Voteringer

Meld feil

Votering

Etter at det var ringt til votering, sa

presidenten: Stortinget går til votering, og me startar med den resterande saka frå torsdag 10. mars, dagsorden nr. 55.

Votering i sak nr. 7, debattert 10. mars 2022

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Himanshu Gulati, Carl I. Hagen, Tor André Johnsen og Silje Hjemdal om utbetaling av vedtatt tilskudd til X Games Norway (Innst. 181 S (2021–2022), jf. Dokument 8:99 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 7, torsdag 10. mars

Presidenten: Under debatten har Turid Kristensen sett fram i alt to forslag på vegner av Høgre, Framstegspartiet og Venstre.

Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen betale ut tilskuddet til X Games Norway / SAHR på 15 mill. kroner som vedtatt ved behandlingen av statsbudsjettet for 2022, slik at dette kan gå til å gjennomføre kvalifikasjonsrunder og planlegge og gjennomføre et fullskala arrangement når pandemirestriksjonene tillater det.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre vart med 58 mot 40 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.01.15)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen betale ut 2 mill. kroner av det vedtatte tilskuddet i 2022 til X Games Norway / SAHR Productions til planlegging av neste års arrangement, og at de resterende 13 millionene av det bevilgede tilskuddet for 2022 legges inn i statsbudsjettet for 2023 til gjennomføring av et fullskala arrangement på Lillehammer.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre vart med 58 mot 42 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.01.35)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:99 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Himanshu Gulati, Carl I. Hagen, Tor André Johnsen og Silje Hjemdal om utbetaling av vedtatt tilskudd til X Games Norway – vedtas ikke.

Presidenten: Høgre, Framstegspartiet, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 61 mot 38 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.02.09)

Presidenten: Stortinget går så til votering over sakene nr. 1–9 og sak nr. 17 på dagens kart.

Votering i sakene nr. 1–4

Presidenten: Sakene nr. 1–4 er andre gongs behandling av lovsaker og gjeld lovvedtaka 46–49.

Det ligg ikkje føre nokon forslag til merknad. Stortingets lovvedtak er dermed godtekne ved andre gongs behandling og vert å senda Kongen i samsvar med Grunnlova.

Votering i sak nr. 5, debattert 17. mars 2022

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (endret regulering av alderspensjon under utbetaling) (Innst. 194 L (2021–2022), jf. Prop. 41 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt sju forslag. Det er

forslaga nr. 1–5, frå Dagfinn Henrik Olsen på vegner av Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt
forslag nr. 6, frå Mímir Kristjánsson på vegner av Raudt
forslag nr. 7, frå Kjell Ingolf Ropstad på vegner av Kristeleg Folkeparti

Det vert votert over forslag nr. 6, frå Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at løpende alderspensjon og minste pensjonsnivå og garantipensjon i folketrygden, og pensjon fra de andre lovbestemte pensjonsordningene, blir G-regulert i 2022.»

Votering:

Forslaget frå Raudt vart med 95 mot 5 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.03.45)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 7, frå Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en opptrappingsplan for pensjonen for enslige minstepensjonister. Første økning må komme i statsbudsjettet for 2023.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Raudt har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Kristeleg Folkeparti vart med 82 mot 17 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.06)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 3–5, frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en opptrappingsplan for minstepensjon i de årlige pensjonsoppgjørene slik at nivået økes med 7 500 kroner årlig, frem til minstepensjonen når fattigdomsmålet EU60. Første økning må komme inn i statsbudsjettet for 2023.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som følger opp Stortingets vedtak om at organisasjonene i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene skal kunne forhandle om andre spørsmål med betydning for pensjonistene, som innebærer at pensjonistene får reell forhandlingsrett. I forslaget må det tydeliggjøres hva pensjonistenes organisasjoner kan forhandle om.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Pensjonistforbundet får plass i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) på vegne av pensjonistenes organisasjoner.»

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 74 mot 26 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.23)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1 og 2, frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen korrigere for avviket mellom anslått og faktisk lønnsvekst i 2021 og tillegge dette pensjoner under utbetaling for 2022.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen regulere minste pensjonsnivå likt med lønnsveksten i 2022.»

Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 72 mot 28 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.43)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (endret regulering av alderspensjon under utbetaling)

I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs gjøres følgende endringer:

§ 5 nr. 3 første ledd første punktum skal lyde:

Alderspensjon under utbetaling reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

§ 28 nr. 1 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Satsene reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

§ 34 tredje ledd skal lyde:

Pensjon under utbetaling reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse gjøres følgende endringer:

§ 42 andre ledd første og andre punktum skal lyde:

Regulering av alderspensjon etter kapittel 5 under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Regulering av alderspensjon etter kapittel 5 a under utbetaling foretas ved at pensjonen reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, likevel slik at alderspensjon etter § 26 h reguleres etter første punktum.

§ 42 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Deretter reguleres pensjonsgrunnlaget i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

III

I midlertidig lov 29. juni 1951 nr. 34 om tillegg til lover av 13. desember 1946 om 1) Krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner og 2) Krigspensjonering for militærpersoner skal del III nr. 4 andre punktum lyde:

Fra fylte 67 år reguleres krigspensjon under utbetaling i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

I lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere skal § 7 nr. 2 første ledd første punktum lyde:

Alderspensjon under utbetaling reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

I lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd skal § 57 nr. 1 andre ledd første punktum lyde:

Fra 67 år reguleres de nevnte satsene i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere gjøres følgende endringer:

§ 39 andre ledd første og andre punktum skal lyde:

Regulering av alderspensjon etter kapittel 4 under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Regulering av alderspensjon etter kapittel 4 a under utbetaling foretas ved at pensjonen reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, likevel slik at alderspensjon etter § 11 h reguleres etter første punktum.

§ 39 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Deretter reguleres pensjonsgrunnlaget i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

VII

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 19-7 andre ledd tredje punktum skal lyde:

Lønnsvekst fastsatt etter § 19-14 åttende ledd med deretter fratrekk av 0,75 prosent inngår i beregningene.

§ 19-9 andre ledd skal lyde:

Dersom pensjonen tas ut før eller ved 67 år, framgår minste pensjonsnivå av § 19-8. Dersom uttaket skjer etter 67 år, oppreguleres minste pensjonsnivå som gjaldt da vedkommende fylte 67 år med lønnsveksten fram til uttakstidspunktet.

§ 19-11 første ledd skal lyde:

For å ta ut alderspensjon før fylte 67 år må summen av grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg etter §§ 19-5 og 19-9 minst tilsvare minste pensjonsnivå med full trygdetid. I vurderingen skal minste pensjonsnivå med særskilt sats etter § 19-8 sjette ledd bokstav a benyttes. Grunnpensjonen i basispensjonen, se § 19-5, skal beregnes med satsen etter § 3-2 tredje ledd. Se også § 19-15 tredje ledd.

§ 19-14 andre ledd skal lyde:

Pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

§ 19-14 tredje ledd skal lyde:

Satsene for minste pensjonsnivå, se § 19-8, reguleres i samsvar med andre ledd.

§ 19-14 sjette ledd skal lyde:

Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutvikling i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste to år,og forventet prisvekst i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk prisvekst året før.

§ 20-11 andre ledd skal lyde:

Dersom pensjonen tas ut før eller ved 67 år, framgår garantipensjonsnivået av §§ 20-9 og 20-10. Dersom uttaket skjer etter 67 år, oppreguleres garantipensjonsnivået som gjaldt da vedkommende fylte 67 år med lønnsveksten fram til uttakstidspunktet.

§ 20-13 andre ledd tredje punktum skal lyde:

Lønnsvekst fastsatt etter § 20-18 åttende ledd med deretter fratrekk av 0,75 prosent inngår i beregningene.

§ 20-15 første ledd skal lyde:

For å ta ut alderspensjon før fylte 67 år må summen av inntektspensjon og garantipensjon minst tilsvare garantipensjonsnivået med full trygdetid. I vurderingen skal garantipensjonsnivå med høy sats benyttes, se § 20-9. Se også § 20-19 tredje ledd.

§ 20-18 andre ledd skal lyde:

Pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

§ 20-18 tredje ledd skal lyde:

Satsene for garantipensjon, se § 20-9, reguleres i samsvar med andre ledd.

§ 20-18 sjette ledd skal lyde:

VIII

I lov 15. januar 1999 nr. 1 om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten skal § 3 syvende ledd første punktum lyde:

Pensjon under utbetaling reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

I lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse skal § 4 tredje punktum lyde:

Pensjonen, unntatt forsørgingstillegg og AFP-tillegg, reguleres i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

I lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer gjøres følgende endringer:

§ 6-4 andre ledd fjerde punktum skal lyde:

Når avdøde var over 67 år ved dødsfallet, skal pensjonsgrunnlaget for tiden fra 67 år reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

§ 7-1 første ledd første punktum skal lyde:

Alderspensjon etter kapittel 2 under utbetaling reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

§ 7-1 andre ledd første punktum skal lyde:

Regulering av alderspensjon etter kapitlene 3 og 4 under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

§ 7-3 andre ledd første punktum skal lyde:

Fra måneden etter fylte 67 år reguleres etterlattepensjonen i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

I lov 13. desember 2013 nr. 106 om tjenestepensjon skal § 4-14 første ledd andre punktum lyde:

Slik regulering skal være i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

XII

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.
Ved regulering av alderspensjon under utbetaling 1. mai 2022 skal det ved beregning av gjennomsnittet av lønns- og prisvekst ikke korrigeres for avvik mellom forventet og faktisk prisvekst året før reguleringsåret.

Presidenten: Det vert votert over VII § 19-14 tredje ledd og § 20-18 tredje ledd.

Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 72 mot 28 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.14)

Presidenten: Det vert votert over resten av VII og dei andre romartala.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 6, debattert 17. mars 2022

Innstilling fra justiskomiteen om Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 165/2019 av 14. juni 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2015/2366 om betalingstjenester i det indre marked (PSD2) og forordning (EU) 2017/2055 om samarbeid og utveksling av informasjon mellom myndigheter (Innst. 183 S (2021–2022), jf. Prop. 225 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 6

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 165/2019 av 14. juni 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2015/2366 om betalingstjenester i det indre marked (PSD2) og forordning (EU) 2017/2055 om samarbeid og utveksling av informasjon mellom myndigheter.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 7, debattert 17. mars 2022

Innstilling fra justiskomiteen om Samtykke til godtakelse av forordning (EU) 2017/2226 om etableringen av inn- og utreisesystemet, forordning (EU) 2017/2225 om nødvendige endringer i forordning (EU) 2016/399 for så vidt angår bruken av inn- og utreisesystemet og forordning (EU) 2018/1240 om etableringen av fremreisesystemet (videreutvikling av Schengen-regelverket) (Innst. 184 S (2021–2022), jf. Prop. 231 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 7

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget samtykker i godtakelse av forordning (EU) 2017/2226 om etableringen av inn- og utreisesystemet, forordning (EU) 2017/2225 om nødvendige endringer i forordning (EU) 2016/399 for så vidt angår bruken av inn- og utreisesystemet og forordning (EU) 2018/1240 om etableringen av fremreisesystemet (videreutvikling av Schengen-regelverket).

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 8, debattert 17. mars 2022

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i grenseloven, utlendingsloven og politiregisterloven (etablering av systemer for inn- og utreise, fremreise og passasjerlisteopplysninger mv.) (Innst. 161 L (2021–2022), jf. Prop. 229 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 8

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i grenseloven, utlendingsloven og politiregisterloven (etablering av systemer for inn- og utreise, fremreise og passasjerlisteopplysninger mv.)

I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:

Kapittel 2 overskriften skal lyde:

Kapittel 2. Visum, kontroll og bortvisning mv.

Ny § 9 a skal lyde:

§ 9 a Fremreisetillatelse

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1240 om etableringen av fremreisesystemet (ETIAS-forordningen) gjelder som lov.

Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen av forordningen, blant annet om saksbehandlingen for søknader om fremreisetillatelse og hvem som er klageinstans.

§ 17 første ledd bokstav b skal lyde:

b) når utlendingen ikke viser visum eller fremreisetillatelse når dette er nødvendig,

§ 17 første ledd ny bokstav n skal lyde:

n) når utlendingen nekter å avgi biometrisk personinformasjon når det er påkrevd etter rettsakten i grenseloven § 8 første ledd nr. 1 artikkel 6 nr. 1 bokstav f.

§ 23 første ledd bokstav c tredje punktum skal lyde:

Unntak gjelder også for utenlandske sjøfolk som arbeider om bord på utenlandsk registrert sjøfartøy.

§ 80 første ledd skal lyde:

Forvaltningsloven og personopplysningsloven gjelder med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov.

§ 84 a første ledd skal lyde:

Utlendingsmyndighetene skal uten hinder av taushetsplikt utlevere opplysninger til politiet når det er nødvendig for politiets oppgaver etter loven her eller grenseloven kapittel 3.

§ 90 syvende ledd første og annet punktum skal lyde:

Dersom slikt pålegg som nevnt i sjette ledd ikke blir fulgt, utreisefrist ikke er gitt, eller det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen ikke vil forlate riket innen utløpet av fristen, kan politiet uttransportere utlendingen. Når særlige grunner taler for det, kan utlendingen bli ført til et annet land enn det vedkommende kom fra.

§ 91 skal lyde:

§ 91 Ansvar for utgifter mv.

En utlending som i medhold av loven uttransporteres, plikter å betale utgiftene ved sin egen utreise. Utlendingen skal også betale utgifter til vakthold når dette er nødvendig fordi det er grunn til å frykte at utlendingen vil motsette seg retur eller oppføre seg truende eller farlig i forbindelse med utreisen. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg.

Er det stilt garanti for utgifter etter første ledd, kan utgiftene kreves dekket av garantisten. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg.

Når en utlending som er kommet med sjøfartøy eller luftfartøy, eller som er brakt til riket av en transportør som utfører yrkesmessig landtransport av personer, blir bortvist, plikter transportmiddelets eier eller leier enten å ta utlendingen om bord igjen, på annen måte bringe utlendingen ut av riket, eller dekke utgifter som måtte bli påført det offentlige ved at utlendingen uttransporteres. På samme måte foreligger det en plikt til å ta om bord mannskap og dekke utgifter til eskorte av utlendingen ut av riket når politiet finner dette nødvendig. Tilsvarende ansvar som transportmiddelets eier eller leier har etter dette leddet, gjelder for transportmiddelets fører eller agent i riket.

Tredje ledd gjelder tilsvarende ved utvisning som reaksjon på overtredelse av lovens regler om innreise og ved uttransportering av en utlending som nektes innreise til riket på grunn av et fortsatt gjeldende utvisningsvedtak.

Tredje ledd gjelder tilsvarende for sjøfolk om bord på sjøfartøy som har forlatt fartøyet i strid med § 16 første ledd. Ansvaret omfatter da også utgifter som måtte bli påført det offentlige i inntil tre måneder ved utlendingens opphold i riket.

For utenlandsk blindpassasjerer gjelder tredje og femte ledd tilsvarende, uten hensyn til om utlendingen har forlatt fartøyet i strid med § 16 første ledd.

Dersom utgiftene ved at utlendingen uttransporteres ikke dekkes etter første til femte ledd, dekkes de av staten.

Ansvaret etter tredje, fjerde, femte og sjette ledd gjelder ikke ved innreise over indre Schengengrense.

Bestemmelsen gjelder ikke for utlendinger som overføres fra Norge til et annet land i henhold til Dublin III-forordningen, jf. § 32 fjerde ledd.

§ 100 annet ledd bokstav a skal lyde:

a) politiets oppgaver etter loven her eller grenseloven kapittel 3,

I lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten skal § 69 første ledd nr. 11 lyde:

11. gjennomføring av bestemmelsene om utlevering og taushetsplikt, jf. kapittel 5 og 6, herunder at opplysninger i nærmere bestemte registre alltid er omfattet av taushetsplikten.

III

I lov 20. april 2018 nr. 8 om grensetilsyn og grensekontroll av personer gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd annet punktum skal lyde:

Loven skal også legge til rette for lovlig bevegelse over grensene og bidra til å bekjempe grensekryssende kriminalitet, ulovlig innvandring og trusler mot folkehelsen.

§ 8 skal lyde:

§ 8 Gjennomføring av EU-rettsakter og bistand fra europeiske grensekontrollteam

Følgende rettsakter gjelder som lov:

1. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/399 om bevegelsen av personer over grenser (grenseforordningen), som endret ved Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2225, Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/458 og Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1240 artikkel 80
2. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2226 om etableringen av inn- og utreisesystemet (EES-forordningen)
3. Rådsdirektiv 2004/82/EF om transportselskapers plikt til å fremsende opplysninger om passasjerer (API-direktivet).

Europeiske grensekontrollteam kan etter anmodning bistå politiet med gjennomføring av grensekontroll. Politiloven § 20 a annet og tredje ledd får tilsvarende anvendelse for utenlandske tjenestemenn som deltar under utførelsen av slike bistandsoppgaver.

§ 13 første ledd skal lyde:

Ytre Schengen-grense skal passeres over grenseovergangssted fastsatt av departementet eller den departementet gir fullmakt, og innenfor fastsatte åpningstider.

§ 15 første ledd ny nr. 5 skal lyde:

5. etter begjæring på innretninger og anlegg som nyttes på eller er tilknyttet norsk kontinentalsokkel.

§ 16 skal lyde:

§ 16 Forhåndsmelding om reisende og mannskap

Transportør av luftfartøy som kommer fra eller går til utlandet, og fører av sjøfartøy på vei til eller fra indre farvann eller norsk havn, skal, med mindre annet er bestemt, oversende opplysninger om reisende og mannskap til politiet, og melde planlagt tid og sted for ankomst eller anløp og avreise.

Ny § 16 a skal lyde:

§ 16 a Forhåndsmelding om passasjerer (PNR-opplysninger)

For det formål å bekjempe terrorisme og annen alvorlig kriminalitet plikter luftfartselsselskaper ved flyvning til eller fra utlandet å overføre opplysninger om passasjerene (PNR-opplysninger) til PNR-enheten. Opplysningene skal overføres i samme omfang som de er innsamlet i selskapenes ordinære forretningsdrift.

Dersom flyturen deles med ett eller flere luftfartsselskaper, skal selskapet som utfører flyvningen overføre PNR-opplysningene over samtlige passasjerer.

PNR-opplysningene skal overføres

1. 24–48 timer før avgang og
2. umiddelbart etter at passasjerene har gått om bord i luftfartøyet, og fartøyets dører er lukket.

Overføringer etter nr. 2 begrenses til oppdateringer og utfyllende opplysninger til de opplysninger som er avgitt etter nr. 1.

Når det unntaksvis er nødvendig med tilgang til PNR-opplysninger for å avverge en konkret og reell trussel i forbindelse med terrorhandlinger eller alvorlig kriminalitet, skal luftfartsselskapene etter anmodning fra PNR-enheten overføre PNR-opplysninger til andre tidspunkter enn de som er nevnt i tredje ledd nr. 1 og 2.

Luftfartsselskapene skal overføre PNR-opplysningene i elektronisk form til PNR-enheten.

Kongen gir forskrift om behandling av PNR-opplysninger, og kan gi forskrift om overføringen av slike opplysninger til andre tidspunkter enn de som er nevnt i tredje ledd.

§ 17 skal lyde:

§ 17Kontroll av sjøfolk som fratrer stilling på fartøy mv.

En utlending som fratrer sin stilling om bord på et sjøfartøy, kan ikke forlate fartøyet før innreisekontrollen skal gjennomføres. Det samme gjelder en utlending som er blindpassasjer om bord i et sjøfartøy.Politiet bestemmer hvor og når innreisekontrollen skal finne sted.

§ 25 nr. 3 skal lyde:

3. grenseovergangssteder, blant annet om fastsetting, innretting av kontrollen og samarbeid mellom grensekontrollmyndigheten og eier eller driver av grenseovergangssted, jf. § 13,

§ 25 nr. 8 skal lyde:

8. hvilke fartøy og opplysninger som omfattes av § 16, av hvem, når og hvordan opplysningene skal oversendes og om plikt for fører til å rette seg etter politiets anvisning om ankomst-, anløps- eller avreisested for gjennomføring av inn- og utreisekontroll,

§ 25 ny nr. 12 skal lyde:

12. gjennomføringen av rettsakter som nevnt i § 8 første ledd, blant annet om behandling av opplysninger.

§ 26 første punktum skal lyde:

Med bot eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser, påbud, forbud eller vilkår gitt i eller i medhold av § 9 første ledd annet punktum, § 10 annet ledd annet punktum, §§ 11, 12 eller 13, § 14 tredje ledd, § 16, § 16 a, § 17 eller § 25 nr. 1, 2, 7 eller 8.

§ 28 annet ledd nr. 4 skal lyde:

4. I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:

§ 6 annet ledd skal lyde:

Kongen kan i forskrift fravike lovens regler for innretninger og anlegg som nevnt i første ledd, samt gi forskrift om kontroll ved reise mellom disse og norsk landterritorium.

§ 6 femte ledd skal lyde:

Loven gjelder ikke for norske sjøfartøy i utenriksfart. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om når loven eller regler gitt i medhold av loven får anvendelse for norske sjøfartøy i utenriksfart som anløper norsk havn.

§§ 14 og 15 oppheves.

§ 16 skal lyde:

§ 16 Adgang til riket for sjøfolk som fratrer stilling mv.

Sjøfolk eller blindpassasjer om bord på sjøfartøy som skal innreisekontrolleres etter grenseloven § 17, kan ikke forlate fartøyet før det er fastsatt hvor og når innreisekontrollen skal gjennomføres.

Kongen kan gi forskrift om vilkårene for sjøfolk og blindpassasjerers adgang til riket, blant annet om sjøfolks landlov, og om saksbehandlingen og klageadgangen i slike saker.

§ 20 første ledd bokstav a og b oppheves. Nåværende bokstav c til g blir bokstav a til e.

§ 20 nytt fjerde ledd skal lyde:

Regler om plikt for transportør av luft- og sjøfartøy til å gi forhåndsmelding om reisende og mannskap følger av grenseloven § 16.

§ 22 skal lyde:

§ 22 Adgang til å gjennomføre utlendingskontroll

Kongen kan gi forskrift om Tolletatens og andre myndigheters adgang til å gjennomføre utlendingskontroll.

§ 66 første ledd bokstav a skal lyde:

a) når utlendingen grovt eller gjentatte ganger har overtrådt en eller flere bestemmelser i loven her eller grenseloven, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven, eller unndrar seg gjennomføringen av et vedtak som innebærer at vedkommende skal forlate riket,

§ 100 b første ledd første punktum skal lyde:

I forbindelse med kontroll etter § 21 eller grenseloven § 15, eller i forbindelse med behandlingen av en sak etter utlendingsloven, kan politiet, Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Utenriksdepartementet, utenriksstasjon eller andre med kontrollmyndighet etter § 22 eller grenseloven innhente biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk til kontroll av fremlagt oppholdskort eller kontroll av annet kort med registrert biometrisk personinformasjon etter § 100 a annet ledd.

§ 108 annet ledd bokstav a skal lyde:

Med bot eller med fengsel inntil seks måneder eller med begge deler straffes den som:

a) Forsettlig eller uaktsomt overtrer de bestemmelsene som er angitt i det følgende, eller forbud, påbud eller vilkår gitt i medhold av disse bestemmelsene:
- § 8 første ledd
- § 9 første og fjerde ledd
- § 16 første ledd
- § 19 første og annet ledd
- § 20 tredje ledd
- § 21 første ledd
- § 27 første ledd, jf. fjerde ledd
- § 55 første og annet ledd, med mindre overtredelsen rammes av tredje ledd bokstav f
- § 83 første og annet ledd
- § 90 sjette ledd
- § 93 første ledd annet punktum
- § 100 b første ledd annet punktum
- § 105 første ledd
- § 126 første ledd
- § 130 første ledd, jf. § 105

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de ulike bestemmelsene skal tre i kraft til ulik tid. Endringene under del III trer i kraft straks.

Presidenten: Det vert votert over III Ny § 16 a.

Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 82 mot 15 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.49)

Presidenten: Det vert votert over resten av III og dei andre romartala.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 9, debattert 17. mars 2022

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristoffer Robin Haug og Rauand Ismail om en kvitteringsordning ved personkontroller (Innst. 185 S (2021–2022), jf. Dokument 8:36 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten har Rasmus Hansson sett fram eit forslag på vegner av Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en obligatorisk kvitteringsordning som sikrer at det alltid deles ut en kvittering til personer som er gjenstand for personkontroller i regi av politi og tollmyndigheter.»

Det vert votert alternativt mellom dette forslaget og tilrådinga frå komiteen.

Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre har varsla støtte til forslaget.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:36 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristoffer Robin Haug og Rauand Ismail om en kvitteringsordning ved personkontroller – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne vart tilrådinga vedteken med 82 mot 18 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.01)

Forrige kapittel

Stortinget.no

Stortinget - Møte torsdag den 17. mars 2022

Voteringer