Stortinget - Møte torsdag den 19. november 2020

Dato: 19.11.2020
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 78 L (2020–2021), jf. Prop. 144 L (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [15:23:43]

Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i burettslagslova mv. (rett til å setje opp ladepunkt for elbil, samanslåing av eigarseksjonssameige) (Innst. 78 L (2020–2021), jf. Prop. 144 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Torill Eidsheim (H) [] (ordførar for saka): Denne saka omfattar forslag til tre endringar knytte til burettslagslova, eigarseksjonslova og bustøttelova. Proposisjonen inneheld forslag om å senke kravet for å kunne slå saman to eller fleire eigarseksjonssameige frå semje til to tredels fleirtal på årsmøtet. Formålet med dette forslaget er å gjere det enklare for eigarseksjonssameige å slå seg saman til meir formålstenlege driftseiningar. Proposisjonen inneheld òg forslag til enkelte tekniske endringar i bustadbyggjelagslova og bustøttelova. Desse to endringane stiller ein samla komité seg bak.

I proposisjonen fremjar departementet òg forslag om å innføre ein ny regel i burettslagslova. Føresegna vil gje deleigarar i burettslaget rett til på visse vilkår å setje opp ladepunkt for elbil. Bakgrunnen for dette er både at ein har sett ein auke i konfliktsaker knytt til etablering av ladepunkt, og at Stortinget under behandlinga av eigarseksjonslova i 2017 vedtok å gje seksjonseigarar med samtykke frå styret rett til å etablere ladepunkt for elbil og ladeklare hybridar. Burettslagslova har ikkje hatt reglar om lading av elbil.

Fleirtalet i komiteen meiner at infrastruktur for lading er grunnleggjande viktig for å kunne nå målet om at alle nye bilar er fossilfrie innan 2025. Lading av elbil heime må kunne vere oppnåeleg anten ein bur i einebustad eller ein bur i leilegheit. Kostnadene til ladeinfrastruktur er det derfor nærliggjande at må liggje til alminneleg forvaltning. Det er grunn til å understreke at styret skal ha avgjerdskompetansen, og skal då sikre saklegheitsvurdering for både medhald og avslag.

Det er sett ei grense, ei retningsgjevande grense, på 50 000 kr for å sikre at urimeleg store kostnader ikkje skal kunne påleggjast medlemene i burettslaget. Departementet føreslår her å presisere den tilsvarande føresegna i eigarseksjonslova.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Det er et mål å stoppe salget av biler med fossile energibærere i 2025. En forutsetning for dette er en velutbygd ladeinfrastruktur over hele landet.

Arbeiderpartiet støtter lovendringene i borettslagsloven. Vi er enig i departementets vurdering om at dersom det finnes, eller innenfor et rimelig tidsrom blir planlagt for, et fullgodt tilbud om å lade på en felles ladestasjon i sameiet eller borettslaget, er det å anse som saklig grunn til å nekte den enkelte å sette opp et privat ladepunkt.

Det kan i noen tilfeller bli svært høye utgifter for den enkelte å bygge ut tilfredsstillende ladeløsninger, oppgradere strømforsyningen osv. Når kostnadene overstiger halvparten av grunnbeløpet i folketrygden for den enkelte andels- eller seksjonseier, om lag 50 000 kr, vil det foreligge saklig grunn for styret til å nekte, men det må likevel gjøres en konkret vurdering der kostnadene vurderes mot andre relevante momenter. Det kan derfor foreligge saklig grunn til å nekte både når kostnadene for den enkelte er høyere, og når de er lavere enn halvparten av grunnbeløpet.

Utbygging av strømnettet for å håndtere et økende antall elbiler er i fellesskapets interesse. Vi må vurdere hvordan nettleverandørene kan bidra til å finne kostnadseffektive løsninger, og løsninger som deler kostnadene rettferdig mellom abonnentene. Videre vil vi påpeke at enkelte kommuner og fylkeskommuner har støtteordninger for etablering av elbillading i sameier og borettslag. Dette er viktige supplement for å få forsert utbyggingen.

Til slutt vil jeg vise til vår styrking av Klimasats-ordningen i vårt alternative budsjett for neste år.

Helge André Njåstad (FrP) []: Framstegspartiet er bilistane sitt parti – det trur eg dei fleste har fått med seg – og me er opptekne av å leggja til rette for både elbilistar og andre bileigarar, slik at dei kan ha bilane sine der dei bur.

Det som er litt merkeleg i denne saka, er at her legg ein opp til eit system der alle skal vera med og betala for infrastruktur – både dei som treng det, og dei som ikkje treng det. Til og med dei som ikkje har bil, skal etter forslaget frå fleirtalet vera med og betala ein del av rekninga, faktisk opptil 50 000 kr, for noko dei ikkje treng eller har nytte av. 50 000 kr er mykje, og det er urimeleg å leggja den kostnaden på folk som kanskje ikkje har bil.

Framstegspartiet si haldning i saka er at me skal sørgja for at ein har lov til å få den infrastrukturen ein treng, men dersom ein etablerer han, får dei som har nytte av det, betala sjølve. Difor har me eit forslag om at Stortinget ber regjeringa fremja forslag til endringar i dei to lovene,

«slik at alle ekstrautgifter knyttet til installasjon av ladepunkter, vedlikehold eller oppgradering av strømnettet kun skal finansieres av de boenheter som benytter seg av ladepunkter, slik at dette ikke skal belastes hele borettslaget eller sameiet».

Prinsippet vårt er veldig enkelt: Skal dette betalast i fellesskap av alle, må absolutt alle òg vera einige. Det held ikkje at eit styrevedtak eller eit fleirtal avgjer saka. Det viser me til i forslag nr. 3 frå oss:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i burettslagslova og eierseksjonsloven slik at installasjon av ladepunkter på fellesområder knyttet til borettslaget eller sameiet kun skal belastes alle boenheter dersom alle boenheter er enig i dette.»

Me synest vår tilnærming er meir logisk og rettferdig. Eg er redd det kan koma masse problematiske saker i kjølvatnet av dette. Me veit at veldig mange elbileigarar synest ladinga tek for lang tid. Dei vil ha hurtigladarar. Det kjem til å koma masse initiativ om å oppgradera straumnettet. Kven skal ta den rekninga? Det kjem til å bli mange konfliktsaker i dei ulike sameiga og burettslaga framover. Difor synest me at fleirtalet her ser litt for lett på å belasta alle kostnader for infrustruktur som kjem nokon til nytte, og grensa på 50 000 kr er for høg til å belasta ei enkelt bueining for noko som dei verken treng eller har ønske om. Difor er me veldig tydelege på at prinsippet her er at skal alle betala, skal alle òg vera einige. Difor anbefaler me at ein stemmer for dei tre forslaga Framstegspartiet har sett fram i saka, og eg tek dei opp.

Presidenten: Da har representanten Helge André Njåstad tatt opp de forslagene han refererte til.

Willfred Nordlund (Sp) []: Forslaget om å gi eiere i borettslag og sameier rett til å sette opp ladepunkt for elbil har skapt mange reaksjoner, og de fleste henvendelsene og motforestillingene handler om kostnader knyttet til utbygging av infrastruktur. Når en enkeltpersons individuelle rett til å kreve ladekapasitet der man bor, skal kunne pålegge samtlige eiere en økt kostnad i form av investeringer i utvidet strømnett, eventuelt etablering av fellesanlegg for lading, melder mange en bekymring for kostnader knyttet til dette.

I forslaget fra regjeringen presenteres det noen veiledere for hvilke grunner som kan begrense retten, men avgjørelsen skal, altså etter regjeringens forslag, baseres på styrets skjønnsvurdering. I forslaget settes det ingen maksgrense, som noen tidligere talere forsøker å gi inntrykk av, men kun en veiledende grense på 50 000 kr. Det betyr at det kan bli mer, og det kan også bli mindre.

Senterpartiet ønsker utbygging av ladekapasitet til elbil og mener det er et reelt behov for å få på plass flere ladere både i tilknytning til private boliger og langs veiene. Vi støtter å utvide retten til å sette opp ladepunkt på egen plass såframt det skjer innenfor tilgjengelig kapasitet og med nødvendige sikkerhetshensyn, og så lenge kostnaden dekkes av eieren selv.

Vi er dog skeptiske til at styret skal kunne påføre den enkelte boenhet en økt kostnad i form av økt fellesgjeld uten at årsmøtet i borettslaget eller sameiet skal kunne overprøve denne avgjørelsen. Behovet for å utvide ladekapasiteten er høyst reell, men samtidig taler grunnleggende demokratiske prinsipper for at årsmøtet ikke skal kunne overprøve det. Med det utgangspunktet ville det vært veldig problematisk dersom retten til å ta avgjørelsen om eventuelle investeringer flyttes fra årsmøtet til styret, som er det regjeringen foreslår.

Senterpartiet mener at dersom tiltaket vil påføre andre eiere økte kostnader, må det være opp til årsmøtet å ta stilling til investeringsprosjekter for borettslaget eller sameiet. Det er et demokratisk prinsipp. Vi støtter derfor ikke lovforslaget om at avgjørelsen skal flyttes fra årsmøtet til styret. Jeg vil dog samtidig understreke at det i hensynet til et eventuelt mindretall som ønsker å etablere en sånn ladeinfrastruktur, må etterstrebes at både styret og eieren finner løsninger som sikrer at beboere i borettslag og sameier skal kunne ha elbil.

Løsninger som dreier seg om felles ladepunkter på felles parkeringsplasser, kan i en del tilfeller være en løsning som både ivaretar behovet for økt ladekapasitet og medfører lavere investeringskostnader enn dersom retten skal gjelde for hver enkelt parkeringsplass. Det skal være mer gode grunner til å motsette seg løsninger som sørger for lademuligheter, såframt investeringskostnadene er akseptable sett opp mot borettslagets eller sameiets økonomi. Dette må vi klare å sørge for å få til sammen samtidig som vi ivaretar hensynet til demokratiske prinsipper og den enkeltes lommebok.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Skal vi nå målet om at vi skal fase ut de fossile bilene, må vi sikre at folk har mulighet til å lade. Vi som bor på landet og har eget hus, har ikke dette problemet. I byen, derimot, har mange dette problemet. Jeg har med forundring merket meg at mange diskuterer elbilbruk som et byfenomen, mens det faktisk er mye enklere utover i småbyene og på bygda.

Denne saken fikk vi til da vi behandlet eierseksjonsloven i 2017, som det ble sagt. Det litt pussige som skjedde da, var at vi i kommunalkomiteen fikk flertall i Stortinget, mens de som satt i energi- og miljøkomiteen, ikke fikk flertall når det gjaldt borettslag. Da ble det reist et representantforslag fra Heikki Holmås, Audun Lysbakken og Abid Q. Raja, som var initiativet til den saken vi nå har fått. Jeg er veldig glad for at loven kommer.

Jeg har selvfølgelig også fått henvendelser fra folk som mener at dette kan bli veldig dyrt. Jeg vil understreke at styret må vurdere det. Når det gjelder beløpsgrensen det er referert til, har regjeringen, sånn jeg oppfatter det, ikke satt en beløpsgrense – den må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Særlig der det er få andelseiere, vil det være et vektig poeng, for der kan summene bli store. Men det er viktig at man gjør fornuftige avveininger.

Det høres ut som om det kanskje ikke er konflikter i dag; jeg kan love at det er det. Det er mange som ønsker å sette opp slik elbillading i dag, men ikke får det fordi det ikke er lovregulert. Jeg tror også at det kan bli konflikter rundt disse sakene, og da er det jo viktig at det er klarere regler enn det er nå, og at man selvfølgelig tar fornuftige hensyn. Men det påligger også oss som storting et stort ansvar for å sørge for at det er sentrale støtteordninger for å få dette gjennomført. I vårt budsjett foreslår SV 250 mill. kr til dette formålet, nettopp for å sikre mange av de borettslagene eller sameiene som trenger dette, men der det blir dyrt, og der man ikke får det til, kanskje fordi man har noen å ta hensyn til, som man tar hensyn til.

Hvis man ønsker å få dette til, må staten bidra utover at man nå får et lovverk på plass. Det håper jeg alle partier bidrar til, for det er nødvendig.

Statsråd Nikolai Astrup []: Regjeringen har mål om å halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030. Det er avgjørende for å nå bærekraftsmålene, det er avgjørende for å nå klimamålene, og det er avgjørende for at vi skal være et lavutslippssamfunn i 2050. For å nå disse målene må flere velge nullutslippskjøretøy. Ambisjonen er at alle nye personbiler og lette varebiler skal ha null utslipp i 2025.

Norsk elbilpolitikk er en suksess. For fem år siden var under én av fem biler som ble solgt i Norge, en elbil. I 2020 er mer enn annenhver nye bil en elbil. Norge har den høyeste elbilandelen i verden. Hovedgrunnen til denne suksessen er regjeringens avgiftspolitikk, som sikrer at det lønner seg å velge nullutslippsbiler. Tilgangen på offentlig tilgjengelig hurtigladestasjoner over hele landet er også viktig for at folk velger å kjøpe elbil.

Selv om forholdene ligger godt til rette for at vi skal nå målet om at alle nye biler i 2025 skal være nullutslippsbiler, mener jeg det er potensial for å gjøre det enda enklere for folk å velge en ladbar bil framfor en fossildrevet bil. I dag kan et styre eller en generalforsamling nekte en andelseier å sette opp et ladepunkt på sin parkeringsplass også når andelseier betaler selv. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har mottatt flere henvendelser fra andelseiere som ønsker å skaffe seg elbil, men som ikke får sette opp ladepunkt, uten noen saklig begrunnelse. Regjeringen mener dette er uheldig, og foreslår derfor å endre borettslagsloven slik at den enkelte beboer som utgangspunkt får en rett til å lade der de bor.

Jeg vet at det i noen tilfeller kan bli kostbart å tilrettelegge for ladepunkt. For å unngå de mest urimelige tilfellene har vi foreslått at styret kan si nei til ladepunkt etter en konkret vurdering, hvor kostnadene kan være et sentralt moment. Borettslag er forskjellige, og det er derfor viktig at styret får en viss adgang til å vurdere de lokale forholdene.

Regjeringen foreslår også endringer i eierseksjonsloven som vil gjøre det enklere å slå sammen to eller flere sameier til ett sameie. Vi ser at sameier i dag ofte organiseres som mindre enheter enn det som er til det beste for de fremtidige beboerne. Det kan føre at fremtidige beboere går glipp av stordriftsfordeler, som lavere kostnader til drift og vedlikehold.

Dagens krav om at det må gis samtykke fra den enkelte seksjonseier, gjør det nesten umulig å slå sammen større sameier. Det er ressurs- og tidkrevende å innhente samtykker, og én seksjonseier kan alene stoppe en sammenslåing som et flertall ønsker. Regjeringen foreslår derfor å redusere kravet til to tredjedels flertall. Forslaget vil åpne for at flere sameier kan organisere seg på en måte som er mer hensiktsmessig. Jeg oppfatter at en samlet komité er enig i forslaget, og det er jeg glad for.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg var litt inne på det i innlegget mitt – burettslag eller sameige som har behov for hurtiglading, og der ein ønskjer å gjera ei investering. Eg har eit konkret eksempel frå denne byen: Det er eit styre som ønskjer å investera 500 000 kr for å gå frå vanleg lading til hurtiglading, og som meiner at dette er normalt vedlikehald, og at dette skal belastast alle bebuarane. Det er sjølvsagt nokon som ikkje treng dette, og som meiner at det er urimeleg at felleskostnadane skal stiga med 40 pst.

Eg lurer på om statsråden ser på hurtiglading som naturleg vedlikehald, eller om det er noko som ligg utanfor det.

Statsråd Nikolai Astrup []: Hurtiglading har en kostnad som gjør at styret kan definere det som noe annet enn et ordinært ladepunkt, som jeg oppfatter er det lovforslaget inkluderer. Dette handler om å gi den enkelte andelseier en rett til å sette opp ladepunkt innenfor noen begrensninger, og at et flertall ikke kan nekte et mindretall å gjøre det. Men hurtiglading forutsetter en helt annen type infrastruktur, så styret vil ha mulighet til å avslå et forslag om det i dette tilfellet.

Helge André Njåstad (FrP) []: I den konkrete saka eg viste til, er det motsett: Styret ønskjer å bruka midlane til fellesskapet til å setja opp ein hurtigladar, mens enkelte medeigarar meiner at dette ligg utanfor. Korleis vil både dagens regelverk og det framtidige regelverket regulera sånt? Vil hurtiglading bli sett på som noko ein kan bruka lova til å gjennomføra med eit styrevedtak, eller blir det kravd at alle skal vera einige når alle skal vera med og betala for ei hurtigladingsinvestering?

Statsråd Nikolai Astrup []: Min forståelse er at dette lovforslaget omfatter ladepunkt, ikke hurtigladepunkt. Jeg vil derfor si at dette lovforslaget nok ikke kan anvendes til å etablere hurtigladepunkt til den enkelte beboer, men ladepunkt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se tirsdag 24. november
Forrige kapittel
Neste kapittel