Stortinget - Møte tirsdag den 22. mars 2022

Dato: 22.03.2022
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 203 S (2021–2022), jf. Dokument 8:87 S (2021–2022))

Innhold

Sak nr. 6 [11:43:09]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen og Marie Sneve Martinussen om tilleggsforhandlinger for jordbruket (Innst. 203 S (2021–2022), jf. Dokument 8:87 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Rasmus Hansson (MDG) [] (ordfører for saken): Takk til komiteen for greit samarbeid i denne saken.

Rødts forslag om tilleggsforhandlinger for jordbruket er fremmet som et svar på svært høye kunstgjødselpriser, sammen med høyere priser på energi og andre råvarer, som kan gjøre det ulønnsomt for norske bønder å så matkorn våren 2002. Matkorn krever mer gjødsel enn fôrkorn, og i en produksjon der marginene allerede er små, kan høyere gjødselpriser ta vekk lønnsomheten og få bøndene til heller å produsere avlinger med mindre økonomisk risiko. Denne beslutningen må kornbøndene ta før våronna, og våronna kommer nå. Derfor var intensjonen i dette forslaget, og i tilsvarende forslag som har kommet tidligere på året, at tilleggsforhandlinger for jordbruket skulle gjennomføres tidsnok til at bøndene fikk trygghet for sin økonomiske situasjon innen våronna.

Etter at dette forslaget ble fremmet, kom katastrofen i Ukraina. Den forsterker alle de faktorene som er grunnlaget for forslaget, og den forsterker det internasjonale perspektivet. Russland og Ukraina står for 25 pst. av verdens kornproduksjon. Hvis mye av dette matkornet forsvinner fra markedet, kan det få store og alvorlige internasjonale konsekvenser. Lavere tilbud og økende priser vil ramme fattige land. FN advarer nå mot global matusikkerhet. Det kan bety hungersnød og konflikter.

Norge er rikt. Det vi ikke dyrker selv, kan vi på kort sikt handle på verdensmarkedet, men det vil utkonkurrere land med mindre betalingsevne og større behov. Hvor mye matkorn vi selv produserer, betyr derfor noe for vår egen langsiktige sikkerhet i en mer usikker verden. Å gi norske bønder sikkerhet for at de kan så matkorn våren 2022, er derfor langsiktig sikkerhetspolitikk.

Flertallet i komiteen støtter ikke Rødts forslag, og de innstiller ikke på å vedta det. Regjeringen har gitt muntlige løfter om at jordbruksoppgjøret som kommer, vil ivareta matkornproduksjonen, men overlater til bøndene selv å ta sjansen på at løftene blir holdt. Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer derfor forslag om å be regjeringen straks legge fram en sak i Stortinget som gir norske kornbønder den nødvendige bekreftelsen på lønnsomhet i matkornproduksjonen før såkornet går i jorda denne våren.

Med dette ønsker jeg alle en god debatt.

Presidenten: Da forstår presidenten det slik at representanten Rasmus Hansson har tatt opp det forslaget han refererte til.

Terje Hansen (FrP) []: Krigen i Ukraina setter oss i en ny situasjon. Vi er blitt nødt til å tenke mer på matsikkerhet. Ukraina og Russland er blant verdens største eksportører av korn, og viktige råvarer som gjødsel kommer fra Russland. Dette uroer.

Yara sier at krigen i Ukraina utfordrer hele verdens matsystem. I tillegg til høyere gjødselpriser gjør også økte strømpriser det nødvendig å finne løsninger for landbruket. Vi må opprettholde og styrke norsk matproduksjon.

Matsikkerheten i Norge er ikke dårlig. Hvis vi regner inn det vi eksporterer av sjømat hver dag, kan vi dekke nesten 90 pst. av nordmenns matbehov. På mange områder produserer vi omtrent det vi trenger, slik som kjøtt og meieriprodukter. Korn, frukt og grønt bør vi produsere mer av, men vi er prisgitt norsk jordsmonn og norske værforhold. I år anslår Felleskjøpet at 72 pst. av matkornforbruket i Norge kan dekkes av norskprodusert matkorn. Men kornproduksjonen er variabel, og derfor er det også svært viktig at vi er forberedt på dårlige år, også når det går godt.

Korn er en basisvare, og svikt i kornimport vil få konsekvenser for norske forbrukere. Fremskrittspartiet har fremmet et representantforslag om å styrke matsikkerheten i Norge gjennom økt matkornproduksjon som følge av krigen i Ukraina. Dette er nå til behandling i næringskomiteen, og vi håper at forslagene får tilslutning. Her foreslår vi økning i kornpris til bøndene, kompensasjon for gjødsel- og energipriser og en risikoavlastningsordning.

De høye strømprisene er også en utfordring for mange bønder. Fremskrittspartiet fremmet tidligere representantforslag om en strømstøtteordning for å innføre en maksimalpris for strøm på 50 øre per kilowattime for alle. Dette ville ha gitt landbruket en bedre kompensasjon enn dagens strømstøtteordning for landbruket.

Vi tror at tiltakene som Fremskrittspartiet har foreslått, vil styrke matvaresikkerheten, og mener at det ikke er nødvendig med tilleggsforhandlinger nå like før det ordinære jordbruksoppgjøret. Derfor støtter vi ikke Rødts forslag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Vi er i ein ekstraordinær situasjon som kan vare mykje lenger enn vi håpar. Dette er ein situasjon som legg press på alle delar av det norske samfunnet. Spesielt sårbart i den situasjonen vi er i no, er norsk jordbruk, der stort sett alt av innsatsfaktorar har opplevd ein veldig auke i pris. Dette var ei utvikling vi såg lenge før krigen i Ukraina var eit faktum, men som har akselerert sidan den gongen.

SVs mantra i vår er: Ingen bonde å miste, ingen produksjon å tape. No har allereie våronna begynt for nokre gardsbrukarar, og våronna er like rundt hjørnet for dei aller, aller fleste. Så det er ein kritisk fase vi står i no. Da vi behandla straumstøttepakka litt tidlegare dette halvåret, blei vi einige med regjeringspartia om at regjeringa skal følgje situasjonen i norsk jordbruk nøye, og ein skal kome tilbake med tiltak dersom det er nødvendig for å sikre produksjonen og sikre at bønder ikkje går ut av yrket eller reduserer produksjonen sin som følgje av den krisa vi er i. For SVs del var det sentralt for at vi da kunne droppe gjødselforslaget vårt. Vi forventa også at regjeringa følgde situasjonen nøye og ikkje minst var aktiv dersom noko skulle vise seg å gå feil veg.

I dag opplever vi at mange ikkje synest garantiane er gode nok. Derfor er utgangspunktet mitt i denne diskusjonen å følgje nøye med på kva som kjem frå regjeringa, for lojaliteten vår ligg sjølvsagt på matsikkerheita si side. Det vil vere katastrofalt dersom vi går gjennom denne våren med redusert produksjon. Det vil få langsiktige negative konsekvensar for norsk matsikkerheit i ei tid der nettopp matsikkerheit er heilt fundamentalt for sikkerheita til riket vårt.

Grunnen til at vi ikkje ønskjer å gå inn på tilleggsforhandlingar – det var eit krav vi løfta allereie i januar – er at vi ser at sjølve forhandlingane, sjølve hovudforhandlingane i hovudavtalen mellom jordbruket og staten, er like rundt hjørnet. Så tida har på mange måtar løpt frå oss med tanke på tilleggsforhandlingar, men det betyr ikkje at det ikkje ligg eit stort ansvar på regjeringa. Med interesse vil eg følgje innlegga vidare.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Norge og Europa befinner seg i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Norge, Vesten, demokratiene, ja, NATO-landene i verden møter aggresjonen fra det tidligere kommunistiske landet Russland. En del av det bildet er matsikkerheten, der vi nå ser hvor utrolig viktig det er at den norske befolkningen kan ha trygghet for sin egen matproduksjon. Det er derfor jordbruket og landbruket har blitt så veldig viktig i Norge.

Hvordan er det vi da skal sikre norsk matproduksjon, etter at Høyre og Fremskrittspartiet i åtte år har stoppet alle forsøk på bl.a. å få på plass beredskapslagring? Jo, det er mange grep som nå må tas for å sikre det. Det som trengs, er en praktisk tilnærming, og regjeringsapparatet jobber nå dag og natt med å finne gode løsninger. Hva er så Rødts svar? Rødts svar er å starte tilleggsforhandlinger for jordbruket.

Det er 14 dager til grunnlagsmaterialet som danner grunnlaget for det ordinære jordbruksoppgjøret, skal legges fram. Da er prosessen i gang, og byråkrater og fagfolk skal bruke tusenvis av timer til å regne. Rødts svar er å duplisere prosessen så dette skal gjøres to ganger, nesten samtidig.

Sånn kan vi ikke drive et land. Vi er nødt til å møte denne situasjonen med en bedre og mer praktisk rettet politikk enn disse skrivebordsøvelsene, så jeg vil oppfordre Rødt til å trekke forslaget og heller ta en reorientering om sin egen sikkerhetspolitikk.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Situasjonen for jordbruket er krevende. Mange bønder står nå i en usikker hverdag, og i den situasjonen vi nå står i, er norsk matproduksjon viktigere enn på lenge, ikke minst i lys av den krigen som vi nå er vitne til i Ukraina.

Norge må utnytte sine ressurser best mulig for å sikre god og sikker tilgang på mat til egen befolkning. Siden det første jordbruksoppgjøret under regjeringen Solberg i 2014 har gjennomsnittlig inntekt per årsverk i jordbruket økt med over 118 000 kr, noe som er 16 000 kr mer per årsverk enn veksten for lønnsmottakere i samme periode. Inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper ble redusert under Solberg-regjeringen, ikke minst også takket være daværende landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Når det gjelder spørsmålet om kompensasjon for økte kostnader for jordbruket, må vi også se dette i sammenheng med øvrig næringsliv, spesielt små og mellomstore bedrifter som også har strømutgifter som en høy andel av kostnadene. Selv om landbruket nå har økte kostnader, noe som også truer deres likviditet, er det også utallige eksempler rundt omkring i hele Norge på bedrifter hvor en høy andel av kostnadene er knyttet til energi- og kraftpriser. Det er mange bedrifter som sliter med ekstraordinært høye strømutgifter, men også andre uforutsette utgifter og innsatsfaktorer setter mange bedrifter i fare. Strømstøtte er viktig for flere deler av norsk næringsliv, og det overrasker oss i Høyre at ikke flere partier i større grad ser behovet for allerede nå å legge fram en ordning med strømstøtte for alle små og mellomstore bedrifter.

I den situasjonen vi står i nå, med krig i Ukraina, er høye matvarepriser noe som ikke bare vil ramme oss, det vil særlig ramme fattige land hardt, noe som igjen kan utløse videre konflikter. For hvert kilo matkorn Norge ikke produserer selv, må mer handles utenfra, noe som også særlig i år vil drive globale kornpriser ytterligere opp.

Jeg registrerer at statsråden har orientert Stortinget om at regjeringen vil prioritere de ordinære jordbruksforhandlingene for å finne løsninger på den ekstraordinære kostnadsøkningen for innsatsfaktorer i landbruket. Høyre, som alle andre partier, avventer nå spent bøndenes krav til årets oppgjør.

Hans Gunnar Holand (Sp) []: Situasjonen i jordbruket er alvorlig, og den har endret seg drastisk de siste årene. Politikken som har vært ført, har lagt til grunn at Norge skal ha færre og større driftsenheter. Situasjonen for de små og mellomstore brukene har blitt vanskeligere, og vi ser store driftsenheter med store kapitalkostnader som kan være vanskelige å bære.

Denne situasjonen oppstår ikke av seg selv. Det har vært ført en politikk som ikke har tatt hånd om de små og mellomstore brukene – brukene i distriktene, de som kan øke selvforsyningsgraden.

Prisen på innsatsfaktorer i landbruket, som strøm og gjødsel, har økt ekstraordinært den siste tiden, som igjen har ført til problemer for mange gårdbrukere. Krigsherjingene vi nå ser i Europa, har også kastet nytt lys over norsk beredskap og matberedskap. Det å sikre mest mulig mat til egen befolkning er klokt, ikke bare når det er krise. Det handler om føre-var-prinsippet.

Regjeringen har allerede møtt situasjonen og levert. Vi har levert en midlertidig kompensasjon på 754 mill. kr, dette som et resultat av tilleggsforhandlingene høsten 2021. Det ble også levert en investeringspakke på 200 mill. kr, som går direkte til små og mellomstore bruk.

I sluttprotokollen kan vi lese at partene er enige om at videre kompensasjon for kostnadsøkningene skal bli en del av jordbruksoppgjøret som står på trappene, og ministeren har signalisert at den vil komme til utbetaling i inneværende år.

Hurdalsplattformen setter noen rammer for hvordan jordbrukspolitikken skal utvikles i årene framover. Hurdalsplattformen er viktig og setter en ambisjon og et mål. Flere skal kunne leve av å produsere mat til landets befolkning. Flere skal kunne dra og handle norskproduserte varer i butikken, og vi skal øke selvforsyningen. Flere skal kunne bruke de ressursene vi har tilgjengelig i Norge, på best mulig måte, og bidra inn for å produsere mat.

Jeg er glad for at det akkurat i år er Senterpartiet som har landbruksministeren, og jeg føler meg trygg på at det etter jordbruksforhandlingene i år vil være større optimisme i landbruket. Flere vil se en endring i politikken, og flere vil kunne leve av å produsere mat i Norge. Forhandlingene starter veldig snart, og på vegne av Senterpartiets næringsfraksjon ser jeg fram til det viktige arbeidet vi har foran oss.

Geir Jørgensen (R) []: I forrige uke ble det i denne sal bevilget 3,5 mrd. kr til Forsvaret – ikke en krone til mat. Det er krig i Europas kornkammer. I den alvorlige situasjonen som vi alle sammen befinner oss i, ser det ut til at vi her hjemme risikerer å få redusert matproduksjon dette året. De tiltakene som har kommet fra regjeringen, har vært for små, og de har kommet for sent.

Dette forslaget har sin opprinnelse lenge før vi sto i den alvorlige situasjonen med krig i kornkammeret. Et samlet korps av fylkesledere i Norsk Bonde- og Småbrukarlag ba partiene på Stortinget om å ta initiativ til å trekke i nødbremsen eller trykke på den store røde knappen – alt ettersom – og bruke jordbruksavtalens punkt 2.4 og åpne tilleggsforhandlinger i jordbruket.

Situasjonen er den at beregningene viser at vi har et etterslep på et sted mellom 2 og 3 mrd. kr etter fjorårets jordbruksoppgjør. Regjeringen kom med 754 mill. kr i en tiltakspakke, og man kom med en strømpakke på 500 mill. kr, som den er beregnet til. Men den hjelper ikke den nordnorske bonden, og den strømpakken som kom, hjelper heller ikke bonden i Nord-Trøndelag. Det er ikke strømutgiftene som har gjort det vanskelig for bønder i de landsdelene hvor strømprisen ikke har vært tema, og veldig mange har reagert på at det skal være sånn.

Når vi nå opprettholder forslaget om å åpne jordbruksforhandlinger, er det fordi det har en prinsipiell karakter. Nå ser vi at den muligheten man har for å kunne bruke jordbruksavtalen, sette bonden i førersetet og myndiggjøre næringen i møte med regjeringen, ikke vil bli tatt i bruk. Nei, man ser seg heller tjent med at partiene på Stortinget så å si skal sitte på bøttekottet og forhandle om enkeltpakker, men hvor blir det av kompensasjonsordningen for kunstgjødsel, som har eksplodert i pris, og hvor ble det av de forskjellige tiltakene som vi skal ha? Vi kan ikke sitte og forhandle i løs vekt på Stortinget om disse viktige tingene. Det som er normalt, er at man rydder opp i et underskudd fra tidligere år, og så går man videre på nye forhandlinger. Derfor vil jeg ta opp det forslaget som opprinnelig er fremmet, om å sette i gang tilleggsforhandlinger.

Presidenten: Representanten Geir Jørgensen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det er ei brei felles erkjenning i denne salen om at situasjonen for landbruket no er alvorleg, og han har blitt meir alvorleg nær sagt veke for veke, også etter at dette representantforslaget blei lagt fram. Vi står i ein situasjon der prisen på innsatsfaktorane i landbruket aukar raskt og kraftig, samtidig som vi har under oppsegling det som utanriksministeren frå denne talarstolen tidlegare i dag nok korrekt kalla ei humanitær krise, av eit slag vi ikkje har sett i vår levetid i vår verdsdel, nokon av oss, og der ein del av den humanitære krisa også vil kunne vere matmangel regionalt i Europa og globalt.

Det er ein dramatisk situasjon, der Noreg – igjen – er i ein heldig posisjon, i den forstand at vi er relativt sjølvforsynte på kort sikt, men skal vi på sikt greie å gjere jobben vår som ansvarlege politikarar for å sikre befolkninga og vårt bidrag til verdas matforsyning, er det å prioritere vilkåra for matproduksjon no viktigare enn nokosinne.

Det meiner vi i Venstre er eit felles politisk ansvar, som ikkje berre høyrer regjeringa sitt gebet til, men som er eit ansvar det faktisk er viktig at heile Stortinget er med og tek og stiller seg bak. Difor har Venstre eit forslag i denne saka i dag, i lag med Miljøpartiet Dei Grøne, om å be regjeringa raskast mogleg leggje fram ei sak for Stortinget som gjev norske kornbønder nødvendige avklaringar om lønnsemd i matkornproduksjonen før såkornet går i jorda.

Eg registrerer at statsråden har gjeve munnlege signal om dette i media. Eg registrerer også at det av mange i landbruket ikkje blir oppfatta som sikkert og forpliktande nok. Det går an å forstå. Eg meiner at dette er ei open, utstrekt hand frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne også til regjeringa, for å seie at her er vi faktisk fleire som ønskjer å vere med og gje landbruket garantiar – at det faktisk er eit breitt fleirtal på Stortinget som ønskjer å ta eit medansvar for å gje dei garantiane som er nødvendige for at det no blir sådd nok norsk matkorn i 2022.

Det kan godt hende vi òg må sjå på tilsvarande felles løft frå Stortinget når det gjeld kunstgjødsel, der vi veit det er ein tilsvarande krevjande produksjon, og også for annan landbruksproduksjon – som grasproduksjon – i tillegg til matkornproduksjon.

Men uansett: Dette forslaget er ein open invitasjon, og eg hadde faktisk håpt og trudd at det kunne få fleirtal i dag, også blant dei partia som går høgt på banen i radiodebattar og på andre måtar og snakkar om si sut for landbruket.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Kristelig Folkeparti har respekt for forhandlingsinstituttet og forhandlingene som snart skal foregå. Mat trenger vi alle, matkrisen i verden skaper ufred og ikke minst flere folk på flukt. Matkrise trenger ingen akkurat der vi er nå. Situasjonen er den at de med minst penger betaler mest for maten, og forskjellene i verden bare øker.

Det betyr at Norge må bruke sine areal riktig, verne om egen jord og faktisk bruke ressursene til egen matproduksjon. Norge må bruke ressursene sine, og det betyr at en nå i våronna må gjødsle der en kan gjødsle, slik at en faktisk får både kornproduksjon og grasproduksjon – slik at vi kan ha noe å gi til dyrene våre, og at en får en økt kjøttproduksjon – og ikke minst sørge for det som handler om kylling og egg. Derfor tenker jeg at å bruke ressursene våre riktig blir viktig. Da trenger bøndene en garanti, en garanti når strømprisen stiger, når drivstoffprisen stiger og gjødselprisen stiger. De trenger trygghet for å satse nå, for våronna er ikke 15. mai, våronna er nå – om vi skal høste til høsten. Derfor har Kristelig Folkeparti vært opptatt av at vi må gi noen garantier.

I tillegg har vi et forslag som dreier seg om at en har et tak på strømstøtten på 20 000 kWh. Hvis man driver flere produksjoner, er 20 000 kWh ikke nok. Derfor mener Kristelig Folkeparti at det taket må fjernes for å sikre at en får økt produksjon både på jorde og i hus – der en har de produksjonene og varene som befolkningen trenger.

Med dette tar jeg opp de to løse forslagene som Kristelig Folkeparti har fremmet.

Presidenten: Da har representanten Olaug Vervik Bollestad tatt opp forslagene fra Kristelig Folkeparti.

Statsråd Sandra Borch []: Representantene fra partiet Rødt har fremmet forslag om at regjeringen skal ta i bruk § 2-4 i hovedavtalen for jordbruket og umiddelbart sette i gang tilleggsforhandlinger med jordbruket.

Jeg vil minne om at det ble gjennomført tilleggsforhandlinger med jordbruket høsten 2021. Bakgrunnen var de ekstraordinære kostnadsøkningene på bygningsmateriale og gjødsel. Staten og jordbrukets organisasjoner ble enige om en tilleggsbevilgning på 754 mill. kr. Disse midlene ble utbetalt 16. februar, sammen med produksjonstilskuddet i jordbruket, og det ble totalt utbetalt 11,5 mrd. kr i tilskudd til norske bønder.

Jeg vil også minne om at om lag to tredjedeler av bondens inntekt hentes i markedet. Det er i 2022 bl.a. lagt til rette for prisøkninger på kjøtt, som kan gi betydelige merinntekter for næringen. Tine vil også utbetale 1,4 mrd. kr, som er en etterutbetaling for melkeleveranser i 2021, noe som i snitt innebærer en utbetaling på i overkant av 200 000 kr per melkebonde. Regjeringen har også i 2022 bevilget 200 mill. kr ekstra i investeringsstøtte som skal gå til små og mellomstore melkebruk, og bøndene har, som den eneste gruppen av næringsdrivende, blitt omfattet av ordningen med strømstøtte.

De høye internasjonale prisene på energi har ført til stor prisøkning og økte kostnader i mange markeder. Krigen i Ukraina har forsterket usikkerheten rundt utviklingen i verdensøkonomien og det globale matvaremarkedet. I den situasjonen er det viktig at alle land produserer så mye mat som mulig, også Norge.

Det er registrert usikkerhet blant en del bønder om hva de skal gjøre denne våronnen, men jeg kan love norske bønder at årets jordbruksoppgjør vil bidra til økonomisk sikkerhet for å produsere matkorn. Staten vil bl.a. foreslå en økning i målprisen for matkorn, som sammen med økte tilskudd vil kompensere for den ekstra veksten i gjødselprisene. Dette bidrar til økt lønnsomhet for kornprodusentene og styrker den nasjonale selvforsyningen.

For å sikre meg et best mulig kunnskapsgrunnlag om den totale situasjonen har jeg hatt møter med en rekke aktører. Jeg vil minne om at budsjettnemnda for jordbruket siden nyttår har jobbet for fullt med å framskaffe et grunnlagsmateriale til årets jordbruksoppgjør, hvor forhandlingene nå starter om bare noen få uker.

Jeg har stor forståelse for at norsk landbruk i flere år har følt på en stor økonomisk usikkerhet. Regjeringen har sagt at vi skal snu kursen i norsk landbrukspolitikk. Det er vi i gang med, og det er en av mine viktigste prioriterte oppgaver som landbruks- og matminister.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Landbruksministeren ber oss om å stole på henne når hun sier at hun både skal kompensere for økte kostnader i sektoren og sikre lønnsomhet i matkornproduksjonen i forbindelse med jordbruksoppgjøret. Lovnader og løfter er jo ikke noen ny øvelse fra Borch og Senterpartiet, så mitt spørsmål er egentlig bare: Er det noen spesiell grunn til at vi skal stole mer på Borch og Senterpartiet nå enn da hun lovte permanent lavere moms for reiselivet, lavere drivstoffavgifter, at Norge skulle ut av ACER, opprettholdelse av basen på Andøya, at det skulle komme en egen, selvstendig høyskole på Nesna, at flypassasjeravgiften skulle fjernes, at flyprisene skulle halveres, og at det skulle bli gratis ferje og hurtigbåt?

Statsråd Sandra Borch []: Det er ingen tvil om at norsk landbruk står i en utrolig vanskelig økonomisk situasjon, som jeg mener at også representanten fra Fremskrittspartiet burde ta mer på alvor. Regjeringen tar det på alvor. Vi har til og med sagt at selv om vi forhandler for 2023 i årets jordbruksoppgjør, er vi innstilt på å betale ut de ekstra kostnadene i 2022. Vi skal snu kursen i norsk landbrukspolitikk og rydde opp etter den politikken som Fremskrittspartiet har stått i front for, som nærmest har rasert norsk landbruk, ikke minst de mindre brukene.

Så vil jeg også poengtere at jeg har lagt merke til at Fremskrittspartiet ikke hadde tilleggsforhandlinger inne i sitt alternative budsjett, og også hadde forslag om å legge ned hele forhandlingsinstituttet til jordbruket.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det brukes ganske sterke ord i stortingssalen når det snakkes om at et parti nærmest raserte norsk landbruk da vi hadde makt og myndighet. Jeg tror ikke det er situasjonsforståelsen til de fleste bøndene. Som en også har vært inne på i tidligere innlegg i dag, lå inntektsveksten til norske bønder i den perioden over det den var for andre lønnsmottakere. Men for å følge opp mitt første spørsmål: Gjør det inntrykk på landbruks- og matministeren når det står fram bønder som sier at den garantien hun utsteder muntlig, ikke er nok for at de faktisk skal få såkornet i jorda?

Statsråd Sandra Borch []: Det gjør inntrykk å reise rundt og møte norske matprodusenter, som har følt på en stor økonomisk utrygghet over mange år. Nå har jeg kommet med den garantien på matkorn. Jeg håper at det bidrar til at flere ønsker å så matkorn den kommende sesongen.

Jeg vil minne om at årets jordbruksoppgjør kommer til å bli utrolig viktig. Det er en realitet at jordbruket ikke har forhandlet med staten de to siste årene, av kjente grunner. Det er ingen tvil om at vi har mye å diskutere som handler om landbrukspolitikk, men som også handler om kostnader, så jeg tror at årets jordbruksoppgjør kommer til å bli viktig, og garantien min for lønnsomhet på matkorn står fortsatt ved lag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Vi hadde ein straumstøtterunde før krigen – eg føler det er uendeleg lenge sidan. Da var situasjonen ein heilt annan enn det han er no. Det er sjølvsagt blitt mykje verre internasjonalt, i Europa og i Ukraina, men også for norsk landbruk. I merknadene frå Stortinget la Stortinget eit særleg ansvar på regjeringa for «om nødvendig» å fremje tiltak sånn at ein ikkje «svekker landbrukets evne til å anskaffe nødvendige innsatsfaktorar i forbindelse med vekstsesongen». No står vi like framfor våronna. Nokre er allereie i gang. Vi får i alle fall mange meldingar om at bønder ikkje har råd til å skaffe seg bl.a. gjødsel. Forbereder regjeringa nokon tiltak?

Statsråd Sandra Borch []: Regjeringen og Landbruks- og matdepartementet forbereder tiltak i den jobben som nå settes i gang rundt jordbruksforhandlingene. Den garantien som er gitt på matkorn, har vært et signal om at det skal være lønnsomt å så matkorn framover. Med den jobben som budsjettnemnda nå gjør – de skal legge fram sitt arbeid om bare noen få uker – vil vi få oversikt over de økte kostnadene og hva det faktiske, reelle tallet er. Vi er nødt til å gjøre tiltak i et kortsiktig perspektiv, men også på lengre sikt når vi ser den situasjonen som er i verdensbildet, slik at vi har nok tilgang på viktige innsatsfaktorer for norsk landbruk.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Når det gjeld det lange løpet, trur og håpar eg at SV og regjeringa er på det same arket: Vi skal byggje jordbruket opp til eit heilt anna nivå enn det vi har sett med nedbygginga dei seinare åra. Men det er spesielt med våren no. Vi kan stå i fare for å miste bønder, miste produksjon i løpet av våren. Det var derfor SV, da vi gjekk inn i straumstøtteforhandlingane, peikte på at det er mange andre ting som driv opp kostnadene i jordbruket, mange andre ting som kan gjere at folk vel å gå ut av yrket – det kritiske i ein situasjon der vi mister bønder og mister produksjon. Nettopp derfor er det så avgjerande med tiltak. Eg opplever korngarantien som eit tiltak der ein lover lønsemd i kornproduksjonen. Det er ein viktig lovnad å kome med. Men på gjødsel, som jo er enda meir nærliggjande, kva skjer der?

Statsråd Sandra Borch []: Det er helt rett, som representanten er inne på, at det har vært en stor usikkerhet blant norske matprodusenter og norske bønder, men jeg vil minne om den lovnaden jeg har kommet med angående utbetalingstidspunkt. Vi forhandler jordbruksavtale for 2023, men vi har allerede nå gått ut og sagt at vi vil utføre ekstra utbetalinger på kostnadsbildet allerede i 2022. Meg bekjent er ikke det gjort tidligere, så det er et viktig signal om at det vi ser på kostnadsvekst nå, skal dekkes, og det skal dekkes i 2022.

Geir Jørgensen (R) []: Strømstøttepakken hjelper ikke den nordnorske bonden i det hele tatt – la oss bare ha det klart. Det vi nå ser, er at kostnadene på alle innsatsfaktorene til landbruket øker over hele landet, på grunn av de høye strømprisene og de høye gassprisene. Så har det en dominoeffekt. I mitt hjemfylke, Nordland, var vi i 2021 på norgestoppen for nedlagte bruk – dette er kjøttproduksjon, og dette er melkeproduksjon, men det blir erstattet i andre deler av landet. Naturlig nok er det lenger sør i landet den produksjonen tar seg opp igjen – på arealer som nettopp kunne ha vært brukt til å dyrke matkorn. Så det er en dominoeffekt, og hele landet er altså berørt.

Da er spørsmålet til statsråden: Kommer det eller kommer det ikke en kompensasjonsordning for kunstgjødsel før jordbruksoppgjøret nå settes i gang?

Statsråd Sandra Borch []: I likhet med representanten er jeg også opptatt av at vi skal ha landbruk i hele landet. Derfor vil jeg også være veldig forsiktig med å undergrave den strømstøtteordningen som er gitt, og som har stor betydning for en rekke gårdsbruk, særlig i områder på Østlandet og sør i landet.

Så vil jeg si at nå står vi overfor et jordbruksoppgjør. Vi er få uker unna å starte opp forhandlingene, jordbruksoppgjøret. Dette er en av de viktige tingene som skal diskuteres i jordbruksoppgjøret. Det jeg har kommet med av garantier rundt matkorn, er viktig, men det er også det elementet om at vi nå også skal ha et løp for de ekstra kostnadene. Selv om vi forhandler for 2023, er jeg innstilt på å utbetale det som er ekstra kostnader i 2022.

Geir Jørgensen (R) []: Nei, jeg forsøker ikke her å undergrave strømstøtteordningen, den er viktig nok, men vi har jo forventninger til at spesielt et parti som kaller seg et distriktsparti, Senterpartiet, kommer med ordninger som er like gode i hele landet. Strømstøtteordningen er ikke det.

Jeg fikk ikke svar på spørsmålet mitt, så jeg vil bare gjenta det: Kommer det eller kommer det ikke en kompensasjonsordning for de økte kunstgjødselprisene før jordbruksoppgjøret skal være ferdig, 15. mai? Det er, som statsråden må vite, noe sent å komme i gang med det. Så spørsmålet er: Blir det eller blir det ikke en ekstra støtteordning når det gjelder kunstgjødsel?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg føler at jeg svarte på spørsmålet i hovedinnlegget mitt. Vi har sagt at vi skal øke målprisen for matkorn, som sammen med de økte tilskuddene vil kompensere for den ekstra veksten i gjødselprisene.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Stol på oss, seier landbruksministeren, og det er eg glad for. Ho har sjølvtillit på eigne og regjeringa sine vegner, men samtidig veit vi at det blir harde prioriteringar i tida framover. Eg var på eit debattmøte i går der landbrukspolitisk talsmann for det største regjeringspartiet, Arbeidarpartiet, var knalltydeleg på at det blir tøft i prioriteringane vidare framover. Det er mindre handlingsrom på statsbudsjettet enn på 10–15 år, og han understreka òg at rente- og inflasjonsspøkelset er det farlegaste trugsmålet av alle for bøndene, og prøvde å dempe forventningane om kva som er mogleg å få til.

Det er nok reelt at handlingsrommet no er ekstremt trongt, det blir tøffe prioriteringar. Midt oppi dette synest eg det er ganske merkeleg når regjeringa no faktisk får ein invitasjon frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne der vi seier at vi vil vere med – frå Stortinget si side – på å stille oss bak og gje ein breiare, tydelegare garanti til bøndene i den krevjande situasjonen dei no står i, for at dei trygt kan plante matkorn. (Presidenten klubber.) Kvifor kan ikkje regjeringa vere med på å få backing for det statsråden uansett seier ho vil gje ein garanti for?

Presidenten: Representantene må vise respekt for både taletiden og svaret.

Statsråd Sandra Borch []: Man trenger kanskje ikke å være rakettforsker for å skjønne at handlingsrommet er som det er, men matproduksjon er viktig, og det har vi sett også den siste tiden. For Senterpartiet har økt matproduksjon vært viktig i veldig, veldig mange år, også nå, og vi er også nødt til å tenke på det langsiktige bildet framover for å øke matproduksjonen.

Jeg vil berolige representanten fra Venstre med at han skal få mulighet til å backe opp den landbrukspolitikken den nye regjeringen fører, også når vi skal behandle jordbruksoppgjøret i Stortinget. Det kommer til å bli et utrolig viktig oppgjør, utrolig viktige forhandlinger, i og med at jordbruket ikke har vært i reelle forhandlinger med staten de siste årene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Rasmus Hansson (MDG) []: Vi trenger ikke mindre matkornproduksjon, vi trenger mer. Vi trenger ikke færre bønder, vi trenger flere. Miljøpartiet De Grønne foreslo allerede i januar tilleggsforhandlinger i jordbruket for å unngå usikkerheten rundt årets våronn og matkornproduksjonen, så regjeringen har hatt god tid til å ta i bruk det virkemiddelet hvis man hadde ønsket det. Det er derfor vi er sammen med Venstre om et forslag om en garanti for at bøndene skal være helt sikre på at de tør å satse. Foreløpig har Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlags kommentar til regjeringens løfter vært:

«En så rund formulering hjelper ikke når en skal i banken og be om lån eller betalingsutsettelse ved kjøp av gjødsel.»

Så får vi håpe at hun føler seg tryggere nå.

Vår verden gjennomgår et politisk jordskjelv. Det vi trodde var trygt og forutsigbart i går, er utrygt og uforutsigbart i dag. Når vi skal tenke matsikkerhet fra nå av, må vi tenke helhetlig matsikkerhet. Der er landbruket viktig, men Norge er en havnasjon. Vi produserer mye mer mat og mye mer protein fra havet enn vi produserer fra landbruket, men vi har ingen matsikkerhetspolitikk eller matsikkerhetsstrategi knyttet til det som er vår suverent største produksjon av spiselig sunt og godt protein.

Det vi trenger nå, er en debatt om hvordan Norge skal sikre seg matforsyning og sunt og godt kosthold også i tider som vi nå står overfor, og som kan være helt annerledes enn det vi har vært vant til, til nå. Da må vi også tenke på den fisken vi fisker: Hvor blir det av den? Hvilken evne har vi til å ta den imot? Hvordan tar vi vare på den og bearbeider den? Hvordan får vi distribuert den til folk når de trenger at de kan spise den? Dette har direkte kobling til diskusjonen om landing av norske fiskefangster versus å sende dem frosne til fjerne land. Dette har kobling til arbeidsplasser på kysten, og dette er den debatten vi nå trenger, som ikke skiller mellom landbruk, matproduksjon og matsikkerhet og fiskeripolitikk, men ser det samlet. Miljøpartiet De Grønne kommer til å følge opp arbeidet for at Norge nå skal lage en helhetlig og reell matvarestrategi på grunnlag av den maten vi faktisk kan produsere her i landet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel