Stortinget - Møte torsdag den 19. november 2020

Dato: 19.11.2020
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 68 S (2020–2021), jf. Meld. St. 19 (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [15:53:39]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Miljøkriminalitet (Innst. 68 S (2020–2021), jf. Meld. St. 19 (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ruth Grung (A) [] (ordfører for saken): Stortinget behandler i dag den første helhetlige saken om miljøkriminalitet. Regjeringen har foreslått 97 vurderingsforslag. Jeg må også få takke komiteen for et godt samarbeid.

Miljøkriminalitet rammer samfunnets fellesgoder, har lav oppdagelsesrisiko, og globalt er det den tredje største ulovlige økonomien. Internasjonal forurensingskriminalitet er raskt økende. Det gjelder særlig ulovlig handel med farlig avfall.

Komiteen mener at allmennprevensjon fortsatt skal prioriteres. Det gjelder målrettet informasjonsarbeid, veiledning og effektivt risikobasert tilsyn. Men lang saksbehandlingstid og relativt høy andel henleggelser svekker det allmennpreventive. Sanksjoner og straffenivå må hele tiden vurderes opp mot alvorlighet og det allmennpreventive. Økokrim har en viktig rolle, men saker bør fortrinnsvis følges opp lokalt. Derfor må politidistriktene bygge opp et sterkere fagmiljø på miljøkriminalitet.

Miljøkriminalitet, som ulovlig innførsel, kan ha store konsekvenser for naturmangfold og medføre betydelige samfunnsøkonomiske kostnader. Et viktig eksempel på det er lakseparasitten gyrodactylus salaris, som ble innført i Norge på 1970-tallet. Det har kostet Norge 4 mrd. kr i tap av laksefiske og reetablering av vassdrag.

Heretter vil jeg omtale noen av de områdene som Arbeiderpartiet mener bør prioriteres særskilt framover. Økokrim har i sin siste trusselvurdering framhevet profittmotiverte regelbrudd i avfallshåndteringen som svært alvorlig. Utnyttelse av svakheter i vår returordning for elektrisk og elektronisk avfall har resultert i en betydelig ulovlig eksport. Arbeiderpartiet mener vi trenger tydeligere tiltak for å hindre at avfallet kommer på avveier. Vi mener at produsentansvaret må styrkes, anleggene som mottar og bearbeider dette avfallet, må standardiseres, og brudd på regelverket må få større konsekvenser.

En annen stor utfordring er ulovlig skipsgjenvinning og opphugging i utviklingsland. Norge må øke innsatsen for å få flere land til å ratifisere Hong Kong-konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip.

Økokrim har de senere årene etterforsket mange store og alvorlige forurensningssaker om håndtering av farlig avfall. Det trengs tydeligere retningslinjer for kunnskapsbasert håndtering av ulike typer farlig avfall.

Vi må også styrke kontrollen med import av helse- og miljøfarlige produkter og kjemikalier. De har direkte betydning for helse og det ytre miljøet. Økende netthandel, mange små selskaper uten ansatte og manglende etterlevelse av produktregelverket gjør det ekstra utfordrende å stoppe import av ulovlige kjemikalier.

Med det tar jeg opp de forslagene som Arbeiderpartiet har fremmet sammen med SV og Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Representanten Ruth Grung har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Miljøkriminalitet er et vidt begrep og rommer stort, som utslipp i oljesektoren, og smått, som brenning av ulovlig avfall på en gård. Emnet er sammensatt og komplekst. Senterpartiet synes det er bra at vi har fått den første meldingen noensinne om miljøkriminalitet, og vi håper det vil bidra til å sette miljøkriminalitet på dagsordenen samt bidra til økt kunnskap, forståelse og engasjement rundt emnet.

Meldingen beskriver Norges omfattende og strenge miljøregelverk, vår velfungerende miljøforvaltning og spisskompetansen på miljøkriminalitet vi finner i Økokrim, som bistår politidistriktene. Høyesterett har i tillegg de siste 20 årene bidratt sterkt til å framheve betydningen av effektiv allmennprevensjon for å forebygge miljøkriminalitet.

Miljøkriminalitet er alvorlig og krever et sammensatt virkemiddelapparat. Senterpartiet har merket seg at mange av forslagene i meldingen er på et «vurderer-stadium», og at det er langt mellom de helt konkrete forslagene som Stortinget er invitert til å ta stilling til.

Meldingen har imidlertid et sterkt fokus på skjerpelser, sanksjoner og straffenivå. For oss må målet med en straffeskjerpelse i denne sammenhengen være å få færre overlagte og/eller bevisste overtredelser av lovverket, ikke bare flere strenge domfellelser – særlig ikke i tilfeller hvor skyld og eventuelt forsett er mindre eller helt fraværende. På dette rettsområdet kan overtredelsene spenne fra det rent forsettlige og økonomisk motiverte til overtredelser som er forårsaket av en aktsom, men uheldig hendelse. En faktisk og rettslig gjennomgang av hvordan og hvor presist foreslåtte lovendringer treffer formålet og begrenser overtredelser, burde vært bedre synliggjort i arbeidet eller lagt fram med denne meldingen.

Senterpartiet vil påpeke at forebyggende arbeid, bl.a. gjennom veiledning, samarbeid, informasjon og informasjonsdeling, er noen av de viktigste tiltakene på området, noe som henger sammen med forvaltningens veiledningsplikt, men også for å kunne endre adferd og utvikle beste praksis i tråd med de kravene og det regelverket som gjelder.

Som det pekes på, er de viktige verdiene som rammes av miljøkriminalitet, at det er lav oppdagelsesrisiko, men store muligheter for økonomisk vinning – hensyn som gjør at allmennprevensjon er svært viktig. Det er imidlertid viktig for rettssikkerhetsperspektivet at mål og virkemidler henger sammen og framstår proporsjonale og ikke tilfeldige. Det endrer likevel ikke behovet for mulighet til å ilegge straff for de alvorligste lovbruddene på området. Men Senterpartiet frykter at regjeringen med denne meldingen er med på å vippe tyngdepunktet i tiltaksapparatet fra det forebyggende til rene straffetiltak. Det er en utvikling Senterpartiet har uttrykt skepsis til.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Arne Nævra (SV) []: Regjeringa skal ha kred for at denne stortingsmeldinga er utarbeidet, som den første i sitt slag.

SV er selvfølgelig helt enig i det meldinga sier om at miljøkriminalitet har lav oppdagelsesrisiko sammenliknet med andre former for kriminalitet. Mye av dette skyldes systemsvikt, og mye skyldes nedprioritering av alvoret i sakene. Delvis er det speilet gjennom straffereaksjonene og straffeutmålingen. Det er sånn samfunnet rangerer alvoret i en overtredelse eller kriminell handling.

Men hva så med virkemidler og tiltak i denne meldinga? Vi må også vedta noe her som virkelig hjelper og gir myndighetene redskap for å ta grep på naturens vegne, og der skorter det ganske mye. Det er lite i denne forslagsbunken til regjeringa – mye vurderinger, som også forrige representant nevnte. De gir ikke Miljødirektoratet eller Petroleumstilsynet nok muskler etter SVs mening, og ikke politi og påtalemakt heller.

Det er bra at regjeringa vurderer strammerammene og hvilke lovverk som skal anvendes. Den alminnelige strafferammen i naturmangfoldloven er bøter eller fengsel i inntil ett år. Det er bra når det står:

«En heving av strafferammene opp på samme nivå som blant annet økonomisk kriminalitet og vinningslovbrudd kan være nødvendig (…).»

Det antydes en økning av strafferammen til seks år, og det synes SV høres rimelig ut.

Ellers er det ganske interessant å observere at Senterpartiet og Fremskrittspartiet finner hverandre i merknader her som kan tyde på at de ikke akkurat ser på miljøkriminalitet som spesielt alvorlig. De skriver bl.a.:

«Disse medlemmer mener det må vises til noe mer enn bare en generell utvikling i retning av økte strafferammer på andre områder i samfunnet, og at dette bør innebære hvorfor andre forebyggende tiltak ikke er aktuelle.»

Det var jo også det forrige taler viste til. Dette er isolert sett et flott standpunkt som SV kan støtte. Men mener Senterpartiet, og spesielt Fremskrittspartiet, dette på andre områder også, at forebyggende tiltak må legges mer vekt på enn straff? Det er betegnende at denne holdningen bare gjelder miljøkriminalitet, så vidt jeg har erfart, på andre samfunnsområder.

Det foreslås å utrede nærmere å heve strafferammen for motorferdselloven, og det vurderes det samme for viltloven, naturmangfoldloven og kulturminneloven. Det synes SV er bra. Jeg har sett utallige eksempler på nødvendigheten av akkurat dette.

Med dette tar jeg opp forslagene nr. 19 og 20, som SV har fremmet sammen med Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Representanten Arve Nævra har tatt opp de forslagene han refererte til.

Stefan Heggelund (H) []: Miljøkriminalitet er et relativt nytt kriminalitetsområde, men det er svært viktig og svært alvorlig, fordi det rammer våre fellesgoder. Miljøkriminalitet har foreløpig lav oppdagelsesrisiko, og konsekvensene av det kan oppdages langt senere og gjerne et helt annet sted enn der overtredelsen fant sted. Derfor er det arbeidet regjeringen nå har satt i gang, så avgjørende – den første meldingen om miljøkriminalitet. Som vi pleier å si: Det måtte en borgerlig regjering for å få det til!

Det er verdt også å takke for det samarbeidet vi har hatt i komiteen, for dette er selvfølgelig en sak som alle partier er opptatt av. I denne meldingen presenteres det altså for første gang en helhetlig politikk for å styrke innsatsen mot miljøkriminalitet, både nasjonalt og internasjonalt. Denne energi- og miljøkomiteen har jo vært på komitétur i andre land, hvor vi har sett hvor alvorlig miljøkriminalitet også er utenfor våre grenser, selvfølgelig f.eks. når det gjelder regnskog.

Innsatsen mot miljøkriminalitet nasjonalt og internasjonalt skal styrkes og dermed også redusere den negative påvirkningen denne typen kriminalitet har på klima og miljø. Vi legger grunnlaget for et langsiktig oppfølgingsarbeid på tvers av ulike sektorer, og i meldingen foreslås det ikke mindre enn 97 tiltak som regjeringen skal vurdere.

Miljøkriminalitet er lukrativt, det er den tredje største ulovlige økonomien i verden i dag, men så utrolig viktig at vi stanser. Derfor er dette banebrytende, helhetlige arbeidet viktig. Jeg takker komiteen for det gode samarbeidet og for at vi nå får denne meldingen gjennom i Stortinget.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Regjeringa la i vår fram stortingsmeldinga om miljøkriminalitet, som Stortinget i dag får gleda av å behandle og diskutere. Det er første gong det er lagt fram ei stortingsmelding om miljøkriminalitet, og eg er glad for at komiteen er einig i at det er bra at vi set det på dagsordenen, noko som fleire gjev uttrykk for både i innlegga i dag og i innstillinga.

Miljøkriminalitet skil seg frå annan kriminalitet på fleire måtar. For det første rammar miljøkriminalitet fellesgode som tilhøyrer samfunnet. Dei negative konsekvensane av miljøkriminalitet kjem i tillegg til den belastninga som følgjer med lovlege inngrep i, uttak frå og utslepp til naturen. Oppdagingsrisikoen er også låg. Det er eit stort spenn i aktørar og motiv. Kriminaliteten skjer i mange tilfelle ut frå eit ønske om økonomisk vinning, men også fordi folk ikkje har sett seg inn i regelverket, eller fordi dei rett og slett er ueinige i regelverket.

Regjeringa meiner det er viktig å motarbeide miljøkriminalitet på brei front med eit breitt spekter av tiltak. Førebyggjande arbeid er primærstrategien, då det beste sjølvsagt alltid er å forhindre at kriminalitet skjer i utgangspunktet. Myndigheitene kan gjere ein endå betre jobb med å informere om regelverk og om dei verdiane som regelverket er meint å vareta, også i samarbeid med organisasjonar og næringsliv. Når kriminalitet har skjedd, er det avgjerande at det vert avdekt, og at samfunnet reagerer på brotet på ein proporsjonal måte og ein formålstenleg måte.

