Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
5 minutter til
hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre
vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til
inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Solveig Schytz (V) [10:04:29 ] : (ordfører for sakene): Finansavtaleloven
er en av de mest sentrale lovene som regulerer finansnæringen. Dagens
finansavtalelov ble vedtatt i 1999, og siden da har vi opplevd en
finanskrise, en digitaliseringsrevolusjon og en stor økning i forbrukerkreditt.
De siste årene har det også kommet fem EU-direktiver som krever
endringer i finansavtaleloven, og på denne bakgrunn har regjeringen
bestemt seg for å lage en ny og oppdatert lov.
Et av hovedformålene
med loven er å gjøre lovteksten mer forståelig for vanlige folk.
Flere ulovfestede regler er også skrevet inn i loven. Dette gjør
det enklere for vanlige folk å håndheve sine rettigheter. Et av
hovedgrepene i loven er å legge til rette for digitalisering av
finansnæringen. Dette gjør tjenestene enklere å bruke, og de lavere
kostnadene hos bankene vil føre til lavere priser for forbrukerne.
Samtidig tar loven hensyn til dem som ennå ikke bruker pc og internett,
f.eks. en del av våre eldre.
De siste årene
har vi dessverre sett en eksplosjon av svindel via BankID. Den nye
loven slår fast at banken som har gitt lån til feil person, som
hovedregel må dekke tapet i stedet for offeret. Dette gir banken
et incentiv til å lage sikrere løsninger for utlån.
Norske kunder
har de siste årene pådratt seg mer og mer forbruksgjeld. Forbruksgjelden
i Norge er på 150 mrd. kr, og av dette er 30 mrd. kr misligholdt,
altså ikke betalt i tide. Loven vi vedtar i dag, strammer inn på bankenes
utlånspraksis, slik at færre personer havner i gjeldsfellen.
Jeg vil videre
si noen ord om Venstres meninger i denne saken. Denne loven er en
stor seier for forbrukerne. Forbruksgjelden blant nordmenn har eksplodert
de siste årene. Jeg fikk senest i går en e-post fra NORFinance med
tilbud om 500 000 kr i usikret lån til en veldig høy rente. I et
svakt øyeblikk er det mange som takker ja til slike tilbud. Derfor
har nå rekordmange betalingsproblemer, selv om bankene tjener gode
penger på utlånet. Og av de 150 mrd. kr nordmenn har i forbruksgjeld,
er nå 30 mrd. kr misligholdt.
Bankene får nå
en plikt til å avvise personer som trolig ikke vil klare å betale
tilbake lånet sitt. Bankene må nå begynne å undersøke kundene sine
nærmere før de gir ut lån, i stedet for dagens praksis, der utlån
godkjennes på noen få timer, og bankene tjener penger på høyere
renter og gebyrer. Dette er en seier for alle framtidige personer
som ikke havner i en gjeldsfelle på grunn av dagens lovverk.
Sammen med strengere
regler for å gi ut forbrukslån, lavere inkassogebyrer, tidligere
vedtatt gjeldsregister og en lov nå full av forbrukervernregler
mener jeg at regjeringen nå gjør mange viktige grep for forbrukerne.
De siste årene
har hundrevis av personer blitt ofre for BankID-svindel. Svindelen
fører til at banken gir ut lån til svindleren i offerets navn, og
hvem er det som må betale tilbake lånet? Det er ofte offeret selv.
I år måtte en kvinne selge leiligheten sin og flytte fra datteren
sin etter at noen svindlet henne for 2 mill. kr. Flere hundre personer
i Norge er trolig rammet av denne uretten de siste årene, og vi
politikere må ta litt av skylden. Da vi åpnet opp for signering
via elektronisk signatur, gjorde vi ikke en god nok utredning av
hva konsekvensene kunne bli.
Lovforslaget vi
skal vedta i dag, retter opp dette. Fra nå må bankene bære mesteparten
av tapet dersom de gir lån til feil person. På denne måten blir
ofre for lånesvindel vernet like mye som personer som har fått tappet
kontoen sin, der bankene allerede må dekke mesteparten av tapet.
Jeg vil avslutningsvis
ta opp forslagene nr. 1 og 2 på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre og forslagene nr. 3–6 på vegne av Høyre og Venstre.
Presidenten: Representanten
Solveig Schytz har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Maria Aasen-Svensrud (A) [10:08:51 ] : For Arbeiderpartiet
er det absolutt viktigste med dette forslaget til ny lov om finansavtaler
at det etableres et sterkere vern for forbrukere gjennom f.eks.
styrking av kundens erstatningsrettslige vern.
Finanssektoren
har gjennomgått store strukturelle og teknologiske endringer etter
at gjeldende lov i sin tid ble vedtatt. Det tilbys stadig nye produkter,
som for oss forbrukere kan framstå som både komplekse og uoversiktlige.
Siden dagens finanslov kom i 1999, har Norge vært gjennom en finanskrise,
en periode med oversalg av ulike finansielle investeringsprodukter,
slik som aksjefond med høy risiko med innslag av mindre forsikringselementer.
Gjennom perioden
med pandemi det siste halve året ser vi også at digitaliseringen
forsterkes på veldig mange områder. Både nasjonalt og på europeisk
plan har man sett et behov for å endre risikoplasseringen i avtaleforholdet
til kundenes fordel. En mer aktiv tilsynsmyndighet og skjerpede
lovkrav er derfor helt nødvendig.
Et viktig formål
med den nye loven er nettopp å sikre god balanse i forholdet mellom
tjenesteyter og kunden. Forbrukerens rettigheter må tydeliggjøres,
og tjenesteyterens plikter må være konkrete og oversiktlige. At
finansforetakene har vesentlig mer kunnskap enn forbrukeren om tjenestene
som tilbys, er naturlig, og det kan være vanskelig for forbrukeren
å oppdage eventuelle interessemotsetninger. Forbrukeren – det vil
si du og jeg, president, altså vanlige folk – kan ha dårligere forutsetninger
for å vurdere risiko, kostnader og avkastningspotensial for en del
finansielle tjenester, og det kan være lite rom for prøving og feiling.
Noen beslutninger, som opptak av lån til kjøp av bolig og valg av
pensjonsprodukt, tas få ganger i livet og kan få stor betydning
for privatøkonomien.
I dag er det slik
at forskrift om markedsføring av kreditt forbyr markedsføring av
kreditt ved dørsalg. Arbeiderpartiet mener det er nødvendig å innføre
tilsvarende forbud mot markedsføring av kreditt i sosiale medier
på internett. Under høringen kom også dette fram som et poeng fra
flere av instansene som uttalte seg. Det er hovedsakelig gjennom
sosiale medier og tv at usikret kreditt blir markedsført. Gjennom
sosiale medier kan man i mye større grad enn tidligere spisse markedsføringsstrategier
direkte rettet mot potensielt sårbare mennesker som kan komme inn
i varig gjeldsproblematikk via slike tilbud. Vi vet videre at sosiale
medier er plasser hvor svært unge mennesker, også barn, er aktivt
til stede. Arbeiderpartiet mener det er behov for et slikt forbud og
vil be regjeringen utforme et lovforslag.
Digitaliseringen
har gjort at bruk av elektronisk signatur er blitt mer og mer vanlig.
Dette er et effektivt verktøy, men mange tvister har også vist at
eldre lovverk ikke klarer å regulere alle typer grensetilfeller.
Arbeiderpartiet mener det er viktig å sikre at forbrukeren får et godt
vern som tar inn i seg ulike nye problemstillinger knyttet til bruken
av slike verktøy.
Det er viktig
å konkretisere at det ikke har vært meningen å gjøre forbrukerens
ansvar strengere i den nye lovgivningen. I forslaget til lovtekst
starter § 3-20 med å ramse opp hva en kunde kan holdes ansvarlig
for, nemlig en beskrivelse av at banken kan kreve at kunden dekker
tapet banken har tatt hvis kunden har gjort noe som banken mener
er uansvarlig. Arbeiderpartiet mener man bør bruke et motsatt utgangspunkt
og tydeliggjøre at finansinstitusjonen i utgangspunktet er den som
må ta tap hvis kunden er svindlet. Dette mener vi både er god forbrukerpolitikk
og et godt rettslig standpunkt.
Det opprinnelige
forslaget kan videre forstås slik at det gis hjemmel for en enda
strengere erstatningspraksis enn vi har i Norge i alle andre erstatningstilfeller.
Dette mener Arbeiderpartiet ikke er en ønsket politisk utvikling.
Til slutt vil
jeg benytte anledningen til å takke særlig Forbrukerrådet og øvrige
høringsinstanser for gode tilbakemeldinger og godt samarbeid i saken.
Jenny Klinge (Sp) [10:13:32 ] : Først vil eg få takke kollegaene
mine i komiteen og ikkje minst saksordføraren for jobben med denne
saka og for samarbeidet. Det er ein samla komité som står bak mange
gode og viktige lovendringar som gjer det tryggare og betre å vere bankkunde
i den digitale bankkvardagen. Det er lagt opp til ei omfattande
og nødvendig fornying av finansavtalelova som i hovudsak gjev forbrukarane
betre vern enn i dag.
Ein meir kompleks
og digitalisert bankkvardag krev òg eit regelverk som vernar folk
mot svindel og gjeld som kan føre til økonomisk ruin. Den nye finansavtalelova
vil gje forbrukarar betre vern mot tap ved svindel og misbruk av
elektronisk signatur. Denne metoden for svindel er eit aukande problem,
og Senterpartiet er glad for at forbrukarane sitt vern no blir styrkt.
Den nye lova fører ikkje til at ansvaret forsvinn frå forbrukarane, men
set eit tak på kor mykje pengar som går tapt, ut frå kor aktsam
forbrukaren har vore. På den måten blir det lagt eit hinder mot
at folk taper store summar på grunn av svindel.
Senterpartiet
er glad for at ein samla komité har stilt seg bak nye reguleringar
som sikrar forbrukarane som t.d. blir fråstolne bankkortet sitt.
Dei profesjonelle partane får no større ansvar, og forbrukarane
blir betre sikra enn tidlegare.
Dessverre veks
gjelda blant nordmenn, og då særleg gjeld i samband med forbrukslån.
Senterpartiet er glad for at den nye lova erstattar frårådingsplikt
med avslagsplikt, noko som betyr at bankane ikkje lenger kan gje lån
til forbrukarar som ikkje er i stand til å betene lånet sitt.
Når det gjeld
overdraging av pengekrav, såkalla kreditorskifte, er hovudregelen
i dag at det kan skje utan samtykke frå den som er forgjelda. Senterpartiet
meiner, saman med Arbeidarpartiet og SV, at det må innførast forbod
mot dette, så lenge den forgjelda personen ikkje gjev sitt samtykke.
Det er uheldig at gjelda som enkeltpersonar har, blir gjenstand
for handel mellom kreditorar, noko som kan føre til meir aggressiv
innkrevjing hos kundane, frå det selskapet som kjøper gjelda.
Det er ei til
dels aggressiv marknadsføring av mellom anna kredittlån. Mange tek
opp lån med skyhøg rente, noko som kan føre dei inn i ein gjeldsspiral.
Senterpartiet meiner at det forbodet som gjeld for marknadsføring
av kreditt ved dørsal, sjølvsagt må utvidast til sosiale medium,
der vegen frå reklame til å få tusenvis av kroner i kredittlån er
svært kort.
Senterpartiet
meiner saman med fleirtalet i komiteen at § 3-19 tredje ledd må
fjernast, då det er urimeleg at forbrukarar skal tape kravet mot
ein finansinstitusjon dersom dei sjølve ikkje har oppdaga at dei
har vorte svindla eller mista midlar på grunn av andre feil hos
finansinstitusjonen.
Vidare trekkjer
vi fram at det som regel er finansinstitusjonen som først merkar
svindel eller feil, og at det kan vere lite klokt om ein institusjon
får incentiv til ikkje å varsle forbrukaren på høveleg vis.
Kravet om at det
skal vere ein absolutt frist på 13 månader for enkeltpersonar for
å melde inn krav dersom dei mistenkjer svindel eller andre feil,
verkar dårleg grunngjeve. Senterpartiet meiner det er viktig at
ein forbrukar ikkje taper retten til eit krav mot ein finansinstitusjon
på grunn av ein absolutt frist. Vi meiner derfor at § 3-19 tredje
ledd ikkje bør bli vedteken.
For Senterpartiet
er det viktig å sikre at forbrukaren ikkje kjem dårlegare ut etter
lovforslaga i §§ 3-20 og 3-21 enn dei gjer i gjeldande rett. Senterpartiet
støttar derfor endringsforslaga til desse paragrafane saman med
Arbeidarpartiet og SV.
Statsråd Monica Mæland [10:17:14 ] : Det er en viktig forbrukerlov
Stortinget har til behandling i dag. Den nye finansavtaleloven vil
regulere tjenester som vi alle benytter oss av og er avhengige av
– både låneavtaler, avtaler om betalingstjenester og kontoavtaler.
Den nåværende
finansavtaleloven er fra 1999. Mye har skjedd på dette området siden
den gjeldende finansavtaleloven ble vedtatt. Tilbudet om finansielle
tjenester har økt, og det har skjedd store forandringer når det gjelder
betalingsløsninger, måter avtaler inngås på, og måter vi ellers
forholder oss til banken på.
Finansmarkedet
er krevende å forholde seg til for forbrukerne. Produktene kan være
vanskelige å forstå, og finansmarkedet er preget av informasjonsasymmetri mellom
kunden og tjenesteyteren. Noen avtaletyper inngår vi svært sjelden,
og avtalene kan ha stor betydning for privatøkonomien. Den nye loven
vil innebære et styrket forbrukervern. Det er lagt stor vekt på
å tydeliggjøre tjenesteyternes plikter og forbrukernes rettigheter.
Jeg vil også trekke
fram at den nye loven inneholder viktige tiltak for å forebygge
gjeldsproblemer. Ved inngåelse av kredittavtaler med forbrukere
vil tjenesteyteren få en forklaringsplikt, en kredittvurderingsplikt
og ikke minst en plikt til å avslå lånesøknaden hvis det må antas
at kunden ikke vil kunne oppfylle sine forpliktelser etter avtalen.
De nye reglene vil forhåpentligvis føre til at kredittytere blir
mer ansvarlige.
Misbruk av elektronisk
signatur har vært et tema som har fått stor oppmerksomhet i lovarbeidet.
Jeg er glad for at komiteen vektlegger behovet for å gi ofrene en
bedre beskyttelse. Vi forbrukere er i praksis avhengige av å benytte
digitale løsninger for å få tilgang til finansielle tjenester, og
de digitale løsningene innebærer betydelige besparelser for næringen.
Samtidig har tjenestetilbyderne helt andre muligheter til å iverksette
tiltak for å forhindre misbruk enn det kunden har. Det er derfor
et klart behov for nye regler som gir bankene et større ansvar for
den risikoen for misbruk som digitaliseringen innebærer. Det kan
ikke være slik at det først og fremst er kundene som skal bære dette
ansvaret med den personlige og økonomiske belastningen det medfører
for den som rammes.
Den nye finansavtaleloven
er omfattende, og den inneholder en rekke viktige bestemmelser av
stor praktisk og økonomisk betydning for bransjen og for oss forbrukere.
Jeg er veldig glad for at en samlet komité er enig i det aller meste
av lovforslagets bestemmelser, og at komiteen støtter opp om lovforslagets
formål, nemlig et styrket forbrukervern, en bedre balanse i forholdet
mellom tjenesteytere og kunder, og at vi får en lov som er bedre
tilpasset dagens finansmarked. Dette har vært et krevende lovarbeid
med klare interessemotsetninger. Jeg mener komiteen har gjort gode
avveininger, og at vi nå får en moderne finansavtale med gode løsninger
på kompliserte problemstillinger.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Maria Aasen-Svensrud (A) [10:20:36 ] : Hvis noen skylder deg
eller meg penger, er vi nødt til å forsøke få den personen til å
betale oss tilbake. Vi har selv tatt risikoen med å låne ut penger,
og da må vi skylde på oss selv hvis det var en dårlig beslutning.
I ytterste konsekvens kan vi søke hjelp fra et inkassoselskap eller
en advokat, derimot kan vi ikke gå til aggressive pengeinnkrevere
med uvisst rykte. Hvorfor mener regjeringen det er riktig at finansselskaper
skal få slippe å gjøre den samme risikovurderingen som vanlige folk
må? Sagt med andre ord: Hvorfor skal slike selskaper kunne selge sine
krav til aggressive innkrevere i stedet for å måtte forholde seg
til inkassoselskaper og advokater, slik som vanlige folk må? Er
det forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomo, eller burde vi
lage et forbud også for rike finansselskaper mot å selge forfalte
og misligholdte krav?
Statsråd Monica Mæland [10:21:29 ] : Dette er jo en verdikjede,
og jeg oppfatter at de institusjoner det her refereres til, er profesjonelle
institusjoner som ikke selger til aggressive torpedoer, som var
representantens innledende bemerkning, men som selger det til underliggende
selskaper der det å drive inn fordringer er en del av en forretningsmodell.
Dette er altså det som gjør at finansmarkedet rett og slett går
rundt, det at man kan overføre fordringer, og at de drives inn.
Men de drives inn etter de lover, regler og vurderinger som loven krever.
Og de mener vi er gode nok, vi har ikke sett behov for å gjøre ytterligere
endringer her.
Maria Aasen-Svensrud (A) [10:22:14 ] : Da er nok Arbeiderpartiet
og regjeringen litt uenig der. Men over til et annet tema: Regjeringen
har ved flere anledninger gitt uttrykk for at de er urolige for
at nordmenns gjeld nå er på et historisk høyt nivå, og at de er
bekymret for at mislighold av forbrukslån øker. Hvorfor ønsker ikke da
regjeringen og regjeringspartiene å dempe forbrukslånspresset ved
å begrense muligheten til å reklamere for slik gjeld på sosiale
medier, hvor vi i grunnen alle sammen er, men spesielt unge mennesker?
Statsråd Monica Mæland [10:22:45 ] : Det er ikke slik at vi
ikke ønsker det, det er slik at i dag reguleres dette i de markedsføringsregler
vi har. Så er spørsmålet: Skal vi ytterligere regulere dette? Det
skal nå utarbeides forskrifter til dette, og dette kan være en av
de tingene vi vurderer, men helt enkelt er det jo ikke. Begrepet
«sosiale medier» har ikke et entydig innhold, og vi bør ha et lovspråk
som er både forutsigbart og forståelig for alle, både for forbrukere
og for bransjen. Så helt enkelt er det ikke, men vi er urolige over
utviklingen, og vi må se på hvordan vi kan begrense muligheten for
å spre budskapet om billige lån til en veldig dyr penge.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Kjell-Børge Freiberg (FrP) [10:23:46 ] : Finansavtaleloven
handler om forbrukernes rettigheter og plikter. Det er definitivt
en viktig lov der man nettopp tydeliggjør plikter og rettigheter.
For oss handler det om å finne balansen mellom det private ansvaret
og næringenes måte å drive sin butikk på, og det vi har prøvd på gjennom
våre forslag. Jeg viser til disse forslagene og tar opp forslag
nr. 7.
Presidenten: Representanten
Kjell-Børge Freiberg har tatt opp det forslaget han refererte til.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Maria Aasen-Svensrud (A) [10:24:41 ] : Jeg skal ikke hale ut
denne debatten, men jeg ønsker å gå litt nærmere inn i et par av
forslagene.
Arbeiderpartiet
mener at § 3-19 bør fjernes i sin helhet fra lovteksten, fordi den
setter opp en slags objektiv foreldelsesfrist på 13 måneder etter
at signeringen er gjennomført. Kunden taper i så fall alle sine
muligheter til å rette krav mot finansinstitusjonen etter denne
fristens utløp. Dette virker helt urimelig og er videre merkelig
konstruert, da kunden ikke har et krav til banken. Det er derimot
banken som må kreve at kunden står for tapet. Så ser det ikke ut
til at Arbeiderpartiet vil få flertall i denne salen for vårt forslag,
og vi vil da stemme subsidiært for regjeringspartienes forslag til
endringer i den samme paragraf.
Som jeg redegjorde
for i mitt hovedinnlegg, mener Arbeiderpartiets medlemmer at det
er viktig å sikre at forbrukerne ikke stilles dårligere etter dagens
rettstilstand og rettsanvendelse, og samtidig forstår vi at det ikke
har vært meningen å gjøre forbrukerens ansvar strengere. All den
tid vi heller ikke ser ut til å få flertall for dette forslaget,
vil vi også stemme subsidiært for regjeringspartienes forslag i
denne saken.
Endringene til
§ 3-21: Arbeiderpartiet mener at hele tredje ledd bør fjernes fra
lovteksten. Dette begrunner disse medlemmene med at lovteksten slik
den står, vil kunne representere en strengere erstatningsregel enn
vi har på de fleste andre områder. Det er ikke angitt noen gode
begrunnelser for at en forbruker skal ha dårligere beskyttelse etter
det nye lovforslaget enn man har i dag etter de generelle erstatningsrettslige
reglene. Så ser det dessverre ut til at Arbeiderpartiet heller ikke
får flertall for dette, og vi vil derfor stemme subsidiært for regjeringspartienes
forslag.
Som presidenten
er klar over, er ikke nødvendigvis komiteens flertall, og med det
innstillingen, det samme flertallet som er her i salen. For ordens
skyld understreker jeg at Arbeiderpartiet vil stemme subsidiært
for punktene nr. 3, 4, 5 og 6.
Solveig Schytz (V) [10:27:04 ] : Jeg fikk ikke takket komiteen
ordentlig i mitt forrige innlegg. Derfor tar jeg ordet igjen for
å gjøre det, fordi jeg vil understreke at det har vært et veldig
bredt samarbeid i komiteen og et veldig omfattende arbeid. Veldig
mange har bidratt til at vi nå har en samlet komité bak vedtak av
en viktig lov, og ikke minst: Vi har brede flertall for viktige
presiseringer i loven. Så tusen takk for det.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4 og 5.
Sakene nr. 6 og
7 vil bli behandlet under ett.
Votering, se voteringskapittel