Stortinget - Møte tirsdag den 11. januar 2022

Dato: 11.01.2022
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [14:44:28]

Interpellasjon fra representanten Kari-Anne Jønnes til kunnskapsministeren: «I juni 2021 ble Innst. 622 S (2020–2021), jf. Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge behandlet i Stortinget. Kapittel 8 handler om kulturskolen og inneholder store ambisjoner for styrking av den kommunale kulturskolen. Spesielt viktig er det å realisere visjonen om en kulturskole for alle og at alle barn og unge – uavhengig av hvor de bor, økonomi og bakgrunn – skal ha tilgang til et kulturskoletilbud av høy kvalitet. Kulturskolen betyr mye for mange, men som meldingen også fastslår, holdes mange i praksis utenfor fordi det er for dyrt, eller fordi tilbudet som gis, ikke er relevant. Regjeringen skriver i Hurdalserklæringen at de vil «Arbeide for at alle barn og unge skal ha moglegheit til å få undervisning på kulturskulen». Hvilke tiltak har statsråden tenkt å sette i verk for å legge til rette for dette?»

Talere

Kari-Anne Jønnes (H) []: Med Meld. St. 18 for 2020–2021, Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge, presenterte regjeringen Solberg i mars 2021 for første gang barne- og ungdomskulturfeltet som et samlet politisk satsingsområde på nasjonalt nivå. Målet var å gi alle barn og unge, uavhengig av bakgrunn, tilgang til kunst og kultur, sikre at kunst og kultur som blir skapt for og formidlet til barn og unge, er av høy kvalitet og gir alle barn og unge mulighet til å oppleve og skape kultur på egne premisser.

Jeg må innrømme at jeg elsker kulturskolen. Jobben mange kulturskoler gjør med inkludering og integrering, viser hvordan kunst og kultur kan bidra til å skape tilhørighet, fellesskap, deltakelse og motvirke utenforskap. Kulturskolen er en viktig inkluderingsarena for barn og unge uavhengig av bakgrunn og funksjonsevne. Den arenaen må vi videreutvikle og utnytte enda bedre.

Kulturskolen er en arena der barn og unge får mulighet til å bli kjent med seg selv, føle mestring, utforske ulike kulturuttrykk, utvikle sine kreative evner og møte lærere med stor kunnskap og kompetanse. Kulturskolene er viktige samfunnsaktører, en rolle som fortsatt kan videreutvikles, og som vi som samfunn kan dra langt større nytte av dersom vi ser kulturskolen i sammenheng med de øvrige kommunale tjenestene og institusjonene vi har. Kultur er som kunnskap – det blir mer av det når den deles. Derfor er godt samarbeid mellom kulturskolen, skolen, barnehagen og SFO svært viktig for at flere skal få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet – av, for og med barn og unge.

Skal kulturskolen oppnå sitt potensial, må kommunene jobbe strategisk med sine planer og ha et langsiktig perspektiv. Det bør være et mål for alle å utnytte kompetansen i kulturskolen slik at den kommer barnehagen, skolen og SFO til gode, men også det øvrige samfunnet.

Det er viktig at flere barn og unge får ta del i de flotte tilbudene kulturskolen har. Hvordan skal vi oppnå det? Barn og unge ønsker at kulturpolitikken legger til rette for å fjerne ventetiden på kulturskolene og senke prisen for å delta. Det har lenge vært et mål at kulturskolen bør være tilgjengelig for alle som ønsker å delta. En av konklusjonene i kulturskolerapporten fra 2019 er likevel at kulturskolen ikke rekrutterer jevnt når det gjelder kjønn og sosioøkonomisk bakgrunn.

Det er viktig for barn og unge, og det er viktig for samfunnet at alle barn som ønsker det, får delta i kulturskolens aktiviteter, og familiens økonomi må ikke hindre barn og unges deltakelse. Det var en av grunnene til at regjeringen Solberg innførte fritidskortet. Alle barn og unge må få tilgang til fritidsaktiviteter.

Stortingsmeldingen er tydelig på at visjonen for de kommunale kulturskolene er «Kulturskole for alle». Gjennom meldingen gis framtidens kulturskoler en sentral posisjon i den lokale og regionale samfunnsutviklingen og -planleggingen. Kulturskolens samfunnsoppdrag settes inn i en helhetlig kommunal kontekst. Meldingen stiller også store forventninger til Norsk kulturskoleråd, som en sentral utviklingsorganisasjon på området.

Rundt 13 pst. av elevene i grunnskolen har de siste årene hatt en plass i kulturskolen. Om meldingens visjon skal nås, må framtidens kulturskole nå mange nye målgrupper. Det trengs ny kompetanse inn, og det må utvikles nye samarbeids- og undervisningsformer. Erfaring tilsier at slikt utviklingsarbeid i liten grad skjer av seg selv i den kommunale hverdagen. Men vi vet også at ønsket utvikling kan stimuleres hvis det gjøres målrettet.

Hvordan vil statsråden bidra til at kulturskolen kan videreutvikle seg som den viktige samfunnsaktøren den er, og hvilke tiltak har statsråden tenkt å iverksette?

Statsråd Tonje Brenna []: Kulturskolen er en viktig del av mange barn og unges liv. Opplæringen de får der, gir dem mulighet til å utfolde seg kreativt. De får lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstneriske uttrykk. Kulturskolen bidrar til å bygge barn og unges estetiske, sosiale og kulturelle kompetanse. For mange er dette et fritidstilbud som gir glede, venner og inspirasjon, og for noen er det også det første steget mot en profesjonell karriere som musiker, forfatter eller danser. Derfor er det viktig at kulturskolen både er et skoletilbud, et fritidstilbud og et kulturtilbud som må favne bredt.

Jeg mener det er viktig at alle barn og unge som ønsker det, får muligheten til å gå på kulturskolen. Det har en verdi i seg selv at det er et tilbud barn og unge har tilgang til, uavhengig av hvor de bor. Jeg mener også det er en del av et større demokratiprosjekt: at alle barn og unge har tilgang til kunst- og kulturopplæring av høy kvalitet. Det bidrar til sosial utjevning, og det er også en viktig arena for inkludering og integrering.

Det er viktig at kulturskolene har et tilbud som oppleves som relevant for ulike elever, og at kulturskolene også har et mangfoldig tilbud som speiler samfunnet. Jeg mener det er en styrke å se kulturskolen i sammenheng med den øvrige barne- og ungdomskulturpolitikken, men det er også viktig at vi ser kulturskolen i sammenheng med utdanningspolitikken. Jeg er derfor glad for at kulturskolen er hjemlet i opplæringsloven og ligger i Kunnskapsdepartementet. Det gir oss gode muligheter til å se kulturskolen, barnehagen, skolen, SFO og høyere utdanning i en sammenheng. Derfor har Utdanningsdirektoratet nå fått et tydelig oppdrag med å følge opp kulturfeltet, og de samarbeider allerede med Norsk kulturskoleråd og vil gjøre det også i framtiden.

Den høye kompetansen hos de ansatte i kulturskolen er en uutnyttet ressurs. Vi har mye å vinne på å bli bedre på å se kompetansen i kulturskolen i sammenheng med kompetanse i barnehage, grunnskole, videregående og SFO, både på nasjonalt nivå og på lokalt nivå. Dette er noe jeg vil jobbe videre med. Som kunnskapsminister vil jeg også understreke at mye av barn og unges læring og opplevelse knyttet til kunst og kultur skjer i utdanningsløpet.

Jeg ønsker en kulturskole som har handlingsrom til å tilpasse omfang og innhold i tilbudet ut fra lokale behov, ønsker og ressurser. Samtidig er det viktig for meg at vi har tydelige ambisjoner på vegne av alle barn og unge som ønsker å delta i kulturskolens undervisningstilbud. I dag er det for få barn og unge som får mulighet til å delta i kulturskolen. Selv om det er et mål både politisk og for Kulturskole-Norge at kulturskolen skal være for alle, viser oversikter at kun om lag 13 pst. av alle barn i grunnskolealder går på kulturskole.

Vi vet også at brorparten av disse har foreldre med høy utdanning, og det er bra, men det er ikke godt nok. Jeg jobber derfor nå videre med å vurdere hvilke forskjellige måter vi kan bidra til at flere som ønsker det, får et tilbud, på. For meg er dette et spørsmål om å gi alle barn og unge like muligheter, og det er et spørsmål om sosial utjevning. Jeg vurderer derfor forskjellige alternativer for hvordan vi kan følge opp regjeringsplattformen, bl.a. om en satsing på SFO kan ses sammen med kulturskolen.

Jeg mener det er et uutnyttet potensial i samarbeid mellom barnehage, skole, SFO og kulturskolen for å bidra til at innholdet og undervisningen blir bedre og mer interessant, utnytte kompetansen hos kulturskolelærere og gi mange flere barn muligheten til å delta i kulturelle aktiviteter.

Jeg takker representanten som setter kulturskolen på dagsordenen, og forsikrer om at jeg er i gang med å vurdere hvordan vi kan følge opp både Hurdalsplattformen og tidligere ambisjoner om hvordan vi kan få et enda bedre og mer tilgjengelig kulturskoletilbud for flere framover.

Presidenten: Da tar vi en pause i forhandlingene i sak nr. 8, og det ringes til votering.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten: Vi fortsetter med interpellant Kari-Anne Jønnes.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Statsråden sa mye pent om kulturskolen, men hun glemte én ting. Hun glemte at for noen barn er kulturskolen alt.

Jeg har lyst til å fortelle om Audhild, som da pandemien traff som hardest, reiste rundt til unger med instrumenter for at de skulle få lov til å oppleve kulturskolen hjemme hos seg selv hver dag hele uken, eller når de måtte ha behov for det. Og jeg vil fortelle om Ingrid-Marie og Rosamund, som endret sine digitale kulturskoletimer og tilpasset dem familiesituasjoner, noe som gjorde at unger og ungdom i alle aldre fortsatt kunne få lov til å oppleve kulturskolen. Det sier ganske mye om engasjementet hos dem som jobber i kulturskolen. Ikke bare har de veldig høy kunnskap og kompetanse, de er også veldig opptatt av å bidra til at alle barn og unge som deltar i kulturskolen, får gode opplevelser.

Jeg er spesielt glad for det statsråden sa om at kulturskolen bør tenkes inn i SFO i alle kommuner. Regjeringen har jo satt av penger til tolv gratis SFO-timer i uken for førsteklassinger. Kanskje kan kulturskolen være en del av de timene, slik at vi kan sikre at alle barn kan få delta i kulturskolens aktiviteter.

Så sa hun noe annet jeg synes var veldig bra, nemlig om å se kulturskolen i sammenheng med det øvrige utdanningssystemet på alle nivåer. Det er veldig viktig for utvikling av kulturskolen og for samfunnet som sådan.

Jeg har et spørsmål til, for i stortingsmeldingen står det at det hovedsakelig er to måter å forstå kulturskolen som ressurssenter på. Den første og mest utbredte forståelsen og praksisen er at kulturskolen skal være et ressurssenter for lokalt kulturliv. Den andre varianten er mindre utbredt og omfatter kulturskolen som en samfunnsutviklingsaktør i bredere forstand, f.eks. gjennom samarbeid med Nav, PPT, skolehelsetjenesten, barnevernet, helse- og omsorgstjenesten osv. Er det sånn at statsråden er åpen for, eller ønsker, å se kulturskolen som et ressurssenter i en litt bredere forstand og også kan tenke seg å se kulturskolen som en viktig aktør inn mot andre kommunale og offentlige tjenester, som i den utvidede forstanden i meldingen?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg takker for spørsmålet og igjen for engasjementet. Jeg er helt enig i det representanten Jønnes sier om at det er mange ildsjeler der ute som gjør alt for å gjøre kultur tilgjengelig for våre barn og unge.

Kulturskolen er et nasjonalt rammeverk som alle kommuner skal tilby i en eller annen variant til landets barn og unge. Allikevel er det noen dilemmaer knyttet til å styre dette fra nasjonalt hold, men med store lokale variasjoner. Et av dilemmaene, som også handler mye om tilgjengelighet, er dette med pris. Det er krevende å skulle si f.eks. at prisen skal ned, at vi skal ha en makspris, hvis maksprisen bidrar til at et tilbud som noen steder allerede er rimelig, kan bli dyrere. Det er krevende å ha en nasjonal tilnærming til moderasjonsordninger, for moderasjonsordninger slår ikke nødvendigvis riktig ut alle steder. Det er også krevende å skulle ha en tilnærming der man både styrer tydeligere basert på at man legger inn flere krav, f.eks. til samarbeid, og samtidig sier at det skal være lokal variasjon.

Når det er sagt, mener jeg det er en veldig god idé representanten Jønnes peker på, nemlig at kulturskolen kan være både bindeledd og brekkstang og forsterke innsats som andre både offentlige og private aktører gjør i møte med våre barn og unge.

Her gjøres det utrolig mye bra, spennende og variert arbeid over hele landet fra før. Jeg tror vi helt sikkert kan gjøre mer for å forsterke den innsatsen, men jeg tror samtidig vi skal holde fast ved at kulturskolen skal være rammeverket, og at det er den lokale variasjonen og kreativiteten som både målbærer og formidler de ulike lokale kulturuttrykkene som finnes der ute, som er kjernen i kulturskolens oppdrag.

Jeg er glad for at teamet kommer på dagsordenen, at vi kan diskutere videre, og at det også kan komme opp andre forslag til hvordan vi kan følge opp det gode og grundige arbeidet som allerede er gjort på området, og hvordan vi kan styrke kommunenes innsats for å sørge for enda mer kultur og flere tilbud til våre barn og unge.

Lise Selnes (A) []: Først vil jeg takke interpellanten for å løfte kulturskolen i debatten. Kulturskolen er veldig viktig; den er veldig viktig for mange barn og for lokalsamfunn også, vil jeg påstå. Kulturskolen jobber med å skape en bredde i kulturtilbudet, men de jobber også med å løfte de enkelte talentene som finnes på dette feltet rundt omkring i kommunene våre. Jeg er veldig glad for at Hurdalsplattformen peker på at kulturskolen skal være tilgjengelig for alle barn og unge, og at man må finne muligheter for å få til dette.

I min egen kommune, Nord-Odal, har jeg gjennom mange år jobbet med kulturskolen. Det er veldig viktig, og en av måtene jeg har sett på for å nå alle barn og unge, er å gi et kulturskoletilbud i bredden. I Nord-Odal kommune er det kulturskoletilbud i alle barnehager gjennom hele året i bestemte aldersgrupper. Det er en måte å møte store grupper med barn på som er veldig bra. Det er lav terskel og fellesskap. I tillegg er kulturskolen viktig for å løfte deler av kulturen vår. Det er faktisk en av de kulturelle grunnmurene vi har i lokalsamfunnet vårt. Det stimulerer til kreativitet og utfoldelse og ikke minst en meningsfull fritid.

Ser en på standarden i f.eks. norsk rytmisk musikk, som hevder seg i internasjonal sammenheng, tror jeg ikke den ville vært der den er i dag, hadde det ikke vært for kulturskolen. Det er også viktig at kulturskolen evner å samhandle med andre, lokale kulturaktører, som korps. I min egen kommune, Nord-Odal, har vi det som kalles «korpspatrulje», som gjør at vi har et rimelig solid skolekorps i lille Nord-Odal kommune, som også er veldig viktig. Som jeg sa i sted: Kulturskolen skaper bedre lokalsamfunn.

Min tidligere kollega og mangeårige ordfører i Stange, Nils Amund Røhne, var veldig opptatt av både kultur og kulturskolen. Han hadde et særdeles stort engasjement for det og satt til og med i styret for Kulturskolerådet i Innlandet. Han var opptatt av – og sa det veldig tydelig – at frivilligheten gir oss et varmere samfunn. Han var opptatt av samskaping, og han pekte også på viktigheten av å se på frivilligheten også opp mot kulturskolen. Spesielt nå under pandemien kan det være viktig å tenke på hvordan en kan bruke den frivillige kultursektoren i samhandling og samskaping med kulturskolen, som kanskje kan være en innfallsvinkel til hvordan man kan møte de utfordringene som finnes for å gjøre kulturskolen tilgjengelig for alle.

Nils Amund Røhne var en klok man også på dette området, og han sa at vi måtte fokusere på mulighetene når det gjelder kulturskolen og frivillighet, ikke den slitenheten som vi kanskje ser i kultursektoren for øvrig. Ser vi på mulighetene, kan vi være med på å skape en god kulturskole.

Jeg gleder meg til å være med i debatten og til å løfte dette videre. Jeg tror at kulturskolen er med på å gi gode lokalsamfunn. Det gir også en god opplevelse for de barna som er en del av det – og det må være alle barna.

Tage Pettersen (H) []: La meg også starte med å takke for muligheten til å snakke om noe vi alle sammen bør være stolte av. Ungdomskulturmeldingen, som Solberg-regjeringen la fram, og som vi behandlet her i Stortinget i juni, var nemlig historisk. I innledningen av meldingen kunne vi lese:

«Med denne meldinga presenterer regjeringa for første gongen barne- og ungdomskulturfeltet som eit samla politisk satsingsområde på nasjonalt nivå. Dette gjer vi fordi vi meiner at barn og unge skal ha eit kunst- og kulturtilbod av høg kvalitet.»

Og i meldingens kapittel 8, som allerede er trukket fram i debatten, som omhandler kulturskolen, kan vi lese at regjeringen ønsket «ein sterk kulturskole for framtida», og at kulturskolen skal ha et variert tilbud med høy kvalitet og gi alle barn og unge som ønsker det, et tilbud.

La meg starte med begrepet «kvalitet». For meg, og ikke minst med mine erfaringer fra Moss, står kulturskolen for profesjonalitet og kvalitet. Et av suksesskriteriene er at alle barn, uavhengig av kunnskapsnivå og bakgrunn, møtes på tvers av godt kvalifiserte instruktører og lærere. Derfor er jeg veldig glad for at kvalitetsbegrepet gjennomsyrer hele stortingsmeldingen.

Like lystig blir jeg dessverre ikke når jeg leser Hurdalsplattformen. Der vi kan se at de rød-grønne partiene er opptatt av kvalitet f.eks. i svømmeundervisningen, skriver de samme partiene at for kulturskolen er det det viktigste at den skal nå ut til alle. Jeg leser med andre ord at kvalitet er viktigere på noen områder enn på andre områder, bl.a. kulturskole, som vi her diskuterer.

Dessverre blir jeg heller ikke noe mer oppstemt av å lese tildelingsbrevet for 2022 fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet. Det står riktignok to sider om kulturskolen her, men ordet «kvalitet» er ikke nevnt en eneste gang. Jeg håper jeg tolker dette feil.

Det andre begrepet jeg har lyst til å berøre i dette innlegget, er «for alle». Kulturskolerapporten fra 2019 viser at rundt 13 pst. av barn i grunnskolealder går på kulturskolen, som det allerede er sagt i debatten. Den typiske kulturskoleeleven blir beskrevet som et barn eller en ungdom fra en ressurssterk familie med høyt utdannede og kulturinteresserte foreldre. I rapporten blir det også pekt på at få kjenner til kulturskolen, og at foreldre og barn i stor grad selv må oppsøke informasjon om kulturskolen. Dette påvirker selvfølgelig hvor mange som deltar, og også hvem som deltar.

Derfor er jeg glad for at Solberg-regjeringen var tydelig da den foreslo tiltak for å sikre at kulturskolen skal være et tilbud for alle. Jeg ble litt overrasket over å høre statsråden i hennes innlegg si at hun nå går videre for å finne ut hvordan man kan inkludere flere, for i stortingsmeldingen er det listet opp en rekke tiltak for hvordan man kan inkludere flere, bl.a. at det bør være et politisk mål for kulturskolen at kommuner har både et breddetilbud og et kjernetilbud, at Utdanningsdirektoratet videreutvikler informasjonen om kulturskolen, også på flere språk, og gjør informasjonen tilgjengelig, at kulturskolene oppfordres til å jobbe med å rekruttere bredere for å nå ut til nettopp alle barn og unge, og sist, men ikke minst oppfordre kulturskolene til å jobbe for å tilby et bredt spekter av kulturuttrykk i porteføljen sin. Jeg håper regjeringen også følger opp dette i arbeidet med å inkludere flere.

Den nevnte kulturskolerapporten viser oss at manglende bredderekruttering, for å kalle det det, ikke utelukkende handler om økonomi, som enkelte framstiller det som. Men vi skal være oppmerksomme på at økonomi selvfølgelig kan være en barriere for mange familier. Solberg-regjeringen ba derfor i meldingen kommunene vurdere om kulturskolen kunne omfattes av ordningen med fritidskortet. Hensikten var nettopp å sikre at alle barn kunne settes i stand til å delta i en fritidsaktivitet. Dersom kommunene hadde tatt dette i bruk, ville det bidratt til å senke terskelen for å delta på dette tilbudet for veldig mange. Som kjent har Arbeiderpartiet og Senterpartiet valgt å avvikle ordningen allerede før prøveprosjektene er gjennomført og evaluert, men da må vi også fra Stortingets side kunne forvente at regjeringen kommer opp med andre tiltak for å eliminere økonomi som barriere for å kunne delta på kulturskolen.

Kulturskolen er en viktig arena for inkludering. Det er alltid rom for alle. Kulturen har ingen innbytterbenk – du er alltid god nok til å være med. Der mange faller fra i idretten når de føler at de ikke er gode nok lenger, ser vi at kulturen klarer å beholde veldig mange i et livslangt løp. Derfor er kulturskolen og kvalitet veldig viktig.

Maren Grøthe (Sp) []: Kulturen bidrar til å skape både levende lokalsamfunn og et godt liv for den enkelte. Kulturskolene utgjør en viktig del av grunnmuren i den landsomfattende kulturelle aktiviteten, for kulturskolene er mange barn og unges første møte med kulturlivet – noen ved at de lærer å spille et instrument eller å bruke stemmen sin, andre ved at de gjør noe helt annet gjennom sirkuskurs, drama eller f.eks. visuelle kunstfag. Mangfoldet i dette tilbudet skaper en god arena for at flere barn og unge skal få muligheten til å utvikle sine ferdigheter og oppleve mestring, samtidig som det bidrar til å styrke kompetansen om og gleden av kultur hos barn og unge.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet ser derfor på kulturskolen som et viktig tilbud for våre barn og unge, som også kan være en betydelig ressurs for både grunnopplæringen, kulturlivet og næringslivet i kommunen. For oss i Senterpartiet har det også alltid vært viktig å belyse koblingen kulturskolene har mot utdanningsfeltet. Kulturskolen blir en forlengelse av grunnskolens allmenne opplæringstilbud innen praktisk-estetiske fag og vil fortsatt være forankret i opplæringsloven framover. Samtidig er det viktig at kommunene får rom til å utvikle tilbudet og legge til rette for et godt samarbeid mellom kulturskole, skole og SFO.

Framover ønsker vi at kulturskolene skal være en arena hvor alle barn og unge kan ta del i tilbudet. Målet er at vi skal ha et tilbud av god kvalitet, med god kapasitet og til en rimelig pris. Hurdalsplattformen staker ut en tydelig retning i denne politikken, hvor det slås fast at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å gjennomføre et nytt kulturløft som skal komme hele landet til gode, og særlig satse på den lokale og regionale kulturen. Samtidig skal kommuneøkonomien fortsatt styrkes, og kultur skal på nytt utgjøre 1 pst. av budsjettet. Det har det ikke gjort de siste åtte årene, så jeg kan berolige representanten Pettersen med at det er kun i Høyre man tenker at å gi tilbudet til flere, vil gå på bekostning av kvalitet. Vårt mål er at flere skal ha tilgang til kunst og kultur uavhengig av hvem de er og hvor de bor, og å satse enda mer på kulturskolene vil være en viktig del av akkurat det.

Mari Holm Lønseth (H) []: Takk til interpellanten for å ta opp en viktig debatt om kulturskolen. Jeg har lyst til å bruke min taletid til å snakke om noe av det jeg og Høyre mener er viktig med kulturskolen, og som også statsråden så vidt var inne på i sitt innlegg, nemlig det som handler om inkludering og integrering. Kulturskolen er viktig for at alle barn skal få muligheten til å være med på kunst- og kulturaktiviteter. Den har et viktig ansvar for å sikre at barn som tilhører etniske, religiøse eller språklige minoriteter og urbefolkninger skal ha samme rett som alle andre barn til å leve ut sin kultur. Kulturuttrykk som eget språk, og utøvende kunst, som sang, dans og ritualer, er noe vi alle har, og det er klart at barn med minoritetsbakgrunn skal ha samme rett og samme mulighet til å utøve sine kulturuttrykk.

At barn kan møtes gjennom kunst- og kulturuttrykk, er også viktig for inkludering, fordi barn lærer av hverandre. Uansett hvilken kultur man kommer fra, om den er stor eller liten, har vi også mye vi kan lære av hverandre. Det kan bidra til å bygge ned barrierer mellom folk, og ikke minst vil et mangfoldig kulturliv berike oss alle.

Jeg vil gjerne nevne et eksempel. Mange kjenner til forestillingen Fargespill, som settes opp i flere norske kommuner. Ofte gjøres det i regi av f.eks. kulturskolene. I min hjemby, Trondheim, har kulturskolen, sammen med flere andre, satt opp Fargespill i ti år. Det er en viktig forestilling, som også trekker til seg mye oppmerksomhet, og det er ekstra viktig for dem som får være med på å utøve kunsten. Ikke bare er det en fin forestilling, det gjør også at mennesker fra ulike kulturer får møtes på likeverdig vis og lære av hverandre.

Alle barn, helt uavhengig av foreldrenes bakgrunn og inntekt, skal ha muligheten til å delta på fritidsaktiviteter, også på kulturaktiviteter. Dessverre vet vi at det er for mange barn med innvandrerbakgrunn som lever i familier med varig lav inntekt. Over halvparten av alle barn som lever i familier med varig lav inntekt, har innvandrerbakgrunn – selv om de bare utgjør i underkant av 20 pst. av alle barn. Det viktigste vi kan gjøre, er å sikre at disse familiene får verktøy for å komme seg varig ut av fattigdom. Det handler om å få de kvalifikasjonene og den kompetansen som arbeidslivet etterspør, sånn at man kan komme seg varig ut i jobb og få en varig inntekt. Men for disse barna, som skal få lov til å delta i samfunnet på lik linje med alle andre barn, må vi også ha kortsiktige tiltak som hjelper dem. For eksempel var fritidskortordningen et viktig tiltak for å sikre at barn i familier med lav inntekt også skulle få muligheten til å delta på fritidsaktiviteter, men den har dessverre også Arbeiderpartiet i regjering fjernet.

Samtidig er vi nødt til å forbedre hverdagsintegreringen. Hverdagsintegrering skjer der folk møtes, enten det er i små og store fellesskap eller på formelle og kanskje ikke minst uformelle arenaer. Det kan være i nabolaget, på foreldremøte, det kan være heiende side om side på fotballaget, eller det kan være sittende sammen på en forestilling til nettopp kulturskolen.

Bedre hverdagsintegrering var en av hovedstolpene i Solberg-regjeringens integreringsstrategi, som ble presentert av daværende kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner. For Høyre har det vært viktig å styrke nettopp hverdagsintegreringen som skjer på disse ulike arenaene. Høyre i regjering har også satt i verk flere tiltak, nettopp for å bruke kulturen og frivilligheten mer aktivt. Et eksempel er ordningen med inkludering for kulturliv. I 2020 ble det bevilget 9 mill. kr til ordningen, som ble fordelt til 55 ulike prosjekter som gir tiltak rettet mot barn og unge i lavinntektsfamilier, familier med minoritetsbakgrunn, nasjonale minoriteter eller barn og unge med nedsatt funksjonsevne.

For neste år blir det også etter forslag fra Solberg-regjeringen en stor styrking av nettopp den ordningen, noe som vil komme barn og unge til gode. Vi er selvfølgelig også glad for at nåværende regjering har valgt å videreføre den prioriteringen som Solberg-regjeringen gjorde i sitt budsjett. Det er viktig og bra for å få et mangfoldig kulturliv der alle barn får delta, uavhengig av hvor de kommer fra.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Jeg vil takke statsråden for gode innlegg, takke for en god debatt og takke alle andre som har deltatt i debatten. Jeg vil gjøre mitt for å holde liv i den også framover.

Nils A. Røhne var en klok mann. Kulturen og kulturskolen bidrar til et mer åpent og inkluderende samfunn, og heldige er vi som har hatt ham i Innlandet.

Representanten Grøthe snakket varmt om kvalitet. Da vil jeg få lov til å minne om at det ikke blir mer kvalitet av å omfatte flere mens budsjettene kuttes. Det er kuttet 400 mill. kr i fritidskortet. Det rammer faktisk ganske mange.

Kulturskolene er en helt unik inkluderingsarena for barn og unge. Ingenting er så fint som å se barn og unge uttrykke seg gjennom kunst og kultur. Vi er glad i idrett i Norge, og det er bra, for idretten er en svært viktig inkluderingsarena for veldig mange, men kulturskolen fortjener samme fokus, for hva er vel egentlig mer åpent og inkluderende enn kulturen? Kulturen er mangfoldig og har plass til alle. En er god nok som man er, og det er rom for å være annerledes.

Jeg vet ikke om alle har kjent på den følelsen av ikke å være god nok, men mange har det. Det er ikke noe stas å være den siste som velges til laget som skal kjempe om seieren. Det fantastiske med kulturskolen er at ingen behøver å kjenne på den følelsen, en er god nok som man er. Det er en følelse alle fortjener å kjenne på, og som vi trenger mer av i dagens samfunn. Det er rom for å være annerledes, ta mye plass eller ta lite plass, og det er rom for ulike perspektiver. Det er fantastisk å se hvordan hen som ikke kom med på fotballaget, spiller Csárdás så tårene triller hos publikum, og det beveger selv de tøffeste å se hen som sliter med det skolefaglige, men som med stor selvfølgelighet mestrer teaterscenen. Det er helt nødvendig å ta inn over seg hvordan noen barn og unge trenger blanke ark og fargestifter for å fortelle sin historie, finne seg selv eller akseptere hvem de er.

Kulturskolen er så mye mer enn en arena for barn og unge. Det er en av de viktige hjørnesteinene i samfunnsgrunnmuren. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle engasjerte i kulturskolen landet over for den innsatsen de gjør hver dag. Gjennom pandemien har de strukket seg langt. Jeg vet om mange barn og unge som har hatt kulturskolen som sin trygge havn og sitt ankerfeste de siste to årene. Det er takket være engasjerte og dedikerte lærere med stor kunnskap og kompetanse. En ekstra takk til alle dere som har oppsøkt elever med instrumenter, ark og fargestifter – dere er viktige for samfunnet.

Statsråd Tonje Brenna []: På vei opp på talerstolen fikk jeg et hint fra representanten Jønnes om at det var på tide å si takk for i dag, og det er jeg enig i. Før det vil jeg gjerne si takk for en veldig god debatt. Jeg tror det representanten Jønnes er inne på, med følelsen av å være god nok, er noe av kjernen i det vi ønsker å bidra til gjennom å tilby et rikt og godt kulturtilbud til alle landets barn og unge. Og kanskje nettopp derfor er det denne lokale variasjonen er så viktig, der vi bygger videre på tilhørighet, på samhold, og på det som er spesielt for nettopp det lokalsamfunnet som tilbyr kulturskole til den enkelte.

Så registrerer jeg representanten Pettersens bekymring over manglende formuleringer i Hurdalsplattformen. Jeg tror vel egentlig ikke at det er noen grunn til bekymring, men det bidrar til en spennende debatt, for jeg er helt sikker på at det skal være kvalitet på kulturskoletilbudet. Det er bra og en ambisjon vi deler, og jeg er helt sikker på at det er et felles mål for denne salen å inkludere flere i kulturskolen.

Det er likevel sånn at representanten Pettersen er bekymret, og til det kan jeg framlegge et slags enkelt regnestykke, for etter åtte år med borgerlig regjering er det altså 13 pst. av våre barn og unge som deltar i kulturskolen. Det betyr at det vil ta om lag 60 år å komme fram til målet om at alle skal kunne delta, med det tempoet vi har hatt til nå i dag. Og da kan jeg garantere én ting og utfordre på en annen ting: Jeg garanterer at jeg ikke kommer til å sitte hele den perioden hvis det tar denne tiden, men jeg lover å utfordre meg selv og dere på hvordan vi raskere kan nå målet om at flere skal inkluderes i kulturskolen landet over.

Det at kommunene har økonomiske muskler til å prioritere lokal kultur, er helt avgjørende for at flere skal kunne inkluderes. Det er åpenbart at kommuneøkonomien både preger hvilken pris den enkelte må betale for å delta, den preger hvor mangfoldig tilbudet blir, og den preger selvfølgelig også hvor raskt man kan omstille seg dersom noen skulle få en god idé til noe det kan være relevant å tilby barn og unge.

Derfor er jeg stolt av å være del av en regjering som styrker kommuneøkonomien og dermed bidrar til at kultur kan nå ut til flere, for det er de universelle ordningene som bidrar til at kulturskolen skal være nettopp noe større enn bare en møteplass for kultur. Den skal også være en møteplass mellom ulike mennesker som uavhengig av bakgrunn og lommebok har mulighet til å utfolde seg sammen, til å bli kjent med hverandre, til å lære av andre, til å finne ankerfeste, finne holdepunkter og utvikle seg kreativt sammen med andre barn og unge, uansett hvem de er.

Jeg takker for en veldig god og spennende debatt og gleder meg til å diskutere videre med dere alle de grepene vi kan gjøre i fellesskap for å sørge for at enda flere får være del av det fantastiske kulturskolen har å tilby.

Presidenten: Debatten i sak nr. 8 er omme.

Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så synes ikke, og møtet er hevet.