Stortinget - Møte torsdag den 10. februar 2022

Dato: 10.02.2022
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 135 S (2021–2022), jf. Dokument 8:30 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [13:38:24]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Sylvi Listhaug, Helge André Njåstad, Silje Hjemdal og Frank Edvard Sve om straumsituasjonen i Geirangerfjorden etter vedtak om nullutslepp for cruiseskip (Innst. 135 S (2021–2022), jf. Dokument 8:30 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Linda Monsen Merkesdal (A) [] (ordførar for saka): Først vil eg takka komiteen for godt samarbeid. Eg vil òg takka fylkesordføraren i Møre og Romsdal og representantar frå Flåm som har bidrege med kunnskap og gode innspel og god dialog. Dette har vore med på å belysa saka og har gjeve eit godt grunnlag for arbeidet.

Det er spesielt krevjande for verdsarvfjordane med nullutsleppskravet, nettopp fordi dei er verna. Vernet gjeld ikkje berre fjorden, men òg området rundt. Me har eit ansvar for å verna og ta vare på våre felles interesser og ressursar, både for oss sjølve og for framtidige generasjonar. Samtidig skal me òg ta ansvar for dei moglegheitene lokalmiljøa og distrikta har for å overleva i den omstillinga me står overfor.

Utviklinga i nullutsleppsteknologien innan skipsfart går fort, også for cruiseskip. Elektrifisering er ikkje einaste alternativ til omstilling til nullutslepp. Hydrogen er eitt eksempel, og det kan koma cruiseskip no i verdsarvfjorden som kan gå på hydrogen eller ammoniakk, så vel som straum. Dette vil i åra framover kunne bidra til nullutslepp i verdsarvfjordane. Kravet om grøn skipsfart er også eit internasjonalt krav. EU har som mål å få halvert utsleppa frå cruiseskipa innan 2030.

Det er i dag ein samla komité som kjem med si tilråding, som ikkje går ut over nullutsleppskravet, men me ber regjeringa koma tilbake til Stortinget med korleis regjeringa kan medverka til at kraftbehovet blir dekt, både i Nærøyfjorden og i Geirangerfjorden.

Komiteens tilråding til romartal II blir fremja av ein samla komité.

Ove Trellevik (H) []: Høgre er oppteke av verdsarvfjordane våre, og Geirangerfjorden er som eit eventyr. Fjorden og området rundt er eksepsjonelt vakkert, og det er bl.a. difor fjorden er ein del av UNESCOs verdsarv. Ein kan ta fjordcruise eller dra på fjordsafari, besøkja dei flotte utsiktspunkta eller gå opp til fjellgarden Skageflå, ein av dei mange nedlagde fjellgardane som ligg oppe i dei bratte fjellsidene over Geiranger, eller ein kan bu på det historiske Hotel Union i Geiranger og ta eit velfortent opphald omringa av noko av den vakraste naturen kloden har å by på. Den flotte Geirangerfjorden ligg på Sunnmøre, i Møre og Romsdal fylke, og det merkar ein godt.

Dokument 8-forslaget me i dag behandlar, omhandlar dessverre ikkje Nærøyfjorden og Aurlandsfjorden, som er to av dei vakraste og mest dramatiske fjordane i verda. Dei ligg i Vestland. Det er rett og slett ubegripeleg at Framstegspartiet vel å halda dei utanfor denne saka. Når dei har dei same utfordringane, er det litt spesielt. Det er ikkje rart at dei to medforslagsstillarane frå Framstegspartiet i Vestland fylke ikkje deltek i debatten i dag.

Forureining og vedtak om nullutslepp skapar utfordringar. Utan tvil er dette verdsarvområdet like viktig som Geiranger, og har dei same utfordringane knytte til nullutsleppskrava. Nærøyfjorden startar i Gudvangen og møter Aurlandsfjorden lenger ute ved fjellet Beitelen. Frå Beitelen fortset dei saman til dei møter den 204 km lange Sognefjorden. Heldigvis vart heile komiteen med oss på ein ordlyd til vedtak som omfamnar begge verdsarvfjordane.

For Høgre er det både viktig og riktig at staten følgjer opp konsekvensane av vedtaka sine. Vedtak om nullutslepp krev investeringar. Det finst mange løysingar for å nå nullutsleppskrava, men elektrisitet og batteri krev ein god ladeinfrastruktur. Biogass, hydrogen og ammoniakk er energiberarar som vert nytta, men dei er ikkje alltid like godt tilgjengelege enno. Det er god grunn til å sjå på kraftbehovet til verdsarvfjordane som følgje av eksisterande næringsliv, inkludert ferjer som trafikkerer fjordane i dag, og ikkje minst med tanke på kva framtidas næringsliv treng.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det er ikkje vanskeleg å forstå at representanten Trellevik gjerne ville hatt med Nærøyfjorden, men det er kanskje ikkje vanskeleg å forstå kven som hovudsakleg har skrive dette forslaget. Derfor er sjølvsagt Geirangerfjorden og området vårt med, men Nærøyfjorden er like viktig, så det er ikkje noko problem.

Når det er sagt, er det gjort eit vedtak i denne salen om nullutslepp for verdsarvfjordane. Det er det som er utfordringa: Ein har gjort eit vedtak om nullutslepp innan 2026. I 2025 kjem Tier III-kravet. Det betyr at det berre er nokre få skip som kan kome då. Det er altså LNG eller LBG, og det er veldig få skip som vil vere ferdig kontraherte til å kunne kome inn i dei fjordane til 2025. I 2026 er det «tom fjord». Det er ingenting som tyder på at det vert nullutsleppsskip til 2026. Heilt fram til 2028 veit vi kva som er kontrahert av skip, og det er ingen nullutsleppsskip som vil kunne kome inn fjorden, sannsynlegvis ikkje før i 2030, kanskje seinare. Vi får sjå kva som skjer når det gjeld teknologi.

Uansett er det behov for straum. Det er bakgrunnen for forslaget, at ein er nøydd til å ha straum inn. Viss ein kan leggje skipa f.eks. i Geirangerfjorden, i Stranda eller i Hellesylt, er næringa og Hamnevesenet og andre veldig tydelege på at ein kan frakte turistane inn med nullutsleppsskip frå dei områda, altså mindre skip, med 350–400 passasjerar, og dei vil få ei fantastisk oppleving i fjorden – heilt stille, med nullutslepp. Ulike løysingar kan veljast der. Så det er mange moglegheiter, men då må ein ha straum i området.

Det er difor vi har peika på at det viktige for Geirangerfjorden er å få straum inn til Hellesylt i fyrste omgang, som del éin. Problemet er at det ikkje er straum inn til Hornindal, det må leggjast ny linje frå Sogndal til Hornindal til eit par hundre millionar, og frå Hornindal til Hellesylt er det 220 mill. kr. Så nesten ein halv milliard vil kunne måtte brukast for å få straum til Hellesylt. Der er 2,5 MW disponible, og det skal byggjast ein hydrogenfabrikk som skal bruke to av dei megawattane, så det er ikkje mykje igjen til noko anna.

Når det gjeld Geiranger, snakkar vi fort om éin milliard, for det er to alternativ der. Det er anten å bore ein diger tunnel frå Tafjord og rett gjennom fjellet, til éin milliard, eller å leggje sjøkabel. Sjøkabel vil ein ikkje ha, for det er så mykje fjellskred i fjorden. Ergo står vi igjen med ein milliard inn i området. Alternativet er å byggje forsterka linjer eller å gjere noko med nokre små kraftverk som kan byggjast, men det er ikkje så lett i eit verdsarvområde.

Utgangspunktet er at det er kjempekrevjande. Det er difor eg synest det er veldig bra at komiteen no har eit samla framlegg der vi ber regjeringa kome tilbake, og det er ingen negativitet med tanke på at vi også får med Nærøyfjorden.

Her er det tydelegvis gjort eit vedtak om nullutslepp utan å tenkje på konsekvensane. Så eg er glad for at komiteen gjev ei klar bestilling, for det er det som er nødvendig for å kunne få straum inn i desse områda, noko som er svært viktig for å kunne få nullutslepp til faktisk å verte ein realitet.

Presidenten: Presidenten vil tro at representanten Sve ønsker å ta opp mindretallsforslag i saken.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det er bra at presidenten minner meg på det. Det vil eg sjølvsagt gjere.

Presidenten: Da har representanten Frank Edvard Sve tatt opp de forslagene han refererte til.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Representanten Frank Edvard Sve kjenner dette område som si eiga bukselomme, så han skildrar utfordringane godt.

Stortingsvedtaket om å gjere verdsarvfjordane utsleppsfrie innan 2026 kom etter rapportar om svært dårleg luftkvalitet på grunn av store utslepp frå skip. Krav frå styresmaktene er eit viktig verktøy for å få i gang innovasjon og utvikling av nullutsleppsløysingar, og den maritime industrien var klokkeklar på at det var viktig å halde på datoen då denne saka var oppe til drøfting for eit års tid sidan.

Både nasjonalt og internasjonalt er det mykje utviklingsarbeid på gang for å få fram alternativt drivstoff til olje. Aktørar har retta seg etter vedtaket, og det er lagt ned store ressursar på å møte utsleppskravet. Mest sannsynleg er det ammoniakk og hydrogen som er framtida for store skip, og når det er på plass, er det kanskje mest fornuftig at dei brukar det som straumforsyning også når dei ligg til kai. Utsleppsfrie skip med plass til 300 passasjerar er mest sannsynleg klare før fristen, innan 2026, nettopp på grunn av vedtaket Stortinget gjorde i 2018.

Å vere tidlig ute med teknologi er ikkje utan risiko, og det er viktig at regjeringa fylgjer opp stortingsvedtaket og skapar tryggleik rundt omstillinga både for maritim industri, kommunen og reiselivsnæringa i området – alle som vedtaket angår – ikkje minst med tanke på den spesielle situasjonen som har vore no, med covid-19-pandemien oppi det heile.

I staden for at Stortinget instruerer regjeringa til å bruke store offentlege midlar til å byggje svært kostbare landstraumanlegg for store cruiseskip, meiner vi at ein heller bør vektleggje korleis ein kan leggje til rette for ei omstilling som også inneber meir lokal verdiskaping enn i dag. Det er mykje Stortinget ikkje veit om kva som er mogleg, så her er den gode dialogen mellom kommunen, reiselivsnæringa, kompetansemiljøa og staten viktig. Straum er sjølvsagt eit tema, men det blir feil å gå inn i detaljane for vår del.

Vi har sett oss hårete mål i denne saka. Det er inga enkel øving å kutte utslepp frå store skip, særleg ikkje i verdsarvområda. Men å fortsetje som før er ikkje eit alternativ. Så lat oss i respekt for alle som har sett energi og tankekraft på å finne løysingane, heller setje alt inn på å nå målet om utsleppsfrie verdsarvfjordar, medrekna det som handlar om omstilling.

Med dette vil eg fremje vårt forslag, nr. 1, i tillegg til komiteens innstilling.

Presidenten: Representanten Birgit Oline Kjerstad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Vi skal altså halvere utslippene fra skipsfarten i Norge fram mot 2030, både for å nå de utslippsforpliktelsene som er meldt inn til FN, den klimaavtalen vi har med EU, og ikke minst det målet som regjeringen satte, og som Venstre er enig i, om at vi skal kutte 55 pst. innen 2030. Da må man redusere minst 50 pst. innenfor skipsfart. Det ligger også til grunn i den handlingsplanen for grønn skipsfart som den forrige regjeringen la fram, og det er bekreftet i klimaplanen for 2030, som også har vært behandlet i Stortinget.

For å oppnå målet er selvfølgelig elektrisitet og batteri én løsning, men det er like viktig å se på muligheten for bruk av hydrogen, grønn eller blå, eller også ammoniakk der produksjonen er uten utslipp. Vi må også ta med biogass som nesten nullutslipp, noen ganger er det jo også negativt.

I denne saken handler det om verdensarvfjordene. I 2018 vedtok Stortinget at vi skal sette et krav om nullutslipp i verdensarvfjordene innen 2026. Det gjelder for turistskip og ferger. Så den ene diskusjonen som har vært omkring lasteskip i Nærøyfjorden, mener jeg man kan håndtere, også uten å bryte med det vedtaket fra 2018.

I forslaget er det veldig stor oppmerksomhet omkring kraftbehov, kraft fra land, og strømtilførsel. Det er en viktig del av spørsmålet, men vi trenger også å se på muligheten for at biogass, hydrogen og ammoniakk kan være en del av løsningen i verdensarvfjordene – ikke minst fordi det er verdensarv, så å anlegge nye kraftledninger er vanskelig å få godkjent i seg selv, særlig i Geiranger.

Som et siste poeng vil jeg si følgende: Dette er et vedtak. Vi skal ha nullutslipp innen 2026. Og da er det regjeringens ansvar å komme tilbake til Stortinget med hvordan det skal gjennomføres. Det må gjennomføres i samarbeid med kommunene og aktørene, men det er regjeringen som må se på hvordan vi skal få det til, hvilke løsninger vi skal ha, i hvor stor grad kraft fra land er en del av dette, å ha den kraftetterspørselen – som vi også får et vedtak på her – men også i hvor stor grad staten og regjeringen må støtte oppunder for å få det til. For det er klart at dette koster, og da må vi også være med og stille opp for å få det til.

Presidenten: Vi må foreløpig avslutte debatten i sak nr. 7 fordi det er votering kl. 14.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten: Neste taler er Jorunn Gleditsch Lossius.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: Forslaget om å innføre nullutslippskrav for cruiseskip i verdensarvfjordene senest innen 2026 ble fremmet av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 41 for 2016–2017, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid. Forslaget ble enstemmig vedtatt.

Uten at det blir lagt til rette for landstrøm for cruiseskip i Geiranger eller nært tilstøtende fjordområder, er det ikke mulig å nå målet om nullutslipp fra cruiseskip innen 2026. Elnettet i området er i dag underdimensjonert med tanke på å levere nok energi til denne typen landstrømanlegg, spesielt i Geiranger.

Vi i Kristelig Folkeparti står sammen med Fremskrittspartiet om forslagene om å be regjeringen sørge for tilstrekkelig strømkapasitet til Geirangerfjordområdet innen 2026, og å komme med en plan for å kunne bidra til å finansiere dette. Det gjør vi fordi vi står ved det vi var med på å foreslå og vedta i 2018. Vi krever derfor at regjeringen følger opp vedtak 672 av 3. mai 2018, for på den måten vil verdensarvområdet i Geirangerfjorden framstå som en global pilot.

Vi i Kristelig Folkeparti står med dette altså hardere på enn Miljøpartiet De Grønne, SV og Rødt for å sikre at nullutslippskravet blir mer enn en floskel. Landstrøm i Geirangerfjorden vil gi et svært kraftig insentiv for å utvikle og kommersialisere ny framtidsteknologi for store passasjerskip. Northern Xplorer har allerede tidligere i vinter varslet at det er mulig å ha utslippsfrie skip som går på hydrogen og batteri, for 300 passasjerer, klare for verdensarvfjordene i 2025. Nå må tilstrekkelig strømkapasitet sikres.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Norge har et kraftoverskudd i normalår, og at vi produserer mer kraft enn vi bruker, gir oss gode forutsetninger for elektrifisering og kutt i klimagassutslipp og legger til rette for å redusere lokal luftforurensning.

Regjeringen jobber med hvordan vi skal øke kraftproduksjonen vår. I går presenterte vi planene for hvordan den første storstilte utbyggingen av havvind til havs skal skje i Norge, som legger til rette for mer kraft til den økende etterspørselen vi ser gjennom elektrifiseringen av samfunnet.

Men som vi vet, holder det ikke å produsere kraften, den må også fraktes dit den skal brukes. I et langstrakt land som Norge er et godt utbygd strømnett en forutsetning for at vi skal kunne ha lys i husene og industri i hele landet. Regjeringen er opptatt av at strømnettet må forsterkes, og at konsesjonsbehandlingstiden kortes ned.

