Stortinget - Møte torsdag den 19. november 2020

Dato: 19.11.2020
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 62 L (2020–2021), jf. Prop. 100 L (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [15:44:37]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i vannressursloven og energiloven mv. (administrative reaksjoner og sanksjoner) (Innst. 62 L (2020–2021), jf. Prop. 100 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Liv Kari Eskeland (H) [] (ordførar for saka): Me handsamar i dag innstillinga frå komiteen om endringar i vassressurslova og energilova – administrative reaksjonar og sanksjonar.

Først har eg lyst til å takka komiteen for eit svært godt og smidig samarbeid i saka, spesielt inn mot slutthandsaminga, der det vart oppdaga forhold som burde vore varetekne gjennom arbeidet, og som me fekk innlemma på ein god og smidig måte i komiteen sitt arbeid.

Så til proposisjonen, som inneheld framlegg til endringar i fem lover på energi- og vassdragsområdet. Det vert føreslått nye og endra avgjerder om administrative reaksjonar og sanksjonar i vassressurslova, vassdragsreguleringslova, energilova, lov om elsertifikat og havenergilova i tråd med føringar i Prop. 62 L for 2015–2016 og endringane i forvaltningslova i 2016.

Det vert føreslått heimel til å gje forskrift om ei øvre ramme for individuell utmåling av gebyr og om faste satsar i enklare saker. For ilegging av gebyr for føretak vert det føreslått eit tilnærma objektivt ansvar i tråd med forvaltningslova. Det vert òg føreslått ein ny heimel for administrativ inndraging av ulovleg utbytte ved brot på vassressurslova, vassdragsreguleringslova, energilova og havenergilova. Det vert vidare føreslått nye avgjerder om fem års forelding av tilgangen til å ileggja gebyr og inndraging av ulovleg utbytte og klargjering i reglane om tilbaketrekking av konsesjon. Det vert òg føreslått auka og harmoniserte strafferammer i lovene og heimel for straff ved brot på havenergilova. Saka har vore på høyring, og komiteen har fått skriftlege høyringsinnspel.

Utnyttinga av vassressursane ved produksjon av fornybar energi er ein viktig samfunnsverdi. Det gjev fornybar kraft, og vasskrafta vert ein stadig viktigare ressurs i balansering av kraftsystemet, der ny produksjon ofte ikkje er regulerbar, som sol og vind.

Kraftverkseigarane vil til kvar tid søkja å drifta kraftverka med omsyn til dei krava som gjeld, men store, naturlege og uføreseielege variasjonar i driftsvilkåra kan gjera at dette vert krevjande, og det vil i mange tilfelle føre til eit etter forholda for stort tap av kraftproduksjon om ein på alle nivå må imøtekoma moglege ekstreme hendingar i framtida, som t.d. flaum og tørke. Me har difor presisert i merknadene at eit objektivt ansvar skal gjerast gjeldande ved særleg grove og aktlause brot på regelverket.

Det er eit breitt fleirtal som no legg fram innstillinga, og eg ser fram til gode innlegg i salen i dag.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Senterpartiet ser behovet for samordning av bestemmelsene om reaksjoner og sanksjoner på dette området, i tråd med endringene i forvaltningsloven, og mener forslaget til endring stort sett er uproblematisk.

Men det er likevel ingen enkel sak. Senterpartiet merker seg og deler det prinsipielle synet som er fremmet av flere av høringsinstansene i denne saken. Særlig er man kritisk til å øke adgangen til å ilegge reaksjoner og sanksjoner når man samtidig senker terskelen for når disse kan ilegges.

Senterpartiet er også skeptisk til den administrative adgangen til inndragning som er foreslått, som tilsynelatende allerede er tilfredsstillende hjemlet i annen relevant lovgivning. Senterpartiet støtter for øvrig også høringsuttalelsen fra Advokatforeningen, som påpeker at energiproduksjon, energitransport og annen virksomhet innen energi- og vassdragssektoren er virksomheter som i betydelig grad er utsatt for påvirkning fra ekstremvær og naturhendelser. Det en i praksis foreslår, er å sette terskelen for ansvarsfrihet urimelig høyt. Avbrudd som følge av naturhendelser, utover det anleggene med rimelighet kan forventes å være dimensjonert for, bør ikke medføre overtredelsesgebyr. Senterpartiet deler det synet.

