Stortinget - Møte fredag den 11. desember 2020

Dato: 11.12.2020
President: Eva Kristin Hansen

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Presidenten: Da er Stortinget klar til å gå til votering. Vi starter med å votere over de resterende sakene på gårsdagens dagsorden, sakene nr. 9–13.

Votering i sak nr. 9, debattert 10. desember 2020

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Kjerkol, Tellef Inge Mørland, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag og Tore Hagebakken om å styrke norsk intensivkapasitet (Innst. 144 S (2020–2021), jf. Dokument 8:144 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 9, torsdag 10. desember

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt sju forslag. Det er forslagene nr. 1–7, fra Kjersti Toppe på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det utdannes et tilstrekkelig antall sykepleiere og helsefagarbeidere til å øke intensivkapasiteten i hele landet, og at det legges bedre til rette med tilbud om fulle utdanningsløp med bachelor- og masterutdanning for spesialsykepleiere.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal oversikt og en forpliktende opptrappingsplan for utdanning for spesialsykepleiere og leger med spesialisering i intensivmedisin, og andre helsepersonell med intensivkompetanse.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke intensivkapasiteten i Norge og stille krav til intensivkapasitet på HF-nivå og RHF-nivå som ivaretar beredskap i normalsituasjonen og ved fremtidige pandemier og andre helsekriser, og informere Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringsordningen for sykehusene og påse at den ikke gir incentiver til å bygge ned intensivkapasiteten.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at evnen til raskt å øke intensivkapasiteten tas med i vurderingen ved oppføring av nye sykehusbygg.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre oppdatert og tilgjengelig informasjon om nasjonal intensivkapasitet og beredskap, og at Stortinget årlig får en oppdatering om dette på egnet måte.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en enhetlig organisering av intensivmedisin i norske sykehus, som tar hensyn til lokal geografi og lokale værforhold, for å sikre ivaretakelse av pasientsikkerhet, ensartede retningslinjer, koordinert fagutvikling og samordnet forskningsaktivitet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 45 stemmer mot forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og 42 stemmer for.

(Voteringsutskrift kl. 13.03.48)

Steinar Reiten (KrF) (fra salen): Jeg stemte feil.

Presidenten: Det blir rettet opp. – Da er det avgitt 46 stemmer mot forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og 41 stemmer for. – Forslaget er dermed forkastet.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen gjennomgå alle forhold rundt sykehusenes intensivkapasitet og beredskap i etterkant av covid-19-pandemien, herunder også de private, slik at helsetjenesten er forberedt på krisesituasjoner som innebærer økt pasienttilstrømning.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til innstillingen.

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 85 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 13.04.46)

Votering i sak nr. 10, debattert 10. desember 2020

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Åshild Bruun-Gundersen, Himanshu Gulati, Erlend Wiborg, Silje Hjemdal, Tor André Johnsen og Bengt Rune Strifeldt om å likestille smittevernreglene for fastmonterte benker og stoler i kirker og andre forsamlingslokaler (Dokument 8:73 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 10, torsdag 10. desember

Presidenten: Under debatten er det, i tillegg til representantforslaget fra Fremskrittspartiet, satt fram et forslag fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet.

Representantforslaget lyder:

Stortinget ber regjeringen om umiddelbart å likestille smittevernreglene for fastmonterte benker og stoler i kirker og andre forsamlingslokaler så lenge øvrige smittevernregler overholdes.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Representantforslaget ble med 56 mot 31 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.05.37)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om kirker og andre lokaler som brukes til begravelser kan godkjennes for inntil 200 personer dersom tillatelse gis av lokale smittevernmyndigheter og det ellers er innenfor gjeldende regler om smittevern.»

Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 56 mot 31 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.05.56)

Votering i sak nr. 11, debattert 10. desember 2020

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Redegjørelse av olje- og energiministeren om Equinor ASAs virksomhet i USA og statens eieroppfølging (Innst. 146 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 11, torsdag 10. desember

Presidenten: Under debatten har Lars Haltbrekken satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjennomføres en uavhengig granskning av de miljø- og helsemessige konsekvensene av Equinors satsing i USA og andre land, og kommer tilbake til Stortinget med saken før sommeren 2021.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.06.25)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Redegjørelse av olje- og energiministeren om Equinor ASAs virksomhet i USA og statens eieroppfølging – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 12, debattert 10. desember 2020

