Stortinget - Møte torsdag den 17. mars 2022

Dato: 17.03.2022
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 159 L (2021–2022), jf. Prop. 241 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [13:20:03]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven mv. (klargjøring av inndragningsregler m.m.) (Innst. 159 L (2021–2022), jf. Prop. 241 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik:

5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke medlemmene i komiteen og komitésekretæren for samarbeidet ved behandlingen av denne saken.

I denne saken foreslås det lovendringer som skal bidra til å klargjøre og presisere enkelte av de allerede gjeldende inndragningsreglene i straffeloven. Det vises til departementets vurdering av at endringene kan gjøre praktiseringen og håndhevingen av regelverket mindre utfordrende. Dette har også en viktig side til forutberegnelighet og rettssikkerheten for den enkelte.

Lovforslaget følger opp enkelte av forslagene i Straffelovrådets utredning NOU 2020: 10. Straffelovrådets overordnede konklusjon er at gjeldende inndragningsregler i all hovedsak gir tilstrekkelige hjemler for å sikre effektiv inndragning av utbytte fra gjengkriminalitet, og at utfordringene knyttet til inndragning i stor grad har andre årsaker enn mangler ved reglene i straffeloven kapittel 13.

Rådet har likevel foreslått lovendringer som er ment å klargjøre og presisere rettstilstanden. Stortinget anmodet i desember 2020 regjeringen om å utarbeide forslag til lovendringer som legger til rette for mer effektiv inndragning av utbytte fra straffbare handlinger.

Det er tre bestemmelser i straffeloven som er foreslått endret. I straffeloven § 68, om utvidet inndragning, presiseres bestemmelsens sentrale virkeområde i første ledd, endringen i bestemmelsens tredje ledd er ment som en kodifisering av gjeldende rett på området, og endringen i fjerde ledd er en videreføring av den nåværende bestemmelsens andre ledd med en endring i ordlyd. Endringen som foreslås i § 72, er knyttet til forholdet til erververe, knyttet til hva uaktsomheten må omfatte i god tro-vurderingen. Endringen i § 74 er knyttet til klargjøring av regelverket knyttet til hvorvidt gjenstanden som påstås inndratt, må være beslaglagt.

I tillegg til dette ligger det, ikke relatert til inndragningsreglene, en endring i skadeerstatningsloven § 3-3, hvor straffeloven § 253, om tvangsekteskap, og § 299, om voldtekt av barn under 14 år, er føyd til i oppregningen av bestemmelser i straffeloven som gir rett til oppreisningserstatning. Henvisningen til disse var falt bort ved en inkurie, og endringen gjøres for å rette opp i dette.

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité, og jeg legger til grunn at hvert parti vil redegjøre for sine syn i saken ved behov.

Ingunn Foss (H) []: Selv om gjengkriminalitet heldigvis ikke er veldig utbredt i Norge, har den kriminaliteten som begås, store konsekvenser for samfunnet. Voldshandlinger og drap skaper utrygghet i utsatte bydeler og oppvekstmiljøer. Verdier unndras fra fellesskapet, og gjengene drar ungdom inn i en kriminell løpebane. Vi må gjøre alt vi kan for å bekjempe denne formen for kriminalitet.

Før sommeren la Solberg-regjeringen fram stortingsmeldingen Sammen mot barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet. Meldingen gjennomgår status og utviklingstrekk, oppsummerer igangsatt arbeid, identifiserer gjenstående utfordringer og peker ut en videre satsing på området. Beklageligvis har Arbeiderpartiet og Senterpartiet valgt å trekke denne meldingen.

Blant tiltakene vi forslo, var å styrke konfliktrådene, gjennomføre flere lovendringer som vil gjøre det vanskeligere å være gjengkriminell i Norge, og utvide muligheten til å inndra utbytte fra gjengkriminalitet.

Vi vet at andelen av det totale utbyttet som beslaglegges etter straffbare handlinger, er lav. Ineffektive og uklare inndragningsregler bidrar til å gjøre kriminalitet mer lønnsomt ettersom sjansen for å beholde utbyttet er stor. Kriminalitet skal ikke lønne seg, og det må merkes både gjennom straffenivået og ved at verdier fra kriminelle handlinger inndras. Vi må gjøre det lettere å komme ut av kriminalitet, samtidig som vi gjør det vanskeligere å rekruttere nye til gjengmiljøer.

Disse lovendringene er første skritt i retning av tydeligere og mer effektive inndragningsregler. Det er viktig at loven er klar på i hvilke tilfeller domstolene kan inndra utbytte, sånn at reglene kan brukes i større grad enn i dag.

Som sagt beklager jeg at regjeringen Støre har trukket stortingsmeldingen om barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet, og at de i tilleggsproposisjonen til budsjettet for 2022 også fjernet styrkingen av konfliktrådet. En generell beskrivelse på én og en halv linje i Hurdalsplattformen er alt feltet er tilgodesett med. Det er vanskelig å lese ut av denne plattformen at dette arbeidet vil «pågå med full innsats», som det står i saken, men jeg er glad for at en samlet komité stiller seg bak tilrådingen i denne saken.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder): Fremskrittspartiet står selvfølgelig bak innstillingen, hele komiteen gjør det. Det er et bra forslag, og det er viktig at man går videre for å ha effektive tiltak for å bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet.

Men jeg opplever at det blir i overkant mye retorikk her. Det er kanskje passende med den bakgrunnslyden som vi har her nå, med sirener. Det det handler om nå, er å sette inn de tiltakene som fungerer. Jeg er for så vidt også enig i at vi godt kunne ha drøftet en ny stortingsmelding. Det viktige er at man nå operasjonaliserer de vedtakene Stortinget allerede har fattet. Vi har mange grunnlag på dette fra forrige stortingsperiode. Det er for så vidt ikke riktig slik dagens regjeringspartier forsøker å fremstille det, der man kommer med noen retoriske angrep på Fremskrittspartiet og de tidligere regjeringspartiene, for vi har vært veldig opptatt av det. Vi har fremmet konkrete forslag i Stortinget, og Fremskrittspartiet har også i noen grad fått flertall for flere av de forslagene vi fremmet i forrige storting – altså anmodningsvedtak. Noen flertall skaffet vi med Høyre og de andre borgerlige partiene, andre faktisk med Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

Man har en lang smørbrødliste dersom man vil ha mer effektive tiltak for å bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet. Statsråden har det på sitt bord. Jeg håper justisministeren velger å prioritere det arbeidet. Selvfølgelig har Justisdepartementet veldig mange andre viktige ting å ta tak i, men på dette området bør det prioriteres å operasjonalisere, få frem proposisjoner til Stortinget med de lovendringene Stortinget allerede har bedt om – og med dertil relativt store flertall her i denne sal. Vi trenger egentlig å gjennomføre politikk, ikke bare diskutere politikk.

Min lille henstilling til regjeringen og til justisministeren er at man i det videre arbeidet prioriterer de anmodningsvedtakene på dette området som Stortinget allerede har sluttet seg til, med et bredt flertall, og som garantert vil få flertall dersom de fremmes og kommer til behandling i Stortinget.

Statsråd Emilie Mehl []: Kriminelle gjenger representerer en betydelig utfordring. Gjennom vold, trusler og annen kriminalitet er dette gjenger som bidrar til å skape utrygghet i befolkningen, og vi har ingen plass til kriminelle gjenger i samfunnet vårt.

Utsiktene til profitt er en viktig drivkraft bak gjengkriminalitet, slik det ser ut. Inndragning av utbytte fra kriminelle handlinger er derfor et viktig tiltak for å bekjempe gjengene. Effektiv inndragning vil både kunne forhindre gjengenes kriminelle aktivitet, og det vil kunne forhindre rekruttering.

Utredningen NOU 2020: 10 fra Straffelovrådet viser at inndragningsreglene på enkelte punkt oppfattes som uklare, og at de gir for lite veiledning om hva som skal inndras, og i hvilke situasjoner. Dette kan gjøre det utfordrende å praktisere og håndheve regelverket. Endringene som nå foreslås, tar sikte på å klargjøre inndragningsreglene og gjøre det lettere å finne reglene. Reglene blir mer tilgjengelige. Dette vil kunne bidra til mer effektiv inndragning av utbytte fra straffbare handlinger. Det er ingen som skal tjene på kriminelle handlinger. Da må disse reglene være klare.

Forslaget går for det første ut på å presisere virkeområdet for og adgangen til såkalt utvidet inndragning i straffeloven. Videre foreslås det en presisering av adgangen til inndragning overfor omsetningserververe samt en klargjøring av bestemmelsen om partsstillingen i saker om inndragning av utbytte som ikke tilhører lovbryteren. Proposisjonen følger opp deler av Straffelovrådets utredning NOU 2020: 10 om inndragning av utbytte fra gjengkriminalitet, men svarer også ut deler av Stortingets anmodningsvedtak nr. 446 fra 18. desember 2020.

Jeg er fornøyd med at en samlet justiskomité har stilt seg bak forslagene til klargjøring og presisering av inndragningsreglene. Dette er et skritt i riktig retning for å sikre en mer effektiv inndragning av utbytte fra straffbare handlinger og for mer effektiv bekjempelse av gjengkriminalitet.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se tirsdag 22. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel