Stortinget - Møte torsdag den 31. mars 2022

Dato: 31.03.2022
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Møte torsdag den 31. mars 2022

Formalia

President: Svein Harberg

Minnetaler over tidligere stortingsrepresentant Sven Trygve Falck og tidligere stortingsrepresentant og statsråd Astrid Gjertsen

Presidenten: Ærede medrepresentanter!

Tidligere stortingsrepresentant Sven Trygve Falck gikk bort 27. august 2019, 76 år gammel.

Falck var født i Tønsberg og ble uteksaminert som sivilingeniør fra kjemilinjen ved Norges tekniske høgskole i 1967. Før dette, i gymnastiden, oppholdt han seg et år som stipendiat ved Santa Barbara High School i USA. Ingeniørutdanningen ved NTH og året som utvekslingselev ledet til en internasjonal industrikarriere, først i Texas og deretter i Vest-Tyskland, før han ble hentet som miljøverningeniør ved Norsk Hydro. I dette selskapet avanserte han til driftsingeniør ved anlegget på Rafnes og senere til overingeniør ved anlegget i Porsgrunn. Her var han fram til han ble valgt inn på Stortinget i 1981.

Falck representerte Telemark og Høyre på Stortinget fra 1981 til 1985. Før dette var han varamedlem og senere medlem av Porsgrunn bystyre, Telemark fylkesting og Telemark fylkesutvalg samt varaformann i Telemark fylkesskolestyre. Han var også viseformann i Porsgrunn Høyre og styremedlem i Telemark Høyre.

Med Falcks fag- og næringslivsbakgrunn var Stortingets energi- og industrikomité et naturlig førstevalg, og her var han medlem i fire år. På Stortinget var han en samarbeidsmann med venner i de fleste partier. Det ble imidlertid med én periode på Stortinget før han forlot aktiv politikk i 1985.

Etter perioden på Stortinget vendte Falck tilbake til ingeniørfaget og industrien og ledet eller satt i valgte posisjoner i en rekke industrivirksomheter til langt opp i pensjonisttilværelsen. På fritiden vandret han gjerne på jakt, med små- og storviltjakt i Hedmark og Telemark og ukelange fisketurer i høyfjellet for å skaffe råstoff til høstens og vinterens rakfisklag.

Gode venner beretter at han alltid var sentral i den livlige og humørfylte praten utover i de små timer, alltid med en god historie på lager og et glimt i øyet.

Sven Trygve Falck etterlater seg mange gode minner.

Tidligere stortingsrepresentant og statsråd Astrid Gjertsen gikk bort den 17. juni i fjor, 91 år gammel. Astrid Gjertsen var født i Horsens i Danmark og vokste opp på en gård i Jylland. At Norge etter hvert skulle bli hennes hjemland og hvor hun fikk en lysende karriere, må sies å være en skjebnens tilskikkelse.

Som gymnasiast arbeidet hun våren 1945 som frivillig for Røde Kors i en Folke Bernadotte-leir ved Horsens. Der pleiet hun norske overlevende fra tyske fangeleirer, som fikk et helsebringende opphold i Danmark på vei hjem til Norge med de hvite bussene.

Det oppstår en nær og spesiell kontakt med én av de frigitte norske fangene – han som året etter ble hennes ektefelle. 18 år gammel fulgte hun med ham til Norge. I 1953 kjøpte paret en eiendom på Borøya i Tvedestrand og flyttet med sine to barn fra Oslo til Sørlandet. Eiendommen var gjengrodd, men de omskapte den ved årelang innsats til et imponerende hageanlegg som bar sitt navn «Rosenlund» med rette.

Det var ingen tilfeldighet at hun i årene etter politikken ble en yndet foredragsholder om hagestell. Folk kom langveisfra for å se hennes mesterverk, og partiet hennes har hatt mang en sommersamling i den parkliknende vakre hagen.

Astrid Gjertsens politiske løpebane begynte som innvalgt i Tvedestrand kommunestyre og formannskap for Høyre i 1967. Da hun ble innvalgt som stortingsrepresentant for Aust-Agder i 1973, var hun en av de aller første kvinnelige kandidater som toppet sitt partis liste, og den første stortingsrepresentant noensinne som var født i et annet land.

Hun fikk raskt tillit også nasjonalt. Hun var medlem av gruppestyret i Høyres stortingsgruppe fra 1973 til 1981, andre nestleder i Høyre fra 1978 til 1982 og forbruker- og administrasjonsminister i Willoch-regjeringen fra 1981 til 1986. Hun var stortingsrepresentant fram til 1989.

Astrid Gjertsen var en reformator som på viktige områder bidro til å gjøre hverdagen enklere for folk flest. Hun vil bli husket som politikeren som åpnet Norge og lempet på rigide reguleringer. På 1960- og 1970-tallet gikk stadig flere kvinner ut i lønnet arbeid. Butikker som var stengt etter kl. 17, ble en hemsko for mange av dem. Astrid Gjertsen så klarere enn de fleste at tidene hadde endret seg. Under slagordet «Et åpnere samfunn» kjempet hun igjennom reformer som de fleste i dag ser som selvsagte.

Vi lyser fred over Sven Trygve Falcks og Astrid Gjertsens minne.

Representantene påhørte stående presidentens minnetaler.

Presidenten: Fra representanten Eigil Knutsen foreligger søknad om velferdspermisjon i tiden fra og med 5. til og med 8. april.

Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:

  1. Søknaden behandles straks og innvilges.

  2. Vararepresentanten, Benjamin Jakobsen, innkalles for å møte i permisjonstiden.

Presidenten: Representanten André N. Skjelstad vil framsette et representantforslag.

André N. Skjelstad (V) []: Jeg vil fremme et forslag fra representanten Sveinung Rotevatn og meg selv om å sikre tilgang til helsepersonell i primæromsorgen i hele Norge gjennom å sikre fortsatt adgang til å ta i bruk bemanningsbyrå.

Presidenten: Representanten Mona Fagerås vil framsette et representantforslag.

Mona Fagerås (SV) []: På vegne av stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Ingrid Fiskaa, Birgit Oline Kjerstad og meg selv vil jeg framsette et representantforslag om alternativ til fergefri E39.

Presidenten: Representanten Grete Wold vil framsette et representantforslag.

Grete Wold (SV) []: På vegne av representantene Marian Hussein, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski, Mona Fagerås, Lars Haltbrekken, Kathy Lie og meg selv vil jeg fremme et forslag om rask og god integrering.

Presidenten: Representanten Ola Elvestuen vil framsette et representantforslag.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg har gleden av å legge fram et representantforslag på vegne av Guri Melby, Sveinung Rotevatn, Alfred Jens Bjørlo og meg selv om å nå Norges mål om 30 pst. vern av natur innen 2030.

Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på reglementsmessig måte.

Sak nr. 1 [10:09:25]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Halleland, Morten Stordalen og Bård Hoksrud om en mer effektiv tungbilkontroll for tryggere veier (Innst. 211 S (2021–2022), jf. Dokument 8:76 S (2021–2022))

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Inge Lien (Sp) [] (ordførar for saka): Som saksordførar vil eg takke komiteen for engasjement, arbeid og samarbeid i saka.

Bakgrunnen for saka er eit representantforslag frå Framstegspartiet der ein ber regjeringa sørgje for at det vert utarbeidd nødvendige instruksar til Statens vegvesen, Tolletaten og politiet for å sikre at lovheimel for tilbakehald av vogntog inntil gebyr er betalt og manglar er retta opp, vert nytta i dei tilfella der kontroll avdekkjer at køyretøyet ikkje har tilfredsstillande vinterutrusting eller er i ein teknisk stand som utfordrar trafikksikkerheita. Ein ber òg regjeringa greie ut utvida moglegheit til å innføre mellombels køyreforbod for toaksla trekkvogner når vêr og føreforhold i vinterperioden tilseier det.

Så vil eg gå over til å knyte nokre kommentarar til saka som komitémedlem.

Dette er ei viktig sak som omhandlar tryggleik for dei som ferdast langs vegane våre. Like konkurransevilkår er viktig. Senterpartiet og Arbeidarpartiet har i fellesskap og gjennom Hurdalsplattforma forankra viktige grep for å få ei seriøs og god transportnæring.

I dag har Statens vegvesen og politiet heimel til å forby bruk av køyretøy som ikkje har køyreeigenskapar som gjev tilstrekkeleg veggrep for føret. Slike forbod vert gjevne etter ei heilskapsvurdering, der vêr og føreforhold, antal akslingar og vektfordeling er relevante moment. Det er ikkje automatikk i at toaksla trekkvogner har dårlegare veggrep enn dei med fleire akslingar så lenge dei har riktig vektfordeling og eigna vinterutrusting. Ein føresetnad for best mogleg framkome er tilstrekkeleg vekt på drivhjul i forhold til totalvekta på vogntoget. Trekkvogner med drift på fleire akslingar vil likevel ofte kunne ha betre framkome på norske vintervegar.

I regjeringa jobbar ein no med ein handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren – ein plan som er omtalt i Hurdalsplattforma. Senterpartiet og Arbeidarpartiet er tilfreds med at det vert lagt til rette for ei brei involvering i dette arbeidet, bl.a. gjennom innspelsmøte med næringa sjølv. Ein slik plan vil ikkje berre ha betyding for arbeidsvilkåra til dei tilsette og for å sikre ein rettferdig konkurranse, men det vil òg kunne bidra til å skape ein endå meir seriøs bransje med aktørar som tek på alvor ansvaret for å etterleve regelverket.

Låglønspress, lovbrot og rein sosial dumping er i ferd med å gjere sjåføryrket lite attraktivt for norske ungdomar. Det er viktig å slå ring rundt norske yrkessjåførar og sikre at sjåføryrket har gode arbeids- og lønsvilkår, slik at norsk ungdom kan vere trygge på at dei vil få ein god og trygg jobb dersom dei vel å utdanne seg til yrkessjåfør. Regelverket og kontrollen må strammast inn, slik at lovbrot og sosial dumping vert avslørt og låglønspress vert redusert. Velferdstilbodet langs vegane må òg betrast. Dette vil igjen styrkje trafikktryggleiken, då planen òg vil omfatte tiltak på område som ein trur gjev gode trafikkgevinstar, bl.a. å styrkje tilsyn og kontrollverksemd, informasjonstiltak og informasjonsutveksling, styrkje trepartssamarbeidet og samarbeid mellom etatar og styrkje kompetanseheving i transportnæringa.

Med dette meiner vi i Senterpartiet at det i framtida vil vere viktigare med ei styrking av rammene til tilsynsmyndigheitene, slik at vi kan ha fleire kontrollar og avdekkje feil og manglar på vogntog på norske vegar, enn å kome med nye pålegg.

Kirsti Leirtrø (A) []: Det er prisverdig av forslagsstillerne å ta opp behovet for effektiv tungbilkontroll for tryggere veier. Dette er noe Arbeiderpartiet har fremmet flere forslag om de siste årene, både for å bedre trafikksikkerheten og for å hjelpe de seriøse i transportbransjen med like konkurransevilkår og det å hindre sosial dumping. Det er svært viktig for trafikksikkerhet og framkommelighet at kjøretøy er i god teknisk stand og utrustet riktig etter regelverket – kanskje spesielt på vinterføre.

I dag kan kjøretøyet holdes tilbake for å sikre betaling av bøter og overtredelsesgebyr. Vi behandlet en endring i veitrafikkloven og yrkestransportloven i Stortinget i desember 2020, da undertegnede var saksordfører. Da hadde vi i flere år etterlyst en hjemmel for å stanse og tilbakeholde kjøretøy som bryter norsk lovverk. Statens vegvesen og politiet har altså allerede den hjemmelen til å forby bruk av kjøretøy som ikke har kjøreegenskaper som gir tilstrekkelig veigrep for føret. Et sånt forbud skal gis etter en helhetsvurdering hvor vær og føreforhold, antall akslinger og vektfordeling er relevant.

Utfordringen har vært at det ikke har vært satt av nok ressurser på tvers av sektorene til tungbilkontroll, kanskje spesielt det å følge opp funnene i kontrollene, f.eks. ved Arbeidstilsynet. Dette har regjeringen allerede i inneværende budsjettår gjort noe med, bl.a. ved å øke ressursene til Arbeidstilsynet. Bruk av stadig flere digitale og intelligente løsninger gjør det mulig å ha mer effektive og kostnadsbesparende kjøretøykontroller.

Nå kommer det noen faktatall: I 2021 ble det gjennomført nesten 80 000 tungbilkontroller i Norge. Det ble avdekket feil og mangler i 43 000 av kontrollene. Det tilsvarer 54 pst. Men det betyr ikke at det er feil og mangler ved over halvparten av vogntogene på veiene i Norge. De aller fleste tungbilene som kjører på norske veier, har alt i orden. At det er så mange feil og mangler på så mange av dem som blir plukket ut for kontroll, viser at en blir stadig flinkere og bedre på å plukke ut de rette kjøretøyene og førerne.

Nå er regjeringen vår i gang med en handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren. Det er lagt opp til en bred involvering i dette arbeidet gjennom innspillsmøter med næringen. Dette vil også øke og styrke trafikksikkerheten, da planen vil omfatte tiltak og områder som antas å gi god trafikksikkerhetsgevinst, bl.a. styrket tilsyns- og kontrollvirksomhet, informasjonstiltak og informasjonsutveksling, styrket trepartssamarbeid og samarbeid mellom etater og kompetanseheving i transportnæringen.

Erlend Larsen (H) []: Trafikksikkerhet skal alltid sitte i høysetet; vi skal alltid strekke oss så langt vi kan for å øke sikkerheten på veiene. Vi har kommet langt på mange områder. Samtidig er det enkelte områder hvor det er nødvendig å justere på kursen eller stramme litt inn, slik at vi korrigerer og forbedrer vedtak som allerede er fattet. Dette er en slik sak. Den tar utgangspunkt i at det er gjort mye bra, men at en i ettertid ser at det er mulig å korrigere kursen.

I Høyre erkjenner vi at Statens vegvesen og politiet allerede har hjemmel til å forby bruk av kjøretøy som ikke har kjøreegenskaper som gir tilstrekkelig veigrep for føret. Bestemmelsene som åpner for å holde tilbake kjøretøy for å sikre at gebyrene blir betalt, ble endret i 2020, under Solberg-regjeringen. De aller fleste vogntog er i god teknisk stand og forholder seg til regelverket som de skal. Solberg-regjeringen sørget for at det ble gjennomført flere kontroller langs veiene, og antall kontroller av utenlandske vogntog langs grensene økte markert. Når vi i ettertid får tilbakemeldinger om at vogntog med dårlige dekk eller som mangler kjettinger, får kjøre videre – kun ilagt gebyr dersom det er greie kjøreforhold på kontrollstedet – må vi stramme inn reglene noe mer.

Sjåfører med opphav i land med mildere klima sør for oss kan lett glemme å ta med kjetting når de reiser fra land med høst og rustbrune farger i trærne til et land med vinter og snødekke på bakken. Lange avstander og ulike kjøreforhold er ingen unnskyldning for å fortsette uten kjetting. Da må det kunne gis kjøreforbud. Det kan ikke være slik at en lastebil får kjøre videre fordi det er gode kjøreforhold på stedet kontrollen foregår, når kontrollørene vet at traileren skal inn på veinett med dårlige kjøreforhold. På korte avstander kan det være store forskjeller på veikvalitet, veigrep og vinterføre. Dette må regelverket ta inn over seg.

Vi er enig med Fremskrittspartiet i at det er hensiktsmessig og riktig å utrede om Statens vegvesen skal gis utvidede muligheter til å innføre midlertidig bruksforbud for toakslede trekkvogner på vinterstid. Utredningen – det er utredningen vi snakker om, ikke et forbud – er også vedtatt gjennomført i Sverige og er absolutt interessant. Det ser ikke ut til at forslagene får flertall i denne sal; det forundrer meg at regjeringspartiene og SV stemmer imot et representantforslag som styrker trafikksikkerheten. Det forundrer meg at trafikksikkerhet skal inn i en kommende sak fra regjeringen som omhandler sosial dumping. En sak som styrker arbeidstakernes rettigheter, vil jeg anta inneholder andre elementer enn en sak som dette, som går så direkte på trafikksikkerhet. Det skal derfor bli veldig interessant å se hvordan en sak om sosial dumping skal ta inn over seg disse forslagene, som går så direkte på trafikksikkerhet.

Presidenten: Vil representanten kanskje ta opp forslag?

Erlend Larsen (H) []: Det er vel Fremskrittspartiet … Ja, da tar jeg opp forslag. Beklager, jeg antok at Fremskrittspartiet ville ta dem opp.

Presidenten: Da venter vi tålmodig på Fremskrittspartiet (humring i salen).

Bård Hoksrud (FrP) []: Det var raust av foregående representant å la Fremskrittspartiet få ta opp de flotte, gode forslagene. Det er vi veldig glade for.

Det er altså sånn at det til enkelte tider i dette landet ligger vogntog strødd rundt omkring i grøfta, og det er en stor utfordring. Jeg synes det er overraskende at flertallet i denne salen ikke vil være med på forslagene, når vi vet at kontrollørene som står her på Østlandet, vet at vogntoget skal over til Vestlandet på en skikkelig dårlig værdag. Det er helt greit å stå her på Østlandet fordi føret er akkurat sånn at det er greit å kjøre med en vanlig bil. Men i det øyeblikket du kommer over Haukeli og videre over mot Vestlandet, er det kø, kork og kaos. Mange av de bilene ligger i grøfta fordi de ikke er utrustet for å kjøre på de veiene. Jeg synes synd på den kontrolløren som står der og vet hvor den bilen skal, og som vet at det er en risiko for alle andre som kjører på den samme veien, fordi bilen eller utstyret ikke er rustet for å kjøre der.

Det er i tillegg spesielt når noen sier at vi skal komme tilbake til dette når vi skal diskutere sosial dumping. Jeg er enig i at det er viktig å diskutere sosial dumping, men vi kan ikke vente med dette, sånn Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjør. Jeg tør minne om at representanten fra Arbeiderpartiet står på denne talerstolen og sier at de har vært for dette før, men at de stemmer det ned i dag. Det er tullete, synes i hvert fall jeg. Det er kanskje farlig å si tullete, men det er litt sånn det føles. Senterpartiet var også ute i 2019 og sa at vi må rydde opp i dette, og at vi må sørge for å gjøre noe med dette. Og så sitter man i denne salen i dag og stemmer imot – sannsynligvis fordi det er et annen parti som fremmet forslag, som alle i salen egentlig er helt enig i.

Noen prøver å late som med hensyn til en toakslet bil – hvis vekten bare er fordelt sånn og sånn, osv. Det er noe helt annet å kjøre på skikkelig dårlig vinterføre. Da er den bilen dårligere og har dårligere framkommelighet fordi det utgjør en forskjell om det er en toakslet eller treakslet bil – dette blir litt teknisk, men det er kanskje fordi jeg har jobbet mye med denne problematikken. Derfor vet vi – jeg tror nesten du kan spørre enhver vogntogsjåfør i dette landet som kjører på disse veiene – at en treakslet bil har en mye bedre forutsetning for å komme over fjelloverganger enn det en toakslet bil har, fordi man kan senke dekk osv., noe som gjør at man får bedre grep på veien. Det er ikke verre enn det, det er ikke mer hokuspokus enn det.

Jeg hadde håpet – når flertallet egentlig er enig og har uttalt seg i bøtter og spann rundt omkring om hvor viktig det er å gjøre noe med dette – at det ikke var sånn at man mener at man ikke kan stemme for det fordi man sitter i regjering. Jeg er overrasket også, fordi jeg har vært i mange debatter i denne salen hvor trafikksikkerhet har vært helt på toppen av agendaen over hva som har vært viktig. Dette er trafikksikkerhet.

Og så hører jeg man sier at de fleste vogntog som kjører rundt i dette landet, er godt utrustet. Ja, heldigvis – de fleste norske transportørene kjører med godt utstyr, og det er også utenlandske transportører som kjører med godt utstyr. Men det er jammen meg mange utenlandske vogntog rundt omkring i dette landet som ikke burde kjørt her, og som burde vært stoppet, men som de stakkarene som står og skal kontrollerer dette, må la gå videre fordi de ikke har dette som de trenger.

Det er altså en grunn til at vi fremmer dette forslaget. Det er ikke fordi vi har sittet på et kontor her på huset og tenkt ut at dette er smart. Vi har gjort det fordi vi har pratet med folk som er kontrollører rundt omkring i landet og som føler at de ikke har de verktøyene som de trenger for å kunne holde tilbake – for å kunne sikre at det er trygt å ferdes også for alle andre som kjører på veien. Det er det dette handler om, på samme måte som at vi må komme mye raskere i gang med å få på plass at vi gir gebyrer istedenfor bøter, fordi bøter gjør at man kan sette i gang mølla og byråkratiet og sørge for at man kan stikke av. Hvis man gir gebyrer, må man betale dem der og da. Da blir i hvert fall diskusjonen litt annerledes, for det er én ting de useriøse skjønner: penger. Da må vi sørge for at incitamentet for å drive på sånn som de gjør, blir mindre – at det blir mindre lukrativt – nettopp for å sikre at vi har en god og ryddig bransje.

Jeg vet at det er lov å snu i tide, og jeg håper at flertallet ser at det å stemme ned disse forslagene er utrolig dumt. Så jeg håper at man snur – for det er mulig å snu i tide. Det vil være veldig bra for norsk transportbransje, og det vil være veldig bra for trafikksikkerheten til alle dem som kjører på veiene våre hver eneste dag.

Presidenten: Da oppfatter jeg at representanten takker for rausheten og tar opp forslagene til mindretallet i saken. Presidenten er også takknemlig når representantene selv påpeker sine uparlamentariske uttrykk i innleggene. Det er bra.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg skulle ønske at dette representantforslaget hadde dreid seg mer om en av de virkelig store utfordringene i tungtransportbransjen: sosial dumping. Vi må sikre sjåførene en god arbeidshverdag og de næringsdrivende like konkurransevilkår.

Til representantene Bård Hoksrud og Erlend Larsen vil jeg si: Det er en klar sammenheng mellom trafikksikkerhet, ulykker og lønns- og arbeidsvilkår i bransjen. Dette henger sammen, og derfor må det gjøres mye mer for å bekjempe sosial dumping i transportbransjen. Dette er en veldig alvorlig side ved norsk samferdsel og hele den norske transportnæringen på vei.

Som flere har vært inne på, ser vi ofte overskrifter om store vogntog som står på tvers av veien vinterstid – dårlig utrustede vogntog og dårlig opplærte sjåfører. Men det er bare toppen av isfjellet. Jeg skulle ønske at dette representantforslaget hadde handlet om arbeidsforholdene for sjåførene, brudd på kabotasjeregelverket og til dels også kjøre- og hviletidsbestemmelser. Det vi snakker om her, er for det første forskjellene i kår mellom utenlandske og norske transportører og sjåfører innen grensekryssende transport. Da må vi snakke om lønns- og arbeidsforhold, men også om konkurranseforholdene for norske transportbedrifter, for det er også ganske vesentlig.

Det andre punktet er selvfølgelig miljøspørsmålet. Mer og mer gods går på gummihjul, mens gods på skinner og kjøl er tapere. Mens ni av ti handlevogner jeg kjørte hjem fra dagligvarebutikken for bare noen få år siden kom med Ofotbanen, er det bare sju av ti handlevogner som kommer via jernbanen i dag. Jernbanen blir taperen her.

Punkt tre handler om sikkerhetsspørsmål, som er knyttet til dårlig skodde utenlandske vogntog og manglende kjøreferdigheter hos utenlandske sjåfører, med det resultat at veiene blir utrygge. Vi har sett en kolossal økning av utenlandske vogntog på norske veier. SV har tidligere tatt opp dårlig kontroll av utenlandske vogntog i Norge. Et av de store problemene er at vi ikke har full oversikt over hvor mange vogntog som er her i landet, hva de gjør, og slett ikke om de overholder lover og forskrifter. Vi har ikke oversikt. Første bud når det gjelder alle vedtak i all forvaltning, uansett område, er at vi må ha kunnskap. Vi må vite hva vi snakker om, og det vet vi ikke. SV har gjentatte ganger fremmet forslag om et digitalt transportregister. Jeg kjenner til at transportnæringens organisasjoner nå begynner å bli temmelig utålmodige.

Til slutt vil SV peke på muligheten man har for streng tilbakeholdsrett ved overtredelse av lovverk og forskrifter. Det er kanskje det sterkeste virkemiddelet vi har ved brudd på gjeldende regelverk – det kan være både kabotasjeregelverk og andre regelverk – at man kan stoppe vogntogene fra å kjøre videre før kortet er dradd, altså før eventuelle skyldige gebyr og tidligere gjeld er betalt. Så kjøretøy kan holdes tilbake for å sikre betaling av bøter og overtredelsesgebyrer. Statens vegvesen og politiet har allerede hjemmel til å forby bruk av kjøretøy som ikke har de kjøreegenskapene som gir tilstrekkelig veigrep for føret. Men de må kanskje ha de rette instrumentene og kanskje også flere ressurser for å håndheve regelverket.

Dette innlegget handlet kanskje mer om hva representantforslaget fra Fremskrittspartiet burde ha inneholdt, enn hva det faktisk inneholder, men det er grunnen til at SV ikke støtter forslagene.

Geir Jørgensen (R) []: Vi har ingen å miste på veiene – ikke vi som sitter her i salen og har denne debatten, og heller ikke de som er på utsiden her. Dessverre er det slik at hvert eneste år mister vi folk – barn og familier – i trafikken, og når den største tonnasjen som er ute på veiene, er innblandet i ulykker, blir utfallet ofte fatalt.

Rødt skal støtte det forslaget som Fremskrittspartiet har lagt fram i dag. Det er selvfølgelig enkelt å føre en debatt om hva dette forslaget ikke inneholder, men det er noe helt annet. Vi ser på dette forslaget som en innstramming av noe som er viktig også for oss i Rødt: å få kontroll og få forsterket innsatsen mot de mest useriøse på veiene. Jeg ser ikke noen grunn til at en slik innstramming skulle være problematisk for noen partier.

I tillegg til det tragiske utfallet slike ulykker kan få, vet vi at dette også ellers har store kostnader for samfunnet og for landet. I den landsdelen jeg kommer fra, er det slik at hvis én vei er sperret, er det ikke noen omkjøringsvei. Hvis man kjører på Kvænangsfjellet eller andre steder, må øvrig trafikk geleides gjennom Finland for å komme fram. Vi vet at enten det er fersk fisk eller hva det er som skal av gårde, har man det travelt, og på mange steder i landet er det slik at når E6 er sperret, er det ikke noen andre muligheter.

Det er også lett å gå seg bort i teknikaliteter, tekniske krav og spesifikasjoner. De aller viktigste tiltakene for å forhindre flere ulykker og få sikrede veier er å fokusere på den som sitter bak rattet. Det er den viktigste komponenten i det hele.

Vi støtter altså dette forslaget fra Fremskrittspartiet i dag, og så ser vi fram til støtte senere når forholdene for sjåførene skal opp og belyses bredt i denne sal. Vi vet jo hva som har vært utviklingen i denne sektoren. Her sitter det folk og styrer disse tunge vogntogene under de aller dårligste arbeidsvilkår, og dette er vel så viktig. Vi ser fram til å få en større debatt om det senere, men jeg vil bare signalisere at vi støtter dette forslaget.

Ola Elvestuen (V) []: Som flere har påpekt, er de fleste vogntog i Norge i god teknisk stand, og det skal de være. Likevel er det hvert år eksempler på vogntog som ikke oppfyller de nødvendige tekniske krav og krav til vinterutrustning.

Jeg vil begynne med å berømme Fremskrittspartiet som forslagsstiller, som gjennom mange år har hatt et engasjement for å bedre trafikksikkerheten innenfor tungtransport. Venstre har også hatt gleden av å kunne være med på mange av de tiltakene, både i budsjettenigheter og i regjering.

Det er gjort mye. Det har vært en bra utvikling de siste årene. Det er blitt flere kontrollører, det er nye kontrollstasjoner, det er større satsing på grensekontroller, og antallet kontroller er, som det også påpekes, mangedoblet – i tillegg til at tilbakeholdsretten ble utredet med endringer i veitrafikkloven og yrkestransportloven i 2020.

Jeg skal ikke holde noe langt innlegg. Jeg ser på disse forslagene som en forsterkning av mange av tiltakene som er gjort de siste årene, og Venstre vil stemme for Høyre og Fremskrittspartiets forslag nr. 1, om å forsterke instruksen som skal følge opp lovendringene som ble vedtatt i 2020.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg er enig med representantene i at det er svært viktig for trafikksikkerheten og framkommeligheten at kjøretøy på vinterføre er i god teknisk stand, og at de er utrustet riktig etter regelverket.

Heldigvis er det sånn at de fleste i transportnæringen også er opptatt av trygg transport og tar ansvaret for å følge regelverket på alvor. Der regelverket ikke følges, er det viktig av hensyn til både trafikksikkerhet og framkommelighet at bruddene oppdages og håndheves effektivt. Det er selvfølgelig min klare forventning at det skjer.

Jeg vil bemerke at bruksforbud og tilbakeholdsrett er to ulike virkemidler med ulike formål. Bruksforbud skal sikre at kjøretøy som kan utgjøre en fare i trafikken, ikke får kjøre videre. Tilbakeholdsrett brukes for å sikre at den som har fått en bot eller et overtredelsesgebyr for brudd på regelverket, faktisk betaler.

Et kjøretøy kan holdes tilbake der det er nødvendig for å sikre betaling av bøter og overtredelsesgebyrer. Denne tilbakeholdsretten styrker sanksjonenes preventive effekt ved at sjansen for å kunne unndra seg betaling blir redusert. Statens vegvesen opplyser at de fleste overtredelsesgebyrer som ilegges for mangel på vinterutrustning, blir betalt. Tilbakeholdsretten kan bare benyttes der det er nødvendig, altså der det er grunn til å tro at den som har fått boten eller overtredelsesgebyret, ikke vil betale. Kjøretøyet kan også bare holdes tilbake dersom det anses som forholdsmessig.

Statens vegvesen har allerede en kontrollinstruks hvor håndheving av dette regelverket er veldig klart beskrevet. Denne ble oppdatert etter lovendringen i 2020, og derfor kan ikke jeg se at det er behov for en ny instruks til kontrollmyndigheten, slik mindretallet her foreslår.

Når det gjelder mindretallets forslag nr. 2 og 3, viser jeg til at Vegvesenet og politiet i dag kan forby videre kjøring med bruk av kjøretøy som ikke har tilfredsstillende utrustning for kjøring på vinterføre. Et slikt bruksforbud har umiddelbar effekt for trafikksikkerheten og framkommeligheten ved at kjøretøy som ikke er i forsvarlig stand, eller som ikke er sikret tilstrekkelig veigrep, ikke får kjøre videre.

Jeg har fått opplyst fra Statens vegvesen at det ikke er noen automatikk i at toakslede trekkvogner alltid har dårligere veigrep enn de med flere akslinger, så lenge de har riktig vektfordeling og egnet vinterutrustning. Bruksforbud gis etter en helhetsvurdering hvor vær og føreforhold, antall akslinger og vektfordeling er relevante momenter. Vegvesenets personell har svært god kompetanse på å gjøre slike vurderinger, og jeg forutsetter selvfølgelig at det skjønnet utøves aktivt.

Jeg mener det ikke er behov for å utrede utvidede muligheter for å innføre midlertidig bruksforbud for toakslede trekkvogner, da kontrollmyndigheten allerede har god nok hjemmel til dette. Hvis kontrollørene oppdager mindre alvorlige overtredelser på vei uten is og snø, gis det et overtredelsesgebyr og f.eks. et pålegg om å skifte dekk. Hvis føret på stedet tilsier det, kan kjøretøyet få kjøre videre til verksted for å skifte dekk. Statens vegvesen informerer om at alle kjøretøy som blir stoppet med alvorlige tekniske feil, får bruksforbud til manglene og feilene er rettet.

En utvidet bruk av bruksforbud der det avdekkes feil og mangler uavhengig av føre og uten en vurdering av de trafikksikkerhetsmessige hensynene og betydningen av feilen, vil få en urimelig følge for hele transportbransjen.

Som nevnt har Statens vegvesen og politiet allerede hjemler til å forby bruk av kjøretøy som ikke har kjøreegenskaper som gir tilstrekkelig veigrep på føret, bl.a. ved manglende bruk av kjetting. Det følger av dagens veitrafikklov § 36 at det kan ilegges bruksforbud når kjøretøyets hjul ikke er sikret tilstrekkelig veigrep ved bruk av pigger, kjettinger e.l. når føreforhold gjør dette nødvendig. Jeg ser derfor ingen grunn til å fremme forslag om en hjemmel for bruksforbud for vogntog som ikke tilfredsstiller kravet om kjetting på vinterstid.

Jeg vil avslutningsvis få vise til det arbeidet som flere har vært innom her i dag, med en handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren, noe som også er omtalt i Hurdalsplattformen. Vi vil sørge for en bred involvering i dette arbeidet, bl.a. gjennom innspillsmøter med næringen. En slik plan vil ikke bare ha betydning for ansattes arbeidsvilkår og for å sikre en mer rettferdig konkurranse, men vil også bidra til å skape en mer seriøs bransje med aktører som tar sitt ansvar for etterlevelse av regelverket på alvor. Det vil også bidra til å styrke trafikksikkerheten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Erlend Larsen (H) []: Nå har vi fått høre fra de rød-grønne partiene at denne saken, som spesifikt omhandler trafikksikkerhetsmessige tiltak som blanke dekk og kjetting, er saker som hører inn under en kommende sak fra Samferdselsdepartementet om sosial dumping. Da er jeg spesielt interessert i å høre hva statsråden kan informere oss om at denne saken om sosial dumping vil inneholde av trafikksikkerhetsmessige ting som blanke dekk og kjetting. Det er det denne saken handler om – ikke arbeidsmiljø, ikke lønn. Det er veldig viktige saker, men denne saken handler om trafikksikkerhet, helt spesifikt. La oss ikke tåkelegge hva som er temaet her.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg tror jeg var rimelig klar i mitt innlegg på at mitt hovedanliggende er at dagens regelverk er godt. Det finnes hjemler, Statens vegvesen har nødvendig kompetanse, og det tas også i utstrakt grad de grepene som skal til for å få god sikkerhet på våre veier.

Når det gjelder handlingsplanen mot sosial dumping, har det også de virkningene som jeg nettopp nevnte avslutningsvis i mitt innlegg: Det vil bidra til en mer seriøs bransje. Her vil også regelverksendringer kunne være aktuelt, men det er litt tidlig å foregripe den prosessen, for vi har nettopp sagt at vi skal ha en åpen og inkluderende prosess hvor aktørene i bransjen skal være med og spille inn. Vi kommer tilbake til det, med en plan mot sosial dumping i transportsektoren.

Erlend Larsen (H) []: Vi er alle veldig opptatt av at det skal være en seriøs bransje, men like fullt: Denne saken handler om trafikksikkerhet, den handler om når kjøretøy ikke er skodd for norsk føre.

Fremskrittspartiet kan fortelle om frustrasjon blant ansatte i Statens vegvesen og tollvesenet over at man ikke har anledning til å holde tilbake kjøretøy som ikke har dekk og kjetting egnet for hele strekningen de skal kjøre. Da forundrer det meg at regjeringspartiene tar det store ansvaret det er å si nei til å gå inn på en sånn sak, og det forundrer meg også at de tar det store ansvaret det er ikke å ville utrede om toakslede kjøretøyer er egnet på alle vinterforhold, slik svenskene nå velger å gjennomføre en utredning av. Hva er det som gjør at Sverige vil gjennomføre en utredning? Vel, det skal statsråden slippe å svare på, men jeg vil i hvert fall vite hva han tenker om det ansvaret han tar ved ikke å ville utrede dette med toakslede kjøretøy, og ved å utsette saken og si at dette hører sammen med sosial dumping.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Statens vegvesen har allerede en kontrollinstruks hvor håndhevingen av dette regelverket er veldig klart beskrevet, og den ble oppdatert etter lovendringen i 2020. Jeg kan ikke se at det er behov for nye instrukser til kontrollmyndighetene.