Senterpartiet er videre kritisk til at sanksjonsmidlene foreslås skjerpet eller utvidet, samtidig som det foreslås å lette på kravet til utvist skyld for å kunne sanksjonere regelstridig adferd. Dette gjelder særlig for overtredelser foretatt av foretak, hvor det foreslås at overtredelsesgebyret skal kunne ilegges på objektivt grunnlag uten at det stilles krav til uaktsom eller forsettlig opptreden. De foreslåtte lovendringene legger med andre ord og samlet sett opp til en utvikling i retning av strengere sanksjoner, men også lavere terskel for å ilegge disse.

Det er en utvikling vi i Senterpartiet er kritisk til, og vi har derfor konkludert med at vi ikke støtter de konkrete lovendringene som foreslås i proposisjonen, selv om vi anerkjenner behovet for en samordning.

Statsråd Tina Bru []: Lovverket på energi- og vassdragsområdet skal ivareta tungtveiende interesser av både allmenn og privat art. Konsesjoner og andre vedtak skal ivareta og sikre balansen mellom hensyn til miljø, arealbruk og klima, forsyningssikkerhet, samfunnsøkonomi m.m. Allmennpreventive hensyn tilsier at brudd på regelverket må kunne møtes med effektive sanksjoner mot den ansvarlige. Et velfungerende sanksjonssystem vil også motvirke konkurransevridninger som kan oppstå når aktører kan spare kostnader ved å bryte regelverket. Ved endringen i forvaltningsloven i 2016 ble det gitt en del føringer og anbefalinger om hvordan regelverket om administrative reaksjoner i særlovgivningen bør utformes. I tråd med disse lovendringene og forarbeidene har departementet gjennomgått bestemmelsene om reaksjoner og sanksjoner i fem av lovene på energi- og vassdragsområdet.

Regjeringen foreslår endringer i bestemmelsen om overtredelsesgebyr ved brudd på energi- og vassdragslovgivningen. I tråd med forvaltningsloven skal individuelle utmålinger av gebyr gjøres innenfor en øvre ramme som blir fastsatt i lov eller forskrift. I tillegg gir lovforslaget hjemmel til å sette faste satser på overtredelsesgebyr i forskrift der gebyret ikke fastsettes individuelt. Dette bidrar til økt klarhet og forutsigbarhet for denne reaksjonsformen. I tråd med forvaltningsloven foreslås det et tilnærmet objektivt ansvar for foretak for ileggelse av overtredelsesgebyr. Dette gjør reaksjonsformen mer effektiv.

Det er også foreslått ny hjemmel for administrativ inndragning av ulovlig utbytte fra en overtredelse. Dette supplerer reglene om overtredelsesgebyr og benyttes også i lovverk på sammenlignbare områder. Slike hjemler er foreslått for vannressursloven, vassdragsreguleringsloven, energiloven og havenergiloven. Det foreslås noen mindre endringer i bestemmelse om tvangsmulkt og i bestemmelser om straff ved brudd på vannressursloven, vassdragsreguleringsloven, energiloven og lov om elsertifikater. Regjeringen foreslår en økning og harmonisering av strafferammene ut fra en sammenligning av straffenivået på tilsvarende rettsområder. Det foreslås en ny bestemmelse om straff ved brudd på havenergiloven.

I alle lovene er det foreslått en tydeligere angivelse av hvilke pliktbestemmelser som kan medføre overtredelsesgebyr, straff og inndragning. Dette gir større grad av konkretisering av hvilke lovbrudd som kan medføre slike reaksjoner.

Lovforslaget har vært på høring. Som det fremgår av proposisjonen, var de fleste høringsinstansene positive til en klargjøring og mer samordning av bestemmelsene om reaksjoner for brudd på bestemmelsene i de aktuelle lovene med de nye bestemmelsene i forvaltningsloven. Flere er positive til en mer enhetlig og mer forutsigbar behandling av saker om administrative reaksjoner. Noen var kritiske til at sanksjonsmidlene foreslås skjerpet eller utvidet, at det lettes på kravet til utvist skyld, til overtredelsesgebyrer for foretak og til en ny hjemmel for administrativ inndragning.

Jeg merker meg samtidig at forslaget har fått god støtte i innstillingen fra energi- og miljøkomiteen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se tirsdag 24. november
Forrige kapittel
Neste kapittel