Stortinget - Møte torsdag den 10. februar 2022

Dato: 10.02.2022
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 137 S (2021–2022), jf. Dokument 8:39 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [14:31:53]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Henrik Asheim, Hårek Elvenes, Tore Vamraak, Nikolai Astrup, Mathilde Tybring-Gjedde og Mudassar Kapur om en ekstern kvalitetssikring av beregningene av samfunnsøkonomiske konsekvenser ved kabling av kraftoverføring mellom Bærum og Oslo (Innst. 137 S (2021–2022), jf. Dokument 8:39 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ola Elvestuen (V) [] (ordfører for saken): Jeg må takke komiteen for samarbeidet. Dette er en sak, som det er referert til, som altså handler om en ekstern kvalitetssikring av samfunnsøkonomiske konsekvenser av kabling kontra luftspenn for en 420 kV-ledning for kraftoverføring mellom Hamang i Bærum og Smestad i Oslo.

Slik saken ligger nå, har Oslo og Bærum innsigelser mot luftspenn. Den innsigelsen har NVE avvist. Den er igjen påklaget og ligger nå hos NVE for en ny behandling. Dersom NVE opprettholder sitt vedtak og avviser klagen, havner klagen hos olje- og energiministeren.

Det er ingen uenighet om at dette området trenger økt nettkapasitet, og at det må styrkes. Her er det et økt behov, og det har også vært en befolkningsøkning over lengre tid. Som hovedregel anlegges slike linjer med luftspenn, også med begrunnelse i en sak fra Stortinget fra 2011–2012. Da blir spørsmålet: Når skal man allikevel legge kraftledninger i bakken, altså med kabel, slik det blir her, og hva skal være grunnlaget for en sånn beslutning? Jeg kan også nevne at det er nedsatt et eget offentlig utvalg, et nettutvalg, hvor bl.a. disse spørsmålene vil bli tatt opp.

Så vil jeg si litt om hva som er Venstres posisjon her. Venstre støtter forslaget fra Høyre om å be regjeringen sikre en slik ekstern kvalitetssikring i forbindelse med behandlingen av den klagesaken, som det blir, når den eventuelt kommer til regjeringen. Jeg mener dette er viktig å få på plass, sånn at vi sikrer, i dette tett befolkete området, at alle deler av de samfunnsøkonomiske konsekvensene blir sett på. Jeg mener det ikke står i kontrast til det ansvaret som statsråden har, at vi gjør et sånt vedtak i Stortinget. Det får ikke flertall.

Da vil jeg vise til merknaden fra et flertall, som egentlig har samme innhold, nemlig at man viser til de særskilte hensynene som tilsier at departementet bør innhente en ekstern vurdering som et ledd i klagesaksvurderingen.

Jeg vil til slutt henlede oppmerksomheten mot den merknaden og knytte den opp mot det som blir et flertallsvedtak, som også viser til at man må se helhetlig på situasjonen. Der må man vurdere flertallsmerknaden sammen med vedtaket, og da med en forventning om at en slik ekstern kvalitetssikring faktisk gjennomføres.

Jeg tar opp det forslaget Venstre er en del av.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Ola Elvestuen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Åsmund Aukrust (A) []: Det er et stort behov for å styrke nettkapasiteten i Oslo og i Bærum. Luftledningene som vi har i dag, kommer fra 1950-tallet, og det er et stort behov for oppgradering. Her er alle enige, både i denne sal og lokalt. Det som er stridens kjerne, er om dette skal gå gjennom kabler, eller om det skal gå i luften.

Mastene som er planlagt, tilsvarer et tolv etasjers bygg og vil gå gjennom noen av de mest befolkede områdene i Norge. Det har ført til store protester fra lokalsamfunnene – med god grunn, vil jeg si, for jeg mener at de har gode argumenter på sin side. Jeg er glad for at det er et samstemt kommunestyre i Bærum, med alle partier, og for at byrådet i Oslo har vært tydelige i denne saken og stått på naboenes side når de sier at de er uenig i avgjørelsen som NVE har fattet.

Så er det slik at denne saken foreløpig ikke har vært til politisk behandling, eller vært oppe i departementet. Det var den ikke under den forrige regjeringen, som satt med ansvaret da NVE fattet sin avgjørelse. Da jeg stilte Tina Bru spørsmål om dette, ville hun ikke uttale seg og sa at dette hadde ikke hun noe som helst med.

Det har heller ikke havnet på denne statsrådens bord. Vi vet faktisk ikke ennå om den kommer til å gjøre det, for fortsatt ligger saken hos NVE. Så å si at vi allerede i dag vet hvordan framdriften i denne saken skal bli, er å forskuttere hva som skal skje. Men jeg er likevel glad for at vi får diskutert saken, at vi får behandlet dette på en skikkelig måte, og at vi får vist at vi har lyttet, også til alle de motforestillingene som har kommet. Og dersom saken havner på ministerens bord, sier ministeren tydelig – og det er i tråd med det vedtaket som nå skal fattes – at da skal selvsagt alle vurderinger og alle motforestillinger tas opp, og de samfunnsøkonomiske hensynene skal ligge til grunn for den avgjørelsen som til slutt vil fattes.

Stortinget vil også med et stort flertall i dag – eller ikke i dag, men når vi skal stemme på neste møte – fatte et vedtak som sier at dette spesielt skal gjelde den kraftledningen som er foreslått mellom Hamang og Smestad. Jeg synes det er et godt vedtak som Stortinget nå skal fatte.

Så vet jeg at Høyre har fremmet et forslag om at man skal ha en ekstern vurdering av dette. Jeg synes det er litt tidlig å si nøyaktig hvordan vurderingen skal gjøres, før vi i det hele tatt vet om det skal gjøres en vurdering. Vi vet ikke om denne saken kommer på ministerens bord. Det kan godt hende at den vurderingen da bør gjøres eksternt, men jeg tenker at det får vi vurdere hvis den eventuelt kommer. I tillegg høres det ut til at bare den er ekstern, så får man de svarene man vil. Slik er det selvsagt ikke. Det kan godt hende at departementet vil ta mer hensyn til de samfunnsøkonomiske vurderingene enn det en ekstern vurdering vil gjøre.

Jeg vil til slutt si at jeg synes vi fatter et godt vedtak. Jeg vil takke alle dem som har vært aktive i debatten – i kommunestyret, i byrådet og ikke minst i lokalsamfunnet. Vi kommer til å følge saken videre, og de skal vite at deres stemmer er blitt hørt.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Det er et stort behov for å styrke nettkapasiteten både i Oslo og i Bærum. Det er vi alle enige om. Spørsmålet er hvordan det skal gjøres på best mulig samfunnsøkonomisk vis, og hvorvidt regjeringen allerede nå burde ta initiativ til en ny kvalitetssikring av beregningene av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av kabling kontra luftspenn på denne strekningen. Høyre mener det er gode grunner til at regjeringen allerede nå, i denne klageomgangen, kunne sagt til NVE at man skal foreta en ny samfunnsøkonomisk vurdering. Jeg er glad for at det er mange partier – dessverre ikke flertallet – som støtter opp under at det må gjøres.

Etter at NVE fattet vedtaket om konsesjon som gir Statnett tillatelse til å bygge ut forbindelsen som luftledning, mot Oslo og Bærums innsigelser, har det oppstått veldig stor uenighet mellom ulike miljøer. Det er flere som peker på at det ble lagt for lave miljøulemper og tomteverdier til grunn i de samfunnsøkonomiske beregningene til NVE. Både Oslo og Bærum beskriver også i sine høringsbrev at den planlagte kraftoverføringen vil ha store konsekvenser for nærmiljøet i det som er Norges tettest befolkede område. De planlagte mastene er i snitt 38 meter høye, mot dagens 21 meter høye master. En ny ledning vil kunne gi høyere støynivå og båndlegge areal som trengs til annen utbygging. Det er det som framkommer av høringsinnspillene.

Jeg tror ikke noen er tjent med stor splittelse og grunnleggende strid om de beregningene som ligger til grunn i en så stor utbyggingssak i Norges mest befolkede område. Nettopp derfor mener Høyre at regjeringen i denne saken nå burde tatt initiativ til en ny kvalitetssikring av de beregningene, der flere av innvendingene som har kommet, blir hørt og lyttet til. For Høyre har det ikke handlet om hvorvidt det skulle være en ekstern vurdering eller ei. Jeg hadde vært veldig glad hvis flertallet i dag hadde blitt med på en ny analyse og en ny vurdering, også eventuelt internt i departementet. Men dessverre vil ikke Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vedta at dette er noe regjeringen skal gjøre.

Men det jeg er glad for, er at det allikevel er et flertall i komiteen som er veldig tydelig i merknadene sine. Jeg siterer:

«(…) departementet bør innhente en ekstern vurdering som et ledd i klagesaksvurderingen.»

Flertallet viser med andre ord til at dette hadde vært klokt å gjøre. Det tror og håper jeg at olje- og energiministeren vil lytte til i dag og ta med seg i den videre prosessen.

Så er det et forslag til som er fremmet i dag, som ser ut til å få flertall. Dette forslaget slår på en måte inn åpne dører, for det stadfester bare dagens praksis ved å si at konsesjonssaker skal ha en bred samfunnsøkonomisk vurdering. Det står allerede i loven, men Høyre er ikke imot dagens praksis, så vi kan godt stemme subsidiært for det. Men jeg hadde nok ønsket at flertallet i denne salen i dag kunne vært tydeligere på at vi trenger en ny analyse, som gir trygghet til alle menneskene i dette området. Dette valget skal stå i 50–100 år til. Vi har tid til en ny analyse.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Det er et stort behov for å styrke nettkapasiteten i store deler av landet, inkludert i Oslo og Bærum. Oppgradering av forbindelsen mellom Hamang og Smestad, som vi diskuterer i denne saken, er en nødvendig oppgradering av strømnettet i et område med høy befolkningsvekst og økende forbruk.

Et fleksibelt og effektivt strømnett er avgjørende for å gjennomføre elektrifiseringen av samfunnet i årene som kommer, bringe strømmen effektivt fra produsent til forbruker og gi tilstrekkelig forsyningssikkerhet for forbrukere og næringsliv. I denne debatten er det viktig å påpeke at kostnader knyttet til trasévalg og fordyrende tekniske løsninger betales av strømkunder over hele landet gjennom nettleien, ikke bare i områder som blir berørt av forbedringer. Kraftnettet er et monopol der alle kostnader dekkes av kundene, og det er en sentral infrastruktur befolkningen er avhengig av. Men med de store nettinvesteringene som kreves for å møte elektrifiseringen av samfunnet og det grønne skiftet, er det viktig med effektiv utbygging og streng kostnadskontroll. Det tror jeg vi alle er enige om. Alle beslutninger som skal tas i forvaltningen av norsk energiinfrastruktur, må basere seg på grundige og helhetlige vurderinger. Det er selvfølgelig viktig at det også skjer i denne konkrete saken.

Senterpartiet legger til grunn at statsråden i forbindelse med en eventuell behandling av klagesaken vil vurdere alle vesentlige sider av saken, og om det er behov for ytterligere utredninger. Det er presis det departementet skal gjøre hvis en sak sendes til departementet for en avgjørelse.

I forlengelsen av dette stiller jeg meg undrende til at Høyre kun måneder etter at de gikk ut av regjering, fremmer dette forslaget. De hadde selv olje- og energiministeren inntil i høst og burde ha kunnet sette i gang grundigere utredninger mens de selv styrte. Jeg mener Høyre har et relativt stort troverdighetsproblem i denne saken, men jeg skal la det ligge.

I juni 2021 ble det satt ned et offentlig nettutvalg. Utvalget skal vurdere tiltak for å gjøre det raskere å utvikle og konsesjonsbehandle nye nettanlegg, prinsipper for å ivareta en samfunnsøkonomisk utvikling av strømnettet og forbedringer i systemet med tilknytningspunkt. De skal legge fram sin innstilling innen 16. juni 2022. Eventuelle drøftinger av prinsippene for konsesjonsbehandling for nett bør foretas i den forbindelse og ikke gjennom enkeltsaker.

Med bakgrunn i dette er det naturlig for Senterpartiet å stå inne i et forslag der Stortinget ber regjeringen om å legge en helhetlig samfunnsøkonomisk vurdering til grunn i konsesjonssaker. Denne vurderingen må ta hensyn til utbygging i arealknappe områder, offentlig utnyttelse av arealer og utvikling av områder. Vi ser ikke på dette som en overstyring av regjeringens arbeid, men heller som en tydeliggjøring av Stortingets vilje.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Det er interessant å lese Statnetts kommentarer til de nesten 380 klagene som har kommet på NVEs beslutning om å tillate etablering av monstermaster gjennom tettbebygde strøk og boligområder, både i Bærum og i Oslo. Statnett har i utgangspunktet søkt om to alternative løsninger, og de understreker i sine kommentarer, og også i sin søknad, at kabel vurderes å være en like god løsning som luftledning for ny 420 kV-forbindelse mellom Hamang i Bærum og Oslo. De har søkt på kabelalternativet fordi dette kan være samfunnsøkonomisk rasjonelt og dermed innenfor de rammer som følger av nettmeldingen.

Det er føringer fra myndighetene som er grunnen til at Statnett har søkt om luftledning som førsteprioritet, men det påpekes at kabelalternativet på strekningen vil gjøre det mulig for interessenter å realisere gevinster for kabling på hele eller deler av denne strekningen. Det er altså nesten 3 000 boliger langs det planlagte luftspennet og 6 000 mennesker som bor der, og aldri før har slike høyspentmaster på nesten 40 meter og tilsvarende spenningsnivå blitt ført gjennom boligområder. Jeg vil hevde at det er både menneskefiendtlig og gammeldags, og at det vil svekke livskvaliteten. Det vil hindre utviklingen av viktige samfunnsinstitusjoner og rekreasjonsområder, både i Bærum og i Oslo.

Allerede i fjor høst foreslo Fremskrittspartiet i Stortinget at regjeringen skulle pålegge Statnett å grave ned den nye kabelen når de skal fornye den forbindelsen dette gjelder. Det var ingen andre partier som støttet det forslaget, og gjentatte spørsmål til statsråden har bare blitt henvist til NVE. Men dette må løses politisk. Jeg registrerte at samtlige partier lokalt i valgkampen, inklusiv dagens regjeringspartier, markerte tydelig støtte til kabelalternativet når det var aktuelt. Men det var selvfølgelig taktisk smart å være på innbyggernes og velgernes side i valgkampen, kanskje også fordi ansvarlig statsråd var fra Høyre.

Fremskrittspartiet mener at det må lages en ekstern beregning av samfunnsøkonomiske konsekvenser ved kabling av kraftoverføring mellom Bærum og Oslo. Vi er skuffet over regjeringspartiene og SV, som sørger for at heller ikke det forslaget nå får flertall i Stortinget. Men vi kan jo ha et håp. Vi kan håpe at statsråden og regjeringen vil gjøre som de har lovet: lytte til vanlige folk i alle lag av samfunnet – selv om de bor i Oslo vest og Bærum.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg kunne ha valgt å dvele ved dette faktumet og spurt: Hvor var de som nå slåss for kabelen, da vi diskuterte noen av de virkelig store inngrepene i norsk natur knyttet til kraftlinjeframføring på Vestlandet for noen år siden? Men jeg skal la det ligge.

Det er et faktum at når det gjelder energiutbyggingen, ser vi i sak etter sak at det med rette stilles spørsmål ved de utredningene som gjøres. Det stilles med rette spørsmål ved den naturfaglige kvaliteten på utredningene som gjøres, og ved kvaliteten på utredningene knyttet til menneskers bo- og oppvekstmiljø. Dette er noe som er med på å skape mistillit til hele det systemet som vi har, og som vi må sikre er best mulig for å kunne ta de riktige beslutningene. Derfor har SV foreslått i denne saken, og får flertall for det, at det skal gjøres helhetlige samfunnsøkonomiske analyser av disse utbyggingene, også i den saken vi her diskuterer. Vi har også lagt inn en merknad som jeg vil henlede oppmerksomheten på, og som også har fått flertall, hvor vi sier at også i denne saken kan det være riktig – eller det er riktig – å spørre eksterne om råd før man faktisk fatter beslutninger. Jeg håper statsråden og regjeringspartiene legger seg den merknaden på minne.

Tomteverdi er trukket fram som et viktig argument for at vi skal ha kabling akkurat her. For SV er ikke nødvendigvis verdien på tomten det som er avgjørende for om det skal kables eller ikke, det er hensynet til naturen og hensynet til folks oppvekstmiljø som må være det førende. Skulle tomteverdien vært det som avgjorde, ville vi enkelt sagt fått kabling i Oslo vest og store monstermaster i Oslo øst.

Så er det blitt stilt spørsmål ved hvorfor en ikke kan grave ned med en gang. Nei, det har en kostnad på én milliard, og jeg vil utfordre de to partiene som mener at det skal graves ned med en gang, til å fortelle folk hvordan dette nå skal finansieres, med de skyhøye strømprisene. Hvordan skal Rødt og Fremskrittspartiet finansiere og be folk om å betale én milliard ekstra?

Sofie Marhaug (R) []: Det er fristende å spørre representanten Haltbrekken om han har lagt merke til de økte skatteinntektene som staten får i form av grunnrenteskatt, og det økte utbyttet til Statkraft, dersom representanten er bekymret for at det ikke finnes finansielle muskler til å bygge kabler.

«De ikke-prissatte virkningene trekker i retning av kabel. Vi kan ikke utelukke at merverdien ved kabling overstiger merkostnaden.»

Dette er Statnetts egne ord i konsesjonssøknaden. De er svært usikre på sine egne samfunnsøkonomiske vurderinger, og da er det fornuftig at noen andre går igjennom de samfunnsøkonomiske vurderingene med et friskt blikk. Dette er Rødts begrunnelse for at vi støtter forslaget om ekstern kvalitetssikring. Så enkel er faktisk denne saken, selv om det har blitt forsøkt framstilt mer komplisert av flere. Nå må vi gjøre det vi kan for at klagebehandlingen blir best mulig, og dette forslaget vil gjøre klagebehandlingen bedre.

Men denne saken handler også om noe mer. I Ullernåsen boligsameie i Oslo passerer høyspentkabelen bokstavelig talt mellom de store terrasseblokkene. Den går over grøntområder der ungene leker, og den går rett forbi balkongene og soveromsvinduene til folk. Slik er det også for svært mange andre på den 12 km lange strekningen. 6 000–7 000 personer berøres direkte av den foreslåtte høyspenttraseen. Den skal gå gjennom noen av landets mest tettbebygde områder. Derfor har Rødt tatt stilling for å grave ned kabelen.

Det handler også om alle vurderingene Statnett ikke gjør. Til sist er det et politisk spørsmål om våre aller kraftigste høyspentstrekninger skal gå i luftlinje gjennom tettbebygde strøk eller ikke.

Denne saken handler ikke om tomteverdiene på strekningen, som noen tror. Den handler om mangel på tomter. Når vi bygger i et 50-årsperspektiv, må vi planlegge for et 50-årsperspektiv, og er det én ting vi vet, er det at det ikke blir flere ledige tomter i dette området i framtiden. Her kan vi frigjøre et enormt areal til glede for samfunnet. To store skoler får mulighet til å utvide. Vi kan bygge barnehager, lekeplasser, fotballbaner og friområder. Bærum sykehus får mulighet til å vokse i framtiden, og vi kan bygge boliger. 40 meters bredde i 12 kilometers lengde blir mange kvadratmeter til sammen.

Jeg takker for nå og tegner meg på nytt.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er trolig lenge siden kraftpolitikken har vært på så manges lepper som denne vinteren. Den ekstraordinære situasjonen med høye strømpriser har gjort at mange har måttet reflektere over hvordan kraftsystemet vårt er bygd opp, hvordan vi skal sørge for at vi har nok kraft i framtiden, og at alle får tilgang på kraft til en akseptabel pris, enten man driver med kraftkrevende industri eller skal varme opp rekkehuset sitt.

Regjeringen er allerede i gang med å øke kraftproduksjonen vår. Vi har innført en strømstøtteordning som sørger for at staten tar toppene av strømregningen for husholdningene når prisen er ekstraordinært høy. Men å bygge ut nok kraft er ikke i seg selv nok dersom vi skal møte framtidens behov. Vi må også ha et strømnett som fører kraften dit den skal forbrukes. Men det engasjerer.

Bygging av ny kraftoverføringsforbindelse mellom Hamang og Smestad behandles etter energiloven. Energiloven skal sikre at utbygging av nye nettanlegg foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, og at det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt. I konsesjonsbehandlingen legges det vekt på samfunnsøkonomisk lønnsomhet, men det må også tas hensyn til hvordan kostnader og nyttevirkninger av tiltaket fordeler seg mellom ulike berørte interesser.

Ved nettutbygging tar felleskapet de fleste kostnadene knyttet til investering og drift. Jord- eller sjøkabel har normalt sett vesentlig høyere kostnader enn luftledning, særlig ved høyere spenningsnivåer. Ved behandlingen av nettmeldingen i 2012 sluttet Stortinget seg til prinsipper for når jord- eller sjøkabel kan vurderes som alternativ til luftledning. Kabling kan f.eks. vurderes dersom det over en begrenset strekning gir en vesentlig bedre totalløsning enn luftledning, alle hensyn tatt i betraktning.

Prinsippene fra nettmeldingen ligger til grunn for konsesjonsbehandlingen, og eventuelle endringer av disse må skje ved generelle politiske signaler, ikke som ledd i behandling av enkeltsaker.

NVEs vedtak om å gi Statnett konsesjon til ny 420 kV-kraftledning i luftspenn mellom Hamang i Bærum og Smestad i Oslo er påklaget. I tråd med reglene i forvaltningsloven er saken nå til innledende klagebehandling i NVE, før saken oversendes Olje- og energidepartementet for endelig avgjørelse. NVE gjør nå selvstendige vurderinger av klagene som har kommet. NVE kan iverksette utredninger og gjøre endringer direktoratet mener klagene gir grunnlag for.

Jeg skal ikke foregripe NVEs innledende klagebehandling, men jeg kan forsikre om at departementet vil vurdere alle relevante sider av saken når saken sendes til departementet for endelig avgjørelse.

Helt til slutt vil jeg understreke at det er et viktig forvaltningsmessig prinsipp at det leddet som har fattet et vedtak, også skal kunne behandle og eventuelt omgjøre sitt eget vedtak i en klagebehandling.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Statsråden har helt rett i at dette engasjerer. Statsråden sier at hun først vil ta stilling til ytterligere utredninger når og om saken havner på hennes bord. I utgangspunktet har jeg stor sympati med den måten å forholde seg til klageomgangen på, men i denne saken er det flere særskilte hensyn som foreligger. Det ene er om den uenigheten som er om beregningene, men det er kanskje særlig knyttet til det faktum at det er et så tettbygd strøk, og at man da er uenig om hvorvidt det ivaretas i de måtene NVE beregner på i dag.

I dag er det et flertall i komiteen som er tydelig på at regjeringen bør iverksette en ny ekstern kvalitetssikring, og det er jo egentlig et veldig tydelig signal. Så mitt spørsmål til statsråden er rett og slett: Er det et signal hun tar, og vil hun eventuelt revurdere det å ikke allerede nå be om en ny vurdering?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er mange gode argumenter i denne saken, bl.a. knyttet til en eventuell ny utredning, og også med tanke på sakens realiteter tenker jeg det er viktig at alle sider av saken vurderes på en god måte. Men jeg har som statsråd veldig lyst til å holde fast ved det forvaltningsmessige prinsippet at den som behandler klagen, eller har fattet vedtaket, også skal ha anledning til å gjøre det. Og NVE har all mulig anledning til å be om nye utredninger og andre utredninger, eller til å omgjøre vedtaket sitt uten de utredningene, dersom de ønsker det. Så skal de få gjøre det, og når klagesaken kommer på Olje- og energidepartementets bord, skal vi ta stilling til hva som eventuelt gjenstår. Jeg vil ikke foregripe det, for ting kan skje i klageprosessen, som nå ligger på NVEs bord.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Problemet nå er at det oppleves som at det kommer litt ulike signaler, for stortingsrepresentant Åsmund Aukrust uttalte – både i Budstikka og her – at nå har protestene fra folk blitt hørt, og det vil sikre at «de hensyn som ikke er ivaretatt nå sikres fra regjeringen». Da viser han til det som er signalet fra komiteen.

Men slik jeg forstår statsråden nå, opplever hun ikke i dag at det skjer en realitetsendring. Eller mener statsråden at det signalet som kommer – både med at flertallet mener at regjeringen bør iverksette en ny, ekstern kvalitetssikring, og at det slås fast mange problematiske sider ved de vurderingene som er blitt gjort – likevel betyr at hun nå kan foregripe og si at dersom hun får saken på sitt bord og det ikke er blitt gjort ytterlige utredninger, vil hun gjøre det?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Dette blir en veldig hypotetisk debatt – at «dersom statsråden får den på sitt bord», og «dersom ikke NVE har gjort ytterligere utredninger». Jeg tror at saken står seg best dersom jeg tar stilling til realitetene når de eventuelt ligger på mitt bord. Det kan godt være at det er behov for nye utredninger knyttet til de samfunnsøkonomiske interessene, men det kan også være at det er behov for andre typer utredninger, og jeg står da, som olje- og energiminister, fritt til å bestemme hvilke utredninger vi trenger. Som klagebehandler har man jo også anledning til å ta stilling til sakens realiteter, med de prinsippene som ligger her. I nettmeldingen har Stortinget gitt ganske tydelige signaler om hvordan dette skal oppfattes, og denne saken kan også ses i lys av de prinsippene som ligger der.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Statnett har søkt om to alternative løsninger i prioritert rekkefølge, men de har søkt om det man kan kalle en kabelløsning, fordi de mener at den er samfunnsøkonomisk rasjonell, og at den vil ligge innenfor de rammene som følger av nettmeldingen, altså Stortingets vedtak tilbake til 2012. Er statsråden enig i Statnetts vurderinger av det?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: NVE har gitt konsesjon til alternativet med ny luftledning, og den nye luftledningen skal erstatte dagens luftledning som skal rives før den nye bygges. Det er realiteten i saken, og så er saken påklaget av flere interesser som mener at dette spennet istedenfor bør gå i jord, som bl.a. representanten Limi påpekte i sitt innlegg i sted, fordi man da kan frigjøre andre areal. Jeg er ikke komfortabel med å stå her og forskuttere en klagebehandling som nå ligger på NVEs bord, før den eventuelt kommer til meg i Olje- og energidepartementet.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Til det siste: Jeg har forståelse for at man ikke skal forskuttere en klagebehandling, men samtidig er mitt spørsmål om statsråden er enig i de vurderingene som Statnett gjør i sin konsesjonssøknad, nettopp at en kabelløsning også ville være innenfor rammene av det som er trukket opp i nettmeldingen. Det er litt viktig å avklare, for til syvende og sist kan dette bli en politisk beslutning, en politisk avgjørelse, og det er ganske naturlig at det blir det. Her er det store samfunnsmessige hensyn å ivareta. Men la det ligge, for jeg vil til slutt heller stille dette spørsmålet til statsråden: Når kan vi, gitt en normal klagesaksbehandling, forvente en politisk beslutning i departementet?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det å vurdere Statnetts samfunnsøkonomiske vurdering av lokale virkninger er også en skjønnsmessig vurdering. Det er derfor en del av en klagebehandling, og det er grunnen til at jeg sier at jeg ikke vil forskuttere det fra Stortingets talerstol før det kommer på mitt bord.

Når det gjelder tidsperspektivet, er klagen til behandling hos NVE, og når den er avsluttet der, vil den komme til Olje- og energidepartementet for en endelig beslutning. Så det kommer an på hvilke samfunnsøkonomiske utredninger eller andre perspektiver man ønsker å få i en slik klagebehandling, hvor lang tid det vil ta å behandle en slik sak.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Det er energilova som regulerer nettutbygging og kraftutbygging, og føremålsparagrafen er veldig tydeleg: Det skal gjerast samfunnsøkonomisk rasjonelt, og ein skal vareta interesser som blir råka. Hardangerlinja, som var eit stort stridstema for nokre år sidan, er eitt eksempel, og det kjem mange slike saker framover fordi vi må styrkje sentralnettet.

Blir det eigentleg gjort samfunnsøkonomiske utgreiingar, eller er det nokon som sit og vurderer det heilt fritt, nesten ut frå sitt frie skjøn?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Ja, det er foretatt samfunnsøkonomiske vurderinger i alle saker. Også i denne saken har Statnett foretatt en samfunnsøkonomisk vurdering av lokale virkninger på bl.a. eiendomspriser og rekreasjonsmuligheter, men klagerne mener at disse virkningene er undervurdert, og at det må gjennomføres en ekstern kvalitetssikring. Jeg kan ikke vurdere disse klagene – om det er riktig og slike ting, herunder om det er behov for en ekstern kvalitetssikring eller nye utredninger – før den saken eventuelt har blitt oversendt fra NVE til Olje- og energidepartementet. Men ja, det foretas samfunnsøkonomiske vurderinger av dette i alle saker.

Så er spørsmålet om det alltid er samfunnsøkonomiske vurderinger som skal være det avgjørende, eller om det også er andre hensyn som skal kunne ivaretas. Det er det også rom for i en skjønnsmessig vurdering av disse sakene.

Ola Elvestuen (V) []: Det siste er jeg helt enig i. I den skjønnsmessige vurderingen kan man også ta andre hensyn. Det burde også ha vært gjort i Hardanger i sin tid.

Dette er en sak som berører veldig mange, og som er stor og viktig i området. Jeg har stor respekt for at statsråden ikke kan forskuttere at hun eventuelt kan få en klagebehandling, og at det da må gjøres en helhetlig vurdering. Mitt spørsmål blir da:

Dersom statsråden får denne saken på sitt bord og skal gjøre sin helhetlige vurdering, vil hun da også ta med i vurderingen at det i innstillingen til saken ligger en flertallsmerknad som nettopp påpeker at det bør gjennomføres en ekstern kvalitetssikring?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Dette blir også mange hypotetiske «dersom, dersom»-problemstillinger, men dersom det blir slik representanten Elvestuen her beskriver, vil jeg selvsagt ta med alle relevante momenter i dette, inkludert en flertallsmerknad fra Stortinget, som i og for seg ikke sier så mye mer enn det som allerede gjøres i disse sakene, og selvfølgelig også mindretallets syn. Ikke minst vil også klagernes syn komme til syne i en slik klagebehandling. Det er jo nettopp det en klagebehandling handler om – man skal vurdere også de sidene som kommer inn som nye momenter, i klagebehandlingen. Så svaret – dersom dette skjer, i en hypotetisk problemstilling – er ja.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: For Senterpartiet er det grunnleggende viktig at vi skal legge til rette for at folk skal kunne bo, arbeide og leve et godt liv i hele Norge, i bygd og by. Skal vi få til det, må vi sørge for å bygge ut og oppgradere, sånn at vi får god og moderne infrastruktur. Det gjelder enten det er snakk om veiprosjekt eller bane, eller – sånn som i dette tilfellet – når det gjelder utbygging av et godt og moderne strømnett. I slike sammenhenger er det viktig at det blir gjort gode, helhetlige samfunnsmessige vurderinger, og at en sørger for gode prosesser knyttet til dem som er berørt.

For Senterpartiet har det vært utrolig viktig, også i denne saken, å lytte til dem som er berørt, ha møter med dem og ha dialog, noe både Senterpartiet på Stortinget og Senterpartiet lokalt – meg selv inkludert – har hatt i en rekke runder. Det som er interessant å høre på fra forslagsstillerne, som har tatt opp et viktig representantforslag, er at den uroen som folk føler lokalt, den har de følt over tid. Den Facebook-gruppa som heter «Nei til monstermaster i tettbygde strøk!», ble opprettet i september 2020. NVEs vedtak med avslag på en innsigelse som Bærum kommune og Oslo kommune kom med, ble fattet 30. august, under den forrige regjeringen. Det var under den forrige regjeringen en hadde ansvar for å legge rammene for en god prosess, der det ble gjort gode, samfunnsmessige vurderinger, og der en kunne skape tillit hos dem som var berørt.

Det er nettopp den prosessen som ikke har vært god nok, og som fører til at det nå har kommet en rekke klager på det vedtaket som NVE fattet. Og det er litt interessant at det representantforslaget som vi behandler i dag, er signert av tre statsråder i den regjeringen som var med og la grunnlaget og rammene for den prosessen som ledet fram til det vedtaket som NVE gjorde. De hadde knapt nok kommet ut av regjeringskontorene før de leverte et forslag i Stortinget om at en måtte sørge for bedre utredning av dette spørsmålet.

Men for den regjeringen som sitter nå, er det viktig – og det er noe som statsråden også er tydelig på – at alle de innspillene og klagene som kommer, skal bli behørig behandlet og vurdert, og at en skal ha gode, helhetlige samfunnsmessige vurderinger i denne saken. Slik skal en sørge for at de som er berørt i saken, som bor i Oslo og Bærum, får sin stemme hørt.

Mani Hussaini (A) []: Strømforbruket i Oslo og Bærum øker, og kapasiteten på strømnettet er dårlig. For å sikre at innbyggerne har en sikker strømforsyning framover, må dagens luftledning fra 1952 byttes ut med en ny forbindelse som har høyere kapasitet. Statnett fikk i 2021 – mens regjeringen Solberg satt ved makten, som den forrige taleren påpekte – konsesjon til å bygge den nye forbindelsen som luftspenn. Konsesjonen tilsier kraftledninger i luftspenn mellom master så høye som 12-etasjes bygg og gjennom boligstrøk i Bærum og Oslo. Luftspennet vil også båndlegge viktige arealer for offentlige formål, som sykehus og skole, samt næringsformål. Protestene mot konsesjonen har vært og er massive. Bærum og Oslo kommuner har også benyttet seg av sin innsigelsesmulighet.

Solberg-regjeringen, høyreregjeringen, kunne ha stoppet konsesjonen til luftspenn, men valgte å følge saksgangen i slike saker. Hva har skjedd med Høyre siden de trådde ut av regjering? De samme protestene var der. De samme motargumentene var der. Hvorfor måtte Høyre vente til et kvarter etter at de gikk ut av regjeringskontorene med å fremme dette representantforslaget? Med respekt å melde har Høyre ingen troverdighet i denne saken, all den tid de kunne ha gjort noe med det da de selv satt med makten.

NVE behandler nå klagene og innsigelsene, og dersom NVE ikke finner grunnlag for å endre konsesjonsvedtaket, vil klagesaken oversendes Olje- og energidepartementet for endelig avgjørelse. Olje- og energiministeren har i sitt svarbrev til komiteen og i dag fra talerstolen understreket at dersom saken sendes departementet for avgjørelse, skal alle vesentlige sider av saken vurderes, herunder også om det er behov for ytterligere utredninger.

Innbyggerne i de berørte områdene i Bærum og Oslo skal være trygge på at vi tar saken deres på det aller største alvor. De skal også være trygge på at vi legger til grunn ytterligere utredninger dersom saken havner på olje- og energiministerens bord. Det er i alle fall mye mer enn det Høyre leverte da de satt med makten.

Else Marie Rødby (Sp) []: Som tidligere talere – og som nevnt i innstillingen – vil også jeg understreke behovet både for å styrke nettkapasiteten i dette området og for at framtidens strømnett skal bære en betydelig elektrifisering av hele samfunnet vårt i årene framover. Denne saken er jo litt sammensatt, både når det gjelder det som er nevnt knyttet til prislappen for fordyrende løsning – som vi alle må være med på å betale gjennom nettleien – og når det gjelder arealkonflikter knyttet til luftstrekk av denne kabelen, og ikke minst omfanget av innbyggere som blir berørt.

Saken har, slik jeg forstår det, ligget til behandling i NVE i to år. Muligheten til å ta et politisk initiativ for å løse saken på et tidligere tidspunkt har Høyre hatt hele denne tiden – og vel så det – men det var ikke før i det øyeblikket ny regjering var på plass, at de fikk fart på seg og fremmet dette representantforslaget som nå er til behandling. At man kunne etterspurt en slik samfunnsøkonomisk analyse som Høyre nå foreslår, på et tidligere tidspunkt, er helt åpenbart. Men flere har vært inne på det, så jeg skal ikke dvele ved historien.

Dette er en sak som betyr mye for mange, i både Bærum og Oslo, og veldig mange har engasjert seg. Den planlagte kraftlinjen oppleves som et stort inngrep blant dem som bor på strekket Hamang–Smestad. Det er bl.a. en fullt forståelig og stor bekymring for stråleverdier som folk nå får rett utenfor stuedøra med dette linjestrekket. Jeg vil derfor berømme de innbyggerne som har tatt direkte kontakt med politikerne i saken og gitt gode og verdifulle innspill. Det er i den forbindelse uheldig for saken at det stilles spørsmål ved om den er godt nok opplyst, om de nødvendige, tilstrekkelige samfunnsøkonomiske analysene er gjennomført, og om alle relevante alternativer er godt nok vurdert.

Forslaget til vedtak, som det er flertall for, som favner både det generelle og det spesielle i saken, er derfor veldig positivt. Stortinget ber med dette statsråden om at det skal legges til grunn en helhetlig samfunnsøkonomisk vurdering som skal ivareta hensynet til utbygging i arealknappe områder, og at dette også må gjelde denne strekningen. Det er viktig for denne konkrete saken, men det kan også bidra til å løfte debatten om hvordan man framover vurderer andre lignende konsesjonssaker andre steder i landet som kan avstedkomme lignende debatt og engasjement.

En samlet komité har i denne saken stilt seg bak synspunktet om at bruk av jordkabel bør vurderes dersom bruk av luftkabel medfører store ulemper i tettbygde strøk, og det er veldig bra. Jeg legger i likhet med flere til grunn at statsråden nå, slik det i grunnen er signalisert veldig tydelig, gjør en konkret vurdering av behovet for ytterligere utredninger som en vesentlig del av denne saken.

Hårek Elvenes (H) []: Dersom man mot formodning går i gang med å bygge en 12 km lang høyspentledning med master som rager 36 meter opp i været, bør det i hvert fall være tuftet på et godt faglig grunnlag. Og her er vi ved essensen i denne saken. Det faglige grunnlaget er ikke godt nok, og det sier også Statnett selv.

Statnett skriver i sin konsesjonssøknad at det er vanskelig å kvantifisere miljøulempene og verdien av de frigjorte arealene ved å legge disse kablene i bakken. Ved et prosjekt som dette må man belyse fordeler og ulemper ved de forskjellige alternativene på en grundig måte. Og når NVE, på tross av Statnetts innrømmelser om at dette er vanskelig, velger å gi en anleggskonsesjon, og det kommer protester fra kommunene som er berørt av dette, bør man gå nærmere inn i saken.

Et interessant spørsmål er hvorfor regjeringspartiene har så vanskelig for å tre støttende til og være behjelpelig overfor Statnett og NVE med den kompetansen som de åpenbart mener at de selv kanskje ikke har for å kunne utrede dette spørsmålet godt nok.

Kabling i bakken vil frigjøre store areal i Norges tettest bebygde område, eller i hvert fall et av de tettest bebygde områdene. Ved å legge disse kablene i bakken vil man få frigjort store områder og redusert miljøulempene for ca. 6 000 mennesker – helt åpenbart. Derfor er dette så skuffende av regjeringspartiene, og i særdeleshet Arbeiderpartiet, som gikk så høyt på banen i valgkampen i denne saken lokalt. Representanten Aukrust, som for øvrig var i salen i sted, gikk ut høyt på banen i den lokale pressen og forlangte at kablene skulle i bakken nå. Men når man har kommet i regjering og sitter på hele beslutningsmyndigheten, inntar man en langt mer reservert posisjon i dette.

Man kan gjerne stå og hevde at innbyggerne er hørt. Nei, de er ikke det, for den merknaden som Arbeiderpartiet viste til som den store imøtekommenheten overfor innbyggerne, er bare en stadfestelse av dagens praksis, altså at de samfunnsøkonomiske analysene er gjort. Det kommer ikke noe nytt ut av det. Men så er det å håpe og tro at i hvert fall anmodningsvedtaket om at regjeringen bør vurdere å hente inn ekstern kompetanse på dette området, blir fulgt opp, og da er det ingen som er nærmere til å pushe på og kanskje sette seg på statsrådens fang enn den nevnte representanten Aukrust fra Arbeiderpartiet.

Sofie Marhaug (R) []: Det ble trukket noen linjer til Hardanger-kraftlinjene, som den rød-grønne regjeringen i sin tid vedtok å bygge ut. Jeg var i Hardanger og demonstrerte mot de linjene den gangen, og den daværende lederen i Rødt, Turid Thomassen, ble til og med arrestert. Så det er ingen tvil om at Rødt ikke ønsket å bygge ut monstermastene i Hardanger. Men det var en helt annen type konflikt enn det vi diskuterer nå, da var konflikten en naturvernkonflikt. Det som det er snakk om her, er faktisk å frigjøre areal.

Det er ikke riktig, som jeg også understreket i forrige innlegg, at dette handler om tomtepriser – det handler om å frigjøre areal. Byrådet i Oslo – både SV og regjeringspartiene – har f.eks. sagt at man ønsker å bygge ut en tredje boligsektor. Det synes vi i Rødt er en god idé. Hvis disse kablene legges i bakken, frigjøres det tomter som kan brukes til å bygge ut en tredje boligsektor. Alternativet er at man må skaffe tomter på annet vis. Det koster også penger – siden det er en del debatt om kostnader i salen her i dag.

Jeg vil gjenta sitatet fra Statnetts konsesjonssøknad:

«De ikke-prissatte virkningene trekker i retning av kabel. Vi kan ikke utelukke at merverdien ved kabling overstiger merkostnaden.»

Det kan man velge å ta til etterretning.

Så støtter Rødt også flertallsforslaget, altså tilrådingen, men det er en omvei. Vi kan vedta – ikke bare antyde, be om eller oppfordre til – at vi ønsker en best mulig klagebehandling. Det innebærer en ekstern vurdering.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Da jeg hørte Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik på talerstolen, virket det som han også, som mange andre i Senterpartiet, ønsker seg tilbake i opposisjon, for innlegget bar ikke preg av å snakke om saken, det bar ikke preg av å svare på hvorfor man i dag ikke stemmer for forslaget om en ekstern kvalitetssikring – heller ikke hva han selv eller Senterpartiet ønsker å gjøre videre, og hva de vil kjempe for. Innlegget handlet kun om Høyre.

Representanten Hussaini gjorde egentlig akkurat det samme; innlegget bar på en måte preg av at man ønsker å fraskrive seg ansvaret for det vedtaket man er med på i dag, og kun skylder på forrige regjering. For å være helt ærlig: Jeg hadde skjønt det dersom det var slik at NVE mange måneder før regjeringsskiftet hadde gitt konsesjonen, men de kom altså med et vedtak 30. august, to uker før stortingsvalget og flere uker etter at stortingssesjonen var over. Det var veldig kort tid etter at man fikk samlet Stortinget igjen at vi var noen representanter fra Akershus, fra Viken, som gikk sammen og sendte inn dette representantforslaget. Vi har nå i flere uker prøvd å få flertall for forslaget om en ny ekstern kvalitetssikring, fordi vi tror det hadde vært klokt for tilliten i den videre prosessen. Jeg er glad for at veldig mange partier her, på tvers av ganske tydelige politiske skillelinjer, mener at det hadde vært en klok vurdering. Jeg er også glad for at vi i merknadene, som Arbeiderpartiet og Senterpartiet heller ikke er med på, har et flertall som understreker at regjeringen bør gjennomføre en ekstern kvalitetssikring.

På vegne av alle dem som sitter og hører på, som er opptatt av realiteten i denne saken og at det gjøres grundige vurderinger, tror jeg ikke vi er tjent med den måten å prøve å fraskrive seg ansvaret på. Jeg tror vi er tjent med at vi nå går framover, og at man i den videre prosessen – regjeringen ikke minst – tar de signalene som kommer fra flertallet her i dag, og gjennomfører en bredere samfunnsøkonomisk vurdering, hvor flere av parameterne som mange har kommet med innvendinger mot, blir ivaretatt på en bedre måte.

Mani Hussaini (A) []: Jeg vil takke for en god debatt. Det er ingen tvil om at det er et stort engasjement for denne saken. Vi har vel alle møtt aksjonsgruppen og lyttet til deres argumenter, og det er ingen tvil om at de har veldig gode argumenter. Det er også derfor jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet og SV, gir forsikringer om at saken skal avgjøres på en ordentlig måte.

Jeg tegnet meg da jeg hørte representanten Elvenes’ tirade mot Arbeiderpartiet og regjeringen. Jeg tror mange ser hvor lav troverdighet Høyre har i denne saken. Jeg tror man ser at de kunne ha gjort noe med dette tidligere, da de satt med olje- og energiministeren og kunne ha satt rammene for konsesjonen. Denne saken var, som forrige taler sa, aktuell kort tid før valget og rett etter valget, så det var fullt mulig å gjøre det. De la jo fram et helt statsbudsjett rett før de gikk av, så at akkurat denne saken var så vanskelig å gjøre noe med, har lite troverdighet.

Jeg må også si at det er skuffende å se hvor lite prinsipielle Høyre er i denne saken. Ut fra forslaget ønsker man kun en ekstern utredning for den nevnte strekningen i Bærum og Oslo vest. Men vi vet jo at vi må bygge ut mer nett flere steder, og da kommer det sannsynligvis flere saker til Stortinget. Da er det synd at Høyre ikke vil være med og sikre at det også i andre konsesjonssaker skal legges til grunn en helhetlig samfunnsøkonomisk vurdering, slik flertallet foreslår – en vurdering som ivaretar hensynet til utbygging i arealknappe områder, til offentlig utnyttelse av arealet og til utvikling av området, slik Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV foreslår. Jeg håper at de som lytter, hører hvordan Høyre har snudd 180 grader fra da de satt i regjering, til nå å være indignert på de samme velgernes vegne.

Carl I. Hagen (FrP) []: La meg først vise til at Hans Andreas Limi gjorde oppmerksom på at vi i Fremskrittspartiet allerede i fjor høst, i forbindelse med budsjettbehandlingen, foreslo at her skulle det være en jordkabel og ikke monstermaster. Det mener vi selvsagt fremdeles. Derfor er det klart at denne saken verken blir avgjort av NVE eller av olje- og energiministeren. Den kommer til behandling i Stortinget uansett, selvsagt med mindre olje- og energiministeren eller NVE kommer til at de vil grave ned denne kabelen. Da er det ikke nødvendig å gjøre noe mer, men hvis det ikke skjer, blir det Stortinget som til slutt vil avgjøre denne saken. Så da vet man i hvert fall det.

Når vi kom frem til at vi vil ha kabling i jorda, er det etter en helhetlig vurdering – det som er den nå populære begrunnelse fra finansministeren i sentralbanksjefsaken – hvor vi har lagt vekt på alle de forskjellige opplysninger. Vi vet at det er dyrere med kabel i jord enn med monstermaster, men det vil ha enorm påvirkning for veldig mange tusen mennesker, og det er sannsynligvis ikke så veldig stor forskjell i arbeidsmengden. Man vil få den samme etterspørsel etter arbeidskraft, og det er ikke mangel på penger i statskassen som er årsaken til at man ikke kan gjøre det.

Det er flere representanter som snakker om hva tidligere regjeringer har gjort, og hva partier i tidligere stortingsperioder har gjort. Da har jeg lyst til å gjøre oppmerksom på at vi har hatt et stortingsvalg. Det er hva de nåværende stortingsgrupper mener, som teller, ikke hva stortingsgrupper i tidligere perioder fra de samme partier har ment. For det er faktisk slik at innad i partigruppene, i hvert fall er det slik i Fremskrittspartiet, er det av og til, ja ganske ofte, voteringer, og så er det kanskje et knepent flertall i en avgjørelse i en stortingsgruppe, som for så vidt alle respekterer. Men så er det stortingsvalg, og da er det en ny gruppe. Da kan det hende at holdningen har endret seg, slik at det som var et stort mindretall i foregående stortingsgruppe, nå er et flertall i den nåværende.

Det at partigrupper endrer standpunkt i saker etter at man har hatt et valg, må man respektere, og med tanke på hva man gjør i regjering, hefter i hvert fall ikke stortingsgrupper for hva som skjedde i foregående regjeringer. Jeg vil si til Senterpartiets representanter, men også til Arbeiderpartiets, at man må lære at man av og til lider nederlag i regjering, og når man da slipper regjeringsansvar, kan man innta det standpunktet man kanskje har hatt hele tiden.

Hårek Elvenes (H) []: Dersom engasjementet i denne saken for å finne en god løsning for de mange menneskene som berøres av dette, er så oppriktig fra Arbeiderpartiets side som man bør håpe og tro at det er, hvorfor er det da så vanskelig å gå inn for et forslag der man ber eksterne se på de samlede konsekvensene av kabling kontra høyspent? Dette er ikke et vedtak som instruerer regjeringen om å legge kablene i bakken. Det er ikke det, men de underliggende etatene sliter åpenbart med egen kompetanse, og det har jeg også litt respekt for, for det er ganske vanskelig – det er nybrottsarbeid – å kunne gå inn i nytte–kost-vurderingene knyttet til en så stor utbygging i dette området. Hva er da problemet med å gå inn for å trå støttende til med ekstern kompetanse på dette området?

Presidenten: Representanten Mani Hussaini har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Mani Hussaini (A) []: Hva er problemet med å støtte det forslaget som foreligger? Problemet er at det er lite prinsipielt, for dette er sannsynligvis ikke den eneste saken vi kommer til å behandle som handler om nettbygging, og om hvorvidt det skal være i kabel eller i luftspenn. Så det handler om å være prinsipiell. Det er kanskje vår viktigste jobb i denne salen. Så det er svaret til representanten Elvenes.

Jeg tok egentlig ordet for å takke representanten Carl I. Hagen for god opplæring i hvordan man går på nederlag, når man bytter stortingsgrupper osv., men vi reagerer veldig sterkt på at det er tre tidligere statsråder, som bare noen uker tidligere hadde sittet i regjering, som er med på dette forslaget. Så det framstår litt hult, hvis det er lov å si det fra denne talerstolen.

Presidenten: Representanten Mathilde Tybring-Gjedde har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg må si at jeg synes det er litt trist og overraskende at Arbeiderpartiet fortsetter i dette sporet, selv når vi nå prøver å snakke om hvordan vi kan finne en god løsning, som det er veldig mange partier i denne sal, på tvers av ulike politiske skillelinjer, som har forsøkt. De har også dannet et flertall om det i merknadene.

Jeg vil også kommentere raskt at jeg er helt enig i at man skal ha en prinsipiell tilnærming. At det skal gjøres en bred samfunnsøkonomisk vurdering i alle konsesjonssaker, er dagens lovtekst, det er dagens praksis. Høyre kan godt støtte subsidiært det forslaget som nå ligger på bordet, men vi har vært opptatt av at det er noen særskilte hensyn i denne saken, som også representanten Elvenes var inne på, nemlig at det er et veldig tett bebygd område, det er veldig stor arealknapphet, og måten man beregner samfunnsøkonomiske konsekvenser på nå, stilles det spørsmål ved. Da hadde det vært klokt, tror jeg, å ha en ny analyse og en ny vurdering. Jeg tror også det hadde vært klokt av Arbeiderpartiet å forklare hvorfor de ikke gjør det, istedenfor å skylde på alle andre i denne saken.

Carl I. Hagen (FrP) []: Mani Hussaini viste til det han kalte opplæring. Om han mente det var et forsøk på opplæring eller om det var reell opplæring, vet jeg ikke, det får han selv vurdere, men da kan jeg fortsette med en leksjon til.

Jeg har aldri vært og kommer aldri til å være medlem av noen regjering, men jeg har vært partileder i 28 år, og det skjedde faktisk noen ganger – kanskje ikke så ofte – at jeg led nederlag i interne voteringer i partiet. Men det hindret meg ikke etterpå fra å arbeide aktivt for at det standpunktet flertallet inntok, skulle bli gjennomført. Det var noe jeg jobbet for å få gjennomført, selv om jeg altså tilhørte mindretallet. Slik er det selvsagt også med statsråder. En statsråd kan komme til én konklusjon i sitt departement, men lide nederlag i regjeringskollegiet eller fordi statsministeren gir en instruks om å mene noe annet. Da må allikevel den statsråden i det offentlige rom og i Stortinget argumentere for et standpunkt som den statsråden egentlig ikke står for, fordi det er et kollegium, og fordi det er slik det demokratiske system virker. Så det å tillegge tidligere statsråder et slags personlig ansvar, at alt de har sagt, er det de egentlig har ment, er feil. Det er ikke ukjent at det til stadighet gjaldt for en del av olje- og energiministerne som kom fra Fremskrittspartiet, i enkelte saker.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) []: Som førstegangsmøtende i denne salen vil jeg takke for opplæringen. Samtidig legger jeg merke til at både denne saken og foregående sak kommer av at man ikke har gjennomført det man i dag ønsker. Hvis den tidligere regjeringen hadde vært mer offensiv og tatt tak i de problemene da de forelå, hadde vi kanskje ikke hatt disse sakene oppe til diskusjon i dag. Så tror jeg det er fornuftig at man i alle store saker har en prinsipiell tilnærming til dem og behandler dem skikkelig. Det er det vi legger til rette for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8. Den lille historietimen til slutt er dermed avsluttet.

Dermed er sakene på dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? Så synes ikke. – Møtet er hevet.

Votering, se tirsdag 15. februar