Jeg mener at en generell regel om bruksforbud eller tilbakehold der det er avdekket feil og mangler uavhengig av føre og uten en vurdering av den trafikksikkerhetsmessige betydningen av feilen, vil få urimelige følger for transportbransjen. Det vil selvfølgelig også kunne føre til at vi får en urimelig opphoping, eller en utfordring med opphoping, av kjøretøy på Vegvesenets kontrollplasser og -lommer. Så man må gjøre en målrettet innsats der det er faktiske utfordringer. Det er jeg trygg på at Statens vegvesen er i stand til å gjøre. Det er tross alt de som er vår fagmyndighet og har den beste kompetansen til å kunne håndtere det.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er en interessant debatt, for alle prater om en seriøs bransje og hvordan man skal drive seriøst. Dette handler om seriøsiteten i bransjen, det å luke ut biler som ikke skal få lov å kjøre. Ja, det er seriøsitet, det er å ta ut de useriøse.

Jeg hører statsråden si at dette ikke er noe problem, og at regelverket er klart nok og tydelig nok – ja, men mennene og kvinnene som faktisk skal gjøre jobben, sier at de har en utfordring. For i dette landet endrer været seg ganske fort og litt avhengig av hvor man skal. Når man vet at et vogntog skal over dit og det skal forbi dårlig vær, vet man at da trenger man faktisk å la noen av de bilene stå igjen. Det er det som er problemet: De står og ser biler som er trafikkfarlige, kjøre videre. Og statsråden sier at han ikke ser behovet. Men når de som er på golvet, de som er nærmest, sier at de trenger det, hvordan kan statsråden mene, og stå her og si, at dette ikke er et problem – når de sier at det er et problem?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: La meg først si at jeg har stor respekt for de folkene som jobber på gulvet, og som er ute og bedriver kontrollen i våre etater og virksomheter. Men det er Statens vegvesen som etat som er vår fagmyndighet, og de gir veldig klare tilbakemeldinger til meg om at dette er et godt regelverk. Det er gode kontrollinstrukser. De har muligheten til å utøve et godt faglig skjønn, og de utøver et godt faglig skjønn.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg har likevel lyst til å fortsette å utfordre statsråden, for jeg vil egentlig forvente at statsråden kan gi en garanti her og nå for at det ikke er noen problemer med disse regelverkene. Man holder igjen og kan holde igjen et vogntog. Selv om det går an å kjøre fordi veien er bar der man blir stoppet i kontroll, kan man holde igjen hvis endedestinasjonen er over fjellet, med de utfordringene som er.

Når statsråden får klare tilbakemeldinger her, det blir fremmet forslag her, det blir tatt opp av mange i bransjen, folk som er opptatt en seriøs bransje, burde ikke da statsråden gå tilbake og gå en runde til for faktisk å lytte til dem som er på golvet, dem som er ute og møter de vogntogene som ikke burde få lov til å kjøre videre?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi er enige om at trafikksikkerhet er viktig, og vi er også enige her i denne salen om at det å få bukt med sosial dumping er viktig. Det ligger et godt regelverk her hvor det er rom for å utøve det faglige skjønnet. Min forventning til Statens vegvesen er at de utnytter det handlingsrommet til å sikre at vi har trafikksikkerhet på norske veier.

Mona Fagerås (SV) []: Ifølge FriFagbevegelse var statsråden tidligere i år på besøk hos Hob Gods i Trondheim. Der møtte han hovedtillitsvalgt, John Olav Øyangen. Hos den lokale tillitsvalgte fikk statsråden en huskelapp. På lappen var det mange gode tips om hvordan tungbiltransporten i Norge skal bli tryggere. Blant annet sto det mye om det jeg var inne på i mitt innlegg tidligere.

Hva har statsråden gjort med denne lappen fra Øyangen, og vil det iverksettes konkrete tiltak fra statsrådens side?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Takk for en god påminnelse om mitt besøk i Trondheim. Jeg så den lappen på kontoret senest for noen få dager siden, så den er i god behold. Det som er den gode nyheten når det gjelder arbeidet med sosial dumping og handlingsplanen, er at vi får veldig mange innspill som i ganske stor grad er likelydende, og som peker på de samme typer virkemidler som bør tas inn i en slik handlingsplan. Det var ganske godt samsvar med det jeg også fikk fra det nevnte firmaet i Trondheim. Dette blir ivaretatt når vi kommer tilbake med en handlingsplan, men arbeidet pågår.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Trond Helleland (H) []: Dette virker som en sak som det burde være mulig å bli enige om, men så har da posisjonspartiene holdt innlegg der de sier at egentlig burde ikke denne saken handle om det den handler om, den burde handlet om sosial dumping, den burde handlet om noe helt annet. Det er jo merkelig – det er vel ingen som egentlig er imot å bedre trafikksikkerheten.

Statsråden har gitt svar til Stortinget på dette, der han skriver:

«Det er ikke automatikk i at toakslede trekkvogner har dårligere veggrep enn de med flere akslinger (…)».

Og så skriver han videre:

«Trekkvogner med drift på flere aksler vil likevel ofte kunne ha bedre fremkommelighet på vinterføre.»

Så leser jeg litt hos Norges Lastebileier-Forbund og andre, som sier at når en kjører i motbakker og er en dårlig sjåfør eller en dårlig øvet sjåfør på vinterføre, sitter en mye fortere fast med toakslede vogntog, en skaper kø, en skaper kaos, en skaper trafikkfarlige situasjoner. Det er jo noe av bakgrunnen for det forslaget som Fremskrittspartiet har fremmet, og som Høyre støtter. Det er i hvert fall noe som statsråden burde kunne se på.

Spørsmålet til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er om de er uenig i forslagene, eller om de har gått i den klassiske fella: Vi er enige, men siden det kommer fra opposisjonen, stemmer vi imot og fremmer forslagene senere på egen hånd.

Så sier statsråden at han skal legge fram en handlingsplan mot sosial dumping i transportbransjen. Da er spørsmålet: Blir det en handlingsplan som utformes av regjeringen uten å behandles i Stortinget, eller blir det en proposisjon, som Stortinget kan få lov å vise sitt engasjement for? Vi vet jo at det er gjort veldig mye de siste årene når det gjelder sosial dumping – ikke minst i EU er det gjort et godt arbeid med kabotasjekjøring og andre ting, som begynner å gi, forhåpentligvis, gode resultater. Det hadde vært fint om statsråden kunne bekrefte at denne handlingsplanen er noe han ønsker å involvere Stortinget i, og ikke bare en plan som utformes på statsrådens kontor, og som ikke går innom Stortinget.

Det er åpenbart et stort engasjement – det hørte vi også fra Rødt og SV her – for dette med sosial dumping innenfor transportnæringen. Vi er beredt til å delta i den debatten, men nå har vi altså en debatt om trafikksikkerhet og ikke om sosial dumping.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg kan ikke dy meg når representanten Mona Fagerås var på talerstolen og pratet om at hun gjerne skulle sett noe til alt det som ikke var i dette forslaget, og at man var mer opptatt av sosial dumping og arbeidsforhold i transportbransjen. Ja, men dette er jo ting som også omhandler arbeidsforhold og sosial dumping i transportsektoren. Derfor er det et merkelig innlegg – å være mot dette fordi det liksom ikke er en del av det. Jo, det er definitivt en del av det. Dette er viktig, og det handler om at når man begynner å rydde opp, begynner de useriøse å skjønne at hit er det ikke smart å reise, fordi det faktisk får noen konsekvenser.

Når statsråden sier det han sier, og viser til svaret fra Statens vegvesen, er greia at vi har vært i kontakt med to utekontrollstasjoner. De kan ilegge gebyr, men ikke hvis kontrollen foregår på et sted hvor det er svart asfalt og vogntogene skal kjøre over hvit snø på veien. Da kan man altså ikke holde igjen det kjøretøyet, på tross av at alle ser, og kontrolløren ser det veldig godt, at det vogntoget ikke burde få lov å kjøre over til Vestlandet eller rundt i Nord-Norge der man vet at de skal over fjelloverganger hvor dette er et problem. Da er det litt rart med hele denne debatten.

Gjennom alle de årene jeg satt i transportkomiteen, så jeg alle oppslagene om dette temaet. Da vi satt i regjering, gjorde vi mye for å bedre disse forholdene, men så ser man at det fortsatt er ting som burde vært bedre. Det var et hylekor fra opposisjonen den gangen, men nå sitter de i regjering, og nå stemmer de det ned – det de har pratet varmt om mange ganger før.

Man sier at man skal komme tilbake med en handlingsplan mot sosial dumping og arbeidsforhold i transportsektoren. Ja, det er alle enige om, men dette handler jo bare om en liten del av det. Det går helt konkret og spesifikt på ting som vil bety enormt mye for trafikksikkerheten, for dem som skal kjøre, og når det gjelder å sørge for at de som ikke skal få lov å kjøre, blir stående igjen. Da er det trygt også for alle de andre som ferdes på disse veiene. Dette er virkelig å gjøre noe med sosial dumping, og det er å gjøre noe med arbeidsforholdene for alle de andre som også er på veien.

Derfor håper jeg som sagt at regjeringspartiene tar seg sammen. De vet hva de har stemt før, hva de har tatt opp i denne salen mange ganger før. Derfor håper jeg de stemmer i tråd med det, og at de stemmer i tråd med hjertet sitt og ikke fordi de sitter i regjeringskontorene. Det ville vært bra, og det ville betydd mye for mange av dem som er vogntogsjåfører og driver i Norge, og som er opptatt av dette.

Kirsti Leirtrø (A) []: En skulle tro at Høyre og Fremskrittspartiet ikke lytter til det som blir sagt fra talerstolen. I desember 2020 ble yrkestransportloven endret, så de forslagene som ligger på bordet i dag, er allerede vedtatt. Det gjelder håndhevelse, og dette var i desember 2020. Det har vært en pandemi. Det har manglet noe tverrsektorielt når det gjelder å få stanset eller få bort de useriøse, for det er også en viktig del av trafikksikkerheten. I dag kan det stenges med hjullås. Forskriftene har så vidt begynt å virke. Det er ikke slik at vi stemmer imot når vi er for, men vi trenger ikke å stemme for noe som allerede er bestemt.

Mona Fagerås (SV) []: Det var representanten Trond Hellelands belæring om den klassiske fella som fikk meg til å gå på talerstolen, som – ifølge Helleland – er at vi er enig, men siden det kommer fra opposisjonen, stemmer vi imot. Jeg må få lov til å bemerke tørt: Dette må være noe som representanten Helleland kjenner godt fra de siste åtte år. Jeg var der de fire siste, og jeg vet godt hvordan de selv holdt på.

Så må jeg minne representanten Bård Hoksrud om at kjøretøy kan holdes tilbake for å sikre betaling av bøter og overtredelsesgebyrer, og Statens vegvesen og politiet har allerede hjemmel for å forby bruk av kjøretøy som ikke har kjøretøyegenskaper som gir tilstrekkelig veigrep.

Og jeg er nødt til å spørre representanten Hoksrud: Hvorfor ble ikke dette ordnet opp i i forrige periode, da Fremskrittspartiet satt med statsråden i syv av de siste åtte årene, hvis dette er så viktig å få på plass omgående? Det kan man jo bare spørre seg om. Jeg vet ikke om representanten har et svar.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi har sagt at vi skal lage en handlingsplan mot sosial dumping. Og i utgangspunktet er det en handlingsplan som vi utarbeider i regjering, men det betyr ikke at det skjer på mitt kontor. Jeg sa i mitt innlegg at vi skal ha med oss partsrepresentanter, vi har allerede fått mange innspill, vi har møter med arbeidstakerorganisasjonene, og poenget er at dette skal gå ganske raskt. Men det kan jo være at det i denne prosessen kommer behov for regelverksendringer, endringer i lovverk etc., så jeg skal ikke utelukke at det også vil bli behandling i Stortinget. Men i utgangspunktet er det ikke tenkt sånn.

Så vil jeg bare gjenta det flere har sagt gjentatte ganger: Lovhjemlene er der. Kontrollinstansene har muligheten og hjemmelen som skal til. De har kompetansen som skal til, og det er fullt mulig å oppnå det som forslagsstillerne ønsker seg, med det som er der allerede per i dag. Og med referanse til å gå i feller håper jeg heller ikke at opposisjonen går i den fella at man fremmer forslag som strengt tatt ikke er nødvendig for å framstå som handlekraftig.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har hatt ordet to ganger før og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er gøy at jeg får lov til å komme på, for etter åtte år med rød-grønt skjedde det ingen verdens ting på dette området. Noe av det første vi satte i gang, var å sørge for flere kontroller, sørge for at man kan holde igjen kjøretøy, sette på klammer osv. Vi har sørget for en kraftig økning av kontrollene. Når det fortsatt er en del å rydde opp i, bør man gjøre det. Og når jeg hører statsråden si at vi har lovhjemmelen, vi kan gjøre dette, ja, så er han i hvert uenig med dem som møter dette hver eneste dag på veien, og som skal sørge for å håndheve dette. De har bedt om det vi i Fremskrittspartiet nå har fremmet forslag om, og derfor er det selv for statsråden ikke dumt av og til å lytte og se om man kanskje bør endre noe, slik at regjeringspartiene støtter forslaget som Høyre og Fremskrittspartiet nå fremmer. Det vil bety noe for trafikksikkerheten, det vil bety noe for alle dem som kjører på veiene, og det vil sørge for å bidra til at man luker ut useriøse transportører, som ikke skal få lov til å kjøre videre i Norge.

Presidenten: Svaret får vi ved endelig votering senere i dag.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel

Sak nr. 2 [11:02:16]

Redegjørelse av utviklingsministeren om nordisk samarbeid

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Takk til presidentskapet for at jeg som nordisk samarbeidsminister får holde en redegjørelse for Stortinget om nordisk samarbeid og Norges formannskap i Nordisk ministerråd.

Takk også til Stortingets delegasjon til Nordisk råd for gode diskusjoner under temasesjonen i Malmö nylig. Der diskuterte vi framtiden for den nordiske velferdsmodellen, nordisk krise- og beredskapssamarbeid, grensehindre og ikke minst situasjonen i Ukraina.

I disse dager går filmen om dronning Margrete I på kinoer i Norge. Den forteller historien om en sterk kvinne som endte opp som nordisk riksstyrer og grunnlegger av Kalmarunionen. Filmen gir oss et levende innblikk i vår felles nordiske historie. Vi har erfart unioner, allianser, kriger og strid i Norden.

Historien om den nordiske regionen i moderne tid må kunne karakteriseres som en suksesshistorie. Vi finner alle de fem nordiske landene i toppen av FNs levekårsindeks. Det er uttrykk for at vi i Norden har lykkes med å skape gode, trygge velferdssamfunn som i stor grad evner å ivareta innbyggernes ønsker og behov. Årsaken til det, tror jeg, er at vi deler en rekke kjerneverdier – verdier som også preger det nordiske samarbeidet og binder oss sammen. Åpne, liberale samfunn preget av stor tillit – både innad i landene og landene imellom – velfungerende institusjoner og en sterk tradisjon for samarbeid er noen av dem.

Men vi kan ikke ta disse verdiene for gitt. I lengre tid har vi sett at multilateralt samarbeid og internasjonale kjøreregler har kommet under økende press. Og det går dypere. Selve grunnverdiene i det liberale demokratiet er under angrep. Nå er vi vitne til en brutal og folkerettsstridig angrepskrig på det europeiske kontinentet. Det krever at vi står sammen om å forsvare våre verdier og står opp for en verden der internasjonal rett skal og må gå foran maktbruk. Det ukrainske folks kamp for sin frihet er en kamp for våre nordiske verdier.

Som følge av Russlands angrep på Ukraina har Nordisk ministerråd besluttet å fryse sitt samarbeid med Russland. Prosjektstøtten til Hviterussland er også fryst. Men det er viktig for meg å understreke at beslutningen er rettet mot disse landenes regjeringer og ikke det russiske og hviterussiske folk.

I år er det 70 år siden Nordisk råd ble opprettet og 60 år siden Helsingforsavtalen ble signert. I fjor markerte vi 50 år for Nordisk ministerråd. Sammen har disse institusjonene bidratt til å forme det Norden vi ser i dag. I Hurdalsplattformen har regjeringen slått fast at vi ønsker å utvikle og fordype det nordiske samarbeidet.

I fjor sommer gjennomførte Nordisk råd og Nordisk ministerråd en spørreundersøkelse om den nordiske befolkningens syn på nordisk samarbeid. Svaret var klart: Det nordiske samarbeidet har bred folkelig oppslutning – 60 pst. ønsker mer av det. Det er et viktig signal til oss politikere. Jeg tror det er et uttrykk for at innbyggerne i Norden opplever at det nordiske samarbeidet har positive, praktiske konsekvenser for deres liv. I 70 år har innbyggerne i Norden kunnet reise fritt uten pass, og de har kunnet bosette seg hvor de vil i regionen uten å søke om oppholdstillatelse. Nesten like lenge har vi hatt et felles nordisk arbeidsmarked. Slikt bidrar til tillit, det bygger identitet, og det har reell betydning for menneskers liv.

Pandemien har vært krevende for alle de nordiske landene. For to år siden reagerte hele Norden med inngripende tiltak for å beskytte liv og helse. Alle landene måtte foreta vanskelige og til tider ulike avveininger. De strenge innreiserestriksjonene medførte store utfordringer for arbeidstakere og bedrifter. Det satte folket i Norden, særlig i grensestrøkene, på en krevende prøve. Skolehverdagen til elever og studenter ble snudd på hodet. Utdannings- og forskningssamarbeidet på tvers av Norden fikk store begrensninger. Kulturlivet, som er en sentral del av det nordiske samarbeidet, ble også hardt rammet.

Når innbyggerne gjennom pandemien har opplevd innskrenkninger, har det ikke bare skapt praktiske utfordringer. Spesielt har norske restriksjoner skapt reaksjoner på svensk side. Svenske politikere har brukt ord som «sorg», «sinne», sågar «svekket tillit» om de følelsene som gjør seg gjeldende i befolkningen i grenseområdene.

