Stortinget - Møte tirsdag den 29. mars 2022

Dato: 29.03.2022
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 193 S (2021–2022), jf. Dokument 8:60 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 13 [13:54:00]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Helge André Njåstad, Roy Steffensen, Himanshu Gulati, Erlend Wiborg, Marius Arion Nilsen og Frank Edvard Sve om å stoppe videre elektrifisering av norsk sokkel (Innst. 193 S (2021–2022), jf. Dokument 8:60 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ove Trellevik (H) [] (ordførar for saka): Forslaget frå Framstegspartiet som me behandlar i dag, får ikkje fleirtal. Det er fordi både Høgre og andre parti ønskjer å utvikla norsk sokkel, ikkje avvikla han.

Næringa har vore tydeleg på at skal ein nå utsleppsmåla, som Framstegspartiet også har vore med på å vedta her i denne salen, må ein bruka kraft frå land, og det har vore god grunn til å bruka kraftoverskotet vårt til dette. Det totale kraftoverskotet som årleg vert eksportert til utlandet, varierer frå år til år. I fjor var netto krafteksport 17,3 TWh, og året før 20,5 TWh. I snitt er det ca. 10 pst. av produksjonen vår som me til no ikkje har hatt bruk for og sel til utlandet. Det må vera betre å nå klimamåla våre med bruk av eiga kraft her i landet, framfor å eksportera krafta uforedla til utlandet.

Så er det slik at ei rekkje felt ikkje er eigna for kraft frå land. Ifølgje rapporten frå Oljedirektoratet, «Kraft fra land til norsk sokkel», har Noreg 94 felt i produksjon, men det er berre aktuelt å elektrifisera 24 av desse felta. Så kjem det sjølvsagt nye funn til, som også vert utbygde. Til neste år vil 45 pst. av produksjonen på norsk sokkel bruka kraft frå land. Om få år vil 50 pst. av produksjonen vår vera elektrifisert, og utsleppsmåla vil vera nådde.

Det vil difor vera direkte uhensiktsmessig å stoppa elektrifiseringa no. Det gjev inga føreseielegheit for næringa. Mange konsesjonar er gjevne, kontraktar er inngåtte, arbeid er sett i gang, og det er dyrt å reversera dette. Fleire utbyggingsplanar er også heilt avhengige av kraft frå land for å verta realiserte. Mange arbeidsplassar står i fare med den vinglete politikken frå Framstegspartiet og ikkje minst no frå Senterpartiet for norsk sokkel.

Utfordringa med elektrifisering av sokkelen er å få overskotskrafta fram til kysten til rett tid, der aktørane på sokkelen vil henta krafta og føra ho i kabel ut til sokkelen. Difor fremjar Høgre eit forslag, saman med Kristeleg Folkeparti og Venstre, som eg her tek opp, og det lyder slik:

«Stortinget ber regjeringen om at hvert enkelt «kraft-fra-land» prosjekt må vurderes for seg og sees i sammenheng med krafttilgang og tiltakskost. Nye store kraftuttak som elektrifisering av petroleumsinstallasjoner med «kraft-fra-land» bør knyttes til områder hvor det er sterkt nett og god tilgang på kraft.»

Eg skulle ønskt at fleire parti stemte for forslaget. Det må sjåast i samanheng med den teknologiske utviklinga, både innan vindkraft og innan lokal kraftproduksjon med CCS offshore og ikkje minst med tilgangen på kraft frå land. Forslaget gjev eigentleg regjeringa ei moglegheit til å vurdera andre alternativ enn berre kraft frå land, dersom tilgangen på kraft frå land kan verta krevjande i framtida.

Presidenten: Representanten Ove Trellevik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Marianne Sivertsen Næss (A) [] (komiteens leder): I årtier har tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn. Og la det ikke være noen tvil: Sånn skal det også være i framtiden.

I Hurdalsplattformen er vi tydelige: Norsk olje- og gassnæring skal utvikles, ikke avvikles. Vi ønsker fortsatt aktivitet på sokkelen. Da må denne industrien på lik linje med all annen aktivitet aktivt redusere sine klimagassutslipp. Skal Norge klare å nå nasjonale og globale klimamål, må utslippene på norsk sokkel reduseres.

Jeg vil berømme olje- og gassnæringen, som har gjennomgått og identifisert tiltak som må til for at de skal klare å innfri sine klimaforpliktelser. Elektrifisering av eksisterende og nye felt er det viktigste tiltaket for å nå klimamålet og utgjør hele 87 pst. av utslippsreduksjonen som må til for å nå utslippsmålene for 2030.

Arbeiderpartiet mener det er viktig å sørge for at videre elektrifisering av nye og eksisterende felt ikke må gå på bekostning av elektrifisering av ny og eksisterende industri på fastlandet. Elektrifisering av sokkelen må i størst mulig grad skje med havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen, balansert med kraft fra land.

Det er også viktig at hvert elektrifiseringsprosjekt vurderes for seg. Kraft fra land er ikke en mulig løsning på alle eksisterende felt på norsk sokkel – noen fordi det ikke er et samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak på grunn av levetid eller lokasjon, andre fordi det er plass- og vektbegrensninger på installasjonene, teknologiske utfordringer og manglende kapasitet i strømnettet på land. Der det er mulig, bør også eksisterende installasjoner kobles til kraft fra land på vilkår, da de allerede har installert gassturbiner som kan benyttes ved strømmangel i nettet. Tilkobling på vilkår vil være en trygghet for forsyningssikkerheten på land og kan i særskilte tilfeller justeres, sett opp mot landbaserte behov.

Det er helt avgjørende at det utredes nye virkemidler for elektrifisering, og jeg vil framheve at dersom vi skal sikre at elektrifisering av sokkelen fortrinnsvis skjer med havvind, trengs nye verktøy. Utvikling av klimapartnerskap med næringen kan være ett av disse. Men det som haster, er å få fortgang i produksjonen av ny fornybar kraft til folk og industri og at staten tar ansvar for at kapasiteten i strømnettet forsterkes i hele landet. Her henger vi dessverre noe etter, og jeg er derfor veldig glad for at dagens regjering gjør alt som er mulig for å få opp dette tempoet.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Verden og Norge står overfor store utfordringer. Den labile situasjonen i våre nærområder gjør ikke disse utfordringene mindre eller enklere. Vi skal nå klimamål, vi skal sikre norske husholdninger, industri og næringsliv nok og rimelig kraft, og vi skal utvikle – ikke avvikle – olje- og gassnæringen.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen har de siste ukene understreket viktigheten av det siste med stort alvor. Det betyr ikke at vi skal la andre viktige mål stilles i bero, men det styrker behovet for en vital og fordomsfri debatt knyttet til hvordan vi best når målene totalt sett.

Stortinget har forpliktet seg til Paris-målene, og i forbindelse med pandemihåndteringen forpliktet man seg også til å oppjustere klimamålene for utslipp fra sokkelen fra 40 til 50 pst. reduksjon innen 2030 – et mål som er gjennomførbart, men som ikke kan nås alene, uten å ta hensyn til andre mål og hvordan verden ser ut rundt oss. For eksempel understreker krigen i Ukraina Europas behov for norsk gass dersom de skal greie omstillingen i grønn retning. Det handler om både klimaomstilling og sikkerhetspolitikk. Å redusere norsk produksjon og eksport av gass nå, slik enkelte høyt og tydelig har ment inntil nylig, vil være et meget uheldig signal. Tvert imot trengs norsk gass mer enn før.

Representantforslaget fra Fremskrittspartiet som vi behandler i dag, går ut på å stoppe all videre elektrifisering av norsk sokkel. Det vil ha svært alvorlige konsekvenser. For det første vil det bl.a. bidra til at f.eks. Wisting-feltet ikke blir realisert, fordi feltet ikke har nok gass til å drive egne gassturbiner. Feltet er altså helt avhengig av elektrisk kraft fra land. Det viser at Fremskrittspartiets forslag ikke godt nok ivaretar nyansene vi har behov for i denne debatten.

Hurdalsplattformen er derimot nyansert og har en klar todelt målsetting om videre elektrifisering av olje- og gassfelt, samtidig som det skal sikres tilstrekkelig fornybar kraft til ny og eksisterende industri på fastlandet. Elektrifisering av installasjoner på sokkelen skal i størst mulig grad skje ved hjelp av havvind eller andre elektrifiseringsløsninger på sokkelen. Dette vil ikke bare bidra til å skjerme Fastlands-Norge mot kraftunderskudd og høye priser, det vil også bidra til ny verdiskaping gjennom utvikling av havvindindustri og økt kraftproduksjon. Begge deler er ønsket. I regjeringens varslede tilleggsproposisjon vil man komme tilbake til hvordan Norge skal ha en storstilt satsing på ny kraft og flytende havvind.

Samtidig må vi erkjenne at dette er en debatt med mange nyanser. Det er mange mål som skal ivaretas. Jeg tror det er viktig at vi alle på en fordomsfri måte – i lys av den situasjonen vi er i – kommer opp av våre forskjellige grøftekanter og diskuterer med bred pensel hvordan vi kan nå klimamålene på sokkelen, og hvordan vi også kan ivareta de sikkerhetspolitiske og energipolitiske målsettingene.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg tror det er veldig mange av oss som har fått med seg at det har skjedd store endringer i kraftmarkedet den siste tiden, så store endringer at jeg hadde håpet flere hadde sett at bruken av og tilgangen til kraft ikke er den samme som for bare kort tid siden. Prisene har skutt i været, etterspørselen er rekordhøy, og bruken øker mer enn produksjonen. Kraftoverskuddet er, og kommer til å bli, redusert.

Alt dette er signaler om at vi bør revurdere tidligere vedtak om bl.a. elektrifisering av sokkelen med kraft fra land. Derfor fremmer Fremskrittspartiet forslag om akkurat det i dag. Det er faktisk flere og flere som nå tar til motmæle og snur om elektrifisering. Vi ser flere motstemmer i flere partier, og det er litt morsomt med Senterpartiet, som stadig rykker ut og er skeptiske, men fremdeles er det bare prek og lite handling. Så jeg gleder meg til å høre Sigbjørn Gjelsvik og Marit Arnstad i debatten i dag snakke om elefanten i rommet. De skal vite at de har en god mulighet for å stemme for at tilgjengelig kraft i Norge skal brukes til verdiskaping og arbeidsplasser framfor å bli klimasymboler til vanvittig høye kostnader.

Et eksempel fra min egen region: Der driver NVE og arbeider med en ny 420 kV-linje fra Blåfalli til Gismarvik. Det vil koste flere milliarder kroner, og det er nettkundene som skal betale for å få denne linjen på plass. Hvorfor bygger vi den linjen? Jo, bl.a. fordi kraften til Johan Sverdrup-feltet blir hentet fra dette området. Nå taper regionen etableringer fordi området ikke kan levere kraft på mange år, og det er nettkundene som får regningen.

Dette kommer til å ordne seg, og det vil komme mange nye arbeidsplasser til denne regionen. Men kan vi som samfunn fortsette sånn som vi har gjort til nå: bruke massevis av skattebetalernes penger til lite samfunnsøkonomiske investeringer? Kan vi risikere at vi går glipp av framtidige arbeidsplasser og verdiskaping fordi vi bruker tilgjengelig kraft feil? Kan vi risikere at vi går glipp av framtidige arbeidsplasser fordi prisen på kraft til næringslivet blir for høy? Vil flertallet i denne sal kunne forsvare at vi skal bygge 1 000 nye vindmøller på land for å erstatte den kraften som går med til å elektrifisere sokkelen? Og kan vi forsvare å bruke 50 mrd. kr av skattebetalernes penger på å elektrifisere sokkelen, samtidig som vi har problemer med å forklare at tiltaket gir en klimagevinst?

Jeg håper at flere blir med og benytter denne anledningen til å legge til rette for fortsatt lave kraftpriser i Norge, at de fremdeles skal være attraktive for etablering av ny kraftforedlende industri.

Jeg tar opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Då har representanten Terje Halleland teke opp forslaget frå Framstegspartiet.

Lars Haltbrekken (SV) []: For kort tid siden kom den siste rapporten fra FNs klimapanel. Nok en gang fikk vi bekreftet hvor alvorlig situasjonen er for vårt samfunn. I denne situasjonen er Fremskrittspartiets svar å svekke norske klimamål. Fremskrittspartiets svar på de alvorlige utfordringene er at vi skal gjøre mindre for å bekjempe dem.

Oljeselskapene er de som har økt sine utslipp desidert mest av alle i Norge, og som slipper ut mest i dag. Da kan vi ikke svekke klimakravene vi retter mot dem, vi må skjerpe dem. Mange er skeptiske til å bruke landstrøm for å kutte utslippene offshore. SV sa for lenge siden at vi i stedet måtte pålegge oljeselskapene å bygge ut og betale for elektrifiseringen gjennom satsing på offshore vindkraft. På denne måten kan vi bruke arbeidet for å kutte utslippene offshore til å skape arbeidsplasser på verftene langs norskekysten og utvikle en teknologi som vi kan få eksportinntekter fra framover. Men Fremskrittspartiet vil bare svekke kravene til oljeselskapene og gi blanke i klimamålene. I løpet av det siste døgnet har jeg fått med meg at også andre partier kan være inne på den samme tanken. Men det blir noe lett komisk over motstanden fra Fremskrittspartiet til å bruke landstrøm, for samtidig med at de i dag fremmer forslag om å stanse videre elektrifisering med strøm fra land, vil partiet gi unntak for det desidert største utbyggingsprosjektet på norsk sokkel i årene framover, Oscar Wisting. Her vil de bruke landstrøm, her ville de tappe Finnmark for kraft for å sikre en oljeutbygging som før koronapandemien ble anslått av Equinor til ikke å være lønnsom nok til at det var forsvarlig å gjennomføre den. Dette er en utbygging som Fremskrittspartiet stiller seg i fremste rekke for å legge kabler med strøm ut til. Det er med andre ord ikke noe annet enn symbolpolitikk Fremskrittspartiet bedriver i dag. Men det er vi vel ganske godt vant med i denne sal.

Jeg ser fram til å høre hvorfor Fremskrittspartiet mener det er riktig å bruke sårt tiltrengte kraftressurser fra Finnmark til Oscar Wisting, samtidig som de foreslår et prinsipielt nei til denne typen tiltak.

Jeg tar med det opp de forslag som SV står bak.

Presidenten: Då har representanten Lars Haltbrekken teke opp dei forslaga som SV er med på.

Sofie Marhaug (R) []: Elektrifisering av sokkelen er uklokt av minst tre grunner: Fossilt brensel er fortsatt dårlig for klimaet når det brennes i utlandet, elektrifiseringen kommer i konflikt med annen klimavennlig industri, og til sist innebærer det en storstilt nedbygging av natur.

For å ta det første først: Fossilt brensel blir ikke mer klimavennlig av at det selges og brennes i utlandet. Skal vi få ned klimagassutslippene, kan vi ikke basere oss på kull, olje og gass. Det er den klare beskjeden fra FNs generalsekretær, og Norge er ikke unntatt denne oppfordringen selv om flertallet av politikerne i denne salen ser bort fra den.

For det andre ser vi at elektrifiseringen kommer i konflikt med annen industri som baserer seg på fornybar kraft. For eksempel i Øygarden, i mitt hjemfylke, settes industriplaner som har fått mange titalls millioner i Enova-støtte, i spill fordi de må konkurrere med Troll – altså olje- og gassfeltet, ikke en trollfabrikk – om den samme kraften. I denne konkurransen stikker nesten alltid olje- og gassnæringen av med seieren, og det er synd, for om vi skal leve av noe som er mer bærekraftig på sikt, trenger vi den nye industrien. Vi investerer rett og slett helt feil hvis vi skal satse på fornybare industriarbeidsplasser i framtiden. I stedet drives strømprisene opp, og naturen bygges ned for å pynte på norsk klimaregnskap.

Dette leder meg til den tredje grunnen til at elektrifisering av sokkelen er et problem. Det krever massiv nedbygging av natur. Alle i denne salen vet at vi ikke klarer å gjennomføre dette med havvind innen 2030. Da er det vannkraft og vindkraft fra fastlandet som er alternativet, og det innebærer en nedbygging av verdifull natur som faktisk lagrer CO2. Så denne politikken er helt bakvendt. Det er ikke et grønt skifte der vi bytter ut olje med noe annet, det er mer forbruk av alt: mer olje, mer gass, mer vannkraft, mer vindkraft.

Dette understrekes ikke minst av at Fremskrittspartiet «redder» Wisting-feltet ved å sikre flertall for elektrifisering av oljeutvinning som langt på vei finansieres av oljeskattepakken. Det er ikke bra for lave strømpriser, og det er heller ikke bra for naturen. Derfor fremmer Rødt et eget forslag om å stanse elektrifiseringen, inkludert Wisting-feltet. Subsidiært støtter vi Fremskrittspartiets forslag, for bokstavelig talt betyr det også å stanse Wisting-feltet. Så har Fremskrittspartiet en mer allegorisk tolkning av sitt eget forslag, og det får stå for deres regning. Med dette er vårt forslag fremmet.

Presidenten: Då har representanten Sofie Marhaug teke opp forslaget frå Raudt.

Ola Elvestuen (V) []: Vi står i en global klimakrise, og vi må få ned utslippene og få dem ned raskt. For å nå Stortingets vedtatte mål om å kutte 50 pst. av utslippene fra sokkelen innen 2030 må vi ha kraft fra land. Og det er faktisk sånn at kraft fra land ikke er nok med de prosjektene som nå ligger der, for å nå målet. 27 pst. av utslippene i Norge i 2020 var fra sokkelen. Vi skal ned på et tall på 7 millioner tonn innen 2030. Med de kraft-fra-land-prosjektene som nå er der, snakker man om utslippskutt og unngåtte utslipp på 4,9 millioner tonn. Det er heller ikke nok, så vi må gjøre mer. Da er ikke svaret å gå imot kraft fra land; da handler dette om å gå framover og gjøre mer for å nå målene. For det er helt klart at vi også trenger å satse på havvind – det må ta en del av dette – men havvind er ikke nok til å ta de utslippskuttene fram mot 2030. Vi må også ha med kraft fra land. Vi må også ha energieffektivisering på sokkelen for å få ned utslippene også på den måten.

Vi trenger også å tenke nytt, og der har vi et annet forslag som Stortinget skal behandle. Venstre har foreslått at vi også må satse på karbonfangst og -lagring fra gasskraftverk på sokkelen, på enkeltplattformer eller i områdeløsninger. Det er ganske enkelt, for ellers når vi ikke målet: vedtaket fra Stortinget om 50 pst. reduksjon innen 2030. Det kan også være med på å unngå kraft fra land der det er vanskelig, fordi nettsituasjonen eller den tilknytningen man trenger på land, er krevende og vanskelig.

Dette handler ikke om at det er godt at dette forslaget nedstemmes, men det er ikke nok bare å peke på kraft fra land. Vi må også gjøre mer for å følge opp Stortingets vedtak og for å følge opp og nå det som er både Venstres mål og regjeringens mål: 55 pst. reduksjon i Norge innen 2030.

Så til slutt til påstanden fra både Fremskrittspartiet og Rødt om at det å kutte utslippene på sokkelen ikke er et klimatiltak. Selvfølgelig er det et klimatiltak. Vi må kutte utslipp i alle ledd, og det er ikke sånn at de utslippene vi reduserer i Norge, fører til en økning av utslipp ellers i Europa. Resten av Europa kutter også sine utslipp – og gjør det i et høyt tempo – og vi må gjøre det samme her (presidenten klubber), og gjøre det også på sokkelen.

Une Bastholm (MDG) []: Selvfølgelig kan vi ikke stoppe all elektrifisering. Der det er praktisk mulig, og der driftshorisonten er lang, må felt elektrifiseres av hensyn til klimaet, men selvfølgelig uten å tømme strømnettet vårt på land for fornybar energi.

Elektrifisering av olje- og gassfelt med kraft fra land er en dårlig idé. For det første ville det ført til press på norsk natur, og jeg tror stadig færre er interessert i å ofre nærnatur eller rødlistede arter for å produsere strøm til å utvinne mer fossil energi. Det vil dessuten ramme norske forbrukere som sliter med strømregninger, og norsk industri som sliter med lønnsomhet. Det vil ikke gi investeringer i ny fornybar energiproduksjon til havs, som havvind, og det vil ikke gi investeringer eller teknologiutvikling innen andre mulige nullutslippsløsninger. Så kraft fra land vil være en tapt mulighet til omstilling. Det vil dessuten bety enorme investeringer i en fossil infrastruktur som vi vet at vi må fase ut.

Miljøpartiet De Grønne fremmer i dag derfor forslag om å stoppe elektrifiseringen med kraft fra land, men samtidig kreve at selskapene sikrer nullutslipp fra plattformene på andre måter. Vi må bruke de finansielle musklene i oljeindustrien til å utvikle norsk industri, som havvind, batterier, karbonfangst og -lagring og annen teknologi. Samtidig foreslår vi å kreve at selskapene utvikler nye løsninger for stabil kraftforsyning.

Jeg har merket med at regjeringspartiet Senterpartiet er ute og offentlig lufter usikkerhet om Norges klimamål, bl.a. fordi elektrifiseringen av sokkelen blir utfordrende. Selvfølgelig blir det utfordrende. Det er det også full åpenhet om. Det betyr ikke at regjeringen kan utsette mål eller drive kreativ bokføring i klimaregnskapet til Norge. Verdens ledende klimaforskere i FNs klimapanel er tydelige på to ting: Alle land må bidra nå for å kutte utslipp, rike land må bidra ekstra mye. For det andre: Vi må slutte å lete etter mer olje og gass. Vi må handle nå – ellers blir det stadig vanskeligere å stagge klimaendringene.

Det blir altså ikke lettere ved å utsette denne jobben, tvert imot; det gjør bare at noen andre må gjøre jobben istedenfor oss. Etter en pandemi som har satt de fleste økonomier tilbake, og midt i en energikrise, en matvarekrise og en krig i Europa er det ingen andre land som har bedre forutsetninger for å kutte sine utslipp enn Norge. Så hvis vi mener at elektrifisering er krevende – som det er – da må regjeringen vise tydelig ledelse, de må sette nødvendige krav, og de må øke innsatsen for å kutte mer i andre sektorer. Det er derfor vi har klimamål.

Men det fremmer jeg forslagene vi har i saken.

Presidenten: Då har representanten Une Bastholm teke opp dei forslaga ho refererte til.

Statsråd Terje Aasland []: Aldri før har det vel vært mer meningsfylt å si at en ønsker å utvikle og ikke avvikle norsk olje- og gassindustri. Men grunnlaget for å lykkes med det ligger i at vi klarer å oppnå de klimamålene som er satt. 50 pst. innen 2030 er grunnlaget for å utvikle en viktig industri i fortsettelsen, så det må vi holde fast ved. Hovedvirkemiddelet er kvoteplikt og CO2-avgift – det virker. I tillegg må vi elektrifisere norsk sokkel. Men vi kan ikke gjøre det med bind for øynene, sånn som enkelte kanskje tror at en skal gjøre det.

I Hurdalsplattformen er vi veldig tydelige på at vi vil sørge for videre elektrifisering av norsk sokkel, men samtidig vil vi sikre tilstrekkelig tilgang på fornybar energi til industrien vår. Det er et viktig grunnlag. Vi skyller altså ikke kraftforedlende industri ut med badevannet når vi skal elektrifisere norsk sokkel. Men norsk sokkel inneholder også veldig mange viktige, vesentlige industriarbeidsplasser som er av stor betydning for vår framtid.

En av de tingene som virkelig betyr noe i tilknytning til elektrifiseringen av norsk sokkel, er at vi kanskje kan oppnå tre ting ved å gjøre én ting: å satse på flytende havvind. Da vil vi over tid kunne kutte klimagassutslipp, og vi vil skape en ny industriell dimensjon av betydning for Norge – også i et globalt perspektiv, hvor vi kan bidra med industriarbeidsplasser. Så det er ganske vesentlige forhold som ligger i at vi lykkes med dette.

Da jeg sa at vi ikke gjør det med bind for øynene, er det selvfølgelig fordi det er store forskjeller mellom felt og innretninger når det gjelder tekniske muligheter, kostnader, potensial for utslippsreduksjoner, kapasitet i tilknytningspunkt i kraftnett på land og eventuelt behov for tiltak i kraftnettet. Alt dette blir vurdert og sett i en sammenheng. Derfor er det også her viktig å understreke at kraft fra land må vurderes fra sak til sak – nettopp fordi vi ønsker å ivareta de ulike kvalitetene som ligger i det å ha tilgang på fornybar energi. Vi skal utvikle norsk sokkel og norsk olje- og gassindustri. Vi skal gjøre det på en måte hvor vi når klimamålene våre, fordi det er grunnlaget for framtiden, og vi skal gjøre det i en dimensjon hvor vi kan utvikle ny industri gjennom dette.

Og så bare helt til slutt om forslag fra Rødt, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne, som vil stanse elektrifiseringen av norsk sokkel: Det er starten på avviklingen av olje- og gassindustrien vår. Det er nei til Wisting, det er nei til NOAKA. Men det er på en måte også et forhåndsvarsel om at en sender ut et permitteringsvarsel til nær 200 000 ansatte i olje- og gassindustrien (presidenten klubber). At de partiene kan være bekjent av det (presidenten klubber igjen), skjønner ikke jeg.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg har tidligere stilt spørsmål til statsråden om kostnadene for å løfte klimamålene til 50 pst på norsk sokkel. Det hadde dessverre ikke statsråden noen peiling på. Men hvis vi nå går inn og ser på den egentlige grunnen til å elektrifisere sokkelen, er jo det for å redusere klimagassutslippene. Petroleumssektoren er, som en vet, en del av EUs kvotemarked.

Mitt spørsmål til statsråden er da: Hvor mye må Norge kutte i disse utslippene for å opprettholde våre internasjonale forpliktelser?

Statsråd Terje Aasland []: Vi skal kutte klimagassutslippene med 50 pst. Jeg er veldig glad for at vi har et veldig tydelig fastsatt mål på det. Jeg føler heller ikke at det er noen stor diskusjon om dette, bortsett fra hos Fremskrittspartiet.

Det er litt forunderlig at de kostnadsberegningene og vurderingene som ligger i at en løftet fra 40 pst. til 50 pst., ikke ble gjort. Fremskrittspartiet var med på det – de var med på å sette standarden for dette. Nå skaper de usikkerhet ved å gå i en helt annen retning fordi det populistisk passer Fremskrittspartiet å gjøre det, akkurat sånn situasjonen er nå. Da er jeg veldig glad for at et veldig bredt flertall i Stortinget står fast ved de målene.

Når det gjelder kostnadsforhold, utslippskutt osv., er det ting som handler om hvordan vi posisjonerer oss fram til 2030, og hvordan de ulike løsningene blir tatt inn i det systemet hvor vi bringer utslippene ned.

Terje Halleland (FrP) []: Ja, hadde bare statsråden kunnet svare på spørsmålet. Når elektrifisering er så viktig at en ikke bryr seg med å regne på hva kostnadene blir, må det jo være av betydning. Spørsmålet mitt til statsråden er: Hvor mye må vi kutte av utslipp på norsk sokkel for å opprettholde våre internasjonale forpliktelser?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg forholder meg til de målene som er satt i Stortinget, og som Fremskrittspartiet har støttet opp om. For veldig kort tid siden fikk vi en midlertidig petroleumsskatteordning – nettopp for å redde arbeidsplassene, nettopp for å utvikle en viktig industri i en krevende tid. Det jeg forholder meg til, er å kutte 50 pst.

Når det gjelder kostnadene for elektrifisering, ville det være litt spekulativt om jeg slang ut et tall nå. Vi kommer til å kostnadsberegne hvert enkelt prosjekt når de forelegges Stortinget, eller når de enkelte prosjektene skal godkjennes. Som jeg sa veldig tydelig, er det veldig ulike felter som eventuelt skal elektrifiseres. Vi må vurdere hvert enkelt felt i hvert enkelt tilfelle. Det er å gjøre det på en ryddig måte, en ordentlig måte og en troverdig måte, sånn at vi unngår negative konsekvenser av elektrifiseringen, f.eks. at en skyver kraftforedlende industri ut av landet. Men det Fremskrittspartiet nå gjør, er å skyve norsk olje- og gassindustris framtid ut i en usikkerhet som denne næringen ikke fortjener.

Terje Halleland (FrP) []: Det var veldig mye svar på alt annet enn det jeg spurte om. Jeg kan jo svare for statsrådens del: Det finnes ingen krav om at Norge skal kutte et eneste tonn på norsk sokkel, og det tror jeg statsråden er smertelig klar over.

Bare for å gå litt videre: Vi har i dag kunnet lese om ønsket fra Marit Arnstad om å utsette norske klimamål, da med bakgrunn i at det er bedre å utsette dem enn å bruke kraft fra fastlandet til å elektrifisere sokkelen. Som vi vet, sier Hurdalsplattformen at sokkelen skal elektrifiseres med havvind, og som vi også vet, vil ikke havvind være klart for dette før etter 2030.

Da blir spørsmålet: Hvilket løfte fra Hurdalsplattformen er det statsråden vil prioritere å bryte i denne saken – å ikke elektrifisere sokkelen eller å bruke kraft fra land for å gjøre det?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg må ærlig innrømme at jeg blir veldig forundret over Fremskrittspartiet. Det er satt et veldig tydelig mål av et bredt flertall i Stortinget om at vi skal kutte klimagassutslippene på norsk sokkel med 50 pst. fram til 2030. Det forslaget var Fremskrittspartiet med på å stemme for. Det målet holder jeg fast ved, og jeg synes det er en god rettesnor for det vi bør gjøre for å sikre at olje- og gassindustrien får en utvikling og ikke en avvikling.

Når det gjelder havvind, spesielt flytende havvind, er det tre forhold som er helt vesentlige: Det ene er at vi får ny kraft. Det andre er at vi får ny industri. Det tredje er at vi får reduserte klimagassutslipp.

Med bakgrunn i den situasjonen vi nå befinner oss i, tror jeg at teknologiutviklingen knyttet til flytende havvind vil skyte fart. Regjeringen har nå besluttet at vi skal gjøre det med kvalitative kriterier på Utsira Nord, nettopp for å understøtte en industriutvikling som vil ha stor betydning for norsk industri i tiden framover.

Lars Haltbrekken (SV) []: Vi har fått en debatt om norske klimamål, og jeg har et veldig enkelt spørsmål til statsråden. Det er om han kan bekrefte at regjeringens klimamål – sånn som de er nedfelt i Hurdalsplattformen, at Norge skal kutte sine utslipp med 55 pst. innen 2030 – står fast, og at det er uaktuelt å skyve på disse klimamålene.

Statsråd Terje Aasland []: Ja, de målene som ligger i Hurdalsplattformen, står fast. Vi skal kutte 55 pst. i økonomien, og vi skal kutte 50 pst. på norsk sokkel.

Sofie Marhaug (R) []: Statsråden snakket om permitteringsvarsler. Jeg tror store deler av fastlandsindustrien, ikke minst på Vestlandet, frykter permitteringsvarsler med de elektrifiseringsplanene som nå foreligger, f.eks. knyttet til et så kraftkrevende felt som Troll. Mener statsråden at det er mulig å elektrifisere Troll innen 2030 uten at dette går på bekostning av eksisterende og ny industri på Vestlandet?

Statsråd Terje Aasland []: I motsetning til Rødt har denne regjeringen en ambisjon om at vi skal bygge ut mer fornybar kraft i tiden framover. Vi skal oppgradere vannkraften vår. Vi skal sette i gang med vindkraft på land i en situasjon hvor vi får kommunene med oss, ikke mot oss, og vi skal bygge ut betydelige mengder med havvind. Dette står i kontrast til Rødts partiprogram, som i utgangspunktet er imot det meste. På den måten – ved å utvikle tilstrekkelig tilgang på rimelig kraft til industrien – er vi med og sikrer at arbeidsfolk kan stå opp om morgenen og være trygge på at de har et arbeid å gå til, nettopp fordi det er en viktig innsatsfaktor i tiden framover. Også for de nær 200 000 ansatte som jobber i olje- og gassindustrien, vil det være ganske vesentlig at vi klarer å utvikle den næringen inn i et framtidsperspektiv. Ikke minst sett ut fra det grusomme bildet som nå utspiller seg ute i Europa, vil olje- og gassindustrien være av stor betydning for framtiden. At Rødt så til de grader vender ryggen til de industriarbeidsplassene, er jeg veldig forundret over.

Sofie Marhaug (R) []: Angrep er det beste forsvar, og statsråden svarte ikke på mitt spørsmål, så jeg gjentar det. Mener statsråden at det er mulig å elektrifisere Troll innen 2030 uten at dette går på bekostning av eksisterende og ny industri på Vestlandet?

Statsråd Terje Aasland []: Vi kommer til å elektrifisere sokkelen og behandle hvert enkelt forhold ut fra den kompleksiteten hvert enkelt prosjekt har. Det har jeg veldig tydelig redegjort for i min innledning. Vi kommer til å følge opp det på en sånn måte at vi ikke skyver kraftforedlende industri eller annen type næringsvirksomhet ut av landet. Da må vi sørge for at vi klarer å bygge ut mer fornybar kraft i det norske systemet, sånn at det er det som er innsatsfaktoren for de ulike arbeidsplassene rundt omkring i hele landet i tiden framover.

Ola Elvestuen (V) []: Det er veldig bra at statsråden holder fast ved stortingsvedtaket om at en skal redusere med 50 pst. innen 2030. Det er også noe en statsråd må gjøre. Det er også bra at man holder fast ved at vi trenger kraft fra land, og at en også fra statsrådens side problematiserer de vanskelige prosjektene.

Vi trenger, som jeg sa også i mitt innlegg, kraft fra land, vi trenger energiøkonomisering, og vi trenger å kjøre fram vindkraft – både i Sørlige Nordsjø og med enkeltprosjekter som Hywind Tampen som vi kan gå videre med. Men vi trenger også å se på en løsning med karbonfangst og -lagring fra gasskraftverk på sokkelen, ganske enkelt for at regnestykket skal gå opp. Vi må redusere utslippene med 6,2 millioner tonn fra 2020 for å nå målet om 50 pst. reduksjon, men de prosjektene som nå er for kraft fra land, vil ikke være nok. Så mitt spørsmål til statsråden blir: Vil statsråden også se på prosjekter med karbonfangst og -lagring på sokkelen fra gasskraftanlegg som en viktig del av løsningen?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg tror kombinasjonen av ulike teknologiske løsninger for å klare klimaforpliktelsene våre er riktig tankegang, så skal jeg ikke si noe mer konkret om karbonfangst og -lagring direkte ute på sokkelen i tilknytning til det som foregår der. Men vi ønsker å være tydelige på at vi ønsker å utvikle karbonfangst- og -lagringsprosjekter og den teknologien, og da er det også spennende å tenke det i retning av olje- og gassinstallasjonene våre.

Men vi har et hovedspor hvor vi nå, gjennom kvoter og CO2-pris, får høye kostnader som motiverer for utslippskutt, og som jeg tror stimulerer teknologiutviklingen i positiv retning når det gjelder olje- og gassindustrien vår. Så er det dette med kraft fra land som vi må ta, men på en slik måte at vi ser helheten i det og sørger for at vi ikke fatter vedtak hvor vi skyver andre typer næringsvirksomhet bort fra oss.

Une Bastholm (MDG) []: Klima- og naturkrisen mangler vel «quick fixes», og det er en av utfordringene som vi debatterer her i dag. Jeg er glad for at statsråden er tydelig på at utslippskuttmålet for sokkelen på 50 pst. innen 2030 står fast. Likevel mener jeg at statsrådens ambisjoner når det gjelder havvind kan stå i veien dersom man begynner resonnementet med at man skal elektrifisere med kraft fra land og deretter begynne å se på andre løsninger, i stedet for at statsråden begynner resonnementet med at vi skal ha nullutslipp på norsk sokkel, og hvordan vi kan oppnå det best mulig.

Så mitt spørsmål til statsråden er egentlig: Hvordan kan man hindre at elektrifisering av sokkelen med kraft fra land står i veien for teknologiutvikling og andre insentiver for å få utvikling innenfor karbonfangst og -lagring, batteriteknologi og havvind, og sørge for at den havvindutviklingen skjer der hvor vi trenger at fornybar energiproduksjon faktisk skjer, og blir kablet til der hvor vi trenger at strømmen føres videre?

Statsråd Terje Aasland []: Min opplevelse, i hvert fall i den korte tiden jeg har vært statsråd – men jeg kjenner jo feltet fra før også – er at det er betydelig utålmodighet og et betydelig ønske i norsk industri om å være med på å utvikle de mulighetene som ligger der, spesielt knyttet til flytende havvind. Det er en fantastisk mulighet, og jeg føler at industrien er veldig klar til å gå i gang med store oppgaver, sette i gang teknologiutvikling og klare å løse det. Så jeg tror det er fint mulig å forene de ulikhetene på en god måte, sånn at en sikrer både utvikling av og utbygging av mer fornybar kraft som vi trenger, knyttet til oppgradering av vannkraft, vindkraft osv., men også har en betydelig satsing på flytende havvind som en stor industriell mulighet i Norge.

Så jeg tror ikke det er noen motsetninger her, jeg tror tvert om at kompetansene her utfyller hverandre og sånn sett i fellesskap gir nye muligheter.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Marit Arnstad (Sp) []: Klimadebatter i stortingssalen bruker ikke å være det mest nyanserte jeg deltar i. Det bruker å være debatter som i stor grad handler om mål. Det handler ikke så veldig mye om virkemidler og enda mindre om de dilemmaene som vi også står overfor – litt så også i dag.

La meg slå fast en gang for alle: Jeg håper vi når 2030-målene. Jeg ønsker at vi skal nå 2030-målene. Hvis en kan slutte å prøve å lage proxy-debatter om det, hadde det vært fint. Så kan vi diskutere det derfra. Men jeg er litt bekymret for om vi kommer til å nå dem. Det er en bekymring jeg mener skal adresseres nå, ikke i 2027, for hvis vi adresserer de bekymringene i 2027, er det for sent. Diskusjonen om dilemmaene og utfordringene med å nå målene må vi ta nå.

Jeg er veldig enig i det representanten Sivertsen Næss sa om at elektrifisering ikke må gå på bekostning av fastlandsindustrien, og at mye også må elektrifiseres gjennom havvind. Jeg tror det er et fornuftig utgangspunkt, men da må vi også se på noen av dilemmaene vi står overfor akkurat nå. Et av dem er at desto høyere vi setter CO2-avgiften på sokkelen nå, desto lettere er det å regne hjem for oljeselskapene at en skal elektrifisere fra land. Det er en utfordring for oss, for det må være en korrelasjon mellom ønsket om å regne hjem det og den satsingen vi ønsker på havvind, slik at vi slipper å belaste fastlandet med hele elektrifiseringen.

Det andre dilemmaet – til representanten Trellevik – er: Jeg vet ikke riktig hvor det i årene framover vil være sterkt nok nett og god nok krafttilgang i Sør-Norge til at en faktisk kan elektrifisere store felt. Det er jeg litt usikker på.

Det tredje alternativet jeg har nevnt, er, som jeg sier, at vi ikke kan sitte i 2027 og adressere dilemmaet, vi må gjøre det nå. Jeg erkjenner at ulike parti i salen her har ulike mål i klimapolitikken og ulike mål for oljeindustrien. Men de partiene som vil utvikle og ikke avvikle oljeindustrien og olje- og gassnæringen, de som mener det, burde i alle fall også kunne se på de ulike dilemmaene. Elefanten i rommet, som representanten Halleland henviser til, er mangelen på vilje til å se dilemmaene. Fremskrittspartiet beviser det ettertrykkelig her i dag. De påstår at de er helt imot elektrifisering fra land, men de ønsker det allikevel når det gjelder Wisting-feltet. Da ser en nettopp dilemmaet i praksis.

Når det gjelder representanten Haltbrekken, beskylder han Fremskrittspartiet for symbolpolitikk, men det er like mye symbolpolitikk fra begge kanter, fra både Fremskrittspartiet og SV. Her er det mindre bruk for symbolpolitikk og mer bruk for realpolitikk og vilje til å se de ulike vanskelige avveiningene vi skal igjennom.

Marianne Sivertsen Næss (A) []: Også jeg vil nevne det vedtaket som ble gjort i denne salen sommeren 2020, hvor man behandlet skattepakken, og hvor man gikk inn for å oppjustere klimamålene og gå fra 40 til 50 pst. reduksjon i klimagassutslippene fra norsk sokkel. Også her var Fremskrittspartiet med, som det blir sagt.

Nå ligger det an til at det er tre prosjekter som kommer til å levere PUD i 2022, innenfor disse midlertidige reglene, som har forholdt seg til Stortingets vedtak om 50 pst. reduksjon i klimagassutslipp fra sokkelen i 2030. Mitt spørsmål er om Fremskrittspartiet er villig til å ofre disse tre prosjektene. Nå har vi hørt at Wisting-feltet skal de for så vidt kunne gå god for, men her er det også to andre prosjekter, prosjekter som er modnet fram ved bruk av kraft fra land, nettopp med bakgrunn i Stortingets vedtak. Å skulle begynne å endre på disse prosjektene nå ville medføre store forsinkelser, og de vil da ikke kunne legge fram en PUD innenfor de midlertidige reglene.

Vi snakker faktisk om rundt 80 000 årsverk, investeringer på nærmere 150 mrd. kr, som vil gi stor verdiskaping i hele landet og sikre inntekter til staten, ikke minst, og vår felles velferd, i tillegg til at det også vil gi oss muskler til å kunne satse enda mer på fornybar energi. Er det dette Fremskrittspartiet mener er forutsigbare rammevilkår, å endre på så kort tid?

Jeg hadde også lyst å kommentere Høyres forslag, som i og for seg er et godt forslag, men vi ser ikke at vi trenger å be regjeringen gjøre noe som regjeringen allerede gjør i dag. Det er begrunnelsen for hvorfor vi ikke støtter det forslaget.

Når det gjelder Rødt og Fremskrittspartiet sitt anslag over hva det koster å elektrifisere sokkelen, har de vist til rundt 50 mrd. kr, som er en henvisning til Equinor. Vel, da er det viktig å ha med i regnestykket at det kanskje er omtrent i den størrelsesorden man får økte inntekter også som en følge av at man frigjør gass. Så her er det viktig å ha med seg alle sider av saken.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det er fascinerende å høre snakk om realpolitikk og virkelighetsorientering her, for det er nettopp det dette er. Det er derfor vi tar til orde for å stoppe elektrifisering av sokkelen. Kraftsituasjonen i Norge og Europa er blitt fullstendig annerledes. Det har det siste halvårets strømpriser til fulle illustrert, og det ser ikke ut til å bli bedre.

Som vi sa i komiteen, sier vi nei til videre elektrifisering av norsk sokkel som et klimatiltak. Men det finnes selvfølgelig unntak, som Wisting-feltet, som trenger kraft fra land fordi det ikke er nok forekomster av drivverdig gass, og det er en region med overskudd av kraft. Ellers er elektrifisering av sokkelen som et klimatiltak kostbart, og det er meningsløs symbolpolitikk.

Elektrifisering kommer til å kreve like mye kraft som hele Oslo forbruker, og hele det norske kraftoverskuddet kommer til å forsvinne. Når det gjelder ny kraftkrevende industri, har Vestland blitt nevnt. Vestland blir hardest rammet, for det er der kablene vil gå ut til oljeinstallasjonene. Nye prosjekter der vil stoppe – grønne kraftkrevende industrisatsinger vil ikke finne sted der.

Hvis man bryr seg om det globale klimaet, er elektrifisering av sokkelen det siste man ønsker. Det er å flytte utslipp, det er ikke å kutte. Olje- og energidepartementet har flere ganger bekreftet at det er minimale klimagevinster i dette.

De som ivrer mest for kraft fra land, bør innrømme at det er grønnvasking av norsk olje og gass for å kunne selge norsk olje og gass med god samvittighet. Utslippene er ute av syne og ute av sinn. Hadde det ikke gitt høyere strømregning for husholdninger og næringsliv, hadde det vært fornuftig – da skulle vi også kjøpt det. Men dette medfører store ulemper for norsk kraftkrevende industri som eksporterte for 166 mrd. kr i 2021 og nå står i stor fare for å måtte nedskalere, flagge ut eller lignende.

Fremskrittspartiet er et parti for folk flest og næringslivet. Det er derfor vi sier nei til elektrifiseringen og av samme grunn ønsker vi å redusere utslippskravene til norsk olje og gass tilbake til 40 pst. Vi ønsker at den kraften vi har og det kraftoverskuddet vi har i Norge, skal komme norsk industri og nye eventyr til gode. Det skal også være et kraftoverskudd der som sørger for at vi har fornuftige og rimelige strømpriser her i landet. Hvis andre representanter synes de prisene vi har nå, er fornuftige og levelige, er dette et tiltak de ønsker velkommen. Men det vil medføre store ulemper, og det sier Fremskrittspartiet nei til.

Ove Trellevik (H) []: Representanten Halleland nemnde i innlegget sitt at det kostar 50 mrd. kr å elektrifisera den norske sokkelen, og han var òg misfornøgd med svaret han fekk frå statsråden. Men Equinor fortalde på årskonferansen til Norsk olje og gass at alternativet til å elektrifisera sokkelen og bruka 50 mrd. kr er dyrare. For Equinor sin del vil det kosta 60 mrd. kr. berre i kvotekjøp fram til 2040, og CO2-kostnaden her i landet ser Framstegspartiet heilt bort ifrå. Dei ser òg heilt bort frå at den gassen me bruker på sokkelen i dag til kraftproduksjon, utgjer ca. 4,4 pst. av gassen vår. Den kan me heller eksportera til Europa, og det er nye milliardinntekter til samfunnet. Også det ser Framstegspartiet heilt bort ifrå.

Representanten Halleland nemner at Johan Sverdrup-feltet stikk av med krafta på Haugalandet. Johan Sverdrup var fullt utbygd 8. mars i år. Dei har fått straumen sin. Det som skjer på Haugalandet no, med planlegging av ei ny 420 kV-line, er ikkje årsaka til behovet til Johan Sverdrup. Johan Sverdrup har fått behovet sitt dekt.

Johan Sverdrup har berre 0,17 kg CO2-utslepp per fat produsert. Det er 100 gonger lågare enn verdsgjennomsnittet. Det er ikkje tvil om at verda treng norsk olje- og gassproduksjon for å løysa klimautfordringane. Det slår også IEA fast.

Gassen som vert eksportert, har betydeleg lågare gjennomsnittsutslepp når han vert brukt i EU, berre halvparten av utsleppa, enn når han vert brukt til kraftproduksjon på sokkelen. Dette er fordi at verknadsgraden ved bruk i EU er betydeleg betre enn på sokkelen.

Elektrifisering av sokkelen er godt for miljøet, og den norske sokkelen reduserer utslepp både lokalt og globalt. Den norske sokkelen tek oss med inn i fornybarframtida i Europa, han sikrar tusenvis av norske arbeidsplassar og vil bidra sterkt til norsk økonomi i mange, mange år framover. Difor er det viktig å elektrifisera den norske sokkelen.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Det vil ikkje vera mogleg ut frå dagens bilde å oppnå utsleppskutt utan å elektrifisera sokkelen. Elektrifisering av sokkelen er eit tiltak som vil kutta utslepp i Noreg, men òg globalt. Det er vakta vår, og det er me som må ta dette ansvaret, for me skal og må kutta 55 pst. av utsleppa våre innan 2030.

Å kutta utslepp vil gje klimaeffekt. Dette er forskingsbasert informasjon. Elektrifisering av sokkelen vil òg skapa og skaper arbeidsplassar i dag. Det er viktig for aktørane på den norske sokkelen å ha føreseielege rammevilkår. Me kan ikkje endra kjende tiltak som vil kutta utslepp, fordi nokon opplever å bli upopulære. Me har trass alt eit solidarisk ansvar for denne kloden me lever på, og for dei neste generasjonane. Me må bruka dagens verkemiddel til å nå klimamåla. Me skal nå klimamåla, og me har inga tid å mista.

Raudt har eit bilde på tiltak som høyrer til ei tid me ikkje lever i. Energibehovet til privatpersonar og industrien er i dag enormt. Dette vil me skal vera grøn energi og ikkje fossil. Difor må me elektrifisera i alle ledd, også på sokkelen, samtidig som me skal kutta i overforbruket.

Framstegspartiet nektar å ta inn over seg at me står i ei klimakrise, og at me må ha tiltak som kuttar utslepp. Eller har Framstegspartiet andre tiltak for å nå klimamåla?

Fellesnemnaren er at forslaga til vedtak frå Raudt og Framstegspartiet ikkje vil føra til at me når klimamåla våre, som faktisk er å kutta 55 pst. av utsleppa våre innan 2030.

Elektrifisering er dagens løysing på utfordringane me står i. Rikeleg og rein kraft har vore fortrinnet til norsk industri. Noreg har vore leiande i industrien med verdiskaping og sysselsetjing, og det skal Noreg også vera i framtida, ved å elektrifisera og ved rein kraft. Det er Noreg som må visa veg og ta ansvar.

Presidenten: Då vert det pause i debatten til etter voteringa klokka 15.00.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten: Vi held då fram med behandlinga, og neste talar er Terje Halleland.

Terje Halleland (FrP) []: Det er enkelte innlegg som kommer fra denne talerstolen, som jeg er litt usikker på om vi skal ta helt på alvor. Når det kommer representanter fra Vestlandet som ennå ikke har oppdaget at vi er kommet i en ny kraftsituasjon, som representerer den regionen som har den største kraftmangelen for næringslivet, må en jo undre seg over hva slags inngang en har. Jeg vet at bergensregionen hadde et kraftbehov i 2019 på 600 MW. I dag er det på 3 000 MW. Likevel står representanten her oppe og merker ingen verdens ting, ingen problemer i kraftsituasjonen for eget næringsliv. I samme rennet sier han at Haugalandet ikke trenger mer kraft. De har fått sin kraft og trenger ikke mer, for Sverdrup er forsynt. Da kan jeg opplyse til representanten at vi gjerne skulle hatt litt mer næringsliv. Det er det kommende næringslivet, det nye næringslivet, som er i beit i dag og ikke har kraft. Samtidig tar han opp sin bekymring for Equinor og de kostnadene det selskapet kommer til å bli påført hvis de ikke får lov til å elektrifisere. Da har jeg lyst til å si til ham at min bekymring for samfunnet videre er dagens strømpriser for konsumentene og forbrukerne og de prisene det vanlige næringslivet opplever, ikke rammevilkår og framtidige regninger til Equinor.

La meg også få si litt om Wisting. Det er et ønske om å elektrifisere sokkelen, som bunner i et ønske om å redusere klimagassutslippene på norsk sokkel. Når Fremskrittspartiet er motstander av å elektrifisere sokkelen med kraft fra land som et klimatiltak, er det mange grunner til det, og de har jeg nevnt tidligere, men det er spinndyrt, det er ødeleggende for ny industrietablering på land, det gir økte kraftpriser, og det har en begrenset effekt på klimagassutslippene. Wisting, derimot, har ikke gass nok til selv å drive turbinene gjennom sin levetid, og prosjektet vil ikke kunne realiseres uten kraft fra land. Det har altså ingenting med klima å gjøre, det handler om industriutvikling. Det er vi i Fremskrittspartiet svært positive til, spesielt i Barentshavet, hvor vi ønsker flere etableringer. Og for hver etablering vi får, vil det være enklere for den neste å etablere seg. Dette er et viktig prosjekt i et viktig område som Fremskrittspartiet heier på.

Og til slutt, hvis jeg rekker det, litt om å sikre flertall for skattepakken til petroleumsnæringen, som vi gjorde i en vanskelig tid. I ettertid har det vist seg at skattepakken kom i akkurat passe tid og var et positivt grep. Men når vi nå ser de endringene som har skjedd på enkelte områder etter at den skattepakken ble innført, bør vi se på muligheten for å gå tilbake på en del av de kravene, og et av de kravene som Fremskrittspartiet ønsker å gå tilbake på, er å øke bransjens mål fra 40 til 50 pst.

Tom Kalsås (A) []: Når en hører debatten her i dag, kan en av noen innlegg få inntrykk av at nå skal fastlandet tappes for strøm, og at hele sokkelen skal elektrifiseres. Det er med respekt å melde ikke riktig. Elektrifisering av alle innretninger på norsk sokkel med kraft fra land er verken realistisk eller aktuelt. Meg bekjent er det heller ingen partier i denne salen som har tatt til orde for akkurat det.

Vi vet at nye elektrifiseringsprosjekter er avhengige av at det er tilgjengelig kapasitet på land. Nye elektrifiseringsprosjekter bør derfor knyttes opp til områder hvor det er et sterkt nett og god tilgang på kraft. Elektrifisering med kraft fra land er altså ikke en hensiktsmessig løsning overalt, men må vurderes fra prosjekt til prosjekt.

Denne saken er nok et eksempel på at ytterpunktene i norsk politikk finner sammen. Rødt og Fremskrittspartiet står sammen, til tross for at de forsøker å skape et inntrykk av at de er bitre motstandere. Men vi ser altså at de stemmer sammen i sak etter sak. Når det nå igjen oppstår det som en av våre medrepresentanter har omtalt som saktedans mellom Listhaug og Moxnes, da er det absolutt grunn til å være skeptisk. Norge har, i tråd med Parisavtalen, forpliktet seg til nasjonale utslippskutt. Energi fra gassturbiner offshore forårsaker en betydelig del av Norges utslipp – så mye som 5 millioner tonn CO2. Skal Norge nå sine forpliktelser, er vi derfor helt avhengig av at norsk sokkel tar sin del av det ansvaret.

Meg bekjent stiller Rødt seg bak Norges forpliktelser i Parisavtalen, og Fremskrittspartiet har stemt for å oppjustere klimamålet for sokkelen fra 40 pst. til 50 pst. kutt i klimagassutslippene innen 2030, selv om vi i dag ser at de ikke vil vedkjenne seg akkurat det punktet.

Så vidt jeg kan se, har verken Fremskrittspartiet eller Rødt lagt fram en alternativ plan for å innfri utslippskutt på sokkelen dersom alle elektrifiseringsprosjekter stanses. Uten noen alternativ plan er det vanskelig å se for seg at Norge skal nå sine forpliktelser uten at industrien på fastlandet må ta ytterligere kutt. Spørsmålet til Fremskrittspartiet og Rødt blir da om de vil skjerpe kravet om utslippskutt for f.eks. kraftkrevende industri som smelteverket i Sauda eller aluminiumsverket på Karmøy. Det vil etter min vurdering være en veldig dårlig idé.

Til slutt: Equinor har varslet at Wisting-feltet kun kan realiseres med kraft fra land fordi det ikke er nok gass til å forsyne feltet med kraft. Fremskrittspartiets forslag i denne saken, slik det er utformet, vil kunne sette hele utbyggingen av Wisting-feltet og tusenvis av arbeidsplasser på spill.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Det er ingen overraskelse at enkelte partier som ønsker en styrt avvikling av norsk olje- og gassproduksjon, også er mot elektrifisering av sokkelen, men vi som er for å utvikle og ikke avvikle norsk sokkel, må ha to tanker i hodet samtidig. Ja, det handler om realpolitikk. Det handler ikke om idealisme. Det handler om vår konkurranseevne.

Vi vet at klimakravene som EU stiller framover, bl.a. gjennom taksonomien, vil bli mye, mye strammere. Samtidig har vi i Norge ambisjoner om å fortsette å eksportere naturgass til Europa og omgjøre naturgass til blått hydrogen, som er en utslippsfri energibærer som kommer til å bli viktig for det grønne skiftet i Europa. Men skal vi få solgt det om 10 år, eller om 20 år, må vi faktisk produsere med lavest mulig utslipp.

Det er ingen her som foreslår å elektrifisere hele sokkelen med kraft fra land. Høyre mener, som sagt, at vi skal vurdere hvert enkelt prosjekt og se det i sammenheng med kost og krafttilgang, samtidig som vi skal jobbe med utslippsfrie kraftløsninger på sokkelen. Havvind er én ting, karbonfangst og -lagring er noe annet. Men alternativet til å elektrifisere flere plattformer nå, dersom vi skal nå klimamålene – og jeg understreker det – er å stenge felt før tiden. Og det er i hvert fall et kostbart klimatiltak og feil oppskrift i den situasjonen Europa er i nå.

Jeg synes det er litt påfallende at i denne debatten er verken Rødt eller Fremskrittspartiet i nærheten av å vise hvordan vi kan nå klimamålene uten elektrifisering av enkelte felt på sokkelen. Dersom disse utslippskuttene skal komme i andre sektorer, f.eks. transportsektoren eller landbrukssektoren, vil det kunne ha store konsekvenser som ikke diskuteres i dag, og det vil kunne være veldig inngripende for folk.

Alternativt kan man gjøre det Senterpartiet gjorde i går, nemlig å så tvil om hvorvidt Norge skal stå fast ved sine klimamål i 2030, for det var det representanten Arnstad gjorde – og det er mildt sagt urovekkende. Selvfølgelig skal vi ha en debatt om dilemmaer og løsninger, og den debatten kan godt være fordomsfri, slik representanten Myhrvold ønsker seg. Høyre er helt fri for fordommer når vi sier at klimautfordringene er krevende, at det ikke blir lettere i framtiden, og at en viktig løsning for industrien og for å nå klimamålene er mer fornybar kraftproduksjon og utbygging av mer nett. Og representanten Arnstads bekymring hadde jo ikke trengt å være så stor dersom regjeringen nå hadde lagt et høyere tempo for å bygge ut nett, men ikke minst for å bygge ut mer fornybar kraft – enten det er landvind med lokal aksept, vannkraft, eller en betydelig større satsing på havvind enn den halverte og ulønnsomme satsingen på Sørlige Nordsjø II.

Overskudd av grønn kraft skal fremdeles være et konkurransefortrinn for norsk industri, og vi skal nå klimamålene. Og ja, det handler om realpolitikk – og det er litt oppsiktsvekkende at Senterpartiet ikke visste det før nå.

Lars Haltbrekken (SV) []: Vi har i dag fått servert argument om at det ikke er et klimatiltak å fase ut fossil energi på sokkelen med fornybar energi. SV vil gjøre det med havvind, og selvsagt er det et klimatiltak.

Hvis den argumentasjonen fra de som mener at dette ikke er et klimatiltak, var riktig, hadde ikke min sykkeltur til Stortinget i dag noen betydning i forhold til om jeg i stedet tok turen med dieselbil. Det har da heller ingen betydning at vi legger til rette for at folk skal sykle og gå, ta buss og trikk, i stedet for å kjøre hver sin privatbil. Hadde den argumentasjonen vært riktig, ville den bensinen og den dieselen disse folkene sparte, bare blitt brukt av noen andre. Og hadde den argumentasjonen vært riktig, kunne vi også bare bygd sterkt forurensende gasskraftverk på land i Norge. Men selvsagt er det noe som skaper økte utslipp og gir en forverret situasjon. Og selvsagt er det å kutte utslippene fra Norges største forurenser et klimatiltak.

Jeg vil også etterlyse ærlighet fra de som ikke vil kutte utslippene fra oljeselskapene i dagens produksjon. Hvor skal de da ta kuttene for at Norge skal nå sine internasjonale klimamål? Skal vi legge ned jordbruket i Norge? Det er en dårlig idé. Skal vi forby absolutt alle å kjøre fossile biler? Det tror jeg heller ikke er noen god idé. Eller skal vi legge ned store deler av norsk fastlandsindustri? Det tror jeg også er en dum idé. Men jeg håper vi kan få svar på hvordan de partiene ønsker å innfri Norges klimamål.

Jeg er for å si nei til all ny letevirksomhet og alle nye produksjonstillatelser på norsk sokkel. Det har vi fremmet forslag om både i dag og tidligere, men vi må erkjenne at det ikke kutter utslippene i morgen. Det kutter først utslipp etter 2030. Og vi står i en alvorlig situasjon: Vi må kutte utslipp nå! Da ønsker jeg at de partiene som ikke vil kutte utslipp fra produksjonen på sokkelen i dag, kommer opp her og forteller oss hvordan de har tenkt å nå sine klimamål i stedet.

Sveinung Stensland (H) []: Det er vel ingen hemmelighet at det er delte meninger om elektrifisering også i Høyre. Noen fylkeslag er sågar kritiske, meg selv inkludert. Men jeg kan leve godt med forslaget som Høyre har fremmet i dag. Jeg synes det er fornuftig, og etter å ha hørt denne debatten skjønner jeg ikke hvorfor ikke flere partier støtter det. Energiministeren har sågar sagt at de skal vurdere hvert prosjekt hver for seg, og det samme sier Senterpartiet. Jeg vil også si at Senterpartiets parlamentariske leder holdt et godt innlegg i dag, et ærlig innlegg om denne debatten. Og den er ikke så enkel som den høres ut. Jeg er altså skeptisk til elektrifisering av norsk sokkel helt ubetinget. Det er mange momenter som ikke kommer frem i denne debatten.

Det sies at en må elektrifisere for å kutte utslipp. Hva med Ekofisk? Ekofisk har kuttet over 50 pst. uten å elektrifisere noe som helst, og de skal fortsette å kutte. De kommer til å bygge sine egne vindmøller for å produsere sin egen strøm. Ekofisk har fått til mye uten å elektrifisere noen ting fra land, og de kommer til å fortsette med det.

Det sies at dette er et klimatiltak, men det er ikke så lett å vise det i en global målestokk. Det er faktisk ikke vitenskapelig dokumentert – som representanten Merkesdal sier – at dette har en global klimaeffekt. Selvfølgelig har det en lokal effekt, men global? Nei. Vis meg bevisene for det.

Castberg blir nå utbygget med 60 pst. energieffekt på generatoren der. 60 pst. er på nivå med det som en får ut av energien når en lager gasskraftverk i varmekraftverk. Hva med spenningstapet en opplever ut til sokkelen? Bare på Sverdrup er det 10 pst. av energien som sendes ut, som bare forsvinner. På Wisting blir det 20 pst. spenningstap. Det er energi som bare forsvinner. Det er ikke å fyre for kråkene, men for det som vokser i sjøen.

Et annet uheldig poeng som ikke har kommet frem i debatten, er følgende: Oljeindustrien kan kjøpe kraft på lange kontrakter innenfor petroleumsskattregimet. Det betyr at de får trekke fra 78 pst. av kostnadene. De har et fantastisk konkurransefortrinn når de skal by på kraftkontrakter i konkurranse med annen industri.

Når stortingsflertallet er så tydelig på at elektrifisering er løsningen, vil det selvfølgelig fortelle industrien at det ikke er vits i å lete etter andre løsninger, så jeg er opptatt av at vi også peker på de andre løsningene. Men vi må altså se elektrifisering opp mot tilgangen på kraft. Her har min kollega Ove Trellevik lagt en kabel inn i debatten: Det er ikke nok kraft til Haugalandet. Vi trenger å få fatt på 420-kilovolten ut til Haugalandet, ellers vil vi ikke få annen industrietablering. Mye av kraften har forsvunnet ut til Sverdrup, og det er ikke jeg (presidenten klubber) spesielt glad for.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg gjentar at det å kutte utslipp på sokkelen er et klimatiltak, og det gir en global effekt. Skal vi kutte utslipp, må vi kutte utslipp fra alle fossile energikilder, det gjelder også under produksjon. Det gir en global klimaeffekt, det kan det ikke være noen som helst tvil om.

Jeg tok egentlig ordet fordi representanten Arnstad var bekymret for at vi skulle komme til 2027 og at det så skulle vise seg at vi ikke har nådd klimamålet om å redusere utslipp med 50 pst. på sokkelen, og det er en bekymring som det er all mulig grunn til å ha. Nå i denne salen vil jo ikke Fremskrittspartiet og Rødt at vi skal nå dette målet. SV og Miljøpartiet De Grønne mener vi skal gjøre det med havvind – det kommer vi ikke til å gjøre. Det er viktig å støtte opp under havvind, det er en del av løsningen, men en kommer ikke til å kutte utslipp med 50 pst. innen 2030 bare med havvind. Det er også en bekymring at de kraft-fra-land-prosjektene vi har, ikke er nok til å kutte utslipp med 50 pst. innen 2030. Så det regjeringen må gjøre for å nå det målet, er selvfølgelig å legge en plan for å nå det. Da må de regne sammen hvor mye vi kan ta med kraft fra land, hvor mye vi vil kunne få med forsterket innsats på havvind, hvor mye en kan ta med energiøkonomiseringstiltak, og hvor mye det er nødvendig å ta med karbonfangst og -lagring fra gasskraftverkene på sokkelen.

6,2 millioner tonn skal vi ned innen 2030. Karbonfangst og -lagring på sokkelen er kjent teknologi. Det er norske bedrifter som har og kan bruke og utvikle teknologien, men det krever en plan for hvordan vi skal nå det. Da må regjeringen bruke de PUD-ene som kommer, for å stille krav. Man må stille krav til næringen også for øvrig. Man må ha tydeligere bestillinger med eierskapet vi har i Petoro for at vi skal nå målet om å komme fram til 50 pst. reduksjon innen 2030.

At det er krevende å nå målene, er ikke en begrunnelse for å trekke seg tilbake og si at vi ikke skal bruke kraft fra land. Kraft fra land er helt nødvendig. At det er krevende, betyr at vi må legge inn en større innsats for å nå målet om å kutte med 50 pst. innen 2030. Da må alle elementene, inkludert karbonfangst- og lagring, være en del av det.

Og til slutt: Wisting – det er langt mot nord, kraft fra land vil ta hele kraftoverskuddet i Troms og Finnmark, og det er bare olje. Er det én ting vi ikke trenger å bygge ut og gi tillatelse til, er det Wisting – i den klimasituasjonen som verden er i. Vi må altså kutte utslippene mye raskere, vi må slutte helt med fossile energikilder, og det vi må slutte med først, er selvfølgelig olje. Dette er omtrent som å åpne et kullkraftverk eller en kullgruve i Norge. Det kan vi ikke gjøre, og vi kan heller ikke åpne dette.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det som er betydningsfullt her, er at kraften og pengene kan utnyttes vesentlig bedre på andre tiltak enn elektrifisering av sokkelen. En skulle tro at størst mulig kutt per krone var det man ønsket, ikke mest mulig bruk av penger på storslåtte tiltak i Norge, for det er det man legger opp til. Representanten Merkesdal tror ikke engang på eget departement. Flere ganger på skriftlige og muntlige spørsmål har de svart, som sant er, at effekten av elektrifisering av sokkelen vil være begrenset – eller ingen. Ja, det vil gi lokale, nasjonale tiltak, men i en global skala flytter vi utslipp fra Norge til Europa.

De planlagte elektrifiseringstiltakene er i området 15 TWh. Det er nesten like mye kraft som vi eksporterte via strømkabel i hele fjor. Det er nesten like mye kraft som Oslo forbruker, det er store mengder kraft, som vi kunne benyttet til annen kraftkrevende industri, enten grønn eller historisk industri.

Norske forpliktelser meldt til EU og Paris med utslipp fra oljesektoren er ikke 50 pst., det er 40 pst. 50 pst. er et særegent norsk krav som ikke er meldt videre. Ja, vi kan kutte det. Mesteparten av den kraften hentes fra Vestland. Det er et faktum, det er der oljeinstallasjonene er, og Vestland vil få en stor konkurranseulempe i tiden framover og blir avspist med et kraftunderskudd. Ei heller kan havvind drive disse oljeinstallasjonene alene, da havvind ikke produserer strøm hele tiden, for det blåser ikke jevnt hele tiden. Så de som skal elektrifisere, må også knytte seg til land. Det bør man være ærlig nok til å si.

Så har det vært snakk om vår klimaplan, Fremskrittspartiets klimaplan. Blant annet VG framholdt for noen uker siden at det var den beste klimaplanen, for den hadde realisme i seg. Vi tar til orde for å regne med skogen, vi tar til orde for å bruke kvotekjøp, vi tar til orde for å ha fornuftige, effektive klimamål – ikke kostbar symbolpolitikk, som resten.

Utslippene øker i EU, og på grunn av Ukraina-krigen kommer de til å øke enda mer. Vi skal fase ut gass, og det gjøres ikke i en håndvending. Norsk gasseksport i fjor var ca. 1 500 TWh, all norsk strømeksport var 17 TWh. Nå skal EU fase ut 2 000 TWh med russisk gass. På kort sikt gjøres det med LNG, med høyere fotavtrykk, kull og andre forurensende kilder. En smule mer realisme i debatten hadde vært å foretrekke.

Sofie Marhaug (R) []: Sist jeg sjekket, produserte ikke sykler olje og gass. Det er det som er en del av kritikken mot olje- og gassindustrien, nemlig at den produserer olje og gass, som ikke er klimavennlig. Jeg synes Fremskrittspartiet er befriende ærlig når de sier at Wisting ikke er et klimatiltak, for Wisting er ikke et klimatiltak. I stedet velger vi å prioritere å forlenge oljealderen ved å bygge ut mer og elektrifisere disse nye feltene.

Rødt ønsker ikke å lete etter mer olje og gass, og vi ønsker ikke å åpne nye TFO-områder. Vi vil trekke tilbake de siste konsesjonsrundene. Det er en del av vår klimapolitikk. Men i dag diskuterer vi faktisk elektrifisering av sokkelen.

For at overgangen fra en økonomi som baserer seg på oljeindustri, ikke skal bli en overgang til massearbeidsledighet, kan vi ikke sette hele fastlandsindustrien i spill. Jeg har vært i mange kraftdebatter denne vinteren, og et refreng i de debattene er at vi går mot et kraftunderskudd. Ifølge Statnett gjør vi det allerede i 2026. Vi kan godt diskutere de tallene – jeg tror de er diskutable – men uansett hvordan vi vrir og vender på det, henger det sammen med hva slags politikk vi fører. Hvis vi skal elektrifisere sokkelen, kan det hende at vi går mot et kraftunderskudd. Derfor blir den kraftforedlende industrien på fastlandet utsatt for konkurranse fra olje- og gassnæringen og kan miste tilgang på fornybar kraft.

Representanten Kalsås fra Arbeiderpartiet mente at Rødts politikk truer fastlandsindustrien og den kraftforedlende produksjonen på Karmøy og i Sauda. Jeg vil si at det er helt feil. Det er elektrifisering av sokkelen som truer fastlandsindustrien. I dag eksporterer vi ren energi i fast form. Det er den industrien vi har bygget opp over 100 år i Norge, som nå utsettes for en knallhard konkurranse fra både europeiske strømpriser og et elektrifiseringsprosjekt som går på bekostning av den kraften som den industrien ellers kunne ha brukt. Da gambler vi også med arbeidsplasser. Jeg synes det er merkelig ikke å være ærlig om at de arbeidsplassene man setter i spill, ikke er arbeidsplasser knyttet til petroleumssektoren; det er arbeidsplasser knyttet til den kraftforedlende industrien. Det er den vi setter i spill når vi prioriterer å elektrifisere sokkelen.

Sveinung Rotevatn (V) []: Dette er ein debatt Stortinget har hatt i ti år, utan at talepunkta har endra seg så forferdeleg mykje, men det er ein debatt som har fått fornya aktualitet i samband med nyorienteringa til det eine regjeringspartiet denne veka. Representanten Arnstad var oppe her i stad og sa at det er betre å ha ein diskusjon om desse avvegingane no enn i 2027. Det kan eg vere einig i, men det ville kanskje ha vore endå betre om Senterpartiet og Arnstad hadde reflektert over dette og diskutert det i 2020, då dei stemte for at ein skal kutte 50 pst. av utsleppa frå norsk sokkel, eller i fjor, då dei støtta det norske klimamålet, eller i haust, då dei stemte for ein regjeringsplattform frå ei regjering dei sjølve deltek i, der det står at ein skal ta alle kutta i kvotepliktig sektor i Noreg, eller i budsjettet dei fremja i haust, der dei vart einige med SV om å auke CO2-avgiftene for sokkelen endå meir for å kunne få billegare bensin og diesel og lågare CO2-avgiftsauke der. Men nei, då var det visst ikkje noko behov for refleksjon eller ærleg debatt. Då berre stemte ein for.

Det å stå her i dag – ikkje ti år etter, men eit par månader etter – og framstille det som at ein sjølv er meir ærleg og reflektert enn andre, lar eg meg ikkje imponere over. Det reflekterte er å reflektere over ting før ein stemmer for dei, ikkje etterpå.

Det vi ser frå mange her i dag, er etterpåklokskap, eller eigentleg «etterpådumskap», for det er fornuftig å kutte utsleppa frå sokkelen – sjølvsagt er det det. Vi skal redusere norske utslepp kraftig i åra framover, vi skal omstille oss. Er det då fornuftig at den største utsleppskjelda vi har, ikkje skal måtte gjere det? Kva er det ein eigentleg snakkar om når ein seier at ein ikkje skal gjere det? Det kjem til verte omfattande kutt på sokkelen ved at dei må betale for utsleppa sine ved at CO2-avgifta skal gå opp framover, på lik linje som for alle andre.

Viss ein eigentleg meiner det ein står her og seier, er det ein tek til orde for, at olje- og gassektoren skal få lågare CO2-avgift enn andre, at dei ikkje skal måtte betale for utsleppa sine, slik at dei ikkje sjølve vel å kutte dei gjennom anten havvind, elektrifisering med landstraum, CCS, enøk-tiltak eller eit av dei andre tiltaka ein kan gjennomføre for å kutte utsleppa på sokkelen.

Det vert blanda inn ein del andre ting i debatten. Det er bl.a. ein del frå Framstegspartiet og Senterpartiet som snakkar om at vi skal begynne – som dei ser – å telje skog på ein annan måte, noko som berre er kodeord for å svekkje det norske klimamålet. Då vil eg seie det sjølvsagte, men eg seier det likevel: Klimamålet som Noreg har meldt inn til FN, og som dette storting har støtta, er ikkje noko Stortinget berre kan begynne å svekkje igjen. Det er å bryte Parisavtalen. Ein vel sjølv kva mål ein vil setje, Noreg vel det sjølv, men når ein først har meldt det inn, kan ein ikkje svekkje det igjen. Det seier Parisavtalen heilt klart.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Til representanten Rotevatn: Han trenger ikke prøve å tillegge Senterpartiet meninger vi ikke har. Det er selvfølgelig fornuftig å kutte utslipp på sokkelen, og Senterpartiet har heller ikke hevdet noe annet. Det vi har etterlyst, er en mer nyansert debatt og en nyansering med tanke på hvordan vi skal nå de målene. Vi ønsker selvfølgelig også å nå målet om 50 pst. kutt på sokkelen.

Dette viser dessverre at selv om det brede flertallet her fortsatt støtter opp om det målet, er det enkelte som viser liten vilje til å titte over den grøftekanten jeg nevnte i stad, tross store dilemmaer i denne saken. Representanter fra både Miljøpartiet De Grønne, Venstre og ikke minst Rødt har bastante svar i en sak som har betydelige nyanser og dilemmaer. Fremskrittspartiets Halleland viser også i sitt første innlegg at han ikke ser nyansene, men krever ja- og nei-svar når han forsøker å latterliggjøre Senterpartiets forsøk på nettopp å dra opp dilemmaene i debatten. Denne debatten er ikke svart-hvit.

En videre storstilt elektrifisering med landstrøm vil selvfølgelig isolert sett ha uheldige konsekvenser for fastlandsindustrien, men denne saken kan ikke ses isolert. Det vi må ta med oss, er hvordan elektrifisering skal skje, og vi har sagt at den først og fremst skal skje via havvind eller annen teknologi eller strømproduksjon på og i tilknytning til sokkelen. Det vil ha flere oppsider: nye arbeidsplasser, flere eksportmuligheter, mer kraft.

I tillegg kan vi, som representanten Elvestuen også sa, bruke lokal fangst og lagring på sokkelen. Det gjør vi allerede på Sleipner, så det er helt riktig. Men det er bekymringsfullt når den samme representanten ikke problematiserer hvordan fastlandsindustrien ved ensidig elektrifisering fra land, som han tok til orde for, risikerer å bli presset ut og flyttet til land med kraftmiks som er betydelig mer grå enn den norske, som følge av høy strømpris og i verste fall mangel på kraft.

Representanten Tybring-Gjedde mener at Senterpartiet er uriktig i sin argumentasjon når vi etterlyser en nyansert debatt. Jeg registrerer at denne debatten også avslører at det er en debatt internt i Høyre om standpunktet.

Marit Arnstad (Sp) []: Her får en ros fra en av Høyres representanter og kjeft fra en annen Høyre-representant – det er litt som det bruker å være, så jeg tenker at vi skal leve godt med det. Representanten Rotevatn har stort sett retorisk sarkasme å komme med overfor Senterpartiet, og det må han få lov til. Det tar vi også med litt smil og lave skuldre, men jeg synes kanskje han kan holde seg for god til å prøve å tillegge Senterpartiet ting vi ikke står for. Vi håper og ønsker at vi skal nå det norske klimamålet, og vi står sjølsagt bak det. Vi mener at utslipp på sokkelen må kuttes; det er en «no-brainer». Det vi da sier, er at ikke all elektrifisering av sokkelen kan skje fra land. Mye av det må skje ved havvind. Det er da vi må stille spørsmålet: Kommer vi til å klare det – har vi tilstrekkelig med tid?

Vi burde ha kommet lenger med havvind, men den energimeldingen som Høyre og Venstre la fram, har ikke engang prissatt de samfunnsøkonomiske virkningene av havvind til petroleumsinstallasjoner. Det synes jeg er synd. Det er mulig det er fordi de har vært så fokusert på hybridkabler at de ikke så så veldig mange andre muligheter, men jeg synes det er synd, for vi må komme i gang med akkurat det.

Representanten Haltbrekken nevnte at vi burde gi pålegg til oljeselskapene. Jeg har mer tro på dialog med oljeselskapene, for jeg tror faktisk det ville vært mulig å få en god dialog med oljeindustrien om hvordan vi kan utvikle havvind knyttet til petroleumsinstallasjoner. Jeg tror det ville vært et viktig bidrag, og jeg håper det skal være mulig å klare det til 2030, men vi må jo også spørre oss hva vi gjør dersom vi ikke klarer det. Er det mulig for oss å sette enda mer fart i havvindutbyggingen enn det er i dag? Eller er det andre måter vi kan gjøre det på? Jeg er helt enig med representanten Elvestuen i at energieffektivisering og ny kraftproduksjon på land sjølsagt også er viktige bidrag. Så synes jeg oppriktig det er litt synd at vi ikke kan ta med mer knyttet til skog enn det vi gjør i Norge, i det norske klimaoppsettet. Jeg tror at det å melde et svakere skogmål til FN enn EU kanskje er den eneste sjølstendige handlingen jeg har sett representanten Rotevatn utføre overfor EU noen gang.

En grunnleggende uenighet som går igjen i denne saken – og det må vi bare leve med, tror jeg – er at vi har ulike syn på olje- og gassvirksomheten. Noen ønsker en mer eller mindre rask avvikling av den, andre ønsker det ikke. Senterpartiet vil ikke redusere olje- og gassvirksomheten. Vi mener at det å redusere norsk olje- og gassvirksomhet i dag – og antakelig også i årene framover – er å be om at kullkraftverk i Europa blir fyrt opp igjen. Derfor er det på en måte rett det som representanten Marhaug sier, at Wisting ikke er et klimatiltak. Wisting er et oljefelt – det er et viktig oljefelt for produksjon til verdensmarkedet, og det er også viktig industrielt og sysselsettingsmessig for Norge.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det var en gang norsk politikk var bygd på realisme, skapt av realistiske politikere som faktisk kunne regne. Det ser ut som at de regneegenskapene ikke nødvendigvis er like mye til stede i dagens politiske bilde. Det handler om det jeg vil kalle litt kreativ regning med imaginære tall når man skal rettferdiggjøre og gjennomføre en politikk som vil koste skattebetalerne minimum 50 mrd. kr, og som norske forbrukere, norske husholdninger, norsk industri og norsk næringsliv må betale for i årtier som kommer, i form av høyere kraftpriser og dårligere økonomi. Det er fordi man har klart å lage det regnestykket at man antar at det å elektrifisere norsk sokkel på noen som helst måte skal redusere klimautslipp. Alle vet at det ikke er riktig. Alle vet at CO2-utslippene på verdensbasis vil bli nøyaktig de samme. Det er bare snakk om hvilket regnskap man plasserer tallene på, om de går på det norske eller på det tyske. Hvis man legger den samme produksjonen til grunn, er det relativt uinteressant. All den tid jeg antar man mener at klimautfordringen er en global problemstilling, er det relativt uinteressant om utslippene skjer på norsk sokkel eller i Tyskland. Men det er altså der norsk politikk befinner seg for øyeblikket. Jeg synes det er underlig, jeg synes det er beklagelig, og jeg tror den realismen vi hadde i tidligere tider, bør etterlyses.

For det andre er det grunn til å stille spørsmål ved hele antakelsen om at man liksom skal fase ut olje- og gassproduksjonen – men ikke bare stille spørsmål: Det er selvfølgelig direkte feil dersom Norge på noen som helst måte skulle bestrebe seg på å redusere sin olje- og gassproduksjon. Det er fordi den vestlige sivilisasjonen, det moderne samfunn, bygger på fossil energi. Jeg forstår at det ikke er noe man kan gjøre i all tid som kommer, men Norge er det siste landet i verden som bør skalere ned sin olje- og gassproduksjon, rett og slett fordi det er et politisk stabilt demokrati, mens veldig mange andre olje- og gassleverandører i denne verden er preget av å være autoritære røverstater. Norges plikt overfor verden for å skape en sikker fremtid – og da er det bare å vise til Russland og Ukraina – er å sørge for at vi kan levere olje og gass i fullt monn også i tiden som kommer.

Torbjørn Vereide (A) []: Eg er ein industrioptimist. Eg er òg ein teknologioptimist. Når vi ser den historiske utviklinga som har vore i petroleumsnæringa vår, som har vore i industrien vår, meiner eg at det er god grunn til å vere akkurat det. I Hurdalsplattforma er vi tydelege på at vi skal utvikle i staden for å avvikle. Når vi seier det, betyr ikkje det berre noko for arbeidsplassane og verdiskapinga – det betyr òg noko for Noreg sine forpliktingar i klimaarbeidet. Ein veldig stor andel av det som er CO2-kutt, skjer nemleg ved å erstatte gass med elektrisitet. Det som då er viktig, og som eg synest statsråden får fram på ein god måte, er at dette skal vi klare utan at det går på kostnad av dei viktige landbaserte prosjekta våre. Vi skal sjå situasjonen an, og vi skal sørgje for at dette blir gjort på ein fornuftig måte.

Ein ting gjorde meg litt tankefull då eg skulle gå på talarstolen like etter representanten Per-Willy Amundsen. Når vi no skal få til dette nettopp ved hjelp av havvind, er det litt artig å tenkje på at den borgarlege regjeringa hadde fleire justisministrar enn det dei klarte å få på plass av havvindmøller. Det blei aldri den heilt store satsinga. Med den nye regjeringa kjem det til å bli det. Vi skal klare dette med ei storstilt satsing på havvind. Vi skal klare det ved å bruke nye verkemiddel og nye verktøy for å klare å vareta både det landbaserte og behovet for å elektrifisere. Vi skal gjere det på ein trygg og seriøs måte.

Eg merkar meg at Raudt og Framstegspartiet òg finn saman i denne saka. Det er paradoksalt, for det det her er snakk om, er å frakte kraft frå vasskraftanlegg, som Raudt har vore imot å byggje, til ei petroleumsnæring som hadde vore nedlagd før ho blei oppretta viss det hadde vore opp til Framstegspartiet. At dei to partia finn saman òg i dette temaet, er kanskje heilt naturleg.

Vi skal vere framtidsoptimistar og industrioptimistiske. Det klarer vi viss vi varetek både omsynet til behovet for å få klimaomstilling på sokkelen vår og den landbaserte industrien. Vi er Arbeidarpartiet, vi er industripartiet, og ja, når det gjeld industri og klima, skal vi klare begge delar.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Det er i alle fall heilt klart at det aller dyraste for oss som samfunn er å ikkje nå klimamåla. Å stoppe klimaendringane er heilt nødvendig, også ut frå eit økonomisk perspektiv – langsiktig, rett nok.

Å elektrifisere sokkelen vil krevje minst 23 TWh – 15 pst. av norsk kraftproduksjon. Arbeidarpartiet vil gjere det med vindkraft frå land, havvind og også meir vasskraft, men det er enorme mengder det er snakk om. Er det Stølsheimen landskapsvernområde som skal takast – 1 500 MW, 300 vindturbinar, kanskje ein produksjon på 4 TWh?

Det er ikkje så lenge sidan det var fullt opprør i heile landet mot vindkraft på land. SV seier tydeleg nei til storstilt vindkraft på land, men vi seier også eit tydeleg ja til å stoppe klimagassutsleppa, også dei på sokkelen. Difor er det utruleg viktig å tenkje seg om når ein skal elektrifisere, eller når ein skal kutte klimagassutsleppa der. Det er eksempel på at produksjonsplattformer har halvert utsleppa sine ved å ta i bruk ny teknologi og ny styring av energiproduksjonen på plattformene. Det potensialet må i alle fall utnyttast.

I tillegg må ein bruke dette momentet for å byggje vindkraft til havs, men i område der og på ein sånn måte at ein ikkje øydelegg store naturverdiar. Det må gjerast klart at det må vere oljeindustrien – ut frå at forureinar skal betale – som må betale for denne investeringa. Difor er SVs tydelege haldning til dette at det er vindkraft til havs som må vere hovudløysinga her, i lag med CCS og energiøkonomisering på plattformene. Då kan vi nå måla. Det aller viktigaste er å få ned klimagassutsleppa og sikre etterkomarane våre ei god framtid.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lars Haltbrekken (SV) []: Vi må bruke dette arbeidet med å kutte utslippene på sokkelen, som min kollega sa, som en motor i satsingen på havvind. Da kan vi kutte utslipp, vi kan sikre oppdrag til verftsindustrien på norskekysten, og vi kan utvikle en teknologi som kan bli en viktig eksportartikkel for Norge.

Hvordan kan vi få til dette? Jo, gjennom å inngå en forpliktende klimaavtale med oljeselskapene – hvor vi enten pålegger dem det, eller hvis vi kan oppnå det i dialog, som Marit Arnstad sier, så gjerne for meg – om å kutte utslippene fra sokkelen ved å bruke havvind. Vi har allerede prøvd ut denne formen for avtaler tidligere i Norge, gjennom NOX-fondet, som er en kjempesuksess – et samarbeid mellom stat og næringsliv om å kutte utslipp som gir sur nedbør. Det bør vi gjenta også i kampen mot klimakrisen.

Sveinung Rotevatn (V) []: I mitt innlegg sa eg at det ville vore ein fordel viss Senterpartiet reflekterte over ting dei stemmer for i Stortinget, før dei stemmer for dei – heller enn eit par månader etterpå. Til det svarte Senterpartiets parlamentariske leiar at mine sarkasmar tek ho med låge skuldrer.

Det er iallfall éin ting det er openbert at vi må ta med låge skuldrer, og det er det som Senterpartiets parlamentariske leiar seier her og i offentlegheita, for det ønskjer ho tydelegvis ikkje at ein skal ta på alvor. I går, på landsstyremøtet i Senterpartiet, sa den parlamentariske leiaren at «klimamål i 2030 kan bli noe utsatt, men det må vi ta en ærlig diskusjon om.»

I dag står ho her og seier at ein står bak dei norske klimamåla. Det er anten ein snuoperasjon eller ein piruett eller noko ein ikkje bør ta på alvor, så ei avklaring der ville vore nyttig. Ei god avklaring ville vore at ein ikkje skal ta det på alvor, og at ein støttar dei norske klimamåla. Det ville vore bra.

Det vert sagt frå fleire representantar her at vi burde ha kome lenger med havvindsatsinga, men at den førre regjeringa gjorde ingenting. Ein kan sjølvsagt alltid meine at ein skulle ha kome lenger – det skulle sjølvsagt eg òg ønskje – men eg vil minne om at det som no faktisk vert bygd ut av havvind, vart vedteke og finansiert under den førre regjeringa; verdas største flytande havvindpark, Hywind Tampen. Som skal gå til kva? Jo, nettopp å elektrifisere Snorre- og Gullfaks-feltet. I tillegg opna vi opp nye område for å byggje ut meir. Det einaste denne regjeringa har gjort med det så langt, er å utsetje halve utbygginga av Sørlige Nordsjø II, halvert ambisjonsnivået og lagt rammevilkår for det som gjer at det sannsynlegvis ikkje lenger er kommersielt lønsamt, men må subsidierast. At ein då står på denne talarstolen og seier at den førre regjeringa gjorde ingenting, men at ein sjølv satsar, det må ein vere medlem i Arbeidarpartiet eller i Senterpartiet for å kunne tru på sjølv.

Det er mange, frå mange parti, som går opp her og seier at det nær sagt er vitskapeleg bevist at det ikkje har noko å seie for klima på jorda at ein kuttar utsleppa frå norsk sokkel, fordi det er ein del av kvotemarknaden. Ja, viss ein meiner det, så har det ingenting å seie for klimaet om ein legg ned tyske kolkraftverk, det har ingenting å seie for klimaet om vi flyr mindre, det har ingenting å seie for klimaet om vi byggjer gasskraftverk på land i Noreg, eller om vi kuttar i utsleppa frå Hydro Aluminium – fordi alt det er kvotemarknaden. Men gjett kva? Vi skal redusere utsleppa i kvotemarknaden også, betydeleg. Det er allereie vedteke i EU, og det kjem til å skje.

Då er eigentleg spørsmålet: Skal ein gje éin sektor i Noreg – tilfeldigvis den som har størst utslepp – unntak frå den politikken? Det er det ein eigentleg tek til orde for her. Det bør ein ikkje gjere. Løysingane finst. Kraft frå land er ikkje den einaste; det er ein del av det. Havvind er ei viktig løysing. CCS er ei viktig løysing. Enøk er ei viktig løysing. Vi treng alle saman, og eg håpar og trur og stolar på at denne regjeringa vil jobbe for det – og ikkje mot det.

Ove Trellevik (H) []: Eg tek ordet først og fremst for å kommentera representanten Hallelands innlegg der han tek til orde for at eg ikkje kjenner Vestlandets utfordringar med tanke på kraftbehovet. Han nemner at bergensregionen treng 3 000 MW. Det er heilt korrekt, men det er altså ikkje kraft me manglar på Vestlandet, verken i prisområdet sør i Rogaland eller i prisområda nord ved Bergen og i Sogn og Fjordane. Det er overskot på kraft, me eksporterer ho til Austlandet og til utlandet. Det som er utfordringa, som er ganske tydeleg i Statnetts nettutviklingsplan, er at det er behov for overføringskapasitet mellom dei ulike prisregionane, og ikkje minst å få fram krafta til der det er behov for ho.

Difor er det KVU-en for bergensregionen som Statnett har levert – han har vore til behandling i regjering, og han er nettopp godkjend av den nye regjeringa – peikar på at det er behov for ei ny 420 kV-linje ut til Kollsnes, der det er eit yrande liv for å jobba fram ny teknologi og nye måtar å jobba på for å spara samfunnet for klimagassutslepp. Blant anna skal me via Northern Lights lagra CO2 ute i havet, me skal elektrifisera Troll-feltet, og det er ei rekkje andre prosjekt. Difor må me få krafta ut. Det er der me har problema våre, og det er det som er utfordringa. Det hadde eg faktisk trudd alle i denne komiteen var kjende med, at det er overføringskapasiteten som er den aller største flaskehalsen.

Difor sette Solberg-regjeringa ned Nakstad-utvalet. Dei skal levera til sommaren. Eg håpar at det kan resultera i at me kan få meir parallelle prosessar, meir effektivitet i konsesjonsbehandlinga, og at me kan få bygd ut nettet vårt betydeleg fortare enn kva me har vore vande med.

Elles har det vore mange oppe på talarstolen i dag. Eg synest det har vore ein god debatt – på ingen måte svart-kvit. Det er masse gode poeng, og eg trur nok òg det har vore ganske opplysande for mange her. Blant anna tok min kollega Stensland ordet her og meinte at me òg måtte sjå på andre metodar enn berre kraft frå land, og det er ein viktig del av det å få ned utsleppa på norsk sokkel. Målet er å ta ned utsleppa på norsk sokkel med 60 pst. med kraft frå land. 20 pst. skal gå på å effektivisera gassreaktorane, gasskraftverka som er på sokkelen, og 20 pst. skal takast ved å forsera felta, tidlegare utfasing, samanslåing av felt.

Det er mange teknologiar som skal hjelpa oss til mål her. Det er på ingen måte berre kraft frå land, men kraft frå land er viktig. Debatten her viser at me er villige til å satsa på kraft frå land, men me må òg sjå på andre teknologiar, både for å få ned utsleppa og for å få opp kraftproduksjonen på andre måtar enn berre ved bruk av kraft frå land.

Mímir Kristjánsson (R) []: I dag har mange vært på talerstolen og snakket om Norges klimamål. Det er selvfølgelig viktige mål, og det er avgjørende at vi skal nå de målene. Det har Rødt alle planer om å gjøre. Men vel så viktig som Norges klimamål er jo verdens klimamål – de globale klimamålene. Klima er som kjent et globalt og ikke et lokalt spørsmål, selv om tiltakene er lokale. Da er spørsmålet hva som er hensikten med en storstilt elektrifisering av sokkelen dersom den globale klimaeffekten av det blir så liten at det nesten ikke har betydning. Det å sende gassen ut av landet for å brenne den der framfor å brenne den på en norsk oljeplattform, gir altså ikke all verden i globale klimakutt.

I strømdebattene som har rast gjennom hele vinteren, har både Rødt og Fremskrittspartiet blitt beskyldt for nasjonalisme og proteksjonisme av våre motstandere. Og mange av dem som har vært oppe på talerstolen, har framstått som stolte internasjonalister med et ønske om global solidaritet. Men i debatten i dag er rollene plutselig snudd på hodet, for de samme internasjonalistene er mest opptatt av å gjøre noe med Norges klimaregnskap og mye mindre opptatt av å gjøre noe med det globale klimaregnskapet. Det sentrale synes å være å finne muligheter for at Norge kan oppnå sine mål, beholde sin kjempelønnsomme oljeindustri – helt uavhengig av dens globale effekt på klimagassutslippene. Det er på ingen måte solidaritet. Det man i praksis gjør da, slik jeg ser det, er å trekke den berømte nisselua ned over øynene og stirre seg blind på egne utslippstall.

Om klimaeffekten av elektrifisering av sokkelen er begrenset, er det én effekt som overhodet ikke er noe begrenset, og det er effekten det har på den norske strømprisen. Det framstår i dag som om mange allerede har glemt den situasjonen Norge har vært i gjennom hele vinteren, med galopperende og ukontrollerte strømpriser. Jeg er ganske sikker på at den strømstormen som har vært i vinter, vil bli for en flau bris å regne dersom man i tillegg skal elektrifisere norsk sokkel med kraft fra land. Konsekvensen av det er jo at den norske kraftkrevende industrien – grønn industri i verdensklasse som sysselsetter mennesker over hele landet – vil gå under.

Det har i dag vært snakket om både avvikling og utvikling av oljenæringen. Tidligere har det vært snakk om sluttdatoer og alt mulig, men det disse vedtakene effektivt vil gjøre, er å sette en sluttdato for den grønne industrien i Norge. Det er det motsatte av å utvikle den grønne industrien i Norge. Det er i praksis å avvikle den gjennom en kraftpris som gjør at man ikke lenger er konkurransedyktig.

Presidenten: Representanten Marit Arnstad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, avgrenset til 1 minutt.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg får ta det langsomt og tydelig. Senterpartiet mener at alt kan ikke elektrifiseres fra fastlandet. Det norske kraftsystemet, slik som det er i beskaffenhet i dag, tåler ikke det i Sør-Norge. Vi må bygge atskillig havvind knyttet til petroleumsinstallasjonene for å få elektrifisert sokkelen. Spørsmålet er: Klarer vi det på åtte år? Det er det spørsmålet jeg stilte i går. Og når en stiller seg det spørsmålet, er det tre mulige svar på det:

  1. Ja, vi klarer det.

  2. Nei, vi klarer det ikke, og da må vi legge inn nye ting i klimaforpliktelsene våre.

  3. Vi må utsette klimamålet.

Jeg håper ikke det siste skal skje, jeg ønsker ikke at det skal skje. Men jeg mener at det dilemmaet som handler om de neste åtte årene, iallfall er et dilemma, og det er nyanser som vi må diskutere nå, som ikke får vente til 2027, og det bør vi diskutere på en måte som gjør at vi ikke bevisst misforstår og konstruerer andre ting enn det vi faktisk har ment og sagt.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Eg har ikkje lyst til å driva med opplæring av Framstegspartiet, men når representanten Nilsen påstår at me berre kuttar utslepp i Noreg ved å elektrifisera, føler eg eit lite behov for det.

Lat meg minna om at det ikkje er sett opp nokre murar i atmosfæren vår, og vind, sjø og nedbør flyttar også på våre utslepp. I tillegg: Gassen som ikkje skal brennast på norsk sokkel, kan nyttast meir hensiktsmessig og effektivt i utlandet. Å erstatta gassturbinar heilt eller delvis vil gje auka energieffektivisering og store klimagevinstar. Dette vil også kutta klimakvotar på verdsbasis på sikt. Verda ser til Noreg, og Noreg er anerkjent for å utvikla teknologi til industrien, også til grøn industri. Me kan ikkje hamna bakpå her.

Så vil eg bruka sitatet til Raudt og seia at nei, me kan ikkje dra ned nisselua. Me er nøydde til å ta del i den omstillinga verda står overfor.

Torbjørn Vereide (A) []: Nokre gonger når eg les kommentarfelt, lurer eg på: Kvar kjem dette frå? Når representanten Kristjánsson, frå Raudt, legg fram påstanden – med nisselue-metafor og heile pakka – om at klimatiltak som vi gjer i Noreg, er for ubetydelege til å vere verde å vurdere, fordi det er så lite i den store, internasjonale samanhengen, minner det om overskrifter og kommentarar som eg berre registrerer frå partileiaren i Framstegspartiet og kommentarfelta i Nettavisen. Det er etter mitt syn ikkje ein god måte å drive ein debatt om Noreg si rolle i det grøne skiftet på. Vår tilnærming er at vi skal klare begge deler – både klima og industri, både offshore og på land – men då må vi klare å ta denne debatten på ein måte som aktar litt verdigheit. Det vil eg forfekte.

Presidenten: Representanten Terje Halleland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg skal ikke hefte meg så veldig mye ved representanten Trellevik og hans beregning av kraftsituasjonen på Vestlandet, men vi får sette oss ned med en kalkulator en dag.

Jeg vil ta opp bekymringen for at vi ikke kommer til å nå klimamålene hvis vi ikke elektrifiserer sokkelen. Da må jeg be enkelte av representantene om å lese seg litt opp på hva slags krav Norge har satt til seg selv når det gjelder klima. Avtalen om skattepakken er en intern avtale og har ingenting med klimapolitikken som vi har avtalt internasjonalt, å gjøre. Det er nå, slik Fremskrittspartiet oppfatter det, så store endringer knyttet til kraftsituasjonen at vi ønsker å reversere, fra 50 pst. til 40 pst. Det begrunner vi, stort sett, med de store endringene, pluss at det er ingen som kjenner kostnaden i forslaget. Oljeindustrien har skattebetingelser som gjør dette lønnsomt, og det må jo være interessant for forsamlingen å få vite hva de forskjellige klimatiltakene koster.

Presidenten: Representanten Marianne Sivertsen Næss har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Marianne Sivertsen Næss (A) []: Jeg er bare nødt til å kommentere noen av de påstandene som har kommet fra denne talerstolen. Først til Fremskrittspartiet og de påståtte kostnadene ved å elektrifisere. Jeg må bare gjenta: Det er viktig å ha med seg i det store bildet at her vil man også få tilsvarende inntekter fra salg av den frigjorte gassen. I tillegg vil den gassen kunne bidra til en større forsyningssikkerhet i EU, også med tanke på den situasjonen som er i Europa akkurat nå.

Når det gjelder hvordan dette berører globale klimagassutslipp og den situasjonen, er det helt klart at hvis vi klarer å frigjøre gass som kan erstatte kullproduksjonen i EU, kan jeg ikke forstå annet enn at dette kutter utslipp. Sammen med at vi kutter flere av overskuddskvotene, vil det bli færre kvoter i markedet. Dette gir mindre utslipp.

Så må jeg bare si til Venstre, om det man sa om fornybar kraft og mangelen på planer for å få opp og skalere: Det har vært overraskende å høre. Her har vi altså en oppskrift på hvordan man ruller ut vind på land, som har skapt en svær motstandsbevegelse. Så jeg vil påstå at den avgåtte regjeringen virkelig kunne ha gjort en bedre jobb for at vi skulle vært i en bedre situasjon i dag.

Presidenten: Representanten Marius Arion Nilsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det er godt å se at jeg og representanten Monsen Merkesdal i det minste er enige om at vi har én atmosfære. Det er derfor det er så snodig at man ønsker å bruke hele kraftoverskuddet for å flytte utslippene fra norsk sektor/norsk sokkel og ned til Europa – altså kaste bort alt kraftoverskuddet vi har, og en drøss med penger, som kunne ha vært brukt på alternative tiltak.

Det nevnes her at gassen sendes til Europa, slik at de kan selge den der, og det er helt riktig. Det er slik vi flytter utslippene ned dit. Der er vi også enige.

Klimakutt ved å legge ned norsk næringsliv, som dette forslaget kan medføre fordi de tar hele kraftoverskuddet, og vi får en prisøkning, er vi fullstendig imot. Ja, man kutter klimagassutslippene i Norge ved å legge ned norsk næringsliv, men det er en meget dårlig løsning. Det stemmer vi definitivt imot.

Statsråd Terje Aasland []: Det er ingen tvil om at de oppgavene som ligger foran oss, er store og krevende. Vi er også inne i en meget krevende tid totalt sett. Jeg tror at det vi bør tenke nøye gjennom, er hvordan vi skal kunne ha gjennomtenkte svar på krevende spørsmål. Jeg synes mye av denne debatten, og spesielt ytterpunktene her, ikke klarer å levere gjennomtenkte løsninger på krevende spørsmål. Det bekymrer meg, for er det noe vi egentlig hadde trengt når vi skal bygge mulighetene i framtiden, er det å ha en bred samling om det som underbygger tryggheten til folk, næringsliv og industri i tiden framover.

Det handler selvfølgelig om at vi må ha mer tilgang på fornybar kraft. Det er den viktigste innsatsfaktoren i omstillingen av Norge med hensyn til klimagassutslipp, når det gjelder å ta i bruk nye muligheter, om det er batterifabrikker, om det er mer aluminiumsproduksjon eller hvordan vi skal gjøre det. Mer tilgang på fornybar kraft er grunnlaget. Det er ikke så mye i denne debatten som handler om det grunnlaget – ingenting, og det bekymrer meg.

Vi skal selvfølgelig lykkes med å satse på havvind. Jeg er helt enig i den utålmodigheten representanten Rotevatn ga uttrykk for, men han burde gjøre det på et riktig grunnlag. Da vi overtok Olje- og energidepartementet i fjor høst, var det tomt for vindkraftsatsing. Den vindkraftsatsingen som kommer nå, har vi bygd opp etter regjeringsskiftet. Det handler om Sørlige Nordsjø og startskuddet for det, om Utsira Nord og kvalitative kriterier. Det handler om å sørge for at vi får med oss industrien og ikke minst at vi får et system hvor Statnett er – skal vi si – hovedleverandøren av nettutvikling og gjør det på en trygg måte, så vi ikke gjennom den tanken også skyver kraftforedlende industri ut av landet vårt.

Representanten Kristjánsson sa at elektrifiseringen av sokkelen er så ubetydelig i verdenssammenheng. Det er akkurat sånn Fremskrittspartiet har argumentert hele veien når det gjelder det å kutte klimagassutslipp i Norge, at det er så ubetydelig i verdenssammenheng. Men det å opprettholde kravene og strekke seg etter løsningene her, er nettopp å være med på å utvikle nye muligheter, ikke minst rundt flytende havvind.

Jeg er helt enig med representanten Arnstad, som sa at vi også må stille krav overfor oljeselskapene for å være med i utviklingen. Representanten Haltbrekken sa også det. Det er det vi må gjøre for å lykkes med det i fortsettelsen.

Så til de enkle svarene på de mer kompliserte spørsmålene: Når Fremskrittspartiet har fremmet og stemmer for et forslag som sier at de vil be regjeringen stoppe videre elektrifisering av norsk sokkel med strøm fra land uten unntak, så er det nei til Wisting, det er nei til NOAKA og det er nei til de prosjektene som ligger i framtiden, og som eventuelt trenger kraft fra land. Det er en dårlig og lite gjennomtenkt løsning.

Mímir Kristjánsson (R) []: Her virker det som om noen ikke bare har nisseluen nedover øynene, men også over ørene, for både statsråd Aasland og representanten Vereide har fundamentalt misforstått det som var mitt poeng i stad. Det er også mulig at jeg er dårlig til å gjøre meg forstått, og dårlig på klar tale, men det vet jeg ikke egentlig om er en helt treffende kritikk.

Mitt poeng er ikke at det er ubetydelig om vi får kuttet utslipp fra norsk olje og gass fordi det er så lite i verdenssammenheng. Mitt poeng er ikke at Norge er et så lite land at norsk klimapolitikk ikke spiller noen rolle, slik som kanskje poenget har vært til noen fra Fremskrittspartiet. Nei, tvert imot, det er massevis Norge kan gjøre. Det er f.eks. slik at hvis ikke Arbeiderpartiet, partiet til både statsråd Aasland og representanten Vereide, hadde vært med på å bygge ut stadig nye oljefelt, hadde vært med på å åpne stadig nye oljefelt, ville det hatt stor betydning i global sammenheng. Det er f.eks. slik at hvis Arbeiderpartiet ikke skal gå sammen med Fremskrittspartiet om å sikre Wisting-feltet i Finnmark, vil det ha stor betydning. Men mitt poeng er at det er en forskjell på å kutte utslipp og å flytte utslipp. Dersom Norge kutterutslipp, har det selvfølgelig betydning. Dersom man flytter de samme utslippene til europeiske land ved å selge gassen der, tjene penger på det, oppnå sine egne klimamål, berike seg på at de får de utslippene når de brenner den gassen – da er man ikke solidarisk, og da bidrar det lite i den store sammenhengen.

Så etterlyser statsråd Aasland en bred samling om disse spørsmålene. Men ulykken her i landet har jo vært at det har vært en bred samling, mellom Høyre og Arbeiderpartiet, om en passiv industripolitikk, om en strømpolitikk styrt av markedet, om en politikk for olje- og gassektoren som ikke har vært i nærheten av å oppfylle våre klimamål. Det er den brede samlingen vi er nødt til å bryte med dersom vi skal klare å nå våre klimamål og bygge ny grønn industri her i landet.

Statsråd Terje Aasland []: Det kan hende Kristjánsson prøver å trekke opp en debatt som ikke er helt reell, men når Rødt på en måte begynner å ta inn over seg hvordan en har bygd industrien, næringsmulighetene og utviklingen i Norge, er det med respekt å melde litt provoserende. For er det noen som ikke har ett avsnitt, ett komma eller én setning i historien som underbygger nettopp industribygging, er det partiet Rødt. De har ikke på noen som helst måte bidratt til den gunstige situasjonen vi har, den som løfter Norge, som har muliggjort at vi har mange trygge arbeidsplasser rundt omkring, og at folk kan stå opp om morgenen og ha en inntekt å leve av.

Også i fortsettelsen skal vi selvfølgelig legge til rette for det. Vi skal sørge for at det blir muligheter for å utvikle industri i Norge. Vi skal sørge for mer kraft. Vi skal sørge for å utvikle olje- og gassindustrien fordi det er en viktig premissleverandør også i et framtidig bilde, ikke minst med den bakgrunnen og den situasjonen som nå utspiller seg i Europa, hvor en må klare å løsrive seg fra russisk gass. Hvordan skal Europa klare sin energiomstilling hvis ikke vi i utgangspunktet er en stabil og trygg leverandør av en innsatsfaktor de sårt trenger? Om ti–femten år kan det være blått hydrogen som er hovedingrediensen i det. Det er spennende, nye muligheter – fantastiske industrimuligheter. Flytende havvind vil være det samme.

Så langt har ikke partiet Rødt bidratt noe særlig til at Norge har kommet i en posisjon som er gunstig for vanlige arbeidsfolk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

Votering, se torsdag 31. mars