Selve driften og utviklingen av strømnettet er strømselskapenes ansvar, og det er forskriftsfestet at nettselskapene er pliktige å tilknytte nytt forbruk. I saker som krever konsesjon, er det energimyndighetene som behandler søknader om tiltak. Å øke nettkapasiteten tar tid. Jeg vil derfor understreke at det er viktig at ønsker om tilknytning konkretiseres og meldes fra til nettselskapet i god tid. Det er først når dette gjøres, at arbeidet med å utrede og planlegge nettiltak igangsettes.

Når stor, ny infrastruktur skal bygges, med store kostnader både for naturen og for nærmiljøet til folk, er det behov for grundige prosesser, særlig i dette området, hvor vi skal ta hensyn til verdensarvstatusen i planleggingen. Regjeringen er opptatt av at berørte parter blir hørt underveis og har prosesser som ivaretar dette. I møte med framtidens kraftbehov er det naturlig at vi imøtekommer etterspørselen med mer kraft og mer overføringskapasitet.

I dag er det ikke tilgjengelig kapasitet i strømnettet i Geirangerområdet til å tilknytte større forbruk. Jeg ønsker å påpeke at selv om elektrifisering er et viktig tiltak for å redusere klimagassutslipp og lokal luftforurensning, finnes det også andre klimavennlige løsninger som skal redusere klimagassutslipp i skipsfarten. Regjeringen er opptatt av at vi støtter opp om nødvendig teknologiutvikling, bl.a. for å nå målene om nullutslipp i verdensarvfjordene. Enova er et av våre viktigste virkemidler i den forbindelse.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Statsråden snakka litt om korleis saksbehandlinga er for å få på plass straum og leidningar osv. Det er ikkje noka hemmelegheit at i prosjektet med å gjere verdsarvfjordane utsleppsfrie, er det litt som å lage høna og egget samtidig: Er det hydrogen? Er det ammoniakk? Det er snakk om maritim industri, det er snakk om reiselivsnæring og fotavtrykket frå norsk reiselivsnæring. Vil statsråden sikre at ein gjev dei som Stortingets vedtak får følgjer for, tryggleik og føreseielegheit i denne situasjonen?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Takk for spørsmålet.

Det er klart at dette berører veldig mange av statsrådenes ansvarsområder, og heldigvis, for jeg mener at når vi skal nå de målene vi har om nullutslippsløsninger og netto nullutslipp innenfor alle sektorer, skal det handle om hele spekteret av politikken. Vi er nødt til å få det til i alt. Nullutslipp i fjordene vil kreve at vi går over på nullutslippsteknologi også når man seiler i fjordene, ikke bare når man er koblet til land.

Jeg er kjent med at regionale og lokale nettselskap, som Mørenett og Tindra Nett, har fått mange henvendelser over flere år om et betydelig effektbehov i Geiranger. Nettselskapene informerer imidlertid om at etterspørselen etter ny effekt ikke er konkretisert gjennom faktiske bestillinger, noe nettselskapene trenger for å kunne igangsette nødvendige utredninger. Men dette skal vi selvsagt følge opp videre.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det som er utfordringa når det gjeld verdsarvfjorden Geirangerfjorden med omland, er at næringa, hamnevesenet og andre er klare. Næringslivet ønskjer å byggje nullutsleppsfartøy for å kunne frakte inn fjorden, anten med hydrogen, ammoniakk eller straum. Båtar på 350–400 passasjerar kan byggjast no, også regionalt. Det er ikkje noko problem å få til. Problemet er at det er nøydd til å vere straum i den fyrste fasen, til Hellesylt.

Vi har fått informasjon frå Sognekraft om at ein er nøydd til å få bygd forsterkingar frå Sogn til Hornindal og vidare frå Hornindal til Hellesylt. Prisinga på det dreier seg fort om 400–500 mill. kr. Vil statsråden og regjeringa ta initiativ til å setje i gang prosessen med det? For det er det aller, aller viktigaste som del éin for å kunne sikre at ein kan køyre med nullutslepp på fjorden.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Først har jeg lyst til å starte med å gi Fremskrittspartiet honnør for å løfte en sak som handler om hvordan vi kan erstatte fossil energi med fornybar energi. Dersom vi skal nå klimamålene våre, må vi gjøre det i flere sektorer.

Så til spørsmålet: Det er klart at nettopp på grunn av den ordningen vi har, er det viktig at nettselskapene kjenner til det forbruket som er forventet, og det er viktig at det meldes inn. Vi har jo ulike støtteordninger, bl.a. gjennom Enova, som bidrar til at det etableres landstrømanlegg, som er det som gjør det mulig å virkeliggjøre dette.

Som representanten peker på, er det et stort behov for mer utbygging av strømnett, men det tar faktisk litt tid, nettopp på grunn av at vi har den konsesjonsbehandlingen vi har. Men vi har strømnettutvalget som jobber nå, og som skal levere sin innstilling 15. juni, som jeg håper vil komme med noen forslag til løsninger på hvordan vi kan korte ned den konsesjonstiden.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det er greitt og bra å høyre at ein ønskjer å bidra til å få bygd linjer raskare. Frå nettselskapa vert det sagt at det fort kan gå 8–10 år før ein kan få linjene på plass inn til Hellesylt og Geiranger. For å kunne bruke nullutsleppsbåtar, mindre båtar, må ein ha tilgang til straum i randområda til verdsarvområdet.

Det er heilt riktig som statsråden seier, at det tek tid med linjekapasitet, og det bekymrar området veldig å få det på plass. Også for ferjedrifta, der det per i dag kanskje berre er straum som er alternativet, vil ei styrking av straumnettet vere viktig i så måte. Så spørsmålet er: Vil statsråden bidra til å kunne få ned tida på konsesjonsbehandlinga, spesielt frå Sogn til Hornindal og Hornindal til Hellesylt? For det er altså tida og vegen for å få det på plass, og det er behov for å samhandle så godt som mogleg for å få ned tida på behandlinga av konsesjonane.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Svaret på spørsmålet er ja. Denne regjeringen skal legge til rette for at konsesjonsbehandlingstiden skal gå ned. Men jeg har lyst til å understreke at problemet her først og fremst er at dette burde ha vært planlagt for lenge siden. Det skal vi gjøre det vi kan for å rette opp i, nemlig ved å prøve å få på plass et helhetlig nett.

Jeg vil understreke at det er viktig at alt behov meldes inn og konkretiseres, og meldes inn til Statnett, som har ansvaret for den utbyggingen som skal skje. Jeg håper at strømnettutvalget bl.a. leverer forslag om hvordan vi kan korte ned konsesjonstiden. Samtidig er dette et verdensarvområde, og vi er nødt til å ta hensyn til natur, miljø og utbygginger. De hensynene må vi faktisk veie opp mot hverandre på en god måte.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Berre eit lite oppfølgingsspørsmål: Det er nok rett som har vore sagt i debatten her, at det ikkje er sikkert ein har behov for slike enorme mengder i Geiranger, for den dagen det vert nullutslepp på cruiseskipa, vil det sannsynlegvis vere ammoniakk og hydrogen, og ein kan produsere sin eigen straum. Men det er behov for å kunne få nullutslepp på all biltrafikken og busstrafikken i Geiranger.

Vi er veldig bekymra for trafikken når nullutsleppsvedtaket kjem i 2025–2026, for at det kjem bussar inn frå Olden og Ålesund og andre område, og at vi får ekstremt mange bussar som ikkje har nullutslepp inn i området, og får veldig mykje forureining der, og så sit vi igjen med blårøyken. Ergo er det veldig viktig at vi også får på plass nok straum til å kunne elektrifisere det som er nødvendig i Geiranger på land, når det gjeld bil og andre område. Vil det vere mogleg å tenkje tanken at det kan opnast opp for mindre kraftutbygging i Geiranger, skånsamt, der det faktisk er planar om det, heilt usynbert? Er det mogleg?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er nettselskapene selv som har ansvaret for å drive og utvikle strømnettet i sine konsesjonsområder og for å levere nettjenester til sine kunder. Selv om jeg er kjent med at både regionale og lokale nettselskaper har fått mange henvendelser, over flere år, om et betydelig effektbehov i Geiranger, informerer nettselskapene imidlertid om at etterspørselen etter ny effekt ikke er konkretisert gjennom faktiske bestillinger, noe som selvfølgelig nettselskapene trenger for å igangsette de nødvendige utredningene. Det må også være mitt svar, at det er viktig at behov faktisk meldes inn, slik at nettselskapene kan gå i gang med den nødvendige planleggingen, for de har faktisk en plikt gjennom dagens regulering til å tilby tilgang til nettet til dem som ønsker det.

Ola Elvestuen (V) []: Hvis vi begynner med forslaget om kraftproduksjon i UNESCOs verdensarvområde: Da tror jeg UNESCO reagerer fort, så det tror jeg er vanskelig.

Men denne saken haster jo, for vedtaket kom i 2018. Vi har Grønt Skipsfartsprogram. Det er ikke sånn at det har stått stille. Det er elleve båter som går inn i Nærøyfjorden, og det er også laget landstrømløsninger der, med batteri. Men nå handler det om de store skipene og hvordan vi skal få dette til.

Med stortingsvedtaket er det regjeringens ansvar å finne ut hva som kreves, og hvordan vi skal få dette til. Da blir mitt spørsmål: Dette ligger egentlig ikke hos olje- og energiministeren, det ligger like mye hos klima- og miljøministeren, som har grønn skipsfart. Er det nå igangsatt et samarbeid sånn at vi får en sak tilbake til Stortinget om hvordan vi får til å nå nullutslippsmålet, og hvor mye det krever av statlig støtte?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er slik at det er et arbeid der vi samordner ulike sektorer, ikke minst innenfor transportsektoren, som er et viktig område. Vi skal jo elektrifisere alle deler av samfunnet vårt. Transportsektoren er en del av det, men også industrien og alle disse andre. Så den samordningen holder regjeringen på med.

Jeg er enig med representanten Elvestuen i at det selvfølgelig har skjedd ganske mye. Det har blitt gitt støtte til landstrømanlegg til cruiseskip, f.eks. i Ålesund, Bergen, Haugesund, Flåm, Nordfjordeid, Tromsø og Oslo. De har til sammen fått over 187 mill. kr i støtte. Det er klart at det arbeidet er nødt til å fortsette hvis vi skal nå disse målene. Men her, i dette området, handler det om nettkapasitet for å få det til.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Landstraum kan ofte vere eit godt alternativ for å redusere utslepp frå skip, men ikkje alltid. Landstraum åleine vil uansett ikkje gjere det mogleg for dei store skipa å segle utsleppsfritt inn Geirangerfjorden innan 2026. Rapporten frå Mørenett syner kva som må til for å føre fram straum til Geiranger og Hellesylt, og tala er ganske høge. Dei store landstraumanlegga krev svært mykje straum. Dei finst, men dei gjev ikkje uavgrensa med kraft. Her er det mykje som må tenkjast på, og ein må leite etter mange løysingar, også omstilling, når det gjeld å ta vare på sjølve reiselivsmålet og arbeidsplassane oppe i det heile. Det er viktig at stortingsvedtaket blir følgt godt opp av regjeringa, i eit tett samarbeid med alle aktørane.

Vi skal kutte utslepp og halvere dei innan 2030, og det handlar ikkje berre om Geiranger, men også om våre industrielle moglegheiter innanfor maritim industri. Saka om å gjere verdsarvfjordane utsleppsfrie er ei kjempemoglegheit for Noreg, både for å ta vare på natur, for å utvikle ny maritim teknologi, for å få ned utsleppa og for å marknadsføre våre ikoniske reisemål, som verdsarvfjordane er, og då tek eg med alle. Vi har ein framoverlent maritim industri, men vi har ikkje dei verfta som byggjer dei største skipa. Våre verft er best på mindre spesialbygg, og dei har omstilt seg nettopp til dette segmentet med mindre cruiseskip. Sjølv om det er humpar i vegen i denne saka, må vi gripe moglegheita til å skape positiv forandring. Gjort rett kan det bli vinn-vinn for både menneske, klima og natur.

Med Noreg sine svimlande oljeinntekter har vi eit ekstra ansvar for å ta litt av kostnadene med å drive fram utsleppsfrie løysingar innan skipstrafikk, som i sakene om verdsarvfjordane, og for å ta litt av den økonomiske risikoen det er å drive fram ny teknologi som får fart på omstillinga, vekk frå fossil energi, noko som vil kome heile verda til nytte.

Vi har kort tid, og det må handlast, men dette trur eg vi kan greie i fellesskap.

Frank Edvard Sve (FrP) []: I 2026 er det tom fjord i Geiranger. Det treng vi ikkje lure på eingong. Ein snakkar om at ein kan ha skip med 300 passasjerar som går inn dit. Ja, det kan vere skip med både 300 og 400 passasjerar som går inn til Geiranger med nullutslepp. Dei kan altså gå frå Stranda eller frå Hellesylt inn til Geiranger og tilbake, det er det som er utgangspunktet, men då må dei anten vere ladde på straum, eller så må dei gå på hydrogen. Men hydrogen er ikkje noko kvikkfiks. Det er ikkje noko automatikk i det, det er utfordringar teknologisk. Dei kjem til å løyse det, men det er ikkje noko som er 100 pst. på plass i dag. Mange trur det, men det er faktisk ikkje det, så det kan verte krevjande å rekke det til 2026. Det er fire år til, og då klarar ein ikkje få på plass det som skal til før det faktisk er tom fjord i Geiranger. Det kjem normalt 400 000 cruisepassasjerar inn dit. 220 av verdas største cruiseskip går til Geiranger. Dei legg igjen ei verdiskaping på 100 mill. kr i Nordfjordområdet, så det er ikkje småtteri dette dreier seg om i næring.

Det betyr at vi må ta det på alvor. Då er det utruleg viktig at regjeringa og statsråden forstår tematikken rundt det – at næringa i området, hamnevesenet og andre, er klare til å lage og bestille båtar for å kunne frakte passasjerane frå Stranda og Hellesylt inn til Geiranger og tilbake.

Nullutslepp i verdsarvfjorden er fullt mogleg, og det er næringa klar på. Ein diskuterer ikkje nullutsleppsvedtaket meir – det ligg der, og då må ein halde seg til det. Men vi er nøydde til å leggje til rette for at det faktisk er mogleg å køyre båtar frå Stranda og Hellesylt inn fjorden på nullutslepp. Då må det vere straum i den andre enden. Det er difor vi stressar det med Hellesylt, og også det med å kunne gå til Hellesylt og bruke den store cruisekaia som ligg der. Sjølve kaia ligg ikkje i verdsarvområdet, men det er ein parsell inn som ein må passere gjennom. Der er det ein prosess opp mot regjeringa, og det er viktig at det vert teke fatt i. For viss ein ikkje får bruke kaia på Hellesylt, viss ein vert avskoren frå alt det, kjem turistane til Geiranger med buss via Olden og Ålesund og andre plassar. Då får vi blårøyken, og det vert ikkje noko reinare i området. Det vert kanskje heller verre, og ein får ikkje den miljøeffekten ein ønskjer å oppnå.

Her må ein gjere forskjellige ting, men det å få straum til Hellesylt frå Sogn er det viktigaste på kort sikt. Så må ein ha nok straum til å lade ferjer, mindre båtar, bil og buss og det som måtte vere, i Geiranger. Det er dei tinga som er avgjerande. Då må vi gripe fatt i det. Vi har eit greitt framlegg no, som vi er einige om. Eg håpar verkeleg at regjeringa tek fatt i det, for dette er kjempeviktig for ein heil nasjon. Geiranger er eit turistikon framfor noko.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se tirsdag 15. februar
Forrige kapittel
Neste kapittel