Selv om vi fra norsk side ikke nødvendigvis deler disse oppfatningene, må vi ta reaksjonene på alvor. Det er viktig å bidra til å gjenreise den gjensidige tilliten på tvers av de nordiske grensene. Like fullt må vi kunne si at det nordiske samarbeidet har klart seg godt gjennom pandemien, på tross av midlertidige begrensninger og ulike nasjonale tilnærminger.

Pandemien har vært en påminnelse om avhengigheten av hverandre og viktigheten av samarbeidet vårt. Men pandemien har også bekreftet at den nordiske solidariteten står støtt og har en praktisk verdi. Når vi nå er i ferd med å legge pandemien bak oss, skal vi ta med oss lærdommene fra de siste to årene. Dette arbeidet er allerede i gang.

I 2019 satte de nordiske statsministrene et tydelig mål: Norden skal være verdens mest bærekraftige og integrerte region i 2030. Sammen skal vi bygge et grønt, konkurransedyktig og sosialt bærekraftig Norden. Dette er kjernen i Nordisk ministerråds Visjon 2030.

Visjon 2030 er veikartet for vårt formannskap. Visjonen speiler vår tids største utfordring – klimakrisen. Å løse den krever omstilling i alle deler av samfunnet. Gjennom tett nordisk samarbeid skal vi være en foregangsregion internasjonalt og bidra til å oppfylle FNs bærekraftsmål, Parisavtalen og Europas grønne giv. Det nordiske samarbeidet er derfor ikke bare viktig for Norge og Norden, men også for Europa og verden.

For å understøtte visjonen har vi en handlingsplan som konkretiserer oppgavene. Siden 2021 er det også lagt opp til fireårige budsjettplaner og en trinnvis dreining av det nordiske budsjettet. Dette var et viktig grep for å gi ministerrådet nødvendig kontinuitet. Dreiningen innebærer at noen sektorer har fått økte budsjettrammer, mens andre har fått sine rammer redusert. En slik dreining er nødvendig for å gjøre Ministerrådet i stand til å levere på visjonens mål.

Samtidig kommer vi ikke utenom at budsjettplanen ble vedtatt før vi ble rammet av pandemien. Kultur-, forsknings- og utdanningssektoren ble særlig hardt rammet. Derfor var det viktig å finne en budsjettløsning for 2022 som tok hensyn til den spesielle situasjonen som pandemien satte oss i. Jeg ser fram til fortsatt godt samarbeid med Nordisk råd i budsjettspørsmål.

Midtveisevaluering av visjonen blir et viktig oppdrag under det norske formannskapet. Jeg vil sørge for god dialog med Nordisk råd og sivilsamfunnet i denne prosessen. Det som kommer fram i evalueringen, skal bidra til å sikre fortsatt stø kurs i arbeidet. Midtveisrapporten vil bli lagt fram for statsministrene til høsten og på Nordisk råds sesjon i Helsingfors.

Det konkrete arbeidet som foregår i Norden generelt, og i regi av Nordisk ministerråd spesielt, er svært omfattende. Alle statsråder i denne regjeringen er dypt involvert innenfor sine ansvarsområder. La meg benytte anledningen til å belyse noen aktuelle områder som vi nå løfter fram gjennom det norske formannskapet.

Jeg vil starte med samarbeidet om krisehåndtering og forsyningssikkerhet. Det nordiske samarbeidet om beredskap og krisehåndtering har lange tradisjoner. Pandemien har vist oss styrker og svakheter i samarbeidet. Det er derfor naturlig at de nordiske regjeringene har mottatt ulike forslag til hvordan vi kan videreutvikle og styrke oss på disse områdene, både gjennom uavhengige rapporter bestilt av Nordisk ministerråd selv og gjennom innspill fra Nordisk råd.

De nordiske statsministrene vedtok i november i fjor en felles erklæring om styrket samarbeid innen forsyningssikkerhet og beredskap. Denne erklæringen tar utgangspunkt i pandemien. Et viktig element er tilgjengelighet av kritisk arbeidskraft, med særlig henvisning til mobilitet over grensene.

Erklæringen peker samtidig på nødvendigheten av å forberede seg på hele spekteret av mulige kriser. Betydningen av dette er på dramatisk vis blitt understreket av den kritiske situasjonen som er oppstått etter Russlands invasjon av Ukraina. Nært samarbeid mellom de nordiske land er viktig og nødvendig i møte med kriser av ulik art.

Samarbeidet på dette feltet skjer innenfor ulike rammer, bl.a. Nordisk ministerråd, Haga-samarbeidet om sivil samfunnssikkerhet, det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO og den såkalte Svalbard-gruppen innen helseberedskap. Samarbeidet om utenrikspolitiske spørsmål mellom våre utenriksministre og våre utenrikstjenester er også av stor betydning når en krise oppstår.

Nordisk samarbeid om sivil samfunnssikkerhet og beredskap har siden 2009 vært forankret i det såkalte Haga-samarbeidet. Målet er å redusere landenes sårbarhet, forsterke felles responsevne og effektivitet samt oppnå større gjennomslagskraft i internasjonale fora. Fra 2020 er det etablert et sivilt-militært samarbeid mellom Haga og NORDEFCO.

Gjennom EUs ordning for sivil beredskap har de nordiske landene etablert et felles «nordisk veikart». Dette sikrer at de nordiske landene har oversikt over hvilke ressurser og kapasiteter som er tilgjengelige i regionen, og som de nordiske landene kan dra nytte av.

La meg gi et godt eksempel på et konkret samarbeid. Sommeren 2018 ble Norden rammet av kraftige skogbranner. Situasjonen krevde at vi måtte hjelpe hverandre. Derfor bisto Norge i slukningsarbeidet i Sverige. Vi vet at vi må være forberedt på at dette kan skje igjen. Derfor har vi siden 2019 gjennomført felles nordiske og nordisk-baltiske møter i forkant av sommersesongen for å sikre at vi er godt forberedt og har god oversikt over behov og kapasitet.

Helseberedskap har lenge vært en sentral del av nordisk samarbeid og er også en viktig prioritering under det norske formannskapet. Samtidig er det vanskelig å arbeide med nordisk helseberedskap uten å skue til det europeiske samarbeidet på området.

Våre nordiske naboer – Sverige, Danmark og Finland – bygger sin helseberedskap innen rammene av EU. Det må vi forholde oss til. Derfor vil regjeringen arbeide for at Norge skal delta i EUs samarbeid om helseberedskap og kriserespons. De nordiske landene kan i fellesskap ha mye å bidra med. Dette gjelder ikke minst vårt operative samarbeid med felles øvelser, felles situasjonsforståelse og bistand i kriser. Et godt eksempel er atomberedskapsøvelsen Arctic REIHN, som skulle vært gjennomført i Bodø i mai, men som er utsatt grunnet situasjonen i Ukraina.

De to siste årene har vist betydningen av åpne grenser og fortsatt handel, også i kriser. Forsyningssikkerhet har lenge vært et prioritert område for særlig Norge og Finland. I 2005 inngikk vi en avtale om opprettholdelse av vare- og tjenestebytte mellom våre land i krigs- og krisesituasjoner. Fra finsk og norsk side ønsker vi nå at det inngås tilsvarende avtaler med andre nordiske land.

Medisinsk utstyr og legemidler nevnes ofte, men også matvarer, drivstoff og industriprodukter er helt sentralt. Matvaresektoren omfatter en rekke forskjellige verdikjeder. Mange av dem er lange og kompliserte. De nordiske landene har svært forskjellige forutsetninger når det gjelder produksjon og handel med matvarer, men alle vil på en eller annen måte være avhengige av innsatsfaktorer eller ferdigvarer fra andre land. Vi har en rekke felles problemstillinger i regionen som vi sammen kan finne felles løsninger på. Finland, Sverige og Norge er allerede i startfasen for et felles utredningsprosjekt av emballasjetilgangen til matvaresektoren innenfor rammene av Critical Nordic Flows-prosjektet.

De nordiske regjeringene er enige om at vi må ha som mål å styrke samarbeidet innen kriseberedskap. Men det må skje innenfor de etablerte rammene, der ansvaret ligger hos fagministre og fagmyndigheter. De nordiske samarbeidsministrene har et overordnet ansvar for koordinering av arbeidet i Nordisk ministerråd. På vårt møte i februar hadde det norske formannskapet lagt opp til drøfting av den videre oppfølgingen.

Blant de ulike forslagene som regjeringene vil vurdere, kan jeg nevne muligheten for enda bedre og mer systematisk kommunikasjon mellom oss når en krise oppstår. Det er fremmet forslag om etablering av et eget nettverk for slik kommunikasjon, som også kan innebære mer formaliserte rutiner. Hvilke løsninger man vil bli enige om, gjenstår å se. Dette skal vi diskutere nærmere i samråd med alle berørte.

Et annet viktig felt som fortjener særlig oppmerksomhet, er problemene knyttet til mobilitet over grensene i situasjoner der det blir nødvendig å innføre restriksjoner. Også her er det fremmet forslag til ulike løsninger. Det gjelder både praktiske forhold knyttet til adgang til grensepassering og tiltak for å avhjelpe eventuelle problemer som kan ha oppstått på områder knyttet til skatteforhold og trygderettigheter. Det er for tidlig å si hvilke løsninger som vil være mulige og nødvendige. Men vi vil bidra til en åpen og konkret drøftelse av de forslag som er fremmet og som vil komme, f.eks. fra Grensehinderrådet.

