Stortinget - Møte tirsdag den 15. desember 2020

Dato: 15.12.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, sa

presidenten: Då er Stortinget klare til å gå til votering.

Votering i sak nr. 1, debattert 15. desember 2020

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2021, kapitler under Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2020–2021), jf. Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt 41 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Ove Trellevik på vegner av Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti

  • forslaga nr. 2–16, frå Karin Andersen på vegner av Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 17, frå Stein Erik Lauvås på vegner av Arbeidarpartiet

  • forslaga nr. 18–26, frå Karin Andersen på vegner av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslaga nr. 27–40, frå Karin Andersen på vegner av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 41, frå Bjørnar Moxnes på vegner av Raudt

Det vert votert over forslag nr. 41, frå Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Statsbygg ikke benytter seg av underleverandører i arbeidskonflikt, herunder bedrifter som bruker avskjed som virkemiddel mot tillitsvalgte, og at leverandører respekterer særskilte oppsigelsesvern.»

Sosialistisk Venstreparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Raudt vart med 79 mot 7 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.06.17)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 28–31, 33–35 og 39 frå Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvente videreføring av nytt regjeringskvartal inntil det er lagt fram forslag til vedtak for Stortinget med et helhetlig, fullstendig og kostnadsberegnet opplegg for nytt regjeringskvartal, der også alternative løsninger er kostnadsberegnet og vurdert ut fra sikkerhet og tidshorisont for ferdigstillelse.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan arbeidsgivere kan pålegges å sikre ansatte arbeidsinnvandrere norskopplæring.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendringer slik at ureturnerbare asylsøkere gis midlertidig arbeidstillatelse så lenge de ikke kan returneres.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å lovfeste rett til barnehageplass for alle barn på asylmottak.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2022 legge fram forslag til og finansiering av flere forsøk med lavterskeltilbud innenfor psykiatri- og rusfeltet i kommunesektoren.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at anbud i fylkeskommunal ferje- og båttrafikk heretter skal baseres på nullutslippsteknologi, og at inntektssystemet til fylkene heretter sikrer finansiering av nødvendig omstilling til nullutslippsløsninger i all kollektivtrafikk.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette nødvendige krav til kompetanse i kommunesektoren når det gjelder miljø, biologisk mangfold og klima.»

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester til innbyggere over 67 år.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti vart med 80 mot 7 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.06.39)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 27, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med sikte på å etablere en statlig drift av skytjenester for offentlig virksomhet.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 81 mot 6 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.06.57)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 32 og 36–38, frå Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endret bostøtteregelverk som sikrer at også nye uføre får bostøtte på nivå med tidligere, slik at bostøtten som boligsosialt virkemiddel blir styrket kraftig.»

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om en rapportering på situasjonen for kommunene og fylkeskommunene med økte utgifter og tapte skatteinntekter i løpet av mars 2021.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre ordningen med storby- og vekstkommunetilskudd slik at de legges som et påslag til de kommunene som kvalifiserer for tilskuddet uten fratrekk i rammen til alle kommuner.»

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til ulike modeller for å øke statens andel av medfinansieringen av ordningen med særlig ressurskrevende tjenester.»

Voteringstavlene viste at 77 representantar hadde røysta mot forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og 8 for.

(Voteringsutskrift kl. 19.07.14)

Wilfred Nordlund (Sp) (fra salen): President! Senterpartiet har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Då tek me voteringa opp att – og Senterpartiet har altså varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti vart med 71 mot 16 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.07.45)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 40, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om ikkje å kompensere Bø kommune og eventuelt andre kommuner, verken gjennom inntektssystemet, eller på annen måte, for tapte inntekter knyttet til lokale kommunale vedtak om å redusere formuesskatten.»

Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 47 mot 40 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.08.06)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 18–25, frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at kostnadsrammen for byggetrinn 1 av nytt regjeringskvartal ikke godkjennes, men at arbeidene kan fortsette i redusert omfang inntil Stortinget får presentert en justert kostnadsramme i forbindelse med RNB 2021, hvor alternative løsninger er kostnadsberegnet.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarlig utrede og komme tilbake til Stortinget med alternativer for å nedskalere prosjektet med nytt regjeringskvartal, i alle byggetrinn, og tilleggsprosjekter. Det skal spesielt utredes hvordan man kan redusere kostnader, for eksempel ved gjenbruk av dagens departementsbygninger og endring av tilknyttede prosjekter.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at påbegynte kvalifiseringsløp kan fullføres innenfor introduksjonsprogrammet, og at regelverket tilpasses slik at nødvendig fleksibilitet med hensyn til lengde ivaretas.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme med forslag til endringer i regelverket slik at norske borgere ikke automatisk blir registrert utvandret i Folkeregisteret etter to år.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en midlertidig stopp i nedleggelser av asylmottak inntil pandemien er under kontroll.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en statlig rentekompensasjonsordning for nødvendige investeringer i infrastruktur i kommunesektoren som følge av ekstremvær.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2022 legge fram forslag om sterkere inntektsutjamning i kommunesektoren.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag om et trinn 2 i toppfinansieringsordningen med en maksimumsum per innbygger, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2022.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 71 mot 16 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.08.28)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 26, frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre en e-valgløsning for blinde og svaksynte i valglokalene ved kommende valg.»

Arbeidarpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 45 mot 42 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.08.48)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 17, frå Arbeidarpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at bare frivillige organisasjoner som er registrert i Brønnøysundregistrene med organisasjonsnummer, kan få statsstøtte under kap. 291 post 71.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at 60 representantar hadde røysta mot forslaget frå Arbeidarpartiet og 27 for.

(Voteringsutskrift kl. 19.09.08)

Jenny Klinge (Sp) (frå salen): President! Senterpartiet har varsla støtte til forslaget.

Presidenten: Senterpartiet har varsla støtte til forslag nr. 17, så me tek voteringa opp att.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet vart med 50 mot 37 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.09.35)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 16, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag som sikrer kommunene nødvendig hjemmel til nullutslippssoner/miljøsoner av hensyn til klima, eks. sone der kun nullutslippskjøretøy er tillatt.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 55 mot 32 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.09.54)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 2–15, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om egne tilskuddsordninger i Husbanken for å tilpasse private boliger til behovene i en aldrende befolkning.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et tilsynsorgan for det private utleiemarkedet og iverksette reguleringstiltak som kan gi leietakere mer stabilitet og langvarige leieforhold.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag for Stortinget om en styrking av husleieloven som forbrukerlov, med blant annet tidsubegrensede leiekontrakter som hovedregel, med færre muligheter for utleier til å fravike dette.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de kommunene som får større statlige kollektivutbygginger, forplikter seg til en sterkere koordinering av boligbygging, arealbruk og utbygging av transportsystemet.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for å stille krav til miljøklassifisering ved leie i næringseiendommer.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan staten kan bidra til å utvikle bærekraftige vedlikeholdsplaner tilpasset borettslag, for eksempel støtteordninger for rehabilitering av borettslag med bedre energiløsninger.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre plan- og bygningsloven slik at planmyndigheten kan stille krav om at det skal være en andel rimelige og sosiale boliger i alle nye prosjekter som skal bygges.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i Husbankens rolle knyttet til klimavennlige bygg og samspill med Enova.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre mål om klimagassreduksjon i byvekstavtalene med kommunene og sikre at avtalene kan omfatte næringstransport.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille strengere krav i offentlige anskaffelsesprosesser for å sørge for at målet om 100 pst. nullutslippsbiler for nye lettere varebiler og tyngre varebiler skal nås innen 2030.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille tydeligere krav som vekter miljø tyngre i anbudsprosesser for å sikre en forbedret logistikk og økt effektivisering av maskiner på bygge- og anleggsplasser ved å redusere bruk av diesel i anleggsmaskiner.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen klargjøre hvilke regelverk og muligheter kommunen har til å stille krav om utslippsfrie byggeplasser i ikke-kommunale utbygginger.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som gir kommuner og fylkeskommuner mulighet til å stille strengere krav i offentlige anbudsprosesser og legge strengere føringer som bidrar til raskere utfasing av mineralolje og gass til byggvarme.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag som sikrer kommunene nødvendig hjemmel til å vedta bestemmelser om miljøkvalitet i kommuneplanens arealdel som kan benyttes for å begrense CO2-utslipp fra trafikk.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 54 mot 33 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.10.15)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2022 foreslå en revidert og mer treffsikker metode for å beregne tilskudd til de minste kommunene med størst behov for resurskrevende tjenester.»

Senterpartiet har varsla støtte til forslaget.

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Karin Andersen (SV) (fra salen): President! SV har også varslet subsidiær støtte til forslaget.

Ola Elvestuen (V) (fra salen): Venstre også.

Presidenten: Då er det vel berre Raudt som ikkje har varsla støtte til forslaget, om eg tenkjer rett.

Tuva Moflag (A) (fra salen): Det er feil. Arbeiderpartiet skal ikke støtte forslaget.

Presidenten: Då vert det votert over forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti.

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varsla støtte til forslaget.

