Stortinget - Møte torsdag den 3. februar 2022 *

Dato: 03.02.2022
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 121 S (2021–2022), jf. Dokument 8:5 S (2021–2022))

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 3 [10:16:48]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Naomi Ichihara Røkkum, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Ane Breivik og Sofie Høgestøl om å innføre en fravikelig samboerlov (Innst. 121 S (2021–2022), jf. Dokument 8:5 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Turid Kristensen (H) [] (ordfører for saken): Dette er den første saken jeg er saksordfører for i denne komiteen, og jeg må si at det har vært en god erfaring. Jeg vil derfor gjerne få lov til å takke komiteen for et godt samarbeid før jeg går over til å redegjøre for Høyres synspunkter i denne saken.

Det kan være mange grunner til at et par velger samboerskap framfor ekteskap. Kanskje har de et bevisst forhold til at de ikke ønsker et ekteskap, med de lovmessige reguleringer det innebærer. Kanskje er det mer tilfeldig og ubevisst, som det var for meg da jeg og min samboer valgte å være samboere i ti år før vi giftet oss. Da var det heller ikke behovet for lovmessige reguleringer som gjorde at vi tok det steget.

Uansett mener Høyre at staten bør være tilbakeholden med å gripe inn i menneskers privatliv, også når det gjelder hvordan ulike samlivsformer reguleres. Et eventuelt vedtak om en fravikelig samboerlov reiser ikke bare praktiske, men også ganske vesentlige verdimessige spørsmål. Høyre stiller seg likevel positiv til at det skal gjennomføres en utredning av en fravikelig samboerlov, men vi vil understreke at vi ønsker at en slik utredning skal gjennomføres for å sikre et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, slik at vi senere kan ta stilling til om det vil være riktig å innføre en slik fravikelig samboerlov.

For det er også gode grunner til at vi bør utrede dette. Samboerskap er en akseptert og utbredt samlivsform i Norge, og en tredjedel av dem som lever i et samliv i Norge i dag, er samboere. Det finnes tilgjengelig informasjon om samboeravtaler. Det er likevel et fåtall som har en samboerkontrakt, og det er tydelig at altfor mange ikke er klar over hvorfor det kan være lurt å inngå slike avtaler. Juridisk rådgivning for kvinner og advokater som jobber på dette feltet, forteller at mange tror de har bedre rettigheter enn de har, og at samboeravtalene som inngås, ofte er mangelfulle. Dette kan fort føre til at et økonomisk oppgjør ved et samlivsbrudd ender i vanskeligheter, og at det oppstår konflikter.

Rettshjelpsorganisasjonene forteller også at det ofte er kvinnene som blir stående på bar bakke ved endt samboerskap. Erfaring tilsier at det ofte er menn som betaler lånet på huset, hytta og bilen og kanskje sparer til pensjon, mens kvinnene dekker de mer løpende utgiftene i familien. Konsekvensen av dette er at mannens investeringer øker i verdi mens kvinnens økonomiske bidrag rett og slett blir spist opp. Det kan være en fattigdomsfelle og et likestillingsspørsmål.

Om det er en fravikelig samboerlov eller andre løsninger som er best egnet til å bidra til å få løst de utfordringene vi ser, vet vi ikke i dag. Derfor ser vi fram til at man får gjennomført en utredning om dette, slik at vi kan ta stilling til det på et kunnskapsbasert grunnlag.

Ragnhild Male Hartviksen (A) []: I dag skal vi debattere et forslag om å utrede en fravikelig samboerlov, et forslag som handler om kjærlighet mellom to mennesker og konsekvensen av det.

Kjærlighet er heldigvis valgfritt i Norge, og det samme gjelder samlivsform, og slik skal det være. Man må selv få velge hvordan man vil regulere livet og forholdet sitt. Men i forelskelsens rus er det ikke alltid vi planlegger for konsekvensen av hvordan vi eventuelt kommer oss ut av et forhold – det er også på mange måter naturstridig. I tillegg viser tall fra SSB at samfunnet har endret seg. Der nordmenn tidligere valgte ekteskap, har en stadig større andel nå valgt samboerskap. Da må Stortinget og lovverket henge med i tiden.

Arbeiderpartiet mener derfor at vi må utrede en fravikelig samboerlov, ikke for i første omgang å innføre en slik lov, men for å få kunnskap som tar hensyn til hva behovene rundt samlivsformer i 2022-samfunnet består av. For eksempel vet vi at tilbakemeldinger fra bl.a. JURK, Kvinnefronten og Norske Kvinners Sanitetsforening klart viser et ønske om, og behov for, at dette utredes. Vi vet at det er store misforståelser og usikkerhet knyttet til frivillige samboeravtaler, og vi vet at det statistisk sett er kvinner som kommer dårligst ut ved samlivsbrudd uten avtaler, noe som sekundært går hardt ut over barna.

Hensynet til samfunnsendring, nye behov for kunnskap, likestilling og barns beste gjør at Arbeiderpartiet ser at denne saken bør utredes. Vi trenger å se alle sidene av dette. Så sent som i juni 2021 fremmet Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV et tilsvarende mindretallsforslag som det vi skal behandle i dag. Venstre, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti stemte da imot. Kunnskap om sidene rundt samboerskap er fortsatt like viktig for Arbeiderpartiet, og vi er glade for at Venstre har snudd og nå fremmer et tilsvarende forslag som oss. Vi er også glade for at det ser ut til å få flertall.

La oss sammen sørge for å sikre en utredning av kunnskap om konsekvensene av samlivsformen som er blitt så populær i Norge, nemlig samboerskap.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg er helt enig med representanten fra Arbeiderpartiet i at vi selvfølgelig skal ha valgfrihet i dette landet. Fremskrittspartiet er forkjemperen for det, men så er det selvfølgelig også forskjeller på hvordan en velger å leve. En kan være samboer, og en kan være samboer med ganske mange. I Norge er det slik at når det gjelder ekteskap, er det noe man kan inngå med én person. Og en skal selvfølgelig stå helt fritt til å kunne velge selv hvilken juridisk forpliktelse en har lyst til å inngå, med en du kanskje er forelsket i, som det ble nevnt her, eller elsker, eller en som man har andre praktiske samlivsformer med. Så der er det noen utfordringer.

Jeg synes egentlig saksordføreren redegjorde ganske godt for en del av de problemstillingene som må belyses. Det er nå engang slik at når et samboerpar har valgt å flytte sammen uten å gifte seg, så er det også et eget valg, og for flertallet av dem som gifter seg, er det et poeng at giftermålet nettopp er noe mer og noe annet enn et samboerskap. Tilsvarende er det slik også for flertallet av dem som velger samboerskap, at det er et poeng at samboerskap er noe annet og noe mindre forpliktende enn et giftermål.

Det er helt riktig, som det ble sagt også tidligere i debatten her, at det ikke er lenge siden vi behandlet et tilsvarende forslag. Jeg og Fremskrittspartiet er i hvert fall på den linjen at vi ikke har endret standpunkt på et lite år. Det er fremdeles ting som gjør at man skal være særlig tilbakeholden med at staten skal gripe inn i personers privatliv på dette området, og det mener jeg gjelder uansett hvor god intensjonen er. De av oss som har fått henvendelser, kanskje spesielt fra kvinner som har havnet i en veldig vanskelig situasjon, har forståelse for at det er krevende, og har den sympatien. Her er det er allikevel viktig å ha is i magen – at det skal være forskjell på disse forpliktelsene.

Fremskrittspartiet har likevel i dag gått inn for punkt nr. 1, som gjelder å utrede en fravikelig samboerlov, nettopp fordi vi ikke er redde for ny kunnskap. Vi kommer imidlertid til å stemme mot punkt nr. 2, jf. forslag nr. 1 fra SV og Venstre, fordi man nettopp har hatt en stor gjennomgang av arveloven og arverettigheter.

Kathy Lie (SV) []: Det finnes mange slags familier og mange slags måter å leve sammen på i Norge i dag. Så mange som en tredjedel av norske par velger å være samboere uten å inngå ekteskap. Rettshjelpsorganisasjoner, som JURK, Juridisk rådgivning for kvinner, erfarer at få samboere har inngått en samboeravtale, og at inngåtte avtaler ofte er mangelfulle.

For under et år siden fremmet SV et representantforslag om å innføre en fravikelig samboerlov. Den ble nedstemt av de borgerlige partiene, inkludert Venstre. Derfor er det overraskende – men gledelig – at Venstre har kommet på bedre tanker og nå fremmer et forslag som en samlet komité stiller seg bak.

SV mener tiden er moden for et lovverk som er tilpasset en moderne samtid, der folk velger ulike måter å leve sammen på. Et oppdatert lovverk vil være et viktig tiltak for å sikre likestilling og for å unngå at en part havner i fattigdomsfella ved samlivsbrudd eller dødsfall. Det bør fortsatt være et skille mellom ekteskap og samboerskap. Det er viktig at loven reflekterer dette, og at loven gjøres fullt ut fravikelig.

I dag er det mange samboere som ikke har avklart hvordan verdiene skal fordeles, før samlivsbruddet er et faktum. Fordelingen kan ofte bli vanskelig når man er i brudd, og mange blir overrasket over hvor lite beskyttelse de har. Norge har fått kritikk fra FNs kvinnediskrimineringskomité på grunn av manglende lovregulering for samboere. Norge ble oppfordret til å treffe de juridiske tiltak som er nødvendig for å garantere kvinner i samboerskap samme økonomiske vern som gifte.

Erfaringen viser at det ofte er menn som betaler lånet på hus og hytte og sparer til pensjon, mens kvinner dekker familiens forbruksutgifter. Konsekvensene er, som Høyres representant nevnte, ofte at mannens investeringer øker i verdi, mens kvinnens økonomiske bidrag blir spist opp. Derfor kan mangelen på en samboerlov utgjøre en fattigdomsfelle og et likestillingsproblem for kvinner. En fravikelig samboerlov vil kunne gjøre oppgjøret etter endt samboerskap lettere og mer rettferdig og vil kunne fungere som et sikkerhetsnett for de samboere som ikke er økonomisk likestilte.

SV støtter forslaget om å styrke samboeres rettigheter i arveloven. Vi mener det er en naturlig følge av utredningen om en fravikelig samboerlov at man også ser på hvordan samboere kan sikres mot å havne i fattigdomsfella ved dødsfall. Det er et ømtålig tema, og hensynet til avdødes eventuelle livsarvinger må veies opp mot gjenlevende parts mulighet til å leve videre uten store økonomiske utfordringer. Men flere skifter i dag livsledsager underveis i livet. Om man velger samboerskap eller ekteskap, bør derfor ikke være den eneste avgjørende faktoren for hvordan livet blir når man sitter igjen alene.

Jeg vil ta opp forslaget fra SV og Venstre.

Presidenten: Representanten Kathy Lie har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Seher Aydar (R) []: Rødt vil støtte nær sagt ethvert forslag som fremmer likestilling. Spesielt hyggelig er det i dag å gi sin stemme til et forslag som faktisk ser ut til å kunne få flertall i denne salen, for det er dessverre altfor ofte altfor lang vei fra ord til handling i likestillingssaker. Vi skal huske at skjevhetene som finnes i disse sakene, ofte rammer kvinner. Denne talerstolen er egentlig en god høyttaler for oss feminister, men salen har ennå en vei å gå for å bli et godt sted for feministisk gjennomslag og praksis. Jeg håper at vi kan endre det, og at i dag er starten på det.

Rødt er for en samboerlov for å sikre økonomisk trygghet for begge parter ved samlivsbrudd eller død. Når vi er det, er det fordi vi vet at det er et av mange viktige skritt på veien mot kvinners økonomiske selvstendighet. Det er kvinner som rammes hardest økonomisk i de fleste samlivsbrudd, nettopp fordi det er kvinner som fortsatt er mest hjemme med barn, det er kvinner som jobber mest deltid, og det er kvinner som får dårligst betalt, nesten uansett hva slags jobb man måtte ha. Vi vet at kvinner betaler forbruksutgifter, mens mannen betaler ned på lån og eiendeler som ikke blir delt ved brudd i samboerskapet. Det er dette som skjer, og det må adresseres.

Ekteskapsloven tar høyde for dette, men det hjelper lite når flere og flere av oss velger andre former for samliv. Å organisere eget liv eller forhold slik det måtte passe oss, må være en rett hvert enkelt par har. Men det å velge samboerskap burde ikke gi færre rettigheter eller gi en større økonomisk belastning dersom samlivet tar slutt. En samboerlov vil slik sett være bra for å fremme likestilling mellom kjønnene, men også for å avstemme lovverket vårt til den faktiske virkeligheten der ute. I den faktiske virkeligheten finnes det flere parter i et samlivsbrudd enn akkurat de to som går fra hverandre. Når økonomisk sårbarhet og uenighet avler konflikt, kan det også gå ut over barna. Det er altså utsikten til å kunne gi hele den moderne familien større trygghet som gjør at Rødt støtter dette forslaget.

I merknadene til saken bekymrer Høyre seg for inngripen i privatlivet ved innføring av en slik lov. Det er her fravikeligheten kommer inn. Man kan avtale seg bort fra bestemmelsene i loven, men først når begge parter har samtykket til det, vel vitende om de respektive investeringene de gjør i samlivet. Det er det som er den store forskjellen.

Jeg bekymrer meg mye mer for at Norge har fått refs fra FN for manglende regulering av samboerskapet, så langt tilbake som i 2012, og det er først nå det kan se ut til at det er politisk vilje til å gjennomføre det.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Det synes som det er relativt bred politisk enighet om at det er behov for en endring på dette området. Venstre er utrolig glad for at vi nå får tatt det første steget mot en fravikelig samboerlov. For Venstre er det naturlig at de som velger å leve i samboerskap framfor ekteskap, kan nyte godt av en grunnleggende økonomisk sikkerhet. Verden er i endring, og flere og flere lever i samboerskap. Venstre mener at folk skal få velge de formene som de ønsker som ramme for sitt samliv. Da må lovverket være oppdatert og støtte opp under disse samlivsformene.

Formuesforhold i samliv har vært like lite regulert også tidligere. På 1970-tallet måtte det rettspraksis til for å endre formuesforholdet mellom ektefeller, nettopp fordi utviklingen i samfunnet hadde gått fortere enn loven. Heldigvis fikk Stortinget en hjelpende hånd fra Høyesterett, da de i 1975 slo fast i «husmordommen» at arbeid i hjemmet kunne gi medeiendomsrett til ekteparets fellesbolig.

I dag er samboerskap allerede anerkjent som en rettslig og økonomisk enhet på flere andre lovområder, som f.eks. i rettshjelploven eller i trygdelovgivningen. Samboerskap er også veletablert i norsk rett gjennom begrepet «ekteskapslignende forhold». Det synes derfor noe paradoksalt at lovverket fortsatt mangler regulering av formuesforholdet mellom samboere ved samlivsbrudd, og at det er for dårlig regulering ved død. FN har kritisert Norge for dette rettstomme rommet og pekt på at det særlig går ut over kvinnene. Det uttrykkes bekymring for at kvinnelige samboere ikke har de samme økonomiske rettighetene og vern når samlivet går i oppløsning. Man blir da bedt om å treffe nødvendige juridiske tiltak for å garantere at kvinner i samboerskap har samme økonomiske vern som gifte kvinner.

Det er på høy tid å utrede en fravikelig samboerlov. Det er kun sånn vi kan holde tritt med samfunnsutviklingen, imøtegå kritikken fra FN og sikre sammenheng i lovverket.

Sånn som situasjonen er nå, står par som flytter sammen, fritt til å inngå samboeravtale for å sikre seg rettslig ved et eventuelt samlivsbrudd. Rettshjelpsorganisasjonen JURK påpeker imidlertid at det er mange som ikke er klar over at de bør inngå en samboeravtale, eller at den avtalen de har, ikke holder mål. De framhever også at disse utfordringene ikke kan løses med rettighetsinformasjon alene.

Det er riktig at samboeres arverett også skal utredes, spesielt fordi de samboerne som ikke har barn sammen, i dag ikke har rett til å sitte i uskifte i felles bolig, noe som kan få store konsekvenser for den enkelte.

Vi ønsker den videre behandlingen og utredningen av fravikelig samboerlov velkommen, og vi ser fram til at regjeringen kommer tilbake igjen med et lovforslag.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Dette er en sak som vi i Senterpartiet har vært opptatt av over tid. I forrige periode arrangerte partiets justisfraksjon og familie- og kulturfraksjonen et seminar med deltakelse fra de fleste partiene i Stortinget om nettopp denne problematikken – da i samarbeid med Sanitetskvinnene og JURK. Da ble vi på Stortinget ekstra godt klar over utfordrende statistikk som tilsier at samlivsbrudd for samboere fort rammer økonomisk skjevt, og at det i stor grad er kvinner som kommer dårligst ut. Vi har etter den gang opplevd at det er stadig flere som ville hilst en fravikelig samboerlov hjertelig velkommen. Men vi i Senterpartiet mener at det i denne sammenhengen er veldig viktig å understreke at det alltid er og må være opp til hvert enkelt par å velge sin tilnærming til samlivsform. Noen velger ekteskap, mens noen velger eller foretrekker samboerskap. Begge deler er lov, og staten må vokte seg vel for å gripe for dypt inn i privatpersoners livsvalg.

Det er ikke bent fram å skulle lage en egen samboerlov, selv om den er aldri så fravikelig. Og selv om også vi i Senterpartiet anerkjenner at det i praksis er mye misforståelser og mangel på kunnskap knyttet til hva samboeravtaler bør og kan inneholde, synes også vi at det at bare 15 pst. av samboerne har en samboerkontrakt, er bekymringsfullt. Derfor fremmet vi, sammen med Arbeiderpartiet og SV, så sent som i juni 2021 et forslag om å få utredet en fravikelig samboerlov. Den gangen stemte ikke partiet til dagens forslagstillere for, og det gjorde heller ikke resten av den borgerlige fløyen. Derfor er det med glede vi i Senterpartiet i dag konstaterer at det er et bredt flertall i Stortinget for å gå inn for å få en slik utredning, og den ser jeg fram til at vi får.

Forslag nr. 1, om å be regjeringen fremme forslag om å styrke samboeres rettigheter i arveloven, kommer vi i Senterpartiet derimot ikke til å stemme for, da det ikke ble vedtatt etter at Stortinget hadde en grundig behandling av arveloven nylig, hvor dette aspektet var en del av behandlingen. Men det er verdt å merke seg at det da ble vedtatt nye saksbehandlingsregler mv. for å styrke samboeres stilling i arveloven og i husstandsfellesskapsloven. De reglene trådte i kraft allerede i 2021.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg er glad for at komiteen støtter en utredning av fravikelig samboerlov, slik Arbeiderpartiet og Senterpartiet også stemte for da et tilsvarende forslag ble behandlet i fjor sommer. Den gangen var det SV som hadde fremmet et nesten tilsvarende representantforslag, som det ble votert over i Stortinget. Det fikk da ikke flertall, bl.a. fordi partiet Venstre stemte mot forslaget. Jeg registrerer at Venstre har kommet på andre tanker og fremmet et forslag nesten i tråd med det som var i fjor, og det setter jeg pris på. Representantforslaget framsatt av Venstre-representantene er således langt på vei sammenfallende med det Stortinget behandlet i fjor.

Jeg mener folk bør stå fritt til å velge hvordan de vil organisere sitt eget samliv. Det er mange som velger å være samboere som et alternativ til ekteskap, som økonomisk er mer forpliktende. Det kan være mange grunner til at samboere ikke ønsker større økonomisk sammenveving, og det bør være fullt mulig å stå fritt til å velge dette selv. Samboere kan dessuten regulere rettighetene sine gjennom samboeravtale og testamente. Samtidig er det mange som mangler kunnskap om hva som bør inngå i en samboeravtale, og det kan være et vanskelig tema mellom partene. Mange, spesielt kvinner, kommer økonomisk dårlig ut ved brudd. Det kan være et argument for styrket vern, ikke minst for samboere som har barn sammen.

Derfor støtter jeg en utredning av en fravikelig samboerlov. Det er behov for mer kunnskap for å vurdere behovet for en eventuell ny lovgivning og hvordan denne skal utformes.

Jeg registrerer at komiteens mindretall også foreslår at regjeringen skal legge fram forslag om å styrke samboeres rettigheter i arveloven. Da vil jeg, som flere har vært inne på, minne om at den nye arveloven trådte i kraft 1. januar 2021. Før Stortinget vedtok loven i 2019, ble spørsmålet om samboeres arverettslige stilling grundig utredet og vurdert. Stortinget vedtok dagens løsning, hvor vernet i hovedsak er uendret. Arveregler er praktisk viktige regler for innbyggere. Jeg mener lovgiver har et ansvar for å sørge for at de er stabile, slik at folk kan rette seg deretter, og jeg mener at det ikke er tilstrekkelig grunn til å ta opp det spørsmålet igjen nå.

En fravikelig samboerlov bør utredes nærmere, og jeg vil ikke forskuttere konklusjonen på hvordan en endelig lov eventuelt kan se ut, eller om vi vil legge det fram.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel