Stortinget - Møte torsdag den 17. mars 2022

Dato: 17.03.2022
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 185 S (2021–2022), jf. Dokument 8:36 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [12:08:19]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristoffer Robin Haug og Rauand Ismail om en kvitteringsordning ved personkontroller (Innst. 185 S (2021–2022), jf. Dokument 8:36 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Kamzy Gunaratnam (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid om et viktig tema, som omhandler politiets tillit. I denne saken behandler vi et representantforslag om innføring av en obligatorisk kvitteringsordning som sikrer at det skal deles ut en kvittering til personer som er gjenstand for personkontroller i regi av politi og tollmyndigheter.

Komiteen merker seg den offentlige debatten om etnisk profilering og det mange opplever som tilfeldige stopp av politiet. Komiteen viser videre til budsjettenigheten for 2022, der man skal gjennomføre en pilot på kvitteringsordning i Oslo. Det er en enstemmig komité som innstiller på at representantforslaget ikke vedtas. Et flertall i komiteen ønsker først å følge pilotordningen i Oslo.

Nå vil jeg gjerne redegjøre for Arbeiderpartiet og Senterpartiets syn i saken. Det er et felles mål for oss alle at politiet nyter høy tillit i samfunnet. Og la meg understreke det: I Norge nyter politiet i gjennomsnitt høy tillit. Men det er forskjeller, og noen grupper føler ikke like sterkt på den tilliten. Det må vi som Norges nasjonalforsamling ta på alvor.

La meg starte med å rose Miljøpartiet de Grønne for dette representantforslaget. Både Miljøpartiet De Grønne, SV og Arbeiderpartiet i Oslo har gjennom sin byrådsplattform initiert en pilotordning i hovedstaden som rulles ut nå i 2022.

Mange i vårt samfunn har gitt uttrykk for at de opplever å bli tilfeldig stoppet litt for ofte. Det er derfor behov for mer kunnskap om omfanget av en slik praksis, både for politiets del, for dem som stadig opplever å bli stoppet, og for å utvikle god politikk for å motvirke dette. Likestillings- og diskrimineringsombudet, Organisasjonen mot offentlig diskriminering, OMOD, og flere sivilsamfunnsorganisasjoner har lenge etterspurt en kvitteringsordning. Debatten om en slik kvitteringsordning har faktisk foregått i 30 år. At et flertall i denne sal anerkjenner etnisk profilering som et problem, er en viktig start. Det åpner opp for mange muligheter, for en kvitteringsordning er ikke den eneste løsningen, men kanskje en av flere løsninger.

Forskning på hvordan det er å bli stoppet og kontrollert, viser at det er en skjør linje mellom det å kontrollere og det at politiet stopper noen for å prate. Hvordan kan politiet bli flinkere til å gi en forklaring, så de som blir stoppet, opplever seg rettferdig behandlet?

Politiet i Oslo har etablert undervisningsopplegget «Rettferdig politi» for å trene på ferdigheter, kompetanse og yrkesetikk som fremmer åpenhet og reduserer vilkårlige kontroller. Dette undervisningsopplegget blir nå delt med resten av landet.

Et annet element i denne debatten er «bodycam», kroppskamera. Mange har tatt til orde for at dette burde erstatte en eventuell kvitteringsordning. Jeg er usikker på om «bodycam» løser utfordringene som vi ser at en kvitteringsordning kanskje kan gjøre, men uavhengig av det er det riktig å vurdere «bodycam» som en del av politiuniformen for utvalget som skal se på politiets maktbruk.

Et tredje viktig tiltak er å øke mangfoldet blant politiet. Representativitet betyr noe også her. Mangfoldig bakgrunn og mangfoldskompetanse er også avgjørende for å styrke tilliten til politiet.

Sist, men ikke minst: Vi må ha nok politi. De aller fleste politifolk jeg snakker med, vil gjerne ha tid – god nok tid – til å gjøre jobben sin. De må få den tiden de trenger til kontrollen, med den respekten kontrollen fortjener.

I dag morges ble det overlevert statsministeren en UNICEF-rapport. I den rapporten kommer det fram at syv av ti ungdommer mener at de som bestemmer i landet, ikke gjør nok for å stoppe rasisme – syv av ti. Å bli stoppet av politiet er ikke nødvendigvis rasisme, men bare det at mange av våre unge opplever det slik, bør være grunn nok til å engasjere seg og ta dette på alvor.

Vi ønsker alle at politiet skal nyte høy tillit i samfunnet. Det krever flere ulike tiltak, kanskje også en kvitteringsordning. Derfor ønsker Arbeiderpartiet og Senterpartiet å støtte opp under piloten i Oslo og høste erfaringer fra den før vi diskuterer veien videre, og det er jeg sikker på at flere i salen er med på.

Ingunn Foss (H) []: Jeg har stor forståelse for at noen personkontroller kan oppleves belastende for dem som utsettes for det. Å oppleve at en blir mistenkeliggjort, er veldig ubehagelig. Samtidig er personkontroller i mange tilfeller nødvendig for at politiet skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag på en forsvarlig måte.

Selv om enkelttilfeller med forskjellsbehandling og rasisme kan forekomme, er det ingen holdepunkter for å si at norsk politi er preget av strukturell eller institusjonell rasisme, eller at norsk politi driver med utstrakt systematisk forskjellsbehandling eller etnisk profilering.

Norge har et av verdens best utdannede politi, og jeg har tillit til at de utfører sitt samfunnsoppdrag i tråd med loven og på en samvittighetsfull måte. Dette viser også målinger over folks tillit til politiet. Innbyggerundersøkelsen for 2021 viser at politiet jevnt over nyter høy tillit i Norge. Samlet sett oppgir 80 pst. at de har svært stor eller ganske stor tillit til politiet, og tallene har vært stabilt høye over flere år. Tilliten er høyest i distriktene Oslo, Sør-Øst og Innlandet.

Flere enn to av tre oppgir at de har svært godt eller ganske godt inntrykk av politiet når det gjelder å behandle folk med respekt uavhengig av hvem de er. Det samme gjelder oppfatningen av om politiet tar rettferdige, upartiske avgjørelser i saker som behandles. I Oslo er tallet høyere enn landsgjennomsnittet.

Folks høye tillit til politiet og myndighetene er ikke noe vi kan ta for gitt. Vi ser av samme undersøkelse at andelen som oppgir at de mener politiet behandler folk med respekt uavhengig av hvem de er, er markert lavere blant ungdom under 25 år. Det er bekymringsfullt og et signal vi må ta på alvor.

Politidirektoratet har varslet at de allerede har igangsatt et arbeid med å styrke tilliten til politiet, hvor en pilotordning med bedre sikring av notoritet for personkontroller i Oslo er et av tiltakene.

Vårt syn er at det er fornuftig å avvente evalueringen av pilotordningen før vi eventuelt utvider til å innføre en obligatorisk ordning i alle politidistrikter.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) []: Som det er godt redegjort for fra saksordførerens side, er tillit til politiet viktig. Vi lever heldigvis i et land der tilliten til politiet i all hovedsak er stor. Det er likevel viktig å ta på alvor at det kan være situasjoner der tilliten blir utfordret. Da er det viktig å ha et bredt perspektiv på hvordan man kan tilnærme seg det å sikre og ivareta en god tillit til politiet også i framtiden, blant alle deler av befolkningen.

Pilotordningen vil nok mange se fram mot med litt spenning med tanke på hvordan den fungerer rent praktisk, men også hvorvidt den vil ha den ønskede effekten. Da ville det være litt uheldig å konkludere før pilotordningen har fått fungere i Oslo. Når det er sagt, tror jeg vi skal ta på alvor at grupper i samfunnet, knyttet til opplevelser med politiet og også andre, opplever at myndigheten på mange måter kanskje ikke er den gode myndigheten som vi i utgangspunktet forutsetter og vi alle legger til grunn, nemlig at tilliten er der, og at det er riktig og rett det som skjer. Det er det viktig å ha i fokus, og det synes jeg diskusjonene i saken gjenspeiler på en god måte. Men det er viktig at en slik kvitteringsordning blir prøvd ut, og at vi ser både hvordan den fungerer i praksis, og hvorvidt den imøtekommer hensikten. – Med det sier jeg takk.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder): Vi behandler i dag et forslag fra den ytterste venstresiden som legger til grunn en forståelse som man kanskje ser andre steder i verden – eller som er en diskusjon andre steder i verden, da også representert ved venstresiden, særlig i USA.

Vi lever i en verden hvor mediene flyter sammen. Folk leser på nett, folk blir informert om debatter som foregår på den andre siden av jorden, og man har dannet seg et inntrykk av det. Det er kanskje det som – slik fremstår det iallfall – er premisset for den debatten vi har i dag: antakelsen om et rasistisk politi. For dersom man skal bruke denne typen virkemiddel, er det fordi man antar at det er et problem, og at politiet i Norge er rasistisk. Det er en ukritisk amerikanisering, hvor man legger til grunn en debatt som foregår på helt andre premisser, under helt andre forutsetninger, i et land som er helt annerledes når det gjelder akkurat disse tingene.

Dette er indirekte en insinuasjon, det er en mistenkeliggjøring av norsk politi, og det synes jeg det er trist at vi skal stå og diskutere her i Stortinget. Er det noe vi vet, er det at vi har et dyktig politi som behandler folk likt, som nyter stor respekt, og som altså ikke fortjener å bli trukket ned slik jeg oppfatter at man gjør med denne debatten. Jeg synes det er trist at vi i det hele tatt diskuterer det. Men det er venstresidens debatt, og det må de selvfølgelig få lov til å drive på med.

Det som er langt verre, er at denne saken blir avvist ikke fordi det er et dårlig forslag – for det er det – men fordi regjeringen har tenkt å gjøre det samme. Regjeringen har faktisk tenkt å gjøre det samme. Å lytte til Senterpartiet – som var her oppe ved forrige taler før meg – nærmest mistenkeliggjøre norsk politi, det er en dag jeg ikke hadde trodd skulle komme. For det var det jeg opplevde at forrige taler gjorde, og det er grunnlaget for den saken vi behandler her i dag: en antakelse om at norsk politi er rasistisk.

Så er det slik at Ali på 18 blir nok oftere stoppet på gaten enn Olga på 75. Det handler ikke om hudfarge, det handler ikke om rasisme. Det handler gjerne om at man beveger seg i et miljø, i en geografi, befinner seg i en alder hvor utfordringene og kriminaliteten er langt mer representert. Det handler om at politiet skal få lov å gjøre sin jobb. Men jeg oppfatter at man indirekte, i og med at man da har en antakelse om at Ali blir stoppet oftere enn Astrid eller Olga, sier at det er rasistisk. Nei, det er det ikke, det har nok å gjøre med at personer som er i disse områdene og tilhører de samme gruppene, er ekstremt overrepresentert – hvis vi skal være ærlige – i norsk kriminalitetsstatistikk. Det gjør at når man beveger seg i de områdene, kan man bli utsatt for å bli stoppet av politiet.

Det handler om at politiet skal gjøre sin jobb, men det man gjør her, er å gjøre det vanskeligere for politiet å gjøre sin jobb. For hva skjer når Ali er blitt stoppet tre ganger og det er godt begrunnet? Da kommer ikke politiet til å tørre å stoppe Ali en gang til. Hvorfor? Jo, for da er politiet rasistiske – da kommer de beskyldningene. Så dersom man tror noe annet enn at dette kommer til å hemme politiet i å gjøre sin viktige jobb, tar man grundig feil.

Dette er et enormt eksperiment, et gigantisk eksperiment som regjeringen har til hensikt å iverksette, som ingen andre land har gjort på tilsvarende måte, og det er drevet frem av en ideologisk venstreside som ikke forholder seg til fakta, men til diskusjoner og debatter som foregår på den andre siden av Atlanteren.

Vi har viktigere saker å behandle i denne sal enn dette forslaget, som heldigvis blir avvist i dag, men som dessverre regjeringen kommer til å foreslå selv.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Kvitteringsordning handler om å bygge tillit gjennom åpenhet. I motsetning til det forrige taler fra Fremskrittspartiet påsto, skjer etnisk profilering i Norge. Det har skjedd, og det skjer. Det er ikke SVs ord, men ord fra daværende statsminister fra Høyre, Erna Solberg. Når man forvalter statens maktmonopol, er man avhengig av tillit fra befolkningen. For veldig mange med annen hudfarge enn meg er det dessverre altfor vanlig å bli stoppet tilfeldig av politiet.

Abdi, en ung mann som Dagsavisen intervjuet i forfjor, fortalte om ransakelsen som skjedde da han var 15 år – den første av flere ransakelser han skulle oppleve. Mubarak Omer har siden han var 14 år, blitt stoppet over ti ganger av politiet uten grunn. 22 år gamle Moin opplyste for få år siden til TV 2 at han hadde blitt stoppet over 30 ganger av politiet de siste årene. Advokat Awon Amidu fra Trondheim fikk i fjor medhold i diskrimineringsnemnda i at politiet hadde stoppet ham langt oftere enn befolkningen ellers, og dette på bakgrunn av hans hudfarge.

Mange føler seg mistenkeliggjort når de opplever at de blir stoppet av politiet på bakgrunn av hvordan de ser ut. Det er liten grunn til å anta at de fleste politifolk driver aktiv etnisk profilering, men det er grunn til å anta, basert på folks opplevelser, at det forekommer uforholdsmessig mange kontroller av mennesker med minoritetsbakgrunn. At ubevisste mønstre i praksiser kan oppstå, er ikke noe nytt, og en kvitteringsordning vil være en viktig del av det å få mer kunnskap om omfanget.

En kvitteringsordning handler om at dersom man blir stoppet, skal man få en kvittering som et bevis på kontroll. Poenget med ordningen er å gjøre terskelen for kontroller noe høyere ettersom det må skrives ut en kvittering, og det vil samles kunnskap om omfanget. Man blir dermed tvunget til å stoppe og tenke før man gjennomfører en kontroll. På den måten vil forhåpentligvis omfanget av unødig kontrollering reduseres, og man vil få et bedre kunnskapsgrunnlag for å kunne ha en opplyst debatt om politiets praksis. Forskning viser at stans på mistanke skjer ut fra kjennetegn som spiller på stereotypiske oppfatninger om hvem og hva som er mistenkelig, og her har utseende og oppførsel en viktig rolle.

Det var viktig for SV i forhandlingene med Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen å sikre gjennomslag for politikk som styrker minoriteters tillit til politiet. I første omgang startes et prøveprosjekt med kvitteringsordning for å høste erfaringer. Det er en ordning likestillings- og diskrimineringsombudet har etterspurt, og som SV har foreslått på Stortinget flere ganger. Når vi nå skal starte med å teste ut en kvitteringsordning, kommer vi i selskap med andre land som bl.a. England, Skottland, Romania, Polen og Slovakia. Når Fremskrittspartiet påstår at vi nå er i gang med et eksperiment ingen andre har gjort før, er det faktisk feil.

Etterprøvbarhet ved personkontroller er nødvendig for å styrke tilliten til politiet. Et politi med høy tillit er et politi som kan gjøre jobben sin bedre, men for å skape tillit trengs åpenhet, et selvkritisk politi som erkjenner at det kan oppstå strukturer i deres praksis som rammer enkelte grupper hardere enn andre, og at man er åpen for å iverksette tiltak for å hindre det.

Jeg er stolt over at SV sikret gjennomslag for at vi skal få startet opp pilotprosjektet med kvitteringsordning, men for SV er det bare starten på å innføre ordningen i Norge. Vi i SV er tydelig på at vårt mål er en nasjonal ordning. Derfor ønsker SV å støtte Miljøpartiet De Grønnes forslag, som de fremmer i dag.

Seher Aydar (R) []: Dette er på mange måter et spørsmål om tilliten til politiet og hvordan den kan styrkes. Det er helt avgjørende for at vi skal ha et velfungerende politi. Dessverre er det ikke alltid sånn. Forskning viser at noen grupper ikke stoler på at politiet skal bistå dem hvis de har behov for det. Ungdom med minoritetsbakgrunn opplever at de blir stoppet av politiet oftere enn andre og mistenkeliggjort, uten at det er noen grunn til det. Antirasistisk Senter publiserte i 2017 en rapport der det kommer fram at over 12 pst. av dem som er født med én eller to utenlandske foreldre, opplevde at politiet stanset dem regelmessig.

Man kan se for seg en gutt på 18 år, kanskje svart eller brun, som har opplevd å bli stoppet regelmessig av politiet flere ganger i året i løpet av hele sin ungdomstid, uten at man har gjort noe galt. Disse guttene er mine venner, de er mine naboer, de er våre ungdommer. Vi i denne salen er også folkevalgte for dem. Det er ikke sånn at det er fordi noen beveger seg i visse områder; noen ganger er man bare på vei hjem.

Også FNs menneskerettighetsråd konkluderte i 2018 med at norsk politi faktisk driver med etnisk profilering. Rasisme og etnisk profilering er ikke bare forkastelig og noe som ikke hører hjemme i samfunnet – det hører absolutt ikke hjemme hos politiet. Det svekker den tilliten som politiet er avhengig av fra befolkningen.

Offisielt er formålet med personkontroll at det skal være kriminalitetsbekjempelse, men vi vet at det også forekommer at det blir misbrukt til sosial kontroll av deler av befolkningen, særlig svake grupper i samfunnet. Det kan også være hjemløse og rusavhengige.

Spørsmålet om kvitteringsordning handler om at unge og rusavhengige blir profilert. Dette handler også om tillit. Politiet forvalter, i likhet med oss i denne salen, tilliten til befolkningen. De er kanskje ikke valgt av folket, men de skal likevel beskytte folket og forvalte den tilliten vi legger i deres hender. Når deler av befolkningens tillit til politiet svekkes, har vi et enormt problem.

En kvitteringsordning ved personkontroller vil gi dem som opplever å bli stoppet og kontrollert uten grunn, en kanal for å kreve begrunnelse. Det vil gi dem som kontrolleres, muligheten til å dokumentere hyppigheten av kontrollen. Det vil også gi politiet et redskap for å vurdere kontroll opp mot resultatene. Dette mener vi er et godt informasjonsgrunnlag for politiet.

Minoritetsungdommer opplever å bli stanset i politikontroller hyppigere enn andre ungdommer som ikke har minoritetsbakgrunn. Det betyr en mistenkeliggjøring uten grunn. Det kan skape utenforskap, slitasje og enorm frustrasjon. Våre innbyggere, våre ungdommer trenger å ha et verktøy som aktivt motarbeider og forebygger etnisk profilering.

Vi vet at det skjer, og vi må gjøre noe for å motvirke det. Det er på tide å stille opp for dem som etter gjentatte ganger med kontroll sitter igjen med en følelse av avmakt og fortvilelse. De spør: Hvorfor meg?

Dette er ikke mye å be om. Oslo har besluttet at det skal settes i gang prøveprosjekt med kvitteringsordning, og det er utrolig bra. En slik prøveordning vil gi viktig erfaring som kan videreføres til en nasjonal kvitteringsordning. Det burde være en nasjonal ordning, og det burde være en del av samfunnskontrakten vi alle skal være omfattet av.

Helt til slutt: Jeg skulle ønske at det ikke var nødvendig. Jeg skulle ønske at disse ungdommene ikke hadde disse erfaringene, men de har det. Uansett hva en eller annen politiker skulle si, finnes de erfaringene i samfunnet vårt. Uansett hva noen andre skulle påstå, skjer dette. De ungdommene kan vi stille opp for, for det trenger de, og Rødt kommer til å støtte forslaget.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Venstre vil uttrykke sin fulle støtte til forslaget fra Miljøpartiet De Grønne om å rulle ut en kvitteringsordning på nasjonalt nivå. Politiet er helt avhengig av tillit i befolkningen for å kunne gjøre jobben sin på en god måte. Ulovlig etnisk profilering har som konsekvens at tilliten til politiet svekkes, særlig i minoritetsbefolkningen. Politiet nyter stor tillit i Norge, spesielt sammenlignet med andre land. Men tillit kan alltid økes, og ting kan alltid bli bedre.

Det er liten tvil om at slik etnisk profilering finner sted i Norge i dag. Det er ikke snakk om noen ukritisk amerikanisering, som representanten fra Fremskrittspartiet forfekter. Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse kom allerede i 2008 med en anbefaling om at Norge måtte se nærmere på etnisk profilering, særlig knyttet til «stopp og sjekk» utført av politi og tollpersonale. I en rapport fra 2018 uttalte FNs menneskerettighetsråd bekymring for at politiet i Norge driver med etnisk profilering. Rådet anbefalte å gjennomgå utlendingsloven for å sikre at det ikke foregår forskjellsbehandling basert på utseende, hudfarge eller etnisk opprinnelse.

Så nylig som i april 2021 fattet diskrimineringsnemnda vedtak hvor de konkluderte med at en person hadde blitt utsatt for ulovlig diskriminering av politiet på grunn av etnisitet. Mannen opplevde at han påfallende ofte ble stoppet og kontrollert av politiet når han var ute og kjørte bil. I perioden fra 2015 til 2020 ble han stoppet hele ti ganger. I 2019 anmeldte han Trøndelag politidistrikt og de aktuelle tjenestepersonene til spesialenheten. Der ble den henlagt, men i 2020, da han klagde saken inn til diskrimineringsnemnda, fikk han gehør. Nemnda konkluderte med at mannen hadde blitt ulovlig diskriminert av politiet på grunn av sin etnisitet og viste i sitt vedtak til at han hadde blitt stoppet langt oftere enn befolkningen ellers, og at begrunnelsen for dette var hans etnisitet.

Denne saken fra diskrimineringsnemnda illustrerer behovet for og viktigheten av en kvitteringsordning og at den rulles ut på nasjonal basis. En kvitteringsordning er et effektivt virkemiddel for å få bukt med etnisk profilering i politiet. For det første vil en slik ordning kunne virke forebyggende. Det vil føre til økt bevissthet rundt etnisk profilering hos de ansatte i politiet i utførelsen av deres jobb. Ordningen vil dermed kunne hindre unødvendige og ulovlige kontroller. For det andre vil en kvitteringsordning innebære at politiet skal loggføre når de stopper folk på gaten, og all denne statistikken blir offentlig tilgjengelig. Sånn vil vi kunne kartlegge hvor stort problemet med ulovlig diskriminering som følge av etnisitet er. For det tredje vil en kvitteringsordning innebære at de som blir stoppet, får en kvittering med en begrunnelse for hvorfor de blir stoppet, og det vil gjøre det lettere for personene å vurdere om de skal klage inn saken eller ikke.

Kvitteringsordningen er også et effektivt virkemiddel for å øke tilliten til politiet i befolkningen, særlig for minoriteter. I et liberalt demokrati skal alle kunne være seg selv og leve det livet de selv ønsker, og det er majoritetens plikt å sørge for at minoriteter blir godt ivaretatt og får utfolde seg.

Når kvitteringsordningen nå ikke ser ut til å skulle rulles ut på nasjonalt nivå, blir det desto viktigere å sørge for at prøveprosjektet i Oslo benyttes til å høste erfaringer som kan brukes til å videreutvikle og forbedre kvitteringsordningen med tanke på en senere utrulling på nasjonal basis.

Det må alltid tilstrebes å arbeide for økt tillit til politiet. Venstre varsler derfor at vi kommer til å stemme for Miljøpartiet De Grønnes løse forslag, i tråd med våre merknader i denne saken.

Rasmus Hansson (MDG) []: «No justice, no peace» ropte tusenvis av mennesker på Eidsvolls plass og gikk ned på kne for å minnes ofre for politiovergrep over hele verden.

Det er nå to år siden George Floyd i USA ble drept, og det utløste en internasjonal antirasistisk protest, ledet av mennesker som kjemper for grunnleggende rettferdighet og mot rasisme og diskriminering. Denne hendelsen var i USA, ikke i Norge. Det er store forskjeller, men hendelsen og bølgen som fulgte, vekket oppmerksomheten om at det også i Norge er eksempler på skjevhet og ubalanse i hvordan folk blir sjekket av politiet, og på faren det skaper for spenninger i samfunnet og urettferdighet overfor enkeltmennesker.

Derfor lovet mange av oss å ta den antirasistiske kampen videre inn på Stortinget for å fjerne strukturer som skaper diskriminering av folk i Norge, og det er det Miljøpartiet De Grønne har gjort i dag. Vi foreslår altså å innføre en obligatorisk ordning som sikrer at det alltid deles ut kvitteringer til personer som er gjenstand for personkontroll fra politi og fra tollmyndigheter.

Dette er ikke et mistillitsforslag mot politiet. Det er det motsatte. Det er et forslag for å sikre at mistanke om skjevhet overfor enkelte grupper i politikontroller skal bli borte, for mistanken er der av en grunn: Dette skjer. Det er dokumentert at folk med en annen hudfarge, melaninrike folk – eller hvilket begrep man ønsker å bruke – blir fulgt opp av politiet oftere enn andre. Politiet trenger tillit for å gjøre jobben sin, og folk må bli behandlet rettferdig og oppfatte seg rettferdig behandlet for å ha tillit til politiet.

En kvitteringsordning vil sørge for det. Den vil sørge for at de som opplever personkontroller som diskriminerende eller usaklige, får dokumentert hvor og når de er blitt kontrollert. Dermed vil det også kunne dokumenteres om politiets kontroller har skjevheter eller ikke. Det vil styrke folks rettssikkerhet, det vil forebygge diskriminering, og det vil styrke politiets egen relasjonsbygging og legitimitet i alle grupper, noe som er et svært viktig formål med dette forslaget.

Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse har anbefalt Norge å undersøke etnisk profilering i personkontroller utført av politi og tollmyndigheter. FNs menneskerettighetsråd har uttrykt bekymring for at politiet i Norge driver etnisk profilering i enkelte saker. Til dem som måtte være i tvil: Diskrimineringsnemnda konkluderte altså i fjor – en sak som har blitt nevnt av flere – med at en person hadde vært utsatt for etnisk profilering av politiet.

Miljøpartiet De Grønnes forslag er støttet av Organisasjonen mot offentlig diskriminering, av Agenda X, av Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, av African Students Association, av Diskrimineringshjelpen og Meglingsbenken, av Likestillings- og diskrimineringsombudet og av Amnesty Norge, og jeg takker for god støtte og gode innlegg fra flere andre partier her i salen.

Vi er glade for at stortingsflertallet i budsjettet for i år vedtok en prøveordning for dette i Oslo, men vi mener fortsatt at å loggføre politiets kontroller bør være enkelt og fornuftig å gjennomføre over hele landet, og jeg tar derfor opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.

Presidenten: Da har representanten Rasmus Hansson tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Emilie Mehl []: En samlet komité tilrår å avvise forslaget om å be regjeringen innføre en obligatorisk kvitteringsordning. Det er jeg glad for. I min vurdering av forslaget kom jeg fram til at det ville være uheldig og lite hensiktsmessig om Stortinget skulle vedta at en kvitteringsordning må komme på plass før pilotprosjektet som i år skal iverksettes i Oslo politidistrikt, er gjennomført og evaluert. Komiteens flertall har også vist til at erfaringen med bruken i praksis vil være nyttig med tanke på en senere utrulling på nasjonal basis, som er det jeg opplever at forslagsstillerne ønsker nå.

Politiet skal ha oppmerksomhet på praktiseringen av personkontroller og på hvordan disse oppleves av innbyggerne. I pilotprosjektet skal det utøves en teknisk løsning for tilbud om og utstedelse av en bekreftelse på gjennomført personkontroll. Iverksettelsen av prosjektet er forankret i tildelingsbrevet til Politidirektoratet for 2022, der det framgår at tiltaket skal ses i sammenheng med øvrige tiltak for økt tillit til politiet og politiets personkontroller. Oslo kommune, organisasjoner og andre relevante aktører skal involveres i arbeidet, og det framgår også av tildelingsbrevet at prosjektet skal evalueres, noe som er viktig for å avdekke om en slik ordning har ønsket effekt eller gir utilsiktede konsekvenser.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: På justisfeltet som på de fleste andre felt er det sånn at når man gjennomfører tiltak – og da også ganske radikale tiltak, som det man snakker om her – er de som regel basert på kunnskap, på forskning, på dokumenterte behov. I denne debatten har vi ikke hørt noe annet enn enkeltrepresentanter som kommer med anekdoter i en eller annen variant – man mener å kjenne noen som har opplevd at – eller så refererer man til en FN-komité som har noen meninger om saken. Det ser ut til å være hele grunnlaget for at vi har den debatten i dag, og for regjeringens arbeid, et arbeid som skal komme med – jeg holdt på å si – tilsvarende ordning for Oslo. Er det ikke et problem for justisministeren at man skal løse et problem man ikke dokumenterer eksisterer – og i så fall: Vil statsråden si at dette er et reelt problem som preger politiet?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er behov for mer kunnskap om omfanget av denne praksisen som noen opplever å være utsatt for. Derfor er det veldig fint at vi nå starter med et pilotprosjekt som vil gi oss nyttig kunnskap om dette, og som vil gi oss nyttige erfaringer som gjør at man kan ta stilling til om dette er noe å gå videre med senere for en større del av landet enn Oslo politidistrikt, som prøveprosjektet er avgrenset til.

Tor André Johnsen (FrP) []: Ordet «tillit» har blitt brukt av flere i debatten i dag, men tillit er ikke bare de kriminelles tillit til politiet – for å si det på den måten. Det er folk flests tillit til politiet, at vi har tillit til at politiet har mulighet og verktøy til å gjøre en god jobb, slik at man sikrer tryggheten og sikkerheten i folks hverdag. SV var inne på at terskelen for kontroller skal heves. Det vil si at de ønsker færre kontroller, og at færre potensielt kriminelle skal bli stoppet. Da er min bekymring og mitt spørsmål til ministeren om hun kan garantere at en eventuell innføring av en kvitteringsordning ikke vil bidra til at potensielt kriminelle slipper unna kontroll, og at de da fritt kan fortsette med sin kriminelle aktivitet, siden politiet rett og slett ikke får lov til å stoppe dem – dersom venstresiden vinner fram med sin politikk.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg kan ikke se at det å utstede en kvittering når noen har blitt stoppet i en personkontroll, har noe som helst å gjøre med om kriminelle kan fortsette med sin virksomhet eller ikke.

Tor André Johnsen (FrP) []: Så statsråden ser ikke for seg at en som kan ha blitt stoppet klokken syv på kvelden eller senere, f.eks. klokken ni, kan ha f.eks. bevæpnet seg eller skaffet seg narkotika og begått en del aktivitet i de timene hvor han tydeligvis er fredet, og fortsatt er fredet utover kvelden, fordi han har blitt stoppet en gang tidligere?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg har tillit til at politiet løser dette på en god måte. De har mye kunnskap både om det å møte befolkningen på en trivelig måte, om rammene for politiloven, som deres kontroller ligger innenfor, og om hvordan man skal håndtere kriminelle. Dette er en ordning som jeg mener det er viktig at vi får kunnskap om. Vi må finne ut hvordan man skal gjøre det i praksis. Vi må trekke erfaringer på dette, og det tror jeg er positivt på mange måter.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Takk til ministeren for gode svar på spørsmålene fra Fremskrittspartiet.

Jeg vil først av alt si at vi i SV er stolt over og glad for det gjennomslaget vi har fått, sammen med regjeringen, om at vi skal få i gang et prøveprosjekt med pilotordning. Det jeg vil høre fra ministeren, er hvordan dette arbeidet pågår, hvordan man sikrer tilstrekkelig medvirkning i dette arbeidet, og hvordan Politidirektoratet er involvert i dette arbeidet. Vi registrerer at det er startet opp i Oslo, det er påbegynt et arbeid der, men jeg vil gjerne høre mer om hvordan ministeren ønsker å følge opp dette arbeidet.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg ser fram til at vi får et pilotprosjekt, og det går tydelig fram av tildelingsbrevet som er gitt til Politidirektoratet, at dette skal komme i gang raskt. Så må politiet få jobbe med det, og så må vi trekke erfaringer på det for å finne ut hva som blir den riktige veien videre, i stort.

Rasmus Hansson (MDG) []: Regjeringens igangsettelse av et pilotprosjekt i Oslo er heldigvis en bekreftelse på at regjeringen ser muligheten for at dette er et nyttig og legitimt tiltak, og ikke ser det som en mistillitserklæring til politiet, slik representanten Amundsen og andre har indikert. Det faktum at dette er noe som nå settes i gang i Oslo, er bra, men erfaring trengs fra mange situasjoner. Vil regjeringen vurdere å utvide pilotprosjektet slik at erfaringene blir mer representative for hele landet?

Statsråd Emilie Mehl []: Per nå er det riktig at pilotprosjektet som er igangsatt, får virke, og vi har ikke noen planer om å utvide pilotprosjektet nå.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tor André Johnsen (FrP) []: Først må jeg si at jeg reagerer veldig sterkt på den antydningen som Miljøpartiet De Grønne egentlig kom med i stad, da de viste til den brutale hendelsen i USA, den helt absurde og uvirkelige hendelsen hvor George Floyd ble drept av politiet. Så modererer riktignok Rasmus Hansson seg ved å si at det er store forskjeller. Jeg vil si at det absolutt ikke er noe sammenligningsgrunnlag i det hele tatt. Jeg håper jeg misforstår representanten Hansson, men jeg oppfattet innlegget hans som en delvis sammenligning ved at det tydeligvis var strukturelle rasistiske problemer også i Norge, og det tar jeg veldig sterkt avstand fra. Jeg vil si det er helt sjokkerende å dra inn et sånt eksempel i denne debatten om norsk politi – om hvordan norsk politi håndterer norske innbyggere.

Saken om kvitteringsordning er veldig spesiell. Det kan virke som om premisset for å innføre en slik ordning, som vi fikk høre fra flere av representantene på venstresiden i dag, er en idé om at norsk politi er rasistisk. Det er de ikke. Det er en sånn antydning vi i Fremskrittspartiet tar sterkt avstand fra. En såkalt kvitteringsordning er ikke vanlig i andre land. Det er riktignok noen land som kanskje vurderer en eller annen form for kvitteringsordning, men det er absolutt ikke vanlig internasjonalt sett, og det er ikke noe verken politi eller folk flest i Norge krever.

I går kveld var jeg på Gardermoen og tok imot flyktninger fra Ukraina. Der var det også veldig mye politi. Da tok jeg opp kvitteringsordningen med politiet for å høre litt om hva de tenkte, og hva de sier, for å få litt ferske nyheter. Sånn sett var det egentlig rykende ferske meningsmålinger fra politiet der ute – politiet som jobber for å trygge hverdagen i hvert fall for oss lovlydige borgere. De var tydelig klart mot en kvitteringsordning. De forsto heller ikke hvordan det skulle fungere rent praktisk i en hektisk hverdag. Når jeg hører flere representanter si at man skal begynne med et rapporteringssystem og registrering, høres det ut som om man skal byråkratisere norsk politi sånn at de må bruke mer tid på å drive og registrere hvem de har snakket med og hvorfor de har gjort det, enn på rett og slett å håndheve jobben sin og sørge for trygghet til folk flest der ute.

Om det skal være slik at de skal gi en kvittering til en de akkurat har stoppet og kontrollert, f.eks. for narkotika og våpen, kan den som har fått kvittering, både bevæpne seg og skaffe seg narkotika umiddelbart etter at politiet har ransaket den personen og gitt en kvittering. Om politiet da møter den samme personen igjen senere på kvelden eller natten, skal han da kunne slippe å bli kontrollert, og han kan fortsette å drive sin kriminelle aktivitet uforstyrret. Det er det vi frykter, og det er det vi ser på som en realistisk konsekvens av et sånt helt meningsløst forslag.

Dette blir rett og slett for dumt. Det er et sjokkerende naivt forslag. Sånn sett er jeg i hvert fall litt beroliget med tanke på at vi har ansvarlige partier som Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som i hvert fall foreløpig har satt foten ned for et sånt helt meningsløst naivt forslag.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) []: Noen ganger må man faktisk ta seg selv i at man har et behov for å prøve å høre etter en gang til når det gjelder hva som blir sagt. For å være helt ærlig mener jeg definitivt at både undertegnede, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har en ganske så balansert tilnærming til denne saken. At enkeltrepresentanter fra Fremskrittspartiet forsøker å framstille det som at man beskriver det norske politiet som rasistisk, er i beste fall en alternativ virkelighetsbeskrivelse jeg hadde håpet man holdt seg for god til. Til det er temaet for alvorlig og for viktig.

Jeg var ganske tydelig på at er det noe vi har i Norge – og vi skal være glad for at vi har det – er det stor tillit til politiet, men vi kan jo ikke være blinde for at det finnes mennesker og grupper i samfunnet som opplever situasjoner vi bør ta på alvor. At det skal bli karakterisert som at man beskylder noen for å være rasistiske, faller egentlig enkelt og greit på sin egen urimelighet, men det tjener selvfølgelig et narrativ – som det heter på fint – som noen ønsker å tegne.

Det norske politiet trenger ressurser, tid og kapasitet. Det er i hvert fall denne regjeringen klar på. Det har ikke alltid vært tilfellet ved tidligere justisministre fra Fremskrittspartiet.

Når det er sagt, tror jeg faktisk vi skal balansere denne diskusjonen til det den faktisk handler om, nemlig et sett med virkemidler som sørger for at vi opprettholder den tilliten som politiet har, og at størst mulig del av befolkningen – ja, faktisk hver eneste en i dette samfunnet – opplever at tilliten er til stede, og at man blir behandlet på en ordentlig måte.

Det vil ikke være slik at når man har fått en kvittering, er det en blankofullmakt til å gjøre hva man vil etterpå. Det faller definitivt på sin egen urimelighet. Det norske politiet er faktisk bedre enn som så.

Mahmoud Farahmand (H) []: Det er interessant å følge debatten som nå pågår. Som en melaninrik innvandrermann – eller gutt, som jeg var en gang i tiden – har jeg blitt stoppet av politiet ikke bare én gang, men godt over ti ganger. Noen av politibetjentene som stoppet meg i ung alder, er nå mine venner. Noen av dem har vært kollegaer tidligere. Det har jo tydeligvis gått greit.

Det jeg kan si, er at denne typen debatter er interessante å følge, for virkelighetsbeskrivelsen som framsettes, er ikke alltid hele sannheten. Som vi alle er enige om her: Politiet gjør sitt beste for å ivareta vår sikkerhet. Politiet i Norge nyter høy tillit, også blant store deler av innvandrerbefolkningen. Det som kanskje er det paradoksale, er at til tross for at politiet har høy tillit og det er flere politifolk med innvandrerbakgrunn i det norske politiet i dag, er det akkurat i dag, i vår tid, at disse debattene dukker opp – om diskriminering, systematisk kartlegging eller hva man nå velger å bruke av ord og uttrykk.

Min bekymring er at denne typen debatter kan føre til at innvandrerbefolkningens tillit til politiet reduseres ytterligere. Det er noe vi må være bevisst og obs på. Jeg er ikke så bekymret for at kriminaliteten vil eksplodere og komme ut av kontroll, men det vi vet fra andre land, er at når politiet har innført slike tiltak, har politifolkene vegret seg for å gjøre sin jobb. Det er en reell problemstilling vi må ta inn over oss.

Jeg må si jeg er betrygget over det justisministeren legger fram her, og at dette er en prøveordning man ønsker å gjennomføre først og fremst i Oslo. Den vil muligens gi oss noe innsikt, men vi skal ikke undervurdere de negative effektene av et slikt tiltak. De fleste politifolk gjør sitt beste. De får noe av de bedre utdanningene innenfor sitt fagfelt i verden.

Så er det slik at man ikke utelukkende kan konkludere med at systematisk sjekk eller hva det måtte være, har sin grobunn i individers etnisitet, rase og bakgrunn. Det kan være geografiske forhold som slår inn, og hvem man er sammen med, kan også ha en effekt. Som eksempel er disse problemstillingene så å si ikke-eksisterende i mitt hjemfylke Telemark, mens de er veldig høyt på listen her i Oslo. Det er noe man bør vurdere, og noe man bør se nærmere på.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Det er ingen i denne salen utenom Fremskrittspartiet som har påstått at norsk politi er rasistisk. Det er ingen som har påstått det. Det man har påstått, og det man har godt belegg for å si, er at folk med en annen hudfarge enn meg blir stoppet oftere av politiet, og at man kan se et mønster. Dette er ikke synsing, som Fremskrittspartiet påstår. Man kan vise til mange enkelthendelser som har fått omtale i media, ikke bare i år eller i fjor, men i tiår. Senest i fjor fikk advokat Awon Amidu fra Trondheim medhold i Diskrimineringsnemnda om at politiet hadde stoppet ham langt oftere enn befolkningen ellers, og dette på bakgrunn av hans hudfarge.

Politiet skal ikke stoppe folk bare tilfeldig. Politiet skal kunne grunngi hvorfor de stopper folk, for det kan oppleves stigmatiserende og belastende å bli stoppet av politiet på gaten – at folk ser at politiet holder en igjen, skal stille en rekke spørsmål og ta en ut av kompisgjengen. Det kan være belastende for mange. De skal ha en viss terskel for å gjøre det; det skal være gode grunner for at det skal gjøres.

Etnisk profilering skjer i Norge, og det har skjedd. Man trenger ikke være SV-er for å si det. Dette har til og med Erna Solberg fra Høyre sagt mens hun var landets statsminister.

Fremskrittspartiet er veldig opptatt av å male dette til en amerikanisering av norsk debatt, men dette er ikke en amerikansk ordning. Dette er en ordning vi har i en rekke europeiske land, bl.a. England, Skottland, Romania, Polen og Slovakia. Dette er ikke en revolusjonerende ordning, men det er en ordning som gir oss mer kunnskap, og som sørger for at folk av ulik bakgrunn kan ha en større tillit til norsk politi.

Det er nettopp det som er poenget, og det er derfor vi i SV er stolt over dette gjennomslaget, for det handler om å iverksette tiltak som styrker tilliten til norsk politi, og som gir oss mer informasjon. Hvis Fremskrittspartiet er så opptatt av å male et bilde av at dette fenomenet ikke skjer, burde de være for en kvitteringsordning som nettopp kan gi oss et enda bedre tallgrunnlag og fakta, sånn at man kan iverksette målrettede tiltak.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Rasmus Hansson (MDG) []: I denne saken diskuterer vi et forslag som har til hensikt å fjerne spenningen mellom det norske politiet og befolkningsgrupper som kan oppleve seg uriktig behandlet av politiet. At noen opplever det, er ikke noe Fremskrittspartiet kan avgjøre ut fra hva de synes om politiet. Det er et faktum som noen opplever. Derfor er det ganske paradoksalt at det er Fremskrittspartiet som i denne debatten arbeider hardt for å skape spenning, for å kalle ting for beskyldninger om rasisme, når formålet er det stikk motsatte.

Jeg tar selvfølgelig skarp avstand fra representanten Johnsens anklager om at jeg beskylder politiet i Norge for rasisme. Den typen påstand er hentet ut av løse lufta. Det er ikke så farlig for meg, men det er uheldig for debatten at Fremskrittspartiet på denne måten bygger opp spenningen, når det vi snakker om, er et tiltak som skal bidra til å fjerne eventuelle spenninger som skyldes at den norske befolkningsstrukturen forandrer seg, at kultur forandrer seg, hvilket er strålende, men det er også noe som politiet må følge med på.

Derfor er jeg glad for at regjeringen har bekreftet med sitt pilotprosjekt at dette er et legitimt tiltak som man ønsker å utprøve. Det har ingenting med anklager mot politiet å gjøre i det hele tatt. Det er altså det stikk motsatte, og det håper jeg også at Fremskrittspartiet kan ta inn over seg.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det bruker å være slik at når man skal komme opp med løsninger, er det fordi man faktisk har et problem å løse. Dersom man mener det er behov for å løse et problem – som man da åpenbart gjør når man skal innføre denne ordningen – er det ut fra en antakelse om at problemet eksisterer.

Det er oppsiktsvekkende at den statsråden som skal være ansvarlig for å gjennomføre denne ordningen, ikke selv kan dokumentere – eller si seg enig i – at problemet eksisterer. Deri ligger problemet, for når man skal løse et problem som ikke eksisterer, og komme opp med forslag som er ment å løse det, så har man også uttrykt at problemet eksisterer, selv om man ikke kan dokumentere det. Dersom man er redd for å skape mistillit mellom politiet og innvandrerungdom, er det jo nettopp det man bidrar til å gjøre, som jeg også oppfattet at Høyres representant var inne på.

Så er det sånn at når slike ting skjer, er det som regel når venstresiden sitter i regjering. Sist man skulle løse et problem som ikke eksisterte, var under den forrige rød-grønne regjeringen. Da skulle man anonymisere jobbsøknader, ut fra antakelsen om at de som ikke hadde norskklingende navn, altså utenlandske navn, hadde vanskeligere for å komme inn i arbeidsmarkedet. Det var altså basert på en antakelse. I fjor fikk vi resultatet av den forsøksordningen, og det som viste seg, var et stikk motsatt resultat, nemlig at søkere med utenlandsk bakgrunn i mindre grad ble kalt inn til intervju når man anonymiserte søknader. Altså: Problemet eksisterte ikke.

Det samme er tilfellet her. Man bidrar til å skape motsetninger i samfunnet. Man sier ikke i klartekst at politiet er rasistisk, men man insinuerer at problemet eksisterer – og da må det jo være fordi politiet opptrer på en eller annen måte som kan tolkes å være rasistisk.

Fremskrittspartiet er sterkt imot dette. Vi mener at vi har et godt utdannet politi som gjør sin jobb på beste måte for å sikre folks trygghet i hverdagen. Da bør vi ikke bruke tid på ordninger som dette, hvor man skal løse et problem som man selv ikke kan dokumentere eksisterer.

Fremdeles har jeg ikke hørt annet enn anekdoter bli ramset opp fra denne talerstolen når man skal begrunne forslaget.

Presidenten: Representanten Andreas Sjalg Unneland har hatt ordet to gonger tidlegare i debatten og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg tar sterkt avstand fra det Fremskrittspartiet påstår om at dette ikke er et problem i Norge. Det er interessant at representanten fra Fremskrittspartiet hele tiden mener at det kun finnes anekdotiske bevis. Det finnes masse anekdotiske bevis, så mange at man kan si at det pågår på et systematisk nivå. Også Diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemda har slått fast at folk har blitt stoppet på bakgrunn av hudfargen sin.

Det er ikke noe nytt og oppsiktsvekkende at det foregår en systematisk forskjellsbehandling i samfunnet vårt. Det røykes mer hasj på Oslo vest enn på Oslo øst; likevel blir flere på Oslo øst stoppet av politiet. Riksadvokaten har nettopp slått fast at det har vært en systematisk feil i politiets håndtering av tvangsmiddelbruk. Det er en rekke ting vi er nødt til å rydde opp i, og det handler ikke om mistillit til politiet. Det handler om hvordan vi skaper høy tillit til politiet.

Kamzy Gunaratnam (A) []: Det er blitt sagt mange oppsiktsvekkende ting her i dag, og en av de tingene var at komitélederen refererte til Miljøpartiet De Grønne som et ytre venstreparti. Det er jeg litt spent på representanten Hanssons reaksjon på.

Fra spøk til alvor: Som flere har nevnt her, handler det først om å anerkjenne at etnisk profilering er et problem. Erna Solberg har gjort det; det setter jeg ufattelig stor pris på. Arbeiderpartiet nevner i vårt program at strukturell rasisme er en utfordring. Selv de i politiet som ikke vil ha en kvitteringsordning, evner i hvert fall å anerkjenne at det er et problem som de må jobbe med, men de har andre tiltak, som jeg også setter pris på.

Dette er ingen amerikanisering av debatten. Selv om min gode kollega fra SV nevnte flere eksempler i Europa, mener jeg vi bare skal se på tall i eget land. Syv av ti ungdommer sier at de som bestemmer i dette landet, ikke gjør nok for å stoppe rasisme – tall levert til statsministeren i dag tidlig. La oss ta det litt på alvor.

I Arbeiderpartiet mener vi at personkontroller er nødvendige. De er det. Til påstandene om at en kvittering er carte blanche: Det er det ikke. Man kan bli stoppet senere. Det er å få det beviset og kunnskapsgrunnlaget vi ønsker å bygge videre på, det handler om.

Politiet vil ha tid og tillit. Det må vi sørge for ressurser til, så de kan gi forklaringen, bruke tid, gjøre en vurdering. Tilliten må vi jobbe med over tid, og det handler om flere ting.

Vi ser alle fram til å følge med på erfaringene med denne pilotordningen. Jeg gleder meg til å lære av den. Jeg gleder meg til å ta komitélederen med på tur rundt i Oslo for å lære av denne piloten. Det betyr ikke at å innføre en kvitteringsordning er det eneste vi kan gjøre. Som sagt er Oslo-politiet allerede i gang med Rettferdig politi, som nå skal rulles ut til resten av landet, vi må rekruttere mangfoldig, «bodycam» – det er flere ting vi diskuterer her. Dette er én av flere ting vi ønsker å teste ut og se om vi kan dra noen nytte av.

Jeg var med på å kjempe fram en pilotordning i Oslo. Dette har jeg kjempet for i flere år. Jeg mener derfor at en pilotordning, at den får virke, og at vi kan lære av den, er viktig før vi eventuelt diskuterer dette for resten av landet. Ellers: Masse kudos til representantene fra Miljøpartiet De Grønne, som har fremmet dette forslaget.

Jeg vil gjerne si en ting helt til slutt. Det er viktig å ikke stå på denne talerstolen å bagatellisere rasisme. Rasisme er blitt bevist flere ganger. Takket være Black Lives Matter-bevegelsen, som skjøt fart etter George Floyd-drapet, har vi fått fram enda flere eksempler i samfunnet, som ikke bare har kommet fram som anekdoter, men også som systematisk statistikk. Jeg ber forsamlingen – selvfølgelig gjennom presidenten – om å sette seg inn i disse tallene.

Tor André Johnsen (FrP) []: Representanten fra SV synes at Fremskrittspartiet burde vært for kvitteringsordningen, for da kunne vi sett eller ikke sett om det som vi nå diskuterer, er et problem. Når vi snakker om hva vi kan se og ikke se, er vi inne på «bodycam», som foregående taler også var inne på, heldigvis. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet har nevnt det noen ganger her i debatten, for det er noe vi i Fremskrittspartiet mener kunne være et klokt tiltak, at politiet får et kamera på kroppen som kan filme og ta opp alt som skjer. Da tror jeg absolutt alle i denne sal, inkludert dem på ytterste venstre fløy – om de føler seg hjemme der eller ikke, har i hvert fall folk flest og vi plassert dem langt ute på venstresiden et sted – vil se at norsk politi opptrer høflig, saklig og ryddig og ikke er så negative overfor enkelte grupper i befolkningen som noen prøver å skape et inntrykk av. Eller motsatt, jeg tror man også vil se at mange av de kriminelle og dem som politiet stopper, ikke oppfører seg så eksemplarisk som noen tydeligvis prøver å tro, eller hva de nå tenker. Det vil være en fordel for politiet, tror jeg, å ha «bodycam».

Vi frykter uten tvil at en kvitteringsordning vil være en gavepakke for kriminelle. Som representanten fra SV sa tydelig tidligere i dag: Terskelen for å kontrollere skal heves. Politiet vil da kvie seg for å stoppe potensielt kriminelle, og det vil gjøre det enklere for pøbler og kriminelle, gjøre det vanskeligere for politiet og gjøre hverdagen for folk flest mindre trygg.

Tilbake til forslaget som regjeringen jobber med: Jeg er veldig glad for at forslaget fra Miljøpartiet De Grønne i dag ikke blir vedtatt, men når det gjelder forslaget som ligger inne fra statsbudsjettet om et pilotprosjekt i Oslo, er det et par ord der som jeg håper kan være en redning for alle i denne salen, og for politiet og kanskje de kriminelle også hvis det er aktuelt. Det er en «teknisk løsning». De ordene står i forslaget fra statsbudsjettet. I mitt hode bør en teknisk løsning kunne være «bodycam», og det håper jeg kan bli en god konklusjon.

Nå har dessverre representanten fra SV ikke mer taletid, men vi ble beskyldt for noe i sted – det er ingen i denne sal som påstår at politiet er rasistisk, bortsett fra oss i Fremskrittspartiet. Det er heller motsatt. Det er jo snudd helt på hodet. Det er bare vi i Fremskrittspartiet som tydelig påstår at det ikke er rasisme i politiet. Sånn sett hadde det vært interessant å høre hva SV egentlig mener: Er det rasisme i politiet, eller er det ikke rasisme i politiet?

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Etter flere år som justispolitiker har jeg opplevd et svært godt samarbeid med politiet vårt. Med forbundene og de tillitsvalgte har vi sittet mange ganger rundt bordet og kommet fram til gode løsninger. Også når det gjelder denne forsøksordningen, kvitteringsordningen, kommer vi til å sette oss ned sammen med politiet – sammen med de tillitsvalgte, sammen med forbundene – og lytte til deres erfaringer med arbeidet, som vi også skal lytte til publikums erfaringer med denne prøveordningen.

Det er viktig for oss å si, som flere fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har nevnt, at vi nå vil høste erfaringer fra pilotordningen, og vi kan derfor ikke støtte det løse forslaget fra Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se voteringskapittel