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti vart vedteke med 60 mot 27 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 19.12.02)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
A.
Rammeområde 1
(Statsforvaltning mv.)
I

På statsbudsjettet for 2021 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

1

H.M. Kongen og H.M. Dronningen

1

Apanasje

12 967 000

50

Det kongelige hoff

223 773 000

51

Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff

87 900 000

2

H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

1

Apanasje

10 792 000

20

Statsministerens kontor

1

Driftsutgifter

93 315 000

21

Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen, kan overføres

10 000 000

21

Statsrådet

1

Driftsutgifter

177 242 000

24

Regjeringsadvokaten

1

Driftsutgifter

108 355 000

21

Spesielle driftsutgifter

14 786 000

502

Tariffavtalte avsetninger

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

2 000 000

70

Kompetanseutvikling mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

33 000 000

71

Opplæring og utvikling av tillitsvalgte

203 900 000

510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

1

Driftsutgifter

672 470 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

62 737 000

22

Fellesutgifter

138 152 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

21 673 000

46

Sikringsanlegg og sperresystemer, kan overføres

9 025 000

525

Fylkesmannsembetene

1

Driftsutgifter

1 894 046 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

176 760 000

530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

30

Prosjektering av bygg, kan overføres

173 000 000

33

Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

1 769 500 000

36

Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

33 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

193 551 000

531

Eiendommer til kongelige formål

1

Driftsutgifter

27 529 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

47 620 000

533

Eiendommer utenfor husleieordningen

1

Driftsutgifter

21 341 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

335 000 000

540

Digitaliseringsdirektoratet

1

Driftsutgifter

158 396 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

44 634 000

22

Bruk av nasjonale fellesløsninger

109 300 000

23

Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres

119 248 000

25

Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres

176 152 000

26

StimuLab, kan overføres

20 682 000

28

Altinn, kan overføres

181 670 000

29

Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn, kan overføres

112 900 000

71

IT-standardisering

837 000

545

Datatilsynet

1

Driftsutgifter

66 660 000

546

Personvernnemnda

1

Driftsutgifter

2 571 000

577

Tilskudd til de politiske partier

1

Driftsutgifter

8 737 000

70

Sentrale organisasjoner

311 821 000

71

Kommunale organisasjoner

34 667 000

73

Fylkesorganisasjoner

75 751 000

75

Fylkesungdomsorganisasjoner

22 501 000

76

Sentrale ungdomsorganisasjoner

8 478 000

2445

Statsbygg

24

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

-5 593 922 000

2 Driftsutgifter

2 199 763 000

3 Avskrivninger

1 506 000 000

4 Renter av statens kapital

697 200 000

6 Til reguleringsfondet

-1 335 000 000

-2 525 959 000

30

Prosjektering av bygg, kan overføres

78 800 000

31

Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

1 261 700 000

32

Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

327 000 000

33

Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

743 376 000

34

Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

900 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

312 372 000

49

Kjøp av eiendommer, kan overføres

303 566 000

Totale utgifter

9 409 294 000

Inntekter

3024

Regjeringsadvokaten

1

Erstatning for utgifter i rettssaker

20 200 000

3510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

2

Diverse inntekter

40 349 000

3

Brukerbetaling

66 905 000

3525

Fylkesmannsembetene

1

Inntekter ved oppdrag

176 760 000

3533

Eiendommer utenfor husleieordningen

2

Diverse inntekter

2 511 000

3540

Digitaliseringsdirektoratet

3

Diverse inntekter

90 000

5

Bruk av nasjonale fellesløsninger

109 220 000

6

Tilleggstjenester til nasjonale fellesløsninger

4 599 000

7

Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn

112 808 000

86

Tvangsmulkt

100 000

5447

Salg av eiendom utenfor statens forretningsdrift

40

Salgsinntekter

1 400 000 000

Totale inntekter

1 933 542 000

II
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 510 post 1

kap. 3510 postene 2 og 3

kap. 525 post 1

kap. 3525 post 2

kap. 525 post 21

kap. 3525 post 1

kap. 533 post 1

kap. 3533 post 2

kap. 540 post 1

kap. 3540 post 3

kap. 540 post 21

kap. 3540 post 3

kap. 540 post 22

kap. 3540 post 5

kap. 540 post 23

kap. 3540 post 6

kap. 540 post 28

kap. 3540 post 3

kap. 540 post 29

kap. 3540 post 7

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III
Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan foreta bestillinger ut over gitt bevilgning under kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet, post 28 Altinn, men slik at ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider 50 mill. kroner.

IV
Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

540

Digitaliseringsdirektoratet

25

Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter

163,6 mill. kroner

V
Sikringsprosjekt på de kongelige eiendommer

Stortinget samtykker i at H.M. Kongen i 2021 kan pådra forpliktelser ut over bevilgningen på kap. 1 post 51 for å gjennomføre sikringsprosjektet på de kongelige eiendommer. Kostnadsrammen er 608,1 mill. kroner i prisnivå per juli 2021.

VI
Fullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan:

  • 1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med inntil 250 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet.

  • 2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med beløp som tilsvarer netto gevinst fra salg av eiendommer.

VII
Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan omdisponere:

  • 1. under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, mellom postene 31 og 33 og mellom postene 30 og 34.

  • 2. under kap. 531 Eiendommer til kongelige formål, fra post 1 til 45.

  • 3. under kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen, fra post 1 til 45.

  • 4. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30, 31, 33, 45 og 49.

  • 5. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 32 og 34, samt post 49 i de tilfeller det er aktuelt å kjøpe en eiendom som ledd i gjennomføringen av brukerfinansierte byggeprosjekter.

VIII
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for å gjennomføre byggeprosjekter og andre investeringsprosjekter som er omtalt under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, kap. 531 Eiendommer til kongelige formål, kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet, kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen og kap. 2445 Statsbygg, innenfor de kostnadsrammene som er omtalt i Prop. 1 S (2020–2021) eller i tidligere proposisjoner til Stortinget.

IX
Fullmakter som gjelder brukerfinansierte byggeprosjekter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan:

  • 1. sette i gang byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, uten at disse er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, når leietakeren har de husleiemidlene det er behov for innenfor gjeldende budsjettrammer.

  • 2. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret, innenfor en samlet ramme på 1 500 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser, ved gjennomføring av brukerfinansierte byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter og post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter.

X
Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan:

  • 1. godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av statlige virksomheter som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 750 mill. kroner.

  • 2. selge statens eiendommer på Adamstuen i Oslo. Det kan foretas direktesalg til Oslo kommune av eiendom som skal benyttes til kommunale formål. Prisen fastsettes da til markedstakst.

  • 3. godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 300 mill. kroner totalt, ut over bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49.

  • 4. korrigere Statsbyggs balanse i de tilfellene hvor prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg blir overført til andre budsjettkapitler eller prosjektene ikke blir realisert.

XI
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan gi Statsbygg fullmakt til å:

  • 1. foreta posteringer til og fra reguleringsfondet som del av mellomværendet med statskassen.

  • 2. føre inn- og utbetalinger knyttet til bruksavhengige driftskostnader og tilleggsavtaler mot mellomværendet med statskassen.

  • 3. føre utlegg som skal viderefaktureres kunde og tilhørende innbetalinger mot mellomværendet med statskassen.

  • 4. føre innbetalinger knyttet til delfinansiering av investeringsprosjekter fra oppdragsgiver mot mellomværendet med statskassen. Innbetalingene nettoføres på investeringspostene i takt med når investeringskostnadene påløper.

XII
Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2021 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for regjeringen.

B.
Rammeområde 6
(Innvandring, regional utvikling og bolig)
I

På statsbudsjettet for 2021 bevilges under:

Utgifter

290

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

1

Driftsutgifter

305 591 000

291

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

70 004 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

55 029 000

50

Norges forskningsråd

7 397 000

60

Integreringstilskudd, kan overføres

6 035 134 000

61

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

992 285 000

62

Kommunale innvandrertiltak

250 006 000

70

Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging

2 357 000

71

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

173 748 000

72

Statsautorisasjonsordningen for tolker mv.

16 992 000

73

Tilskudd

31 258 000

292

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

82 343 000

22

Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

32 463 000

60

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1 060 508 000

61

Kompetansekartlegging i mottak før bosetting

546 000

490

Utlendingsdirektoratet

1

Driftsutgifter

1 062 635 000

21

Spesielle driftsutgifter, asylmottak

575 789 000

22

Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

13 845 000

23

Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres

4 751 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

56 199 000

60

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

149 329 000

70

Stønader til beboere i asylmottak

50 800 000

71

Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og veiledning for au pairer

8 480 000

72

Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, kan overføres

51 205 000

73

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 291, post 60

18 448 000

74

Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv., kan overføres

55 400 000

75

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

35 047 000

491

Utlendingsnemnda

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21

278 275 000

21

Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1

15 881 000

500

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

1

Driftsutgifter

415 069 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

83 138 000

23

Husleie for fellesarealer m.m.

118 332 000

25

Nytt regjeringskvartal, kan overføres

4 115 000

27

Felles IKT-løsning, kan overføres

66 362 000

50

Forskningsprogrammer

53 253 000

70

Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21

3 090 000

553

Regional- og distriktsutvikling

61

Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

780 770 000

62

Kompetansepiloter, kan overføres

16 920 000

63

Interreg og Arktis 2030

104 548 000

65

Omstilling

99 046 000

74

Klynger og innovasjon

219 665 000

76

Nordisk og europeisk samarbeid, kan overføres

31 858 000

554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

1

Driftsutgifter

32 949 000

73

Merkur, kan overføres

61 310 000

560

Samiske formål

50

Samisk språk, kultur og samfunnsliv

539 013 000

51

Divvun

7 621 000

55

Samisk høgskole

5 502 000

563

Internasjonalt reindriftssenter

1

Driftsutgifter

6 258 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

2 861 000

567

Nasjonale minoriteter

22

Kollektiv oppreisning til norske rom mv.

1 135 000

60

Rom, kan overføres

3 729 000

70

Nasjonale minoriteter

7 989 000

72

Det Mosaiske Trossamfund

9 480 000

73

Kvensk språk og kultur

10 836 000

74

Kultur- og ressurssenter for norske rom

14 473 000

75

Romanifolket/taterne, kan overføres

5 188 000

581

Bolig- og bomiljøtiltak

70

Bostøtte, overslagsbevilgning

3 044 608 000

76

Utleieboliger, kan overføres

239 727 000

78

Boligsosiale tiltak, kan overføres

11 588 000

79

Heis og tilstandsvurdering, kan overføres

50 480 000

585

Husleietvistutvalget

1

Driftsutgifter

35 933 000

587

Direktoratet for byggkvalitet

1

Driftsutgifter

103 618 000

22

Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling

43 779 000

590

Planlegging og byutvikling

65

Områdesatsing i byer, kan overføres

65 195 000

72

Bolig- og områdeutvikling i byer, kan overføres

20 160 000

81

Kompetansetiltak, kan overføres

6 910 000

595

Statens kartverk

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45

916 328 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45

267 332 000

30

Geodesiobservatoriet, kan overføres

17 161 000

2412

Husbanken

1

Driftsutgifter

362 066 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

11 270 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

72 541 000

71

Tap på lån

11 000 000

72

Rentestøtte

2 100 000

Totale utgifter

19 478 051 000

Inntekter

3291

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

4

Tilskudd til integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner, ODA-godkjente utgifter

11 582 000

3292

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1

Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

21 151 000

3490

Utlendingsdirektoratet

1

Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter

1 170 000

3

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

49 924 000

4

Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

264 656 000

5

Refusjonsinntekter

4 616 000

6

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter

22 624 000

7

Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter

13 191 000

8

Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter

26 783 000

3563

Internasjonalt reindriftssenter

2

Diverse inntekter

2 861 000

3585

Husleietvistutvalget

1

Gebyrer

1 820 000

3587

Direktoratet for byggkvalitet

1

Diverse inntekter

110 000

4

Gebyrer

38 959 000

3595

Statens kartverk

1

Gebyrinntekter tinglysing

447 300 000

2

Salg og abonnement m.m.

161 925 000

3

Samfinansiering

210 562 000

5312

Husbanken

1

Gebyrer m.m.

10 135 000

11

Diverse inntekter

76 368 000

5615

Husbanken

80

Renter

1 820 000 000

Totale inntekter

3 185 737 000

II
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2021 kan:

kap. 290 post 1

kap. 3290 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2021 kan:

kap. 490 post 1

kap. 3490 post 5

kap. 491 post 1

kap. 3491 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

IV
Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2021 kan gi tilsagn om støtte ut over gitte bevilgninger på kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 72 Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, kan overføres, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner.

V
Innkvartering av utlendinger som søker beskyttelse

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2021 kan inngå avtaler med varighet ut over 2021 om midlertidig drift av innkvartering for utlendinger som søker beskyttelse i Norge. Dersom behovet for innkvartering av asylsøkere og flyktninger blir større enn forutsatt i statsbudsjettet for 2021 eller det oppstår behov for å gjennomføre tiltak for forsvarlig innkvartering ut over det som der er lagt til grunn, samtykker Stortinget i at Justis- og beredskapsdepartementet kan øke innkvarteringskapasiteten eller iverksette nødvendige tiltak, selv om dette medfører et bevilgningsmessig merbehov over kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak, post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak eller post 70 Stønader til beboere i asylmottak. Summen av overskridelser på postene kan ikke overstige 900 mill. kroner i 2021, og forpliktelsene ut over 2021 skal ikke overstige en samlet ramme på 1 mrd. kroner.

VI
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan:

kap. 500 post 1

kap. 3500 post 1

kap. 554 post 1

kap. 3554 post 1

kap. 563 post 21

kap. 3563 post 2

kap. 585 post 1

kap. 3585 post 1

kap. 587 post 1

kap. 3587 post 4

kap. 595 post 1

kap. 3595 postene 2 og 3

kap. 595 post 21

kap. 3595 postene 2 og 3

kap. 595 post 45

kap. 3595 post 4

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

VII
Utsatt utgifts- og inntektsføring

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan gi Statens kartverk fullmakt til å plassere innbetalinger fra samfinansierte prosjekter på mellomværendet med statskassen. Inntektene vil bli rapportert til statsregnskapet på det tidspunkt utgiftene i de samfinansierte prosjektene kommer til utbetaling og rapporteres til statsregnskapet.

VIII
Samfinansiering

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan gi Statens kartverk fullmakt til å sette i gang samfinansierte prosjekter før finansieringen i sin helhet er innbetalt til Statens kartverk, forutsatt at det er inngått en bindende avtale med betryggende sikkerhet om innbetaling mellom partene. Fullmakten begrenses oppad til 90 mill. kroner og gjelder utgifter ført på kap. 595 Statens kartverk, post 21 Spesielle driftsutgifter mot inntekter ført på kap. 3595 Statens kartverk, post 3 Samfinansiering.

IX
Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan gi Statens kartverk fullmakt til å foreta bestillinger av kartgrunnlag ut over gitt bevilgning under kap. 595 Statens kartverk, post 21 Spesielle driftsutgifter, men slik at rammen for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 70 mill. kroner.

X
Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

567

Nasjonale minoriteter

74

Kultur- og ressurssenter for norske rom

4,1 mill. kroner

581

Bolig- og bomiljøtiltak

76

Utleieboliger

162,2 mill. kroner

79

Heis og tilstandsvurdering

46,1 mill. kroner

590

Planlegging og byutvikling

72

Bolig- og områdeutvikling i byer

22,5 mill. kroner

XI
Tilskudd uten krav om tilbakebetaling

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan:

  • 1. tildele midler til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling under kap. 553 Regional- og distriktsutvikling, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, post 62 Kompetansepiloter, post 63 Interreg og Arktis 2030 og post 65 Omstilling.

  • 2. tildele midler til Innovasjon Norge og Forskningsrådet som tilskudd uten krav om tilbakebetaling under kap. 553 Regional- og distriktsutvikling, post 74 Klynger og innovasjon.

XII
Overføring av udisponert beløp

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet gis fullmakt til å overføre udisponert beløp på kap. 567 Nasjonale minoriteter, post 75 Romanifolket/taterne fra 2021 til 2022.

XIII
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan gi Husbanken fullmakt til å føre utbetalinger knyttet til utlegg i låne- og tilskuddsforvaltningen samt tilhørende refusjoner mot mellomværendet med statskassen.

C.
Rammeområde 18
(Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.)
I

På statsbudsjettet for 2021 bevilges under:

Utgifter

571

Rammetilskudd til kommuner

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

33 334 000

60

Innbyggertilskudd

139 545 158 000

61

Distriktstilskudd Sør-Norge

808 012 000

62

Distriktstilskudd Nord-Norge

2 269 747 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64

2 525 000 000

65

Regionsentertilskudd

202 897 000

66

Veksttilskudd

190 848 000

67

Storbytilskudd

604 898 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd

37 216 160 000

62

Nord-Norge-tilskudd

713 613 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64

2 582 000 000

573

Kommunestruktur

60

Kommunesammenslåing

53 200 000

575

Ressurskrevende tjenester

60

Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

11 023 904 000

578

Valgdirektoratet

1

Driftsutgifter

111 265 000

70

Informasjonstiltak

5 537 000

579

Valgutgifter

1

Driftsutgifter

11 789 000

Totale utgifter

197 897 362 000

II

Stortinget ber regjeringen endre grensen for når små kommuner med høye utgifter til ressurskrevende tjenester kan motta tilskudd. Grensen for innbyggerbegrensningen endres til 3 200 innbyggere. Rammen økes til 55 mill. kroner. Inndekning er tilsvarende reduksjon i rammen for skjønnsmidler.

III

Stortinget ber regjeringen sørge for at videreføringen av ekstrabevilgningen til fergefylkene innrettes slik at en tredjedel fordeles etter fergekriteriene i kostnadsnøkkelen og to tredjedeler fra fergesamband som har tatt i bruk el-ferger per 2020.

Presidenten: Bak innstillinga står regjeringspartia og Framstegspartiet.

Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 46 mot 41 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 19.12.41)

Vidare var tilrådd:

D.
Rammeuavhengige vedtak
I

Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om digitalisering av offentlig sektor som sikrer løsninger for god offentlig forvaltning av data, med åpenhet og som desentraliserer langt mer av tjenestetilbudet enn det som er tilfelle i dag. Det må bygges opp digital kompetanse i det offentlige slik at fellesskapsløsninger ikke blir privatisert og det må utredes en offentlig skyløsning.

II

Stortinget ber regjeringen øke antallet trainee-stillinger for personer med funksjonsnedsettelser i statsforvaltningen.

III

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak som vurderer mulighetene for nedskaleringer og reduksjon i kostnader i det nye regjeringskvartalet. Det kan blant annet omfatte å beholde noen av dagens bygg, gjennomgå og vurdere sikkerhetskrav og ikke samle alle departementene på samme område.

IV

Stortinget ber regjeringen legge til grunn at lokaliseringen av et nytt nasjonalt kontor for Husleietvistutvalget, som skal behandle saker utenfor dagens kontorers virkeområde, lokaliseres utenfor de største pressområdene.

V

Stortinget ber regjeringen bruke handlingsrommet ved offentlige innkjøp til å stille høye miljøkrav, og utfordre byggebransjen til å utvikle nye, smarte rehabiliterings- eller nybyggløsninger.

VI

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan det kan 1) stilles høyere krav til bruk av materialer uten miljøgifter og lavest mulig klimagassutslipp, tydeligere krav til energieffektivisering og stimuleres til mer gjenvinning eller ombruk av byggematerialer, 2) etterspørres en kvalitet som tåler påkjenning fra både normal bruk og forventede endringer i klimaet, og 3) gjenbrukes mer av eksisterende bygningsmasse, herunder hva som skal utløse krav om gjenbruk, heller enn å rive og bygge nytt.»

VII

Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om vann- og avløpssektoren. Meldingen må behandle utfordringene i sektoren, hvilke sektorlover som kan samordnes, og hvordan staten og kommunene bedre kan samordne sin innsats for sikker håndtering av vann og avløp.

VIII

Stortinget ber regjeringen trappe opp arbeidet med å oppdatere kartbasene for stier og turruter og rapportere på dette arbeidet i revidert nasjonalbudsjett 2021.

IX

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan Husbanken kan bidra til å løse utfordringer i boligmarkedet i distriktene, som mangel på variasjon i boliger og passende boliger for eldre og tilflyttende arbeidskraft.

X

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan Husbanken kan være en pådriver for å utvikle nye modeller og arbeidsmetoder, for eksempel modeller for leie til eie, som bidrar til at de som står utenfor boligmarkedet, kommer innenfor.

XI

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kommunene kan regulere krav om bærekraftige/fossilfrie løsninger for oppvarming av bygg, samt hvilke insentiver som kan fremme omlegging fra fossile til fossilfrie løsninger.

XII

Stortinget ber regjeringen legge fram lovforslag om at kommunene får hjemmel til å kreve at skip benytter seg av landstrøm i havner der dette er installert, og kreve elektrifisering av installasjoner i nære sjøområder av hensyn til klimagassutslipp i tillatelse etter forurensningsloven.

XIII

Stortinget ber regjeringen sikre at kommunene og fylkeskommunene blir kompensert for alle koronarelaterte økte utgifter og tapte skatteinntekter for 2020 så raskt som mulig i 2021.

XIV

Stortinget ber regjeringen avvikle forsøksordningen med statlig finansiering av eldreomsorgen.

XV

Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av finansordningen for ressurskrevende tjenester og sikre at alle relevante kostnader kommunene har, som bl.a. følger av kvalitetsforskriften og tidlig utskriving av pasienter, regnes med i grunnlaget for den kommunale egenandelen.

XVI

Stortinget ber regjeringen sikre at fylkesmannen ved behandling av klager knyttet til BPA gjør egne vurderinger av både assistansebehovet, lovgrunnlaget og alle forhold det blir klaget på.

Presidenten: Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart med 43 mot 42 røyster ikkje vedteken.

(Voteringsutskrift kl. 19.13.05)

Votering i sak nr. 2, debattert 15. desember 2020

Innstilling fra finanskomiteen om Skatter, avgifter og toll 2021 (Innst. 3 S (2020–2021), jf. Prop. 1 LS (2020–2021), Prop. 1 LS Tillegg 1 (2020–2021), Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt 33 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Eigil Knutsen på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt

  • forslaga nr. 2–4, frå Eigil Knutsen på vegner av Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt

  • forslag nr. 5, frå Eigil Knutsen på vegner av Arbeidarpartiet og Raudt

  • forslag nr. 6, frå Sigbjørn Gjelsvik på vegner av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 7, frå Sigbjørn Gjelsvik på vegner av Senterpartiet og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 18, frå Sigbjørn Gjelsvik på vegner av Senterpartiet

  • forslaga nr. 8–17, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt

  • forslaga nr. 19–23, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 24, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt

  • forslaga nr. 26 og 27, frå Kari Elisabeth Kaski på vegner av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 25, frå Per Espen Stoknes på vegner av Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt

  • forslaga nr. 28 og 29, frå Per Espen Stoknes på vegner av Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslaga nr. 30–33, frå Bjørnar Moxnes på vegner av Raudt

Det vert votert over forslaga nr. 30–33, frå Raudt.

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne skjermingsfradraget for aksjeutbytte og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig særskatt på 3 prosentpoeng på overskuddene til selskaper som driver med utleie av næringseiendom, etter modell av særskatten på overskuddet i finansselskaper, og snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til en slik særskatt.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig ekstraskatt på utbytte fra selskaper som har mottatt statlig krisehjelp under koronapandemien, og komme tilbake til Stortinget snarest med forslag til en slik skatt.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette i forskrift at utleier skal innvilge 10-30 pst. reduksjon i husleie for å motta innbetalinger fra bedrifter som mottar støtte gjennom tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020.»

Votering:

Forslaga frå Raudt vart med 86 røyster mot 1 røyst ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.14.55)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 28 og 29, frå Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en produksjonsavgift som gir både oppdrettere og kommuner insentiver til bruk av miljøvennlig nullutslippsteknologi ved at åpne anlegg betaler en høy avgift til staten, mens lukkede anlegg betaler en lavere avgift som går til kommunene.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne avgrensningen på 30 dager for å kunne frita leasing og leie av elbiler og omsetning av elbilbatteri fra merverdiavgift og komme tilbake til Stortinget med forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 85 mot 2 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.15.14)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 27, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 fremme et forslag om en progressiv arveskatt med bunnfradrag på 5 mill. kroner og med laveste sats på 10 pst., med gradvis opptrapping til 50 pst. skatt på arv over 100 mill. kroner.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 82 mot 5 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.15.31)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 26, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå innskjerpinger i skatteutgiftene til gevinst ved salg av egen bolig og fritidseiendom og utleie av egen bolig i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 81 mot 6 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.15.49)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 25, frå Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere modeller som gjør det mulig å skille ut varige driftsmidler som maskiner, inventar o.l. på balansesummen ved fastsettelse av formuesverdien av unoterte AS.»

Votering:

Forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart med 84 mot 2 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.16.05)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 24, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om og hvordan flypassasjeravgiften kan differensieres til fordel for flyvninger på kortbanenettet og mellom Nord-Norge og Sør-Norge, og komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2022. Avgrensningen kan være på flyets vekt, etter geografi, varighet av reise med alternativ kollektivtransport, eller andre kriterier som ivaretar en skjerming av kortbanenettet og flyvninger mellom Nord-Norge og Sør-Norge.»

Arbeidarpartiet har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 55 mot 32 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.16.24)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 19–23, frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utsette iverksetting av avgift på avfallsforbrenning inntil det er sikret at den ikke fører til eksport av utslipp, og det er utredet hvilke virksomheter som vil berøres av avgiften, og hvilke virkninger avgiften vil ha for berørte anlegg.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avklare med ESA om det fortsatt kan gis nyanskaffede maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d forhøyet startavskrivning med 10 pst., og komme tilbake til Stortinget med et forslag om dette så snart som mulig.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en avgift på nitrogen i mineralgjødsel for å prise utslipp av lystgass, og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en gjeninnføring av båtmotoravgiften med avgiftsfritak for elmotor og batteri, og komme tilbake til Stortinget med forslag til gjeninnføring i statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en omsetningsavgift på Oslo Børs eller andre former for beskatning av finansielle transaksjoner, og komme tilbake til Stortinget med dette ifm. med statsbudsjettet for 2022.»

Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 80 mot 7 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.16.44)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 18, frå Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2021 med et forslag med sikte på å motvirke utilsiktede tilpasninger.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet vart med 45 mot 41 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.17.05)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 9, 11, 12, 14 og 15, frå Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt.

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede merverdiavgift på restverdi for biler som selges i bruktmarkedet og som tidligere har ført all merverdiavgift til fradrag i mva.-regnskapet, for slik å bedre konkurransekraften til elbil i leasing, og legge frem et forslag om dette ifb. med statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre engangsavgift på tunge lastebiler i løpet av 2021 og komme tilbake med forslag om dette i statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en omlegging av dokumentavgiften som sørger for at gjenbruk av deler av eksisterende bygg favoriseres i avgiftssystemet, og komme tilbake til Stortinget med et forslag til endring i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede avgifter eller andre virkemidler for å redusere utslippene av metan og NMVOC og andre utslipp fra petroleumssektoren, og komme tilbake til Stortinget med forslag i statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en avgift på bruk av torv i løpet av 2021 og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i statsbudsjettet for 2022.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart med 80 mot 7 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.17.25)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 8, 10, 13, 16 og 17, frå Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan merverdiavgiftssystemet kan endres for å sikre at elbilens skattefordel sammenlignet med fossilbiler ved kjøp replikeres for leasing av biler, og komme tilbake til Stortinget med forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede avgiftsfritak for nullutslipps vare- og lastebiler i løpet av 2021 og komme tilbake med forslag om dette i statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler for å øke materialgjenvinningen av tekstiler, som for eksempel pant eller pris på tekstiler, og komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler i statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en materialavgift på uttak av jomfruelige naturressurser og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i statsbudsjettet for 2022.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike avgiftsmodeller for fossil plast og plastemballasje og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i statsbudsjettet for 2022.»

Arbeidarpartiet har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart med 53 mot 33 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.17.46)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 7, frå Senterpartiet og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere effekten av den foreslåtte avgiften på avfallsforbrenning i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2022. Evalueringen skal inneholde klimaeffekten av avgiften og hvorvidt avgiften støtter opp om omlegging til mer sirkulær økonomi, samt effekt på arbeidsplasser og verdiskaping.»

Arbeidarpartiet og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Sosialistisk Venstreparti har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 45 mot 42 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.18.09)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 6, frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i dialog med drikkevarebransjen utforme en materialavgift som premierer bruk av fornybare og resirkulerte materialer, til erstatning for dagens emballasjeavgift og komme tilbake med forslag senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022. Konkurransedyktigheten til de produkter som i dag har fritak for avgift, må ikke reduseres.»

Arbeidarpartiet og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 45 mot 41 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.18.29)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 5, frå Arbeidarpartiet og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021 fremme et forslag om forbedringer i avgiften på forbrenningsanlegg slik at klimaeffekten forsterkes. Dette kan f.eks. dreie seg om en materialavgift eller en eksportavgift, slik som i Nederland.»

Sosialistisk Venstreparti har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet og Raudt vart med 55 mot 31 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.18.48)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 2–4, frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om å fjerne ekstra skatt på lønn i finanssektoren og samtidig øke skatten på overskudd fra finansinstitusjoner tilsvarende for å dekke inn provenytapet.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en folkehelseavgift eller andre virkemidler som skaper insentiver til redusert sukkerinnhold i produkter, og som ikke skaper uheldig konkurransevridning eller går på bekostning av omsetning i Norge og norsk næringsliv.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2021 med et forslag med sikte på å fjerne utilsiktede tilpasninger. Utredningen må også vurdere alternativer til fritaksmetoden.»

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart med 51 mot 35 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 19.19.34)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at frikortbestemmelser hjemlet i landsomfattende tariffavtaler for ansatte og pensjonister i kollektivtrafikken fortsatt skal være skattefrie. Det samme gjelder personalbillett for ansatte og pensjonister i jernbanesektoren.»

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt vart med 45 mot 42 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 19.19.55)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
Rammeområde 21
Skatter, avgifter og toll
I

På statsbudsjettet for 2021 bevilges under:

Inntekter

5501

Skatter på formue og inntekt

70

Trinnskatt mv.

68 620 000 000

72

Fellesskatt mv. fra personlige skattytere

107 460 000 000

74

Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum

68 000 000 000

75

Formuesskatt

2 585 000 000

76

Kildeskatt på utbytte

5 410 000 000

77

Kildeskatt på rentebetalinger

40 000 000

78

Kildeskatt på royaltybetalinger

5 000 000

79

Kildeskatt på leiebetalinger for visse fysiske eiendeler

100 000 000

5502

Finansskatt

70

Skatt på lønn

2 170 000 000

71

Skatt på overskudd

2 560 000 000

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

71

Ordinær skatt på formue og inntekt

8 900 000 000

72

Særskatt på oljeinntekter

-600 000 000

74

Arealavgift mv.

1 600 000 000

5508

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

70

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

6 000 000 000

5509

Avgift på utslipp av NOX i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

70

Avgift

1 000 000

5511

Tollinntekter

70

Toll

3 200 000 000

71

Auksjonsinntekter fra tollkvoter

235 000 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift

324 637 100 000

5526

Avgift på alkohol

70

Avgift på alkohol

13 190 000 000

5531

Avgift på tobakkvarer mv.

70

Avgift på tobakkvarer mv.

6 375 000 000

5536

Avgift på motorvogner mv.

71

Engangsavgift

9 490 000 000

72

Trafikkforsikringsavgift

9 500 000 000

73

Vektårsavgift

360 000 000

75

Omregistreringsavgift

1 425 000 000

5538

Veibruksavgift på drivstoff

70

Veibruksavgift på bensin

4 050 000 000

71

Veibruksavgift på autodiesel

9 100 000 000

72

Veibruksavgift på naturgass og LPG

13 000 000

5541

Avgift på elektrisk kraft

70

Avgift på elektrisk kraft

11 402 000 000

5542

Avgift på mineralolje mv.

70

Grunnavgift på mineralolje mv.

1 740 000 000

71

Avgift på smøreolje mv.

125 000 000

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70

CO2-avgift

8 667 000 000

71

Svovelavgift

2 000 000

5546

Avgift på forbrenning av avfall

70

CO2-avgift

110 000 000

5547

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

71

Tetrakloreten (PER)

1 000 000

5548

Miljøavgift på visse klimagasser

70

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

335 000 000

5549

Avgift på utslipp av NOX

70

Avgift på utslipp av NOX

60 000 000

5550

Miljøavgift på plantevernmidler

70

Miljøavgift på plantevernmidler

65 000 000

5551

Avgifter knyttet til mineralvirksomhet

70

Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum

1 000 000

71

Årsavgift knyttet til mineraler

2 000 000

5555

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

70

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

125 000 000

5556

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

70

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

1 215 000 000

5557

Avgift på sukker mv.

70

Avgift på sukker mv.

200 000 000

5559

Avgift på drikkevareemballasje

70

Grunnavgift på engangsemballasje

2 200 000 000

71

Miljøavgift på kartong

55 000 000

72

Miljøavgift på plast

30 000 000

73

Miljøavgift på metall

5 000 000

74

Miljøavgift på glass

90 000 000

5565

Dokumentavgift

70

Dokumentavgift

11 680 000 000

5568

Sektoravgifter under Kulturdepartementet

71

Årsavgift - stiftelser

23 950 000

73

Refusjon - Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS

46 600 000

74

Avgift - forhåndskontroll av kinofilm

4 700 000

75

Kino- og videogramavgift

32 000 000

5570

Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

70

Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

242 923 000

5571

Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet

70

Petroleumstilsynet - sektoravgift

122 130 000

5572

Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

70

Legemiddeldetaljistavgift

67 485 000

72

Avgift utsalgssteder utenom apotek

5 800 000

73

Legemiddelleverandøravgift

220 000 000

74

Tilsynsavgift

3 770 000

75

Sektoravgift tobakk

26 000 000

5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

71

Avgifter immaterielle rettigheter

161 500 000

72

Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

33 100 000

73

Årsavgift Merkeregisteret

8 550 000

74

Fiskeriforskningsavgift

323 733 000

75

Tilsynsavgift Justervesenet

46 650 000

76

Kontrollavgift fiskeflåten

42 000 000

5576

Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet

70

Forskningsavgift på landbruksprodukter

169 830 000

72

Jeger- og fellingsavgifter

82 780 000

5577

Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet

74

Sektoravgifter Kystverket

798 915 000

5578

Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

70

Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond

20 670 000

72

Fiskeravgifter

18 254 000

73

Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet

690 000 000

5580

Sektoravgifter under Finansdepartementet

70

Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

452 810 000

5582

Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

71

Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging

172 700 000

72

Beredskapstilsyn og tilsyn med damsikkerhet

57 000 000

5583

Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser

70

Avgift på frekvenser mv.

273 000 000

5700

Folketrygdens inntekter

71

Trygdeavgift

155 130 000 000

72

Arbeidsgiveravgift

203 390 000 000

Totale inntekter

1 055 202 950 000

II
Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2021 (Stortingets skattevedtak)

Kapittel 1 – Generelt

§ 1-1 Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2021. Vedtaket legges også til grunn for utskriving av forskudd på skatt for inntektsåret 2021 etter reglene i skattebetalingsloven kapittel 4 til 6.

Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt i skattebetalingsloven gjelder dette vedtaket også når skatteplikt utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

§ 1-2 Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

Kapittel 2 – Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 500 000 kroner. Satsen skal være 0,15 pst.

Ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 3 000 000 kroner. Satsen skal være 0,15 pst.

§ 2-2 Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,15 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 1 500 000 kroner. For ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 3 000 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

Kapittel 3 – Inntektsskatt til staten, kommunene og fylkeskommunene

§ 3-1 Trinnskatt

Personlig skattyter i klasse 0 og 1 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare trinnskatt til staten med

  • 1,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 184 800 kroner,

  • 4,0 pst. for den delen av inntekten som overstiger 260 100 kroner,

  • 13,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger 651 250 kroner, og

  • 16,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger 1 021 550 kroner.

For personlig skattyter i Troms og Finnmark fylke, med unntak av skattytere i kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø, skal satsen etter første ledd tredje strekpunkt likevel være 11,2 pst.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 3-2 Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

  • For personlig skattepliktig og dødsbo i Troms og Finnmark fylke, med unntak av skatteplitig og dødsbo i kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø: 3,65 pst.

  • For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 7,15 pst.

§ 3-3 Skatt til staten

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 22 pst. av inntekten.

Selskap og innretninger som nevnt i første ledd og som svarer finansskatt på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2 a, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten.

§ 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 37 pst.

§ 3-5 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 22 pst. av inntekten.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt trinnskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-29 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter skattesatsene som følger av §§ 3-1, 3-2 og 3-8.

Av inntekt etter bestemmelsene i skatteloven §§ 10-80 og 10-81 skal skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav i og j, svare skatt til staten med 15 pst. eller i tilfelle den lavere sats som følger av skatteavtale med fremmed stat.

§ 3-6 Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.

Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv. skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

§ 3-7 Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.

§ 3-8 Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,70 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 12,15 pst.

Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

§ 3-9 Skatt til staten for personer bosatt i utlandet

Skattyter som skattlegges etter reglene i skatteloven kapittel 19, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten. Dersom det følger av lov 28. juni 1997 nr. 19 om folketrygd § 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav c, trygdeavtaler med andre land eller forordning (EF) nr. 883/2004 at skattyter ikke skal betale trygdeavgift til Norge eller bare skal betale trygdeavgift med lav sats, skal skattesatsen etter første punktum reduseres tilsvarende.

Kapittel 4 – Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-1 Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst.

Av inntekt svares skatt med 22 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-2 Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 56 pst.

§ 4-3 Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2021 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 – Tonnasjeskatt

§ 5-1 Tonnasjeskatt

Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarende selskap hjemmehørende i annen EØS-stat som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

  • 90 øre per dag per 100 nettotonn for de første 1 000 nettotonn, deretter

  • 18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

  • 12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

  • 6 kroner per dag per 1 000 nettotonn.

Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Kapittel 6 – Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 106 750 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 88 700 kroner.

§ 6-2 Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.

§ 6-3 Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 52 450 kroner i klasse 1.

§ 6-4 Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 147 450 kroner for enslige og 135 550 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen er 271 100 kroner for ektepar og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett etter skatteloven § 17-2 annet ledd.

§ 6-5 Skattefradrag for pensjonsinntekt

Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd skal være 32 620 kroner.

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje ledd skal være 206 050 kroner i trinn 1 og 310 700 kroner i trinn 2.

§ 6-6 Særfradrag for enslige forsørgere

Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 317 kroner pr. påbegynt måned.

Kapittel 7 – Forskriftskompetanse mv.

§ 7-1 Forskriftsfullmakt til gjennomføring og utfylling

Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak.

§ 7-2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.

III
Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2021

For inntektsåret 2021 svares folketrygdavgifter etter følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd kapittel 23:

Arbeidsgiveravgift

§ 1 Beregning av avgift og regler om soneplassering

(1)Arbeidsgiveravgift beregnes som hovedregel etter satsen som gjelder i den sonen hvor arbeidsgiver anses å drive virksomhet. Det kan likevel ikke benyttes redusert sats når arbeidsgiver har virksomhet innenfor nærmere angitte sektorer eller når arbeidsgiver er i økonomiske vanskeligheter, jf. § 4 og § 3 annet ledd.

(2)Et foretak som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket skal være registrert etter enhetsregisterloven. En privatperson som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor vedkommende er bosatt ifølge folkeregisteret.

(3)Dersom arbeidsgiver er et foretak med registrerte underenheter, jf. forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift.

(4)Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeid i en annen sone enn der virksomheten anses å bli drevet etter annet ledd, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utføres (ambulerende virksomhet), benyttes likevel satsen i denne andre sonen hvor arbeidet utføres på den del av lønn mv. som knytter seg til dette arbeidet. Med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av kalendermåneden. Arbeidsgiveravgift av etterbetaling av lønn mv. beregnes forholdsmessig med de satsene som skal benyttes på lønn mv. til den enkelte arbeidstaker for arbeid utført i inneværende kalendermåned.

(5)Flytter arbeidsgiveren eller underenheten fra en sone til en annen, legges satsen i tilflyttingssonen til grunn fra og med påfølgende kalendermåned etter registrert flyttedato.

§ 2 Soner for arbeidsgiveravgift

(1) Sone I omfatter de områder som ikke er nevnt nedenfor. Arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone I, hvis ikke annet følger av dette vedtaket.

(2) Sone Ia omfatter:

  • kommunene Frosta, Midtre Gauldal, Selbu og Indre Fosen i Trøndelag fylke, med unntak av området i Indre Fosen kommune som før 1. januar 2020 var del av kommunen Verran i Trøndelag fylke,

  • kommunene Herøy, Gjemnes og Aukra i Møre og Romsdal fylke, med unntak av området i Aukra kommune som før 1. januar 2020 var del av kommunen Sandøy i Møre og Romsdal fylke,

  • områdene i henholdsvis Ålesund kommune, Hustadvika kommune og Molde kommune i Møre og Romsdal fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Haram, Eide og Midsund i Møre og Romsdal fylke,

  • kommunene Etne, Bømlo, Kvam og Modalen i Vestland fylke,

  • områdene i henholdsvis Kinn kommune, Sunnfjord kommune og Sogndal kommune i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Flora, Førde og Sogndal i Sogn og Fjordane fylke, kommunen Vindafjord i Rogaland fylke,

  • området i Stavanger kommune i Rogaland fylke som før 1. januar 2020 var kommunen Finnøy i Rogaland fylke,

  • kommunene Åseral, Hægebostad, Sirdal, Vegårshei og Iveland i Agder fylke,

  • området i Lyngdal kommune i Agder fylke som før 1. januar 2020 var Audnedal kommune i Vest-Agder fylke,

  • kommunen Sigdal i Viken fylke,

  • kommunen Gausdal i Innlandet fylke.

(3) Sone II omfatter:

  • kommunene Meråker og Inderøy i Trøndelag fylke,

  • områdene i henholdsvis Steinkjer kommune, Indre Fosen kommune, Ørland kommune og Orkland kommune i Trøndelag fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Verran, Ørland og Agdenes i Trøndelag fylke,

  • kommunene Sande, Stranda, Fjord, Vestnes, Rauma, Tingvoll og Sunndal i Møre og Romsdal fylke,

  • områdene i henholdsvis Ålesund kommune, Aukra kommune og Molde kommune i Møre og Romsdal fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Sandøy og Nesset i Møre og Romsdal fylke,

  • området i Volda kommune i Møre og Romsdal fylke som før 1. januar 2020 var kommunen Hornindal i Sogn og Fjordane fylke,

  • kommunene Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Vik, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Askvoll, Fjaler, Bremanger, Stad, Gloppen, Stryn, Tysnes, Kvinnherad, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Fedje og Masfjorden i Vestland fylke,

  • området i Sunnfjord kommune i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Gaular, Jølster og Naustdal i Sogn og Fjordane fylke,

  • området i Sogndal kommune i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Balestrand og Leikanger i Sogn og Fjordane fylke,

  • området i Kinn kommune i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var kommunen Vågsøy i Sogn og Fjordane fylke,

  • området i Voss herad i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var del av Ullensvang kommune i Hordaland fylke,

  • området i Voss herad i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var Granvin kommune i Hordaland fylke,

  • kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy og Utsira i Rogaland fylke,

  • området i Stavanger kommune i Rogaland fylke som før 1. januar 2020 var del av kommunen Hjelmeland i Rogaland fylke,

  • kommunene Risør, Gjerstad, Åmli, Bygland, Valle, Bykle og Evje og Hornnes, med unntak av området som før 1. januar 2020 var Birkenes kommune i Agder fylke,

  • kommunene Drangedal, Nome, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje i Vestfold og Telemark fylke,

  • kommunene Flå, Nesbyen, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Rollag og Nore og Uvdal i Viken fylke,

  • kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Søndre Land, Nordre Land, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil og Åmot i Innlandet fylke.

(4) Sone III omfatter:

  • kommunene Snåsa, Heim, Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen, Tydal og Rindal i Trøndelag fylke,

  • området i Orkland kommune og Hitra kommune i Trøndelag fylke som før 1. januar 2020 var kommunen Snillfjord i Trøndelag fylke,

  • området i henholdsvis Orkland kommune og Ørland kommune i Trøndelag fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Meldal og Bjugn i Trøndelag fylke

  • kommunene Vanylven, Surnadal og Aure i Møre og Romsdal fylke,

  • kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os i Innlandet fylke.

(5) Sone IV omfatter:

  • kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa og Tjeldsund i Troms og Finnmark fylke,

  • Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø,

  • kommunene Namsos, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Flatanger, Nærøysund, Leka, Frøya, Åfjord, Osen, og Hitra med unntak av området som før 1. januar 2020 var Snillfjord kommune i Trøndelag fylke,

  • kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.

(6) Sone IVa omfatter:

  • kommunen Tromsø i Troms og Finnmark fylke,

  • kommunen Bodø i Nordland fylke.

(7) Sone V omfatter:

  • Troms og Finnmark fylke, med unntak av kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø.

§ 3 Satser for arbeidsgiveravgift etter sone

(1)Satsene for arbeidsgiveravgift for inntektsåret 2021 er:

  • Sone I: 14,1 pst.

  • Sone Ia: 14,1 pst., men likevel 10,6 pst. så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satser på henholdsvis 14,1 pst. og 10,6 pst. ikke overstiger grensene for bagatellmessig støtte, jf. § 4 tredje og fjerde ledd. Bestemmelsene om redusert avgiftssats i sone Ia gjelder ikke foretak som er omfattet av helseforetaksloven, og statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.

  • Sone II: 10,6 pst.

  • Sone III: 6,4 pst.

  • Sone IV: 5,1 pst.

  • Sone IVa: 7,9 pst.

  • Sone V: 0 pst. Samme sats gjelder for avgift som svares av arbeidsgivere hjemmehørende på Svalbard for arbeid utført der, og når andre arbeidsgivere utbetaler lønn og annen godtgjørelse som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

(2) Arbeidsgivere som er i økonomiske vanskeligheter, jf. ESAs retningslinjer for støtte til foretak i vanskeligheter, må beregne avgift etter satsen som gjelder i sone I. Det samme gjelder arbeidsgivere med utestående krav på tilbakebetaling av ulovlig statsstøtte. Bestemmelsen i første og annet punktum gjelder likevel ikke så lenge differansen mellom den avgiften som ville følge av satsen i lokaliseringssonen, og satsen i sone I ikke overstiger grensene for bagatellmessig støtte, jf. § 4 tredje ledd.

(3)Arbeidsgivere som beregner arbeidsgiveravgift etter reduserte satser, plikter å avgi erklæring om hvorvidt foretaket er i økonomiske vanskeligheter.

§ 4 Særregler om avgiftssats og avgiftsberegning for arbeidsgivere med aktiviteter innenfor visse sektorer og andre arbeidsgivere som beregner avgift med redusert sats etter reglene om bagatellmessig støtte

(1) Arbeidsgivere i sonene II–V, eller med ambulerende virksomhet i disse sonene, som utfører aktiviteter omfattet av tabellen nedenfor, skal beregne avgift etter satsen for sone I, uansett hvor arbeidsgiver er lokalisert eller arbeidet blir utført. Tilsvarende gjelder for lønn mv. til utleide arbeidstakere som utfører slike aktiviteter.

Stålsektoren

Aktiviteter knyttet til produksjon av produkter som nevnt i Annex II til ESAs retningslinjer for regionalstøtte 2014–2020

Syntetfibersektoren

Aktiviteter knyttet til produksjon av produkter som nevnt i Annex IIa til ESAs retningslinjer for regionalstøtte 2014–2020

Næringskoder, jf. Norsk standard for næringsgruppering (SN2007)

Lufthavner

52.23

Andre tjenester tilknyttet lufttransport

Finansierings- og forsikringsvirksomhet mv.

64

Finansieringsvirksomhet

65

Forsikringsvirksomhet og pensjonskasser, unntatt trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning

66

Tjenester tilknyttet finansierings- og forsikringsvirksomhet

70.10

Hovedkontortjenester, men bare for så vidt gjelder tjenester som ytes innenfor et konsern

70.22

Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning, men bare for så vidt gjelder tjenester som ytes innenfor et konsern

(2) Arbeidsgivere med blandet virksomhet kan, dersom de har et klart regnskapsmessig skille mellom lønn mv. knyttet til aktiviteter som nevnt i første ledd og andre aktiviteter, uten hinder av første ledd beregne avgiften etter satsene i § 3, eventuelt i § 5, for den del av avgiftsgrunnlaget som ikke er knyttet til aktiviteter som nevnt i første ledd.

(3) Arbeidsgivere kan uten hinder av første ledd beregne arbeidsgiveravgift for aktiviteter som nevnt i første ledd etter satsene for lokaliseringssonen, så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satsen i lokaliseringssonen, og satsen i sone I ikke overstiger 500 000 kroner for arbeidsgiveren i 2021. Dersom arbeidsgiver anses å være en del av et konsern, jf. forordning (EU) nr. 1407/2013 om bagatellmessig støtte, gjelder beløpsgrensen for hele konsernet under ett.

(4) Når en arbeidsgiver beregner avgift med redusert sats i sone Ia eller etter tredje ledd, kan den samlede fordelen av bagatellmessig støtte i form av redusert avgift og annen bagatellmessig støtte til arbeidsgiveren ikke overstige 500 000 kroner i 2021, jf. forordning (EU) nr. 1407/2013 om bagatellmessig støtte. For aktiviteter knyttet til godstransport på vei må slik samlet støtte i sone 1a ikke overstige 250 000 kroner i 2021. Arbeidsgiver som mottar annen støtte til dekning av lønn mv., kan ikke beregne redusert avgift etter bestemmelsene i denne paragraf, dersom det fører til at maksimal tillatt statsstøtte etter disse andre ordningene overskrides.

(5) Arbeidsgivere som beregner avgift med redusert sats etter bestemmelsen i tredje ledd, plikter å gi opplysninger om eventuell annen bagatellmessig støtte og støtte til dekning av lønnskostnader som arbeidsgiver har blitt tildelt i kalendermåneden.

§ 5 Særregel om avgiftssats for aktiviteter knyttet til produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen

(1) Arbeidsgivere som utfører aktiviteter knyttet til produksjon, foredling og engroshandel av produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen, jf. avtalens § 8, beregner arbeidsgiveravgift med 5,1 pst. når virksomheten drives i sone IVa, og med 10,6 pst. når den drives i sone Ia. Dette gjelder aktiviteter som er omfattet av næringskodene i tabellen nedenfor. Dersom arbeidsgiver også utfører andre aktiviteter enn de som er nevnt nedenfor, gjelder § 4 annet ledd om blandet virksomhet tilsvarende.

01.1–01.3

Dyrking av ettårige vekster, flerårige vekster og planteformering

01.4

Husdyrhold

01.5

Kombinert husdyrhold og planteproduksjon

01.6

Tjenester tilknyttet jordbruk og etterbehandling av vekster etter innhøsting

01.7

Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell

02.1–02.3

Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter, avvirkning og innsamling av viltvoksende produkter av annet enn tre og del av 16.10 (produksjon av pæler)

02.40

Tjenester tilknyttet skogbruk (med unntak av tømmermåling)

03.11–03.12

Hav- og kystfiske og fangst og ferskvannsfiske

03.21–03.22

Hav- og kystbasert akvakultur og ferskvannsbasert akvakultur

10.11–10.13

Bearbeiding og konservering av kjøtt og fjørfekjøtt og produksjon av kjøtt- og fjørfevarer

10.20

Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr

10.3

Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker

10.4

Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer

10.5

Produksjon av meierivarer og iskrem

10.6

Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter, samt del av 10.89 (produksjon av kunstig honning og karamell)

10.85

Produksjon av ferdigmat

10.9

Produksjon av fôrvarer

46.2

Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr

46.31

Engroshandel med frukt og grønnsaker, samt del av 10.39 (produksjon av skrellede grønnsaker og blandede salater)

46.32

Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer

46.33

Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett

46.381

Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr

50.202

Innenriks sjøtransport med gods, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter

52.10

Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer.

Trygdeavgift

§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.

Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 5,1 pst.

§ 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv.

Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift med 8,2 pst.

§ 8 Trygdeavgift av næringsinntekt mv.

Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift med 11,4 pst.

Andre bestemmelser

§ 9 Forskriftsfullmakt mv.

Departementet gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt etter denne bestemmelsen.

Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1 til 5.

IV
Stortingsvedtak om fastsetting av finansskatt på lønn for 2021

For inntektsåret 2021 svares finansskatt på lønn etter følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 23-2 a:

§ 1 Finansielle aktiviteter

(1) Arbeidsgivere som utøver aktiviteter omfattet av næringshovedområde K «Finansierings- og forsikringsvirksomhet» i Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering anses å utøve finansielle aktiviteter.

§ 2 Unntak fra plikten til å svare finansskatt på lønn

(1) Arbeidsgivere som utøver finansielle aktiviteter er unntatt fra skatteplikten etter folketrygdloven § 23-2 a dersom andelen av arbeidsgiverens lønnskostnader mv. knyttet til finansielle aktiviteter utgjør mindre enn 30 pst. av arbeidsgiverens totale lønnskostnader, jf. folketrygdloven § 23-2 a annet ledd.

(2) Beregningen av andelen av arbeidsgiverens samlede lønnskostnader mv. knyttet til finansielle aktiviteter etter første ledd, skal enten basere seg på samlet lønn mv. omfattet av folketrygdloven § 23-2 a annet ledd for foregående inntektsår, eller på det tilsvarende beløpet for januar 2021. For arbeidsgivere som etableres etter 31. januar 2021, og virksomheter som av andre årsaker ikke har lønnsgrunnlag som nevnt i forrige punktum, skal samlet lønn mv. for den første hele opplysningspliktige kalendermåneden legges til grunn for beregningen.

(3) Arbeidsgivere med finansielle aktiviteter hvor andelen lønn mv. knyttet til merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet utgjør mer enn 70 pst. av arbeidsgiverens samlede lønn mv. knyttet til finansielle aktiviteter, er unntatt fra skatteplikten etter folketrygdloven § 23-2 a. Annet ledd gjelder tilsvarende for beregningen av andelen lønn mv. knyttet til merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet.

(4) Arbeidsgivere som driver ikke-økonomisk aktivitet kan, dersom de har et klart regnskapsmessig skille mellom lønn mv. knyttet til henholdsvis ikke-økonomisk aktivitet og økonomisk aktivitet, beregne finansskatt på lønn etter folketrygdloven § 23-2 a bare for den delen av lønn mv. som knytter seg til virksomhetens økonomiske aktivitet.

§ 3 Sats for finansskatt på lønn

Satsen for finansskatt på lønn for inntektsåret 2021 er 5 pst.

§ 4 Forskriftsfullmakt

Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette vedtaket.

V
Stortingsvedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjettåret 2021

Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

  • a. for naturgass som slippes ut til luft kr 8,76 per standardkubikkmeter

  • b. for CO2 som utskilles fra petroleum og slippes ut til luft kr 1,27 per standardkubikkmeter

  • c. for annen gass kr 1,27 per standardkubikkmeter

  • d. for olje eller kondensat kr 1,27 per liter.

VI
Stortingsvedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringene for 2021

Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

I

I 2021 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:

  • 1. Trygdeavgift over 8,2 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.

  • 2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.

  • 3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.

  • 4. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.

  • 5. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

II

Produktavgiften skal være 2,1 pst. for 2021.

VII
Stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2021 (kap. 5521 post 70)

I

§ 1 Saklig virkeområde og forholdet til merverdiavgiftsloven

Fra 1. januar 2021 svares merverdiavgift etter satsene i dette vedtaket og i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift.

§ 2 Alminnelig sats

Merverdiavgift svares med 25 pst. av avgiftspliktig omsetning, uttak og innførsel når ikke redusert sats skal anvendes etter bestemmelsene nedenfor.

§ 3 Redusert sats med 15 pst.

Merverdiavgift svares med 15 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.

§ 4 Redusert sats med 6 pst.

Merverdiavgift svares med 6 pst. av omsetning og uttak av tjenester som gjelder:

  • a) persontransport mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-3,

  • b) transport av kjøretøy på fartøy som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-4,

  • c) utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,

  • d) rett til å overvære kinoforestillinger som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,

  • e) kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-7,

  • f) adgang til utstillinger i museer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9,

  • g) adgang til fornøyelsesparker mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10,

  • h) rett til å overvære idrettsarrangementer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11.

§ 5 Redusert sats med 11,11 pst.

Merverdiavgift svares med 11,11 pst. av omsetning mv. av viltlevende marine ressurser som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-8.

II

Fra 1. juli 2021 gjøres følgende endring:

§ 4 skal lyde:

§ 4 Redusert sats med 12 pst.

Merverdiavgift svares med 12 pst. av omsetning og uttak av tjenester som gjelder:

  • a) persontransport mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-3,

  • b) transport av kjøretøy på fartøy som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-4,

  • c) utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,

  • d) rett til å overvære kinoforestillinger som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,

  • e) kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-7,

  • f) adgang til utstillinger i museer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9,

  • g) adgang til fornøyelsesparker mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10,

  • h) rett til å overvære idrettsarrangementer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11.

VIII
Stortingsvedtak om særavgifter for budsjettåret 2021

Avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Brennevinsbasert

over 0,7

8,11 per volumprosent per liter

Annen

over 0,7 t.o.m. 2,7

3,27 per liter

over 2,7 t.o.m. 3,7

12,28 per liter

over 3,7 t.o.m. 4,7

21,27 per liter

over 4,7 t.o.m. 22

4,76 per volumprosent per liter

Gjæret fra små bryggerier

over 3,7 t.o.m 4,7

17,01 per liter for volum t.o.m. 50 000 liter årlig

18,08 per liter for volum over 50 000 liter og t.o.m. 100 000 liter årlig

19,14 per liter for volum over 100 000 liter t.o.m. 150 000 liter årlig

20,20 per liter for volum over 150 000 t.o.m. 200 000 liter årlig

Etanol til teknisk bruk

over 0,7

sats som for alkoholholdig drikk

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om at det skal betales avgift på alkohol som er i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd, samt om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.

§ 2 Det gis fritak for avgift på alkohol som

  • a) fra produsents eller importørs lager

    • 1. utføres til utlandet,

    • 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

    • 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

  • b) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

  • c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av

    • 1. diplomater,

    • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 3. Den nordiske investeringsbank,

  • d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,

  • e) leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,

  • f) brukes som råstoff mv. ved fremstilling av varer,

  • g) fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket omfatter ikke brennevinsbasert drikk og gjelder kun fremstilling til eget bruk.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Avgift på tobakksvarer mv. (kap. 5531 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Sigarer

2,77

per gram av pakningens nettovekt

Sigaretter

2,77

per stk.

Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning

2,77

per gram av pakningens nettovekt

Skråtobakk

1,13

per gram av pakningens nettovekt

Snus

0,85

per gram av pakningens nettovekt

Sigarettpapir og sigaretthylser

0,0424

per stk.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk ut over avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.

§ 2 Departementet kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om at varer som er ment eller er egnet som erstatning for varer som nevnt i § 1, er avgiftspliktige. Dersom avgiftsplikt blir pålagt, skal det betales avgift med samme beløp som for tilsvarende tobakksvare.

§ 3 Det gis fritak for avgift på tobakksvarer mv. som

  • a) fra produsents eller importørs lager

    • 1. utføres til utlandet,

    • 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

    • 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

  • b) innføres

    • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

    • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

  • c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av

    • 1. diplomater,

    • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

    • 3. Den nordiske investeringsbank,

  • d) kommer i retur til produsents eller importørs lager.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Avgifter på motorvogner mv. (kap. 5536)

A. Engangsavgift (kap. 5536 post 71)

§ 1 Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret. Videre skal det betales avgift når

  • a) betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,

  • b) motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten registrering,

  • c) oppbygd motorvogn tas i bruk før ny registrering.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Engangsavgift skal betales for følgende motorvogner med følgende beløp:

a)

For personbiler, varebiler klasse 1 og busser under 6 m med inntil 17 seteplasser (avgiftsgruppe a), betales avgift av:

1)

egenvekt

per kg

kr

0–500

0,00

501–1 200

26,81

1 201–1 400

66,81

1 401–1 500

208,78

over 1 500

242,81

2)

NOX-utslipp

per mg/km

kr

over 0

77,14

3)

CO2-utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO2-utslipp

per g/km

kr

0–87

0

88–118

801,00

119–155

897,60

156–225

2 352,10

over 225

3 752,05

For motorvogner med CO2-utslipp under 87 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den delen av utslippet som ligger under disse verdiene:

per g/km

kr

f.o.m. 86 t.o.m. 50

820,70

under 50

965,57

4)

Slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO2-utslipp

bensin-drevne

ikke bensindrevne

per cm3

kr

kr

0–700

17,26

13,24

701–1 250

69,45

56,69

1 251–1 650

160,57

131,13

over 1 650

164,85

134,88

b)

For varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm eller bredde under 190 cm (avgiftsgruppe b), betales avgift av:

1)

egenvekt, 20 pst. av avgiftsgruppe a

2)

NOX-utslipp, 75 pst. av avgiftsgruppe a

3)

CO2-utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO2-utslipp

per g/km

kr

0–84

0

85–114

259,52

115–150

290,83

over 150

635,07

For motorvogner med CO2-utslipp under 84 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den delen av utslippet som ligger under denne verdien:

per g/km

kr

f.o.m. 83 t.o.m. 48

250,85

under 48

295,14

4)

slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO2-utslipp

bensindrevne

ikke bensindrevne

per cm3

kr

kr

0–700

5,18

3,97

701–1 250

22,08

18,03

1 251–1 650

51,06

41,70

over 1 650

52,42

42,89

c)

For campingbiler (avgiftsgruppe c) betales avgift av:

1)

egenvekt, 22 pst. av avgiftsgruppe a

2)

NOX-utslipp, 0 pst. av avgiftsgruppe a

3)

slagvolum

bensindrevne

ikke bensindrevne

per cm3

kr

kr

0–700

3,80

2,91

701–1 250

15,28

12,47

1 251–1 650

35,33

28,85

over 1 650

36,27

29,67

d)

Avgiftsgruppe d (opphevet).

e)

For beltebiler (avgiftsgruppe e) betales avgift med 36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

f)

For motorsykler (avgiftsgruppe f) betales avgift av:

Motorvogn med plikt til å dokumentere CO2-utslipp

kr

1)

CO2-utslipp, per g/km

0–75

0

76–135

710,41

over 135

960,58

2)

slagvolum, per cm3

0–500

0

501–900

31,93

over 900

74,61

Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp

kr

1)

per enhet (stykkavgift)

8 618,45

2)

motoreffekt, per kW

0–11

0

over 11

272,91

3)

slagvolum, per cm3

0–500

0

501–900

35,08

over 900

76,93

g)

For beltemotorsykler (avgiftsgruppe g) betales avgift av:

1)

egenvekt

per kg

kr

0–100

15,00

101–200

29,99

over 200

59,97

2)

motoreffekt

per Kw

kr

0–20

24,08

21–40

48,19

over 40

96,35

3)

slagvolum

per cm3

kr

0–500

0

over 500

10,55

h)

Avgiftsgruppe h (opphevet).

i)

Avgiftsgruppe i (opphevet).

j)

For busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen (avgiftsgruppe j), betales avgift av:

1)

egenvekt, 40 pst. av avgiftsgruppe a

2)

NOX-utslipp, 0 pst. av avgiftsgruppe a

3)

CO2-utslipp for motorvogn med plikt til å dokumentere CO2-utslipp

per g/km

kr

0–87

0

88–118

320,39

119–155

359,04

over 155

940,84

For motorvogner med CO2-utslipp under 87 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den delen av utslippet som ligger under disse verdiene:

per g/km

kr

f.o.m. 86 t.o.m. 50

328,28

under 50

386,23

4)

slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO2-utslipp

bensindrevne

ikke bensindrevne

per cm3

kr

kr

0–700

6,91

5,30

701–1 250

27,78

22,67

1 251–1 650

64,23

52,45

over 1 650

65,94

53,95

For motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet, gjøres fradrag i den avgift som beregnes etter første ledd basert på motorvognens alder (bruksfradrag). Departementet kan gi forskrift om fastsettelse av bruksfradrag.

Departementet kan gi forskrift om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal avgiftsberegnes etter. Oppstår det tvil om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal avgiftsberegnes etter, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 3 Det skal betales vrakpantavgift for følgende kjøretøy og med følgende beløp:

per enhet (kr)

Motorvogner i avgiftsgruppe a, b, c, g og j

2 400

Motorvogner i avgiftsgruppe f og mopeder

500

Campingvogner

3 000

Lastebiler som ikke er avgiftspliktig i avgiftsgruppe b

5 000

§ 4 Departementet kan gi forskrift om refusjon av engangsavgift og vrakpantavgift for kjøretøy som utføres til utlandet. Departementet kan gi forskrift om forholdsmessig betaling av engangsavgift for motorvogn som skal benyttes i Norge i et avgrenset tidsrom på bakgrunn av en tidsbestemt leie- eller leasingkontrakt.

Departementet kan gi forskrift om tilbakebetaling og tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift.

§ 5 Ved beregning av avgift basert på egenvekt, NOX-utslipp, CO2-utslipp, slagvolum, motoreffekt og elektrisk kjørelengde benyttes de tekniske data som fastsettes i forbindelse med motorvognens godkjenning etter veimyndighetenes regelverk.

Ved beregning av avgift basert på CO2-utslipp benyttes de CO2-verdier som fremgår av testsyklusen WLTP (Worldwide Harmonised Light Vehicles Test Procedure). Departementet kan gi forskrift om fastsettelse av CO2-verdier for motorvogner som er testet etter andre testsykluser enn WLTP.

Hvilke motorvogner som har plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp, følger av veimyndighetenes regelverk. Avgiftsberegningen for motorvogn som ikke omfattes av veimyndighetenes regelverk om dokumentasjon av drivstofforbruk og CO2-utslipp, skal baseres på CO2-utslipp når utslippet på annen måte er dokumentert overfor veimyndighetene og lagt til grunn ved registreringen.

For motorvogner som ikke har fastsatt verdi for utslipp av NOX etter første ledd, settes utslippet til den verdi motorvognen maksimalt kan ha etter veimyndighetenes regelverk.

Ved innenlandsk tilvirkning er verdiavgiftsgrunnlaget prisen fra produsent. Ved innførsel er verdiavgiftsgrunnlaget tollverdien.

Departementet kan gi forskrift om beregning av avgift etter denne paragraf.

§ 6 For motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor, og er utstyrt med batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde (ladbare hybridbiler), gjøres et forholdsmessig fradrag i vektavgiftsgrunnlaget basert på elektrisk kjørelengde. Ved fastsettelse av elektrisk kjørelengde benyttes de tekniske data som fastsettes i forbindelse med motorvognens godkjenning etter veimyndighetenes regelverk.

Departementet kan gi forskrift om beregning av engangsavgiften for motorvogner som nevnt i første ledd.

§ 7 Det gis fritak for engangsavgift på

  • a) motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

  • b) motorvogner registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

  • c) motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • d) lett pansrede motorvogner til offentlig bruk,

  • e) motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurokonkurransekjøring,

  • f) ambulanser,

  • g) begravelseskjøretøy,

  • h) beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal benytte kjøretøyet i ambulansetjeneste,

  • i) motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller. Fritaket omfatter ikke motorvogner hvor batteri under kjøring kan tilføres strøm ved bruk av en ekstern forbrenningsmotor,

  • j) busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på

    • 1. innehaver av løyve etter yrkestransportlova §§ 6 eller 9, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,

    • 2. institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv.,

  • k) motorvogner som innføres som arvegods etter tolloven § 5-1 første ledd bokstav e,

  • l) motorvogner som innføres til midlertidig bruk etter tolloven § 6-1 annet ledd,

  • m) beltevogner til Forsvaret,

  • n) spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet,

  • o) motorvogner som til fremdrift benytter stempeldrevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som drivstoff. Dette gjelder også kjøretøy som til fremdrift benytter slik motor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler),

  • p) amatørbygde kjøretøy,

  • q) motorsykler og beltemotorsykler som skal benyttes i reindriftsnæringen, og som registreres på person eller som virksomhet med rett til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet, eller er gitt særskilt tillatelse til reindrift utenfor det samiske reinbeiteområdet,

  • r) motorvogner som er 20 år eller eldre.

For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff gjøres fradrag i avgiften etter § 2 på kr 10 000. Med etanol menes i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol.

Motorvogner som nevnt i første ledd bokstav a til c er fritatt for vrakpantavgift.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 8 Departementet kan gi forskrift om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status og om hva som skal anses som slik endring.

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 9 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 10 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

B. Avgift på trafikkforsikringer (kap. 5536 post 72)

§ 1 Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for

  • a) forsikringsavtaler om lovbestemt trafikktrygd (ansvarsforsikring) for innenlandsregistrerte motorvogner,

  • b) gebyr for uforsikrede motorvogner eller motorvogner der ny eier ikke har tegnet egen forsikring, og som Trafikkforsikringsforeningen har mottatt.

Avgiften omfatter ikke forsikringsavtaler eller gebyr for motorvogn som er omfattet av Stortingets vedtak om vektårsavgift.

§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp (kr) per døgn:

Avgiftsgruppe a

personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler, lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg

7,97

8,12

8,40

Avgiftsgruppe b

dieseldrevne motorvogner i avgiftsgruppe a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter

9,29

9,47

9,80

Avgiftsgruppe c

årsprøvekjennemerker for motorvogner

7,97

8,12

8,40

Avgiftsgruppe d

motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge

5,54

5,65

5,85

Avgiftsgruppe e

andre kjøretøy

1,29

1,31

1,36

Avgiftsgruppe f

motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller

0

0

5,85

Avgiftsgruppe e omfatter følgende kjøretøy:

  • 1. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter yrkestransportlova § 9 som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,

  • 2. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter yrkestransportlova § 6 eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogner som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer, inngått med myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,

  • 3. motorvogner som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende,

  • 4. motorvogner som er registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn,

  • 5. motorredskap,

  • 6. beltekjøretøy,

  • 7. trekkbiler som ikke omfattes av avgiftsgruppe a eller b,

  • 8. mopeder,

  • 9. traktorer,

  • 10. motorvogner som er 30 år eller eldre.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 3 Det gis fritak for avgift for forsikringsavtaler eller gebyr som gjelder:

  • a) motorvogner som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

  • b) motorvogner som er registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

  • c) motorvogner som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • d) motorvogner registrert til bruk på Svalbard,

  • e) motorvogner som er stjålet,

  • f) tapte fordringer.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

C. Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)

§ 1 Fra 1. januar 2021 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales vektgradert årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 7 500 kg. For dieseldrevne kjøretøy skal det i tillegg betales miljødifferensiert årsavgift.

2 eller flere aksler

7 500–11 999

497

497

2 aksler

12 000–12 999

497

890

13 000–13 999

890

1 591

14 000–14 999

1 591

2 035

15 000 og over

2 035

3 975

3 aksler

12 000–14 999

497

497

15 000–16 999

890

1 182

17 000–18 999

1 182

1 908

19 000–20 999

1 908

2 325

21 000–22 999

2 325

3 313

23 000 og over

3 313

4 875

Minst 4 aksler

12 000–24 999

2 325

2 350

25 000–26 999

2 350

3 391

27 000–28 999

3 391

5 089

29 000 og over

5 089

7 311

Kombinasjoner av kjøretøy–vogntog

2 + 1 aksler

7 500–13 999

497

497

14 000–15 999

497

497

16 000–17 999

497

674

18 000–19 999

674

900

20 000–21 999

900

1 447

22 000–22 999

1 447

1 726

23 000–24 999

1 726

2 719

25 000–27 999

2 719

4 387

28 000 og over

4 387

7 332

2 + 2 aksler

16 000–24 999

878

1 382

25 000–25 999

1 382

1 955

26 000–27 999

1 955

2 643

28 000–28 999

2 643

3 087

29 000–30 999

3 087

4 751

31 000–32 999

4 751

6 398

33 000 og over

6 398

9 454

2 + minst 3 aksler

16 000–37 999

5 192

7 034

38 000–40 000

7 034

9 380

over 40 000

9 380

12 562

Minst 3 + 1 aksler

16 000–24 999

878

1 382

25 000–25 999

1 382

1 955

26 000–27 999

1 955

2 643