Kent Gudmundsen (H) [11:10:08] (ordfører for saken): Aller først vil jeg starte med å takke komiteen for godt samarbeid i saken. Det er ikke første gang vi behandler denne typen representantforslag, og vi har i tillegg i denne saken egentlig slått sammen to representantforslag og laget en felles innstilling. Jeg registrerer at det også er levert noen løse forslag som følge av det. Overordnet er det uansett viktig å få fram at det i komiteen er bred enighet om at private barnehager utgjør en viktig del av barnehagetilbudet i Norge.

Så vil jeg understreke at brukerundersøkelser og kartlegging viser at private barnehager gir barn et tilbud av veldig høy kvalitet. Man gir også ansatte gode lønns- og arbeidsvilkår, og ikke minst forvalter man tilskuddene på en god måte til det beste for sine barnehagebarn.

Private barnehager vil også være en viktig del av barnehagetilbudet i framtiden, da det i tillegg til kapasitet bidrar til mangfold gjennom ulike pedagogiske tilnærminger, som f.eks. temabarnehager, og man inkluderer også flere fagmiljøer.

Med representantforslaget som ligger til behandling her i dag, er det også på sin plass å peke på de grepene som nylig er tatt fra regjeringen, og som ikke minst er vedtatt her i Stortinget med tanke på å endre barnehageloven, og det er at vi har opprettet et nasjonalt tilsyn som vil styrke kontrollen med private barnehager og økonomi. Det er under oppbygging. Jeg synes det er viktig også å understreke at barnehagenes mulighet for å ta utbytte er godt regulert gjennom den alminnelige selskapslovgivningen, men ikke minst barnehageloven.

Barnehagesektoren må gis mulighet til en utvikling som gir rom for at ulike eiere og aktører, som både små og store ideelle og kommersielle og små og store kommunale barnehager, er en del av det tilbudet som finnes rundt omkring i landet. På denne måten legges det best til rette for et barnehagetilbud tilpasset ulike familiers ønsker og behov. Brukerundersøkelser over lengre tid har gitt oss et tydelig bilde av at foreldre jevnt over faktisk er mer tilfreds med tilbudet levert av de private barnehagene. Dette viser at de private bidrar til et positivt mangfold i sektoren, som skaper økt vilje og evne til innovasjon og kreativitet i hele sektoren.

Ulike satsingsområder, profiler og løsninger har gitt oss en rekke tematiske barnehager, alt fra friluftsbarnehager til realfagsbarnehager – det har altså gitt oss flere aktører og en mer målrettet satsing på mange områder.

Oppsummert kan man vel egentlig si at barnehageforliket og det som har kommet i kjølvannet av det, har bidratt til å sikre oss en god sektor med et godt tilbud. Men så har det også vært endring i sektoren som har medført noen behov for å gjøre endring i loven. Det har vært tatt en del grep i Stortinget nylig, og regjeringen har varslet ytterligere grep, så jeg ser fram til at man heller får en helhetlig gjennomgang av dette på et senere tidspunkt når saken foreligger fra regjeringen.

Torstein Tvedt Solberg (A) [11:13:20]: Denne saken minner meg litt om teaterstykket «Mens vi venter på Godot» av Samuel Beckett – det absurde teaters gjennombrudd. Wikipedia kan fortelle at teaterstykket handler om to personer som venter på herr Godot, som aldri dukker opp. Stykket, da det ble satt opp første gang, brøt med all tradisjonell dramaturgi. Det fins ingen tids- eller stedsaspekt i teateret, og handlingene er ulogiske.

I denne salen heter teaterstykket: Mens vi venter på Melby. Vi venter på en lov som aldri dukker opp, vi venter på en regjering som bryter all tradisjonell dramaturgi i lovsaker, der handlingene må sies å være ulogiske og per nå ikke har noen tidsaspekter.

Statsråd Melby er den tredje statsråden som har lovet en ny helhetlig barnehagelov. Loven har for flere år siden vært på høring, og det er i dag verdt å minne om at statsråd Sanner, da han var kunnskapsminister, uttalte at det lovverket som en da hadde om barnehager, var både utdatert og gammeldags og ikke godt nok. Vi har måttet vente.

Mens vi venter på Melby får smutthullene i det utdaterte regelverket fortsette å fungere. Det har f.eks. den siste tida blitt satt ny rekord i kjøp og salg av barnehageeiendom i milliardklassen. Smutthullene som åpner for profitt, at pengene ikke går til barna og bedre barnehager, får fortsette å fungere. Og mens vi venter på Melby: I denne saken fortsetter opposisjonen å fremme forslag for å tette disse smutthullene, men blir igjen nedstemt av regjeringspartiene.

Jeg vil derfor ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet står bak i denne saka, og avklare til de løse forslagene som er fremmet i dag, at Arbeiderpartiet ønsker å stemme for forslagene nr. 14, 15 og 16 fra representanten Moxnes, men ønsker ikke å støtte forslagene nr. 12 og 13, da forslag nr. 13 har noe uklare konsekvenser og forslag nr. 12 ses på som smør på flesk og egentlig bare bekrefter at det kommer en lov.

Roy Steffensen (FrP) [11:15:58] (komiteens leder): Samarbeidet mellom stat, kommune og private barnehager har vært vellykket. Det har bidratt til mangfold, valgfrihet og tilnærmet full barnehagedekning. Halvparten av landets 300 000 barnehagebarn går i private barnehager. De aller fleste private barnehagene har høy kvalitet. De representerer et stort mangfold. De har gjennomgående lavere sykefravær. De drives effektivt, og de skårer best på foreldreundersøkelser.

Fremskrittspartiet er veldig stolt over at vi for 17 år siden fikk til et barnehageforlik, og vi er opptatt av å føre en politikk som sikrer den valgfriheten for foreldrene og det mangfoldet som private barnehager gir. Vi støtter derfor ikke noen av forslagene i disse representantforslagene.

Når jeg først er inne på barnehageforliket, var det et forlik sammen med SV for 17 år siden, og jeg må si jeg er veldig skuffet over SV, som først er med og inviterer de private inn. De private bruker deretter av oppsparte midler. De investerer både tid og ressurser, fritid. De gjør vedlikehold og snekring på dugnad for å få en barnehage opp å gå i en sektor hvor veldig mange driver med underskudd. Vi ser at når de kanskje har drevet i 15 år, har lyst til å selge bedriften sin, blir de omtalt som velferdsprofitører og noe som vi må ta avstand fra.

I tillegg har SV over tid vært tilhenger av flere reguleringer og en stadig krassere retorikk mot private. Da er det kanskje ikke så rart at små enkeltstående barnehager ønsker å selge til kjeder. De orker kanskje ikke å stå i flere reguleringer og i det stadig tøffere ordskiftet som er i den offentlige debatten.

Når SV skriver i merknader at de er svært bekymret for at mangfoldet i barnehagesektoren er truet på grunn av at en håndfull store aktører får stadig mer kontroll over de private barnehagene ved at de kjøper dem opp, er de kanskje medskyldige i at utviklingen er sånn, fordi de ønsker flere reguleringer. De ønsker å gjøre hverdagen til private mer usikker. Når de fremmer forslag i dag om å be om en opptrapping av offentlig og ideelt eierskap og drift av barnehager for å sikre at barnehagene drives av offentlige eller ideelle aktører, og skyver ut de private, må vi vel kunne si at SV formelt har takket for seg i barnehageforliket og slamret døren igjen.

På høringen spurte jeg Private Barnehagers Landsforbund hva det vil koste om det offentlige skulle kjøpe ut alle de private. Da var svaret at det ville koste nesten 40 mrd. kr. Private får altså lik betaling, men de skårer bedre på foreldreundersøkelser. Spørsmålet burde vært hvordan vi kan lære av dem, og ikke hvordan vi kan bruke 40 mrd. kr på å utradere dem.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:19:15]: Senterpartiet jobber for at vi skal ha et best mulig barnehagetilbud, og mener fokuset må være der framfor en tilspisset debatt. Faktum er at vi har barnehagedekning i hele landet, takket være halvparten private og halvparten kommunale barnehager.

Barnehager er en viktig arena for inkludering og utvikling for barn. De bidrar til at barn kan lære av andre barn og blir fulgt opp av ansatte som kan barn. Senterpartiet er opptatt av at de skal bli fulgt opp til daglig, og at tilbudet skal være nært folk, nemlig i kommunene, og at kommunene skal få et best mulig utgangspunkt for å sikre gode barnehager. Med det vil jeg vise til de forslagene som Senterpartiet er en del av, og også ta opp forslaget fra Senterpartiet og SV, for det er det vi ønsker å oppnå, bl.a. gjennom åpenhet og innsyn i regnskap og det som går på kvalitet. Det er et viktig poeng at kommunesektoren reelt sett skal kunne kontrollere eventuelt misbruk av offentlige tilskudd.

Utdanningsforbundet har spilt inn:

«Eventuelle kutt i tilskuddet til pensjonstilskuddet i dagens tilskuddsmodell, må kun gjøres hvis det samtidig gjøres en helhetlig gjennomgang, hvor også øvrige tilskuddselementer sees på.»

Statsråden peker jo i sitt svarbrev på at det er et pågående arbeid med å svare ut Stortingets anmodningsvedtak på nettopp det.

Da synes jeg det også er verdt å nevne at konfliktnivået rundt barnehager og drift og tilskudd har vært skyhøyt. Sektoren opplever at deler av regelverket er komplisert, særlig bestemmelsene om hvordan tilskudd og foreldrebetaling lovlig kan benyttes, og det er dette vi må til kjernen av.

Statsråden peker på at det i det pågående lovarbeidet er lagt fram flere rapporter for å få mer fakta på bordet, og at regelverket ikke er tilpasset utviklingen som har vært. Men samtidig blir det innført regler som skal gi økt innsyn. Senterpartiet lurer da på hvordan sammenhengen her kan være mellom det nasjonale tilsynet og den lokale barnehagemyndigheten som kommunene fortsatt skal ha. For det er et viktig poeng at både familier med barn i barnehagen, de som driver barnehagene, og lokalt folkevalgte har hånda på rattet når det er de som forvalter tilskuddet.

Senterpartiet jobber for et best mulig tilbud til barnehagebarn. Tilskuddet skal komme barna til gode. Senterpartiet mener vi må holde fokus på et godt barnehagetilbud i hele landet.

Mona Fagerås (SV) [11:22:05]: Bakgrunnen for at SV fremmet dette forslaget, var at Stortinget i vår endret barnehageloven. Da fikk regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vedtatt at private barnehager kan disponere overskudd fritt. Dette kunne ikke SV sitte stille og se på, for det er barna som skal ha utbytte av barnehagen, ikke kommersielle eiere.

SV er svært stolt over at vi tok initiativ til og inngikk et barnehageforlik i 2003, og deretter sørget for at dette ble gjennomført for fullt i løpet av den rød-grønne regjeringsperioden. Å gi alle barn lovfestet rett til barnehageplass og sikre full barnehagedekning må sies å være den største velferds- og utdanningsreformen i nyere tid.

Dessverre har vi den siste tiden sett en utvikling i sektoren der offentlige tilskudd til barnehagedrift og foreldrebetaling ikke kommer barna til gode, men som utbytte til private eiere. Det er altfor mange eksempler på at barnehageeiere har tatt ut betydelig utbytte gjennom salg av barnehager eller barnehageeiendom. Barnehagedrift er i ferd med å endre seg fra å være en velferdstjeneste til å bli butikk for store kommersielle konsern.

SV er svært bekymret for at mangfoldet i barnehagesektoren er truet. En håndfull store aktører får stadig mer kontroll over de private barnehagene, ved at de kjøper opp ideelle og enkeltstående barnehager. De siste årene har antallet barnehager i kommersielle barnehagekjeder økt, mens små og ideelle barnehager, som så fint blir omtalt her, har blitt satt under press og kjøpt opp. I perioden 2005–2017 kom det nesten 1 000 nye kommersielle barnehager, mens antallet ideelle ble halvert – halvert. Veksten har i all hovedsak skjedd blant de største kjedene.

Jeg hører stadig politikere fra høyresiden tale rosenrøde ord om mangfoldet i sektoren, nå sist fra representanten Steffensen. Men tallenes klare tale vil de altså ikke snakke om.

Skal vi ha et reelt mangfold i barnehagesektoren, må vi sikre en utfasing av kommersielt motivert eierskap. Mangfoldet sikres best gjennom de ideelle barnehagene.

Så registrerer jeg at representantene Steffensen og Gudmundsen sier at foreldrene i de private barnehagene er så fornøyde. Det de ikke sier, som er problemet med argumentasjonen deres, er at undersøkelsen ikke er god nok, fordi den er innrettet sånn at man ikke skiller mellom ideelle og kommersielle barnehager.

Mona Fagerås (SV) [11:25:19]: Det vil jeg.

Solveig Schytz (V) [11:25:36]: Unger skal ha frihet til å leke, lære og utvikle seg, og framtiden til ungene våre skal ikke defineres av foreldrenes bakgrunn. Barnehagen skal være en trygg arena for lek og læring, den skal være tilgjengelig for alle og en viktig arena for fellesskap og utvikling.

Det aller viktigste vi kan gjøre for å sikre unger en trygg oppvekst, er tidlig innsats med forebyggende arbeid, og barnehagene er en sentral del i dette. Å gi alle unger lovfestet rett til barnehageplass og sikre full barnehagedekning er den største velferds- og utdanningsreformen i nyere tid. At både offentlige og private aktører bidrar til det, har vært helt avgjørende for at vi lykkes.

Venstre vil sikre mangfold i barnehagetilbudet. Det viktige er at ungene våre får god kvalitet i barnehagetilbudet, ikke om barnehagen drives av private eller av offentlige. For det er ikke noen motsetning mellom god kvalitet i tjenesten og privat drift av barnehage. Debatten om framtidens barnehage kan ikke handle om privat eller offentlig eierskap. Den må handle om hvordan vi sikrer at alle har reell tilgang til barnehage, om at familiens økonomi ikke skal være et hinder for at barn skal kunne gå i barnehagen. Derfor foreslår regjeringen å styrke økonomien til barnefamiliene ved å øke barnetrygden og engangsstønaden. Derfor har regjeringen innført to nasjonale moderasjonsordninger for familier med lav inntekt: gratis kjernetid for 2–5-åringer fra familier med lav inntekt og ordninger som tilsier at ingen familier skal betale mer enn 6 pst. av inntekten sin for en barnehageplass.

Venstre mener at vi må fortsette å se etter nye løsninger: både mer fleksible åpningstider, kortere ventetid og en garanti for barnehageplass.

Det er viktig at de offentlige midlene som brukes på private barnehager, skal komme barna til gode. Jeg er derfor glad for at regjeringen har satt i gang et arbeid som skal sikre åpenhet rundt de private barnehagenes økonomi, bl.a. er det i 2020 etablert et eget økonomisk tilsyn for å følge opp dette i praksis.

Skal vil lykkes med å sikre høy kvalitet i barnehagetilbudet, både i offentlige og private barnehager, må barnehagene ha gode og forutsigbare rammevilkår, slik at man kan utvikle høy kvalitet i tilbudet og sikre langsiktige investeringer både i kompetanse og i bygg og infrastruktur.

Da denne sektoren har utviklet seg mye de siste årene, har det gitt oss noen utfordringer som dagens regelverk ikke tar høyde for. Jeg er derfor glad for at regjeringen jobber med en ytterligere revidering av barnehageloven, og ser fram til at det legges fram nye forslag for Stortinget.

Vi mener at barnehagesektoren må gis muligheter for en utvikling som gir rom for ulike eiere og aktører, slik at både små og store ideelle og kommersielle og små og store kommunale barnehager er en del av tilbudet rundt omkring i hele landet. På den måten legges det best til rette for at barnehagetilbudet tilpasses ulike familiers ønsker og behov.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [11:28:41]: De private barnehagene spiller en viktig rolle som en stor del av det samlede barnehagetilbudet i Norge. De bidrar både til å fylle et kvantitativt behov og til økt kvalitet i sektoren. De private barnehagene bidrar til økt mangfold, et mangfold vi må verne om fordi det også gir familiene økt valgfrihet.

Noe av det viktigste et samfunn kan gjøre, er å bidra til at alle barn får en god start i livet. Barn skal få muligheten til å utforske, og de skal kunne bli veiledet i lek og læring. De skal ha stabile voksne rundt seg som har kompetanse om barn og forståelse for barns behov. Derfor er det nødvendig at de private barnehagene har gode og forutsigbare rammevilkår, slik at en kan utvikle høy kvalitet i tilbudet.

Ett av disse rammevilkårene er forutsigbar finansiering. Her må vi på den ene siden sikre at disse barnehagene kan bygge god kompetanse og ha tjenlige bygg og gode, tjenlige uteområder. På den andre siden må vi sikre transparens og gjennomsiktighet i hvordan pengene brukes.

Jeg har forståelse for at forslagsstillerne er opptatt av at de offentlige midlene blir brukt til det de er tenkt til. Jeg mener selv at vi i dag har god oversikt over hvordan de offentlige midlene blir benyttet, og med det nyopprettede nasjonale tilsynet vil vi på en enda bedre måte sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barn i barnehagene til gode.

Ved siden av å skape gode rammevilkår og gjennomsiktighet i finansieringssystemet og å sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode, er det viktig at det skapes plass for ulike typer eiere i sektoren for å opprettholde mangfoldet. Jeg vil spesielt løfte fram viktigheten av ideelt eierskap i barnehagesektoren. Regjeringspartiene er i Granavolden-erklæringen enige om å gi bedre betingelser for de ideelle organisasjonene og for sosiale entreprenører, slik at de kan bidra til å løse viktige oppgaver i samfunnet. Vi har også en mulighet for å sikre ideelle aktørers frihet fra statlig overstyring og gode rammebetingelser som ivaretar sektorens egenart. Det er også en sentral oppgave. Blant de ideelle innenfor barnehagesektoren har vi sett et økt press på oppkjøp, og vi må derfor erkjenne at en del av barnehagesektoren står under press. Derfor er det etter Kristelig Folkepartis oppfatning viktig at regjeringen nå intensiverer det videre arbeidet med å sikre bedre betingelser for de små og ideelle barnehagene, for nettopp å sikre gode og forutsigbare rammebetingelser.

Jeg og Kristelig Folkeparti har klare forventninger til regjeringens pågående arbeid med å følge opp forslag til endringer i barnehageloven som ble sendt på høring i 2019. Det samme har vi til regjeringens arbeid for å ivareta de små og ideelle barnehagene for nettopp å sikre en mangfoldig barnehagesektor.

Bjørnar Moxnes (R) [11:31:58]: Alle pengene som bevilges til barnehagene våre, skal gå til barnas beste, ikke til å berike noen kommersielle eiere. Men det vi nå ser, er en kommersiell ensretting, der noen få store kommersielle selskaper kjøper seg opp og eier stadig flere barnehager, på bekostning av ideelle. Barnehager har blitt lønnsomme spekulasjonsobjekter, også for internasjonale oppkjøpsfond.

Det er derfor bra at de rød-grønne partiene nå går inn for å forby utbytte fra barnehagene, men det er på langt nær nok, for kommersielle eiere henter ut milliarder av kroner fra barnehagene, ikke bare gjennom direkte utbytte, men også gjennom kompliserte selskapsstrukturer – og ikke minst gjennom eiendomssalg. Det har vært flere tilfeller der barnehageeiendommer, bygd på gratis eller billige tomter fra kommunen, har blitt solgt til internasjonale fond for milliarder. Velferdsprofitørene i Læringsverkstedet har solgt barnehageeiendommer til svenske SBB for 4,2 mrd. kr. Adolfsen-brødrene, Norlandia, solgte i fjor høst barnehageeiendommer til et australsk pensjonsfond til 6 mrd. kr. Siden tok de ut 600 mill. kr i utbytte, rett i egen lomme – man skal jo ha til salt i grøten. Dette er store verdier, som hentes ut av barnehagene gjennom eiendomssalg. Likevel velger altså komiteen ikke å behandle Rødts forslag om barnehager for barna, ikke eiendomsspekulasjon, på en seriøs måte i komitébehandlingen. Det tyder på at de andre partiene foreløpig ikke fullt ut forstår problemet med privat profitt fra barnehageeiendom.

Mange barnehageeiere skiller ut eiendommene i eget selskap, sånn at de kan leie ut eiendommene til seg selv. Morten Thuve i BDO, som skrev rapporten om kapitalstrukturer i private barnehager på oppdrag fra regjeringen, uttaler:

«Det vi ser i slike tilfeller, er at husleien som belastes barnehagens regnskap ofte dobles eller tredobles.»

Fellesskapet finansierer barnehagene. Derfor må fellesskapet få flere verktøy for å hindre eiendomsspekulasjon. Det trengs en ny barnehagelov som sikrer at skattepenger og foreldrebetaling bevilget til barnehager uavkortet går til barnas beste. Rødt vil ha vekk de kommersielle selskapenes sugerør i felleskassa. Vi vil gi kommunene et demokratisk handlingsrom til å styre barnehagetilbudet, og vi vil fjerne den forkjørsretten som i dag finnes for kommersielle aktører. Jeg er glad for støtte fra Arbeiderpartiet til forslagene nr. 14, 15 og 16. Jeg håper at Senterpartiet og SV er enig med Arbeiderpartiet. Det blir spennende å se i debatten om vi får tilslutning fra en samlet opposisjon på disse punktene.

Jeg tar opp Rødts forslag i saken.

Statsråd Guri Melby [11:35:03]: Etter representanten Tvedt Solbergs innlegg er det litt fristende å innlede med at selv om vi er midt i en pandemi, og selv om jeg antar at livet i opposisjon innimellom kan være frustrerende, håper jeg at representanten ikke føler seg like handlingslammet og underliggjort som Vladimir og Estragon i det kjente stykket «Mens vi venter på Godot».

Det vi skal debattere i dag, er viktig og langt fra meningsløst. Det handler om den private delen av barnehagesektoren som over lang tid har vært gjenstand for diskusjon og debatt. I de siste årene har sektoren gjennomgått en betydelig utvikling. Nå er sektoren i tilnærmet grad fullt utbygd i store deler av landet, og det har vokst fram flere store barnehagekjeder som har en rekke barnehager i ulike kommuner. De har ulik organisering og til dels kompliserte strukturer. I Kunnskapsdepartementet har vi brukt mye tid og ressurser på å skaffe oss et oppdatert kunnskapsgrunnlag om private barnehager. Det viser at utviklingen har gitt oss noen utfordringer, som dagens regelverk ikke tar høyde for, og det er utfordringer som regjeringen tar på alvor.

Vi er opptatt av å ha et tydelig og godt regelverk som sikrer at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer ungene til gode. Regjeringen har derfor innført ny rammeplan, strengere krav til bemanning og pedagognorm, og nylig er det blitt vedtatt her i Stortinget at barna i barnehagen skal ha et trygt og godt barnehagemiljø. Alt gjør vi fordi tilbudet til barna er høyeste prioritet.

Det er ikke riktig å si at vi ikke har gjort noe med regelverket. Før sommeren vedtok Stortinget to sentrale endringer i barnehageloven. For det første tydeliggjorde vi bestemmelsene om hvilke krav vi stiller til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. De nye bestemmelsene åpner ikke for uttak av midler i større grad enn det tidligere bestemmelser har gjort, slik forslagsstillerne påstår. Endringene gjør det kun tydeligere for de private aktørene hvilke rammer de må holde seg innenfor. I disse kravene ligger det bl.a. at handel med nærstående skal skje på markedsmessige vilkår. Det innebærer at dersom husleieavtaler er inngått mellom parter som har interessefellesskap, må partene dokumentere at husleien er fastsatt på markedsmessige vilkår. Dagens bestemmelser tar altså høyde for at en eier ikke skal kunne ta uforholdsmessig høy fortjeneste på leiepriser til barnehagens eiendom.

I dagens regelverk ligger det også et krav om at en privat barnehage ikke skal ha vesentlig lavere personalkostnader enn kommunen. Den andre sentrale endringen Stortinget vedtok, er at det skal opprettes et nasjonalt økonomitilsyn med private barnehager. Vi forsterker med det innsatsen med å kontrollere at de private aktørene følger regelverket. Det bygger på en erkjennelse av at oppgavene har blitt mer komplekse og ressurskrevende de siste årene.

Mitt departement jobber også med å følge opp øvrige forslag til reguleringer som er blitt sendt på høring, blant disse et forslag om meldeplikt ved salg, nedleggelse eller andre omstruktureringer, og at det innføres tydeligere krav til regnskap, som også skal sikre at tilsynsmyndighetene får bedre og mer dokumentasjon om økonomien i private barnehager.

Så har jeg lyst til å understreke til slutt at det er viktig at vi faktisk tar oss tid, og at vi ikke vedtar endringer som får store utilsiktede konsekvenser, for det vil ikke bare ha konsekvenser for eierne, men også for barna som går i alle disse barnehagene.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:51:07]: Takket være det samspillet som har vært mellom private og offentlige aktører, er det i dag full barnehagedekning, og de private barnehagene, ikke bare de enkeltstående ideelle, men også barnehagekjedene, har bidratt til innovasjon og nye måter å tenke pedagogikk på.

Høyre ønsker en mest mulig mangfoldig barnehagesektor, med oppdaterte og gode både rammevilkår og regelverk for private og kommunale barnehager, og det er derfor bra at det er det regjeringen har jobbet med. Men for SV og Rødt handler ikke dette representantforslaget om å få et regelverk uten smutthull; det handler i all hovedsak om å mistenkeliggjøre nesten alle private barnehager.

At Rødt, som ideologisk sett er imot privat eierskap per definisjon, heller ikke ønsker et mangfold av aktører i velferden, er egentlig ingen overraskelse, men at Arbeiderpartiet langt på vei adopterer den samme retorikken og nå også politikken, er derimot veldig urovekkende.

Private barnehager har samme krav til bemanning, til pedagogtetthet, til rammeplan. Nesten alle har tariffestet lønns- og pensjonsvilkår, foreldre og barn trives, pedagogtettheten er faktisk høyere i mange private barnehager, og mange private barnehager har gått foran i å utvikle god kvalitet. Allikevel bruker man ganske kynisk enkelteksempler på lovbrudd for å prøve å stemple en hel sektor. Det er et bilde som verken barnehagene eller foreldre og familier kjenner seg igjen i.

Dersom de forslagene som fremmes av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, i dag hadde blitt vedtatt, innfører man i realiteten et offentlig monopol i sektoren, og det vil bli dyrt – det vil koste rundt 40 mrd. kr, og det vil føre til et dårligere tilbud. Dette ser man allerede i byene som Arbeiderpartiet styrer. Midt i en pandemi bruker man flere hundre millioner kroner på å kjøpe opp private gode barnehager, og deretter kommer man med foreslåtte kutt i skole- og barnehagebudsjettene.

Jeg må si at for løsningsorienterte, mer pragmatiske Arbeiderparti-politikere, som har gjort veldig mye bra for barnehagesektoren siden 1980-tallet, må det være vondt å høre hvordan representanten Tvedt Solberg snakker om private barnehager og det mangfoldet som er i denne sektoren. Det er veldig stor forskjell på det Arbeiderpartiet sa for fire år siden, og det de sier nå. For fire år siden sa Jonas Gahr Støre at det viktigste er at tjenestene er gode, og at barnehagene oppfyller strenge krav til kvalitet, antall pedagoger og bemanning, og dersom de som investerer egne penger i å lage gode barnehager, tar risikoen dersom det går dårlig, og allikevel kan tjene noen penger og få noe overskudd dersom det går bra, er ikke det et problem. I dag er ikke bare retorikken helt annerledes, men faktisk også politikken.

Forslag nr. 1 fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er i realiteten et utbytteforbud i sektoren, og da setter man i realiteten kroken på døren for det mangfoldet vi har i sektoren. Tidligere har Arbeiderpartiet ikke ønsket å være tydelig på det, men det står nå svart på hvitt i dag.

Jeg tror en god velferdsmiks også gir gode barnehager – og det er til barnas beste.

Mona Fagerås (SV) [11:54:24]: Vi i SV mener at offentlige penger og foreldrebetaling skal gå til dem de er ment for, nemlig barna. Tenk hvor gode barnehager vi kunne hatt om pengene isteden gikk til gode, trygge uteområder, 50 pst. barnehagelærere med gode lønnsbetingelser og enda bedre bemanning! Ja, tenk hvor fint det ville vært å sende barna sine i en slik barnehage.

SV mener at foreldre – og samfunnet for øvrig – må kunne være trygge på at barnehager drives etter hva som er det beste for barna på lang sikt, ikke hva som er lønnsomt for eiere på kort sikt, og vil minne Stortinget om at vi faktisk har vedtatt en lov som slår fast at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Likevel er det hvert år store summer som ikke kommer fram til ungene.

Bare i 2018 gikk de private barnehagene med 1,2 mrd. kr i overskudd. 10 pst. gikk til utbytte til eierne. Dette beløpet er kun toppen av isfjellet, for de store pengene ligger i de skjulte utbyttene. Kompliserte selskapsstrukturer, skyhøye styrehonorar og handel med tilknyttede selskaper er bare noe av det de gjør for å flytte penger fra fellesskapet til seg selv.

Men det er ved salg av barnehager og eiendommer de store pengene ligger. Klassekampen har avslørt hvordan brødrene Adolfsen har tjent milliarder på å selge eiendommer de fikk gratis eller til en billig penge av kommunene, til australske oppkjøpsfond. Det er helt nødvendig at vi innfører meldeplikt og forkjøpsrett for kommunene ved salg av barnehager. Det er åpenbart at australske oppkjøpsfond har rent kommersielle motiver for å involvere seg i norsk barnehagedrift, milevis fra motivene til både offentlige og ideelle aktører. Det er alvorlig når en viktig del av infrastrukturen i det norske utdanningssystemet eies av utenlandske pensjonsfond og er utenfor demokratisk kontroll.

Ministeren sa i sitt svar til meg at en burde gjort noe med lovverket for 10–15 år siden. Det blir merkelig å skylde på SV når en har vært med på å styre Kunnskapsdepartementet i åtte år og SV har foreslått dette minst sju ganger de siste årene. Vi må sette en stopper for kommersialiseringen av barnehagesektoren og for at makt og bestemmelse blir tatt fra folk og folkevalgte og gitt til dem med penger. Det svekker tilliten til at fellesskapets penger blir brukt på det de er tenkt til, nemlig å lage gode og trygge barnehager med høy kvalitet på lek og læring. Vi hadde nå en mulighet til å gjenoppbygge den tilliten, og jeg er skuffet over at flertallet på Stortinget ikke vil være med på det.

Til slutt har jeg lyst til å si at vi støtter Rødts forslag i denne saken.

Bjørnar Moxnes (R) [11:57:47]: Det er nesten rørende å høre Høyres omsorg for de kommersielle selskapene, men det er bare nesten rørende. De vet like godt som oss i Rødt at når milliardærer investerer i barnehagesektoren, når australske oppkjøpsfond kjøper seg opp i barnehageeiendommene våre, er det ikke først og fremst fordi disse aktørene bryr seg veldig mye om treåringen i sandkassa, men først og fremst fordi de ser muligheten for å få installert kommersielle sugerør i felleskassen. Stor profitt, stabil profitt år etter år hvor de altså tømmer felleskassen for penger til privat berikelse – det er derfor de går inn i sektoren. Det er det som gjør at flertallet i befolkningen ikke ønsker mer av dette. Flertallet vil ha en profittfri barnehagesektor i likhet med skole, eldreomsorg og barnevern for å sikre at skattepengene, bevilget til velferden, går uavkortet til formålet og ikke til å fylle opp kontoene til milliardærer eller oppkjøpsfond i Australia eller hvor det skulle være.

Så til Melbys svar i replikkrunden: Poenget vårt er at barnehageeierne oppretter eiendomsselskaper for å gjøre det enklere å hente ut overskudd enn det barnehageloven åpner for. Det er derfor Trygge Barnehager tjener tosifret millionbeløp på dette alene, som Dagbladet har dokumentert og omtalt. En rekke andre gjør det samme.

Statsråden har for kort tid siden uttalt, til og med skrevet, at regjeringen vil «sikre at pengene private barnehager får i statsstøtte og foreldrebetaling kommer barna til gode.» Det er det omvendte som skjer rett foran øynene våre.

Så savner jeg en avklaring fra Senterpartiet om hva de mener om Rødts forslag. Vi har jo hentet inspirasjon fra Senterpartiets eget programforslag, til forslagene nr. 13 og 16 og ikke minst fra den vedtatte resolusjonen fra 2017 fra Senterpartiets landsstyre. Der slår de det fast at «Senterpartiet vil arbeide for et lovverk som sikrer at midler bevilget til barnehagedrift skal gå til dette.» – Det er godt formulert og vedtatt av Senterpartiets eget landsstyre.

Når disse midlene hentes ut gjennom overprising av husleie, går ikke midlene til barnas beste, men de går til privat berikelse. Våre forslag har til formål å sørge for at pengene, som Senterpartiet tilsynelatende selv mener, går til formålet og ikke gjennom eiendomsstrukturer og transaksjoner tas ut til privat berikelse. Jeg forventer egentlig at Senterpartiet kommer opp på talerstolen og gir sin støtte til vårt forslag, som Arbeiderpartiet og SV har gjort. Ellers er det et interessant linjeskifte hvis de ikke gjør det. Så det ser jeg fram til.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:01:05]: Det har vært en stor jobb å få til barnehagedekning rundt omkring i hele landet. Det har vært en stor jobb å starte opp og bygge ut barnehager og sikre det som på mange måter har vært et velferdsløft. Da er det en bekymring for Senterpartiet når vi nærmest skal kaste oss rundt og komme med tiltak og lovendringer som gjør det vanskelig å holde driften oppe ved mindre barnehager, ved ideelle barnehager, ved foreldredrevne barnehager, ved natur- og gårdsbarnehager. Vi slår bena vekk under kjempegode initiativ som er helt avgjørende for at vi skal ha barnehagedekning, som jeg mener og opplever at hele Stortinget ønsker.

Moxnes er veldig opptatt av Senterpartiets programarbeid, og det setter vi pris på, men det som sant er, er at dette er et utkast som er på høring i partiorganisasjonen til Senterpartiet. Vi kommer til å jobbe fram mot landsmøtet med å få fram ulike syn nettopp på hvordan vi kan sikre at vi også videre har barnehagedekning og en variasjon i tilbudet for barnehagebarn over hele landet. Dette arbeidet er ikke konkludert, så vi går ikke inn for noen av Rødts forslag her i dag, selv om det også er hentet formuleringer fra vårt partiprogramutkast. Dette får vi komme tilbake til når alle medlemmene i Senterpartiet har sagt sitt og landsmøtet eventuelt endelig har vedtatt disse formuleringene.

Kent Gudmundsen (H) [12:02:57]: Å høre representanten Moxnes med sin kommunistiske ideologi stå her og ha en vendetta mot private, og der man ønsker en ensretting av barnehagesektoren, er kanskje ikke så fryktelig overraskende. Der er det ikke barnas beste som står i fokus, men der er det hvem som driver barnehagene som står i fokus. Det kan det jo være verdt å merke seg for flere foreldre, som stadig vekk gir private barnehager høyest score når man ser på hvilket tilbud man vil ha for barnet sitt.

Når vi også vet hvordan utbyttene er i sektoren etter at man har innført både bemanningsnorm, pedagognorm og en rekke kvalitetskrav, og man i det hele tatt har rammet inn sektoren på en så god måte at lovens intensjon om at pengene skal komme til barnas beste, i høyeste grad følges, greier jeg nesten ikke å forstå hva som egentlig er beveggrunnen til Moxnes.

Men det som er enda mer vanskelig å forstå, er at de andre rød-grønne partiene henger seg på i retorikk. Jeg synes det er verdt å løfte fram her, på tampen av debatten, at i dag fremmer faktisk Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV forslag om utbytteforbud. Man fremmer forslag om at man fra kommunens side skal kunne regulere antallet plasser de enkelte private barnehagene skal kunne tildele i kommunen. Hva betyr det? Når man først har fått muligheten til å drifte en barnehage, og så skal man ha en kommune og et kommunestyre, ideologisk farget, som plutselig skal kunne redusere antallet plasser og dermed svekke driftsgrunnlaget – hva vil det gjøre? Sammen med utbytteforbud er jo det egentlig med på å fargelegge det som er viljen til de rød-grønne partiene nå, nemlig sakte, men sikkert å ta kvelertak på hele den private barnehagesektoren. Det er ganske alvorlig med tanke på at man har hatt et dugnadsløft gjennom barnehageforliket, der man nå har fått til full barnehagedekning, og der de ser hvor godt fornøyde foreldrene er, og der de ser hvor godt gjennomregulert sektoren faktisk er.

Det bør være en god inngang til det ganske kraftige politiske ordskiftet inn i valget i 2021. For dem som er opptatt av barnas beste, og for dem som er opptatt av at vi skal drifte offentlig sektor med et mangfold av valgfrihet, der fokus skal være kvalitet og innhold, og at vi hele tiden skal jobbe fram de beste løsningene for innbyggerne, er det ingen tvil om at dagens regjering og et borgerlig flertall bør få lov til å fortsette, fordi det rød-grønne alternativet har nå tatt et kraftig steg til venstre og er tett oppunder skjørtekanten til Moxnes. Det mener jeg er et ganske alvorlig faresignal.

Bjørnar Moxnes (R) [12:06:07]: Jeg har ingen skjørt, men jeg er veldig glad for at vi drar de andre partiene med oss. Det er helt riktig som Høyre sier; det har vært bevegelse – ikke minst i Arbeiderpartiet, tror jeg – fordi ikke minst opinionen, fagbevegelsen, befolkningen er lei av at milliarder av skattekroner forsvinner ut fra fellesskapets velferdskasse. Skattekroner bevilget til barnehager, barnevern og eldreomsorg tas ut i store summer til privat berikelse. Det er folk flest lei av, og det har Arbeiderpartiet merket seg. Og ikke minst: Rødt er inne på Stortinget, og vi drar resten av feltet med oss. Et nytt flertall, hvis vi får det – eller når vi får det – skal sørge for, i hvert fall etter vårt syn, at vi får til reguleringer som sikrer at pengene går til barnas beste og ikke til privat berikelse. Det er vårt formål. Dagens vedtak er sånn sett oppløftende. Vi går i riktig retning, ikke langt nok, men vi drar feltet med oss, og det er jeg glad for.

Mona Fagerås (SV) [12:07:20]: I en sak som omhandler barnehager, må man nesten få lov til å være barnslig naiv, men når representanten Gudmundsen i sitt innlegg ikke nevner det faktum at pengene til norske barnehager, som foreldrene betaler inn, og som staten gir til kommunene for at de skal brukes til barnehagene, ikke går til barna i barnehagen, men til profitt, må jeg nesten få lov til å si at det er barnslig naivt. Han nevner ikke at det finnes skyhøye styrehonorarer i sektoren. Han sier ingenting om de australske oppkjøpsfondene, som kun har profitt i tankene når de kjøper opp norske barnehager. Han nevner ikke de gratis eiendommene som nå blir solgt til de store kjedene. Og han nevner heller ikke det faktum at det slett ikke er mangfold i sektoren, men at det blir færre og færre eiere og flere og flere barnehager. Det er barnslig naivt.

Kent Gudmundsen (H) [12:08:46]: Jeg tror det er på sin plass å gjøre representanten Fagerås oppmerksom på at i 2018, som er den siste godkjente oversikten vi har, og som for øvrig er fra før vi fikk på plass alt av krav knyttet til bemanningsnorm og forsterket pedagognorm, var utbyttet fra de ordinære private barnehagene på 88 mill. kr. Jeg minner om at dette er en sektor som er tett på 30 mrd. kr, med foreldrepengene som går inn i sektoren. Det er ingen tvil om at det er et forsvinnende lite utbytte og et forsvinnende lite regnskapsmessig overskudd som ligger i denne sektoren. Man påstår at det er veldig lukrativt, men det mener jeg at man ikke har greid å belegge, gjennom at man faktisk har levert en rekke gode rapporter som viser at det er god kvalitet, at foreldrene er mer fornøyd, og at ungene får det som er målet i loven, nemlig et godt barnehagetilbud.

Jeg ser fram til at vi nå framover, gjennom behandling av den varslede revideringen av barnehageloven, får en god innramming av sektoren, som gjør at vi sikrer dette mangfoldet, at vi får transparens, at vi har kontroll, og at vi får en debatt som kan være på bakgrunn av disse opplysningene, disse faktagrunnlagene, og ikke at man driver en ideologisk kamp, som jeg nå opplever at venstresiden tar mot de private barnehagene.

Når man i tillegg i et forslag her skal innføre forkjøpsrett for kommunene, og man vet at man allerede i andre forslag har vedtatt både utbytteforbud, og at kommunestyrene skal kunne kutte i antall plasser, er det ingen tvil om hva som er intensjonen til de rød-grønne partiene her; det er å bli kvitt private barnehager i Norge, og at man skal gjøre dette til ren offentlig drift. Det vil fjerne mangfoldet som vi har i sektoren i dag. Det vil ikke medføre bedre tjenester, så vidt vi kan se, og som vi har erfaring med. Det vil også medføre at foreldrene dermed får et svekket tilbud, og det håper jeg for all del at vi ikke vil oppleve.