Stortinget - Møte torsdag den 5. november 2020

Dato: 05.11.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 38 S (2020–2021), jf. Dokument 8:149 S (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 6 [12:45:16]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å sikre en rettferdig fordeling av goder og byrder som følger av koronapandemien (Innst. 38 S (2020–2021), jf. Dokument 8:149 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Anne Kristine Linnestad (H) [] (for sakens ordfører): Koronakrisen har vært og er en stor utfordring for norsk økonomi, for bedriftene, for arbeidstakerne og for innbyggerne i hele landet.

Stortinget har vært særlig opptatt av å sikre arbeidstakernes sosiale rettigheter og trygghet. Komiteen understreker viktigheten av at ordningene for inntektssikring ble utvidet tidlig, slik at flere lavtlønnede kvalifiserte til dagpenger, og at permitterte og ledige fikk kompensert en større del av sin tapte arbeidsinntekt. Forskuddsordningen for utbetaling av dagpenger og kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende har hatt en avgjørende betydning for mange.

Vi vil understreke viktigheten av å motvirke store sosiale forskjeller og økonomisk ulikhet. En av de store forskjellene i dagens samfunn er mellom dem som har jobb, og dem som står utenfor – og kriser som dette kan bidra til å forsterke denne ulikheten. De langsiktige fordelingsvirkningene henger tett sammen med utviklingen i arbeidsmarkedet. Derfor vil jeg understreke at vår viktigste oppgave framover blir å legge til rette for trygge jobber og arbeid til flere.

Norge skal være et land med små forskjeller også etter koronakrisen, og derfor trenger vi et godt kunnskapsgrunnlag for å fatte de riktige beslutningene framover. Regjeringen satte i vår ned ekspertutvalget Norge mot 2025, som skal bidra til nettopp det. De skal vurdere virusutbruddets konsekvenser for norsk økonomi framover, og mandatet åpner for å vurdere den økonomiske byrdefordelingen av krisen. De har allerede presentert en delrapport, og de skal presentere en ny rapport til våren.

Regjeringen har gjennom hele koronapandemien hatt et godt og viktig samarbeid med partene i arbeidslivet, både fra arbeidstakersiden og fra arbeidsgiversiden, og utvalget som er nedsatt, har en referansegruppe som bidrar med sine erfaringer og perspektiver fra begge sider.

Utvalget får også innspill fra og har møter med aktører, næringer og grupperinger som ikke selv er representert i utvalget. Høyres mening er at representantforslaget fra Rødt imøtekommes gjennom utvalget Norge mot 2025.

Høyre vil skape muligheter for alle, og vår viktigste oppgave framover for å redusere ulikheten er derfor å få flere i jobb. Vi klarte det i 2017 etter oljeprisfallet, og vi skal klare det nå. Etter 2017 var veksten i kjøpekraften sterkest for den laveste inntektsgruppen, de med minst fra før, og arbeidsledigheten sank til den laveste på ti år. Vi kan klare det igjen.

Ingrid Heggø (A) []: Eit kjenneteikn på Noreg har vore små forskjellar og høg tillit. Tilliten er dalande, forskjellane aukande. Skal vi auka tilliten og minska forskjellane, må vi faktisk ta grep. Arbeid til alle er jobb nummer éin. Alle må ha ei løn å leva av, moglegheit for heiltidsstilling, og vi må ha ei sterk fagrørsle. Dei rikaste må bidra meir til fellesskapet. Dersom ein fjernar formuesskatten, slik Høgre føreslo på landsmøtet sitt, ville vi fått 30 000 fleire nullskattytarar. Dei som har store aksjeformuar, har fått store lettar av regjeringa, medan vanlege arbeidsfolk har fått mindre å rutta med. Det er å ta landet i feil retning.

Eit anna eksempel: I første krisepakke meinte regjeringa at den vanlege arbeidstakar skulle ta rekninga for at bedriftene fekk korta ned arbeidsgjevarperioden. Det var opposisjonen som sytte for at fellesskapet tok rekninga ved utvida inntektssikring, som høgare kompensasjonsgrad til dei permitterte og tidlegare utbetaling. Det er også kjent at det særleg er tilsette i låglønsgruppene som vart hardt ramma.

Det er på høg tid at det vert sett grundigare på korleis koronapandemien påverkar forskjellane i samfunnet, og vurdera tiltak. Etter Arbeidarpartiet sitt syn ville eit nytt utval gjort at tida går frå oss. Difor føreslår Arbeidarpartiet å utvida mandatet til det alt nedsette utvalet Norge mot 2025, utvalet som skal vurdera kva konsekvensar virusutbrotet får for norsk økonomi framover. Eg er veldig glad for at alle dei andre opposisjonspartia – unnateke Framstegspartiet – støttar dette, slik at utvalet får utvida mandatet til spesielt å skulla analysera og beskriva sosiale og geografiske fordelingsmessige konsekvensar av pandemien og krisetiltaka. Kvifor er Høgre så redd for det?

Regjeringa har nok ein gong utnemnt eit ekspertutval og ikkje eit breitt samansett partsutval. Utvalet er dominert av representantar frå økonomifaga og finanssektoren på Austlandet. Utvalet burde vore geografisk balansert med fleire deltakarar frå partane i arbeidslivet og representantar for yrkesgrupper som er ramma av krisa på arbeidstakarsida – dei som har følt dette på kroppen – og i tillegg sjølvsagt ha med ekspertise på ulikskap og skatt. Då ville vi fått eit svar på om dei føreslåtte tiltaka underbyggjer langsiktige mål om redusert ulikskap og høg organisasjonsgrad, og vi ville fått eit breitt samansett utval i arbeid raskt.

Eg tek hermed opp dei forslaga som Arbeidarpartiet er ein del av.

Presidenten: Representanten Ingrid Heggø har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Hele det norske samfunnet har blitt dypt berørt av konsekvensene av koronapandemien. Vi ser også at vi nå dessverre er inne i en ny bølge med smittespredning.

Allerede i løpet av de første dagene etter at Norge ble stengt ned den 12. mars, ble det lagt fram forslag for Stortinget. Ikke minst ble det også gjennom Stortingets behandling vedtatt kraftfulle tiltak for å forsøke å gjøre situasjonen litt mindre ille for en del personer, bedrifter og selvstendig næringsdrivende i Norge, gjennom både inntektssikringsordninger for permitterte, kompensasjonsordninger for bedrifter og en egen ordning for selvstendig næringsdrivende. Det ble jobbet raskt, og det kom mange krisepakker på løpende bånd.

Det var en rekke av de tiltakene som en av tidshensyn ikke fikk finsiktet godt nok, der det var behov for å komme tilbake senere. I starten hadde en brede forlik, der en var opptatt av å ivareta alle, både ulike sosiale grupper og hele Norge. En skulle sørge for at krisen ikke rammet sosialt og geografisk skjevt – en skulle forsøke å rette opp. Men en har dessverre over tid sett at en har kommet tilbake til et vant mønster, der regjeringen, sammen med støttepartiet deres, Fremskrittspartiet, opprettholder store skjevheter i ordninger som har blitt etablert, og viderefører dem over tid. I tillegg er det en del ordninger som blir faset ut, eksempelvis for selvstendig næringsdrivende, som for noen dager siden fikk lavere dekning gjennom inntektssikringsordningen for selvstendig næringsdrivende. Og planen er fortsatt at ordningen skal avvikles fra 1. januar 2021, til tross for at det er en rekke selvstendig næringsdrivende og frilansere som står i en særdeles alvorlig situasjon, og som er i næringer som er spesielt hardt rammet av krisen.

Vi ser også at denne krisen dessverre kommer til å vare over lang tid – for noen næringer kanskje i mange år. Når det gjelder flyplassen Gardermoen, som ligger i mitt valgdistrikt, Akershus, sier en at flytrafikken kanskje ikke er tilbake på 2019-nivå før om fire–fem års tid. Vi kommer til å se virkninger av dette for det norske samfunnet over lang tid. Da er det utrolig viktig at en også er villig til – gjennom et bredt partssammensatt utvalg – å se på både de sosiale og de geografiske virkningene for derigjennom å kunne gjennomføre politiske endringer for å ivareta alle.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Da krisen traff oss i mars, måtte regjeringen ta mange beslutninger på kort tid og på begrenset grunnlag. Det var viktig at alle partier støttet opp under disse tiltakene, og gjennom intensive forhandlinger her på huset fikk vi også på plass brede forlik. Skattekutt ble akkompagnert av mer sosiale velferdsordninger og mer målrettet mot konjunkturpolitikk. Det var helt nødvendig. Men etter hvert blir også krisen en slags normalsituasjon, og for hver krisepakke som Stortinget nå behandler, ser vi at de politiske forskjellene blir tydeligere. Hele veien har regjeringen nølt med å innføre tiltak som sikrer folks inntekt, og som kan dempe noe av den forskjellsveksten vi ser nå.

I oktober så vi et forslag til statsbudsjett fra den borgerlige regjeringen hvor det var viktigere å kutte i formuesskatten for de rikeste enn å videreføre et mer sosialt dagpengeregime som gir de arbeidsløse litt mer å rutte med. Det vil ikke bare øke forskjellene i Norge; det er også uklok økonomisk politikk i en krisetid.

Kapitals liste over Norges 400 rikeste viser at mange av dem, innenfor bl.a. eiendom og dagligvarer, har økt sine formuer gjennom denne krisen. Likevel stilles det ikke krav i de statlige støttepakkene om å begrense bonuser og utbytte eller om at pengene ikke kan gå til selskaper i skatteparadiser. Jeg frykter at vi vil få en omfordeling fra fellesskapet til privat rikdom.

Vi må bruke fellesskapets penger på å trygge folks arbeidsplasser, men vi må også stille krav om at pengene faktisk går til det og ikke havner i eiernes lommer. Vi må også bruke penger på at de permitterte og arbeidsløse har en inntekt som er til å leve av, og en jobb å komme tilbake til. Da må vi ha gode inntektssikringsordninger, og vi må ha jobbskaping.

Nå ser vi at vi står i en krise som rammer skjevt, og jeg frykter at de langsiktige konsekvensene av denne krisen vil bli alvorlige for Norge. Vi ser at den rammer skjevt økonomisk, men vi ser også at det nå er først og fremst arbeiderklassen som blir syk av denne pandemien. Jeg frykter at ungdom vil bli langvarig utenfor arbeidslivet, at flere unger vil vokse opp i fattige familier, og at arbeidslivet på sikt blir mer utrygt. Det vil være skadelig for norsk økonomi og for folk.

Derfor trenger vi også en full gjennomgang av hvordan krisen påvirker ulikheter i samfunnet. Og vi trenger en ny politikk for å motvirke forskjellsveksten. Derfor foreslår de rød-grønne partiene i dag at vi får denne gjennomgangen, og at vi får nye tiltak. Det er skuffende – dog ikke veldig overraskende – at regjeringspartiene ikke er med oss og støtter det.

Ola Elvestuen (V) []: Det er ingen tvil om at vi er i en veldig alvorlig situasjon, og det ble understreket i statsministerens tale i dag. Den smittesituasjonen som vi står overfor, gjør at det er nødvendig å komme med mye sterkere tiltak for å unngå at vi mister kontrollen. Det er en bestilling at vi alle sammen må være mer hjemme, og vi må ha mindre sosial kontakt. Det er klart at dette vil få store økonomiske konsekvenser, også denne gangen.

Vi er midt i en krise. Vi vet ikke hvor lenge den kommer til å vare, og vi vet heller ikke hvilke konsekvenser den kommer til å få. Vi var i en liknende situasjon i vår. Jeg tror måten regjeringen håndterte den situasjonen på, og også måten Stortinget håndterte den på, er noe som har gitt en respekt i befolkningen. Det er den vi trenger å følge opp framover.

Når vi ser på forslagene: Nå har regjeringen tatt et initiativ ved å sette ned et ekspertutvalg, Norge mot 2025, der de skal vurdere konsekvensene av virusutbruddet, utviklingen i internasjonal økonomi, smitteverntiltakene og de økonomiske mottiltakene som vil påvirke utviklingen i norsk økonomi fram mot 2025. Mandatbeskrivelsen, som det står i brevet fra finansministeren, er bred og åpner for at utvalget også kan beskrive og vurdere byrdefordelingen som oppsto i forbindelse med virusutbruddet. Det er klart at dette kommer til å treffe ulike grupper skjevt, og per nå er det vanskelig å se hvor stor langsiktig påvirkning det vil få.

Så jeg tror at slik det er nå, er det viktig at ekspertutvalget som er i gang, får gjøre sitt arbeid, og så må vi senere se på hvilke andre utredninger man vil ha behov for, og hvilke andre utvalg som man setter i gang. Fra Venstres side vil vi ikke støtte at vi nå fra Stortingets side skal gå inn og endre mandatet og sammensetningen i ekspertutvalget Norge mot 2025. Vi må nå gjøre våre vurderinger ut fra smittesituasjonen, og så er det klart at regjeringen må jobbe fram ytterligere tiltak. Stortinget må jobbe med dem framover for å håndtere den situasjonen som vi er i, både for å unngå for store konsekvenser av smitteutbruddet og pandemien og for å unngå for store konsekvenser for den norske økonomien.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Bjørnar Moxnes (R) []: I 2020 har Stortinget bevilget store milliardbeløp for å bøte på konsekvensene av pandemien. Mye har blitt brukt på inntektssikring, på støtteordninger for ulike deler av næringslivet, nødvendige tiltak for å holde liv i arbeidsplasser og for å hindre økonomisk kollaps for hundretusenvis av mennesker.

Rødt har samtidig vært veldig kritisk til at det tok så lang tid å få pengene ut til alle dem som ble permittert. Stortinget stilte altfor få konkrete krav til eiere av bedrifter og eiendom før de fikk utdelt store summer i statlig krisehjelp. Det kan ha økt mulighetene for både misbruk av og privat berikelse på fellesskapets midler.

Tidligere i høst viste Kapitals milliardærliste at formuen til landets elite knapt er blitt berørt av den dype økonomiske krisen vi står oppe i. Det kan ikke være sånn at mens store deler av samfunnet vårt blør, sitter noen få aktører igjen med en urettmessig statsfinansiert fortjeneste – det den amerikanske ulikhetsforskeren Chuck Collins treffende har kalt for pandemisk profitt.

Rødt mener at det er både i samfunnets, Stortingets og også i bedriftenes interesse å få undersøkt krisen og krisepolitikken, dens fordelingsmessige konsekvenser for så å rette opp, om nødvendig, i etterkant. Man må i hvert fall stille spørsmålet om det, og så er jeg usikker på om regjeringspartiene egentlig ønsker å vite svaret på det spørsmålet.

Rødt fremmer forslaget vårt fordi regjeringen åpenbart vegrer seg for å bruke f-ordet, altså fordeling når de snakker om pandemiens langsiktige konsekvenser, og det er – underlig nok – ikke en del av det nåværende mandatet til regjeringens ekspertutvalg å vurdere spørsmålet: Hvem har tapt, og hvem kan ha tjent på kriseperioden vi er inne i, ikke minst som følge av krisepakkene fra Stortinget?

Opposisjonen står samlet bak kravet om å endre både sammensetning og mandat for utvalget. Vi bør ta med partene i arbeidslivet og også eksperter på sosial ulikhet og skatt samt representanter for dem som selv har blitt rammet av krisen. Vi mener dette utvalget også skal undersøke og vurdere tiltak mot ulikhet og mot urimelig fortjeneste. Det kan f.eks. gjelde å styrke sikkerhetsnettet i lys av krisen eller ulike former for særbeskatning på såkalt pandemisk profitt.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Representanten Bjørnar Moxnes fra Rødt stiller det retoriske spørsmålet: Hvem har tapt, og hvem har tjent på pandemikrisen? Jeg tror det enkle svaret er at vi alle har tapt. Det er ingen tvil om at den globale pandemien er en global helsekrise som har gitt en økonomisk krise, som rammer arbeidsplassene, og som – ja – rammer skjevt. Det er ingen tvil om at de som har liten utdanning, de som har lav lønn, ungdom, de som har svak tilknytning til arbeidslivet, og de mange sårbare blant oss kommer skjevt ut av en krise som dette.

Det er også bakgrunnen for at regjeringen hele veien har vært opptatt av å se på hva det er vi kan gjøre for nettopp å løfte de gruppene som rammes hardest. Det aller viktigste vi kan gjøre, er å stoppe smitten. Det neste vi kan gjøre – som vi også gjør – er å trygge arbeidsplassene. Det tredje vi kan gjøre, er å satse på utdanning og kompetanseheving for dem som har lite utdanning fra før, slik at de kan bruke tiden de går på dagpenger, til kvalifisering. Det er også – som både storting og regjering har gjort – å sørge for at vi har enda mer gunstige dagpengeordninger, ordninger som er bedre enn de er i en normalsituasjon.

Jeg registrerer at opposisjonen – alle utenom Fremskrittspartiet – konkluderer med at svaret på den utfordringen man ser, er at man skal endre mandatet for et utvalg som regjeringen har satt ned. For det første skal det utvalget se bredt. De har levert sin første rapport, som er beskrevet i budsjettproposisjonen også, og der er disse problemstillingene løftet frem. De skal levere en ny rapport som skal være grunnlag for perspektivmeldingen, som kommer i februar, og de skal levere en endelig rapport før påske. Det betyr at det er ikke mange månedene til de skal levere sin endelige innstilling. I utvalget er LO og NHO representert, og det er en referansegruppe som ledes av YS og Virke, hvor de øvrige partene er godt representert.

Opposisjonens konklusjon mener jeg er et slag i luften, men problemstillingen som reises, tror jeg det ikke er noen uenighet om i denne salen, verken når det gjelder problemstillingen, eller når det gjelder hva vi må gjøre for å håndtere den, nemlig sørge for at vi trygger jobbene og bidrar med utdanning og kompetanse til dem som har svakest tilknytning til arbeidslivet.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) []: Små forskjellar og høg tillit heng saman, og det har vore eit kjenneteikn på det norske samfunnet. NHO, som regjeringa pleier å lytta til, er bekymra for at tilliten er såpass sterkt synkande i Noreg.

Spørsmålet mitt er veldig enkelt: Er det eit mål for regjeringa at forskjellane skal reduserast?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Representanten sier at tilliten i det norske samfunnet er sterkt synkende. Hvor har representanten det fra? Jeg mener at det at vi har et samfunn med små forskjeller og stor tillit, er en styrke. Er det noe vi har opplevd gjennom denne krisen, er det nettopp styrken i den korte avstanden mellom arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverorganisasjonene og myndighetene. Den gode dialogen det er mellom opposisjon og posisjon er også en styrke. Men tillit er ikke noe man får i et samfunn for alltid. Det er noe vi må styrke, jobbe med og gjøre oss fortjent til.

Jeg er bekymret for at en krise som dette kan bidra til å øke ulikheten i samfunnet vårt. Det er bakgrunnen for strategien vår for Norges vei ut av krisen, som handler om at vi må skape mer og inkludere flere.

Ingrid Heggø (A) []: Eg vil gjenta spørsmålet mitt, for eg klarte ikkje å oppfatta at statsråden svarte på det eg spurte om: Er det eit mål for regjeringa at forskjellane skal reduserast, eller skal det haldast på dagens nivå?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Vi har sett at forskjellene har økt mens de rød-grønne satt i regjering, og vi har sett at det har vært en utvikling de siste 30 årene. Jeg mener det er viktig at vi reduserer ulikhetene i samfunnet vårt. Arbeiderpartiet kommer alltid tilbake til at svaret på det er å øke skattene for dem som skaper norske arbeidsplasser. Skal vi redusere ulikheten i samfunnet vårt, mener jeg vi må skape muligheter for alle. Det handler om utdanning, at ungdom må fullføre videregående skole. Det handler om inkludering, slik at ikke flere havner varig utenfor arbeidslivet. Det handler om de mange små og store tiltak som regjeringen har iverksatt gjennom syv år, og som vi bygger opp under i den krisen vi nå står i.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Statsråden sier i sitt innlegg at det viktigste er ikke mandatet i et utvalg, men hva slags tiltak en gjennomfører i krisen. Men problemet er jo nettopp at regjeringen ikke viser vilje til å rette opp sosiale og geografiske skeivheter i krisepolitikken. Noen virksomheter får millioner i støtte, andre, tilsvarende virksomheter får nesten ingenting. Man har ordninger for selvstendig næringsdrivende som nå først skal trappes ned og så avvikles, etter de planene som iallfall så langt er kjent. Regjeringen la i statsbudsjettet fram et forslag om å doble reiselivsmomsen og gjeninnføre flypassasjeravgiften, midt i en stor krise, noe som definitivt rammer geografisk og sosialt. Hvorfor viser ikke regjeringen i det minste vilje til å være med på at det utvalget som er satt ned, skal se på hvordan koronapandemien og krisetiltakene rammer sosialt og geografisk?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Svaret på det siste er at det gjør utvalget. Det er noe helt nytt i dette stortinget hvis det er slik at opposisjonen skal begynne å skrive om mandater til ekspertutvalg som regjeringen setter ned. Jeg har stor respekt for Senterpartiet og resten av opposisjonen, men maken til manglende kreativitet – at man begynner å se på sammensetningen av et utvalg og mandatet for utvalget. Se nå hva utvalget kommer med, da. Les hva som står i budsjettproposisjonen, hvor man allerede peker på disse problemstillingene som jeg, statsministeren og regjeringen har snakket om gjennom hele krisen, nemlig at vi må ha tiltak som gjør at ikke ungdom blir rammet, eller at de som har svakest tilknytning til arbeidslivet, blir rammet. Vi må sørge for at de som går på dagpenger, har mulighet til å få kompetanse. Ikke minst må vi sørge for at vi trygger jobbene. Det er det aller viktigste vi kan gjøre for å redusere ulikhet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det som er manglende kreativitet når det gjelder sammensetning av utvalg, står jo regjeringen for ved gang etter gang å komme med ekspertutvalg, i stedet for bredt sammensatte utvalg som representerer og kan fortelle om virkeligheten ulike steder i Norge, i ulike sosiale grupper, og om hvordan krisen rammer skeivt. Problemet er nettopp at regjeringen ikke har vist vilje underveis til å forlenge viktige tiltak som er gjennomført fra Stortingets side, eller å justere ordninger slik at de treffer bedre. Næringsdrivende holder på å gå til grunne med sin virksomhet. Personer står i en særdeles alvorlig situasjon. Det er behov for mange flere kraftfulle tiltak. Det er behov for en samlet kriseplan, ikke klattvise ordninger som nå kommer. Hvorfor er man ikke villig til å løfte blikket og være med på å se at det utvalget som ble satt ned i en annen tid, må få et annet mandat?

Statsråd Jan Tore Sanner []: At representanten igjen konkluderer med et mandat til et utvalg som regjeringen har satt ned – jeg trodde Senterpartiet var litt opptatt av forskjell på regjering og storting. Når regjeringen setter ned et utvalg, er det regjeringens utvalg. Så legger vi frem konklusjonene fra rapportene i de meldingene vi legger frem for Stortinget.

Jeg registrerer at Senterpartiet selvsagt kjemper for Senterpartiets politikk. Men det er ikke slik at Senterpartiets politikk nødvendigvis er den eneste rette krisepolitikken. Jeg reiser mye rundt i landet – jeg har gjort det nå i høst – for å lytte til næringslivet, til bedriftene og til arbeidstakerne. Det jeg hører, er stor takknemlighet for den jobben både Stortinget og regjeringen har gjort, for den handlekraften som er blitt vist, og at dette har bidratt til at krisen har blitt mindre dyp, og at gjeninnhentingen har kommet raskere.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Tidligere i dag redegjorde statsminister Erna Solberg for regjeringens håndtering av pandemien og nye smitteverntiltak. SV har i den forbindelse tatt initiativ til at flere av disse tiltakene må komme til Stortinget, og at Stortinget må involveres. Det er i pakt med den kulturen, den praksisen, vi opparbeidet oss i vår, om at vi står sammen i å håndtere den krisen nasjonen står oppe i. Stortinget har vært med på å ta initiativ til og har vedtatt mange av de krisetiltakene som gjennomføres nå. De er ikke bare regjeringens. Derfor har også Stortinget interesse av og et legitimt ønske om å se på konsekvensene av de tiltakene. De rød-grønne partienes mening er at mange av de tiltakene som er satt i verk nå, ikke er tilstrekkelige til å sikre at forskjellene vil gå ned i årene som kommer. Derfor undrer det meg voldsomt at finansministeren er motstander av å gjøre det mandatet bredere.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg mener at mandatet er bredt. Sammensetningen er bred. LO og NHO er representert i utvalget. Vi har satt ned en referansegruppe som ledes av YS og Virke, og hvor de andre partene er representert. Det er helt åpenbart at når man skal se på de økonomiske og strukturelle endringene som eventuelt kommer av pandemien, må man åpenbart også se på hvordan dette slår ut. Dette har vært en av mine store bekymringer fra dag én i håndteringen av denne krisen – at det nettopp vil ramme de mest sårbare, at det vil ramme ungdom, at det vil ramme dem som har svak tilknytning til arbeidslivet, og mange av dem som jobber i tjenestesektoren, som har lite utdanning fra før. Derfor har vi iverksatt en rekke tiltak for å motvirke dette, og for å sørge for at flere kan få mer utdanning. Også jeg er åpen for at man kan gjøre ting annerledes, og at man kan gjøre mer. Det er også bakgrunnen for den brede tilnærmingen vi har hatt i dialogen med Stortinget.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg tror det kan være viktig å ta et skritt tilbake og huske konsekvensene av finanskrisen, som rammet internasjonalt i 2008–2009. Det vi har sett i ettertid, er at forskjellene har økt dramatisk i flere land. I enkelte land har det særlig skyldtes at de på toppen har trukket ifra – også ved hjelp av statlige redningsaksjoner som ble gjennomført under finanskrisen – mens folk i vanlige arbeiderklasseyrker har fått lønnsstagnasjon og henger etter. Det bidrar til sosial uro i mange av disse landene. Jeg frykter at den samme situasjonen vil kunne oppstå i Norge. Hvis finansministeren mener at de tiltakene som er gjennomført så langt, eller som kommer i statsbudsjettet, er tilstrekkelige til å motvirke de økende forskjellene, tror jeg finansministeren tar helt feil. Det er klart at man har satt ned et utvalg, der folk kommer fra ulike steder. Men med respekt å melde er ikke det å ha mange økonomer fra flere steder det samme som bredde.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Nei, men dette er et utvalg som skal lytte. Det er et utvalg som forholder seg til en referansegruppe. Det er et utvalg som kommer til å lytte til mange ulike grupper med ulik bakgrunn forskjellige steder i landet.

Utvalget har fått ganske kort tidsramme. Noe av grunnen til det er at vi skal legge frem en perspektivmelding som Stortinget skal få mulighet til å drøfte i dybden før sommeren 2021. Det mener jeg er viktig.

Jeg tror de fleste tar inn over seg at denne krisen ikke er over ved nyttår. Den er heller ikke over til sommeren. Vi kommer til å stå i et langt løp, nettopp for å bidra til at Norge og våre innbyggere kommer best mulig ut av krisen.

Bjørnar Moxnes (R) []: Statsråden etterlyser litt mer offensive tiltak enn bare å flikke på et utvalgs mandat og sammensetning. Det er greit nok. Jeg kan komme med to utfordringer som er i samme tralten som det vi snakker om nå, nemlig: Situasjonen for de som har vært langtidsledige, er at de nå blir kastet ut av dagpengeordningen. 8 000 vil kastes ut før nyttår – til sammen 25 000 før sommeren. De vil stå uten inntektssikring, trolig prisgitt enten en partner eller eventuelt å søke sosialhjelp i kommunene. Hvorfor blir ikke dagpengene forlenget for de langtidsledige så lenge krisen pågår?

Det andre er at når juni kommer, vil mange mennesker i landet vårt få en baksmell, i og med at de ikke lenger får tjene opp feriepengetillegg på dagpengene. Det fjernet Sanner og Solbergs regjering i 2015. Hvorfor ikke gjeninnføre dette feriepengetillegget på dagpengene når så mange mennesker har mistet jobben, og vil stå med mye mindre penger når juni kommer? Da kommer også regningene, som vanlig. Strøm skal betales, mat, husleie og boliglån skal betales. De trenger penger, men får det altså ikke fordi feriepengetillegget er kuttet.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det aller viktigste vi kan gjøre for å sikre dem som nå har blitt arbeidsledige, er at vi trygger jobbene. De tiltakene vi har iverksatt fra mars, men også før det, handler nettopp om at vi må trygge jobbene til folk. Heldigvis har antallet permitterte og ledige gått kraftig ned fra det høyeste nivået, men fortsatt er det for høyt. Det er også bakgrunnen for at regjeringen har lagt frem omfattende tiltak, som både vil virke nå i høst, og som vil virke inn i 2021.

Statsministeren var tidligere i dag i Stortinget og redegjorde for den situasjonen vi nå står overfor på grunn av økt smitte. Vi har derfor utsatt tilleggsnummeret til Stortinget til førstkommende tirsdag, fordi vi også må vurdere de økonomiske sidene ved den videre håndteringen av krisen.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel