Stortinget - Møte tirsdag den 3. november 2020

Dato: 03.11.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 45 L (2020–2021), jf. Dokument 8:148 L (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [13:02:30]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å gjeninnføre ferietillegget til dagpengene (Innst. 45 L (2020–2021), jf. Dokument 8:148 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det innenfor den fordelte taletid bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.

Torill Selsvold Nyborg (KrF) [] (ordførar for saka): Representanten Moxnes har fremma forslag om å ta inn att ferietillegget til dagpengar. Den høge arbeidsløysa vi har sett dette siste året som har vore prega av pandemien, er truleg bakgrunnen for at denne endringa vertforeslått no.

Arbeids- og sosialkomiteen har handsama saka, og eg vil nytta høvet til å takka for eit godt samarbeid.

Ferietillegget var ei opptening av feriepengar rekna ut frå dagpengane og utgjorde 9,5 pst. av 62,4 pst. av løna. Ordninga gjekk ut på at ein arbeidssøkjar ikkje kunne ta ferie i ordinær forstand for å verta rekna som reell arbeidssøkjar. Ferietillegget vart betalt ut uavhengig om arbeidstakaren var tilbake i arbeid. Ferietillegget gav betydeleg lågare opptening enn feriepengar opptente av full løn. Dei som valde ikkje å melda ifrå til Nav om uttak av ferie, kom betre ut enn dei som melde ifrå.

Ferietillegget vart rekna som lite målretta og gav uheldige insentiv. Ordninga vart avvikla frå og med 1. januar 2015. I staden vart det innført ein rett for langtidsledige til å ta imot dagpengar i samband med feriefråvær. Mottakarar av dagpengar som har vore ledige i 52 veker eller meir, har no krav på ferie med fulle dagpengar, og er i perioden fritekne for kravet om å vera reell arbeidssøkjar i inntil fire veker.

Det er rett å sikra at langtidsledige også har moglegheit til å ta ut ferie, men det er ulike middel for å nå målet. Vi har sett at ordninga med ferietillegg gav insentiv til ikkje å melda ifrå om ferie. Dagens ordning med fire vekers ferie for langtidsledige utan at det vert trekt i dagpengane, gjev ei meir treffsikker løysing. Arbeidslinja tilseier at det skal løna seg å vera i arbeid, og det skal løna seg å søkja arbeid. Gjeldande ordning gjev tryggleik for at ein kan ta ferie utan å verta trekt i dagpengane når ein etter 52 veker ikkje har kome i nytt arbeid.

Velferdspolitisk er det viktige ordningar som sikrar arbeidssøkjarar rettmessige ytingar. Arbeidssøkjarar som er ute i kortare periodar, vil med gjeldande ordning tapa opptening tilsvarande lengda på ledigheita. Insentivet om å vera aktiv arbeidssøkjande ligg difor fast.

Gode grunnar talar for at dagens ordning er den mest treffsikre og varetek langtidsledige på ein god måte. Med denne bakgrunnen støtter ikkje fleirtalet forslaget.

Arild Grande (A) []: Dagpenger er en viktig del av vårt felles sikkerhetsnett. Ved arbeidsledighet og permittering er det avgjørende at fellesskapet stiller opp, slik at ikke privatøkonomien blir knust. Dagpenger gir trygghet, selv om jobben kan være usikker eller forsvinner. Det gir også muligheter til omstilling – arbeidsgivere som opplever midlertidige nedturer kan beholde verdifull kompetanse framfor å miste den. En del steder har permitterte fått tilbud om kompetansetiltak som gjør at de står sterkere, enten jobben kommer tilbake eller de blir nødt til å se seg om etter nye muligheter.

For Arbeiderpartiet er dagpenger en investering i trygghet for både arbeidstaker og arbeidsgiver. For høyresiden er dagpenger bare en irriterende utgift. Ved hver eneste korsvei leter de etter muligheter for å kutte i antall uker, i de forhøyede satsene vi fikk kjempet gjennom under koronakrisen, og i feriepengene som de fjernet i 2015.

Presidentkandidat Joe Biden pleier å si: Ikke fortell meg om dine verdier – vis meg budsjettet ditt, så kan jeg fortelle deg hva du verdsetter. Dette har vi sett tydelig i Norge under krisen. Høyresiden prioriterer som vanlig sine rike venner, f.eks. gjennom milliardkutt i formuesskatten.

Arbeiderpartiet er også et interesseparti – for vanlige arbeidsfolk. Derfor har vi prioritert å få på plass en rekke sosiale ordninger som følge av permitteringer, arbeidsledighet, sykdom og stans i oppfølging. Men vi har ennå ikke greid å tvinge høyresiden til å rette opp feilen fra 2015. Derfor er det slik at når ferien kommer i 2021, vil mange tusen ikke motta feriepenger. Og som følge av dette vil mange oppleve å ha mindre å leve av. Det vil først og fremst ramme enkeltpersoner og familier, men også næringslivet og norsk økonomi. Arbeiderpartiet har gjentatte ganger forsøkt å sikre permitterte og arbeidsledige feriepenger, men vi taler dessverre for døve høyreører.

Med det vil jeg ta opp forslaget som Arbeiderpartiet står bak sammen med Senterpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Arild Grande har tatt opp det forslaget han refererte til.

Heidi Nordby Lunde (H) []: En av styrkene ved det norske velferdssystemet, om ikke norsk politisk retorikk, er at det tilbyr oss som arbeidstakere trygghet i tider som oppleves som alt annet. Det demper virkningene av et dynamisk arbeidsmarked også uavhengig av den pågående pandemien. Høyre mener at dette er et gode både for arbeidstakere og for arbeidsgivere. Derfor vil vi sørge for at grunnprinsippene i velferdssystemet blir bevart, men også gjøre endringer når det er nødvendig.

Dagpengeordningen, en midlertidig inntektssikring ved arbeidsledighet eller permittering, er en ordning Høyre ønsker å beskytte og bevare. Grunnprinsippet i dagpengeordningen er at dagpengemottakerne skal være reelle arbeidssøkere. Det betyr aktive arbeidssøkere og disponible for arbeid. Tanken bak ferietillegget – ikke feriepenger, men ferietillegget – var at dagpengemottakerne likevel kunne ta litt ferie. Men ordningen ga absolutt ingen mening, da tillegget ble utbetalt i januar året etter at rettighetene var opptjent, på et tidspunkt da de fleste ledige og permitterte var tilbake i arbeid. Uavhengig av dette mener jeg det er feil å prioritere et ferietillegg til en sosial ytelse som dette.

Høyre har i løpet av de siste syv årene stått bak flere endringer for å arbeidsrette dagpengeordningen og målrette den til dem som er nærmest arbeidsmarkedet og derfor best egnet til å få hjelp. Vi har flyttet forsterket innsats for langtidsledige fra seks måneder etter dagpengenes utløp til seks måneder før de er brukt opp, for å lukke hull i det sosiale sikkerhetsnettet. På samme måte avviklet regjeringen feriepengetillegget i 2015, men sørget samtidig for å gi langtidsledige rett til å motta dagpenger i forbindelse med feriefravær. Da kan man ta ferie sammen med barna i påsken eller fellesferien og ikke vente på et tillegg i januar året etter, slik Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SVs forslag reverserer endringene tilbake til.

Høyre mener det er feil prioritering av sosiale ytelser for livsopphold etter vårt felles velferdssystem å gi et ferietillegg til korttidsledige som hovedsakelig er tilbake i jobb, slik Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vil. Høyre sørger i stedet for at ledige og permitterte som har mottatt dagpenger i 52 uker eller mer, får dagpenger under ferieavvikling i inntil fire uker. Det mener vi er bedre for den enkelte, bedre for deres familie og en bedre politisk prioritering. Vi støtter derfor ikke forslaget.

Erlend Wiborg (FrP) [] (komiteens leder): Jeg begynner med å takke saksordføreren for god og ryddig jobb. Jeg må også si at da jeg hørte representanten Grandes innlegg, skjønner jeg at han har lært mye av retorikken som riktignok brukes i en presidentkamp i USA, men som ikke nødvendigvis har fullt så mye substans.

Rødt har i denne saken foreslått å gjeninnføre den gamle ordningen med å legge til feriepenger for dem som går på dagpenger. Ordningen ble avviklet i 2015 og erstattet av en bedre og mer treffsikker ordning. Fremskrittspartiet vil beholde dagens ordning. Er du arbeidsledig og mottar dagpenger i mer enn 52 uker, kan du ta ferie med fortsatt utbetaling av dagpenger i inntil fire uker.

Det er i denne debatten også verdt å minne om hva Stortinget har gjort for å sikre bedre økonomi til arbeidsledige i den vanskelige situasjonen vi nå står i under pandemien. Normalt gir dagpenger 62,4 pst. av inntekt opp til 6G. Den nye og midlertidige ordningen under pandemien gir 80 pst. av inntekt opp til 3G og 62,4 pst. av det overskytende opp til 6G. Det betyr at ledige får høyere utbetalinger nå enn på de ordinære reglene. Det er videre lagt opp til en god sosial profil ved at en med lav lønn får beholde langt mer av inntekten under ledigheten. Hadde du f.eks. 300 000 kr i årslønn før du mistet arbeidet, får du nå 80 pst. av dette i dagpenger. For en med årslønn på en halv million gir det en dekning på i overkant av 70 pst. av lønn, eller om lag 48 000 kr i året utover det man ville fått på ordinære regler. I tillegg innlemmet vi flere i dagpengeordningen ved å senke kravet til forutgående inntekt og reduksjon av arbeidstid.

Vi har sett at ledigheten har falt noe etter at samfunnet delvis åpnet opp igjen. Det er bra. Det overordnete målet for oss alle må være å få enda flere tilbake i arbeid raskest mulig, eller over i nytt arbeid dersom retur til tidligere arbeidsgiver synes vanskelig, og unngå at vi får vedvarende høy arbeidsledighet. Selv om arbeidsledige er sikret gode ordninger som gir rom for ferie, er det neppe ferie den arbeidsledige først og fremst tenker på, men å komme seg tilbake til jobb, og det er også der Stortingets fokus på tiltak primært bør ligge fremover.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Senterpartiet fremmer forslag som innebærer at en vil gjeninnføre det som var lovteksten før statsbudsjettbehandlingen i 2015. Det betyr også at loven skal tre i kraft straks og gis virkning fra 1. januar 2020.

De som mister arbeidet, mister inntekt. De mister en trygghet i tilværelsen, og da er dagpenger sentralt. Vi har greid, som det er nevnt, å få bedre dagpenger i denne perioden: 80 pst. for de første ca. 300 000 kr som er inntekt. Forskjellen mellom 80 pst. og 62,4 pst. er 4 500 kr i bruttoinntekt per måned. 4 500 kr i bruttoinntekt per måned er mye penger. Senterpartiet ønsker at den satsen skal videreføres – i første omgang, slik vi ser det nå – fram til 1. juli 2021. Vi er spent på hva budsjettforhandlingene mellom regjeringa og Fremskrittspartiet ender opp i på dette punktet. Nå kan jo Fremskrittspartiet få vise at de stiller opp for dem som er hardest berørt.

Men det som er saken nå, er ferietillegget i dagpengeordningen. Det var velferdspolitiske grunner som gjorde at en fikk denne ordningen i 1978. Det går rett og slett på den økonomiske situasjonen som de ledige får hvis en ikke får feriepenger. Feriepengene er en betydelig prosent – over 10 pst. – og derfor snakker vi om store beløp. Senterpartiet stemte mot at det skulle endres ved statsbudsjettet i 2015. Jeg har også merket meg, når jeg har gått gjennom saken fra den gang, at det fra Kristelig Folkeparti – i innstillinga om nasjonalbudsjettet, Innst. 2 S for 2014–2015 – var en merknad hvor en gikk inn for å beholde ordningen med ferietillegget for dagpengemottakere. Bakgrunnen var sikkert den samme som Senterpartiet står på fortsatt, nemlig at dette er mennesker som trenger den inntekten som en kan få når en uansett har det store tapet med ledighetstrygd. Vi står derfor bak forslaget og er spent på hvordan Kristelig Folkeparti stiller seg i saken.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Eg vil begynna med å takka forslagsstillaren for eit godt forslag. I fleire år har permitterte arbeidsfolk ikkje fått feriepengar. Permitterte arbeidstakarar står i ein svært sårbar situasjon. Dette er høgst uforskyldt når det gjeld den enkelte arbeidstakaren, men rammar veldig hardt. Med kraftig nedgang i løn og i tillegg ikkje ha ein jobb å gå til inneber dette allereie ei større belastning enn kva me i SV vil skal liggja på den enkelte arbeidstakaren. Difor er det på høg tid at regjeringa innser at grepet dei tok i 2015, var feil, og at det har fått store konsekvensar for vanlege folk og barnefamiliar. Å ikkje få moglegheit til litt ekstra ferie og fritid og litt ekstra pengebruk i ferien med familien sin, er ei stor belastning for både foreldre og ungar. Dette er ei svært viktig sak for dei tillitsvalde i fagbevegelsen. Dette forstår eg veldig godt, og me i SV støttar heilhjarta opp om forslaget.

Bjørnar Moxnes (R) []: Bedre vilkår for arbeidsløse under koronakrisen har kommet etter kraftig press fra opposisjonen, mens regjeringen har dratt bena etter seg hele veien – i dag senest når de altså forlenger den forhøyede dagpengesatsen i siste sekund, men ingen av de andre forbedringene. Denne høsten er høyresiden tilbake i kjent stil: De skrur til arbeidslinjen i en tid der det ikke finnes jobber som er ledige. Det er drøyt.

For selv om altså den forhøyede dagpengesatsen blir forlenget i dag, kommer alle de andre kuttene på rekke og rad. Det er så mange kutt at de fleste har mistet oversikten.

For det første: Flere tusen arbeidsfolk kastes ut av dagpengeordningen fordi regjeringen ikke forlenger perioden man har rett på dagpenger. De må nå be om penger av kjente eller selge nærmest alt de har for i det hele tatt å kvalifisere til å få sosialstønad ute i kommunene.

For det andre: Kravet for å få dagpenger heves. Mange deltidsansatte, som nå blir arbeidsledige, vil ikke kvalifisere til dagpenger engang fra 1. januar.

For det tredje: Den økonomiske straffen for de arbeidsløse vil slå ekstra hardt ut neste sommer. 350 000 nordmenn som har vært arbeidsledige i kortere eller lengre perioder i år, vil da få et kraftig bortfall av inntekten. Det skyldes at Erna Solbergs regjering i 2015 fjernet opptjening av ferietillegg for arbeidsledige. I en situasjon med massearbeidsledighet vil dette ramme rekordmange.

Det betyr at alle som har gått på dagpenger i 2020, vil gå glipp av inntil en måneds inntekt i juni neste år. Hva skal de leve av når den tid kommer? Det haster med å få gjeninnført feriepengene av en helt enkel grunn: De som har vært ledige, må jo betale for huslån eller husleie, for strøm og for mat når sommeren 2021 kommer. Uten feriepengene har de lite utbetalt. Når juni kommer, mener regjeringen at disse menneskene skal selge noen aksjer, som de ikke har, dra kredittkortet, eller selge alt de eier for å kvalifisere for sosialstønad. Dette er uverdig og har ingen ting med dugnad å gjøre. At regjeringen lar det skje samtidig som de kutter formuesskatten med over 1 mrd. kr for dem på toppen, er enda et bevis på at dette er en regjering som tar godt vare på dem som har mest, og sender regningen til folk flest.

Nå må regjeringen ta hensyn til de mange hundre tusen familiene som rammes av et kraftig kutt i inntekt neste sommer. De må lytte til fagbevegelsen, de må snu og gjeninnføre ferietillegget for de arbeidsledige.

Statsråd Henrik Asheim []: Koronapandemien har ført til en vesentlig høyere arbeidsledighet. Men heldigvis har også mange kommet tilbake i jobb siden det høyeste nivået i april. Representanten Moxnes har på bakgrunn av pandemien foreslått å gjeninnføre ferietillegget for dagpengemottakere.

Først en presisering: Dagpenger gir, på linje med øvrige trygdeytelser, ikke opptjeningsrett til feriepenger etter ferieloven. Derimot ble det frem til 2015 utbetalt et ferietillegg til dagpengene til arbeidssøkere som hadde mottatt dagpenger mer enn åtte uker i løpet av et kalenderår. Ferietillegget tilsvarte 9,5 pst. av brutto utbetalte dagpenger i løpet av foregående kalenderår og ble utbetalt i løpet av januar/februar året etter opptjening. Bakgrunnen for ordningen var å kompensere for at man som dagpengemottaker ikke kunne ta ferie uten at dagpengene falt bort. Arbeids- og velferdsetaten melder at gjennomsnittlig utbetalt ferietillegg i 2014 var 8 800 kr, noe etaten mener henger sammen med at de aller fleste er arbeidsledige i mindre enn seks måneder. Ordningen var derfor lite treffsikker, uten at den nødvendigvis bidro til å dekke flere uker uten dagpenger året etterpå.

Tillegget ble utbetalt til alle som hadde mottatt dagpenger i over åtte uker, uavhengig av om de hadde avviklet ferie eller ikke. For de fleste kom utbetalingen på et tidspunkt de var tilbake i jobb. Ordningen bidro til å øke det generelle stønadsnivået til i gjennomsnitt 68 pst.

Det var også en uheldig effekt av den gamle ordningen at de som tok ut ferie på dagpenger uten å opplyse om dette til arbeids- og velferdsetaten, fikk kompensert dobbelt opp. Disse kom derfor langt bedre ut enn de som meldte fra om ferien slik man skulle, som medførte at dagpengene ble stoppet i ferietiden.

For å sikre langtidsledige en mer reell mulighet til ferie, ble ferietillegget derfor avviklet. Regjeringen innførte i stedet en rett for langtidsledige til å motta dagpenger i forbindelse med feriefravær. Personer som har vært arbeidsledige i mer enn 52 uker, er i dag fritatt fra kravet om å være reell arbeidssøker i inntil fire uker under ferieavviklingen og har samtidig rett til dagpenger i denne perioden. Den rettigheten hadde ikke dagpengemottakerne med den gamle ordningen med ferietillegg. Dagens ordning legger bedre til rette for at langtidsledige kan ta seg råd til å ta ferie med familien og er etter min mening en mer treffsikker ordning enn det tidligere ferietillegget.

Jeg mener det er en riktig prioritering av trygdemidlene å gi en slik trygdeutbetaling til langtidsledige dagpengemottakere fremfor å utbetale dagpenger også til personer som er tilbake i arbeidslivet og får utbetalt lønn.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arild Grande (A) []: Ordningen som statsråden viser til, vil vel stort sett omfatte ca. 50 000 langtidspermitterte, mens ordningen som opposisjonen i dag foreslår, handler om økonomien til 226 000 permitterte eller ledige. Her handler det ikke bare om muligheten til å ta ferie, som statsråden framhever. Det handler om økonomien til folk. Det dreier seg om rundt en månedsinntekt. Det er penger som folk regner med, som folk trenger for å få endene til å møtes. Hva er statsrådens beskjed til de permitterte og ledige som ikke blir omfattet av regjeringens endring i forhold til langtidspermitterte, som nå vil oppleve at økonomien som allerede er stram, blir enda strammere som følge av regjeringens kutt?

Statsråd Henrik Asheim []: La meg først minne om at det forslaget som opposisjonen stemmer for i dag, også ville gjelde dem som var permittert under koronakrisen, men som nå er tilbake i jobb, gitt at de var permittert i mer enn åtte uker. Det betyr igjen at de ville fått feriepenger utbetalt i månedsskiftet januar/februar. Det mener jeg ikke er en riktig prioritering av de pengene.

Det andre det er verdt å minne om, er at konsekvensene av det opposisjonen kommer til å stemme for i dag, er at dersom man tok ferie på dagpenger, tok ferie fra arbeidssøking, ville man få trekk i dagpengene, mens det vi har gått inn for, er en ordning som sier at dersom man velger å ta fri etter å ha vært permittert i ett år, får man ikke trekk i dagpengene. Det er vår inntektssikring.

Arild Grande (A) []: Jeg forstår jo godt at høyresiden ikke er særlig opptatt av de permitterte. Det har de vist gang på gang gjennom å kutte i antall uker, gjennom å kutte i rettighetene i forbindelse med feriepenger og også at vi må dra dem til Stortinget og tvinge på plass forhøyete dagpengesatser. Det er ikke noe nytt.

Det som imidlertid er overraskende, er at de samtidig med det viser at de ikke er særlig opptatt av f.eks. reiselivsnæringen i Norge, som nå sliter veldig, og som vil kunne oppleve en tøff vår og ikke minst en tøff kommende sommer. Med så mange tusen som allerede har problemer med økonomien, som vil få forverret sin økonomi som følge av regjeringens kutt, så vil en allerede presset bransje oppleve enda tøffere tider. Hva er regjeringens beskjed til reiselivsnæringen f.eks., som i dag allerede er truet av permitteringer, oppsigelser, konkurser, når vi i dag har muligheten til å vedta et forslag som faktisk vil kunne bidra til at hjulene i økende grad kommer i gang?

Statsråd Henrik Asheim []: La meg først si klart og tydelig at denne regjeringen bryr seg svært mye om de permitterte. Jeg mener at det arbeidet som ikke bare regjeringen har gjort, men som et ganske samlet storting gjorde da krisen rammet, viste at norsk politikk kan stå sammen når en sånn situasjon oppstår. Jeg er veldig stolt av det som norsk politikk i fellesskap fikk til, og har gjort også nå, for å sørge for at de som opplever usikkerhet, i hvert fall skal vite at dette ikke er tiden for politisk spill og dragkamper i Stortinget, men hvor vi trekker i samme retning.

Så forstår jeg likevel at etter hvert som denne krisen endrer faser, vil det bli diskusjon om enkelte av tiltakene. Nå har statsministeren klargjort i dag at vi kommer til å foreslå å forlenge den forhøyede dagpengesatsen ut mars. I tillegg er det slik at fremfor noen generelle ordninger kommer man med mer målrettede ordninger, f.eks. innenfor reiseliv eller andre bransjer som sliter eksepsjonelt mye i denne tiden.

Bjørnar Moxnes (R) []: Regjeringen sier at de arbeidsløse er sikret ferien, men det gjelder jo kun de som har vært ledige i 52 uker eller mer når neste sommer kommer. Det gjelder omtrent 50 000 mennesker. De resterende, 350 000, som har vært mer eller mindre ledige i år, vil faktisk få kutt i det de har å leve for, når juni kommer neste år. Det har ikke regjeringen noe klart svar på.

Når det gjelder dem som er langtidsledige, som statsråden skyver foran seg her, er det et paradoks, for måned for måned framover vil de langtidsledige kastes ut av dagpengeordningen – 8 000 fra første dato nå og deretter mange måned for måned framover – fordi man ikke forlenger dagpengeordningen for dem som er langtidsledige. Hva skal disse menneskene leve av framover, statsråd?

Statsråd Henrik Asheim []: La meg begynne med å si at en grunn til at en del mennesker ikke ville blitt omfattet av det som innebærer at man får ferie etter 52 uker, er at en god del mennesker heldigvis er tilbake i jobb. Selv om ikke krisen er over, går det langt bedre for langt flere. Det betyr at mange er tilbake. Den ordningen vi har i dag, og som jeg vil forsvare som bedre og mer rasjonell, er at de som har vært permittert i mer enn 52 uker, kan ta inntil fire uker ferie uten trekk i dagpenger. Representanten Moxnes’ forslag betyr trekk i dagpenger, men at man i tillegg får et ferietillegg oppå det.

Det andre er at det er helt riktig at vi nullstilte på en måte dagpengeperioden fra mars og ut oktober. Det betyr at vi nå er tilbake til den ordningen som er den ordningen som Stortinget har vedtatt flere ganger, og som det ikke har vært spesielt stor diskusjon om, nemlig 104 ukers dagpengeperiode. Det er noe vi nå går tilbake til, nettopp fordi vi samtidig ser at ledigheten går ned og flere kommer i jobb.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Rigmor Aasrud (A) []: Hvis man ønsker å stå opp for dem som har kommet dårlig ut gjennom koronasituasjonen, stemmer man for det forslaget som er lagt fram her i dag. Det var noen som hadde en referanse til den amerikanske valgkampen. Når det er noen som sier at den ordningen som eksisterer, er en god ordning, tror jeg at det i USA ville blitt definert som «fake news». Det er ingen god ordning for folk som har gått ledige i en periode.

La meg ta et eksempel: Man ble permittert da koronaviruset skylte innover Norge i mars, man er ledig fram til april/mai, man har brukt opp de 52 ukene dine, og man får mulighet til å komme tilbake i jobb – hva skjer da? Hvis man da ikke har vært ledig i 52 uker eller kommer i jobb igjen før man skal ta ferie, får man ingenting. Det er mange som jobber i bedrifter som stenger ned i ferien. Da nytter det ikke å si at man bare skal fortsette å jobbe. Så det er et dårlig forslag for å få folk tilbake i jobb også.

Det er jo ikke bedre å stå uten feriepenger enn å få de feriepengene som var tidligere. Jeg synes begrunnelsen som blir gitt av statsråden her, er ganske spesiell. Statsråden sier at det var et problem at folk fikk utbetalt feriepengene sine i januar og februar. Hvis det er et problem, er det bare å sørge for at de pengene blir utbetalt når man tar ferie. Det sies også at det var et problem at noen jukset, og at man lot dagpengene løpe og tok ferie. Da får man ordne opp i det og ikke sørge for at alle andre mister de feriepengene de trenger.

Det er ganske spesielt at man ikke ser at dette ville være et godt forslag for de tusener av mennesker i reiselivet som står uten arbeid nå. Hvis man går inn i neste sommer uten feriepenger – det kommer det til å være ganske mange som gjør, det ville i alle fall være ganske mye mindre feriepenger enn det de hadde fått med det forslaget som er lagt fram her i dag – vil man ikke reise så mye på ferie. Det norske samfunnet vil få flere utfordringer fordi man ikke bruker disse mulighetene.

Hvis man er opptatt av å stå opp for dem som har det krevende, ombestemmer man seg og stemmer for det forslaget som er lagt fram her i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel