Stortinget - Møte tirsdag den 11. januar 2022

Dato: 11.01.2022
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [13:19:32]

Interpellasjon fra representanten Margret Hagerup til kunnskapsministeren: «Ifølge Statistisk sentralbyrå vil det fram mot 2035 mangle nesten 90 000 fagarbeidere hvis det ikke tas ytterligere grep i årene som kommer. NHOs kompetansebarometer melder om at 6 av 10 bedrifter i næringslivet mangler arbeidstakere med riktig kompetanse. Høyre i regjering har bidratt til å løfte yrkesfagenes status og har gjort fagene mer tilpasset og relevante for arbeidslivet lærekandidaten vil møte. Vi må fortsette å gjøre utdanningene mer relevante for arbeidslivet og sørge for at flere elever blir forberedt for yrkesfag på ungdomsskolen. Hvordan vil statsråden følge opp Solberg-regjeringens satsing for fortsatt å øke rekrutteringen til yrkesfaglige utdanningsprogrammer og sørge for at flere fullfører med fag- eller svennebrev, og at flere voksne får muligheten til å ta fagbrev på jobb eller et nytt fagbrev, i tråd med kompetansereformen Lære hele livet?»

Talere

Margret Hagerup (H) []: Det ble i innledningen redegjort godt for mangelen på fagarbeidere som vi kommer til å ha i tiden framover, og det er tankevekkende at NHO melder at seks av ti bedrifter mangler folk med riktig kompetanse.

For næringslivet i hele landet er det kun én bekymring som ligger langt fremme – behovet for kompetent arbeidskraft. Norsk næringsliv har et skrikende behov for kompetanse på alle nivåer. Det betyr at kompetansepolitikken blir enda viktigere i årene framover.

Skal vi gjennom det grønne skiftet vi nå står midt oppi, blir kompetanse helt avgjørende. Norge trenger flere dyktige fagarbeidere i både privat og offentlig sektor nå og i framtiden. Heldigvis peker pilene i riktig retning, men det gjenstår ennå viktig arbeid.

I dag inviterer jeg derfor statsråden og Stortinget til en dialog om hvordan regjeringen vil følge opp Solberg-regjeringens satsing for fortsatt å øke rekrutteringen til yrkesfaglige utdanningsprogrammer og sørge for at enda flere fullfører med fag- eller svennebrev. For selv om flere av de som nå begynner på videregående skole, begynner på et yrkesfaglig studieprogram, ser vi at vi trenger at enda flere ungdommer søker seg til dette. Vi må derfor fortsette å gjøre yrkesfagene mer attraktive, sørge for at lærlinger får lærlingplass og sikre at færre faller fra i videregående skole.

Før 2013 var det en utfordring at for få valgte yrkesfag og at det elevene lærte på skolen, var for lite relevant for det arbeidslivet de skulle ut i. Det var for mange som ikke fikk læreplass, og for mange som ikke fullførte utdanningen sin.

Høyre i regjering har derfor jobbet målrettet med å få flere til å velge yrkesfag. Denne satsingen har ført til at over halvparten av søkerne til videregående nå velger yrkesfag. Det har ført til at rekordmange får læreplass og at ni av ti får fagbrev etter fullført læretid. Det er gode nyheter for elevene og AS Norge, og det viser at vi er på rett vei.

En viktig del av arbeidet har vært å gjøre utdanningene mer relevante for arbeidslivet og jobbe for en mer praktisk undervisning, bl.a. gjennom innføringen av et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag som eget valgfag i ungdomsskolen. Dette skal også gi elevene et bedre grunnlag for å velge utdanningsprogram på videregående.

Det har også vært et klart mål å forbedre innholdet i yrkesfagene i tett samarbeid med partene i arbeidslivet. Nå får elevene tidligere spesialisering i det faget de tar utdanning i. Skal du bli tømrer, skal du rett og slett lære mer om tømrerfaget og mindre om alt mulig annet.

Det har også vært viktig å prioritere antall læreplasser, og nok læreplasser er avgjørende for å sikre at flere elever får fullført utdanningen sin. Derfor gjorde Høyre i regjering det mer attraktivt å ta inn lærlinger gjennom å øke lærlingtilskuddet, sette krav om lærlinger ved offentlige anbud og innføre en egen merkeordning for lærebedrifter. De siste årene slo vi alle rekorder i antall læreplasser som er registrert siden målingene startet. I 2019 fikk omtrent 80 pst. læreplass mot 70 pst. i 2013.

Vi må fortsette å gjøre utdanningene mer relevante for arbeidslivet og sørge for at enda flere elever blir forberedt for yrkesfag gjennom ungdomsskolen. Derfor håper jeg at vi kan snakke mer om både ungdomsskolereform og det videre arbeidet med å gjøre det enklere for alle, også godt voksne, å kunne fylle på med kompetanse og kanskje ta et fagbrev på jobb. Samtidig som vi skal rekruttere lærlinger, må vi også jobbe for at det skal være enklere å bygge på utdanningen sin.

Fra politisk hold kan vi gjøre mye, men jeg tror også at både næringslivet, samfunnet og vi som er aktører i samfunnet, har mye å bidra med. Som datter og nå mor tar jeg meg selv i å ha fått mange gode råd på veien, samtidig som jeg nærmer meg en alder hvor jeg snart skal rådgi egne barn. Et betimelig spørsmål er om jeg er skikket til det.

Næringslivet tar også ofte selvkritikk på egen evne til å reklamere for egne karriereveier. De har en viktig jobb med å fortelle om behov og muligheter. Det finnes ingen enkle svar på disse spørsmålene, men jeg er helt sikker på at vi må snakke mer om rådgivningstjenesten, faget utdanningsvalg og samtidig utfordre egne holdninger – både som politikere, mødre og fedre. Og vi må snakke mer om dimensjoneringen av yrkesfag i fylkene og det viktige samspillet mellom skoleverk og næringsliv.

Jeg ser fram til en viktig debatt om dette temaet, og jeg er helt sikkert på at vi kan finne mange felles punkter og sammen fortsette det gode arbeidet som er startet.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg deler representanten Hagerups engasjement for yrkesfagene i videregående opplæring. Fagarbeidere er en viktig ressurs for landet vårt, og vi trenger veldig mange flere av dem i årene som kommer. Regjeringen er derfor opptatt av at vi både utdanner nok fagarbeidere, og at vi utdanner gode fagarbeidere. Vi skal ha høy kvalitet på opplæringen i skole og bedrift. Vi må også ha et opplæringstilbud som er tilpasset arbeidslivet, og vi må ha læreplasser til alle som ønsker å gå i lære.

Regjeringen varsler allerede i Hurdalsplattformen at vi vil gjennomføre et kraftfullt løft for yrkesfagene. Det begynner med å styrke den praktiske læringen i skolen, bedre yrkesfagopplæringen og læretiden og øke innsatsen for seriøse vilkår i arbeidslivet.

Regjeringen vil styrke kompetansen og kvaliteten i alle deler av opplæringen. Fag- og yrkesopplæringen skal kvalifisere til læreplass, og fullført fag- og svennebrev skal kvalifisere til arbeid. Studieforberedende utdanningsprogram skal kvalifisere til høyere utdanning. Regjeringen vil følge opp stortingsmeldingen om fullføringsreformen og konkretisere denne ytterligere.

Vi ser nå at omtrent halvparten av elevene som søker videregående opplæring, velger yrkesfag. Det er et veldig godt utgangspunkt. Vi vet allikevel at fullføringen er noe lavere på yrkesfag enn på de studieforberedende programmene. Vi vet også at ikke alle som velger yrkesfag, kommer ut med yrkeskompetanse. Det er det flere grunner til.

Noen fullfører til slutt med studiekompetanse, noen får ikke læreplass, noen bruker lengre tid på å fullføre, og noen fullfører ikke i det hele tatt. Jeg mener den forrige regjeringen sviktet de elevene som ikke fikk læreplass, fordi det er gjort for lite over for lang tid for å gjøre alle kvalifisert og sikre læreplass til alle.

Så er jeg enig med representanten Hagerup i at vi må sørge for at flere fullfører videregående opplæring, og at flere fullfører med yrkeskompetanse. Men vi kan ikke bare ha fokus på at elevene skal fullføre, vi må også sørge for at utdanningsløpet har en kvalitet som gjør at elevene er reelt kvalifisert for læreplass. Det er en del ting som tyder på at det fortsatt er avstand mellom det arbeids- og næringsliv etterspør, og det elevene går fra skole og over i læretid med av kompetanse. Jeg vil i dialog med partene sørge for bedre samsvar her. Vi må kjenne behovet både for hvilke fag vi har behov for flere fagarbeidere innenfor, hva arbeids- og næringsliv etterspør når det gjelder hvert enkelt fag, og hva hver enkelt elev skal kunne mer om.

I 2020 sto nesten 7 000 søkere uten læreplass. Samtidig vet vi at sjansene for å fullføre med fag- eller svennebrev øker for dem som får læreplass. Regjeringen vil derfor starte med å styrke arbeidet med å sikre læreplass til alle som ønsker å ta fag- eller svennebrev. Vi har styrket budsjettet med 113,5 mill. kr i forhold til Solberg-regjeringens budsjettforslag, fra 256,5 mill. kr til 370 mill. kr. Med det styrker vi både kvalifiseringen og formidlingen til læreplass, og vi vil forsterke oppfølgingen av elevene ut i bedrift. Dette vil vi gjøre sammen med partene i arbeidslivet og sammen med fylkeskommunene, som representanten Hagerup helt riktig peker på er viktig for både å formidle kvalifiserte elever og mobilisere nok læreplasser.

Jeg har merket meg at erfaringene i fylkeskommunene er at Fagbrev på jobb er en populær og etterspurt ordning. Den gir voksne mulighet til å oppnå fag- eller svennebrev samtidig som de er i vanlig lønnet arbeid. På den måten sikrer vi livsopphold under opplæring. Det har vært stor etterspørsel etter ordningen, og fylkeskommunene fikk 46 mill. kr ekstra over statsbudsjettet i 2020 og 2021 for å tilby flere voksne Fagbrev på jobb. Regjeringen viderefører tilskuddet til fylkeskommunene for å stimulere til økt bruk av ordningen.

Avslutningsvis vil jeg gjenta at både jeg og regjeringen er opptatt av at alle skal få mulighet til å fullføre og bli reelt kvalifisert til den videregående opplæringen de har startet på. Ikke minst er et sentralt mål at alle som ønsker å fullføre med yrkeskompetanse, skal få mulighet til det, med kompetanse som er relevant for arbeidslivet, og sikkerhet for læreplass.

Jeg ser fram til videre debatt om et viktig tema her i Stortinget.

Margret Hagerup (H) []: Takk for godt svar, og det var betryggende – jeg visste det vel egentlig også – at vi deler målet om at flere skal fullføre. Jeg var spesielt glad for at statsråden trakk fram at en skal jobbe tett med næringslivet, for samhandlingen mellom fylkene som skoleeier og kommunene, næringsliv og politikere er utrolig viktig.

En skal ha respekt for at næringslivet endrer seg raskt, og det krever et større samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet, både i grunnskole og i videregående, for her skjer det veldig mye. En kan kanskje spørre seg om hvorvidt verkstedene på skolene skal stå tomme etter klokken tre, eller om man kan ha en større samhandling mellom industri, næringsliv og skolene og bruke dem litt mer om hverandre.

Så har vi yrkesfaglærerne, som jeg vil trekke fram som viktige faktorer i dette arbeidet. Kanskje trenger vi flere fra industrien som bygger på med pedagogikk og kan bli gode yrkesfaglærere i framtiden, og kanskje skal flere lærere i yrkesfag også hospitere i næringslivet med jevne mellomrom, så en får en større samhandling mellom disse.

Som politiker har jeg lagt merke til at en ofte snakker om å løfte yrkesfagenes status. Så var det noen som sa til meg at samtidig som en gjør det, sier en også at yrkesfagene har lav status. Det er litt tankevekkende. I Rogaland har en jobbet målrettet med yrkesfag gjennom flere tiår, og der har det høy status. Det er fordi de har gått i samarbeid med næringslivet og snakket med næringslivet om hvilke behov de har, og fagarbeiderutdannelsen er blitt en veldig god retning. Det er et resultat av tillit, samhandling, kompetanse og vilje til å lykkes, og de sier at dimensjoneringen har vært avgjørende.

Fylkene må kanskje i større grad kartlegge behovet for lærlinger og dimensjonere tilbudet ut fra det i dialog med næringslivet. Dette var også noe Stein Lier-Hansen var ute og sa i desember, at løsningen for å få flere lærlinger ut i læreløp rett og slett er å dimensjonere tilbudet ut fra behov. Den vanskelige øvelsen blir nettopp å klare å få til at eleven samtidig skal få lov å velge mellom sine tre topprioriterte valg. Men jeg tror en skal se litt til Rogaland, som er så tydelige på at årsaken til at en har lyktes så godt i dette arbeidet, er at næringslivet må være førende. Det gir jo også jobb i den andre enden. Da er vi tilbake til at elevene kanskje må få litt mer smaken av utdannelsen og få mer praksisnær opplæring tidligere. Derfor blir ungdomsskolereformen utrolig viktig.

Rådgivningstjenesten kunne jeg ha sagt veldig mye om. Kanskje trenger det ikke være lærere som er rådgivere, kanskje er det en annen type rolle som har større kjennskap til yrkeslivet, kanskje er det noen helt andre. Men at det trengs mer sammenheng mellom ungdomsskole, videregående og næringsliv, er det ingen tvil om.

Jeg kunne også ha sagt utrolig mye om kjønnsbalanse og at en forteller om feminine og maskuline valg og alt dette, men det viser bare at dette temaet har veldig mange nyanser, og vi har mye å snakke om den neste timen.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er veldig glad for at eksempelet Rogaland ble trukket fram, for Rogaland er åpenbart et fylke som gjør veldig mye bra på hele dette temaet, men Rogaland er også noe så sjeldent som et litt ubeskjedent fylke som skryter av seg selv. Jeg tror det er noe flere av landets fylker bør gjøre; skryte av de bra tingene man får til innenfor fagopplæring og samarbeid med næringsliv.

Jeg tror at noe av nøkkelen ligger i tidligere kontakt mellom den enkelte elev og den enkelte bedrift, at man allerede første året på videregående, gjerne så tidlig som mulig, kommer i kontakt med en potensiell arbeidsgiver. Jeg tror også det vil bidra til å løse en av de største utfordringene vi ser rent statistisk, nemlig at gutter med minoritetsbakgrunn, selv når vi kontrollerer det mot karakterer, har vanskeligere for å få læreplass enn veldig mange andre grupper.

Jeg tror også det representanten Hagerup er inne på som handler om foreldre og rådgivning og de rådene våre ungdommer får i livsvalg de tar i løpet av tenårene, er noe av nøkkelen. Jeg skulle ønske vi i større grad klarte å vise fram hvilke muligheter som ligger innenfor det å ta yrkesfag, hvilken lønn man får innenfor veldig mange fag, som jo for en del fag er høyere enn det man kan få hvis man tar en enda lengre utdanning.

Jeg tror vi har mye å gå på når det kommer til kontakt mellom den enkelte rådgiver og næringsliv, sånn at man i større grad forstår hvilke bransjer man veileder elevene inn i. Jeg tror også at det å vise fram hvilke muligheter man har med fagbrev for å fylle på med kompetanse senere, er viktig. Våre fagskoler gjør en enormt viktig jobb, og det å vise fram at selv om man tar yrkesfag, har man mulighet til å lære hele livet, fylle på med kompetanse, løfte seg til neste nivå og sørge for utvikling med utgangspunkt i faget sitt. Det tror jeg er viktig.

Det er ikke den ting som til nå er sagt i denne debatten, som jeg er uenig i, og jeg ser fram til å jobbe tett med Stortinget i det videre for å sørge for at enda flere velger yrkesfag, og at flere blir kvalifisert til fagbrev.

Jorodd Asphjell (A) []: Ettersom vi trøndere er så beskjedne, skal jeg ikke ta fram alt det fantastiske vi gjør ved våre 32 videregående skoler. Det skal jeg la ligge i denne sammenhengen. Men jeg er veldig glad for representanten Hagerups spørsmål i interpellasjonen til statsråden. Det er viktig og nødvendig. Hun peker på viktige resultat av manglende satsing på yrkesfag gjennom åtte år og viser til Statistisk sentralbyrå, at vi i 2035 vil mangle 90 000 fagarbeidere. Det er ikke noe som har som har oppstått nå, men det har oppstått gjennom mange år, og det er en stor utfordring.

Er det noe vi trenger, er det fagarbeidere. Jeg er selv svenn, grafiker. Det er et fag som snart er borte. Men det er veldig viktig å ha fagarbeidere som kan yrket sitt, for det styrker konkurransekraften i næringslivet, og det er viktig å ha fagarbeidere i offentlig sektor, noe som styrker kvaliteten i våre velferdstjenester. Det er en viktig satsing for hele landet.

Derfor er jeg glad for at Støre-regjeringen allerede har tatt viktige grep for å sette praktisk-estetiske fag så sterkt på dagsordenen som den har gjort. Det er helt nødvendig hvis vi ønsker å rekruttere flere elever som ønsker å gå i den retningen, fra grunnskolen og inn i den videregående skolen. Dette er noe NHO og LO har påpekt gjennom flere år, at vi vil mangle viktige fagfolk på sentrale områder hvis vi ikke gjør mer drastiske tiltak. Mer praktisk læring i skolen, hvor barn og unge skal oppleve praktiske evner og ferdigheter, må bli vektlagt enda mer. I dag hadde vi høring om ungdomsskolereformen. Jeg tror samtlige på høringen påpekte akkurat det, at skal vi rekruttere flere elever inn i yrkesfag, må vi også legge bedre til rette gjennom mer praktisk læring i ungdomsskolen.

I Hurdalsplattformen har regjeringen slått fast at vi må ha en klar styrking av praktisk læring i skolen, og det viste vi også, som statsråden sa, med styrking av årets budsjett, budsjettet for 2022, på dette området. Da jeg så at 77 mill. kr nå ble tildelt videregående skoler som har søkt om utstyr, må jeg si at det må ha blitt svært godt mottatt. Jeg ser at min gamle skole, Meldal videregående skole, også fikk en million. Man hadde et helsides oppslag om hvor viktig det var. Jeg var og besøkte dem for et år siden, og den dreiemaskinen jeg sto på der i 1976, står faktisk der ennå, den dag i dag. Det tyder på at det er viktig å ha nytt og moderne utstyr som er tilpasset dagens og morgendagens næringsliv. Det må legges til rette for at skoler får denne typen utstyr og den kompetansen, og derfor er jeg veldig glad for at dette budsjettet ble styrket på de områdene.

Jeg har vært innom Selbu videregående skole, og der tror jeg 80 pst. av elevene nå går på yrkesfag. Hvorfor det? Jo, det er fordi det er et nært samarbeid mellom videregående skole, vertskommunen og lokalt næringsliv, og ikke minst er det et opplæringskontor som følger opp elevene på skolen inn mot næringslivet og sørger for at de kommer seg inn på en læreplass.

Derfor er det også viktig at Arbeiderpartiet nå har satset på en lærlingegaranti som skal sikre elever en læreplass. Forrige regjering foreslo bl.a. at elever som ikke fikk læreplass, skulle ta fagbrev i skolen – et fagbrev som ikke er etterspurt av næringslivet, som ikke er etterspurt av det offentlige, som heller ikke er noe elevene selv ønsker, og som ikke er noe skolen selv ønsker å legge til rette for. For det å ha enda tyngre teoriundervisning for de elevene som allerede sliter, er ikke måten å sørge for bedre rekruttering innenfor dette området på.

Det å vektlegge yrkesfaglige og praktiske fag er viktig. Da må man ha trivsel, man må ha utstyr, og elevene må føle at de kjenner mestring i skolehverdagen. Mestring i skolehverdagen betyr også økt trivsel for både elever, hjem, næringsliv og skole. Vi ser at det er mange elever i dag som sliter med skole, men heldigvis har frafallet etter hvert blitt mindre. Men frafallet starter ikke i videregående skole, det starter tross alt i ungdomsskolen – i de første årene. Derfor er det så viktig at vi nå har en regjering som satser på en ungdomsskolereform som gjør det mulig at en håndterer og evner å føle at en mestrer skolehverdagen så tidlig som mulig. Da er man med og bidrar til økt rekruttering innenfor yrkesfag i framtiden.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Utdanning har aldri vært viktigere enn det er nå. De store forskjellene i dagens samfunn er mellom dem som har en jobb å gå til, og dem som ikke har det. Nøkkelen til deltakelse i arbeidslivet ligger i å gjennomføre og bestå et planlagt løp i videregående skole.

Fylkeskommunen som skoleeier har en stor og viktig oppgave med å tilpasse tilbudet i videregående skole til behovene i samfunnet. Jeg mener det er fylkeskommunens absolutt viktigste oppgave. Det er stor mangel på kvalifisert arbeidskraft i hele landet, og det er fylkeskommunens ansvar å sørge for at ungdom får anledning til å velge riktig vei videre i livet.

Arbeids- og næringslivets behov må i langt større grad enn i dag være førende for dimensjonering av tilbudene i videregående skole. Det å lyse ut og igangsette tilbud i videregående skole innenfor fagområder og næringer der det ikke står læreplasser og arbeidsplasser og venter i andre enden, er å sluse elevene inn i et løp de ikke kommer ut av. Det er uansvarlig og bidrar til at ungdom faller utenfor arbeidslivet, og at næringslivet ikke får den kompetansen som trengs.

Vi har alle et ansvar for å bidra til kunnskap om utdanningssystemet og om behovene i samfunnet, enten vi er politikere, foreldre, tanter eller naboer. Men det er grunnleggende viktig at fylkeskommunen tar sitt ansvar på største alvor.

Videregående skoler er viktige regionale utviklingsaktører i distriktene, men rollen som regional utviklingsaktør må aldri vektes så høyt at det går ut over kvaliteten i tilbudet til elevene. Dimensjonering av tilbudene i videregående skole må altså skje basert på nærings- og arbeidslivets behov, regionale fortrinn og med blikk på fylkenes samlede tilbud.

Så det er slik, som statsråden var inne på i sitt innlegg, at dette må skje i samarbeid med partene i arbeidslivet. Her spiller yrkesopplæringsnemndene en veldig stor og viktig rolle, og vårt håp er at deres rolle blir tillagt enda større vekt i tiden som kommer. Læreplasser kan heller ikke vedtas. Læreplasser må stilles til disposisjon fra næringslivet, og næringslivet i Norge er veldig flinke til å stille opp med læreplasser, men det må være behov for arbeidskraft innenfor de næringene. Derfor er det lett å snakke om en læreplassgaranti, men vi må ikke glemme at vi i det offentlige skolesystemet må legge til rette for at det finnes utdanningsløp innenfor de retningene der næringslivet har behov for arbeidskraft, for der finnes også læreplassene. Vi må også ha et langt større samarbeid mellom næringsliv og skole. Kanskje må skolene oftere ut på arbeidsplassene, og vi må ha lærere i skolen som hospiterer i næringslivet.

Karen Blixen sa: «Skolen er ikke livet, og livet innretter seg ikke etter skolen; det er skolen som skal innrette seg etter livet.»

Dagens elever er morgendagens kapital, og de er vår felles framtid. De fortjener skoleeiere – altså fylkeskommuner og kommuner – som jobber langsiktig og bevisst for kvalitet og gjennomføring, for best mulig utnyttelse av ressursene og ikke minst for riktig dimensjonering av tilbudene i videregående skole. Da bidrar de til at ungdom får velge mellom utdanninger som gir læreplass og innpass i arbeidslivet.

Maren Grøthe (Sp) []: For Senterpartiet har det alltid vært og vil fortsatt være utrolig viktig å sikre et yrkesfagløft. Vi trenger flere og flere hender som har lyst til og ønsker å bidra og skape verdier til samfunnet vårt framover. De siste årene kan det virke som vi har fått en trang til at flest mulig skal ha en bachelorgrad eller en mastergrad. Samtidig ser vi at det er de mest praktiske elevene som ofte faller fra. Det er dumt når næringslivet trenger flere fagarbeidere. Vi trenger ingeniører, men vi trenger også dem som skal arbeide i helsesektoren, dem som skal bygge veier og hus, og restaurant- og matbransjen vår skriker etter folk.

Det er litt interessant å høre Høyres skryteliste over at de har gått i front for så store satsinger på yrkesfag. Realiteten er at et tverrpolitisk storting i stor grad har vedtatt og pålagt regjeringen arbeidet med nye læreplaner, statusheving, sikring av yrkesfaglærere osv., uten at dette har vært deres egne fanesaker i særlig stor grad.

For Senterpartiet og Arbeiderpartiet er det mye vi har lyst til å ta tak i. Utdanningen av framtidens fagarbeidere starter allerede i 1. klasse og må være en vesentlig del av norsk skole gjennom hele utdanningssystemet. Da må vi bygge skolen sånn at elevene ikke først og fremst forberedes på en akademisk karriere, men også får anerkjennelse for praktiske ferdigheter, og at skolen forbereder dem til og motiverer dem for praktiske utdanninger og yrker.

Hurdalsplattformen slår fast at vi vil styrke praktisk læring i skolen, bl.a. gjennom en ungdomsskolereform. Alle elever i ungdomsskolen skal få tilbud om arbeidslivsfag og minst ett praktisk rettet valgfag. De praktisk-estetiske fagene skal vektlegges mer i lærerutdanningene. De skal satses på, og det har vi allerede satt i gang gjennom årets statsbudsjett.

Rådgivningstjenesten i ungdomsskolen må også styrkes. Samtidig må vi sikre at alle de som starter på en yrkesfaglig utdanning, får fullført den. Da må vi sikre alle sammen en lærlingplass. Derfor er vi veldig glade for at vi bevilget 113 mill. kr ekstra utover Solberg-regjeringens budsjett til nettopp dette arbeidet. Framover vil vi også sette større krav til bruk av lærlinger og forbedre de ordningene vi har.

For at flere elever skal kunne kvalifiseres til disse lærlingplassene, er det viktig at de får god nok opplæring på skolene i forkant. Da må de få trene på relevant utstyr. En stram fylkesøkonomi kombinert med manglende satsing fra Solberg-regjeringen har resultert i at én av fire lærere på yrkesfag mente de manglet nødvendig utstyr for å kunne lære bort fagene sine, ifølge en undersøkelse fra Utdanningsforbundet i 2020. Dette er ikke bra nok. Derfor deler regjeringen nå ut 77 mill. kr til skolene som skal brukes på nettopp sånt utstyr. For eksempel får min nærskole, Gauldal videregående, nå 2,3 mill. kr de kan bruke på utstyr som skal lære opp framtidens fagarbeidere.

Å løfte fagskolene vil også være et viktig ledd i arbeidet for at flere skal velge yrkesfag. Realiteten i dag er at mange av dem som går yrkesfag, og mange ungdommer som skal velge utdanning, ikke er klar over at man kan bygge på et fagbrev med høyere yrkesfaglig utdanning. Senterpartiet har i mange år arbeidet for at dette skal bli et mer anerkjent tilbud, og at antallet plasser i sektoren skal trappes opp. Det vil vi fortsette med.

Totalt sett har Senterpartiet og Arbeiderpartiet store ambisjoner for dette feltet i årene framover. Skal flere elever ønske å bli fagarbeidere, må det oppleves som et reelt alternativ for flere. Da må praktiske ferdigheter anerkjennes, mulighetene må styrkes, og de må legges fram.

Margret Hagerup (H) []: Jeg vil takke for gode innlegg. Her skulle vi ha snakket hele dagen, så heldigvis har vi en ungdomsskolereform vi skal jobbe videre med. Vi kunne også ha sagt mye om fagfornyelsen som har lagt til rette for litt mer praktisk læring, og jeg kunne ha stått her og kranglet og diskutert med representanten Asphjell om hvem som har gjort mest.

Men jeg velger å ikke gjøre det – jeg velger å snakke om min egen hjertesak, som også handler litt om å sette representanten Asphjell på plass, på en litt annen måte. Det er rett og slett på høy tid – ja, faktisk på overtid – å sette både meg selv og andre norske mødre og fedre på plass. Onkler, tanter, besteforeldre og naboer kan også gjerne være med på den lista. For denne kollektive villfarelsen om at enkelte studieretninger er mer verd enn andre, har nå vart for lenge, og fremdeles hører vi om ungdom som gis råd basert på karakterer. Det er det samme jeg fikk høre i 1996, da jeg valgte allmennfag som retning. Det sendte meg ut i tre år på videregående hvor jeg fremdeles ikke hadde noen retning etter å ha fullført. Tysk grunnfag ble redningsplanken før en gravid hund ga meg det påskuddet jeg trengte til å hoppe av. Siden gikk jeg fra rollen som kassadame til butikksjef, og senere tok jeg høyere utdanning samtidig som jeg var i jobb – for jeg måtte jo bli til noe.

Mange år senere, klokere både av erfaring og alder, ser jeg at mulighetene var mye større enn det jeg kunne fatte i den alderen. Det var et virvar av valg og kun et fåtall jeg var kjent med. Jeg trengte gode råd, og jeg trengte kunnskap om valgene. Vi må derfor ha høye ambisjoner for rådgivningstjenesten og sørge for at enda flere får smake på ulike yrker gjennom skoleløpet.

Men det handler også i stor grad om holdningene våre – og vår rolle som mor og far, nabo, søster og bror. I Utdanningsnytt kunne vi lese om Lukas og moren Guri, som mente at TIP var for sånne gutter som vokste opp på verksted og ikke kom inn andre steder. Lukas hadde jo evner og ressurser, ikke minst innen samfunnsfag, og Guri var redd han ville kaste disse bort. Heldigvis ble Guris fordommer gjort til skamme, og hun endret mening.

En undersøkelse fra NHO viser at seks av ti foreldre ikke er klar over at det finnes over 150 yrker å velge mellom ved å ta yrkesfag. Men synse og mene – det skal vi. Det må vi slutte med. For det handler om kloke utdanningsvalg for framtiden. Det handler om at næringslivet og industrien får den kompetansen de trenger, og at ungdommene våre utdanner seg til en jobb.

I dag har vi løftet fram en liten del av mulighetene yrkesfagene gir. Vi er ikke i nærheten av å raspe på siden av det engang. Det er mange aktører som bidrar i dette samspillet, og jeg er glad for at de som har hatt ordet til nå, deler intensjonen om at vi må ha mer samhandling mellom aktørene, og vi må snakke mer for å få til de bedre løsningene. Sammen må vi løfte opp og vise mulighetene til dem som skal ta de vanskelige valgene.

Med det vil jeg takke for en inspirerende og engasjerende debatt og håper vi får nye anledninger.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg kjenner meg veldig igjen i beskrivelsene til representanten Hagerup. Selv ville jeg bli kokk, men fikk beskjed om at det burde jeg ikke bli, for jeg hadde for gode karakterer. Senere ville jeg bli politi, men jeg fikk diabetes, og så ville jeg bli lærer, men hadde for dårlig mattekarakter. På den annen side endte jeg opp her sammen med dere, så det viser jo også at det kan gå tålelig greit, selv med meg som gikk på studiespesialiserende uten at jeg egentlig burde ha gjort det.

Jeg tror allikevel at det er et veldig godt poeng at de rådene veldig mange av våre ungdommer får, er basert på noen fordommer som overhodet ikke er riktige. Yrkesfag gir store muligheter til å jobbe innenfor spennende bransjer. Det gir mulighet for faglig påfyll og også god lønn, så det er ingen grunn til at våre unge ikke skal rådes til å ta fagbrev.

Så er det flere som har vært inne på dette med utstyrssituasjonen på yrkesfag. Det er riktig at vi delte ut 77 mill. kr til yrkesfag forleden, og det er jo langt fra nok, fordi situasjonen mange steder er prekær. Men da ble jeg spesielt glad for å lese i Aura Avis at de på Sunndal videregående skole hadde mottatt 880 000 kr, som skulle brukes på en helt spesiell maskin. Jeg gleder meg veldig til å reise til Sunndal videregående skole og til å se på den veldig spesielle maskinen.

Jeg tror et av dilemmaene vi står overfor som politikere, handler om å tenke gjennom den akademiseringen som skjer på mange nivåer i hele vår utdanningssektor. Det er godt ment, det er et ønske om å stille krav og løfte kvaliteten. Jeg tror allikevel at skolen for veldig mange av våre barn og unge blir for snever og for teoretisk. Derfor er jeg glad for at flere er inne på dette med ungdomsskolereform og praktisk læring. Jeg tror at praktisk læring vil gjøre at flere ulike typer unger vil få muligheten til å lykkes gjennom skoleløpet. Jeg tror det vil føre til at flere kan lære mer, og jeg tror også at flere vil introduseres til det å jobbe praktisk tidligere. Det er en viktig del av det å lære, at man kan lære på flere måter enn ved å sitte stille med en bok.

Så er det viktig å si at fylkeskommunene gjør en formidabel jobb på området når det gjelder å utvikle de forskjellige fagene og jobbe tett med skolene og med nærings- og arbeidsliv. Det er nesten ikke grenser for hvor mange ulike varianter av prosjekter som finnes for både å rekruttere flere yrkesfagelever og sørge for å ha læreplasser til alle. Men vi må gjøre mer.

Til slutt: Jeg mener at det å få flere fagarbeidere handler om – først, på skolesiden – å sørge for at skolen er et sted hvor alle våre barn og unge kan være. Men i den andre enden trenger vi en storrengjøring i arbeidslivet der demonteringen av arbeidsmiljøloven som den borgerlige regjeringen har sørget for gjennom åtte år, stanser, og der det blir mer ålreit å gå på jobb innen flere bransjer. For det å være fagarbeider og det å gå på jobb handler om mer enn veien til jobben. Det handler også om å ha anstendige forhold hver eneste dag når en gjør en innsats.

Presidenten: Då er debatten i sak nr. 6 avslutta.