Stortinget - Møte torsdag den 10. februar 2022

Dato: 10.02.2022
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 127 S (2021–2022), jf. Dokument 1 (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [11:14:11]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens årlige rapport om revisjon – fra statsbudsjett til statsregnskap 2020 (Innst. 127 S (2021–2022), jf. Dokument 1 (2021–2022))

Talere

Peter Frølich (H) [] (komiteens leder): Årets Dokument 1 fra Riksrevisjonen omfatter 233 revisjonsberetninger. Gjennomgangen viser at staten fungerer godt også i krisetider. Det er godt å vite. Statsregnskapet og de årlige årsregnskapene er i all hovedsak riktige. Det gjennomgående funn er at statsforvaltningen følger opp Riksrevisjonens anbefalinger.

I 2020 brukte staten over 300 mrd. kr av oljefondet. Pengene gikk til økte utgifter til folketrygden, helse, kommuner og fylkeskommuner. Så vet vi alle at det ble gjort budsjettendringer underveis, samtidig som store deler av staten sitter på hjemmekontor. Da kan man tenke at da økte risikoen for feil sammenliknet med et normalår, men sånn har det ikke blitt. Alle årsregnskapene er uten vesentlige feil og mangler, med unntak av Forsvaret.

At det er en feil i Forsvarets årsregnskap, har vært en gjenganger over flere år. Det innebærer at Stortinget ikke får en korrekt rapportering om hvordan bevilgningene er brukt. Til tross for veldig klare pålegg fra Stortinget var det de samme feilene i 2020 og 2019. Det er derfor en samlet komité som understreker statsrådens ansvar for å sørge for at disse feilene rettes. Komiteen vil følge saken og forutsetter at Stortinget informeres om arbeidet med rett regnskapspraksis i neste års Dokument 1.

Pandemisituasjonen har gjort det krevende for Riksrevisjonen å revidere gradert informasjon. Til tross for at det har vært forsøkt tilrettelagt fra Forsvaret og Forsvarsmateriell, er det ikke en fullstendig revisjon av hele Forsvarets og Forsvarsmateriells årsregnskap.

Så presenterer Riksrevisjonen fem nye kritikksaker. En av dem er vesentlige brudd på administrativt regelverk hos Utenriksdepartementet. Vi har også fått en egen sak om Direktoratet for e-helse. For Utenriksdepartementet er det et brudd på kontantprinsippet når det gjelder føring av mellomværende med statskassen. Så er det sagt. For Direktoratet for e-helse gjelder bruddene en manglende etterlevelse av anskaffelsesloven og økonomiregelverket.

Riksrevisjonen påpeker at det er sterkt kritikkverdig at Nærings- og fiskeridepartementet ikke har sikret at en ny registerplattform i Brønnøysundregistrene har blitt levert i tråd med Stortingets bestemmelser. Styringen av informasjonssikkerheten i Brønnøysundregistrene er fortsatt ikke god nok. Prosjektet er flere år forsinket og ligger an til å bli dyrere enn planlagt.

To av kritikksakene knytter seg til universitets- og høyskolesektoren. I den ene saken mener Riksrevisjonen at det er kritikkverdig at statlige universiteter og høyskoler i liten grad sikrer at reelle kostnader belastes forskningsprosjektene, og at det også er kritikkverdig at forskningsinstitusjonene i sektoren ikke gjør nok for å sikre at forskningen følger forskningsetikkloven, normer og regler.

Den siste av kritikksakene er at Finansdepartementet og skatteetaten ikke i tilstrekkelig grad sikrer at kompensasjon for merverdiavgift utbetales riktig til kommuner og interkommunale selskaper.

Avslutningsvis vil jeg takke Riksrevisjonen for godt arbeid og også gi honnør for måten de har fornyet Dokument 1 på. Det gjør det lettere å jobbe med både for oss og for publikum.

Lubna Boby Jaffery (A) []: Komiteens leder redegjorde godt for kritikkpunktene, men jeg ønsker likevel å gå igjennom litt av det vi som komité også har sett på.

I 2020 ble det brukt 1 867 mrd. kr i staten, altså nesten 350 000 kr per innbygger. Det er et enormt tall, som kan være vanskelig å begripe. Riksrevisjonen har gjort en betydelig jobb med å gå gjennom 233 årsregnskap og ettersett at regnskapene for disse 1 867 mrd. kr er i orden.

Jeg vil si det er betryggende at Riksrevisjonen finner at statsregnskapet for 2020 i det vesentligste er riktig avlagt og presentert. Det er ekstra godt å vite med tanke på at vi i 2020 måtte komme med ekstra bevilgninger for å tilpasse oss en pandemi. Som en konsekvens ble det bevilget betydelige beløp utenfor de ordinære budsjettprosessene.

Vi i kontroll- og konstitusjonskomiteen er opptatt av å kontrollere og kanskje av og til også å finne feil, og en viktig del av jobben er også å finne forbedringspunkter.

Jeg vil avslutte med å gi forvaltningen honnør for den gode og grundige jobben de gjør ved å ha god kontroll på betydelige beløp og ha orden i regnskapene sine.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg vil spesielt ta føre meg det som gjeld Nærings- og fiskeridepartementet, sidan eg er saksordførar for det.

Den sterkaste kritikken i Riksrevisjonens rapport er retta mot Nærings- og fiskeridepartementet og deira oppfølging av ny registerplattform i Brønnøysundregistera. Stortinget løyvde middel til ei ny plattform, slik at alle registra skulle verta overførte. Registerplattforma er det største utviklingsprosjektet i Brønnøysundregistera si historie.

Den nye registerplattforma i Brønnøysund leverer mindre, er monaleg forseinka og kostar meir enn opphavleg føresett. Ei plattform med felles funksjonalitet for den nye registertenesta vart i hovudsak ferdigstilt i 2020. Ingen register er leverte ved utgangen av 2020. Gjennomføringsevna til Brønnøysundregistera er låg. Den nye plattforma som skulle syta for tilfredsstillande informasjonstryggleik ved registeret, er ikkje i bruk – og det er sterkt kritikkverdig.

Eg vil særleg trekkja fram departementet si oppgåve og ansvar for å fylgja opp dette prosjektet. Departementet har fått rapportering frå Brønnøysundregistera om store utfordringar i prosjektet, men departementet har ikkje endra styringssignala eller rapportert om utfordringane til Stortinget når nye midlar skulle løyvast.

Ein samla komité stiller spørsmål om kvifor departementet har gjeve Brønnøysundregistera nye og ressurskrevjande oppgåver når departementet kjente til den låge gjennomføringsevna i verksemda. Komiteen understrekar at når det viser seg at det faktiske omfanget av prosjektet er større enn opphavleg estimert, må departementet vurdera kostnadsramma og planane for prosjektet på nytt.

Den nyleg avgåtte riksrevisoren, Per-Kristian Foss, spurde i ein kronikk i Aftenposten førre veke kva staten eigentleg lærer av kritikk. Han nemnde store forseinka IT-investeringar som døme på kvar det var læring å henta. Eg vonar at Nærings- og fiskeridepartementet lærer av kritikken i denne saka, og at fleire departement lyttar. Kontroll- og konstitusjonskomiteen handsamar no fleire døme på dyre og forseinka IT-investeringar i staten – og her er det mykje læring å henta.

Even Eriksen (A) []: Hovedsaksordføreren, hvis jeg kan kalle representanten Frølich det, har redegjort godt for saken. Jeg har tenkt å si to ord om utvalgte saker og oppfølging av tidligere rapporterte saker innen Kunnskapsdepartementet, ettersom jeg er saksordfører der.

Først til utvalgte saker: Riksrevisjonens rapport viser at universitets- og høyskolesektoren ikke gjør nok for å sikre at forskning skjer i henhold til forskningsetiske normer og regler. Det er en samstemt komité som vil understreke viktigheten av at all forskning skjer i tråd med anerkjente forskningsetiske normer. Komiteen støtter derfor Riksrevisjonens anbefaling til Kunnskapsdepartementet: Institusjonene må sikre at alle ansatte som arbeider med forskning, får tilstrekkelig opplæring, og at institusjonene etablerer systemer som sikrer at mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer blir oppdaget og behandlet.

I tillegg foreligger det mangler ved flere universiteters og høyskolers budsjettering og dokumentasjon av kostnader i enkelte prosjekter. Det er en enstemmig komité som viser til at Riksrevisjonens kontroll har avdekket at universiteter og høyskoler bare i liten grad ivaretar at kostnader ved bidrags- og oppdragsprosjekter er i tråd med gjeldende regelverk. Som eksempel vises det til at bare én av ti høyskoler og universiteter har etablert et system for å sikre at alle lønnskostnader og indirekte kostnader blir riktig belastet det enkelte prosjekt.

Det var utvalgte saker. Når det gjelder oppfølging av tidligere rapporterte saker, gjenstår det fortsatt litt arbeid før departementet er i mål. I Dokument 1 for 2020–2021 fant Riksrevisjonen det kritikkverdig at Kunnskapsdepartementet og statlige universiteter og høyskoler ikke i tilstrekkelig grad jobber målrettet og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap. Komiteen er fornøyd med at Kunnskapsdepartementet i året som har gått, har fulgt Riksrevisjonens anbefalinger og har satt i gang tiltak for å styrke dette viktige arbeidet. Saken kan derfor avsluttes.

Derimot: Mangelfull oppfølging av tilskudd til friskoler har vært gjenstand for kontroll- og konstitusjonskomiteens oppmerksomhet i flere omganger. Komiteen har merket seg at departementet i forbindelse med årets regnskapsavgivelse har avdekket at 138 av 370 skoler rapporterte mangelfullt på ett eller flere av notekravene. Komiteen registrerer at Riksrevisjonen vil følge opp saken på et senere tidspunkt, og det er bra.

Avslutningsvis: Komiteen merker seg at det fortsatt er utfordringer med etterlevelse av regnskapsstandardene ved flere av virksomhetene under Kunnskapsdepartementet. Forholdene ble problematisert ved behandlingen av Dokument 1 for 2020–2021, men er fortsatt ikke i orden. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen følger saken og forventer tilbakemelding om oppfølgingen i Dokument 1 for 2022–2023.

Til slutt: Takk til komiteens medlemmer for et godt samarbeid, og takk til presidenten for ordet.

Carl I. Hagen (FrP) []: I denne innstillingen har kontroll- og konstitusjonskomiteen stort sett kun enstemmige merknader. Det er stort sett også enstemmig at komiteen anbefaler Riksrevisjonens forslag, anmodninger og råd til de ulike departementene. Det er i seg selv av vesentlig betydning, synes jeg, for den kontrollerende virksomheten, som vi i realiteten står sammen om når det gjelder den meget store statlige aktivitet.

Selv vil jeg gjerne uttale at dette Dokument 1 nå er blitt gjort vesentlig mer lettlest. Det er viktige forbedringer, og jeg antar at Riksrevisjonen er i en pågående forbedringsprosess her som er positiv. Jeg er enig med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som i sine merknader påpeker at den typen oversikter som etterlyses, gjerne kan vedlegges. Det kan skje uten at tekstene igjen eser ut. Det kan f.eks. lages som et eget vedlegg. Jeg håper Riksrevisjonen vil vurdere det.

Det andre helt sentrale med dokumentet, utover å vise avvik, er at det viser de viktigste dimensjoner i statsregnskapet om utviklingen i utgifter og inntekter, og hvilke forhold det er særlig grunn for Stortinget til å være oppmerksom på. Det har da også Stortinget vært. Jeg vil særlig trekke frem hvordan dokumentet i de innledende kapitler viser en rekke grafer som gir grunn til bekymring over et totalt sett økende gap mellom inntekter og utgifter. Disse grafene viser en kostnadsutvikling innenfor noen store departementsområder som går langt utover vanlig prisstigning. Dette viser et behov for at vi både i regjering og i Stortinget er oppmerksom på dette og tenker langsiktig på hvordan vi skal kunne få mer balanse i våre inntekter og utgifter. Hittil har det gått veldig greit fordi vi har et gedigent oljefond som dekker forskjellene, men det er en underliggende trend som vi må være oppmerksom på.

På en rekke områder sier Riksrevisjonen at de har påpekt feil, mangler og avvik tidligere. Noen steder er det rettet opp, som representanten Even Eriksen understreket, for noen punkter, som man da kan avslutte, men for andre er det den samme påpekningen fra Riksrevisjonens side i flere år. Da vil jeg gjerne understreke statsrådenes og regjeringsmedlemmenes ansvar for å følge opp Riksrevisjonen, særlig der hvor en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger. I denne sammenheng kan det også være grunn til å minne om at medlemmer av regjeringen ikke bare er ansvarlige i det parlamentariske styringssystemet, men også i det konstitusjonelle. I ansvarlighetsloven § 10 heter det:

«Med bøter eller med fengsel inntil 2 år straffes det medlem av Statsrådet som bevirker eller medvirker til at statens eiendommer eller øvrige midler ikke blir forsvarlig anvendt, eller bestyrt, eller som på annen måte viser uforstand eller forsømmelighet i sin virksomhet.»

Det kan jo kanskje menes av enkelte – og jeg er veldig nær det – at det er en forsømmelighet fra statsråders side dersom de ikke følger opp Riksrevisjonens anbefalinger som er støttet av en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité. Nå er selvsagt situasjonen at de nåværende medlemmer av regjeringen ikke er ansvarlig for noe av det som står i Dokument 1. Det gjelder tidligere regjeringer. Men neste år vil de statsråder som har vært her hele denne perioden, fra nå og fram til neste år, når vi behandler det neste Dokument 1, være ansvarlig dersom Riksrevisjonen påpeker at man påpeker mangler som man har gjort også i tidligere år. Så jeg vil anbefale statsrådene å være seg sitt konstitusjonelle ansvar bevisst og sørge for at det ikke kommer anmerkninger fra Riksrevisjonen som sier at de har påpekt dette gjennom flere år uten at noe er skjedd.

Til slutt vil jeg også anbefale alle statsråder om å se på Riksrevisjonen som en medhjelper. Jeg vet at det er en del i embetsverket som har et negativt syn på Riksrevisjonen, som kommer og blander seg, påpeker feil og driver med undersøkelser, både forvaltningsrevisjoner og andre ting som er i Dokument 1, og at de ikke liker det. Men her har faktisk både storting og regjering en felles interesse i at den underordnede forvaltning under regjeringen retter seg etter Riksrevisjonens anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens støtte til anbefalingene og sørger for å korrigere det som skjer. Så for statsrådene og departementene er Riksrevisjonen noe de skal være fornøyd med, for de hjelper i realiteten departementene med å få skikk og orden på sine underordnede direktorater og etater. Derfor bør regjeringens medlemmer aktivt bruke dokumentet som kommer fra Riksrevisjonen til å følge opp og gjennomføre Riksrevisjonens anbefalinger.

Statsrådene kan også, hvis de blir møtt med kritikk fra sitt embetsverk, gjøre oppmerksom på at statsrådene faktisk er konstitusjonelt ansvarlig, og så kan de referere til § 10 i den loven som jeg nettopp har referert til. Det er altså en støtte som statsrådene kan bruke hvis de har diskusjoner med sitt embetsverk – de er konstitusjonelt ansvarlig og risikerer både bøter og straff hvis de ikke gjør en jobb som er innenfor § 10.

Masud Gharahkhani hadde her overtatt presidentplassen.

Seher Aydar (R) []: Komitélederen redegjorde godt for helheten. Jeg skal si litt mer om Forsvarsdepartementets budsjett. Men før jeg gjør det, vil jeg som ny stortingsrepresentant også si at det egentlig er veldig fint å se at budsjettet blir ettergått så grundig som det blir.

Riksrevisjonen har tidligere funnet at Forsvarsdepartementet brøt merverdiavgiftsloven for regnskapsåret 2018. Videre fant de at Forsvaret, Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg fortsatt hadde brutt loven for regnskapsåret 2019. Riksrevisjonen mente dette var kritikkverdig, noe kontroll- og konstitusjonskomiteen da sluttet seg til. Dette dreide seg om at Forsvarsdepartementet hadde gått ut fra at alle virksomhetene under departementet var ett avgiftssubjekt, og derfor ikke ba dem betale moms for kjøp seg imellom. Finansdepartementet kom imidlertid til at de var egne avgiftssubjekter og dermed skulle betale moms på varer og tjenester de kjøpte fra hverandre.

Riksrevisjonen konkluderer i det dokumentet som vi behandler i dag, med at Forsvarsdepartementet fra og med regnskapsåret 2020 tolker og praktiserer merverdiavgiftsloven riktig, og Riksrevisjonen avslutter derfor saken. Det registrerer komiteen.

Noe annet Riksrevisjonen kritiserer, er hvordan Forsvaret har praktisert horisontal samhandling. Konsekvensen av det er egentlig at utgifter ikke dukker opp i riktig kapittel når de blir betalt, men først når varen blir trukket fra lager, i saker som gjelder Forsvarets logistikkorganisasjon. Det kan da gå flere år mellom disse to hendelsene.

Riksrevisjonen har flere ganger kritisert denne måten å føre regnskap på. Når bevilgningen gis ett år, men føres på riktig post et annet år, bryter det bevilgningsreglementets ettårsprinsipp og kontantprinsipp.

Men så er kapittelstrukturen endret i statsbudsjettet for 2021. Riksrevisjonen legger til grunn at endringene i kapittelstrukturen vil føre til at det ikke lenger vil være vesentlige brudd på bestemmelsene i bevilgningsreglementet og feil i bevilgningsrapportering som følge av horisontal samhandling i Forsvaret.

Riksrevisjonen avslutter også denne saken, men i dette tilfellet vil vi se de reelle resultatene først etter neste års statsbudsjett.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel