nivået som dagens stortingsfleirtal har slått fast?

Stein Erik Lauvås (A) []: Det er riktig at man har brukt flere milliarder enn noen gang før. Det gjør vi hvert år, det. Så det er ikke noe nytt. Saken er den at hvis man ser på de langsiktige regnskapene, har ikke kommuneøkonomien blitt styrket med Fremskrittspartiet i regjering. Fremskrittspartiet har prioritert å bruke de store pengene på helt andre ting enn lokal velferdsutvikling. Blant annet har de brukt pengene på store skattekutt til dem som har mest fra før.

Det vi trenger, er ikke Fremskrittspartiets oppskrift for kommuneøkonomien – å gå inn og hugge løs og ta biter av et inntektssystem. Vi trenger en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet. Det hadde jeg håpet at en tidligere ordfører hadde hatt forståelse for. Det ser ut som han har glemt sine gamle kunster. Jeg synes det er litt merkelig at Fremskrittspartiet ikke er mer tydelig på at vi må se inntektssystemet – et rettferdig og fordelende inntektssystem i Norge – i en mer helhetlig gjennomgang, og ikke stykke det opp, slik Fremskrittspartiet ønsker å gjøre.

Karin Andersen (SV) []: Representanten Lauvås sa i sitt innlegg at Arbeiderpartiet har store ambisjoner for kommunesektoren, og han påpekte også, helt riktig, at pandemien har gjort samfunnet mer urettferdig. For dem som er nederst på stigen, er kommuneøkonomien viktig, f.eks. de som har mistet tilbudet i skolen, eller andre som har mistet tilbudene sine nå, og har blitt både sykere og mer ensomme– og kanskje enda verre, de som ikke har nåla i veggen og må søke hjelp hos Nav. Representantens eget hjemfylke har hatt en ganske skrekkelig sak nå, som i bunn og grunn også handler om kommuneøkonomi.

En av grunnene til at SV øker kommuneøkonomien kraftig, er at vi har ambisjoner for skole, omsorg og barnevern, men også for de sosiale sakene som kommunene har ansvaret for. Hvilke konkrete ambisjoner har Arbeiderpartiet på dette området?

Stein Erik Lauvås (A) []: Det er helt riktig at SV og Arbeiderpartiet langt på vei deler de store ambisjonene om å bruke kommunene som framtidens velferdsutviklere, altså gi innbyggerne gode tjenester der de bor, og likeverdige tjenestetilbud over hele landet. Da er det helt riktig at vi må legge mer penger på bordet enn det regjeringen har vært villig til å gjøre, ikke bare for 2022.

Vi har for så vidt hatt den samme holdningen gjennom disse åtte årene om at kommuneøkonomien må styrkes. Vi har et forslag om 3 mrd. kr, SV har et annet forslag. Det får SV selvsagt redegjøre for selv, men poenget er at vi står sammen om at det er viktig å styrke kommunene og kommunenes økonomi.

Så håper jeg høstens valg vil gjøre at vi, representanten Andersen og SV og Arbeiderpartiet, kan sette oss ned og finne gode løsninger som faktisk gir de lokalt folkevalgte en real mulighet til å styre godt i sine kommuner.

Karin Andersen (SV) []: Det håper jeg også, men da tror jeg nok Arbeiderpartiet må jekke opp ikke bare sine ambisjoner, men også sin vilje til å bruke penger på fellesskapet vesentlig, for hvis man ser på de behovene som er ute i kommunesektoren nå, på skolen, på underfinansiering av barnehager f.eks. på det sosiale området, er det veldig store mangler.

For bare en times tid siden diskuterte vi en sak her i Stortinget om at det er behov for et lønnsløft for mange av dem som jobber i de yrkene som virkelig har stått i det gjennom pandemien: lærere, sykepleiere, helsefagarbeidere – alle de som har gjort denne jobben. Hvis det skal bli rom for et slikt lønnsløft, må kommunesektoren ha rammer som gjør at de kan gå i forhandlinger og foreta dette lønnsløftet. Har Arbeiderpartiet tatt høyde for dette i sitt kommuneopplegg?

Stein Erik Lauvås (A) []: Ja, vi mener vi har det. Så må vi være ærlige og si at etter åtte år med en kommuneøkonomi som gjennomgående har vært for dårlig, klarer vi ikke på en ansvarlig måte å rette opp alle de tingene på ett år. Det er jeg helt sikker på at heller ikke SV tror, at det skal kunne gå an å rette opp åtte år med feil kurs i løpet av ett år.

Jeg håper vi får et valgresultat til høsten som gjør at vi faktisk kan komme til makten. Da tror jeg det er gode utsikter til at vi skal kunne bli enige om et kommuneopplegg som gjør at vi styrker kommunene, slik at de kan gi bedre tjenester til innbyggerne sine. Selve forhandlingene om statsbudsjettet, som jeg forstår representanten Andersen nesten vil starte med her og nå i et replikkordskifte, kommer jeg selvsagt ikke til å være med på.

Torhild Bransdal (KrF) []: Stikkordet er ressurskrevende brukere, og det har jo vært en akilleshæl i mange år. I sin regjeringstid hevet ikke Arbeiderpartiet eller den rød-grønne regjeringen innslagspunktet, men svekket ordningen ved å senke kompensasjonsgraden fra 85 til 80 pst. Hvorfor var det greiere å gjøre det da, enn at nåværende regjering hever innslagspunktet?

Stein Erik Lauvås (A) []: Kristelig Folkeparti har vært med i alle disse åtte årene og sørget for at kommunene ikke har fått nok penger. Kristelig Folkeparti har diltet etter Fremskrittspartiet og Høyre i regjering og stemt for kommunebudsjettene – kommunebudsjetter som viser at man ikke har prioritert nok penger til kommunene. Kristelig Folkeparti har vært med på å prioritere de store pengene til de aller rikeste i dette landet ved å gi dem store skattekutt. Det har Kristelig Folkeparti stemt for i denne salen.

Hva gjelder ressurskrevende brukere og innslagspunktet tror jeg Kristelig Folkeparti skal se seg litt i speilet, for de har de siste årene konsekvent – konsekvent! –vært med på å heve innslagspunktet, gang på gang på gang, og gjort det dyrere for kommunene å ha ressurskrevende brukere. De har prioritert de store pengene til helt andre oppgaver enn velferdstjenester i kommunene.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Ove Trellevik (H) []: Kommunesektoren har gjort ein imponerande innsats i møte med pandemien. Det er på sin plass å takka alle saman, ein for ein. Kommunar og fylkeskommunar har stått overfor store praktiske utfordringar med å vareta samfunnskritiske funksjonar under virusutbrotet, og kommunane har nedkjempa dei helsemessige konsekvensane av pandemien gjennom smitteverntiltak, testing, smittesporing og vaksinering.

Kommunar og fylkeskommunar har i ein krevjande situasjon sørgt for at innbyggjarane har motteke tenester dei er avhengige av i det daglege, som skule, barnehagar, helse- og omsorgstenester og kollektivtransport. Det har vore tryggjande for kommunesektoren at regjeringa gjennom heile koronakrisa har vore tydeleg på at kommunesektoren skal kompenserast for verknader av skattesvikt, inntektsbortfall og meirutgifter i samband med koronapandemien.

Kommunesektoren vert i 2022 godt rusta til å handtera forhold som ikkje vert fanga opp av den faste delen av inntektssystemet til kommunesektoren. I tillegg var den økonomiske situasjonen til kommunesektoren ved inngangen til 2020, altså forut for virusutbrotet, god. I perioden frå 2013 til 2021 vart dei frie inntektene til kommunesektoren styrkte med godt over 40 mrd. kr – dette fordi inntektene for 2021, altså inneverande år, vart anslått å auka for kommunesektoren med 9 mrd. kr samla, og dei frie inntektene aukar med heile 5,9 mrd. kr. Då er auka løyvingar grunna koronapandemien ikkje rekna med. Kommunane er såleis godt rusta for å satsa på dei grunnleggjande velferdstenestene til innbyggjarane. Det er stor optimisme, og kommunane ser fram til lettar i koronatiltak og til å få ei meir normal drift igjen.

I perioden etter 2013 har fleire barn fått plass i barnehage, resultata i grunnskulen har vorte betre, saksbehandlingstida i barnevernet har vorte redusert, det har vorte fleire og meir kvalifiserte tilsette i helse- og omsorgstenestene, og fleire elevar har bestått den vidaregåande opplæringa.

Den gode inntektsveksten har ført til at netto driftsresultat for kommunesektoren sett under eitt dei seinare åra har vore godt over det anbefalte nivået på 2 pst. frå det tekniske berekningsutvalet for kommunal og fylkeskommunal økonomi.

Basert på foreløpige KOSTRA-tal vert netto driftsresultat i 2020 anslått til 3 pst. Både kommunane og fylkeskommunane har fått auka netto driftsresultat i 2020. Det var usikkerheit knytt til utviklinga i den økonomiske situasjonen til kommunane i 2020, men tala tyder på at kommuneøkonomien har kome gjennom året på ein god måte. Gode driftsresultat over fleire år har mogleggjort oppbygging av betydelege disposisjonsfond. Ved utgangen av 2020 vert disposisjonsfond anslått til å utgjera 11,6 pst. som andel av inntektene for sektoren samla. Det vil seia at dei har heile 70 mrd. kr på bok. Til samanlikning utgjorde disposisjonsfond 6,9 pst. av inntektene ved utgangen av 2013.

Ved inngangen til mai 2021 var det registrert berre 13 kommunar i ROBEK, mot 46 kommunar i 2013. Dette kan endra seg når kommunerekneskapane for 2020 vert klare.

Ein god og føreseieleg kommuneøkonomi med denne regjeringa og Framstegspartiet vert vidareført også til neste år. Det gjev eit godt grunnlag for at kommunesektoren framleis kan levera dei tenestene innbyggjarane har krav på og forventar, både under den noverande unntakssituasjonen og når situasjonen etter kvart vert normalisert.

For kommuneøkonomien til neste år vert det lagt opp til frie inntekter på mellom 2 mrd. kr og 2,4 mrd. kr. Regjeringa sørgjer med dette for eit opplegg som gjev handlingsrom for ei styrking av det kommunale tenestetilbodet. Det går også føre seg eit betydeleg omstillings- og effektiviseringsarbeid i kommunesektoren for å frigjera ressursar for å kunna gje innbyggjarane fleire og betre tenester. Gjennom effektivisering og forbetring kan det kommunale tenestetilbodet styrkjast utover det som ligg i inntektsveksten.

Vel halvparten av den samla gjelda til kommunesektoren på 625 mrd. kr vart heilt eller delvis dekt av andre og belastar ikkje kommunebudsjetta som følgje av f.eks. sjølvkostprinsippet. Det vert investert i vatn og avlaup, lån vert tekne opp for vidare utlån som kommunale lån – for å nemna nokre eksempel. Delar av gjelda til kommunane må også sjåast i lys av statlege stimuleringsordningar for investeringar, slik som rentekompensasjonsordningar og investeringstilskot som reflekterer ein ønskt politikk. For eksempel har investeringstilskotet som er ein del av oppfølginga av reforma Leve hele livet, som føremål å stimulera kommunane til å fornya og auka tilbodet av sjukeheimsplassar og omsorgsbustader for personar med behov for heildøgns helse- og omsorgstenester.

Når kommunane har gode inntekter samtidig som det er låge renter og befolkningsvekst, gjev det framtidstru og optimisme. Det gjev igjen investeringslyst, vekst og utvikling. Driftsresultata har vore gode, og som nemnt er det få kommunar i ROBEK. Kommunane ser såleis ut til å handtera den gjelda dei har, på ein god måte.

Regjeringa la i februar i år fram perspektivmeldinga. Meldinga drøftar viktige utfordringar for norsk økonomi, for offentlege finansar og for vidareføringa av dei norske velferdsordningane i eit langsiktig perspektiv. I åra framover vil handlingsrommet i statsbudsjettet verta mindre. Det vert fleire eldre, noko som vil gje ein vekst i utgifter til helse- og omsorgstenester og til pensjonsutbetalingar. For kommunane vil dette bety vekst i utgifter og at arbeidskraftbehovet aukar innanfor sektoren. Samtidig vil det verta relativt færre i yrkesaktiv alder, noko som betyr at veksten i skatteinntektene vert redusert. For å sikra innbyggjarane tilgang på gode og likeverdige offentlege tenester treng me berekraftige og sterke kommunar med sterke fagmiljø som kan møte desse utfordringane i åra me har framfor oss.

Det er interessant å lesa oppsummeringane av fleire av statsforvaltarane sine vurderingar som er gjeve att i kommuneproposisjonen. Det er framleis forskjellar mellom kommunar i både storleik, kompetanse og kor godt dei varetek oppgåvene sine, og det er ein fare for at desse variasjonane vert forsterka. Det er særleg utfordringane knytte til kapasitet og kompetanse i små kommunar og behovet for ei meir heilskapleg og berekraftig samfunns- og næringsutvikling som gjer det nødvendig å arbeida vidare med ein endå meir framtidsretta kommunestruktur.

Det er slik at koronapandemien har prega det første året i dei nye kommunane. Mange planlagde aktiviteter for å fortsetja bygginga av dei nye kommunane vart erstatta av krisehandtering og smittesporing. Statsforvaltarane trekkjer fram at dei nye kommunane likevel allereie første året opplever positive erfaringar frå samanslåingane, særleg ved at dei har styrkt kapasitet og kompetanse på ulike fagområde – samtidig som det framleis står att mykje arbeid for å realisera gevinstar av samanslåingane.

For Høgre er det viktig og riktig at kommunane arbeider vidare med å få på plass ein framtidsretta kommunestruktur. Me er kjende med at det er fleire gode initiativ fleire plassar i landet. Høgre støttar såleis at det vert lagt til rette for gode og langsiktige økonomiske verkemiddel for kommunar som ønskjer å slå seg saman, jf. Stortingets tilslutning til dette i Innst. 393 S for 2017–2018.

Så er regjeringspartia og Framstegspartiet einige om å justera delar av innretninga også for neste år. Regjeringspartia og Framstegspartiet har no i to stortingsperiodar forbetra ferjeavløysingsordninga betydeleg, og me ber no om at ein endrar regelverket slik at ferjeavløysingsprosjekt får minimum 25 pst. av rentene kompensert. Me har også vore opptekne av at ordninga med ressurskrevjande tenester er ei kostbar ordning både for staten og for enkelte kommunar. Utgiftene har auka sterkt i fleire år. Me justerer innretninga og ser fram til resultatet av det arbeidet som regjeringa har sett i verk for å vurdera moglegheitene for betre å kontrollera kostnadsveksten, og me håpar det arbeidet kan gje gode resultat.

Det er sjølvsagt også fleire andre gode forslag me har arbeidd fram i innstillinga, og eg tek med dette opp dei forslaga Høgre er ein del av.

Presidenten: Representanten Ove Trellevik har teke opp dei forslaga han refererte til.

Det vert replikkordskifte.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: En helt klar forutsetning for vårt kommuneopplegg i 2022 er at kommuneøkonomien i 2021 sikres først, slik at kommunene og fylkeskommunene kompenseres fullt ut for de samlede virkningene av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med koronautbruddet.

Det er positivt med økte bevilgninger i forbindelse med koronautbruddet. Men selv om kommunesektoren er kompensert som helhet, er det usikkert hvor treffsikker kompensasjonen vil være for den enkelte kommune.

Oslo kommune har over tid hatt landets høyeste smittetrykk, og i fjor viste opplegget fra staten at Oslo ikke ble fullt ut kompensert. Oslo har også i lengre tid hatt landets høyeste arbeidsledighet som en direkte konsekvens av koronapandemien. Mitt spørsmål blir: Hva har Høyre tenkt å gjøre for å kompensere Oslo for det de ikke har fått kompensert av økte utgifter og reduserte inntekter?

Ove Trellevik (H) []: Regjeringa har heile tida vore tydeleg på at ho vil følgja opp kommunesektoren ved å handtera dei kostnadsaukane sektoren vil ha på grunn av pandemien, og òg inntektsreduksjonane.

Det er vorte gjort på ein fullgod måte. Høgre er tilfreds med arbeidet til regjeringa med dette og er sjølvsagt også tilfreds med tilbakemeldingane frå KS om at regjeringa har følgt opp lovnaden på ein svært god måte.

Så føreslår regjeringspartia, og det ser ut til at me får tilslutning for det i dag, at me ønskjer å vidareføra arbeidet med arbeidsgruppa som har jobba fram utfordringane og kostnadstala kommunesektoren har. Eg reknar med at arbeidsgruppa vil sjå på utfordringane som står att for å kunna handtera kommuneøkonomien som ein konsekvens av pandemien, og eg reknar med at dei vil koma med gode tilrådingar også på dette temaet.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Når det gjelder kostnadene til vaksinering, er kompensasjonen som Oslo har fått etter RNB, betydelig lavere enn anslåtte kostnader for Oslo i første halvår. Det er positivt at kommunesektoren får beholde den anslåtte merskatteveksten i 2021, og at den videreføres til neste år, men kan Høyre garantere at kommunene får kompensert alle sine kostnader til vaksineringen som nå pågår over hele landet?

Ove Trellevik (H) []: Kommunesektoren som heilskap vil verta kompensert. Det vil òg vera mogleg for statsforvaltarane gjennom skjønsmidlar å bidra i enkeltkommunar som ikkje får kostnadene sine dekte. Men regjeringa har vore tydeleg på at kommunesektoren som heilskap skal kompenserast, og det er noko Høgre støttar.

Heidi Greni (Sp) []: Senterpartiet har ingenting imot frivillig kommunesammenslåing, og vi har stemt for alle frivillige sammenslåinger her i salen.

Men høyreregjeringen har tvangssammenslått både kommuner og fylkeskommuner i denne siste perioden, på tross av sterke protester, og allerede etter et par år ser vi nå underskriftslister der man krever løsriving fordi tjenestene er blitt mye dårligere, de klarer ikke å holde på fagfolk, osv.

Stortinget har jo fattet et vedtak der det er tydelig at tvangssammenslåing ikke skal foregå. I replikkordvekslingen har Høyre vært veldig opptatt av kommunestruktur og mer kommunesammenslåing. Det tar jeg som et dårlig tegn på at Høyre også i neste periode vil overkjøre lokaldemokratiet.

Det spørsmålet jeg mener velgerne har krav på å få svar på, er: Vil Høyre gjennomføre nye tvangssammenslåinger i neste stortingsperiode?

Ove Trellevik (H) []: Det er feil, det som vert påstått av representanten, at det har vorte tvangsgjennomført kommunesamanslåingar i denne sal i denne perioden. Det er ikkje korrekt. Det vart gjennomført mange samanslåingar i førre stortingsperiode. Alle kommunane hadde positive vedtak om at dei ønskte kommunesamanslåing, men ikkje alle fekk den naboen dei hadde ønskt seg. Men eg vil ikkje definera dette som tvangssamanslåing.

Det er svært gode resultat ute i Kommune-Noreg etter samanslåing. Indre Østfold, f.eks., hadde budsjettert med ikkje store overskotet, men landa på 104 mill. kr betre enn budsjettert i fjor. Dei skriv sjølve på nettsidene sine, både ordføraren og økonomisjefen der, at dette er det kommunesamanslåinga som har sørgt for. Dei sette av 83 mill. kr i eit disposisjonsfond, og dei reknar med å tena endå meir på kommunesamanslåinga.

Så for Høgre sin del skulle me ønskt at denne salen tok eit endå større ansvar for å forbetra kommunestrukturen.

Heidi Greni (Sp) []: Jeg prøver en gang til med et kort og enkelt spørsmål: Vil Høyre fortsette tvangssammenslåingene i neste periode? Velgerne har faktisk krav på å vite hva Høyre går til valg på. Senterpartiet går til valg på at vi ikke vil gjennomføre tvangssammenslåinger og trosse lokaldemokratiet. Vil Høyre respektere lokaldemokratiet, eller er det fare for nye tvangssammenslåinger i neste periode?

Ove Trellevik (H) []: Høgre ønskjer at fleire kommunar skal slå seg saman. Det aller beste er at det er gode lokale prosessar om dette, og me kjenner til at det er mange gode lokale prosessar om dette rundt om i landet også i dag. Men eg og Høgre ønskjer at denne salen tek eit endå større ansvar for den framtidige kommunestrukturen i Noreg. Me bruker for lang tid på dette. Det er eit behov for å gjennomgå kommunestrukturen og forbetra han, og at denne salen tek eit betydeleg større ansvar for samfunnsutviklinga i kommunesektoren.

Karin Andersen (SV) []: Representanten Trellevik nevnte perspektivmeldingen i sitt innlegg, og det er interessant for den burde være en gladmelding – perspektivmeldingen sier at vi skal bli veldig mye rikere framover. Spørsmålet er bare hvordan vi skal bruke den rikdommen vi får.

Høyre har systematisk gjennom sin periode når de nå har regjert, sagt at vi må kutte i velferden, og helt systematisk og veldig målrettet delt ut milliarder til landets aller rikeste og mest formuende. Men vi kan velge annerledes. Ja, vi blir mange flere eldre framover, men vi kan velge å bruke den økte rikdommen vi får, til å sikre fellesskapet, til å sikre at eldreomsorgen er god, og til å sikre at alle barn i Norge har en god skole og en familie med god økonomi.

Hva er grunnen til at Høyre velger de aller rikeste framfor disse viktige oppgavene?

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Ove Trellevik (H) []: Verdiane må skapast før dei kan delast – svaret på perspektivmeldinga er Høgres politikk. Skal me unngå dei utfordringane som perspektivmeldinga peikar på, treng samfunnet meir av Høgres politikk. Det nyttar ikkje å bera ei ny skattebyrde over til arbeidslivet, til samfunnet, til både arbeidstakarane og arbeidsgjevarane – ei endå større skattebyrde, og spesielt no i og etter koronapandemien, kor dei raud-grøne partia har lova ei skatterekning, medan mange strevar i motbakke med ein marknad som faktisk ikkje er der. Svært mange slit med å få hjula til å gå godt rundt igjen etter pandemien. Ei auka skatterekning på samfunnet sine arbeidsplassar er ikkje det samfunnet treng for å få ytterlegare vekst og utvikling. Det er næringslivet og eit velfungerande næringsliv som skal bera byrdene og ha inntektene, slik at me har skatteinntekter til samfunnet. Då nyttar det ikkje å knekkja dei før dei har fått dette til.

Karin Andersen (SV) []: Det er nok sånn at hvis vi har god velferd og gode skoler og sørger for at alle klarer seg bra, er dét en enda bedre satsing på verdiskaping framover.

Men det jeg spurte om, var: Perspektivmeldingen viser at vi blir mye rikere, hvordan skal vi fordele den rikdommen? Høyre foreskriver kutt i velferd, kutt i kommuneøkonomi, kutt i eldreomsorg, kutt i fellesskapet vårt for å gi enda mer til de aller rikeste, der man gjentar og gjentar eventyrfortellingen om at det er så høyt skattetrykk i Norge. Nei, det er ikke det, Norge er på gjennomsnittet i OECD på dette. Det er fullt mulig å bli både rik og millionær i Norge med SVs politikk, men at små forskjeller øker verdiskapingen og tilliten i samfunnet vesentlig, har tydeligvis gått Høyre hus forbi.

Hvordan vil de bruke handlingsrommet framover?

Ove Trellevik (H) []: Høgre ønskjer sjølvsagt eit velferdssamfunn, og velferdssamfunnet som me har i dag, ønskjer me skal vidareførast. Me ønskjer pasienten sitt helsevesen, og me ønskjer ei utdanning og ein skule for elevane. Det har vitterleg vorte betre – før pandemien var helsekøane gått ned, før pandemien var resultata i skulane mykje betre, og før pandemien var òg arbeidsløysa minkande i dette landet. Så det handlar ikkje om at Høgre ikkje har ein politikk for vekst og utvikling, men det handlar om at me må setja tæring etter næring og bruka pengane på velferd etter at inntektene har kome. SV ønskjer berre i denne kommuneproposisjonen å auka kostnadane for samfunnet med over 10 mrd. kr – til kommunar som verkeleg òg har vist at dei kan klara å få ned kostnadane gjennom meir effektiv bruk av ressursane. Likevel ønskjer altså SV å påføra næringslivet vårt ei skattebyrde som faktisk strengt teke ikkje er nødvendig for å oppretthalde velferdssamfunnet slik me har det i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg vil starta med å takka komitésekretæren og heile staben på Stortinget for godt samarbeid med å leggja til rette denne innstillinga for oss. Både netter og dagar er brukte for å hjelpa oss med papir, noko me set stor pris på. Eg vil òg takka komiteen for godt samarbeid, spesielt regjeringspartia, som kom Framstegspartiet i møte på ei rekkje punkt under behandlinga av denne proposisjonen.

Dette er den siste kommuneproposisjonen me behandlar i denne perioden, òg den siste gjennom åtte år med det same fleirtalet i Stortinget, nemleg eit fleirtal med Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre. Då er det alltid litt gøy å mimra litt og lesa litt om alle åtvaringane som vart gjorde i 2013. Viss det skulle bli eit regjeringsskifte den gongen, kom det til å gå ille med norske kommunar. Dåverande senterpartileiar, Navarsete, hadde fleire innlegg og fortalde kor ille det kom til å gå. Det kom til å bli smalhans. Då er det litt gøy å sjå dei store tala, f.eks. sjå talet på kommunar på ROBEK. Ser ein talet på ROBEK-kommunar i dag kontra talet på ROBEK-kommunar ved regjeringsskiftet, gir det eit heilt anna inntrykk enn det som den gongen vart teikna som skremselspropaganda av dei raud-grøne. Ser ein på kor mykje pengar norske kommunar har på bok, rett og slett pengar i banken som dei kan bruka til akkurat det dei vil, er det fleire titals milliardar meir i dag enn det var i 2013. Så det er ein betydeleg sterkare og meir robust kommuneøkonomi me er vitne til ved utgangen av denne perioden, enn det me var vitne til ved inngangen av 2013.

I tillegg har me gjennomført ei kommunereform med dei fire partia, noko som har sørgt for at me har ein kommunestruktur som er meir robust. Han skulle gjerne vore endå meir robust, men me har i alle fall fått på plass færre kommunar, kommunar som er i stand til å møta framtida på ein betre måte.

Men noko er òg likt, og det trur eg vil vera likt uavhengig av kor mange milliardar og kor mange styrkingar me gjer av kommuneøkonomien. Me vil alltid oppleva at det er ein ordførar eller 400 eller 350 som kunne tenkt seg litt meir. Eg trur at uansett kva ein hadde gitt av pengar i statsbudsjettet og i kommuneproposisjonar, hadde nokon synst at det var litt for lite, det skulle ha vore litt meir. Som tidlegare ordførar kjenner eg meg veldig godt igjen i det. Eg var heller aldri fornøgd, fordi ambisjonane på vegner av eigen kommune alltid er større enn det som er tilgjengeleg, og sånn skal det vera. Eg trur me aldri kjem i ein situasjon der norske kommunepolitikarar og norske ordførarar seier at no held det, no har me fått nok pengar. Det vil alltid vera sånn – sånn skal det nok alltid òg vera. Det er fordi det er store ambisjonar i norske kommunar, og det er det som er bra med folkestyret og lokaldemokratiet: Ein har ambisjonar lokalt.

I år er det vanskeleg å snakka om kommuneøkonomi og framtida utan å koma innom koronasituasjonen, som har prega norske kommunar like mykje som han har prega oss her i denne salen. Eg vi herifrå rosa norske kommunar for den innsatsen dei har gjort i førstelinja, både med å handtera situasjonen og å levera gode tenester på eit breitt spekter. Det viser at den modellen me har i Noreg med kommunar som leverer eit breitt spekter av tenester til innbyggjarane, fungerer godt òg i ein krisesituasjon som me har vore igjennom. Norske kommunar har absolutt bestått den testen. Det har òg norske myndigheiter, som i samarbeid med norske kommunar har stilt midlar til rådvelde. Eg og Framstegspartiet er veldig fornøgde med måten ein har organisert det på.

Me er med i ei arbeidsgruppe med regjeringa saman med kommunesektoren – KS er med. Ein sit rundt bordet og blir einige om felles problembeskrivingar, og ein samarbeider om dei analysane som skal gjerast. Eg er veldig glad for at me først fekk regjeringspartia og seinare heile komiteen med på at den arbeidsgruppa skal få fortsetja, for med bakgrunn i koronaen ser me ikkje enden av den økonomiske verknaden for kommunesektoren. Difor er det naturleg at det arbeidet fortset, og det er me glade for. Spesielt når det gjeld situasjonen til kollektivselskapa vil det vara lenge før me skal sjå etterverknadene, for me veit at reisevanane vil forandra seg, arbeidslivet vil forandra seg av korona. Då er det naturleg at denne gruppa, som er møtepunktet mellom regjeringa og kommunesektoren, fortset.

Så er det inga hemmelegheit at Framstegspartiet er oppteke av låge avgifter for folk flest, både i denne salen på det nasjonale nivået og i den enkelte kommune. Det er litt interessant at Senterpartiet, som her gjer seg veldig høge og mørke og er imot avgifter, er det partiet som krev inn aller mest eigedomsskatt i eigne kommunar. Eigedomsskatt har ordet «skatt» i seg, men det er i realiteten ei avgift for at ein har ein heim, og ein betaler uansett kva evne ein har til å betala – i motsetning til annan type skatt. Ein betaler uansett om ein eig huset – om ein berre har lånt huset og banken i realiteten eig det, så må ein betala den eigedomsskatten. Derfor er me glade for at me har klart å bevega litt av politikken på dette feltet gjennom dei åtte åra me har vore med i eit fleirtal. Me har klart å gå frå 7 promille til 4 promille. Eg tok mål av meg i dag til å få avklart om det kom til å stå sånn etter eit regjeringsskifte. Svaret er vel at det er uavklart, og at det er fullt mogleg for dei raud-grøne å reversera politikken på det området og gjera det endå dyrare for folk å bu i husa sine – eller for dei som har hytter som dei kanskje har arva, og som dei då får ei kjempestor rekning på.

Me er glade for at regjeringspartia nok ein gong har kome oss i møte med at dei no skal utgreia det å setja eit tak. Det vil vera viktig for å unngå dei heilt urimeleg store eigedomsskatterekningane som mange opplever. Eg hugsar godt kva inntrykk det gjorde då Mariann frå Bodø fortalte at ho måtte vurdera å ta ungane ut av barnehagen for å betala eigedomsskatt på over 10 000 kr for å bu i sin eigen heim. Det er mange sånne eksempel som me er opptekne av, og som gjer at me ønskjer å setja eit tak – og aller helst fjerna heile eigedomsskatten, fordi han er usosial og urettferdig.

Me er òg glade for at regjeringspartia vi greia ut sjølvkostprinsippet og byggesaksgebyr. Der ser me eit stort sprik, og me ser i møte den utfordringa som det medfører at dette skal utgreiast av regjeringa. Det er òg ein viktig siger for Framstegspartiet i dag.

Fleire har vore inne på at pandemien har gjort at måten folk jobbar og bur på, har forandra seg. Fleire tilbringar endå meir tid på hyttene enn dei gjorde før. Takk vera ei solid satsing på breiband er det mogleg i heile Noreg å sitja på hytta og jobba, både å delta på møte og å få ting unna. Kor mykje tid folk tilbringar på hytta, vil nok endra seg litt for ettertida. Dette har lenge vore ei problemstilling. Sterke hyttekommunar, spesielt på fjellet og langs kysten, opplever at dei må dimensjonera beredskapen når det gjeld helse, brann og andre ting på eit anna nivå på grunn av at dei har ei stor hyttebefolkning i tillegg til si eiga. Dette skal no utgreiast, og eg er glad for at regjeringspartia har gått med på at ein skal sjå på det. Det vil vera eit solid bidrag til dei kommunane. Då har dei i alle fall ingen argument lenger for å ha urimeleg høg eigedomsskatt, som mange av hyttekommunane diverre har.

Me snakka i heile går om samferdsel, og det er umogleg ikkje å snakka om samferdsel når me kjem til kommune- og fylkeskommuneøkonomi. Det er fylkeskommunane som har ansvaret for store delar av samferdselspolitikken, spesielt etter at dei raud-grøne gav fylkeskommunane ekstremt mange kilometer fylkesveg i 2010 utan at det følgde ein standard med, og utan at det følgde med pengar til å gjera noko med det. Me er glade for at det er fleirtal med regjeringspartia for å få på plass ei ordning som er på minst 1 mrd. kr i tilskot til fornying, til utvikling og til investering i fylkesvegnettet. Me gler oss til statsbudsjettet presenterer detaljane for det, for det trengst, innbyggjarane slit med dårlege fylkesvegar.

Me er òg glade for at me klarer å få gjort forbetringar på ferjeavløysingsordninga, som me har jobba med sidan 2013. Det har vore litt babyen til Framstegspartiet og underteikna at me skal gjera det lettare for øysamfunn som ikkje har fast forbindelse, å byta ut ferja med bru. Det er ein god idé i seg sjølv heller å betala i 45 år for å byggja ei bru enn å subsidiera ferjedrifta i all æve. Me veit at ei av dei store utfordringane mange av desse samfunna har, er at rentekostnadene blir veldig store i starten. Difor utfordra me i fjor regjeringa på å greia ut ein modell som går på at ein skal bidra til rentestøtte i starten for å gjera pukkeleffekten i starten lettare. Der presenterte regjeringa ein modell, og vår første tanke var at dette er skrive av byråkratar i Finansdepartementet og er for dårleg. Heldigvis justerte dei forslaget, eit tak vart eit golv, og ein garanterer ei minimumsordning som gjer at veldig mange øysamfunn no kan planleggja å erstatta ferja med bru. Det er god distriktspolitikk og ein fin måte for Framstegspartiet å bidra til å styrkja distriktspolitikken til regjeringa.

Eg tek opp forslaget som me står åleine om, dei andre er tekne opp.

Presidenten: Da har representanten Helge André Njåstad tatt opp forslaget han viste til.

Masud Gharahkhani (A) []: Jeg har registrert at Fremskrittspartiet ønsker svenske tilstander i Norge. En av årsakene til at vi har klart oss mye bedre gjennom denne pandemien, er at vi har en sterk velferdsstat i Norge og en sterk offentlig helsetjeneste, mens i Sverige har man stort innslag av private aktører og store svakheter i hvordan man har håndtert pandemien. Jeg registrerer at Fremskrittspartiet henter inspirasjon fra Sverige. Man ønsker modellen med «fast track» for å privatisere omsorgen i kommunene. Hvorfor henter Fremskrittspartiet inspirasjon fra Sverige, hvorfor svenske tilstander i Norge?

Helge André Njåstad (FrP) []: Det må vera nytt for meg at me hentar særleg stor inspirasjon frå Sverige. Eg veit at spørjaren hentar betydeleg inspirasjon frå Sverige på mange ulike felt.

Når ein snakkar om privatisering av helsetenester, er det feil. Det Framstegspartiet er veldig tydeleg på, er at helsetenester skal finansierast av det offentlege fullt ut, men at for oss er kven som leverer dei tenestene, underordna. Me trur faktisk at me får meir igjen for kronene av at det er konkurranse om å levera tenestene. Me får meir innovasjon. Det skal vera finansiert av fellesskapet, men om det er kommunen sjølv eller helseføretaket som leverer ei teneste, er underordna. Det viktigaste er at ein får konkurranse på å levera. Då får ein meir igjen, slik ein har det på veldig mange andre ulike felt i samfunnet, der konkurransen fungerer veldig godt. Men det er stor forskjell på å konkurranseutsetja noko og privatisera noko, og det er viktig at ein i stillinga av spørsmål er tydeleg på kva omgrepet er. Framstegspartiet vil konkurranseutsetja meir, men ikkje privatisera meir.

Masud Gharahkhani (A) []: Jeg bare registrerte at da regjeringen og statsministeren var ute med at de hadde hentet inspirasjon fra Sverige for «fast track» for privatisering av omsorgen, mente Fremskrittspartiet her på Stortinget at det var en stor seier for dem.

Jeg regner med at representanten kjenner godt til Austevoll kommune. Det er en flott og vakker kommune, og det var jo den første distriktskommunen som privatiserte eldreomsorgen. Men så skjedde det noe. Det er kommunen som er i best stand til å drifte denne sektoren, sa en ordfører fra Høyre. Hva tror representanten at årsaken er til at folkevalgte lokalt, til og med de som representerer høyresiden, mener at dette er dårlig politikk, at det ikke fører til bedre omsorg, og at det er dyrt og byråkratisk? Samtidig har jeg også registrert at Fremskrittspartiet mener at sykepleierne fortjener bedre lønn, og det er jeg helt enig i. Men hvis vi ser her i byen, ser vi at de sykepleierne som jobber i privat omsorg, har titusenvis av kroner mindre i lønn enn de offentlig ansatte.

Helge André Njåstad (FrP) []: Det var mange ulike spørsmål her. Det er hyggeleg at representanten synest at Austevoll er ein flott kommune. Han må gjerne koma på besøk, så skal eg visa han rundt. Og eg skal òg fortelja han at konkurranseutsetjinga av eldreomsorga som vart gjord, førte med seg betre kvalitet til innbyggjarane gjennom meir valfridom og ein dyktig aktør som leverte gode tenester. Bakgrunnen for at Høgre valde å gå i kompaniskap med partiet til spørjaren for å reversera dette, får ein stilla spørsmål om til Høgre og ikkje til oss. Eg registrerer at Høgre var med på vedtaket, og dei syntest sikkert at det var hyggeleg å spara skattebetalarane for ein sju–åtte millionar i året samtidig som kvaliteten på tenestene heldt seg oppe. Men eg registrerer at dei etter valet valde å samarbeida med Arbeidarpartiet. Å kalla dei for høgrepartia lokalt når dei fører arbeidarpartipolitikk – det er ein retorikk eg har brukt lokalt, og han har ikkje vorte sagt imot. Her har nok partiet til spørjaren fått betydeleg gjennomslag for arbeidarpartipolitikk i den kommunen.

Heidi Greni (Sp) []: Fremskrittspartiet skriver i innstillingen:

«En god og forutsigbar kommuneøkonomi er et viktig fundament for det norske velferdssamfunnet og noe av det viktigste Stortinget kan bidra med i hverdagslivet til enkeltpersoner og familier.»

Jeg er aldeles enig.

Nå skal altså Fremskrittspartiet fjerne eiendomsskatten, og de gir ikke en krone til i denne kommuneproposisjonen til norske kommuner. Dette har vært en sak for Fremskrittspartiet hele perioden. Fremskrittspartiets ordførere har tydelige tilbakemeldinger. Kjell-Børge Freiberg i Hadsel hadde en tilbakemelding i 2015 der han sier at partileder og finansminister Siv Jensen har helt urealistiske forventninger, skjønner ikke Kommune-Norge, og at det er umulig å sikre velferdstilbudet i norske kommuner med de rammene som er nå. Fremskrittsparti-ordføreren i Hvaler har sagt akkurat det samme.

Hvilke tjenester er det kommunene skal redusere på for å få fjernet eiendomsskatten?

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg synest heile den diskusjonen om eigedomsskatt blir litt rar. Korleis ein kan klara seg utan eigedomsskatt, blir spørsmålet, og det blir framstilt som heilt umogleg. Svaret er eigentleg ganske openbert. Det finst ei rekkje norske kommunar i dag som klarar seg utan eigedomsskatt. Mitt svar er at kommunane er kjempeflinke til å læra av kvarandre, så kvifor ikkje besøka dei kommunane som klarar seg utan eigedomsskatt, og finna ut kva det er dei gjer som gjer at dei klarar seg utan.

Eg har sjølv erfaring som ordførar, og valde å fjerna eigedomsskatten i Austevoll. Eg opplevde då at det har skapt ein optimisme. Ved å marknadsføra for næringsliv og innbyggjarar at ein er ein kommune utan eigedomsskatt, får ein tilflytting, positivitet og optimisme, som gjer at skatteinntektene stig på ordinær skattlegging etterpå. Eg er heilt sikker på at det at me fjerna eigedomsskatten i Austevoll i 2013, har bidrege til den optimismen som gjer at skatteinngangen etterpå har vore god, og som gjer at det er ein god og sunn kommuneøkonomi i den kommunen den dag i dag.

Heidi Greni (Sp) []: Senterpartiet er ikke noen tilhenger av eiendomsskatt. Det er som sagt av nød, ikke av lyst at det blir innført i kommunene.

Når Fremskrittspartiet nå foreslår å ha et tak på f.eks. 3 000 kr, lurer jeg på om de ikke har tenkt på den sosiale innretningen på det. Hvis jeg skulle foreslått endringer og begrensninger på eiendomsskatten, ville jeg iallfall hatt begrensninger i prosent av husstandsinntekt, for da ville også dem med lavest inntekt fått en stor lettelse, samtidig som de som har en veldig høy inntekt, hadde fått bidratt til fellesskapet, og vi kunne opprettholdt tjenestene.

Eiendomsskatteloven i dag åpner også for f.eks. å gi fritak for dem som har en husstandsinntekt under x antall G, sånn vi har i min kommune, der man sørger for at minstepensjonister søker fritak og slipper å betale eiendomsskatt.

Hvorfor vil ikke Fremskrittspartiet redusere eiendomsskatten for folk flest, men helst for millionærene?

Helge André Njåstad (FrP) []: Framstegspartiet vil fjerna eigedomsskatten for alle, folk flest og alle saman, men me får ikkje regjeringspartia med oss på å gjera det over natta. Derfor har me fått dei med på no å greia ut å setja eit tak. Det handlar sjølvsagt veldig mykje om sosial profil det òg. Det er ikkje sånn at dei som har store hus, nødvendigvis er dei som er rikast, det kan vera mykje lån på huset, som eg sa i mitt innlegg.

Me veit òg at veldig mange arvar eigedom, kanskje etter foreldra sine, og dei blir klassifisert som fritidshus og taksert kjempedyrt av kommunane. Det er veldig mange som då blir pressa til å måtta selja barndomsheimen sin, selja feriebustaden sin. Derfor er det viktig for oss å setja eit tak som eit ledd i å få eigedomsskatten vekk.

Eg veit ikkje heilt om eg trur på at Senterpartiet eigentleg er imot eigedomsskatt, når dei på ein måte er så kritisk. Kvar gong Framstegspartiet snakkar mot den skatten, er det Senterpartiet som er vår største kritikar. Eg trur faktisk dette illustrerer ein stor forskjell mellom dei to partia. Framstegspartiet vil setja ned eigedomsskatten, Senterpartiet synest han er heilt grei å ha.

Karin Andersen (SV) []: Nå i vår har vi sett at Fremskrittspartiets leder har sagt at Fremskrittspartiet vil sørge for et lønnsløft for dem som jobber i omsorgsyrkene. Jeg har leita veldig etter det når jeg har sett gjennom Fremskrittspartiets kommuneøkonomi. Jeg hører også at Fremskrittspartiet sier at de er veldig opptatt av eldreomsorg. Jeg har leita gjennom dette kommuneopplegget og finner ingenting.

Derimot finner jeg helt konkrete forslag fra Fremskrittspartiet der de sier at de vil fjerne både eiendomsskatten og formuesskatten. Det er 28 mrd. kr – 28 mrd. kr kutt i kommuneøkonomi fra Fremskrittspartiet. Hvor mye lønnsløft og eldreomsorg blir det i kommunesektoren når de skal ha 28 mrd. kr mindre enn det de har i dag?

Helge André Njåstad (FrP) []: Når det gjeld formuesskatten, er det ein særnorsk skatt som berre går på norske eigarar. Derfor har Framstegspartiet sagt at me vil fjerna den ulikheita mellom om ein er utanlandsk eigar eller lokal, norsk eigar. Me er rimeleg sikre på at Noreg på sikt er tent med at me har lokalt eigarskap til bedrifter.

Kommunane er opptekne av at hjørnesteinsbedriftene er lokaleigde, at bedriftseigaren er på butikken, er i barnehagen og hentar ungar, er ein del av lokalsamfunnet, meir enn at det er utanlandsk kapital. Derfor er eg heilt overtydd om at viss me fjernar formuesskatten, vil dei pengane som då blir spart, bli brukt til ny verdiskaping som igjen vil gje store skatteinntekter til norske kommunar, pluss til å trygga arbeidsplassar.

Svaret på det er at ved å fjerna sånne særnorske skatter, er me med på å trygga velferda for framtida, som igjen kan bidra til at me kan setja opp løningar og levera gode tenester vidare. Alternativet – å gjera det ugunstig å vera norsk eigar – er at me får mindre norsk eigarskap, og det vil vera uheldig for landet.

Karin Andersen (SV) []: Jeg registrerer bare at Fremskrittspartiet gjentar denne litt sånn voodoo økonomihistorien sin. Vi har spurt regjeringen om de kan dokumentere at det har kommet en eneste arbeidsplass ut av disse skattelettene som Fremskrittspartiet skal ha enda mer av, og det lar seg rett og slett ikke dokumentere i det hele tatt.

Jeg får prøve å gjenta spørsmålet mitt. Med den kommuneøkonomien som Fremskrittspartiet nå går inn for, ser da Fremskrittspartiet for seg at det blir rom for dette lønnsløftet som Fremskrittspartiets leder har lovet nå at skal komme, eller at det er rom i kommuneøkonomien, med 28 mrd. kr mindre, for et løft for eldreomsorgen?

Helge André Njåstad (FrP) []: Me trur at det er rom for både å gje meir løn og for eldreomsorga med det opplegget som ligg. Det ville det òg vore rom for om Framstegspartiet hadde fått meir gjennomslag for vår politikk på skattekuttsida.

Eg registrerer at spørsmålsstillaren har inga interesse av å likebehandla norsk og utanlandsk eigarskap. Ein stiller spørsmål til departementet om dei kan bevisa ting. Eg vil heller anbefala at ein gjer som oss og reiser langs kysten og snakkar med bedriftseigarar. Dei teiknar eit veldig tydeleg bilete: Får dei lågare formuesskatt, vil dei pengane gå tilbake til bedrifta, til investeringar, til å trygga arbeidsplassar.

Det er sånn bedriftseigarar langs kysten og i Noreg tenkjer, at dei er opptekne av lokalsamfunnet sitt. Dei bidreg med store verdiar i å byggja samfunn. Me ønskjer meir av det, ikkje mindre. Me ønskjer ein sterkare privat sektor i Noreg, for det er viktig for den desentraliserte strukturen me har. Då må me leggja til rette for at det iallfall er likebehandling mellom å vera norsk og utanlandsk eigar. Eg synest det er rart at det er nesten berre Framstegspartiet som snakkar på denne måten i denne salen.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Karin Andersen (SV) []: Det er de sterke fellesskapene som gir enkeltmennesket frihet og valgmuligheter uavhengig av bakgrunn. Og kommuneøkonomien bygger disse sterke fellesskapene.

Det er visst langt fra regjeringskontorene til gulvet på sykehjemmet eller i klasserommet – mye lenger enn det er til børsen. Forslaget som regjeringen la fram om kommuneøkonomien, viser at det er null ambisjoner for en bedre skole, som SV vil ha, for en tryggere eldreomsorg, som SV vil ha, for at forskjellene skal ned, som SV vil, mens regjeringen foretrekker å bruke pengene på fest for de aller rikeste.

Jeg tror, når jeg ser på den kommuneøkonomien de ulike partiene legger fram her, at de fleste umulig kan ha forstått alvoret, hverken i streiken i kommunene nå eller i alle advarslene om at det er for få folk på jobb innen både helse, omsorg, skoler og barnevern i kommunene. Det er skrikende nødvendig med flere lærere, omsorgsarbeidere og sykepleiere, og det er nødvendig med et lønnsløft. Det må til for disse samfunnskritiske jobbene, og da må kommunene ha handlingsrom til å kunne gjennomføre det.

Før i dag diskuterte vi tvungen lønnsnemnd, der det ble sagt at helgebemanningen er en fare for liv og helse. Vi må ta det på alvor. Vi må sørge for at ansatte ikke skal behøve å slite seg ut, og at både eldre, pårørende og de som trenger omsorg, ikke skal behøve å tvile på og være redde for om de får det.

Jeg er ikke så forundret over at regjeringen ikke ser alvoret, men jeg er veldig forundret over at Senterpartiet og Arbeiderpartiet er såpass lite ambisiøse som de er.

SV har helt andre ambisjoner. Vi vil ha ned prisen på SFO og barnehage, slik at alle barn kan delta. Vi vil bruke penger på flere lærere og på flere sykepleiere og helsefagarbeidere, så barn og eldre, funksjonshemmede og syke skal være trygge i hverdagen sin. Det er mye viktigere enn flere milliardærer, og det er også verdiskapende, for da kommer flere til å kunne klare seg godt.

Det trengs penger til mer rehabilitering. Psykisk helse har alle snakket om nå etter koronaen, og de tilbudene må være der i kommunesektoren, og det må være lavterskeltilbud. Det må være fritidstilbud for de ungene som nå har falt ut av idretten og andre tilbud de har hatt, slik at de kommer inn i gode fellesskap. Det er nødvendig med bedre fylkesveier og med bredbånd. Det er behov for bedre utstyr i videregående skole. Jeg savner å høre noen av de andre ta litt til orde for det. Vi er opptatt av skolen. Vi er opptatt av at elevene skal velge yrkesfag. Vi vet at det mangler utstyr i videregående skole, og at de linjene er kjempedyre. SV sier: Det må fylkene få penger til.

Alle sier de vil ha utslippsfri kollektivtrafikk – kanskje bortsett fra Fremskrittspartiet, som ikke er så veldig opptatt av slike ting. Det koster penger i en overgangsperiode, men det vil også skape mange arbeidsplasser framover. De pengene må legges på bordet.

SV vil at alle barn skal få være med på leken. Derfor har vi i budsjettopplegget vårt lagt inn 1 mrd. kr til å begynne opptrappingen, slik at SFO kan være gratis for alle barn. Vi vet at det er mange familier som ikke sender ungene sine på SFO fordi de ikke har råd. Det koster mange tusen kroner i mange kommuner. Gratis SFO vil gi mange familier 30 000–35 000 kr ekstra å leve for i de årene de har dårlig råd.

Og alle skal ha råd til å smile. Å gå til tannlegen er dyrt, og mange har ikke råd. Derfor legger vi også inn i vårt opplegg nå en opptrapping på tannhelse i fylkeskommunene. Det er sjelden vi diskuterer det når vi diskuterer kommuneøkonomi, men det er også en del av kommuneøkonomien. Vi må begynne å trappe opp dette, for det å ikke ha råd til å reparere tennene sine er ikke bare vondt, men det er ødeleggende for helsa. Hvis vi skal ha et samfunn der alle har like muligheter, som alle snakker om, er vi nødt til å sikre at alle kan smile og har råd til det.

Jeg tar opp de forslagene SV står bak i innstillingen.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Norunn Tveiten Benestad (H) []: Når vi hører representanten Andersen snakke om kommunenes oppgaver og økonomi, og regjeringens kommuneøkonomi, er det nesten vanskelig å forstå at SV i det hele tatt vurderer et regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det er et stort gap mellom de tre milliardene disse to partiene vil plusse på regjeringens kommuneopplegg, og de ti milliardene SV vil ha. For Arbeiderpartiet og Senterpartiet er det altså 3 mrd. kr som er forskjellen på et godt og et dårlig kommuneopplegg, og for SV er det 10 mrd. kr, og det er langt fra et felles kommuneopplegg for de tre partiene som vil i regjeringsposisjon til høsten.

Så mitt spørsmål er: Hvordan vil SV komme fram til et felles opplegg med de to andre partiene, og på hvilke konkrete områder vil de være villige til å fire på de kravene og løftene som de har lagt inn i kommuneproposisjonen?

Karin Andersen (SV) []: SVs kommuneopplegg er et veldig godt argument for å stemme på SV ved høstens valg, for vi viser at vi tar på alvor de store behovene i kommunesektoren, f.eks. når det gjelder skole, som jeg vet at Høyre også er opptatt av, men med en annen innfallsvinkel enn det SV har. Vi har sett nå under pandemien at mange barn ikke engang har fått den spesialundervisningen de har krav på. Vi vet at det mangler faglærte lærere – det har aldri vært så mange ufaglærte lærere i skolen som det er under Høyre – og at det er behov for flere lærere, slik at hver enkelt elev kan bli sett og kan komme seg videre i livet med lærelysten og motet i behold.

Det er derfor vi prioriterer dette. Det koster penger, og for oss er dette mye viktigere enn Høyres skattelette eller andre ting, så vi kommer til å stå på hardt for dette. Vi ønsker å styrke fellesskapet, og det går vi til valg på. Det er vi stolte av, og dette er det vi ønsker å få til.

Norunn Tveiten Benestad (H) []: Jeg takker for svaret. Vi registrerer at SV har problemer med å prioritere, det har vi sett før, men la meg stille spørsmålet på en litt annen måte: Arbeiderpartiet har i innstillingen til kommuneproposisjonen tonet ned mange av sine løfter fra alternativt budsjett, men SV har vært veldig konkret i innstillingen og listet opp en bråte med områder der de vil satse på økte bevilgninger. Gå til side 37 i innstillingen. Der listes det opp 27 punkter som SV vil styrke, og kostnadene ved disse ligger langt over det Arbeiderpartiet og Senterpartiet er beredt til i sine opplegg. Så hvilke av disse tiltakene er de beredt til å kutte? Er det kvalifiserte lærere? Er det tilpasset opplæring? Er det økningen i antall helsearbeidere, gratis SFO, 3 800 barnehageplasser, folkebibliotekene, ras- og skredsikring, bredbånd til distriktene? Er det tannhelsereformen, rusbehandling, skolehelsetjenesten eller et av de andre forslagene de vil ofre?

Karin Andersen (SV) []: Jeg vil takke representanten Benestad for å bruke sin taletid til å ta opp SVs viktige forslag. Det er veldig viktig at de nå blir nevnt her i salen.

Nei, vi har ikke problemer med å prioritere. Vi prioriterer alle disse viktige tingene foran skattelette til folk som Benestad og meg og til dem som har mer enn det. Det mener vi er mye viktigere. Jeg regner jo med, da, at alle som nå går rundt og snakker om at det trengs rehabilitering, at det trengs styrking innen psykisk helse, at det trengs bedre skole osv. – at det bare er prat. SV er villig til å flytte penger til disse viktige områdene, og det har vi tenkt å slåss for i valgkampen og hver eneste dag framover.

Norunn Tveiten Benestad (H) []: Jeg registrerer at SV har store intensjoner. Like fullt: Skal dere i regjeringskontorene til høsten, er det to andre partier – i alle fall – dere må regjere sammen med. Så jeg stiller fortsatt spørsmålet: Hva er det dere er villige til å diskutere med de andre, for at man skal klare å få et bilde av hvordan et kommuneopplegg vil være i et rød-grønt alternativ?

Presidenten: Presidenten ville sette pris på at talen gikk via presidenten.

Norunn Tveiten Benestad (H) []: Beklager.

Karin Andersen (SV) []: Det er i hvert fall ikke noen tvil om at det alternativet vil bety en styrking av kommuneøkonomien. Jeg vet at representanten Benestad også har sittet i et samarbeid nå med – og fortsatt ønsker å samarbeide med – partier som vil fjerne 28 mrd. kr fra kommuneøkonomien. Jeg synes kanskje Høyre skulle begynne å forklare litt hvordan de har tenkt seg det samarbeidet framover.

Nå skal vi inn i et valg. SV mener det går an å flytte på mange penger i norsk økonomi. Det er fullt ut rom for det. Perspektivmeldingen, som vi var innom i stad, viser at vi kommer til å bli veldig mye rikere framover. Spørsmålet er hvordan vi skal bruke den rikdommen i årene som kommer, og SV vil bruke de pengene til å styrke fellesskapet. Vi inviterer Arbeiderpartiet og Senterpartiet inn i et samarbeid der vi skal kunne realisere det å styrke fellesskapet på en skikkelig måte, og da kan det ikke bare være prat; da må det også være innhold i de løftene og de ordene vi kommer med.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Terje Breivik (V) []: Tidvis kan det verka som om me ikkje kjenner til noko anna enn pandemiberedskap, men heldigvis slepper koronaspøkjelset no sakte, men sikkert taket.

Ingen såg føre seg dei enorme spora pandemien ville etterlata seg, og få føresåg den enorme innsatsen Kommune-Noreg har lagt ned med no over 450 dagar med tiltak, unntak, reglar og restriksjonar. Å halda innbyggjarane sine fri for koronaviruset har vore prioritet nummer éin, og ein har i stor grad lukkast. Venstre takkar Kommune-Noreg for jobben som er gjord, og ikkje minst for det arbeidet som skjer i desse dagar for å vaksinera innbyggjarane.

Regjeringa, med kommunalministeren i spissen, lovde tidleg at alle koronarelaterte utgifter skulle fullfinansierast, og me har halde ord. Det var ei klok avgjerd å inkludera KS i arbeidet med å kartleggja koronautgiftene til kommunane. Det skapte tillit til at regjeringa og stortingsfleirtalet ville levera, og stilna ein lite gjennomtenkt, lettvint kritikk frå opposisjonen. Gjennom heile pandemien har Kommune-Noreg kunna føla seg sikre på at regjeringa og regjeringspartia har støtta opp økonomisk. I kommuneproposisjonen for 2022 vert garantiane fylgde opp, der me òg lovar kommunane kompensasjon for utgifter som har kome i kjølvatnet av pandemien.

I Venstre er me stolte over bidraget vårt til at det går godt i Kommune-Noreg. Færre kommunar vert sette under administrasjon. Auka løyvingar til kommunane har lyfta Kommune-Noreg.

Så er me audmjuke nok til å vedgå at det samstundes er kommunar i Noreg med store utfordringar. Utflytting og rekrutteringsvanskar er sentrale stikkord.

Kommunane og lokalpolitikarane er ein berebjelke i demokratiet og i velferdssamfunnet. Gjennom lokalpolitikken skaper me eigarskap, tilhøyr og engasjement for samfunnsutviklinga og fordelinga og utviklinga av ressursane og tenestene som fellesskapen til ei kvar tid rår over. Kommunesektoren både fortener og treng vedvarande merksemd og støtte frå dei nasjonale politikarane. Slik sett er det gledeleg at kommuneproposisjonen for 2022 teiknar eit positivt bilde av framtida. Ei bokstavleg talt jordnær grøftegraving for fiber er eit godt døme på det. Løyvingane til utbygging av og tilrettelegging for breiband har dei siste åra kome opp i ganske så store summar.

Ved utgangen av 2025 er det eit mål at 100 pst. av husstandane og verksemdene i Noreg skal ha minst 100 MB nedlastingsfart og minst 10 MB opplastingsfart. Det betyr ganske mykje for små og mellomstore bedrifter over heile landet. Med nyvunnen innsikt i korleis arbeidsplassane i framtida vil sjå ut, vil breibandsutbygginga vera ein grunninfrastruktur i omstillinga av arbeidslivet. Her har Venstre bidrege monaleg ved å vera pådrivar for ambisjonar under dei store løyvingane til breiband, men òg gjennom å introdusera instituttet Statens Hus til samlokalisering av statlege tenester i Bygde-Noreg.

Pandemien har heldigvis gjeve oss nokre positive røynsler og ein føresmak på korleis arbeidslivet utviklar seg, at me svært ofte kan gjera jobben uavhengig av kvar me bur – ei utvikling det vert spennande å fylgja framover, der Statens Hus-modellen vil spela ei viktig rolle og fungera som ein inspirator for statlege stillingar og lokal samlokalisering på tvers av statlege etatar og slik òg leggja til rette for desentraliserte arbeidsplassar og opplevd fellesskap for den einskilde arbeidstakaren.

Framtida er spennande, og for Venstre vil innsats for kommunane og lokaldemokratiet alltid ha prioritet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Stein Erik Lauvås (A) []: Vil Venstre endre på generalistkommuneprinsippet, eller skal det ligge fast?

Terje Breivik (V) []: Venstre har vore ein forsvarar av generalistkommuneprinsippet over lang, lang tid og vil framleis stå på generalistkommuneprinsippet som det grunnleggjande.

Når det gjeld å utvikla kommunane og for å fortsetja ei heilt nødvendig kommunereform for å motverka sentraliseringskreftene, har eg veldig tru på gulrotprinsippet, kor me no brukar kommunereforma og dei nye, større kommunane og gjer det meir attraktivt for fleire kommunar å slå seg saman ved å tilføra kommunereforma større statlege oppgåver, fleire statlege ressursar og ikkje minst ansvar og mynde til lokale politikarar.

Stein Erik Lauvås (A) []: Regjeringen satte i 2020, altså i fjor, ned et utvalg for å se på alternativer til generalistkommuneprinsippet. Men med det svaret jeg nå får fra representanten fra Venstre, betyr det at det utvalget nå kan skrotes?

Terje Breivik (V) []: Meir kunnskap må vera bra for alle, at ein får vurdert ulike alternativ. Dei som trur at svaret, fasiten, er skreve i stein ein gong for alle, trur eg viser ei lite klok haldning frå oss som også er sett til å teikna organisasjonskartet for lokaldemokratiet og finna ut korleis me i fellesskap med lokalpolitikarane skal forvalta dei ressursane og dei oppgåvene fellesskapet til ei kvar tid forvaltar. Så eg ynskjer velkomen og ser med spenning fram til konklusjonane til eit slikt utval. Men det gjer jo ikkje at Venstre ikkje har generalistkommuneprinsippet som utgangspunkt og vil ha det inntil me ser at svaret kan vera betre enn det.

Stein Erik Lauvås (A) []: Nå var ikke dette snakk om å tegne kartet. Det har Venstre vist tidligere at de håndterer svært dårlig. Karttegningen for de nye fylkeskommunene var et politisk makkverk som har fått kritikk fra alle bauger og kanter. Dette handlet om hvorvidt prinsippet om generalistkommuner skal stå fast, altså om alle kommuner skal ha ansvar for de samme oppgavene. I svaret på mitt første spørsmål bekreftet Venstre at ja, det skal de ha, men etter det andre spørsmålet, da jeg sa at da er det ikke nødvendig å ha denne utredningen, var det plutselig nødvendig å ha denne utredningen. Hva er det Venstre egentlig mener – er de for eller mot generalistkommuneprinsippet?

Terje Breivik (V) []: Eg skulle ynskt at representanten Lauvås ikkje var fullt så lettvint i måten sin å spørja på, men heller lytta til svara han får.

Venstre har som utgangspunkt generalistkommuneprinsippet. Når me har vore med på å setja ned eit utval som skal sjå på alternativ til det, er det sjølvsagt for at kunnskap alltid gjer ein klokare. Utvalet kan konkludera med at generalistkommuneprinsippet er det suverent beste òg i framtida, eller dei kan koma med alternativ som kan visa seg å få bukt med det som er den største felles utfordringa, nemleg å få eit svar på korleis ein kan få til ei desentralisering, få tilbakeført makt og gjera kommunane i heile landet meir attraktive både å bu i, jobba i og ikkje minst delta i lokaldemokratiet i.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) []: Som regjeringsparti har Venstre vært med på tidenes sentralisering, ikke minst gjennom mer eller mindre frivillige kommune- og fylkessammenslåinger. Venstre har kuttet i de regionale utviklingsmidlene som tidligere ble fordelt til kommunale næringsfond, til klynger, til inkubatorer og annen innovasjon ute i kommunene. Venstre støttet bl.a. foretaksmodellen i sykehusene. Venstre og regjeringen setter i sine budsjett av langt lavere summer til det vi kan kalle regional infrastruktur, som høyhastighetsbredbånd og fylkesveier – representanten nevnte noe av det i sitt innlegg – enn f.eks. Senterpartiet gjør. Likevel er det Venstre som er framtidsrettet, mens Senterpartiet er bakstreversk. Mener representanten at Venstres politikk i regjering har styrket næringslivet i distriktene, og har den styrket kommuner og regioner på en måte som folk flest i hele landet er godt fornøyd med?

Terje Breivik (V) []: Ja, definitivt. Utgangspunktet for spørsmålet er de facto feil. Eg trur det er skummelt for oss politikarar å framstilla fakta så til dei grader feil. Framleis skjer det sentralisering, men sentraliseringa er no delvis stoppa opp og går mykje seinare enn ho gjorde tidlegare. Det har sjølvsagt samanheng med at ein styrkjer kommunane og gjer dei meir robuste, sånn at dei kan verta tilførte fleire oppgåver, men ikkje minst har det samanheng med den næringspolitikken, den samferdselspolitikken som fleirtalet har ført dei åtte siste åra, med Venstre som ein tydeleg, sterk faktor ved roret. Det gjeld alt frå å sikra at storindustrien, dei verkelege hjørnesteinsbedriftene rundt omkring i Distrikts-Noreg, altså tradisjonell storindustri, har rammevilkår som gjer at dei no står på terskelen til ein heilt ny æra, til at me har lagt til rette for gründerar og folk som vil starta ei bedrift, og har gjort den terskelen betydeleg lågare. Så svaret er definitivt ja.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) []: Det er gledelig at representanten er fornøyd med det som har skjedd med å skape robuste kommuner. Ser vi på regioner eller fylkeskommuner, er mitt neste spørsmål om representanten er like fornøyd med den oppgaveoverføringen som fulgte av regionreformen, og med de midlene som har eller ikke har fulgt med de nye oppgavene. Jeg kan nevne fiskerihavner som et eksempel, uten å gå spesifikt inn i det. Mener representanten at oppgaveoverføringen og de tilhørende midlene har gjort at de nye regionene er satt godt i stand til å løse nye og større oppgaver på en bedre måte?

Terje Breivik (V) []: Verken kommunereforma eller regionreforma er i mål. Hadde Senterpartiet bidratt til å hjelpa Venstre med å få tilført betydeleg fleire, større oppgåver, hadde dette sett annleis ut i dag. No ligg det på ein heilt annan måte til rette for, etter at Venstre kom til makta i 2013, at dei nye kommunane, langt fleire kommunar og dei nye regionane, kan ta på seg betydeleg større statlege oppgåver, og sånn sett styrkjer ein både regionane, kommunane og distrikta på kostnad av staten. Skal ein få fleire attraktive kompetansearbeidsplassar i ein del småkommunar og gjera det meir attraktivt for næringslivet og gründerar å lokalisera seg der, er ein avhengig av å bidra til at kommunane sjølve er attraktive arbeidsgjevarar. Det er kommunereforma og regionreforma eit svært godt utgangspunkt for å få til for dei som skal føra vidare politikken frå hausten av.

Heidi Greni (Sp) []: Det hadde vært fristende å følge opp med regionreformen og at Senterpartiet faktisk la inn en rekke nye oppgaver til både kommuner og regioner som Venstre stemte mot, men den diskusjonen kan vi ta en annen gang.

Jeg oppfatter at representanten sa at man har bremset sentraliseringen i denne perioden. Hvis vi ser på statistikken fra SSB, hadde vi i 2005 249 kommuner med folketallsnedgang. I 2013, etter åtte rød-grønne år, hadde vi 112. I 2019 var det 291 kommuner i Norge som hadde folketallsnedgang. Hvordan kan representanten kalle det å bremse sentraliseringen når antall kommuner med folketallsnedgang er mer enn doblet?

Terje Breivik (V) []: Eg trur Venstre og Senterpartiet er einige om at dette er ei av dei utfordringane der me saman må gjera alt me kan for å få gode motkrefter. Men eg har lyst til å minna representanten Greni om valkampen i 2017, då partiet til representanten Greni og partileiaren reiste land og strand rundt og sette fram den same påstanden – at denne regjeringa, dette fleirtalet, set noregsrekord i sentralisering. Det vart faktasjekka av NRK – definitivt feil påstand, det er eit heilt anna tempo i sentraliseringa. Trygve Slagsvold Vedum svarar då: Eg driv med politikk, eg driv ikkje med fakta. Eg trur Senterpartiet gjer klokt i, for ikkje å leggja lista for høgt, å innsjå at dette er det ikkje nokon kvikkfiks på, men at det me har gjort dei siste åtte åra, definitivt har vore med på å bremsa ei utvikling som me deler målet om å stoppa og snu.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Torhild Bransdal (KrF) []: Nok en gang er et av norsk politikks viktigste dokumenter loset gjennom behandling, og kommunene får sine styringssignaler om hva de kan forvente seg fra statens side. Dette er faktisk det dokumentet som legger grunnlaget for hverdagsvelferden i landet vårt. Det besøkes i det alt vesentlige av kommunene og fylkeskommunene.

Denne gamle ordføreren husker at det mest frustrerende for kommunene var uforutsigbarhet og plutselig svekkelse av rammebetingelser. Noe av det jeg er mest glad for å kunne stå her og si, er at vår regjering har levert forutsigbare rammer for kommunesektoren gjennom disse årene. Det vil alltid være behov for mer, men vi har faktisk hatt en jevn vekst i kommunenes frie inntekter gjennom hele Solberg-regjeringens periode, og antall ROBEK-kommuner er nå redusert til svært få. 13 tror jeg det siste tallet er, muligens 14, for det kom en i dag.

Vi er i ferd med å se lyset i enden av pandemitunnelen. For et år siden var det viktig å understreke herfra at kommunene skulle få dekket sine merutgifter og inntektsbortfall. Det har de fått. Jeg er glad for at samhandlingsutvalget med KS-representasjon fremdeles følger dette nøye, og at det gjennom behandlingen av denne proposisjonen har blitt understreket at de må få sitt mandat forlenget.

Selv om vi ser lyset i pandemitunnelen, vil vi merke ettervirkninger av den lenge. Globalt vil det ta lang tid før vi kan erklære pandemien for over. Kommunene har gjort en kjempejobb i koronahåndteringen. Smittevernteam, ledelse og vilje og evne til å snu på hælen i en situasjon ingen av oss hadde erfaring med, fortjener stor anerkjennelse. Ikke minst fortjener de yrkesgruppene som har stått til tjeneste med fare for selv å bli smittet, å bli trukket fram. Helsepersonellet har jobbet dag og natt, og renholdet ble enda viktigere. Jeg håper renholdere faktisk beholder den statusen de reelt har, også etter pandemien.

Jeg har likevel lyst til å trekke fram spesielt våre lærere og barnehagelærere, som har vist både evne og vilje til å kunne snu seg rundt og lage alternative undervisningsformer, men også fordi de har stått i en situasjon der det har vært nesten umulig å tenke konsekvent smittevern. Man kan ikke holde meteren til et barn som gråter. Lærere og barnehagelærere har stått i dette, gått inn og ut av karantene, inn og ut av hjemmeundervisning, og gjort en kjempeinnsats. Også deres familier har blitt påvirket av dette. Det har blitt lagt merke til og må bli husket, også i hvordan vi tenker om status og vilkår for disse arbeidsgruppene.

Så til inntektssystemutvalget. Jeg er glad for at det er nedsatt et utvalg som skal se på kommunenes inntektssystem som helhet, det har Kristelig Folkeparti kjempet hardt for. Denne runden av kommunereformen er gjennomført. Da er det en naturlig tid for å se om inntektssystemet treffer riktig. Denne øvelsen må vi gjøre med jevne mellomrom. Utvalget som skal levere innstillingen om ett år, har en viktig oppgave, og det påtroppende storting har en essensiell sak å bryne seg på. I denne innstillingen ber vi regjeringen i oppfølgingen om å vurdere lovverket knyttet til behovet for helse- og pleietjenester i andre kommuner enn den man selv bor i og skatter til. Det er blitt mer vanlig at pleietrengende eldre blir med på hytta enn før. Det er bra i et familie- og menneskeverdperspektiv, men reiser noen spørsmål om kommuneøkonomi.

Samfunnet endrer seg hele tiden, og derfor må inntektssystemet justeres i takt med dette. Selv om jeg mener rammen er god, og at forutsigbarhet har blitt levert, liker jeg ikke at man i budsjettene hvert år har hevet innslaget for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Dette må vi slutte med.

Dette er mitt siste innlegg som representant i denne sal. Jeg er av dem som ikke stiller til gjenvalg, selv om jeg gjerne skulle hatt en finger med i spillet rundt inntektssystemet. Jeg vil også benytte anledningen til å takke gode kolleger for et fantastisk arbeidsfellesskap, også når vi er uenige. Det er en umåtelig viktig styrke ved det norske demokratiet og er ikke selvsagt. Demokratiet vårt må skjøttes vel, og de som har sitt virke her, er sentrale demokratiskjøttere.

For en tid siden skrev jeg en kronikk om behovet for en demokratikommisjon. Demokratiet vårt er i stadig utvikling. Det er i seg selv sunt, men når vi ser tendenser til utviklingstrekk som utfordrer demokratiet slik vi kjenner det, er det på tide å få en bred gjennomgang og en bred samfunnsdebatt, dette bare for å nevne noe.

Vi trenger en bred samfunnssamtale, og derfor håper jeg en demokratikommisjon blir realisert. Jeg skal følge med fra sofakroken og kanskje gi innspill i ny og ne. Takk for meg!

Jeg fremmer de forslag Kristelig Folkeparti er en del av.

Presidenten: Representanten Torhild Bransdal har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Stein Erik Lauvås (A) []: Jeg ser i Kristelig Folkepartis program for 2021–2025 at partiet skal fastholde generalistkommuneprinsippet. Jeg forsøkte å få et klart svar fra Venstre, for regjeringen satte i fjor ned et utvalg som skal se på alternativer til generalistkommuneprinsippet.

Kan Kristelig Folkeparti nå før valget avklare om generalistkommuneprinsippet skal gjelde også framover, eller vil Kristelig Folkeparti eventuelt være med og endre på det?

Torhild Bransdal (KrF) []: I likhet med Venstre har ikke Kristelig Folkeparti eller noen i partiet noe imot å få noe mer kunnskap. Men utgangspunktet vårt er generalistkommuneprinsippet.

Heidi Greni (Sp) []: Høyre har i salen i dag bekreftet at de går til valg på en ny runde med tvangssammenslåing. Etter den forrige runden med tvangssammenslåing var det Kristelig Folkeparti som sikret flertall i salen for frivillighetsvedtaket, der Stortinget ber regjeringen legge til grunn at gode og frivillige prosesser skal være utgangspunktet for endringer i kommunestrukturen, og at eventuelle kommunesammenslåinger i inneværende periode utelukkende skal bygge på frivillighet.

Kan Kristelig Folkeparti garantere at de også vil stå for frivillighetslinjen hvis det blir nye runder med kommunereform i neste stortingsperiode?

Torhild Bransdal (KrF) []: Jeg har ikke funnet noe i vårt program eller våre meninger som skulle tilsi noen annen holdning enn det representanten Greni sier, at det er frivillighetslinjen som skal bestå. Det er vår primærpolitikk.

Heidi Greni (Sp) []: Så til en helt annen frivillighet: I forbindelse med den forrige kommuneproposisjonen var det en stor diskusjon om frivilligsentralene. Der gjorde representanten en stor jobb og sørget for at de nå er finansiert, sånn at også de mindre kommunene kan beholde frivilligsentralene. Kan Kristelig Folkeparti garantere at det vil være standpunktet også framover, og føler representanten at det er sikret i de avtalene som er inngått i regjeringen nå?

Torhild Bransdal (KrF) []: Ja, standpunktet vårt om frivilligsentralene er akkurat det samme. Det er drøssevis av eksempler rundt om i landet på hva de betyr for alle slags kommuner, ikke minst for mellomstore og små kommuner, der de genererer bl.a. beredskap, som har vært et veldig hett ord nå. Jeg har ikke nok kunnskap til å si at jeg i alle ledd kan garantere den avtalen som er der, men jeg kan garantere at Kristelig Folkeparti alltid vil kjempe veldig for frivilligsentralene.

Karin Andersen (SV) []: Jeg vil takke representanten Torhild Brandsdal for veldig godt samarbeid og for å være hyggelig å ha som kollega i komiteen.

Jeg vil ta opp en sak som jeg vet at representanten er opptatt av, og det er den økende barnefattigdommen. Det er jo kommunene som har ansvaret for det siste sikkerhetsnettet når det gjelder det. Derfor har SV nå prioritert en halv milliard i vårt kommuneopplegg bl.a. for å sørge for at familier som må få sosialhjelp, ikke får avkortet sosialhjelpen sin med barnetrygden. Den vet vi jo at alle andre får oppå lønna si, uansett hvor mye de tjener.

Kristelig Folkeparti har klart å verne den lille økningen partiet har fått til, fram til barna er seks år. Men kan representanten forklare hvorfor man ikke vil verne disse pengene for alle ungene, også for dem som er ungdommer? For de ungene er faktisk også ganske dyre.

Torhild Bransdal (KrF) []: Det er det ikke så lett å svare på, for Kristelig Folkeparti er veldig opptatt av barnefattigdom – altså en økning av den generelle barnetrygden, innføring av fritidskortet, det er stadig en basis – og en ser ganske klart poenget som representanten Andersen tar opp. Styringssignalet fra Kristelig Folkeparti har vært at en i størst mulig grad må holde barnetrygden utenfor beregningsgrunnlaget for sosialhjelp.

Men det er faktisk et demokratisk styre ute i kommunene. Noen ser vi kanskje av nød tar av den potten, sånn at sosialhjelpen blir mindre. Men det er en utfordring som representanten peker på.

Så har jeg lyst til å returnere det om det gode samarbeidet. Det har vært en berikelse for årene mine på Stortinget.

Karin Andersen (SV) []: Jeg får si tusen takk for det.

Men til det spørsmålet jeg tar opp med representanten, tenker jeg at det egentlig er et verdispørsmål. Det SV ønsker, er at vi skal si at kommunene ikke skal kunne gjøre dette, for vi vet at er det noen familier som trenger disse pengene, er det de familiene som har minst. De som har mer, kan jo strengt tatt kanskje klare seg uten disse pengene, ganske mange av dem, men ikke disse familiene.

Et annet spørsmål jeg også kunne tenke meg at representanten kunne si litt om, er barnevern og øremerking av penger. Det er ofte slik at det er dragkamp om pengene i kommunene. Stortinget og regjeringen sier at man skal øke antallet ansatte i barnevernet, og for å være sikker på det må man jo øremerke pengene. Men nå gjør regjeringen det motsatte. Hvorfor mener Kristelig Folkeparti at det er riktig?

Torhild Bransdal (KrF) []: Øremerking er et ord jeg ikke liker i det hele tatt, fordi det begrenser i veldig stor grad det handlingsrommet som lokale politikere har. Men å bruke et ord som fullfinansiering av ting som skal innføres i kommunesektoren, har stadig, fra alle partier, vært tilbakevendende. En har litt forskjellig fokusering på det. Kristelig Folkeparti er i likhet med SV veldig opptatt av at en må fullfinansiere reformene. Det går en veldig debatt om hvorvidt en gjør det, og det er veldig uheldig, for skal en overføre oppgaver fra statlig nivå og ned på kommune- og fylkesnivå, må de oppgavene være fullfinansierte, etter Kristelig Folkepartis syn.

Karin Andersen (SV) []: Men da kan jeg anbefale representanten Bransdal å stemme på forslag nr. 10, som ligger i innstillingen, for der står det at Stortinget ber regjeringen sikre at økte kostnader til kommunene som følger av barnevernsreformen, dekkes av staten – altså at det er fullfinansiering. Så jeg er helt enig i at det er en viktig sak.

Men når det gjelder å verge dem som er aller mest utsatt, altså barn som blir utsatt for vold og omsorgssvikt, hadde jeg kanskje håpet at representanten tenkte at det var et viktigere prinsipp enn den kommunale friheten. Jeg vil gjerne ha kommunal frihet og økte rammer sånn at man har muligheter til å gjøre det, men den sikkerheten vi skal gi til barn som er utsatt for vold og overgrep, kan vi ikke si at skal variere fra kommune til kommune. Den må gjelde barn uansett hvilken kommune de bor i.

Torhild Bransdal (KrF) []: Det er viktig å ha trygghet der en bor.

Altså nå falt jeg ut. Kan hun ta den utfordringen til meg en gang til?

Presidenten: Det tillater vi.

Karin Andersen (SV) []: Spørsmålet mitt handlet om at det er fint med kommunalt sjølstyre og valgmuligheter, men når det gjelder å sikre de barna som trenger hjelp av barnevernet, kan det ikke være forskjell fra kommune til kommune – at vi må vite at det er folk der som kan hjelpe dem, og at de pengene ikke blir brukt til noe annet.

Torhild Bransdal (KrF) []: Da har jeg fremdeles tro på lokaldemokratiet og de lokalt ansatte, for de kan gå inn rundt den enkelte og se de rammene som er rundt, og sette inn de tiltakene som skal være. Det er en forutsetning at det er gode nok rammer rundt dem.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bjørnar Moxnes (R) []: Mandag denne uka kunne hele Norges land høre Fremskrittspartiets representant Njåstad uttale seg på NRK om at kommuneøkonomien i Norge er veldig god, og at partiet vil ha et tak på eiendomsskatten fordi kommunene etter Fremskrittspartiets resonnement ikke trenger pengene. Jeg tror mange innbyggere satte morgenkaffen i halsen da de hørte Njåstad, for nærmere en blank usannhet er det vanskelig å komme.

I siste normalår, før pandemien satte inn, og for øvrig også det siste året Fremskrittspartiet satt i regjering og hadde finansministeren, altså 2019, leverte 250 kommuner driftsresultat på under 1 pst., dvs. at 60 pst. av norske kommuner i 2019 befant seg i den kategorien som ifølge KS er kommuner med begrenset økonomisk handlingsrom – på godt norsk: dårlig råd. Dette merker innbyggerne og de som jobber ute i kommunene, hver dag. De lever med konsekvensene av den borgerlige kuttpolitikken og må sjonglere hensynet til budsjettene opp mot det som er det reelle tjenestebehovet, ikke minst for sårbare grupper, ute i samfunnet vårt. Så er ikke Fremskrittspartiet i regjering lenger, men dessverre lever politikken deres videre.

I tillegg til koronautgifter sliter kommunene med nye krav til nedbetaling av lånegjeld, som for de mest gjeldstyngede kommunene er i mangemillionersklassen årlig, samtidig som begrensningen i eiendomsskatteinnkrevingen fratar kommunene muligheten til å kompensere for lokale utfordringer, om det så handler om geografi eller demografi. Sånn kan det ikke fortsette uten at det får konsekvenser for de tjenestene kommunene skal yte til de mest sårbare blant oss. Rødt foreslår avbøtende tiltak for de mest gjeldstyngede kommunene i møte med de nye avdragskravene som et strakstiltak for kommuneøkonomien, i tillegg til større overføringer til kommunene generelt – jeg tror jeg vil si til velferden for innbyggerne i landet vårt.

Så merker vi oss også at det er de mindre kommunene som trolig kjenner konsekvensene av den borgerlige politikken best, og det er kanskje også hensikten bak den. Regjeringen har jo ikke gitt opp kommunereformen, til tross for at landets kommuner gjennom voldsomt ressurskrevende prosesser har gitt sitt resultat. Rødt mener at de økonomiske insentivene fra regjeringshold for å framtvinge ytterligere sammenslåinger må opphøre, og at kommunene må få rom til å utvikle tjenester framfor å avvikle kommuner og ikke minst komme med nye metoder for å kutte i driftsbudsjettene som følge av de borgerlige partienes politikk.

Med dette tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har tatt opp de forslagene han viste til.

Det blir replikkordskifte.

Eirik Sivertsen (A) []: Det er et krav fra denne salen at når kommunestyret skal forvalte fellesskapets midler, skal man sette opp et budsjett for det – både et årsbudsjett og en økonomiplan over en fireårsperiode. Denne salen har også understreket at dette budsjettet skal være i balanse, og det skal være realistisk og fullstendig. Er representanten Moxnes enig i at det er et godt krav å stille til kommunestyrepolitikere?

Bjørnar Moxnes (R) []: På generelt grunnlag er jo det et fornuftig krav. Hvis det derimot er sånn at man har et stortingsflertall som sultefôrer kommunene for å sikre finansiering av skattelette for landets rikeste, kan det iblant være nødvendig å synliggjøre hvordan den borgerlige kuttpolitikken slår ut for innbyggerne i form av svekkede tjenester – det være seg i eldreomsorgen eller i barnevernet, i barnehagen, altså for folk flest sin velferd – og hva som er det reelle behovet for innbyggerne i landet vårt, gjennom å ha et såkalt underskuddsbudsjett for så å kunne utløse reelt fornuftige bevilgninger fra Stortinget. Så 100 pst. lojalitet til disse rigide reglene kan stå i veien for nødvendige løft for økonomien til innbyggerne ute i kommunene våre.

Eirik Sivertsen (A) []: Jeg takker for svaret og er glad for at vi er enige om at når man forvalter fellesskapets verdier, skal det gjøres på en ordentlig måte.

Rødt har nå fremmet et forslag der de ber regjeringen innføre avbøtende tiltak for kommuner og fylkeskommuner med særlig høy lånegjeld i møte med de nye betalingskravene i kommuneloven. Da blir mitt spørsmål til representanten Moxnes: Hvorfor er det riktig at de kommunene og fylkeskommunene som har lånt over evne – som må forstås som premisset for dette forslaget – skal belønnes med avbøtende tiltak framfor dem som faktisk har skikket seg vel og forvaltet sine midler innenfor de rammene de har, på en ansvarlig måte? Hvorfor skal vi belønne dem som har lånt over evne?

Bjørnar Moxnes (R) []: Hvis det var sånn at lokale folkevalgte ute i kommunene lånte over evne for å finansiere fest, luksus og moro, ville jeg vært særdeles skeptisk til en form for belønning av den typen virksomhet. Jeg er trygg på at lokale folkevalgte gjør det beste de kan for å ivareta innbyggernes rettigheter og lovfestede rett til tjenester, men at noen kommuner har hatt en så trang økonomi at det har vært nødvendig å ta opp lån på grunn av en – forholdsvis effektiv og målrettet – borgerlig politikk som har svekket økonomien i takt med at oppgavene har økt. Derfor mener jeg det er feil at man skal skjære til beinet og lenger inn og straffe innbyggerne for konsekvensene av den borgerlige politikken. Da er det riktig, mener vi, å innføre avbøtende tiltak for dem som er blant de mest gjeldstyngede kommunene, for ikke å straffe innbyggerne for dette.

Helge André Njåstad (FrP) []: Det er interessant å merka seg at representanten Moxnes meiner at folk set kaffien i vrangstrupen av framferda mi på Politisk kvarter. Eg trur det var eit betydeleg større antal personar som fekk problem med kaffien då dei fekk eigedomsskatterekninga i posten litt tidlegare, enn som fekk det av analysen min der.

Eg lurer likevel på kva tankar representanten Moxnes gjer seg om eigedomsskatt. Dei andre raud-grøne – no er ein kanskje ikkje fullt så gode vener i dag med dei raud-grøne, men tidlegare har ein iallfall definert seg som meir venlegsinna overfor den sida enn overfor oss – har vore sparsame med å forklara kva dei vil gjera med eigedomsskatten, men kanskje Moxnes, som er fritalande, kan vera tydeleg på kva han vil. Er det snakk om å setja promillen opp i neste periode, eller vil ein behalda 4 promille, sånn at folk slepp å setja kaffien i vrangstrupen av ei raud-grøn eigedomsskatterekning etter valet?

Bjørnar Moxnes (R) []: Rødt mener at lokale folkevalgte må ha muligheten til – så lenge vi har dagens system – å kunne øke inntektene for å finansiere nødvendig velferd. Her i byen vant venstresiden valget i 2015, etter tiår med borgerlig styre, på å innføre en eiendomsskatt, men med stort bunnfradrag. Så vi skjermer folk flest, men beskatter dem som har de dyreste boligene. Det vant vi valget på fordi vi sa at vi skulle bruke de pengene på å styrke velferden i Oslo. Den dealen syntes folk var rimelig og rettferdig. Men man må altså, mener vi, ha et stort nok bunnfradrag for å skjerme dem som har boliger av helt vanlig standard. Så vi er for et bunnfradrag, men Fremskrittspartiet er for å sette et tak. Fremskrittspartiet vil jo skjerme de aller rikeste, som har de aller dyreste boligene. Det er det omvendte av Robin Hood. Det er en slags politikk som skal skjerme de rikeste mot dette. Det mener vi er helt feil. Har man et hyttepalass, kan man betale litt mer eiendomsskatt. Har man en vanlig bolig, slipper man – her i byen.

Helge André Njåstad (FrP) []: Kommuneøkonomi var eit tema i Moxnes sitt innlegg då han var ferdig med å irritera seg over Framstegspartiet på radio. Det høyrdest nesten ut som om han ikkje hadde følgt med på kva som er verkelegheitsbeskrivinga i norske kommunar. Då det vart regjeringsskifte i 2013, hadde norske kommunar 30 mrd. kr på bok. I dag har dei 68 mrd. kr på bok. Det er altså 38 mrd. kr meir pengar som ligg der i dag, enn det var då me overtok. Korleis harmoniserer det med den retorikken som Moxnes la til grunn når det gjeld tilstanden i kommuneøkonomien, når norske kommunar har 38 mrd. kr som dei kan bruka til akkurat kva dei vil? Vil Moxnes justera retorikken sin basert på den kunnskapen han no har fått bringa i erfaring, at ein har 38 mrd. kr, eller meiner han framleis det han sa i stad?

Bjørnar Moxnes (R) []: Fremskrittspartiet lytter nok mye til Finansdepartementet. Vi lytter til folk flest der ute i landet og virkeligheten ute i kommunene, og vi vet at beskrivelsen av gull og grønne skoger, at det liksom renner over av honning og melk i kommunene våre, er bare tull. Det som er realiteten, er at vi i altfor mange kommuner ser at det skjæres inn til beinet, at det kuttes i alt som ikke er lovpålagt, og at det også er mangler når det gjelder det lovpålagte, at de pleietrengende og eldre ikke får det de har krav på, at barnevernet mangler ressurser, og også at det trengs vikarer i barnehager, noe de ikke får, for de har ikke råd til vikarer ved fravær i barnehagene våre. Så hvis man lytter til folk flest og ikke bare til økonomene i Finansdepartementet, vil Fremskrittspartiet oppdage at det er forskjell på virkeligheten som beskrives i disse tallene og oversiktene og plansjene fra regjeringen, og det som er situasjonen ute blant folk. Hvis man dropper skattekutt til de rike, har vi råd til velferd. Det er den gode nyheten: Vi har råd uten skattekuttene til de rike.

Helge André Njåstad (FrP) []: Me lyttar i aller høgaste grad til dei der ute. Utfordringa her er at pengane finst i kommunane, så då må ein jo kunna bruka dei i staden for å salta dei ned på bok.

Eg merka meg òg at representanten Moxnes sin analyse var at det var små kommunar som hadde dei største utfordringane. Eg lurer litt på kva tankar Moxnes gjer seg om inntektssystemet. I dag har me eit system som gjer at det eigentleg løner seg å vera litt liten, fordi ein får eit basistilskot frå 0,5 til 1 faktor, som gjer at det er dei minste kommunane som får mest per innbyggjar.

Vil Raudt ytterlegare favorisera dei minste kommunane i inntektssystemet som ein no skal sjå på når det kjem eit utval, eller ønskjer ein å gå i motsett retning? I så fall vil det bety at ein tek ganske betydeleg med pengar frå Moxnes sin heimkommune og gjev dei til små kommunane rundt i Distrikts-Noreg.

Bjørnar Moxnes (R) []: Vi er, som mange andre i landet vårt, bekymret for sentraliseringen, for avfolking av distriktene. Vi ønsker et Norge hvor det kan bo folk også utenfor storbyene – skape verdier, leve et godt liv, ta hele landet i bruk. Da trenger vi også en aktiv distriktspolitikk og ikke minst en aktiv industri- og næringspolitikk, som Fremskrittspartiet kanskje ikke helt er med på. I vårt opplegg for budsjettet for inneværende år foreslår vi 7 mrd. kr mer til kommunene i frie midler, hvorav 500 mill. kr i økt distriktstilskudd og 4,8 mrd. kr mer i øremerkede tilskudd til kommunene når det gjelder sosialstønad, barnehage og rusfeltet, og 0,5 mrd. kr mer til fylkene, som skulle kompensere for oppgaveoverføringen, og også mer til fylkene for å kompensere for satsinger på yrkesfag, fylkesveier og også regionreform. Så vi har råd til å bygge ut velferden i både by og land – fordi vi dropper skattekuttene til de rikeste.

Heidi Greni (Sp) []: Jeg tror det er få ting vi er så enige om som manglende behov for kommunereform. Senterpartiet vurderer å stemme for forslag nr. 29:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle alle de økonomiske insentivordningene for nye kommunesammenslåinger.»

Samtidig må jeg ha klargjort om vi mener det samme med tanke på det forslaget, for vi ønsker ikke å videreføre de insentiver som regjeringen har innført, og vi ønsker ikke å videreføre dette med å straffe såkalt frivillige små kommuner osv., men Senterpartiet er positive til frivillig kommunesammenslåing, og vi vil beholde tilskudd til utredning osv. der kommunene selv tar initiativ til det.

Kan vi tolke det sånn at det er de nye ordningene som er innført etter 2013, man vil fjerne? Da vil Senterpartiet absolutt støtte forslag nr. 29.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det er en riktig tolkning. Det vi ønsker, er frivillighet. Hvis det er ønske om det i befolkningen i flere kommuner som ønsker å gå sammen, skal de naturligvis få lov til det. Men da kan man ikke si at det holder at én kommune ønsker det, og ikke den andre. Da blir det et slags tvangsekteskap. «It takes two to tango» også i kommunene, mener vi.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Nikolai Astrup []: Regjeringen vil ta Norge trygt ut av koronakrisen ved å skape mer, inkludere flere og sikre et godt velferdstilbud til innbyggerne. For å få til det må vi gjøre det vi kan for å sikre jobb og inntekt for den enkelte og for å sikre kommunenes evne til å levere gode tjenester.

God og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for at kommunene skal kunne levere de tjenestene som innbyggerne forventer og har krav på i hverdagen – trygge barnehager, en god skole, verdige omsorgstjenester, fungerende kollektivtransport og rent vann i springen, for å nevne noe.

Regjeringen har gjennom snart åtte år sørget for at kommunene har handlingsrom til å levere. Siden 2013 har kommunesektorens frie inntekter blitt økt med anslagsvis 35 mrd. kr, og da tar jeg ikke med de ekstra milliardene som ble tilført i forbindelse med koronapandemien. Dette tilsvarer en årlig realvekst på 1,4 pst. I statsbudsjettet for 2021 anslo vi kommunesektorens frie inntekter til totalt 412 mrd. kr.

Samlet sett er den økonomiske situasjonen i kommunesektoren god. I 2020 fikk kommunesektoren som helhet et netto driftsresultat på 3 pst. av inntektene. Hvert år siden 2015 har kommunesektoren oppnådd et driftsresultat som er bedre enn eller på høyde med TBUs anbefaling på 2 pst. Som følge av gode driftsresultater de senere årene har antall kommuner i ROBEK gått kraftig ned. Ved inngangen til juni 2021 var kun 14 kommuner registrert i ROBEK. Til sammenligning var tallet 46 i 2013.

Kommunene og fylkeskommunene har jevnt over solide reserver. Ved utgangen av 2020 utgjorde disposisjonsfondene om lag 68 mrd. kr mot om lag 30 mrd. kr ved utgangen av 2013.

Med dette som bakteppe må jeg si at jeg stusser litt over beskrivelsene som gis av kommuneøkonomien i denne salen. Vi har mer enn nok å være uenige om politisk om vi ikke skal prøve å finne på ting underveis. Jeg vil derfor oppfordre representantene fra opposisjonen til å ta inn over seg de faktiske tallene som vi ser i kommunesektoren. Det er en helt ærlig sak at man ønsker at kommunesektoren skal få mer penger enn det de har fått, men det å si at kommunesektoren har blitt sultefôret under denne regjeringen, det er rett og slett ikke riktig. Og jeg mener at vi bør holde oss for gode til å finne på den typen ting i en debatt som angår folks velferd.

Kommunene har gjort en enestående innsats i møtet med koronapandemien. Dette handler i første rekke om smittevern og beskyttelse av utsatte grupper. Men det handler også om at de tjenestene som vi hver dag forventer av kommunene, har blitt levert under nye og svært krevende omstendigheter. Regjeringen har hele tiden vært tydelig på at kommunesektoren skal kompenseres for skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med pandemien. Sammen med KS etablerte regjeringen derfor en arbeidsgruppe for å kartlegge de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av pandemien.

I 2020 fikk kommunesektoren om lag 18 mrd. kr i ekstrabevilgninger begrunnet i koronapandemien, hvorav 12 mrd. kr var kompensasjon for merutgifter og mindreinntekter. Basert på konklusjonen i arbeidsgruppens rapport er kommunesektoren samlet sett kompensert for de økonomiske konsekvensene av pandemien i 2020.

Det er samtidig variasjoner mellom kommunene når det gjelder hvor hardt de er rammet av koronapandemien, hvor strenge tiltak de har hatt, og hvor store de økonomiske konsekvensene har vært. Derfor er en stor del av kompensasjonen gitt som skjønnsmidler. Departementet har, og vil fortsatt ha, tett kontakt med statsforvalterne om situasjonen i kommunene.

I 2021 er det bevilget og foreslått mer enn 23 mrd. kr ekstra til kommunesektoren som følge av koronapandemien. Dette inkluderer 1,9 mrd. kr som er gitt som en særskilt kompensasjon for skattesvikten i 2020. Når arbeidsgruppen kommer med en ny rapport i august, vil regjeringen komme tilbake med en ny vurdering av de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren etter det. Jeg har også merket meg at en enstemmig komité ber regjeringen forlenge arbeidsgruppens mandat.

Regjeringen fortsetter satsingen på kommunesektoren i 2022 med en vekst i frie inntekter på mellom 2 og 2,4 mrd. kr. Dette kommer på toppen av at skatteanslaget for 2021 er oppjustert med 3,2 mrd. kr. Disse midlene videreføres til 2022. Veksten i de frie inntektene gir kommunene handlingsrom etter at merutgifter til demografi og pensjon er dekket. Dermed legger regjeringen til rette for at kommunene kan fortsette å utvikle tjenestetilbudet til det beste for innbyggere og næringsliv, til tross for at veksten i oljeinntekter vil gå ned og antall eldre vil gå opp i årene som kommer.

Det ligger an til at Stortinget vil fatte flere anmodningsvedtak til regjeringen i dag. Komiteen er bl.a. opptatt av ressurskrevende tjenester, ferjeavløsning og fylkesveier, for å nevne noe. Regjeringen vil komme tilbake til disse forslagene i statsbudsjettet for 2022.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Eirik Sivertsen (A) []: Jeg kan vel starte med å slå fast at statsråden og jeg er uenige om hvor mye penger kommunene får. I Arbeiderpartiet har vi større ambisjoner enn denne regjeringen. Det har vi hatt i hele perioden, for vi mener det er større behov enn hva regjeringen har lagt opp til. Som jeg har sagt før, gleder jeg meg likevel over at det er rekordfå kommuner som står i ROBEK-registeret. Det er bra, selv om vi også er uenige om hvorfor det er sånn.

Vi diskuterer i dag egentlig rammene for kommuneøkonomien neste år. I fjor diskuterte vi kutt i formuesskatten i Bø kommune i Nordland, i år tenkte jeg vi kanskje kunne diskutere kutt i inntektsskatten i Bø kommune i Nordland. Jeg merker meg at ordføreren der har varslet at det skal man nå gå inn for. Det er innenfor kommuneloven, men hva tenker statsråden om at vi nå også skal ha negativ skattekonkurranse på inntektsskatten i kommunene?

Statsråd Nikolai Astrup []: Jeg er ikke kjent med at Bø kommune skal sette ned inntektsskatten, men representanten har helt rett i at det i så fall vil være innenfor det kommunale selvstyret å gjøre det. Det vil få noen konsekvenser økonomisk for kommunen om man gjør det. Det legger jeg til grunn – gitt den runden vi også har hatt om betydningen av formuesskatten for skatteinngangen i Bø kommune – at kommunen selv gjør en grundig utredning av, eller henvender seg til departementet for å få utredet i forkant av en slik avgjørelse, slik at det ikke blir noen overraskelser knyttet til akkurat det punktet.

Men til den prinsipielle diskusjonen om hva kommunene skal få lov til å gjøre, og hva de ikke skal gjøre, tenker jeg at vi nå bør avvente dette inntektssystemutvalget vi har satt ned, som bl.a. skal vurdere disse spørsmålene, og at vi i kjølvannet av det bør ha en diskusjon om hvor langt kommunenes beskatningsrett skal gå, og hvilke konsekvenser det skal få dersom enkeltkommuner velger å innrette seg på en annen måte enn flertallet.

Eirik Sivertsen (A) []: Takk for det svaret.

Jeg er veldig glad for at statsråden tar opp kravet til kommunen om å utrede et forslag til vedtak skikkelig før man faktisk fatter vedtaket, for i fjor henvendte ikke kommunen seg til departementet bare for å få hjelp til å utrede, man henvendte seg også til departementet for å få ekstra penger til å dekke uforutsette tap. Det fikk man.

Nå har statsråden klargjort at her må man tenke gjennom saken. Jeg har tatt opp saken. Kan da statsråden klargjøre overfor Stortinget at Bø kommune eventuelt ikke får dekket kostnader som følge av at de eventuelt velger å redusere inntektsskatten for sine innbyggere i sitt kommunebudsjett?

Statsråd Nikolai Astrup []: Nå har ikke jeg mottatt noen henvendelse fra Bø om denne saken, så det blir sånn sett en hypotetisk problemstilling, men dersom en kommune skulle velge å sette ned inntektsskatten, kan jeg si at det ikke er aktuelt å kompensere kommunen for det tapet den har, utover det som følger av inntektssystemet.

Eirik Sivertsen (A) []: Da sier jeg tusen takk for det svaret. Det har jeg lagt meg på minne. Det har også blitt protokollført, så det skal vi følge nøye med på.

Jeg inviterte i sted statsråden til å gi uttrykk for hva han tenker om negativ skattekonkurranse. Det utvalget som er satt ned for inntektssystemet, er satt ned på bakgrunn av et forslag fra Arbeiderpartiet om en helhetlig gjennomgang. Jeg er enig i at vi trenger å gjøre det med jevne mellomrom.

Men: Er det sånn at statsråden erkjenner at denne typen negativ skattekonkurranse i – la oss si – en distriktskommune som ligner på Bø, men ikke nødvendigvis er Bø, vil kunne ha noen uheldige konsekvenser? Man vil f.eks. kunne få endring i bosettingsmønster, man opprettholder den arbeidsplassen man hadde i en nabokommune, og får en forskyvning i skatteinntektene. Da oppstår det både et tap i den forstand at skattekaken, altså inntektene til fellesskapet, blir mindre, og det oppstår også et fordelingsproblem fordi skatteinntekten flytter seg fra én kommune til nabokommunen. Hva tenker statsråden om den typen konsekvenser av en slik negativ skattekonkurranse som vi kan få?

Statsråd Nikolai Astrup []: La meg først si at jeg synes det er glimrende at vi har kommuner som tenker utenfor boksen. Det trenger vi mye, mye mer av. I denne salen i dag har det kun vært snakk om hvor mye mer penger staten skal stille opp med på alle mulige områder overfor kommunene. Vi trenger faktisk, i møte med et betydelig mindre handlingsrom i årene som kommer, at vi tenker mye mer innovasjon, digitalisering og ny teknologi, men også nye måter å løse tjenestene på. At det tenkes utenfor boksen, er bra.

Men så har av og til det å tenke utenfor boksen noen konsekvenser som er utilsiktet. En av dem er dette med at inntektssystemet i dag ikke er satt opp for å håndtere at kommunene faktisk utøver sin anledning til å ha en lavere sats enn andre kommuner. Det var for å hindre at alle andre kommuner skulle bære Bøs tap i sin helhet, at departementet grep inn og sa nei, dere må faktisk dekke det initielle tapet selv, og så dekker vi det øvrige tapet via skjønnsmidler. Vi forsøkte å korrigere noe i påvente av inntektssystemutvalgets utredning.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) []: Nå kommer det et flervalgsspørsmål: KS mener at barnehagenormen er underfinansiert med 1 mrd. kr i 2022. Da er alternativ a: Er statsråden enig i den forståelsen? Og videre, alternativ b: Hvis ikke, mener da statsråden fortsatt at økningen som regjeringen har lagt inn i budsjettene her, fratrukket andre ufinansierte oppgaver, som f.eks. fastlegeordningen, og med de økte pensjonsutgiftene og demografikostnadene som kommer på toppen, er tilstrekkelig til å finansiere barnehagenormen?

Statsråd Nikolai Astrup []: Vi har beregnet hvordan kompensasjonen for barnehagenormen skal være, basert på de samme prinsippene som har vært der hele tiden, og som ble lagt til grunn da Senterpartiet satt i regjering, for lignende typer føringer og reformer.

Jeg har selvfølgelig merket meg KS’ høringsuttalelse på dette punktet. Dette har de påpekt i mange år, og jeg er av den oppfatning at dette er kompensert for gjennom inntektssystemet og de overføringene som kommunesektoren får.

Karin Andersen (SV) []: Perspektivmeldingen, som også statsråden viser til, viser at vi har et finansielt handlingsrom framover. Det alle politikere pleier å si når de skal holde taler, er at det er folk som er den viktigste faktoren vi har, som skaper verdiene i Norge. Det vi gjør når vi investerer i fellesskapet, slik som SV vil, er at vi sikrer at enda flere får være med på veksten, kommer til å klare seg bra, får bra utdanning, får muligheter til å omskolere seg hvis de mister arbeid, får gode helsetjenester hvis de blir syke, osv. Så hva er grunnen til at Høyre ikke vil bruke det framtidige handlingsrommet til å på en måte foredle den aller viktigste innsatsfaktoren vi har i samfunnet vårt, nemlig de enkelte menneskene, men isteden gir mesteparten av pengene til dem som faktisk klarer seg bra fra før?

Statsråd Nikolai Astrup []: Jeg er helt enig med representanten i at vi må satse på kompetanse. Vi må satse på folk. Vi må sørge for at unge mennesker som i dag står utenfor arbeidsmarkedet, får en mulighet til å komme tilbake for å lykkes på nytt. Vi må definitivt sørge for at færre faller fra i videregående opplæring, og vi må sørge for at yrkesfagene får et løft. Alt dette er en del av regjeringens kompetansepolitikk. Vi er opptatt av etter- og videreutdanning. Vi er opptatt av at alle mennesker fortjener en sjanse til å delta.

Så er vi også opptatt av at vi ikke skal servere norske distriktsbedrifter på et sølvfat til utenlandsk storkapital. Vi er tjent med i Norge at vi har lokale sterke eiere som investerer nettopp i lokale folk, og som ikke ved første anledning legger ned virksomheten hvis det er mer attraktivt å produsere fra Polen enn fra Brumunddal, for å si det sånn. Det er synd, synes jeg, at ikke SV erkjenner at dette er litt mer komplisert enn bare skattelettelser til de rike mot fellesskapsinteresser. De store pengene under denne regjeringen har gått til å styrke fellesskapet. Sånn skal det fortsatt være.

Heidi Greni (Sp) []: I proposisjonen står det at fra og med kommuneproposisjonen for 2023 vil det ikke bli gitt signal om vekst i samlede inntekter til kommunene. Hva vil det bety for forutsigbarheten for kommunesektoren når de skal i gang med budsjettene?

Og til slutt et spørsmål etter de rundene som har vært her nå, der flere representanter fra Høyre har bekreftet at det er aktuelt med nye runder med tvangssammenslåing: Kan statsråden også bekrefte at det vil være aktuelt i neste periode hvis Høyre fortsatt sitter med makten?

Statsråd Nikolai Astrup []: Når det gjelder det siste, oppfatter jeg ikke at det er sagt noe annet i denne sal i dag enn det jeg har svart på utallige ganger denne våren, takket være Senterpartiets representanter. Hvis ikke det svaret har sunket inn ennå, kan jeg gjerne gjenta det i dag, men jeg tror ikke det skulle være nødvendig, for dette burde være rimelig klart for representanten, som jo var til stede under alle disse spørretimene hvor Senterpartiets representanter har tatt opp nettopp det spørsmålet.

Når det gjelder spørsmålet om samlede inntekter og frie inntekter, oppfatter vi at det aller viktigste er at man får et signal om veksten i de frie inntektene. De samlede inntektene er vanskelige å anslå på dette tidspunktet. Derfor mener vi det er formålstjenlig at man fokuserer på de frie inntektene når det kommer til kommuneproposisjonen. Så signaliserer vi det i år. Vi har ingen baktanke med dette, det er rett og slett fordi vi mener at det viktige styringssignalet ligger i veksten i de frie inntektene.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Regjeringen jobber aktivt med å legge til rette for levende lokalsamfunn i hele Norge, der naturressursene tas i bruk, og der det er gode og likeverdige velferdstilbud. Regjeringen fører en bred distriktspolitikk for vekst og utvikling i hele landet. Vi har satset tungt innenfor en rekke politikkområder, som folk og bedrifter i hele landet nyter godt av: samferdsel, kompetanse, utdanning, helse og omsorg, digitalisering, et lavt skattenivå for norske bedrifter som skaper jobber og verdier.

Regjeringens ambisjon er at folk skal kunne jobbe og bo i hele landet. Vi har derfor gjennomført rekordstore investeringer i veier og annen infrastruktur. Nå skal staten også forplikte seg til å være med på finansering av fylkesveier for første gang, og vi reduserer også nå ferjepriser for folk i distriktene. Dette binder landet sammen, og både folk og varer kommer raskere og tryggere frem nå enn før denne regjeringen tiltrådte.

Gjennom gode digitale løsninger kan bedrifter finne nye forretningsmuligheter, arbeidsplassene kan bli stedsuavhengige, og offentlig sektor kan fortsette å levere gode tjenester til dem som bor i distriktene. Det kan motivere flere unge til å bli værende eller etablere seg på bygda. Jeg tror ikke at de unge flytter til distriktene fordi kommunale byråkrater setter seg på et kommunalt kontor. Det handler om å gjøre distriktskommunene attraktive, at vi har kommuner som dyrker sine særpreg, som skaper bolyst, som legger til rette for at det finnes spennende og trygge jobber, at det er gode tjenester der, og at det er gode kulturtilbud.

Den raske digitaliseringen av offentlige tjenester er en storstilt desentraliseringsreform og en forenklingsreform for innbyggerne våre. Mens man før måtte reise til fysiske kontorer langt unna, stå i kø i timevis, ta seg fri fra jobben, har vi nå flyttet de offentlige kontorene hjem til folk. Dette, kombinert med utrullingen av høyhastighetsbredbånd i hele landet, er viktig distriktspolitikk. Derfor bør vi omfavne digitaliseringen, for den reduserer avstander, og den forenkler hverdagen til folk rundt i hele Norge.

Digitaliseringsstrategien for offentlig sektor setter retningen for hvordan vi skal lykkes med dette arbeidet frem mot 2025. Dette er en felles strategi for hele offentlig sektor, så kommunesektoren er sentral i gjennomføringen av tiltakene i strategien, og regjeringen har et veldig godt samarbeid med KS om dette. Strategien legger også vekt på å styrke samarbeidet med det private næringsliv. Stortingsmeldingen om dataøkonomi og innovasjon legger særlig vekt på næringsutvikling med data. Tilgang på offentlige data og kompetanse i små og mellomstore bedrifter, SMB-er, er viktige forutsetninger for dette.

Regjeringen la nylig frem stortingsmeldingen om vår felles digitale grunnmur, om mobil-, bredbånds- og internettjenester. Under pandemien har denne grunnmuren vært helt avgjørende for å holde landet i gang på hjemmekontor og hjemmeskole. I meldingen beskriver vi hvordan den digitale grunnmuren bidrar til det grønne skiftet, legger til rette for ny industri og økt produktivitet og muliggjør bruk av velferdsteknologi og avstandsoppfølging i hjemmet, slik at folk kan bo hjemme lenger.

Den digitale grunnmuren er sentral når vi nå går løs på noen av de største oppgavene samfunnet står overfor. Den må finnes overalt, den må være sikker, og den må være robust for alle innbyggere og virksomheter i hele Norge. Derfor legger vi nå opp til et skikkelig krafttak for å sikre høyhastighetsbredbånd rundt omkring i hele landet innen 2025. Vi legger til rette for videre markedsbasert utbygging, vi skal fortsatt gi tilskudd til bredbånd i distriktene, og i høstens 5G-frekvensauksjon lanserte vi også en helt egen distriktspakke på over en halv milliard kroner. Nå er det utbygging i spredtbygde strøk som er prioritet nummer én i høyhastighetsutbyggingen, og i går kom også regjeringen med forslag om å sikre internett til alle i hele landet gjennom en målrettet statlig innkjøpsordning for husstander og virksomheter som i dag ikke har tilgang til grunnleggende bredbånd.

Snart legger regjeringen frem tre nye distriktsstrategier. Det er fordi vi har tro på at kommuneøkonomien er viktig, men det er også viktig at de ulike delene av landet tar i bruk sine konkurransefortrinn for å etablere gode, trygge og spennende arbeidsplasser, slik at folk har lyst til å flytte ut til distriktene og bo rundt omkring i hele landet.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Stein Erik Lauvås (A) []: Jeg lurer på hvorfor det er en prioritert oppgave for en statsråd med særlig ansvar for distriktene å jobbe for å tvangssammenslå flest mulig av distriktskommunene, slik representanten Olemic Thommessen fra Høyre bekreftet at Høyre ønsker å gjennomføre de neste årene.

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Siden representanten Lauvås spør hva Høyre har tenkt å gjøre de neste årene, kan jeg svare som leder av Høyres programkomité, som nettopp har lagt frem sitt forslag til program for hvilken politikk vi skal gjennomføre de neste fire årene. Der står det ingenting om at Høyre skal tvangssammenslå kommuner.

Stein Erik Lauvås (A) []: Det var merkelig. Jeg trodde at Høyre hadde hatt sitt landsmøte, men Olemic Thommessen bekreftet jo her at det var en villet politikk fra Høyre å fortsette med kommunesammenslåingene, og da gjennom tvang, de neste fire årene. Det ble sagt i et replikkordskifte her, slik jeg oppfattet det, men det er nå så. Da skjønner jeg at man ikke er enig med seg selv i Høyre.

Statsråden snakker om arbeidsplasser i distriktene. Da tror jeg nesten jeg må spørre hvorfor Høyre var og er så veldig ivrig etter å sentralisere arbeidsplassene som faktisk ligger i distriktene, og som også er et tilbud til dem som bor i distriktene. Jeg tenker på f.eks. trafikkstasjonene, som for Indre Østfolds del, som har 50 000–60 000 innbyggere, skulle flyttes til Ski, for man skulle sentralisere det. Tilbudet ble dårligere for dem som bor i Indre Østfold. Skattekontorer har man tvangsflyttet. Hvorfor er man så opptatt av å flytte disse arbeidsplassene vekk, når statsråden sier det motsatte, at hun vil skape arbeidsplasser der ute?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Først må jeg oppklare noe: Jeg satt og hørte på replikkordskiftet med Olemic Thommessen, og han sa ingenting om at det i Høyres program står at vi har programfestet å tvangssammenslå kommuner de neste fire årene.

Jeg har gått litt inn i tallene for sentralisering av statlige arbeidsplasser. Det interessante er at hvis man f.eks. ser på de fylkene hvor Arbeiderpartiet nå sitter og styrer og har styrt de siste årene, og hvor de har hatt mulighet til å vise hvilken politikk de gjennomfører, er det en voldsom sentralisering av disse arbeidsplassene fra de mest spredtbygde strøkene, særlig kommuner i sentralitetsklasser 5 og 6, til kommuner i sentralitetsklasser 2, 3 og 4. Dette skjer altså på Arbeiderpartiets vakt, når de sitter og styrer fylkeskommuner rundt omkring. I motsetning til Arbeiderpartiet har Høyre en tro på at arbeidsplasser i privat sektor, som skaper skatteinntekter og gir gode velferdstilbud, er viktigere enn etablering av nye statlige arbeidsplasser.

Heidi Greni (Sp) []: Jeg vil gjerne følge opp forrige spørsmål: Hvis vi ser på høyrestyrte Agder, har Birkenes mistet 16 statlige arbeidsplasser, Marnardal har mistet 10, og Kvinesdal har mistet 10. Disse er utrolig viktige for disse små kommunene for å opprettholde et fagmiljø og for å tiltrekke seg ny kompetanse. Agder er høyrestyrt og har vært høyrestyrt, så statsråden må gjerne fortelle meg hva som er bra med denne enorme indre sentraliseringen i fylket.

Til slutt: Etter den diskusjonen som var her i sted, håper jeg at statsråden kan svare på et ja/nei-spørsmål. Kommer Høyre til å gå for tvangssammenslåing i neste periode, eller kan statsråden garantere at det er uaktuelt for Høyre?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Når jeg forteller om sentraliseringen som foregår i de fylkene hvor Senterpartiet og Arbeiderpartiet sitter med makten, er det et eksempel som viser at de fylkespolitikerne som velger å gjøre det, gjør det fordi – tror jeg – de er helt sikre på at de vil innbyggernes aller beste. Jeg tror ikke at Senterpartiets fylkespolitikere sitter og sentraliserer fordi de selv ikke synes det har noen verdi.

Jeg kan gjenta svaret: Som leder av Høyres programkomité har jeg formulert teksten i Høyres program, hvor det ikke står noe om at Høyre kommer til å gjennomføre tvangssammenslåinger i neste periode.

Heidi Greni (Sp) []: Jeg takker for svaret, men det var ikke svar på noen av spørsmålene mine: Hva er det da som gjør at høyrestyrte Agder har en voldsom indre sentralisering når det gjelder statlige arbeidsplasser? Det er Høyre som har styrt der, og det er Høyre som styrer der. Det tror jeg ikke har noe med Senterpartiets ordførere å gjøre.

Det andre spørsmålet er: Kan statsråden nå bekrefte at Høyre ikke kommer til å gå for tvangssammenslåing i neste periode? Jeg spurte ikke om hva som står i programmet. Kan velgerne være trygge på at det ikke blir nye tvangssammenslåinger med Høyre?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: I Høyre forholder vi oss til Høyres landsmøtevedtak. Det er det vi går til valg på. Så får vi se hvor sterke Høyre blir etter valget, før vi setter oss ned og forhandler om en regjeringsplattform. Men det som står i Høyres program, er vårt løfte til velgerne. Hvis representanten ikke ønsker å forholde seg til det som står der, kan jeg gjerne ta med meg programformuleringen og lese den fra denne talerstolen, hvis det er ønskelig.

Når det kommer til Agder, er forskjellen mellom Senterparti-politikere og Høyre-politikere at vi har tillit til at våre politikere lokalt er de beste til å fatte beslutninger for sin kommune og sitt fylke. Jeg har også tillit til at Senterpartiet, i de fylkene hvor Senterpartiet nå bedriver en storstilt sentralisering, gjør det fordi man tenker at dette gir bedre tjenester til innbyggerne. Så jeg har den tilliten til Senterpartiets fylkespolitikere, men jeg registrerer at Senterpartiet ikke har den tilliten til sine fylkespolitikere.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg teikna meg eigentleg for å sleppa å høyra dei raud-grøne stilla det same spørsmålet ein gong til, og at dei berre er opptekne av eit svar på eit spørsmål dei har fått mange gonger før, og som dei heller ikkje har nokon grunn for å vera urolege for, all den tid me har hatt det same fleirtalet i fire år og det ikkje har vore gjort eit einaste tvangsvedtak.

Eg registrerer at det er ein rørande omtanke for statlege arbeidsplassar i distrikta. Det er liksom det store. Eg for min del er mykje meir bekymra for dei private arbeidsplassane, som verkeleg står i fare med ei raud-grøn regjering, som kan setja opp avgifter, og som kan svekkja konkurransekrafta til norsk privat eigarskap. Det er det som er den store utfordringa for norske distriktskommunar ved eit eventuelt regjeringsskifte. Det er ikkje talet på statlege arbeidsplassar og om dei blir sentraliserte eller ikkje. Det er korleis det vil gå med alle dei private bedriftene.

Spørsmålet mitt er: Kan distriktsministeren bruka eitt minutt på å åtvara mot eit regjeringsskifte ved å seia seg einig i påstanden min om at private arbeidsplassar er det viktigaste?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Ja. Jeg må si at i denne stortingsperioden tror jeg det er det beste spørsmålet jeg har fått, så jeg takker veldig for utfordringen. Jeg er helt enig med representanten Njåstad i at det er det som er den største trusselen for norske kommuner, særlig distriktskommuner, hvis Senterpartiet, sammen med Arbeiderpartiet, skal styre norske kommuner – og Rødt og Miljøpartiet De Grønne har en hånd på rattet. De vil hindre EØS-avtalen – hvis Senterpartiet får det som de vil – og bidra til at norske bedrifter ikke har mulighet til å selge varene sine på det største markedet. De vil også hindre norsk eierskap og styrke mulighetene for utenlandske investorer til å komme hit og kjøpe opp og drive bedrifter. Det handler om at man vil øke skatter og avgifter.

Skal vi igjen få en tafatt satsing på samferdsel, mer regulering og økt byråkrati? Det vil hindre etablering av arbeidsplasser (presidenten klubber) som distriktene er helt avhengig av.

Presidenten: Tida er ute.

Karin Andersen (SV) []: Skal folk ønske å bo i kommunene, og skal bedriftene ønske å etablere seg i kommunene, må det være moderne kommuner med gode kultur- og fritidstilbud, med en skole som har høy kvalitet, og man må være sikker på at man får hjelp hvis man blir syk. Dette er en av grunnene til at SV prioriterer kommuneøkonomien så høyt, for vi vil ha veldig høy standard på det fellesskapet vi skal ha. Det er også grunnen til at vi har prioritert f.eks. tilskudd til å sørge for at det er desentralisert høyere utdanning som er lokalisert rundt omkring i landet, for det er helt nødvendig, i tillegg til den digitale infrastrukturen, der vi nå har fått en plan som viser at vi må investere 1 mrd. kr hvert år i fire år for å komme i mål med dette. SV legger det inn i sitt opplegg.

Erkjenner regjeringen at det er nødvendig med 1 mrd. kr hvert år i fire år for å sikre at alle får digital infrastruktur?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Nei, for vi bygger ut infrastrukturen på en smartere måte. Der SV er veldig opptatt av å fordele, ønsker vi heller å bruke pengene på en smartere måte. På grunn av at vi har lagt opp til denne 5G-frekvensauksjonen, ser vi at vi trenger å bruke mindre av skattebetalernes penger for å få rullet ut 5G i hele landet. Vi ser at Sverige nå ser til Norge og hvordan vi løser det, for å gjøre det på en smartere måte. Men vi skal bruke over en halv milliard kroner bare i år på høyhastighetsbredbånd. Det er et slikt press på bredbåndsutbyggingen at man nærmest ikke har klart å ta det unna. Vi er kåret til det landet i Europa som har de aller beste nettene. Vi har et fantastisk utgangspunkt når vi nå går i gang med høyhastighetsutbyggingen, som vi har sagt vi skal gjøre innen 2025. Alle husstander og virksomheter i Norge skal få tilgang til høyhastighetsbredbånd.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Norunn Tveiten Benestad (H) []: Da vi hadde debatten om fjorårets kommuneproposisjon, var usikkerheten rundt pandemien stor. Ingen av oss kunne forutsi hvordan utviklingen ville bli, og fortsatt er det mye usikkerhet. Men året som har gått, har vist oss at trygg styring og samarbeid har fått oss gjennom krisen så langt, med færre liv tapt og samfunnet bedre intakt enn i mange andre land.

Men mange enkeltpersoner, familier, bedrifter og organisasjoner har båret store tap, og de fleste av oss kjenner dette fra egen familie, vennekrets eller nabolag. Det er ingen tvil om at pandemien har satt dype spor som det vil ta tid å lege. Jeg vil derfor som flere andre sende en stor takk til Kommune-Norge for den innsatsen som er gjort og fortsatt gjøres for å sikre at vi kommer oss velberget gjennom pandemien og forhåpentligvis snart kan etablere en normalsituasjon. Det har kostet omtanke og arbeidsinnsats. Vi ser i våre hjemkommuner, for min del Kristiansand, hvordan ansatte i alle sektorer har stått på for å opprettholde tjenestenivået og yte service til innbyggerne i denne vanskelige situasjonen. Vi vet at arbeidet med smittesporing, vaksinering og oppfølging har vært krevende, at undervisning og daglig arbeid i skoler og barnehager har vært særdeles utfordrende, og at renholds- og servicetjenestene har vært viktigere enn noen gang. Vi har sett hvordan Kommune-Norge virkelig er stammen i våre velferdstjenester.

Året vi har bak oss, har også vist oss hvor viktig det har vært at regjeringa gjennom hele koronakrisen har vært tydelig på at kommunene skal bli kompensert for skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med pandemien. Det har bidratt til trygghet. Kommunesektoren er kompensert for konsekvensene av pandemien i 2020 med 2 mrd. kr utover de anslåtte virkningene. Likevel er det variasjoner mellom kommuner og fylkeskommuner i hvor hardt de har vært rammet av pandemien, og hvor store de økonomiske konsekvensene har vært. Derfor har det vært viktig at deler av kompensasjonen har vært gitt som skjønnsmidler.

Regjeringa har fulgt opp både i budsjettet for 2021 og nå i revidert nasjonalbudsjett med nye midler, med løfte om å følge den videre utviklingen og komme tilbake til Stortinget med en ny vurdering av konsekvensene etter at samarbeidsgruppen, der også KS er med, har lagt fram sin neste rapport til høsten.

De langsiktige konsekvensene av pandemien er fortsatt usikre, men vi vet at kommunene vil ha en viktig rolle også i den neste fasen og i håndteringen av ettervirkningene av pandemien. Det vil komme til å kreve mye av mange når vi skal normalisere samfunnet, gjenåpne og normalisere tjenestetilbudet. Jeg er glad for at kommuneopplegget for neste år tar høyde for det og legger opp til en realvekst i de frie inntektene på mellom 2 mrd. kr og 2,4 mrd. kr.

Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har også i år funnet sammen om kommuneopplegget. Nå har disse partiene vært sammen om åtte statsbudsjett og like mange reviderte budsjettopplegg. Det har gitt trygghet og vist styringsevne.

Når det gjelder opposisjonspartiene, er det langt mellom de tre milliardene som Arbeiderpartiet og Senterpartiet krever, de sju milliardene som Rødt vil ha, og de ti milliardene som SV ønsker. Hvordan dette gapet og den usikkerheten mellom potensielle samarbeidspartier etter et valg til høsten vil slå ut, kommer vi ikke til å få noe svar på her i dag.

Til slutt en liten kommentar til et enkeltområde som ligger meg på hjertet. Det gjelder barnevernsreformen – innholdet i og finansieringen av den. Når reformen trer i kraft i 2022, får kommunene et nytt og større ansvar, bl.a. for fullfinansiering av fosterhjem, og på sikt skal 2,1 mrd. kr flyttes fra staten til kommunene for å følge opp barnevernsreformens formål. Reformen gir kommunene både økt ansvar og økt handlingsrom. Jeg er glad for reformen. Samtidig vil jeg understreke at her ligger det et stort ansvar på storting og regjering for å følge opp en gruppe særlig utsatte barn og ungdommer og ikke minst følge opp det kompetanseløftet som etterspørres, og som trengs i denne sektoren.

Eirik Sivertsen (A) []: La meg starte med å rive i stykker usikkerheten representanten Tveiten Benestad har for hva som kommer til å skje med norsk kommuneøkonomi hvis vi får et regjeringsskifte. Det som er hevet over enhver tvil, også med tanke på oppramsingen hun selv hadde, er at det blir mer penger til kommunene enn hva denne regjeringen har foreslått, og det blir høyere vekst enn denne regjeringen har klart å levere, på samme måte som vi gjennomsnittlig leverte bedre vekst i kommunebudsjettene da vi satt i regjering. Så det er ingen grunn til den usikkerheten representanten Tveiten Benestad forsøker å konstruere.

I over et år har kommunene gjort en formidabel innsats med å forebygge smitte og håndtere smittesituasjoner. Mange steder har det vært en kontinuerlig krise, og mange har gjort mye mer enn hva som kan forlanges av dem. Heldigvis tror jeg vi alle nå kan se lys i enden av tunnelen. La meg understreke: Vi er altså ikke ferdig med pandemien, men vi beveger oss mot en situasjon som ligner mer på normalen vi hadde før pandemien.

Det betyr ikke at det vil være slutt på endringer i kommunesektoren. Kommuner og fylker står overfor store endringer som de må tilpasse seg. Noen steder er det sterk økning i befolkningen, andre steder er det dramatisk nedgang. Store folketallsendringer krever endringer i skolestruktur, barnehagetilbud og eldreomsorg. Enten man skal ta kapasiteten ned eller øke den, krever det faktisk investeringer.

Digitaliseringen fortsetter, og den akselererer. Folk vil ha nye tjenester og digital kontakt med kommunen når som helst. Det krever kompetanse og utstyr. Da blir det litt spesielt å høre statsråd Hofstad Helleland stå her og skryte av at man nå skal begynne å investere i digitale løsninger utover hele landet fra statens hånd, når vi gjennom mange år har hørt andre statsråder, f.eks. statsråd Ketil Solvik-Olsen, snakke om at det er helt håpløst at det offentlige skal ta ansvar for å sikre det. Men vi får ønske regjeringen velkommen etter.

Vi er altså ikke ferdig med krisen når vi har bekjempet covid-19. Tap av biomangfold, fauna, flora og naturtyper er en trussel mot verden sånn som vi kjenner den. Når det gjelder global oppvarming som følge av CO2-utslipp, viser de siste oppdateringene at vi nå styrer mot en oppvarming i Arktis – som berører store deler av Norge – som er tre ganger så høy som det globale gjennomsnittet. I praksis betyr det en gjennomsnittlig økning i temperaturen på rundt 10 grader celsius. Arktis, slik vi kjenner det, vil da være tapt.

Global oppvarming fører med seg et uforutsigbart værmønster. Det er mer flom, skred, skogbrann, jorderosjon, steinsprang, tørke samt tap av økosystemer som rent vann, luft mv. Dette påvirker allerede folks liv, det er ikke noe som kommer en gang i framtiden, og det vil i stadig større grad påvirke folk. Derfor må verden gire om for å nå Parisavtalens mål, og regjeringen må bidra til at medlemmene og observatørene i Arktisk råd går foran i forhandlingene i COP26 i Glasgow i høst.

Norge skal og må ta sin del av ansvaret for at verden skal bli karbonnøytral senest i 2050. Da er kommunesektoren avgjørende i arbeidet med omstillingen av samfunnet – fordi de i sin egen virksomhet og gjennom sine innkjøp har en stor økonomisk aktivitet som må bli karbonnøytral, men også fordi kommunene og fylkene utøver myndighet i arealsaker, transportsaker og en lang rekke andre områder som påvirker Norges mulighet til å nå våre nasjonale mål og de internasjonale forpliktelsene vi har tatt på oss.

Det er vår mening at norske kommuner og fylker har et ansvar for å følge opp dette i sin politikk og myndighetsutøvelse. Skal de lykkes med det – disse store endringene og det å håndtere de krisene vi står overfor – er det en forutsetning at man også har ressurser og krefter til å gjøre det. Derfor har vi gjennom mange år ligget over regjeringen med tanke på den veksten vi har antydet for kommunesektoren. Det er for å sikre at man har de ressursene som er nødvendig.

Som min partikamerat tidligere i dag sa, må vi være ærlige – 3 mrd. kr fikser ikke alle problemer. Men 3 mrd. kr i år, og et nivå som er 3 mrd. kr høyere enn det regjeringen har lagt opp til, hvert eneste år, blir over tid et betydelig større handlingsrom. Det handler ikke om å forbruke og sløse med pengene, det handler om å investere i fellesskapet – de små og store fellesskapene som sammen utgjør Norge, og det Norge som har noen store utfordringer som vi skal håndtere. Det tror Arbeiderpartiet vi vil gjøre best ved å stå sammen, ikke ved at den enkelte skal være sin egen lykkes smed.

Torill Eidsheim (H) []: Noreg er kome langt med digitalisering. Vi kunne ikkje handtert covid-19 slik vi har klart det, utan at samfunnet vårt var vel tilrettelagt for bruken av digital teknologi.

Mykje av tida mi på Stortinget har eg brukt på teknologi og digitalisering – det fantastiske utgangspunktet vårt og kva for moglegheiter vi har. I dag vil eg bruke taletida mi på utfordringane.

Samhandling og samordning av digitaliseringsarbeidet i kommunar, fylkeskommunar og statlege verksemder skal leggje grunnlaget for utviklinga av samanhengande tenester til innbyggjarar, frivillige organisasjonar og næringslivet. I proposisjonen blir det vist til at kommunar og fylkeskommunar har eit breitt ansvar for grunnleggjande tenester som er viktige i kvardagen til innbyggjarane. Regjeringa har i digitaliseringsstrategien fastsett å utvikle samanhengande tenester innanfor desse sju livshendingane: det å få barn, det å få eit alvorleg sjukt barn, det å miste og finne jobb, det å vere ny i Noreg, dødsfall og arv, å starte og drive ein frivillig organisasjon og å starte og drive ei bedrift.

Digitalisering er sektorovergripande. Etableringa av samanhengande tenester krev involvering av ei rekkje aktørar på statleg og kommunalt nivå. Regjeringa har sett i verk ei rekkje tiltak for modernisering og digitalisering. I dag ønskjer eg å trekkje fram eit især, for målet med digitaliseringsstrategien er at alle innbyggjarar, alle næringsdrivande og frivillige organisasjonar kommuniserer digitalt med offentleg sektor.

Den digitale kompetansen i Noreg er god og betre enn i svært mange andre land. Likevel viser ei fersk undersøking frå Kompetanse Norge at 600 000 innbyggjarar risikerer å falle utanfor det digitale. Andelen har gått ned frå 24 pst. til 14 pst. dei siste åra, men like fullt treng vi ei offensiv satsing og ikkje minst ei forståing for kva som er og vil vere dei riktige tiltaka for å møte digital utanforskap.

Utviklinga viser at det er primært dei same gruppene som vi såg før – det er eldre, det er arbeidsledige, det er innvandrarar, og det er personar med sosiale utfordringar – som står på sidelinja. Kompetansetilbodet i seg sjølv er ikkje nok. Det er ikkje alltid det er dei digitale tenestene i seg sjølve som er barrieren, snarare kan det vere kunnskap om norsk forvaltning, det kan vere låg problemløysingskompetanse, og det kan òg vere få hjelpemoglegheiter som er barrieren.

Livet kan i fasar vere for vanskeleg til at vi taklar det digitale. Det kan vere kognitiv svikt, det kan vere demens, det kan vere tap av funksjonsevne, for å nemne noko. Då må det vere mogleg å vere analog. Det må òg vere mogleg å få hjelp, sikkert og lovleg.

For at vi skal setje i verk dei rette tiltaka, er kunnskap viktig. Difor må vi vite. Vi må vite kven dei sårbare gruppene for digital utanforskap er, og vi må vite korleis vi kan få til eit likeverdig tenestetilbod og samanhengande tenester i alle fasar av livet.

Masud Gharahkhani (A) []: Kommuneøkonomi høres kanskje ikke veldig sexy ut, men det handler om velferdsstaten Norge. Det handler om hvordan vi kan leve vårt liv. Det handler om det som er viktigst for oss, uavhengig av hva slags livsfase vi er i. Det handler om barna, det handler om familielivet, det handler om eldreomsorgen. Det handler om smittevern, smittetesting, smittesporing og vaksinering. Det handler om næringsutvikling. Det handler om by og bygd. Det handler om de desidert største arbeidsplassene i mange lokalsamfunn. Det handler om førstelinjen i velferdsstaten Norge, om der vi lever livet vårt, og der mange jobber.

At det er mulig å leve det gode liv både i byen, i Drammen, der jeg bor i dag, og på bygda, på Skotselv, der jeg har vokst opp, handler også om politikk.

Covid-19 har påvirket alle land, men hvordan folk har det under koronaepidemien, varierer enormt fra land til land. At vi klarer oss mye bedre enn veldig mange andre land, handler om den sosialdemokratiske velferdsstaten, en sterk velferdsstat og et fellesskap der vi kan stille opp for arbeidsplasser og arbeidsfolk i hele landet.

Arbeiderpartiets utgangspunkt er, som alltid, en sterkere velferdsstat uavhengig av hvor folk bor, og størrelsen på lommeboka. Skal vi lykkes med det, er det noen forutsetninger som må på plass.

For det første må vi lytte til og satse på alle de flotte arbeidsfolkene i førstelinjen. Det handler om helsefagarbeiderne, som har gått på jobb hver dag, vel vitende om at risikoen for smitte er der, sykepleierne, de som til og med har reist fra Namsos til Drammen for å bistå med nødvendig intensivkompetanse når det har trengtes, lærere og barnehageansatte og mange andre yrkesgrupper som holder hjulene i gang i velferdsstaten Norge. Skal vi lykkes med en sterk og velfungerende offentlig sektor, må vi satse på disse fagfolkene.

Det er her Arbeiderpartiets tillitsreform kommer inn – medbestemmelse. Hvorfor skal det være slik at de menneskene som jobber med vår felles velferd, skal ha minst medbestemmelse i arbeidslivet? Trepartssamarbeidet må styrkes i offentlig sektor. Tillitsvalgte skal være en naturlig del av ledelsen. Vi må ha ledere i offentlig sektor som ikke er skolerte i amerikanske tilstander, men skolerte i den norske modellen. Hvorfor skal det være slik at sju av ti helsefagarbeidere må shoppe vakter og jobbe deltid? Vi må stramme inn regelverket slik at vi sikrer arbeidsfolk hele og faste stillinger. Vi må si tydelig nei til privatisering. Vi trenger ikke svenske høyretilstander i velferden vår. Penger til velferd skal gå til velferd, ikke til å fete opp kontoene til privatpersoner. Vi må få slutt på skjemavelde, rapportering som skaper byråkrati og spiser opp tid som kunne vært brukt på innbyggerne.

Vi trenger også en politikk som sikrer nærhet til velferdstilbudene. Da trenger vi en stat som stiller opp for distriktene, ikke en høyreregjering som stikker kjepper i hjulene og sentraliserer og stikker fra distriktene. Vi trenger ikke en høyreregjering som er besatt av tvangssammenslåing. Vi trenger en stat som vil stille opp med bedre kommuneøkonomi, slik at vi får bedre velferdstilbud, slik Arbeiderpartiet legger opp til med sin betydelige styrking av kommuneøkonomien. Vi trenger ikke en høyreregjering som sentraliserer beredskapen og politiet. Vi trenger en aktiv stat som sikrer trygghet og beredskap i hele landet. Vi trenger ikke en høyreregjering som ikke forstår hva bonden og landbruket trenger. Vi trenger en stat som forstår at landbrukspolitikk handler om trygghet, matberedskap og de enorme ringvirkningene det har for arbeidsplasser i distriktene.

Vi har en statsminister og en regjering som har delt ut statsrådposter – distriktsministere, digitaliseringsministere og mange kommunalministere – men resultatene mangler. En sterkere velferdsstat og nærhet til velferdstilbud får man ikke med høyrepolitikk. Det trengs sosialdemokratisk politikk – en aktiv stat.

Hadia Tajik (A) []: Dersom det endeleg skal verta vanlege folk sin tur, kan det ikkje vera lommeboka eller bustadsadressa som styrer kva for velferd det er dei får. Då har kommuneøkonomien avgjerande betydning.

Politikk er å prioritera, og me har sett høgreregjeringa sine prioriteringar gjennom åtte år. Dei har brukt fleire tiltals milliardar på å kutta i skattane, og dei har kutta mest til dei som har mest frå før.

Rett skal vera rett – kommuneøkonomien har òg opplevd vekst, men veksten i økonomien har vore lågare enn veksten i oppgåver. Alle har krav på god og grunnleggjande velferd. Det at det har vorte fleire eldre som lever lenger, skal ikkje bety at kvaliteten på tilbodet som dei får, må gå ned. Men då må kommunane få dei pengane dei treng for å løysa dei oppgåvene dei skal ha. Sånn som Arbeidarpartiet ser det, er det ingen tvil om at regjeringa sitt forslag for 2022 er altfor lågt, når kommunane har store uløyste oppgåver innanfor sentrale velferdsområde. Me vil difor forsterka kommunane og fylka sine inntekter med 3 mrd. kr utover forslaget til regjeringa.

Tidleg under koronapandemien såg partia verdien av å stå saman om nokre prinsipp. Etter kvart under handteringa av pandemien har me tydelegare sett avstanden mellom partia i sentrale politiske spørsmål, som finansieringa av velferda vår. Det vart sagt på tvers av partia i 2021 at kommunane og fylka skal kompenserast for dei samla verknadene av skattesvikt, av inntektsbortfall og meirutgifter i forbindelse med koronautbrotet, og for Arbeidarpartiet er det ingen tvil om at kommunane og fylka må kompenserast fullt ut.

Så må auka økonomisk handlingsrom for å møta demografiske og økonomiske utfordringar og klima- og omstillingsutfordringar koma i tillegg. Det handlar om rettferd. Dei som har stått i førstelinja for å handtera pandemien, kan ikkje oppleva at dei sit igjen med rekninga. Pandemien er nasjonal, og finansieringa av handteringa må òg vera eit nasjonalt ansvar. Kvar enkelt kommune kan ikkje verta sitjande igjen med dette sjølv.

Men det handlar òg om ambisjonar. Kommunane skal ikkje berre vera eit forvaltningsnivå, dei skal vera ein velferdstilbydar, dei skal vera der når ungane våre treng barnehageplass eller skuletilbod. Dei skal vera der når foreldra våre treng omsorg. Dei skal vera der når folk opplever økonomiske kriser og treng støtte frå fellesskapet gjennom sosialhjelp. Her skil me lag med høgrepartia. Dei har lenge ønskt å opna for fleire private tilbydarar i den lokale omsorga, etter modell frå Sverige. Men det vert jo ikkje fleire tilsette av at det vert fleire private omsorgstilbod. Det vert ikkje meir pengar av at det vert fleire private omsorgstilbod. Det vert berre fleire private omsorgstilbod.

Arbeidarpartiet meiner ikkje at ein skal forby private omsorgstilbydarar, men me er veldig tydelege på at det er det offentlege som må ha hovudansvaret. Viss ikkje risikerer me store variasjonar i kvalitet. Me risikerer eit lite heilskapleg tilbod. Me risikerer at pengane heller enn å gå til felles velferd, går meir til velferda til enkelte og mindre til velferda til andre. Det er denne kontrollen, denne kvaliteten og det heilskaplege tilbodet som eg er bekymra for kan verta svekt.

Dei siste åtte åra har dei pengesterke fått meir enn nok. Dei har fått målretta skattekutt. Dei har fått politisk makt ved at det er deira interesser som er tydelegast representerte gjennom regjeringa sin politikk. No må det snart verta vanlege folk sin tur. Det å prioritera den lokale velferda og sørgja for økonomiske musklar til kommunane våre og fylka våre er ein av fleire måtar som Arbeidarpartiet vil sikra at det no endeleg kan verta vanlege folk sin tur.

Presidenten: Stortinget tek då ein pause for å gå til votering.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten: Stortinget går da tilbake til behandling av debatt i sak nr. 4, og neste taler er Kari Anne Bøkestad Andreassen.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) []: Først vil jeg, som mange før meg, benytte anledningen til å rette en stor takk til kommuner, innbyggere, næringsliv, offentlig ansatte, og spesielt ansatte innenfor helsevesenet, for den innsatsen som er lagt ned i den situasjonen og den hverdagen vi står i. Spesielt vil jeg skryte av norske kommuner, små som store, for hvordan de har håndtert pandemien.

Så til saken: Behandlingen av kommuneproposisjonen er noe av det viktigste vi gjør for norske kommuner, selv om kanskje ikke riktig alle får med seg at dette er vårens absolutte høydepunkt.

Som saksordfører Greni har vært inne på, fremmer Senterpartiet et løst forslag med fire punkter som vi mener omfatter mange av de kommunale utfordringene som også andre partier har løftet i denne saken. Vi viser i vårt løse forslag til det offentlige utvalget som ble nedsatt i fjor, som skal gå gjennom inntektssystemet i kommunene. Utvalget skal levere sin innstilling i juni til neste år. Senterpartiet foreslår i dag at mandatet til utvalget utvides til også å omfatte bl.a. vurdering av en maksgrense for utgifter knyttet til ressurskrevende tjenester. Vi vil også at utvalget skal vurdere en toppfinansieringsordning for kommuner med ekstraordinært store utgifter til barnevern, og vi mener at utvalget må vurdere å ta bort utdanningskriteriet som en delkostnadsnøkkel for beregning av barnehagebehov i kommunene. Til sist ber vi utvalget vurdere kompensasjonsordninger for kommuner med store helsekostnader knyttet til utenbygdsboende, f.eks. medfinansiering fra den kommunen tjenestemottaker betaler skatt til.

Det siste punktet er ganske likt VI i tilrådingen, som Senterpartiet vil stemme for sekundært. Vi mener likevel det er riktig at utvalget ser på alle disse nevnte områdene samlet, da de er svært viktige for kommunenes økonomi. Det de fleste har til felles, er at de er preget av stor grad av usikkerhet og kan påføre enkeltkommuner uforholdsmessige og uventede ekstrautgifter. Jeg håper derfor at flertallet i salen mener det er fornuftig å støtte forslaget om tilleggsoppdrag i mandatet til det allerede nedsatte utvalget.

Så vil jeg benytte anledningen til å framheve en flertallsmerknad om veterinærberedskap, der man understreker at forutsigbar tilgang på veterinærer over hele landet har stor betydning for dyrevelferd i landet. Kommunene må derfor fortsatt få øremerket tilskudd til veterinærberedskap, noe som vi fikk igjennom i fjor.

Til slutt: Jeg mener det hadde vært greit med en liten oppklaring fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om forslaget deres der de ber regjeringen vurdere en tilskuddsordning for vedlikehold, oppgradering og investering i fylkesveinettet med en ramme på 1 mrd. kr. Tilsvarende ekstrasum ble lagt inn i NTP i går, og spørsmålet er: Er dette den samme milliarden, eller er det to? Hvis det er det siste, er det veldig bra, for det er ingen tvil om at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er enormt, og at det trengs.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Norge er et langstrakt land. Vi bor i den innerste dal og på det ytterste skjær, men de fleste av oss bor et sted midt imellom. Over 80 pst. av oss bor i byer og tettsteder. Her har vi hjemmene våre og skaper livet vårt.

I byer og tettsteder møtes også mange av de store utfordringene hvor vi må finne gode politiske løsninger for framtiden, som med infrastruktur, innovasjon, næringsutvikling, boligbygging, utenforskap og integrering og ikke minst en bærekraftig politikk for klima og miljø. Å skape og videreutvikle gode bomiljø i hele landet handler også om kommuneøkonomi. En sterk og robust kommuneøkonomi, slik vi legger opp til, er med på å ruste kommunene til å drive en god boligpolitikk og en framtidsrettet by- og tettstedsutvikling. En viktig del av det å skape gode liv er å skape gode hjem og sterkere fellesskap. For Arbeiderpartiet betyr det trygge og gode lokalmiljø med skoler, sykkelveier og kollektivtilbud, tilgang til arbeid, fritids- og kulturtilbud og det å gi eldre en mulighet til å være sjef i eget liv, bl.a. gjennom å la dem bo hjemme lenger og ha gode institusjoner for dem når de har behov for det.

Regjeringens økonomiske opplegg for kommunene har vært for stramt over tid. Veksten spises opp av de økte demografikostnadene og pensjonskostnadene. Vi mener kommunesektoren har for lite økonomisk handlingsrom. Arbeiderpartiet mener regjeringens forslag for 2022 er for lavt når kommunene har store uløste oppgaver innenfor sentrale velferdsområder. Regjeringen setter ikke kommunene i stand til å løse sine oppgaver bedre.

Vi har større ambisjoner enn regjeringen for bedre kvalitet i velferd, omsorg og skole i kommunesektoren. Vi mener det er påkrevd med en kraftig økning i veksten i kommunenes og fylkeskommunenes inntekter. I Arbeiderpartiets opplegg prioriteres derfor en styrking av kommunesektorens inntekter i 2022 med 3 mrd. kr utover regjeringens forslag.

Regjeringspartiene har i denne debatten forsøkt å framstille opposisjonen som om vi har hakk i plata når det gjelder kompensasjon for uforutsette utgifter som kommunene har hatt det siste året. Det er jo ikke rart kommunene er bekymret for tomme ord fra regjeringen. Varslet kompensasjon i RNB for kostnaden ved vaksinasjon bare i Oslo er betydelig lavere enn de anslåtte kostnadene.

Heidi Greni (Sp) []: Kommunene har et stort ansvarsområde, og et av dem er primærhelsetjenesten. Fastlegeordningen er en viktig brikke i det.

Fastlegeordningen er grunnmuren i den kommunale helsetjenesten. Nå er ordningen i krise fordi fastlegene får stadig flere oppgaver uten at ressursene øker tilsvarende. Resultatet er at både store og små kommuner har problemer med å rekruttere fastleger, og det er de minst sentrale kommunene som melder om de største utfordringene.

Allerede i 2016 kom de første varslene om at ordningen sto i fare for å bryte sammen. I 2017 rapporterte VG om at nær halvparten av norske kommuner var bekymret for rekrutteringen av fastleger. I mellomtiden har situasjonen blitt bare verre. Det siste året melder 85 pst. av kommunene at de har hatt utfordringer med å rekruttere fastleger, ifølge en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse og Legeforeningen.

Regjeringen har reagert for sent på fastlegekrisen. Da regjeringen kom med sin handlingsplan for allmennlegetjenesten i 2020, var det, ifølge Legeforeningen, både for lite og for sent.

Senterpartiet mener det trengs et kraftig løft i antallet fastleger for å redusere arbeidsbelastningen på hver enkelt lege og sikre trygg og stabil dekning av fastleger over hele landet. I Senterpartiets alternative budsjett for 2021 foreslo vi en styrking av fastlegeordningen på ca. 400 mill. kr med følgende tiltak: 400 nye nybegynnerstillinger for allmennlege i spesialisering, en tilskuddsordning for å trygge legevaktordningen i kommuner som har særlige rekrutteringsproblemer, og en tilskuddsordning for kommuner som vil prøve ut nye rekrutteringstiltak.

En velfungerende fastlegeordning sikrer at syke personer kan få helsehjelp nært der de bor, og av en lege som kjenner dem. Fastlegekrisen fører til at syke personer stadig oftere ikke møter den faste legen som kjenner dem, men tilfeldige vikarer. I verste fall fører den til at folk blir stående helt uten fastlege. Derfor haster det å trygge fastlegeordningen.

Til slutt vil jeg komme med en stemmeforklaring. Vi fremmer vårt forslag nr. 27, der vi ber om et helhetlig tilleggsmandat til inntektssystemutvalget, men vi vil varsle at vi vil stemme subsidiært for forslagene nr. 20 og 21. I tillegg vil Senterpartiet støtte forslag nr. 12, fra Fremskrittspartiet, der de ber regjeringen om en garanti for at alle husstander skal få internettilgang i løpet av 2025. Jeg vil også varsle om at vi støtter forslag nr. 29, fra Rødt.

Torill Eidsheim (H) []: Kommuneproposisjonen 2022 teiknar eit positivt bilde for framtida. Kommunane sine frie inntekter har auka med 35 mrd. kr sidan 2013. Kommunane har òg fått forsikringar om at dei skal fullkompenserast for pandemikostnadane.

I lys av det tidlegare talar, Hadia Tajik, sa i dag, har eg lyst til understreke at i Høgre har vi tru både på vanlege folk og på vanlege bedrifter. I motsetning til Arbeidarpartiet har vi tru på at eit godt samfunn med gode velferdstenester vert skapt best ved å sleppe alle gode krefter til.

Regjeringa sitt mål er å skape meir og inkludere fleire. Digitalisering og teknologi opnar for heilt nye moglegheiter for innbyggjarane, for verksemder og for samfunnet gjennom auka velstand, betre livskvalitet og berekraftig utvikling. Difor føreslo regjeringa å løyve over 1,5 mrd. kr til nye digitaliseringstiltak i statsbudsjettet for 2021. Dette kom på toppen av ein allereie høg digitaliseringsaktivitet. Fleire av dei nye tiltaka i 2021 får betydning for kommunal sektor. Dette gjeld f.eks. digital undervisning i kommunane, Nasjonal vegdatabank, etablering av ITS og felles kommunal journalløysing og ikkje minst breiband.

Medfinansieringsordninga har frå 2016 til 2020 bidratt til realisering av digitaliseringstiltak som er berekna å kunne gje ein samla årleg gevinst for kommunane på over 670 mill. kr. I 2021 er ramma for tildeling frå denne ordninga nesten 190 mill. kr, noko som vil kunne utløyse offentlege digitaliseringsinvesteringar med eit samla budsjett på mellom 218 og 379 mill. kr. Dette gjev eit stort potensial for gevinstar for dei kommunane som evnar å vere proaktive, og ikkje minst for innbyggjarane og for næringslivet deira.

Mona Fagerås (SV) []: Alle elever fortjener gode lærere.

Vi har en lærerkrise i Norge. Det kan vi takke regjeringen for. Regjeringen har et tungt ansvar når det gjelder å sørge for kvalifiserte lærere i alle klasserom. Derfor er det skremmende at statsministeren fortsetter å påstå at vi har en positiv utvikling når det gjelder lærertetthet.

Lærermangelen har økt dramatisk de senere årene. Hele 15 pst. av lærerne i grunnskolen og 21 pst. av lærerne i videregående skole er ukvalifisert. Dessuten går søkertallene til lærerutdanningen ned. Om få år risikerer vi å mangle hele 8 000 lærere i norsk skole.

Skjerpede og ufornuftige opptakskrav til lærerutdanningen fører til at vi mister hundrevis av motiverte søkere årlig. Dessuten meldes det om at avskiltingen av 33 000 erfarne lærere ved at regjeringens kompetansekrav for undervisning har fått tilbakevirkende kraft, har bidratt til at lærere slutter, tar ut tidlig pensjon eller rett og slett ikke får tilbud om ny jobb hvis de søker seg ny lærerstilling.

Regjeringen har et ansvar for å sikre god rekruttering til læreryrket. Gang på gang har regjeringspartiene, med Fremskrittspartiet på slep, stemt ned SVs forslag om en nasjonal satsing for flere lærere i skolen. Avskilting av lærere og firerkrav i matematikk er bare noen av de ufornuftige valgene regjeringen har tatt når det gjelder å rekruttere og beholde lærere.

Dette landet trenger en ny rød-grønn regjering, en regjering som vil ta et krafttak for å få flere lærere i norsk skole. Vi i SV vil at velferdsstaten skal bygges ut, ikke skjæres ned. Da må kommuneøkonomien styrkes for å sikre penger til skole og helse.

En av våre viktigste saker ved dette valget kommer til å være å innføre gratis SFO. Alle barn bør få være med på leken. I dag går åtte av ti førsteklassinger i SFO. De får være med på leken og læringen i SFO, men samtidig er det noen barn som står på utsiden av gjerdet. Når skolen er over, får ikke disse barna det trygge stedet å være med voksne som gir tilsyn og omsorg. De får ikke være med på leken og læringen i SFO.

Etter endt skoledag er det veldig mange som tusler hjem. En tredjedel av dem som ikke sender barna sine på SFO, oppgir prisen som årsaken, og sånn kan vi ikke ha det.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Den største delen av all helsehjelp vi får, skjer i kommunene eller fylkene. For å få rask og god hjelp må vi styrke kommunene og fylkene. Det er trist at det er bare meg fra SV i helsekomiteen som er med i denne debatten.

Vi har en psykisk helsekrise i landet, og det hadde vi før pandemien traff Norge. Nå er det enda verre. Under denne høyreregjeringen har vi mistet 500 sengeplasser i psykisk helsevern. Høyre lovte velgerne i 2017 at psykisk helsevern skulle bli styrket med den gylne regel. Det skulle bety at mer ressurser skulle gå til psykisk helse. Regjeringen har brutt lovnaden hvert eneste år. Nå har Riksrevisjonen også sagt det, og Psykologforeningen sa at den gylne regel er en politisk bløff. SV er enig med Psykologforeningen.

Flere har blitt syke og blitt enda verre under pandemien. Et eksempel er en stor økning i spiseforstyrrelser, som har rammet barn og ungdom hardest. SV foreslår lavterskel psykisk helsehjelp der folk bor – nesten en halv milliard kroner. Vi foreslår å styrke skolehelsetjenesten og helsestasjonene med en stor økning for en opptrappingsplan for rusbehandling.

Tannhelse er et hull i velferdsstaten vår som vi må fylle. Etterslepet vi ser i tannhelsetjenesten, er uverdig. Nå haster det å bygge ut den offentlige tannhelsetjenesten, slik at vi får gjort noe for de 133 000 barn og unge som står i kø i tannhelsetjenesten. Vi må utvide tilbudet til unge, eldre og hele befolkningen. Noen snakker om tannhelsereform, men vi handler. SV foreslår over en halv milliard kroner for å styrke tannhelsetjenesten. Vi trenger et rettferdig Norge, og da må tannhelseproblemene bli behandlet som andre sykdommer. Vi trenger en tannhelsereform, og SV starter arbeidet med å styrke den offentlige tannhelsetjenesten. Det er en av de viktigste sakene for SV i valgkampen. Da kan folk velge om de vil ha mindre skatt for de rike eller bruke disse pengene på å bygge ut det offentlige helsevesenet. SV vil ha en rød-grønn regjering, ikke en sentrumsregjering.

Karin Andersen (SV) []: Jeg tror ikke det er bare jeg som stadig får henvendelser fra foreldrene til utviklingshemmede og fra mennesker med funksjonsnedsettelser om at tilbudet de får i kommunene, på ingen måte holder mål. Det er sikkert mange som har fått henvendelser om ordningen med brukerstyrt personlig assistanse, som kommunene får lov til å skalte og valte med fordi regjeringen har nektet å lage en forskrift som viser hvordan dette skal håndteres. Nå er det flere kommuner som skjærer ned på dette tilbudet, slik at folk ikke får tatt noen selvstendige valg i eget liv. Jeg kan fortelle at vår representant i fylkestinget i Vestfold og Telemark nå får kuttet så mye i sin brukerstyrte personlige assistanse at han må si fra seg sitt politiske verv. Det er situasjonen i mange kommuner. Derfor må kommuneøkonomien styrkes, slik at disse ordningene for mennesker som trenger fellesskapet mer enn andre, faktisk er der, og ikke bare er fine ord.

Vi har fått rapporter om menneskerettighetsbrudd i eldreomsorgen. Det er derfor SV er engasjert i dette, og det er derfor vi mener at det er viktigere å bruke pengene til dette enn å gi til de aller rikeste i samfunnet. Det er ikke slik at de pengene man gir til de aller rikeste, risler ned og blir til arbeidsplasser eller velferd. Nei, de blir der, og det ser vi: Forskjellene øker – år for år. Det hadde vært mye bedre for samfunnet og for enkeltmenneskenes frihet, og det skal gjelde alle, at vi hadde styrket fellesskapet.

SV er også veldig opptatt av at den ungdommen vi har, skal få det beste tilbudet om læring. Derfor er vi veldig opptatt av at alle skal få læreplass, og at videregående skole – særlig yrkesfag – er nødt til å få et løft når det gjelder utstyr. Det vet vi henger etter. Det er dyrt, og det er færre elever nå enn før, men vi er nødt til å sørge for dette, for alle sier at det er på yrkesfag vi trenger at elevene går. Vi oppmuntrer dem og sier at vi trenger flere fagfolk enn de som har mastergrad. Det er sant, men da må 1) skolene være der, og 2) de må ha moderne utstyr som matcher det næringslivet disse elevene skal ha læreplass i.

Det er også et stort behov for helse- og omsorgspersonell i offentlig sektor og i kommunesektoren framover, men kommunene sliter med økonomien. Derfor foreslår SV å øke lærlingtilskuddet i kommunesektoren for at kommunesektoren skal ta inn disse lærlingene, slik at de får fullført utdanningen sin. Det er nødvendig, for kommunene har ikke inntjening, de har bare lønnsutgifter for disse lærlingene. Dette hadde vært en mye smartere måte å bruke penger på enn den som flertallet har.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) []: Som tidligere nevnt fra talerstolen ser vi av innstillingen at fra og med kommuneproposisjonen for 2023 anslås ikke kommunenes samlede inntekter, med begrunnelse i at det er mange faktorer som spiller inn, og at det er vanskelig å få presise nok tall.

Senterpartiet er skeptisk til dette, da vi vet at kommuneproposisjonen med anslåtte samlede inntekter er et viktig dokument når kommunene skal utarbeide sine budsjett. For om beregningen ikke treffer 100 pst., er den likevel et helt nødvendig hjelpemiddel og langt bedre enn om kommunene skal gjette seg fram til svaret selv. Vi kan ikke forvente at kommunene skal vente med sine budsjetter til etter at statsbudsjettet er vedtatt, og jeg er spent på hva forklaringen fra regjeringen til kommunene på dette er, og hvordan det skal løses.

Vi i Senterpartiet er som kjent tilhengere av å opprettholde en variert kommune- og fylkesstruktur, noe som forutsetter politisk vilje til prioritering. Vi vil at kommunene skal ha en forutsigbar og god økonomi, og vi vil også at fylkeskommunene skal settes i stand til å løse sine lovpålagte oppgaver og henge med i utviklingen av sine kollektivtilbud, f.eks. Vi foreslår derfor en egen tilskuddsordning for å sikre omlegging til nullutslippsteknologi i fylkeskommunal kollektivtrafikk. Det er mange kystfylker som har kommet godt i gang med omleggingen, men det er også sånn at det er fryktelig kostbart. Skal man fortsette med den omleggingen i mitt fylke, Nordland, kommer regningen for fylkeskommunen på 1,5 mrd. kr. Det er utover det som dekkes av staten gjennom Enova. Derfor legges det på is, og dette er midler som innbyggerne heller vil ha til å videreføre skolelinjer, opprettholde videregående skoler og ha et akseptabelt rutetilbud på de båtene som faktisk finnes der.

Så har Senterpartiet fremmet et forslag om å be om en utredning av en båtavløsningsordning ut ifra prinsippene i den eksisterende ferjeavløsningsordningen, da vi ser det som nødvendig med en likestilling av de to.

Helt til slutt to ting fra regionreformen: Senterpartiet er skuffet over utviklingen i tildeling av regionale utviklingsmidler, at de er fjernet eller kraftig redusert de senere årene. Dette har vært svært viktig for bl.a. kommunale næringsfond, og vi mener at en opptrapping må på plass. Videre vil jeg til slutt gjerne nevne eksemplet med fiskerihavner, som har vist seg å være en oppgave som er overført til de nye regionene, der man ikke har tatt høyde for hva som skulle følge med av midler, og hvordan ansvaret skulle fordeles. Det er flere av de største fylkene som ikke har signert. Nå er det kommet et dokument som vitner om at det ikke er utarbeidet i tråd med intensjonen, så jeg venter spent på en løsning der.

Norunn Tveiten Benestad (H) []: Hvis vi skal lykkes med å ta hele landet i bruk og skape bolyst for nye generasjoner, både i bygd og by, må vi gi ungdom mulighet til å skaffe seg både utdanning og jobb. Både offentlig sektor og privat næringsliv trenger riktig kompetanse og arbeidskraft, og det gjelder også Kommune-Norge. Det utfordrer oss som legger de politiske rammevilkårene. Vi må gjøre utdanningssystemet vårt enda mer tilgjengelig for folk flest og uavhengig av hvor folk bor.

I dag er jeg utrolig spent på det som blir regjeringas nye strategi for desentralisert og fleksibel utdanning, som nå er rett rundt hjørnet. Som statsråd Asheim sa nylig, er utdanning og kompetanse ikke bare veien ut av koronakrisa. Det er avgjørende for å skape nye arbeidsplasser, og det er ingen tvil om at det er utdanning og kompetanse som bidrar mest til å utjevne forskjeller i samfunnet.

Gjennom flere år nå har regjeringa etablert ordninger og investert i utviklingen av mer fleksible utdanningstilbud – det være seg fleksible helsesykepleierutdanninger ved Høgskolen i Innlandet, IKT i barnehagen ved Høgskolen i Østfold eller desentralisert sykepleierutdanning i Agder osv. Vi ser at for hver og en av oss, hvis vi skal kunne lære gjennom hele livet uavhengig av hvor vi bor, må det finnes tilbud som lar seg kombinere med jobb, boliglån og familie. Derfor betyr det så mye når regjeringa nå åpner for betydelig flere fleksible og desentraliserte tilbud. Når Lånekassa åpnes for flere enn førstegangsstudentene, når fagskolesektoren rigges for bedre kvalitet og nye utfordringer, med 1 600 nye studieplasser for yrkesfagstudenter i fagskolene og 500 i industrifagskolene – det gjør godt for industri og næringsliv i distriktene.

Det samme gjør etableringen av bransjeprogram og kompetanseløft for utsatte industriklynger. I 2019–2020 ble det tildelt rundt 100 mill. kr til ordningen som gjør høyere utdanning, inkludert videreutdanning, tilgjengelig for folk i arbeid, og som ikke kan flytte til et ordinært studiested. Ordningen ble styrket gjennom Utdanningsløftet i 2020. Det samme ble ordningen med universitetenes og høgskolenes nettbaserte tilbud. Gjennom koronakrisa har vi sett at mange oppgaver kan løses uavhengig av hvor vi bor, og det gjelder også utdanning og kompetansebygging. Før snakket vi om desentraliserte tilbud som skulle treffe folk som bor langt unna campuser, og som ikke kan eller ønsker å flytte på seg. I dag ser vi at nye tilbud også må være fleksible og treffe de som bor et steinkast unna, men som ikke har tid eller anledning til å følge et rigid utdanningsløp.

Det er ingen tvil om at framtidas utdanningssystem er mer fleksibelt, og at det vil komme hele landet til gode. Det gir oss muligheter, nye muligheter, enten vi bor i by eller bygd, og det legger vår regjering til rette for.

Ove Trellevik (H) []: Det er to ting som meislar seg ut i debatten i dag som opposisjonen er oppteken av.

Det er at Høgre er for tvangssamanslåing av kommunar. Det kan tilbakevisast. Det kan òg bevisast dersom ein berre gidd å lesa referata frå denne salen.

Så er det dette med at det er dårleg kommuneøkonomi. Det òg kan tilbakevisast dersom ein berre gidd å lesa heile kommuneproposisjonen, spesielt punkt 2.2 – då vil det kanskje gå opp eit lys for fleire i denne salen. Veksten er altså større enn det ein frå Arbeidarpartiet klarte å beskrive i innlegget sitt.

I går var eg vitne til ei Facebook-melding frå Hadia Tajik. Ho påstod der at høgresida hadde svekt kommuneøkonomien, og at det var det som gjorde at Nav Indre Østfold hadde skrive eit fatalt vedtak om at ein mann kunne nytta seg av ein grill – eit heilt forferdeleg vedtak.

Poenget mitt er at kommuneøkonomien ikkje er svekt, og spesielt ikkje i Indre Østfold. 83 mill. kr vart sett av på driftsfond i fjor, dei gjekk med 104 mill. kr meir i overskot enn det dei budsjetterte med. I tillegg klarte dei å fjerna eigedomsskatten og sparte innbyggjarane for 40 mill. kr. Likevel seier Arbeidarpartiet at dei skal ha høgare vekst og meir pengar på bordet. Dei seier at dei legg på 3 milliardar på staten sine løyvingar.

Dersom ein tek heile budsjettet under eitt, nærmar me oss 700 milliardar, dersom eg ikkje tek heilt feil. Og dersom ein deler opp desse 3 milliardane her, vert talet noko sånt som 0,042 – det vert altså promillar, og dette skal altså vera forskjellen mellom sultefôring av norske kommunar og velstand. Det skal altså vera dei store ambisjonane Arbeidarpartiet har i forhold til denne regjeringa. Forstå det den som kan. Og det skal løysa fastlegekrisa, det skal løysa ei krise innan både psykiatri og helse og skule og barnvern, og tek eg ikkje heilt feil – sjølv om dei ikkje har skrive det i innstillinga til kommuneproposisjonen denne gongen, skreiv dei det iallfall i budsjettet sitt i fjor – skal det òg vera gratis skulemat til elevane. Det er ikkje måte på kva denne promillen skal dekkja av samfunnet sine utfordringar og Arbeidarpartiet sine lyster.

Heidi Greni (Sp) []: Først: Jeg er veldig glad for innlegget til Tveiten Benestad, for det er tydelig at regjeringen nå har skjønt det Senterpartiet har snakket om i åtte år, at vi må ha en mer desentralisert utdanning, vi må ha et tilbud nær der folk bor, og vi må ha et tilbud folk kan benytte seg av, selv om de f.eks. har ansvar for familie eller andre ting som gjør at de ikke kan reise ut for å studere.

Det er helt avgjørende at en har tilgang på kompetanse i distriktet hvis vi skal få folk ut i distriktet. Da er det fryktelig synd at denne regjeringen startet prosessen med å legge ned Nesna, som faktisk var et viktig tilbud for å få kompetanse i distriktet, for å sørge for at kommunene der hadde tilgang på sykepleiere, lærere osv. Det er ganske betenkelig at en starter en sånn prosess med å legge ned et tilbud.

Men min utfordring til distriktsministeren er spørsmålet om differensiert arbeidsgiveravgift. Vi er vel alle enige om at det er et utrolig virkemiddel for distriktspolitikken, og det mange spør seg om nå, er: Hvor ligger forhandlingene med ESA, og når får vi en avklaring der? Det spørsmålet som i hvert fall næringsforeningene stiller meg stadig vekk, er: Hvordan går diskusjonen om hvorvidt en kan ha flere soner innenfor en sammenslått kommune? Nå er det mange av de nye kommunene som har flere arbeidsgiveravgiftssoner, og de har fått fortsette med det en stund. Vil de få fortsette med det også videre framover?

Og et annet spørsmål som kommer i kjølvannet av det: Vil det være aktuelt for andre kommuner som har en lignende beskaffenhet, å få forskjellige arbeidsgiveravgiftssoner innenfor de kommunene? Det håper jeg distriktsministeren kan svare meg på.

Så til debatten om tvangssammenslåing. Av og til når jeg er her i salen, er debatten faktisk opplysende, og jeg skjønner litt mer når jeg går ut enn jeg gjorde da jeg kom inn. Statsråden har nok helt sikkert rett i at jeg har fryktelig tungt for det, men det ble jo ikke noe bedre når statsråden ikke ville svare på det spørsmålet jeg stilte, og overhodet ikke var inne på det. For det enkle spørsmålet er: Hva vil Høyre gjøre etter valget? Vil vi få flere tvangssammenslåinger hvis Høyre kommer til makten etter valget, eller er det uaktuelt i stortingsperioden 2021–2025 å gjennomføre nye tvangssammenslåinger? Det tror jeg er det spørsmålet jeg får uansett hvilken kommune jeg er innom, i hvert fall de mindre kommunene. Det er veldig fint hvis en kunne svare ja eller nei på det spørsmålet, så kanskje det hadde gått inn hos meg også.

Stein Erik Lauvås (A) []: Nå er mye sagt på alle disse timene. Men vi har i hvert fall fått en avklaring eller to. Det blir et minimumsoppgjør for kommunene om den sittende regjeringen får lov til å fortsette etter valget. Det er blitt helt klart. Det andre som er helt klart, er at om kommunene skal få mer penger til å utvikle velferden på en bedre måte, må det komme en ny regjering med en ny politisk kurs etter valget i september.

Så registrerer jeg at representanten Trellevik er svært misfornøyd med at Arbeiderpartiet prioriterer kommuneøkonomien bedre og sterkere enn det Høyre og regjeringspartiene gjør. Jeg forstår at det kan være litt tungt å ta inn over seg. Men det er jo et faktum. Og vi mener at å legge på 3 mrd. kr utover regjeringens forslag vil være en hjelp for kommunene til å få det noe mer romslig og kunne ha muligheten til å ta noe bedre grep om kvaliteten i utviklingen av tjenestene. At representanten Trellevik mener at 3 mrd. kr ikke er noe å bry seg om, har jeg litt vanskelig for å forstå.

Jeg har lyst til å avslutte ikke bare en lang dag, det er vel også den siste debatten kommunalkomiteen har i denne salen før vi skal møtes igjen etter valget, med å si takk til både komitésekretærer og staben rundt, alle som hjelper oss med å få gjort jobben vår, gjør den mulig, all hjelp vi får med rettskriving og med forståelse av hvordan ting henger sammen noen ganger. Uten Stortingets dyktige administrasjon hadde dette aldri gått bra. Det hadde jeg lyst til å si.

Og så har jeg lyst til å si tusen takk til dem som er medlemmer i komiteen, de som har ledet komiteen. Det har vært ryddig, det har vært bra. Om vi fra tid til annen kanskje har vært litt irritert på hverandre rent politisk og har vært uenige, er det én sak, men det har vært god stemning, og vi har klart å ha det hyggelig sammen, selv om vi selvfølgelig ikke alltid er like enige politisk. Så takk.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Karin Andersen (SV) []: Jeg kan også takke både komiteen og administrasjonen. Nå har vi riktignok to saker til på sakslista dag, så vi skal vel snakke litt til.

Grunnen til at jeg tok ordet, var for det ene dette tilbakevendende med at regjeringen sier de har brukt mer penger på ditten og mer penger på datten. Ja, det skulle da bare mangle. Man bruker så mye mer oljepenger enn man noen gang har gjort. Ingen regjering har hatt så mye penger som denne regjeringen. Så det er klart man da må klare å bruke de pengene på noe fornuftig. Skulle det vært akkurat det samme som det var for åtte eller tolv år siden? Det er ikke noe spesielt imponerende argument.

Jeg vil også takke representanten Tveiten Benestad for innlegget hennes. Det er et veldig viktig poeng representanten Tveiten Benestad kommer med. Og da vil jeg henlede oppmerksomheten på IV, der vi sier at vi er nødt til å sikre en grunnfinansiering av infrastrukturen som må finnes enkelte steder. Mange utdanninger kan være helt fleksible, men noen trenger den huben for at dette skal fungere godt framover.

Presidenten: Representanten Norunn Tveiten Benestad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Norunn Tveiten Benestad (H) []: Bare helt kort til representanten Greni: Jeg tror vi er enige denne gangen, om at desentraliserte og fleksible utdanninger er viktige og kommer til å bli enda viktigere framover.

Men det handler ikke bare om hvor campus skal ligge. Vi har sett det veldig tydelig nå gjennom koronakrisa, hvor vi har fått tatt i bruk teknologi på nye måter og gjort oss erfaringer med det både i utdanning og i arbeidslivet, at her må vi tenke annerledes. Der opplever jeg at vi har en stor felles utfordring, alle sammen, med å ta med oss de erfaringene vi har gjort oss nå, og se hvordan vi kan få rigget til et bedre desentralisert og fleksibelt utdanningssystem for framtiden. Det har jeg tro på at vi skal klare.

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Jeg fikk et konkret spørsmål fra Senterpartiets representant Greni, så jeg vil gjerne svare på det. Jeg er veldig glad for spørsmålet, for det viser at også partier på sosialistisk side er opptatt av at vi skal ha bedrifter her i landet, og at arbeidsplasser i privat sektor er en viktig del av grunnlaget for å finansiere de velferdstjenestene som innbyggerne våre rundt omkring i kommunene mottar.

I så måte er differensiert arbeidsgiveravgift et veldig viktig tiltak. Det er et av regjeringens viktigste distriktstiltak, for vi er helt avhengige av bedriftene rundt omkring i distriktene, som skaper arbeidsplasser, og som gjør at folk har noe å leve av, og at det går an å leve et godt liv rundt omkring i spredtbygde strøk.

Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er, som også Stortinget er orientert om, noe regjeringen har knyttet stor spenning til. Det er nettopp retningslinjene fra ESA som legger føringer her, og det har gjort at vi har måttet vente til disse retningslinjene kommer på plass, før vi kan notifisere ordningen og få godkjent ESA-ordningen med en arbeidsgiveravgift som skal gjelde fra 2022.

Retningslinjene som kom 19. april, imøtekommer de viktige norske interessene og viderefører sentrale elementer for regionalstøttekartet og ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Norske myndigheter har fått gjennomslag for at sektorene transport, energi og bredbånd kan inkluderes i driftsstøtteordningen. Det er jeg veldig glad for. Det har vært viktig at vi har fått disse sektorunntakene.

Revisjonen skal ta utgangspunkt i utviklingen i kommunene. I Granavolden-plattformen har regjeringen vært tydelig på at vi ønsker å videreføre dagens ordning. Stortinget kjenner også til at regjeringen derfor har vært tydelig på at vi ønsker å videreføre differensieringen av soner innenfor sammenslåtte kommuner og har bedt særskilt om det.

Utover det kan jeg ikke kommentere forhandlingene vi nå har, men vi tar sikte på at dette skal komme på plass så fort som mulig i løpet av høsten og før jul, sånn at en differensiert arbeidsgiveravgiftordning kan iverksettes fra 2022.

Heidi Greni (Sp) []: Det er godt å høre at en forsøker å videreføre den ordningen for sammenslåtte kommuner, men hva med nabokommunene? Hva om vi har en kommune der vi har en by og en veldig grissgrendt grend? Vil det også være muligheter i andre kommuner der det er veldig rurale områder i en større kommune, til å få differensierte arbeidsgiveravgiftssoner, sånn at de kan prøve å få næringslivet ut i de grendene? Det er interessant for mange kommuner om det er noe som regjeringen vurderer.

Jeg vil også til slutt benytte anledningen til å takke komiteen for fire veldig trivelige år og for en god debatt. Vi skal diskutere noen småsaker etterpå som jeg tror det kanskje blir mindre diskusjon om, men jeg håper distriktsministeren kan svare på denne utfordringen.

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Nå skal ikke jeg bidra til unødig å forlenge denne debatten.

Vi ser jo de kommunene i en sammenheng. Så svaret på representanten Grenis spørsmål er at vi legger regionalstøttekartet til grunn. Vi ser på de kommunene som sliter, hvor det er vanskelig å drive næringsvirksomhet på grunn av avstandsulemper og lav befolkningstetthet. Det er selvsagt slik at vi da ikke kan se på hver enkelt kommune isolert. Vi ser på det ut fra et større perspektiv, for det er gjerne slik at det er kommuner som tilhører deler av en region, som er hardest rammet. Det er også gjerne kommuner som tilhører sentralitet fem og seks.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se onsdag 16. juni