Stortinget - Møte mandag den 7. desember 2020

Dato: 07.12.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 138 S (2020–2021), jf. Dokument 8:142 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [14:08:20]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ruth Grung, Espen Barth Eide, Runar Sjåstad, Steinar Karlstrøm, Torstein Tvedt Solberg og Åsunn Lyngedal om utvikling av en helhetlig infrastruktur for landstrøm og alternative drivstoff i alle større havner (Innst. 138 S (2020–2021), jf. Dokument 8:142 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende måte: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Elizabeth Åsjord Sire (H) [] (ordfører for saken): Etablering av landstrøm er et viktig satsingsområde for både dagens og framtidens havner. Alternative drivstoff er kommet for å bli, og mulighetene de gir, er både spennende og viktige. Gode tilskuddsordninger som Enova tilbyr i dag, gjør at man kan legge til rette for landstrøm i havnene på både land- og fartøysiden.

Enova har gang etter gang vist seg å være et viktig verktøy for dem som ønsker å satse mer på miljøriktige løsninger. De er der for privatpersoner som ønsker å sette opp solceller på eget tak, eller for havner som ønsker å bygge ut egen infrastruktur for alternativt drivstoff.

Ifølge Enova kommer 7 pst. av klimagassutslippene fra sjøfarten mens fartøyene ligger i ro i havn. Et stort cruiseskip som ligger ved kai i 8 timer, slipper ut like mye NOx som det årlige utslippet fra rundt 700 personbiler. Med grønne løsninger har vi med andre ord mye å hente med det arbeidet havnene gjør.

Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ønsker at utbyggingen av infrastruktur for alternative drivstoff først og fremst skal skje på kommersielle vilkår, hvor havnene selv legger planer for hvordan de vil det skal gjøres. Lokalt vet de best selv hvor skoen trykker og hvilke muligheter de har. Det har man sett mange gode eksempler på over hele landet. Havne- og farvannsloven legger også til rette for at havnene selv skal kunne stimulere til bruk av landstrøm gjennom miljødifferensiering av vederlag og avgifter.

Det er allerede iverksatt tiltak og etablert tilskuddsordninger, og ellers pågår det prosesser på alle de områdene som det blir fremmet forslag på i saken. Flertallet, bestående av Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet, mener derfor det ikke er hensiktsmessig å gå inn under noen av forslagene, men ser veldig fram til resultatet av de prosessene vi allerede er inne i.

Det er i hvert fall ingen tvil om at alternative drivstoff vil være viktig for dagens og framtidens havner, noe jeg er sikker på at alle i komiteen kan enes om.

Ingalill Olsen (A) []: Arbeiderpartiet har levert dette Dokument 8-forslaget, som er til behandling i dag, og hensikten er å få utviklet en helhetlig infrastruktur for landstrøm og alternative drivstoff i større havner.

Arbeiderpartiet er kystens parti, men også teknologioptimister, og vi ønsker å støtte opp om den innovasjon og nytenkning vi har sett i det maritime Norge de siste årene. Det har vært en rivende utvikling med hensyn til utbygging av helelektriske, eller elektrisitet i kombinasjon med annet drivstoff, både ferger og båter som betjener vår langstrakte kyst. Vår første elektriske ferge, MF «Ampere», ble bygd i 2014 og betjener E39 Sognefjorden, Lavik–Oppedal. Det er utviklet et autonomisk fartøy, «Yara Birkeland». Dette er bare noen eksempel på den rivende utviklingen den maritime nasjonen Norge er inne i.

På denne bakgrunn ser Arbeiderpartiet behov for at staten bidrar til å tilrettelegge for miljøvennlig og alternativt drivstoff i alle større havner. Vi vet at elektrisitet, eller en kombinasjon av elektrisitet og annet drivstoff, etter hvert bygges ut i større grad. Et eksempel på det er det nye anbudet i kystruten som stiller krav til mer miljøvennlig drivstoff. For at det skal lykkes, også ut over kystrutens anløpssteder, og bli foretrukket av den maritime næringen, må det være tilbud om landstrøm i mange havner. Det foregår også utprøving med hydrogen og ammoniakk, og disse forsøkene må også følges opp.

Arbeiderpartiet mener det er betenkelig at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet virker å være såre fornøyd med tilstanden og innstiller på at dette forslaget ikke skal vedtas. Det er lite framtidsrettet, det styrker ikke den maritime næringen og verftsindustrien, og det bidrar ikke til økt bruk av alternative drivstoff.

Jeg tar opp forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Vi ber om at våre 32 stamnetthavner skal kunne tilby landstrøm innen 2025. Videre ber vi om at det skal legges til rette for ulik fornybar energi, samt å få fortgang i arbeidet med å utvikle standarder for land- og ladestrøm, og legge til rette for utkoblbar tariff. Vi må få fortgang på dette området.

Presidenten: Da har representanten Ingalill Olsen tatt opp de forslagene hun refererte til.

Siv Mossleth (Sp) []: Regjeringa vil kreve lavutslippsløsninger for alle anbud på ferjer innen 2023 og alle anbud på hurtigbåter innen 2025. Det er den første nyheten som slippes fra regjeringas klimaplan, som kommer i løpet av året. Så mer og mer av sjøtransporten blir uten utslipp. Det er veldig bra å ha store mål for landets klimabudsjett, verftsindustrien og det grønne skiftet. Ikke minst ved å skape nullutslippsløsninger til sjøs vil vi kunne hente ut en veldig stor effekt totalt sett.

Jeg har lyst til å komme med et lite eksempel. Til Narvik havn kommer det ca. 400 bulkskip og 30 cruiseskip årlig. Trafikken er økende, iallfall før koronaviruset kom. Stor trafikk vitner om stor aktivitet, og det er ingen tvil om at dette er et veldig stort potensial for en stor miljøgevinst. Et Capesize malmskip inneholder faktisk mellom 5 og 8 millioner liter tungolje. På grunn av luftkvaliteten skal marin diesel benyttes i havna. Jeg ser med optimisme fram til at det kan brukes mye mindre diesel og tungolje, at det blir vanlig med nullutslipp. Det vil være veldig bra for klimaet, og det vil bli en mindre generell forurensningsfare.

For å sette fart i det grønne skiftet og gå i riktig retning er det veldig viktig å bygge ut og tilpasse havnestrukturen til dette grønne skiftet. Der synes jeg kanskje at det er, hva skal jeg si, en missing link, for regjeringa sier at dette skal bygges ut på kommersiell basis. Men vi vet jo at det er vanskeligere å bygge ut over hele landet, spesielt på kommersiell basis. Vi ser det på bredbåndsutbygging, og vi ser det på manglende ladepunktutbygging i distriktene. Jeg tenker at her trenger vi en mye større satsing. Det må utredes hvordan havnene kan tilby landstrøm også til store skip, og det må være fortgang i å utvikle standarder for landstrøm og ladestrøm til alle fartøygrupper.

Senterpartiet er med på alle de forslagene som representanten fra Arbeiderpartiet tok opp.

Arne Nævra (SV) []: Dette er et tema som SV har vært opptatt av i mange år, dette å få ladestrøm og å sette krav til skip ved anløp når det gjelder miljøutslipp. Det som er det store spørsmålet her, er jo ikke bare om vi har tilbud om ladestrøm, men også hva skipet har av fasiliteter om bord for å koble seg til. Det er den andre siden av denne saken. Og da er det store spørsmålet hva slags krav havnene kan sette til de anløpende skip. Dette hadde vi oppe i juni 2019. Da hadde vi her i salen debatt om ny havne- og farvannslov, og da hadde SV og hele den rød-grønne opposisjonen et forslag om at regjeringa skulle fremme en lovendring som gjorde at kommunale myndigheter hadde muligheter for å sette krav til landstrømstilkobling på skip. Det ble da nedstemt.

Så har det versert en del usikkerhet – det kan jeg si til statsråden også – om hva slags verktøy lokale havner har til å sette krav til påkoblingsmuligheter på skipene hvis man har landstrømtilbud. Jeg vet det er forskjellig praksis, og det er ganske mye kløkt rundt i de lokale havnene for å få dette til innenfor regelverket. Det som vi har sett, er bl.a. at Trondheim har vært ganske flinke, det lokale havneselskapet der. De bruker det som kalles for EPI, Environmental Port Index, for å fakturere høyere dem som anløper og som har høyere utslipp. Det betyr at man kan skille litt her mellom venner og fiender, holdt jeg på å si, mellom dem som er gode på utslipp, og dem som er verstinger, sånn at de skal få smake det på fakturaen.

Det som jeg har lyst til å spørre statsråden om, og som jeg håper han kan svare på, er om han kan si litt om hvilke muligheter de lokale havnene har til å sette betingelser innenfor det nåværende regelverket. Så vidt jeg har forstått, ut fra behandlingen bl.a. av havne- og farvannsloven, er det nå sånn at man bare kan sette krav dersom de lokale utslippene er for høye, altså noe av det samme som vi ofte kan snakke om her med rushtidsavgiftene man har for biler. Det hadde vært all right å få svar på det. Hvis ikke kan det vel hende at jeg kan klare å få stilt spørsmålet i replikkordskiftet.

Jon Gunnes (V) []: Grønn skipsfart er helt klart framtiden, både innenfor det grønne skiftet og, ikke minst, for et nullutslippssamfunn. Det ble nevnt at vi allerede har stilt krav gjennom klimaplanen. Det kommer krav nå som vi håper Stortinget er med på, når det gjelder hurtigbåter og ferger. Det har også vært en lang diskusjon om tilknytning til havnene.

For ti år siden, tror jeg, ble jeg innvalgt i representantskapet for Trondheim Havn og satt der som kommunalråd da. Det var ikke noe veldig til vilje til å begynne å elektrifisere, for hva skulle man med det? Det var jo faktisk ingen fartøy som hadde adgang til denne landstrømmen.

Men så begynte det grønne skiftet. Det har vært en fantastisk utvikling blant redere, det har vært statlige bidrag gjennom Enova, havnene har kommet på en helt annen tenkemåte, og også nettselskapene. Nettselskapene har nå fått adgang til at man ikke trenger å bygge Rolls Royce-løsningen. Man kan bygge noe svakere nett. Det er det som har vært den store bøygen, for det har vært så dyrt å legge en helt ny nettstruktur, infrastruktur, inn til havnene. Nå kan man bygge noe simplere, for å si det sånn, fordi man gjør avtaler om utkoblbar tariff i enkelte tidsrom, når belastningen blir for stor. Da kommer vi mye enklere til løsningen. Det er også slik at det faktisk blir mye billigere. Anleggsbidragene blir ikke så høye, og både havnevesenet, kundene og alle som er involvert i dette, kommer hurtigere til målet.

Jeg synes det arbeidet som er gjort på dette de siste årene, er veldig bra. Det er fint at opposisjonen er utålmodig når det gjelder å komme med konkrete forslag, til og med om ammoniakk, som jeg ikke helt vet den tekniske løsningen på hvordan man skal produsere hydrogen av ennå, men gjerne for meg. Vi skal være veldig offensive i dette, men det er ikke alle løsninger som er funnet opp ennå, for å si det sånn, og da tror jeg at de bidragene som har vært gjennom systemet nå foreløpig, og som er på trappene fra regjeringen, er veldig gode tiltak.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg trur me kan seie at når det gjeld elektrifisering av maritim sektor, har Noreg kome lengst i verda. Derfor synest eg det er spennande med dei fire forslaga som ligg her. To av dei er reelt sett innanfor ansvarsområdet som eg har, to av dei høyrer til hos olje- og energiministeren. Men nettopp fordi me har kome så langt, vil eg jo seie at det med standardar og føringar bør me ta eit leiarskap på og følgje det opp reelt. Da tenkjer eg på forslag nr. 3.

Så har eg lyst til å seie til det som representanten Mossleth sa: På ferjeanbod kjem me no med at me stiller krav om låg- eller nullutslepp frå 2023. For hurtigbåtar gjer me det frå 2025. Det viser den offensive haldninga me må ha og har i denne typen spørsmål.

Representanten Nævra tok òg opp kva den nye havne- og farvannsloven reelt sett gir. Det er jo nettopp dei verkemidla som no blir gjevne til hamneeigarar – at dei får moglegheit til å styre vederlag og avgifter i tråd med miljøindeksar. Det vil seie lokale utslepp, og klimaføringar må absolutt òg vere moglegheita som ligg der.

Til det første forslaget frå Arbeidarpartiet så er jo nettopp det å ha ei offensiv haldning til dette veldig viktig. Enova har fått støtteordningar som bidreg til dette, og har berre sidan 2014 tildelt 629 mill. kr til over 83 landstrømprosjekt. Og landstrøm er i drift eller under etablering i over 60 hamner. I januar i år lanserte Enova eit nytt sett med støtteordningar for landstrøm, som òg omfattar forprosjektstøtte, noko som bl.a. gir aktørar eit betre avgjerdsgrunnlag.

Det er viktig at me vidarefører dette, og regjeringa ønskjer at utbygging av infrastruktur for alternative drivstoff skal skje på kommersielle vilkår og på eit tidlegast mogleg stadium for å få det til. Hamnene er kommunalt eller privat eigde, og dei må sjølve ha planar for å investere i alternativ drivstoffinfrastruktur. Derfor er det som representanten Nævra tar opp, så viktig, for da får dei òg ei reell moglegheit til å følgje dette opp.

Så vil eg òg vise til det som det blir lagt opp til i forslag nr. 2, at Stortinget ber regjeringa legge til rette for elektrifisering av hamneinfrastruktur kombinert med anna utbygging. Det er olje- og energiministeren som sit med ansvaret her. Regjeringa støttar elektrifisering av hamneinfrastruktur gjennom Enova. Me har òg sett at prosjekt Elnett21 i Stavanger, med bl.a. Forus Næringspark og Risavika Hamn, har fått 40 mill. kr til dette.

Eg skulle ha sagt meir, men tida gjekk.

Presidenten: Det er lov å ta ordet flere ganger, hvis man ønsker det.

Det blir replikkordskifte.

Ingalill Olsen (A) []: Sitatet «Alt henger sammen med alt» er jo godt kjent, også på dette området. Når det gjelder null- eller lavutslippsskip, henger det nøye sammen med tilgjengeligheten i havn, og også av om vi skal få styrket utbyggingen av dette. Det er et eksempel på at alt henger sammen med alt.

Hvordan vil statsråden sørge for at utbyggingen på dette området holder følge med utbyggingen og ombyggingen av skip med denne teknologien, og ikke bare henvise til at havnene er kommunalt eid? Kan statsråden tenke seg at vi skal få enda bedre belønningsordninger til havnene for å få fart på denne utbyggingen?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg trur at erfaringa ein har på denne typen område, er at det må løne seg å velje dei miljøvenlege løysingane. Da trur eg at nettopp den fridomen som er gitt gjennom hamne- og farvatnlova, som gir eigarane moglegheiter til å kunne ta betalt for den miljøkostnaden det er, er eit godt verkemiddel. Eg synest me har lykkast ganske godt, regjering og storting i fellesskap, når me no ser at me har fått 60 hamner der dei byggjer ut anlegg knytte til landstraumprosjekt i Noreg. Det eg vil sikre, er at me held fram med denne utviklinga, at me rett og slett lykkast med det.

Me ser òg at teknologien ikkje berre blir landstraumteknologien; me ser jo autonome båtar. Det kjem til å vere ei enorm utvikling, og me må sikre at Noreg er i front . Så langt har me lykkast med det. Som eg sa: Innan elektrifisering av maritim sektor trur eg faktisk Noreg har kome lengst i verda.

Ruth Grung (A) []: Arbeiderpartiet er helt enig i at det skal skje på kommersielle vilkår, men vi har brukt et betydelig antall millioner på investeringer, og så viste det seg – det var i hvert fall slik da vi skrev forslaget – at det er 32 stamnetthavner, og 18 av disse hadde ikke noen infrastruktur knyttet opp mot ladeinfrastruktur. Blant de øvrige var det litt uklart hvilken teknologi de hadde, slik at det var ikke gitt at nærskipsfarten kunne ta den i bruk. Litt av utfordringen er at det er kommunene som eier en stor andel av havnene, og har lokal sjølråderett.

Hvordan skal vi få den effekten ut av det? Det er greit nok at rederiene investerer, men når de ikke kan ta det i bruk, får de heller ikke det fortrinnet som er nødvendig, med tanke på at klimavennlige løsninger skal gi positiv effekt.

Tone Wilhemsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg deler den beskrivinga som representanten Grung kjem med. Det er viktig at me lykkast med dette, men eg synest at bildet ikkje er eintydig negativt når me ser at det er 83 prosjekt i gang, og det er 60 hamner som har dette. Det er veldig bra, for når det blir så mange hamner, ser dei hamnene som ikkje har det, at dei har ei reell utfordring i konkurransen vidare. Det meiner eg er positivt, for da blir det eit konkurransefortrinn å vere miljøvenleg.

Me brukar ofte elbilen som eit eksempel, og eg synest det er eit godt eksempel her òg, for det viser at når me ser at det er både miljøvenleg, klimavenleg og attraktivt, og me greier å få til ein prismekanisme, er det ofte det beste verkemiddelet. Så eg gleder meg over at òg Arbeidarpartiet er heilt einige i at me skal bruke kommersielle vilkår. Da trur eg me får den raskaste utbygginga òg, og det er bra for klimaet.

Ruth Grung (A) []: Men innenfor denne næringen er det faktisk transportøren som må ta kostnaden, ikke bare eier. Når vi har rv. 1, med nærskipsfarten langs kysten, og så få havner har tilrettelagt infrastruktur, viser det seg å være utfordrende. Nok en gang: Går det an å se om vi kan lage en standardisering knyttet opp mot kommunene?

Jeg har et tilleggsspørsmål, og det gjelder de private havnene. For eksempel har rederiet Utkilen investert i noen av de mest miljøvennlige båtene, men de private havnene har – til tross for at det er store statlige selskaper de transporterer for, som Equinor, Yara, osv. – ikke investert i det i det hele tatt. Så litt tilbake til det som statsråden sa i innlegget sitt, at det offentlige må stille krav. Det gjør vi nå når det gjelder ferger osv., men kunne det være aktuelt også å stille krav der vi er en stor aktør, altså ut fra statlig eierskap?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det er ei spennande tenking korleis me som offentleg aktør kan stille krav. Eg vil ikkje avvise det, men eg vil heller ikkje ta det rett over bordet. Eg forstår dette med at transportøren tar ein del av kostnaden, men det er òg ei moglegheit å leggje over kostnaden på bl.a. vareeigarar og sluttbrukar i siste fase.

Eg synest òg det som står i forslag nr. 3, dette med standardisering, er viktig, òg fordi Noreg er lengst framme. Eg trur faktisk at me kan bidra ikkje berre til norske hamner og norsk maritim sektor, men òg til europeisk og internasjonal sektor på dette området, for så vidt òg verda, fordi me ligg lengst framme. Eg synest det er viktig at me tar standardiseringsarbeidet vidare, for det blir veldig viktig at me ikkje får mange ulike standardar. Det ville det vere veldig krevjande for maritim sektor å halde seg til.

Siv Mossleth (Sp) []: Regjeringa mangler et helt grunnleggende premiss i kravet om lavutslippsløsninger for ferjer og hurtigbåter, nemlig premisset om at kostnaden for denne delen av det grønne skiftet ikke skal legges på kystfolket. Ikke kan regjeringa legge regningen til fylkeskommunene heller, for da må de kutte i antall ruter og avganger, og ikke kan kostnaden legges direkte på brukeren gjennom økte billettpriser. Hvordan vil regjeringa finansiere det grønne skiftet når det kreves lavutslipp på sjøen?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg har lyst til å vere ærleg på det og seie at nettopp den gigantiske satsinga me har hatt på klima på riksvegferjesambandet, har hatt ein kostnad. Men me ser òg at det å gå til nullutsleppsferjer òg har ein pukkelkostnad, dvs. at det er dyrt når me gjer investeringane, og så blir driftskostnadene lågare. På sambandet på Sognefjorden seier dei at driftskostnadene for dette sambandet er ein kaffikopp og ei svele.

Det er viktig at me følgjer opp. Me gav 100 mill. kr i 2018, som framleis ligg i rammetilskotet, me gav 150 mill. kr i revidert, og me kjem med 100 mill. kr i budsjettet for 2021.

Eg er oppteken av å følgje opp den forpliktinga me har. Me er nøydde til å levere på klima og miljø, og det skal ikkje føre til dårlegare tilbod og fordyra ferjebillettar.

Siv Mossleth (Sp) []: Senterpartiet vil gjerne være en grønn spydspiss i omstillingen til sjøs, men når regjeringa ønsker at utbyggingen av infrastruktur for alternative drivstoff skal skje på kommersielle vilkår og på et tidligst mulig stadium uten støtte, vet jo ministeren at den kommersielle utbyggingen er vanskelig å få til overalt. Storting og regjering trenger at de som skal bidra til det grønne skiftet på det blå havet, blir med på laget, og da må regjeringa gi klimaet en reell mulighet ved å legge til rette for ladestrøm og andre grønne energibærere.

Jeg har lyst til å spørre: Hva synes egentlig ministeren om at forslagene i denne saken er mindretallsforslag?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det viktigaste for meg er at me har ei offensiv tilnærming til dette. Som eg har sagt tidlegare: Det at me har 83 ladestraumsprosjekt og 60 hamner i Noreg, viser at me er langt framme – ja, det er ingen nasjon i verda som er lenger framme enn Noreg. Det trur eg me kan vere einige om vil vere det viktigaste.

Eg trur òg at når det gjeld teknologi og val av teknologi, skal me vere forsiktige med å gjere politiske vedtak. Der trur eg at dei som har den reelle kunnskapen, er dei beste til å gjere nettopp dei vala. Men me må sikre og leggje til rette for at det blir lønsamt å ta miljøvenlege, klimavenlege val, og det synest eg eigentleg me no har greidd å skape ein politisk heilskap rundt – at me har lykkast med det. Så på dette området er eg optimist. Eg synest òg at utviklinga eigentleg har vore veldig positiv dei siste åra.

Arne Nævra (SV) []: Jeg er veldig glad for at statsråden legger så vekt på dette med elektrifisering av kysten som han gjør. Jeg tror de fleste her i salen, kanskje litt med unntak av Fremskrittspartiet, er veldig foroverlent og ser kombinasjonen av transport og næringsutvikling sammen. Sånn SV ser det, har vi satset på det vi kaller grønn ny deal, som altså er et av de prosjektene hvor vi kan peke på vinnere i framtidas næringsutvikling i Norge i det grønne skiftet. Da er maritim industri kanskje noe av det aller viktigste, der bl.a. elektriske ferjer og elektrisk teknologi er eksportvare.

Det jeg har lyst til å spørre statsråden om, er om vi med nåværende regelverk har muligheter til å si nei til anløp av skip som ikke kan kobles på landstrøm?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Me har ikkje det regelverket i dag, per dags dato, òg fordi me ikkje gir eit heilt fullverdig tilbod i forhold til å kunne seie nei. Men eg synest det representanten tar opp her, viser kor viktig det er å vere offensiv. Representanten Nævra viser eksempelvis til nullutsleppsferjer, som gjer at me har veldig klima- og miljøvenlege ferjer som går i Noreg, og som òg har skapt norske arbeidsplasser. Eg trur me må sjå den same moglegheita i hurtigbåtmarknaden. Og hurtigbåtmarknaden har ei endå større moglegheit til å bli ei eksportnæring for Noreg, fordi me i framtida i endå større grad vil trenge nettopp nullutsleppshurtigbåtar. Så her ligg det gode, klimavenlege løysingar i Noreg, men òg moglegheiter til å skape arbeidsplassar totalt sett. Og som eg har sagt fleire gonger: Maritim sektor i Noreg er den som ligg lengst framme i verda.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Ruth Grung (A) []: Da vi fremmet dette forslaget, var det nettopp på grunn av det statsråden nevnte, at maritim sektor faktisk er et av de områdene hvor vi har størst potensial til å skape nye arbeidsplasser og økt verdiskaping i Norge. Det gjelder ikke minst hjemkommunen til statsråden, hvor i hvert fall Eidesvik og Wärtsilä ligger langt framme for å utvikle framtidig teknologi som trengs i lavutslippsskip.

Men vi trenger også et hjemmemarked. Det som har vært litt av frustrasjonen for spesielt nærskipsfart, er – som jeg var inne på i spørsmålet til statsråden – at de ikke ser at de får gevinst underveis ved at det er så få steder som har det installert, i hvert fall hovedhavnene de bruker. Jeg må også si det var et veldig positivt svar jeg fikk på om det er mulig i større grad å velte mer av kostnadene over på vareeier og sluttbruker, for det vil også være med i regnestykket videre framover.

Så er det med standarder helt avgjørende. Brødrene Aa, som også har ligget langt framme – det er på en annen del av Vestlandet – sier at hver gang de får et nytt skip, har det kommet nye standarder. Det gjør det veldig dyrt å bygge lavutslipp. Det gjelder standarder på skip når de bygges, men også når skipene i nærtrafikk skal legge til, viser det seg at havnene har installert ladeinfrastrukturen ett sted mens de må losse og laste et annet sted. Det gjør det også dyrere å bruke havnene. Så det med standardene på teknologien som skal brukes, men også at de blir mer nøytrale, pluss å se på hvordan man innretter det i havnene, er utrolig viktig framover.

Det handler også om å få mer gods over på sjø, og da er det også positivt at sjøtransporten blir mest mulig miljøvennlig. Det å utvikle hjemmemarkedet er helt avgjørende, så vi ser fram til videre utspill fra statsråden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se tirsdag 8. desember
Forrige kapittel
Neste kapittel