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Helge André Njåstad, Terje Halleland, Åslaug Sem-Jacobsen, Geir Pollestad, Siv Mossleth, Øystein Langholm Hansen, Lene Vågslid og Eigil Knutsen om konseptvalgutredning (KVU) av arm til Bergen fra E134 (Innst. 126 S (2020–2021), jf. Dokument 8:37 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 12, torsdag 10. desember

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) av bygging av en arm til Bergen fra E134. Arbeidet med konseptvalgutredningen bes igangsatt innen utgangen av 2020.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 81 mot 5 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 13.07.24)

Votering i sak nr. 13, debattert 10. desember 2020

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Himanshu Gulati, Silje Hjemdal, Bård Hoksrud, Morten Ørsal Johansen, Terje Halleland, Erlend Wiborg og Roy Steffensen om sikring av inntektsgrunnlaget for hestesporten i Norge (Innst. 86 S (2020–2021), jf. Dokument 8:126 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 13, torsdag 10. desember

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Tage Pettersen på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 2, fra Himanshu Gulati på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 3, fra Geir Pollestad på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke innføres tapsgrenser for spill hos Norsk Rikstoto.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.07.59)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vente med å innføre tapsgrenser til etter at Stortinget er blitt orientert på egnet måte om det innenfor rammene av sosialt ansvarlige spill er mulig å innføre en ytterligere individuell tilpasning av tapsgrensene.»

Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 63 mot 24 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.08.17)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Dokument 8:126 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Himanshu Gulati, Silje Hjemdal, Bård Hoksrud, Morten Ørsal Johansen, Terje Halleland, Erlend Wiborg og Roy Steffensen om sikring av inntektsgrunnlaget for hestesporten i Norge – vedtas ikke.»

Venstre og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 55 mot 32 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.08.35)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av om det innenfor rammene av sosialt ansvarlige spill er mulig å innføre en ytterligere individuell tilpasning av tapsgrensene etter en vurdering av den enkelte spiller etter nærmere kriterier, og på egnet måte orientere Stortinget om resultatene av gjennomgangen.

II

Stortinget ber regjeringen gjøre bortfallet av totalisatoravgift permanent.

III

Regjeringen bes følge utviklingen i Norsk Rikstoto og i dialog og samarbeid med Norsk Rikstoto gjøre eventuelle justeringer som ivaretar ansvarligheten, og som samtidig legger til rette for kanalisering av spillere til det regulerte spillmarkedet og hindrer stor avskalling til mindre sosialt ansvarlige spill.

IV

Stortinget ber regjeringen sørge for at staten fra 1. januar 2022 overtar finansieringen av Norsk Hestesenter samt oppgaver knyttet til dopingkontroll, stevneveterinær, stallkontroller og forebyggende dopingarbeid.

Presidenten: Det voteres over III og IV.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 47 mot 39 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.08.57)

Presidenten: Det voteres over I og II.

Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 56 mot 31 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 13.09.16)

Presidenten: Det voteres så over sakene på dagens kart.

Votering i sakene nr. 1–8, debattert 11. desember 2020

Presidenten: Sakene nr. 1–8 var andre gangs behandling av lover og gjelder lovvedtakene 25 til og med 32.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 9, debattert 11. desember 2020

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2021, kapitler under Finansdepartementet (rammeområde 14) (Innst. 10 S (2020–2021), jf. Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 9

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
Rammeområde 14
(Konstitusjonelle institusjoner)

På statsbudsjettet for 2021 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

43

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

1

Driftsutgifter

92 511 000

44

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

1

Driftsutgifter

34 600 000

51

Riksrevisjonen

1

Driftsutgifter

552 491 000

75

Internasjonale organisasjoner og nettverk

27 900 000

Totale utgifter

707 502 000

Inntekter

3051

Riksrevisjonen

1

Refusjon innland

2 000 000

2

Refusjon utland

300 000

Totale inntekter

2 300 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 10, debattert 11. desember 2020

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar–30. juni 2020 (Innst. 94 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 10

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar–30. juni 2020 vedkommende:

  • Statsministerens kontor

  • Arbeids- og sosialdepartementet

  • Barne- og familiedepartementet

  • Finansdepartementet

  • Forsvarsdepartementet

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Klima- og miljødepartementet

  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet

  • Kulturdepartementet

  • Kunnskapsdepartementet

  • Landbruks- og matdepartementet

  • Nærings- og fiskeridepartementet

  • Olje- og energidepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Utenriksdepartementet

    – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 11, debattert 11. desember 2020

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Midlertidig lov om endringer i sameloven for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19 (adgang til elektroniske underskrifter på listeforslag) (Innst. 153 L (2020–2021), jf. Prop. 52 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 11

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

midlertidig lov

om endring i sameloven for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19 (adgang til elektroniske underskrifter på listeforslag)

I

I lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) skal ny § 2-7 a lyde:

§ 2-7 a Adgang til elektronisk underskrift på listeforslag

Departementet kan gi forskrift om adgang til elektronisk underskrift på listeforslag etter sameloven § 2-7 andre ledd ved sametingsvalget i 2021.

II

  • 1. Loven trer i kraft straks.

  • 2. Sameloven § 2-7 a oppheves 1. januar 2022.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 12, debattert 11. desember 2020

Innstilling frå justiskomiteen om Midlertidig lov om endringer i straffegjennomføringsloven (tiltak for å avhjelpe negative konsekvenser av covid-19) (Innst. 130 L (2020–2021), jf. Prop. 36 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 12

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

midlertidig lov

om endringer i straffegjennomføringsloven (tiltak for å avhjelpe negative konsekvenser av covid-19)

I

I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. skal nytt kapittel 3 A lyde:

Kapittel 3 A Midlertidige regler for å avhjelpe negative konsekvenser av covid-19
§ 45 a Besøk i fengsel

Etter en konkret vurdering kan kriminalomsorgen nekte besøk i fengsel dersom besøket vil innebære en særskilt smitte- eller helsefare, eller det på grunn av sykefravær i fengselet vil bli uforholdsmessig krevende å gjennomføre besøket. Kriminalomsorgen skal legge til rette for at innsatte kan ha kontakt med familie eller andre personer som er vesentlige for den innsattes velferd, ved bruk av fjernkommunikasjon.

Besøk fra advokat og offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant, kan bare nektes dersom besøket ikke kan gjennomføres på en helsemessig forsvarlig måte. Ved nektelse av besøk etter dette ledd skal kriminalomsorgen legge til rette for kontakt ved bruk av fjernkommunikasjon. Kriminalomsorgsdirektoratet gir retningslinjer for praktiseringen av besøk fra advokat. Forskrift 12. desember 2005 nr. 1442 om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser (stykkprissatser) § 9 fjerde ledd om godtgjøring til forsvarers bistand i fengselsbesøk vil gjelde for fjernkommunikasjonen mellom advokat og klient.

Innsattes tilgang til helsetjenester kan ikke begrenses på grunnlag av denne bestemmelsen.

§ 45 b Utelukkelse fra fellesskap med andre innsatte som smitteforebyggende tiltak

Når det følger av beslutning i medhold av smittevernloven at en innsatt skal være i isolasjon eller karantene, eller en innsatt har symptomer som er forenlig med covid-19, kan kriminalomsorgen etter en konkret vurdering av den innsatte beslutte at vedkommende helt eller delvis skal utelukkes fra fellesskapet med andre innsatte dersom dette er nødvendig for å forebygge smitte, og utelukkelse ikke vil være et uforholdsmessig inngrep. Kriminalomsorgen skal så vidt mulig rådføre seg med helsepersonell før det besluttes utelukkelse på grunn av symptomer. I tillegg skal ansvarlig helsetjeneste straks orienteres om beslutninger om utelukkelse på grunn av symptomer.

§ 37 fjerde til syvende ledd gjelder tilsvarende ved utelukkelse etter bestemmelsen her. Dersom behovet for utelukkelse kan avhjelpes eller forkortes gjennom testing, skal kriminalomsorgen legge til rette for at helsetjenesten kan gjennomføre testing.

Innsatte som er utelukket fra fellesskapet etter bestemmelsen her, skal hver dag ha tilbud om meningsfylt menneskelig kontakt eller andre tiltak som kompenserer for fravær av dette, i minst to timer.

§ 45 c Straffegjennomføring utenfor fengsel

Kriminalomsorgen kan beslutte at en domfelt som har gjennomført en tredel av den ubetingede fengselsstraffen, kan gjennomføre straffen med elektronisk kontroll utenfor fengsel dersom kapasiteten i kriminalomsorgen krever det og sikkerhetsmessige forhold ikke taler imot. § 16 annet til sjette ledd og § 16 a fjerde ledd gjelder tilsvarende, men slik at det ikke er en forutsetning for straffegjennomføring etter bestemmelsen her at den domfelte er sysselsatt. Adgangen til å beslutte straffegjennomføring etter bestemmelsen her omfatter ikke domfelte som gjennomfører straff for overtredelse av straffeloven kapittel 18 eller 26 eller §§ 275, 282 eller 283. Adgangen er dessuten betinget av at domfelte godtar de krav og vilkår som kriminalomsorgen fastsetter for straffegjennomføringen, at domfelte har en bolig som er egnet for gjennomføring med elektronisk kontroll, og at alle samboende over 18 år samtykker til kontrolltiltak i hjemmet. Dersom sikkerhetsmessige grunner ikke taler imot, kan kriminalomsorgen innvilge permisjon og utgang av kort tids varighet fra straffegjennomføring etter bestemmelsen her.

Når vilkårene etter første ledd er oppfylt og det er besluttet gjennomføring etter samme ledd, kan kriminalomsorgen beslutte at den domfelte skal gjennomføre straffen utenfor fengsel uten elektronisk kontroll inntil den elektroniske kontrollen er etablert. § 16 annet til sjette ledd gjelder tilsvarende.

Beslutning etter første ledd skal fastsettes for en begrenset tid som ikke kan være lengre enn kapasitetsutfordringen må antas å vare. Beslutning etter annet ledd skal fastsettes for en begrenset tid som ikke kan være lengre enn det antas å ville ta å etablere den elektroniske kontrollen.

Departementet kan gi forskrift som begrenser adgangen til å beslutte straffegjennomføring etter bestemmelsen her.

§ 45 d Straffavbrudd for gjennomføring av straff i samfunnet

Kriminalomsorgen kan beslutte å avbryte gjennomføringen av samfunnsstraff, bøtetjeneste og program mot ruspåvirket kjøring dersom gjennomføringen på grunn av pålegg eller anbefaling fra helsemyndighetene eller endringer hos kriminalomsorgens oppdragsgivere ikke lar seg gjennomføre. Beslutningen skal fastsettes for en begrenset tid, som ikke kan være lengre enn hindringen må antas å vedvare. Dersom den som gjennomfører samfunnsstraff, er under 18 år, skal straffavbrudd så vidt mulig unngås.

Dersom det etter en konkret vurdering finnes nødvendig av sikkerhetsmessige grunner, kan kriminalomsorgen stille som vilkår for avbrudd etter første ledd at den som gjennomfører straff, skal melde seg for kriminalomsorgen innen nærmere angitte tidspunkter.

§ 45 e Permisjon og frigang

Etter en konkret vurdering kan kriminalomsorgen nekte permisjon eller frigang for en innsatt, eller omgjøre beslutning om innvilgelse av dette, dersom permisjonen eller frigangen antas å ville innebære en særskilt smitte- eller helsefare. Så vidt mulig skal helsepersonell konfereres før det besluttes nektelse eller omgjøring etter bestemmelsen her. Ved vurdering av nektelse eller omgjøring skal det blant annet legges vekt på den velferdsmessige betydningen av permisjonen eller frigangen for den innsatte, og om det vil være stor smittefare knyttet til den aktiviteten som permisjonen eller frigangen skal benyttes til.

§ 45 f Opphevelse

Kapittel 3 A oppheves 1. juni 2021.

II

Loven trer i kraft straks.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 13, debattert 11. desember 2020

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i rettsgebyrloven (nedjustering av gebyr for utleggsbegjæringer) (Innst. 118 L (2020–2021), jf. Prop. 34 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 13

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i rettsgebyrloven (nedjustering av gebyr for utleggsbegjæringer)

I

I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endringer:

§ 14 første ledd første punktum skal lyde:

For begjæring om utlegg betales 1,25 ganger rettsgebyret.

II

  • 1. Loven trer i kraft 1. januar 2021.

  • 2. Loven gjelder for utleggsbegjæringer som inngis etter at loven er trådt i kraft.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 14, debattert 11. desember 2020

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Petter Eide, Kari Elisabeth Kaski og Nicholas Wilkinson om sikring av lokalt tilstedeværende politi i Oslo (Innst. 139 S (2020–2021), jf. Dokument 8:128 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 14

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen sikre at det i forbindelse med strukturelle endringer av politistasjoner i Oslo legges til grunn en helhetlig og langsiktig plan som innebærer kontinuerlig tilstedeværelse av politi med utgangspunkt i politistasjoner eller politiposter i de ytre bydeler i Oslo Sør og Oslo Øst.

II

Stortinget ber regjeringen sikre at det i forbindelse med planarbeidet med strukturelle endringer av politistasjoner i Oslo utarbeides en uavhengig konsekvensanalyse av planene. Konsekvensanalysen må gjennomgå hvordan sammenslåingen vil påvirke tjenestetilbudet, endringer i politiets arbeidsform og metodikk, det kriminalitetsforebyggende arbeidet og endringer i responstid. Analysen må også vurdere hvordan endringene vil påvirke politiets samarbeid med kommunen, barnevern og skole, samt økonomiske konsekvenser.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 55 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 13.12.00)

Votering i sak nr. 15, debattert 11. desember 2020

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, Sigbjørn Gjelsvik, Kjersti Toppe og Trygve Slagsvold Vedum om endringer i samordningsloven slik at samordningsfellen oppheves (Innst. 71 L (2020–2021), jf. Dokument 8:141 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 15

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fire forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Lise Christoffersen på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslag nr. 3, fra Gisle Meininger Saudland på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 4, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Vedtak til lov

om endring av samordningsloven (opphevelse av den såkalte samordningsfellen)

I

I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endringer:

§ 24 nr. 1 tredje ledd skal lyde:

Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67 år, benyttes forholdstallet på uttakstidspunktet. Dette gjelder også dersom det er tatt ut hel eller delvis alderspensjon fra folketrygden på et tidligere tidspunkt. Det skal likevel ikke benyttes et lavere forholdstall enn 1,000 ved beregning av samordningsfradragene.

§ 24 a. nr. 3 skal lyde:

Samordningsfradraget fastsettes ved å dividere samordningsbeholdningen med et delingstall fastsatt etter folketrygdloven § 20-13. Dersom tjenestepensjonen tas ut før eller ved fylte 67 år, legges delingstallet ved fylte 67 år til grunn. Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67 år, benyttes delingstallet på uttakstidspunktet. Det skal likevel ikke benyttes et delingstall lavere enn 13,42 ved beregning av samordningsfradraget.

II

Loven trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2011.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 69 stemmer mot forslaget fra Senterpartiet og 17 stemmer for.

(Voteringsutskrift kl. 13.12.39)

Jorodd Asphjell (A)(fra salen): Jeg stemte feil.

Presidenten: Det blir rettet opp. – Da er det avgitt 70 stemmer mot forslaget fra Senterpartiet og 16 stemmer for. Forslaget er dermed forkastet.

Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å sikre at ingen med bruttopensjonsordning skal ha mindre enn garantipensjon som ved 67 år, selv om en velger å stå lenger i arbeid. Det forutsettes at dette kan innføres provenynøytralt. Hvis ikke dette er mulig, avventes pensjonskommisjonens innstilling.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.13.08)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at personer som omfattes av gjeldende brutto pensjonsordning i offentlig sektor, får god informasjon om samlede konsekvenser for samlet årlig pensjon ved ulike kombinasjoner av uttak av folketrygdpensjon og offentlig tjenestepensjon.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 46 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.13.28)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av dagens regler for ny beregning av tjenestepensjon for pensjonister som i en periode gjeninntrer i arbeid i offentlig sektor, for å sikre at korte perioder med arbeid eller små stillinger i situasjoner der kritiske eller viktige samfunnsfunksjoner må ivaretas, ikke fører til en urimelig reduksjon av tjenestepensjonen når vedkommende igjen starter uttak av tjenestepensjon.»

Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 44 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 13.13.49)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen utrede lovendringer for å redusere kravet til innbetaling av premie fra medlemmer i SPK, kommunale pensjonskasser og andre offentlige brutto tjenestepensjonsordninger fra det tidspunktet den enkelte har kompensert for levealdersjusteringen.

Presidenten: Bak innstillingen står Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til innstillingen, og Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte.

Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 47 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 13.14.16)

Videre var innstilt:

II

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med vurderinger av hvordan en ytterligere kan styrke arbeidslinjen for offentlig ansatte født i årene 1944–1962.

Presidenten: Bak innstillingen står Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til innstillingen, og Senterpartiet har varslet subsidiær støtte.

Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 50 mot 37 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 13.14.41)

Votering i sak nr. 16, debattert 11. desember 2020

Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til inngåelse av rammeavtale om fiskerier mellom Norge og Storbritannia av 30. september 2020 (Innst. 145 S (2020–2021), jf. Prop. 37 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 16

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i inngåelse av rammeavtale om fiskerier mellom Norge og Storbritannia av 30. september 2020.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.