Noreg har store utmarksområde, og det er krevjande å føre tilstrekkeleg oppsyn med dei. Tilsvarande krev det mykje ressursar å følgje opp at alle verksemder driv i samsvar med eit miljøregelverk. Både naturoppsyn og tilsyn med verksemder skjer på grunnlag av løpande risikovurderingar. I meldinga har vi identifisert nokre område der vi meiner at det er særleg behov for meir innsats. Vi skal òg sjå nærmare på korleis tilsynsverksemda er innretta, og styrkje samarbeidet på tvers av ulike myndigheiter for tilsyn og mellom politi og dei myndigheitene.

Vi meiner vidare at det er eit potensial for i større grad å ta i bruk teknologi for å avdekkje miljøkriminalitet. Det inkluderer f.eks. bruk av satellittar, dronar og kunstig intelligens. Allmennprevensjon er viktig på miljøkriminalitetsområdet, og straff vil nok i nokon grad vere nødvendig for å avskrekke andre frå å utøve miljøkriminalitet. Regjeringa meiner alvorleg miljøkriminalitet må følgjast opp i straffesporet.

Stortingsmeldinga består av ein omtale av tiltak mot miljøkriminalitet både nasjonalt og internasjonalt. Eg merkar meg at det internasjonale har fått litt mindre merksemd i innstillinga, men eg meiner likevel det er verdt å nemne her. Det er eit svært viktig arbeid. Miljøkriminalitet har store konsekvensar økonomisk for land på alle kontinent. Noreg bidreg vesentleg internasjonalt gjennom Interpol, gjennom regnskogarbeidet, gjennom bistandsarbeidet m.m. Så her skal vi klare å halde eit blikk mot både vår heimlege miljøkriminalitet og det vi kan gjere på den internasjonale arenaen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ruth Grung (A) []: Norge har et globalt ansvar for å hindre spredning av tungmetaller og andre miljøgifter. Blant annet elektronisk og elektrisk avfall består ofte av knappe ressurser, som er attraktive for omsetning og finansiering av internasjonal kriminalitet. Så spørsmålet er: Hva er de viktigste tiltakene man mener kan iverksettes i Norge for også å hindre at dette avfallet kommer på avveier?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Takk til representanten Grung for eit godt spørsmål.

EE-avfall er utvilsamt eit betydeleg problem, og det trengst både nasjonale tiltak og internasjonale tiltak. Vi har ein ganske utførleg omtale av det i meldinga. Men noko som er verdt å nemne, og som vi no jobbar med, er at vi skal styrkje regelverket for EE-avfall, slik at det vert tydeleg at det å ta med seg avfall som er innlevert til ordninga, ikkje er tillate, og at ein kan få straff eller andre sanksjonar. Det vert klarare krav til sikring av avfallet. Vi har i år, i samarbeid med Miljødirektoratet, styrkt tilsynet ved grenseovergangane bl.a. Vi har starta ein grundig gjennomgang av heile produsentansvarsordninga for EE-avfall, som vi no ventar på resultatet av.

Ulovleg, grensekryssande handel med EE-avfall er eit alvorleg problem, og vi deltek også internasjonalt gjennom arbeidet vårt i Baselkonvensjonen og for så vidt gjennom EU for å hindre den typen eksport av det som er både verdifullt avfall og tidvis også farleg avfall.

Ruth Grung (A) []: Jeg takker for svaret. Jeg tror jeg skal følge det opp, fordi det er veldig omfattende.

Men meldingen er også omfattende. Den har veldig mange spennende temaer, bl.a. netthandel. Statistisk sentralbyrå viser at vi har fått en femdobling av import fra 2010 til 2018. Det betyr at nordmenn bruker 60 mrd. kr på netthandel i året. Regelverket som er utarbeidet, er stort sett tilpasset fysisk import og ikke netthandel. Her er det mange kjemiske produkter og andre miljøgifter som det ikke er helt heldig at kommer inn i systemene våre. Hva blir de viktigste tiltakene for å få en reduksjon i importen av farlige kjemikalier og farlige miljøgifter?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det kjem nok litt an på kva type produktkategori det er snakk om, og kor det vert handla inn frå. Det finst jo reglar rundt dette, men det er ingen tvil om at representanten har rett i at netthandel kan gjere det meir krevjande med kontrollar, f.eks., og oversikt. Og det føregår netthandel med produkt som kan vere farlege for den enkelte sjølvsagt, men òg for miljøet gjennom bruk av ulovlege kjemikaliar, då typisk utanfor EØS-området. Det føregår elles ein betydeleg handel med trua dyreartar og bestanddelar frå dei.

Eg trur ikkje det er nokon tvil om at dette er noko vi må følgje tettare opp i takt med at netthandelen veks. Eg trur ikkje at vi her, på same måten som ved ordinær handel, vil kunne avdekkje alt, men det er ingen tvil om at kontrollverksemd f.eks. vil vere føremålstenleg og vil kunne avdekkje noko.

Ruth Grung (A) []: Jeg takker igjen for svaret. Jeg ser at EU også har tatt opp dette temaet, men jeg tror at Norge er blant de landene som bruker relativt mest i forhold til befolkningen på netthandel, så det bør vi fange opp.

Det siste spørsmålet går på kommunene, for det er en utfordring at veldig mye areal blir bygd ut ulovlig. Det medfører også tap av natur. Jeg leste i meldingen at man ikke har etablert en veileder av nyere dato til plan- og bygningsloven om hvordan man skal følge opp slike ulovligheter. Det står også i meldingen at det er relativt lite som blir fulgt opp – at det er liten aktivitet knyttet opp mot ulovlig oppfølging av vedtak eller der man ser at det er byggerier som ikke burde vært der.

Spørsmålet er: Ser man for seg at det vil være et godt tiltak å lage en slik veileder?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Ja, det kan godt hende. Eg veit av erfaring at det er litt ulik praksis mellom kommunar og ikkje minst mellom fylkesmannsembeta, som gjerne har ansvaret for å følgje opp ein del ulovlegheiter, og det spørst også litt kva det er snakk om. Eg veit at det no er eit sterkare fokus – det er bra – på å følgje opp ulovleg bygging i strandsona f.eks. Særleg rundt Oslofjorden har ein no sett av meir ressursar til det og også gjeve pålegg om å rydde opp der det er gjort ulovlege inngrep.

No trur eg nok at hovudutfordringa for norsk natur er dei lovlege inngrepa, for det er klart det vert bygd ned svært mykje verdifull natur i Noreg som vert gjort i tråd med reglar og vedtak, men som det likevel kan vere grunn til å vere uroleg for. Men det er i alle fall slik at der det er ulovlege utbyggingar, bør ein følgje det nøye opp. Det vil av og til vere eit ressursspørsmål, men eg skal absolutt sjå på dette innspelet om rettleiing. Det trur eg er verdt å forfølgje.

Jon Georg Dale (FrP) []: Lat meg først takke for samarbeidet om denne saka, som representanten Heggelund omtaler som «banebrytende» – ikkje mindre!

Det er lagt stor vekt frå regjeringas side på det førebyggjande arbeidet som må til i denne typen saker, spesielt fordi det er krevjande å avdekkje delar av den miljøkriminaliteten som er beskriven i meldinga. Samtidig er det jo openbert at det kan vere krevjande å jobbe effektivt i det førebyggjande arbeidet utan berre å byggje opp nytt byråkrati. Spørsmålet er kva slags konkrete tiltak regjeringa har tenkt å setje i verk i det førebyggjande arbeidet.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det er ingen tvil om at førebyggjande arbeid er både viktig og krevjande. Det har representanten rett i, og det er ikkje noko mål å byggje opp mykje ressursar i offentleg forvaltning for å gjere ting meir byråkratiske. Men eg trur nok vi alle har ein del å gå på, og mange av miljømyndigheitene har ein del å gå på når det kjem til å spreie informasjon.

For å ta eit nærliggjande eksempel: Når det gjeld ulovleg fiske av laks og sjøaure, varierer reglane noko i ulike delar av landet fordi det er ulik tilstand på bestandane osv. Det er klart at det er regelverk som ein forsøkjer å få ut så godt ein kan, og der ein gjerne gjev litt meir slakk i byrjinga enn etter nokre år, men ein bør i all hovudsak kjenne til reglane. Det er eitt eksempel på noko der det er viktig å informere godt, slik at folk i alle fall ikkje uforvarande driv med miljøkriminalitet. Det skal ikkje vere noko mål.

Jon Georg Dale (FrP) []: Dette har faktisk gått så langt at til og med SV har fått med seg at Framstegspartiet er oppteke av at ein må sanksjonere tydeleg og hardt også i denne typen saker, når nokon driv med kriminalitet. Samtidig er det sagt at det er krevjande å avdekkje, og difor er vi einige, som vi også har skrive i merknadene, om at det er viktig å jobbe godt i det førebyggjande arbeidet.

Men kan vi forvente at denne haldninga til straffer og sanksjonar ligg til grunn også i andre saker som regjeringa vil levere til Stortinget dei komande åra?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det kan ein for så vidt, i den forstand at regjeringa er oppteken av at ein skal bruke straff som eit effektivt verkemiddel, når det er grunn til å tru at det er effektivt. Eg synest denne polemikken mellom SV og Framstegspartiet er interessant, men eg trur også det er grunn til å skjere litt igjennom, for det er jo ikkje slik at straff alltid er eit effektivt verkemiddel uavhengig av kva lovbrot det er snakk om. Eg trur f.eks. det er ganske stor forskjell på om det er ein viktig allmennpreventiv funksjon av straff, når det er snakk om økonomisk motivert kriminalitet, som på ein måte er kalkulert, og det er ofte det vi snakkar om her, og når det er snakk om alvorleg kriminalitet som vert gjord i affekt, f.eks. Då er nok det allmennpreventive i mindre grad ein relevant faktor.

Eg trur ein skal ha med seg det når ein diskuterer straffenivå. Vi har jo føreslått at vi skal vurdere å auke strafferammene noko på område som miljøkriminalitet, fordi vi meiner det er samanliknbart med økonomisk kriminalitet, vinningslovbrot. Vi ser at strafferammene er høgare der, og dette bør korrespondere.

Arne Nævra (SV) []: Det er vel knapt noe område innen norsk miljøforvaltning der det er større behov for å samarbeide over departementsgrensene enn innen skogforvaltningen. Når det gang på gang blir avslørt at rødlistearter og viktige leveområder blir hogd ut – med loven i hånd og med sertifikatet for bærekraftig hogst på innerlomma – så må det vel snart ringe noen bjeller. Kan statsråden tenke seg å ta initiativ til å opprette et nytt utvalg, eller i det minste sette seg ned med landbruksministeren og finne løsninger der både miljøbevegelsen, biologer og næringen sjøl kan enes om en sertifiseringsordning som alle kan stå bak, og som kan etterprøves av rettsvesenet i etterkant, en ordning som ikke er en bukken-og-havresekken-ordning, som mange ser på den nåværende som? Det strider jo egentlig mot vanlig rettsoppfatning slik som det er nå. Statsråden må nok være klar over det som skjer i norske skoger i dag.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg trur ikkje eg skal driste meg til å setje ned eit offentleg utval på sparket, her og no, men eg noterer meg innspelet frå representanten Nævra, og eg tek gjerne ein diskusjon med min kollega landbruksministeren om korleis vi kan sørgje for at dei ordningane vi har for berekraftig hogst, nyter allmenn tillit. Det er sjølvsagt eit mål at dei skal gjere det.

Eg er hjartans einig med representanten i at det er viktig å ha så god oversikt ein kan, og ta nødvendige omsyn til sårbare naturtypar når ein jobbar med tømmerindustrien. Vi må alltid bli betre på det, eg er einig i det, men å setje ned noko utval på sparket trur eg ikkje eg skal driste meg til. Eg vil likevel seie at det vert gjort mykje frå denne regjeringa si side for å sørgje for at vi varetek og sikrar viktige skogsområde, ikkje minst dei vesentlege ressursane vi bruker kvart år på frivillig skogvern, som er ei ordning som nyter stor tillit, som er populær, og som er ein suksess.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker for svaret, og jeg registrerer en veldig positiv holdning fra statsråden. Det tar jeg også med meg.

Men vern av skog er nå én ting. Vi har også de nitti prosentene som blir igjen etter at Stortinget har nådd sitt mål om 10 pst. vern, og hvordan det forvaltes. Jeg tror ikke vi trenger det som statsråden henviser til, verken droner eller kunstig intelligens, for å kunne registrere biologiske forekomster. Denne statsråden disponerer registreringskapasitet og biologisk viten gjennom sitt direktorat, og så har vi også et næringsdepartement, og vi har Landbruksdepartementet, som styrer hogst og høsting. Dermed er det på et vis en klassisk konflikt, det må vi innrømme. Det kan fort være et dilemma her mellom økonomiske interesser, næringsinteresser og naturens interesser. Det er jo derfor jeg har dette innspillet om at det bør settes ned et utvalg, og at vi kunne klart å få en løsning som miljøbevegelse og næring i langt større grad kan enes om.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg trur at det i alle fall må vere slik at vi jobbar systematisk med å kartleggje norsk natur, slik at vi veit kva tilstanden er, og kva vi finn kor. Denne regjeringa driv jo også systematisk arbeid med økologisk kartlegging, økologiske grunnkart, og har sett av betydelege ressursar til det også i budsjettet for neste år, nettopp slik at vi kan få den kunnskapen opp.

Så trur eg nok at representanten har rett i at sjølv om ein veit mykje, kan det likevel vere ulike meiningar og ulike interesser når det gjeld forvaltninga av det området, og slik vil det nok alltid vere. Eg trur nok det skal godt gjerast, sjølv med all den beste kunnskapen på jorda, at miljørørsla – i den grad den er einig i standpunkt – vert heilt einig med næringsinteressene i alle saker. Eg trur nok at av og til har ein litt ulike syn på risiko og på forvaltning, og det må vi nok leve med. Men vi er heldigvis eit demokrati, så dei meiningane kan vi bryte både her og i regjeringa.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Arne Nævra (SV) []: Da kan jeg komme litt inn på begrunnelsen for replikkordskiftet. Det er en god anledning. Jeg vil komme med dette hjertesukket og en sterk bekymringsmelding, ikke bare fra meg, men fra alle som følger med i norsk skogforvaltning med miljøpolitiske øyne.

I skogbruket ser det ut til at det meste er lov. Det finnes ikke miljøkriminalitet i skogbruket, tilsynelatende, om en skal tro antall politisaker. Omtrent alle saker med anmeldelse av hogst blir henlagt, dette til tross for at utallige hogster bryter med naturmangfoldloven. Hogstene i Follsjå-området i Notodden er en av dem. Det var ikke i strid med loven, til tross for at en rekke rødlistearter blir hogd ut. Skogbrukets egen sertifiseringsordning og egenkontroll fanget overhodet ikke opp det fagbiologer registrerte rett ved siden av.

Dette var i realiteten en slakt av skogbrukets egen registreringsmetodikk. Mediene slo det veldig stort opp, og det er oppsiktsvekkende at praksisen bare fortsetter. Når vil statsrådene snakke sammen? Det var det replikkordskiftet innebar. Når kan vi få en sertifiseringsordning som virkelig er bærekraftig og miljøvennlig og sikrer at viktige miljøverdier blir ivaretatt? Det er det store spørsmålet. Det hadde vært en stor fjær i hatten for statsråden om det var den sittende statsråden som tok det initiativet, og det ville bli veldig godt mottatt i miljøkretser. Det tror jeg statsråden er fullstendig klar over.

Det skal ikke være mulig for næringen å gjemme seg bak ikke-fungerende lovverk og ikke-fungerende sertifisering. Vi ser på landsbasis at bare rundt 20 pst. av skogen er igjen som ikke har vært flathogd, og vesentlig mindre i lavlandet Østafjells. I disse flathogstene forsvinner viktige leveområder og rødlistearter hver dag. Jeg har sjøl erfart og sett på nært hold hvordan tiurleiker er blitt utradert med loven i hånd. Det har ikke vært registrert. Rødlistearter har forsvunnet. Jeg har sett det på nært hold. Det er tatt vekk. Man har beklaget det. Man fulgte ikke med i timen. Det er ingen straff, ingen reaksjoner. Det blir henlagt. Naturvernforbundet har utallige saker på dette området.

Og dette godtar vi på et vis. Man tar ikke tak i det. Ingen av disse anmeldelsene har ført fram, på tross av at de synes som klare brudd på de forhold i PEFC-standarden som § 5 i bærekraftsforskriften i skogbruksloven viser til. De blir henlagt som intet straffbart forhold, hvis de blir anmeldt. Økokrims forståelse er visstnok at § 5 ikke kan brukes fordi den ikke inneholder en opplisting av straffbare forhold, men viser til den private PEFC-overenskomsten hvis innhold myndighetene ikke har kontroll over. Dette begynner å nærme seg en sirkelkonklusjon og en sirkelvurdering.

Jeg sier igjen: Jeg håper statsråden ser nærmere på dette.

Jon Georg Dale (FrP) []: Eg var eigentleg på veg ut av salen, men når SV nyttar denne anledninga, og statsråden dessverre lét seg lokke med på resonnementa i replikkvekslinga, i ei sak som trass alt handlar om miljøkriminalitet, til å trekkje fram lovleg regulert hogst innanfor ansvarlege rammer i heile skognæringa, og at det vert drege inn i konteksten miljøkriminalitet, må ein eller annan på dette huset reagere. For det er jo heilt rett, som representanten Arne Nævra seier avslutningsvis i innlegget sitt, etter å ha raljert over den lovlege aktiviteten i skognæringa, at når sakene vert melde, vert dei lagde bort som ikkje straffbare forhold. Det er fordi det ikkje er ulovleg å drive aktiv skognæring i dette landet, fordi det ikkje er ulovleg å føre ein skogpolitikk som bidreg til industrialisering og verdiskaping på den norske skogressursen – nettopp fordi det er den berekraftige forvaltinga som har skjedd i skognæringa gjennom generasjonar, som har vore grunnlaget for norske industrieventyr i over hundre år, og som faktisk er lovleg heimla, både gjennom dei rammene som skognæringa opererer innanfor, og gjennom dei ulike sertifiseringsordningane som skognæringa sjølv har.

Den problemstillinga som representanten Nævra reiser, burde statsråden avvist, for ho baserer seg ikkje på noko som minner om rot i verkelegheita. Når statsråden fyrst har sagt at han skal ta med seg dette, er det greitt, eg aksepterer det, men eg føreslår at han tek det med seg og hiver innspelet i søppelkassa.

Presidenten: Representanten Arne Nævra har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Arne Nævra (SV) []: Jeg skal være med representanten Dale på bærekraftig skogshogst – det skulle bare mangle. Der kan vi stå skulder ved skulder, når representanten Dale blir enig om hva som er bærekraftig hogst.

Det er et veldig relevant spørsmål jeg tok opp, for her snakker vi om brudd på naturmangfoldloven, men det er også flere andre lovverk inne i bildet. Det vi snakker om her, er fortolkning av lovverket, og det er også hvordan forskjellige lover blir satt opp mot hverandre.

Det er veldig viktig at regjeringa tar tak i dette feltet og ser nettopp de forskjellige lovverkene opp mot hverandre, ikke minst § 5, som jeg henviste til, og til naturmangfoldlovens plass i skogforvaltningen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Ber noen om ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.

Votering, se tirsdag 24. november
Forrige kapittel
Neste kapittel