Før sommeren vil det bli lagt fram en studie, bestilt av Nordisk ministerråd, om forsyningssikkerhet og beredskap. Vi vil følge opp med konkrete drøftelser av forslag og anbefalinger fra denne studien.

Ytterligere styrking av det nordiske samarbeidet når det gjelder helseberedskap, sto høyt på dagsordenen da våre helseministre møttes innenfor rammen av Nordisk ministerråd i Stavanger i forrige uke. Helseministrene undertegnet der en felleserklæring om økt helseberedskap. Blant tiltakene er bl.a. en mekanisme for deling av situasjonsforståelse, effektivisere bistand ved hendelser og kriser samt utvikle en infrastruktur for deling av helsedata.

De nordiske samarbeidsministrene vil følge arbeidet med alle disse spørsmålene tett, slik at vi kan se de mange sidene av dette saksfeltet i sammenheng og bidra til en helhetlig tilnærming. Det tas sikte på en samlet rapportering til de nordiske statsministrene og til Nordisk råd ved høstens møter.

La meg også legge til at vi gjennom NordForsk nå skal lyse ut midler til forskning på samfunnssikkerhet i Norden. Dette vil også bidra til å ruste oss til bedre å kunne møte framtidens utfordringer.

Visjon 2030 er de nordiske landenes felles visjon for hvordan Norden skal ta sitt klima- og miljøansvar og bidra til den grønne omstillingen. Å nå utslippsmålene krever forsterket innsats og bred involvering fra både offentlige og private aktører og fra alle nivåer i samfunnet. I det norske formannskapet jobber vi for å styrke det nordiske klimapartnerskapet og løfte fram konkrete initiativer som gjør Norden til en pilot på grønn omstilling.

De nordiske landene jobber nært sammen for å oppfylle våre mål under Parisavtalen gjennom europeisk samarbeid. Det nordiske samarbeidet omfatter ekspertsamarbeid på viktige fagfelt som utslippsreduksjoner og virkemidler, tilpasning og finansiering av klimatiltak i andre land.

COP26 ga oss Glasgow Climate Pact, med et klart budskap om gjennomføring av målene i Parisavtalen om å holde den globale oppvarmingen godt under 2 grader og arbeide for å begrense den til 1,5 grader. De nordiske klima- og miljøministrene leverte viktige bidrag for å få brakt Glasgow Climate Pact i havn og fasiliterte sentrale deler av forhandlingene.

Gjennom programmet i den nordiske paviljongen på COP26 ble det lagt til rette for bred dialog mellom ulike aktører. Nordisk ungdom bidro aktivt, herunder med en presentasjon av Nordisk ungdoms posisjonspapir på biodiversitet.

Det nordiske forsknings- og utdanningssamarbeidet vil også i årene framover sikre at Norden får ny og oppdatert kunnskap om hva det grønne skiftet betyr for de nordiske samfunnene. Som eksempel settes i 2022 i gang en forskningsutlysning på grønn omstilling gjennom NordForsk som vil utfylle forskningen vi gjør nasjonalt.

Sammenhengen mellom klima og natur er en annen prioritering under det norske formannskapet. Vi har igangsatt et fireårig nordisk prosjekt om naturbaserte løsninger, dvs. hvordan man kan løse utfordringer knyttet til klimagassutslipp, klimatilpassing og tap av naturmangfold ved å ta utgangspunkt i naturens egenskaper, prosesser og økosystemer. Prosjektet skal bidra til økt bruk av naturbaserte løsninger i de nordiske landene, kunnskapsdeling om slike løsninger og til at naturbaserte løsninger blir mer integrert i samfunnsplanleggingen.

Nordisk energisamarbeid er i tråd med den overordnede visjonen for nordisk samarbeid. Et nytt samarbeidsprogram på energiområdet for 2022–2024 er vedtatt. Det er enighet om å videreføre det gode nordiske elmarkedssamarbeidet. Det arbeides med felles utfordringer innenfor EU/EØS, inklusive energitemaene i EUs grønne giv. Det er videre etablert et godt samarbeid om fornybar energi, energieffektivisering og karbonfangst og -lagring. Det er enighet om å videreutvikle det nordiske energiforskningssamarbeidet og Nordisk Energiforskning, NEF, som et velfungerende instrument i det nordiske energisamarbeidet.

Norden ligger langt framme i bærekraftig forvaltning av havområdene. Havpanelet påpeker at havet og omstillingen i havnæringene er viktige bidrag for å nå klimamålene. Vindkraft til havs, avkarbonisering av skipsfarten, naturbaserte løsninger og bærekraftige fiskerier er eksempler på at vi i Norden på mange områder kan gå i bresjen for den nødvendige omstillingen.

Norge vil under sitt formannskap arbeide for å styrke den nordiske innsatsen for bærekraftig havforvaltning og koblingen havforvaltning og klima, bl.a. i Skagerrak. Dette henger også tett sammen med samarbeidet vi har med de nordiske landene for å få i gang forhandlinger om en global konvensjon mot plastforurensing. Her har Norden tatt en tydelig lederrolle. I begynnelsen av mars, på FNs 5. miljøforsamling, under ledelse av klima- og miljøminister Espen Barth Eide, ble verdens land enige om å få på plass en rettslig bindende global avtale mot plastforurensning.

Grønn skipsfart er et prioritert område i Norges formannskap. Norden som region har alle forutsetninger for å ta en lederrolle i arbeidet med å realisere nullutslippsskipsfart. På norsk initiativ er det bevilget midler under Visjon 2030 til utvikling av et veikart for nullutslippsdrivstoff for skipsfarten i Norden. På klima- og miljøministermøtet 3. mai planlegges det for at klima- og miljøministrene slutter seg til en erklæring om økt samarbeid og konkret innsats for å etablere skipsfartsruter med nullutslipp i Norden, med utgangspunkt i internordisk fergetransport og andre særlig egnede ruter.

Kunnskap og forskning om koblingen mellom likestilling og klimapolitikk er viktig for politikkutformingen i Norden. Høsten 2021 vedtok Ministerrådet for likestilling å forplikte seg til en flerårig innsats for å sikre likestillingsperspektivet i klimaarbeidet knyttet til UN Women sitt initiativ Generation Equality. Dette er et rammeverk for et bredt og tverrsektorielt internasjonalt samarbeid på likestillingsområdet.

I januar ble det arrangert et nordisk rundebord i Oslo om likestilling og klimarettferdighet, initiert av de nordiske likestillingsministrene, UN Women og sivilsamfunnsorganisasjonen FOKUS. Rundebordet var et viktig oppspill til FNs kvinnekommisjon i mars 2022, der Norge overleverte en fellesnordisk erklæring om at Nordisk ministerråd forplikter seg til å arbeide med likestilling innenfor klimaarbeidet.

Skal vi lykkes i våre nordiske integrasjonsambisjoner, må innbyggerne, sivilsamfunn og barn og unge spesielt sikres gode rammer for deltakelse i prosessene. Som et ledd i dette ble et nordisk sivilsamfunnsnettverk etablert i fjor. Nettverket består av 40 organisasjoner og vil være en viktig samarbeidspartner og kontrollinstans i innsatsen for å realisere Visjon 2030.

Den nordiske velferdsmodellen er et av Nordens varemerker. Men vi vet at pandemien har rammet skjevt og har hatt store konsekvenser for arbeids- og samfunnsliv. Vi vet også at det felles nordiske arbeidsmarkedet har blitt berørt. Hva dette betyr på lang sikt, vet vi ennå ikke fullt ut. Men det er ingen tvil om at dette gjør samarbeidet om et sosialt bærekraftig Norden enda viktigere. Mange barn og unge har blitt rammet av inngripende smitteverntiltak under pandemien. Det er behov for mer forskning og kunnskap om de langsiktige konsekvensene av pandemien og smittevernstiltakene for barn og unge.

For å sikre sosial bærekraft og opprettholdelsen av velferdsstaten i årene framover må vi få enda flere i arbeid. Det er en grunnleggende utfordring i alle nordiske land. Det er derfor igangsatt et større forskningsprogram om hvordan man kan øke yrkesdeltakelsen blant utsatte grupper, som f.eks. unge, innvandrere, eldre arbeidssøkere og personer med helseutfordringer. Under ministermøtet om sosial helsepolitikk i slutten av mars ble effektive tiltak for å inkludere flere unge i arbeid, utdanning og samfunn drøftet. Pandemiens effekter på sårbare barn og unge vil også være hovedtema på en nordisk konferanse til høsten i regi av Norges forskningsråd, NordForsk og det norske formannskapet.

Utveksling av kunnskap og erfaringer som gjelder inkludering av unge med innvandrerbakgrunn i samfunnet, vil være ett av mange tema på flere nordiske konferanser gjennom året. Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold blir også tema på et uformelt ministermøte til høsten. Dette er forhold som hindrer unge mennesker i å delta i samfunnet på lik linje med andre.

Å videreføre språk- og kultursamarbeidet er viktig for å oppnå målsettingen i Visjon 2030 om et sosialt bærekraftig Norden. Ytringsfrihet, mangfold og urfolkskultur er sentrale prioriteringer under det norske formannskapet. Kunst, kultur og medier skaper møteplasser og er viktig for den fellesnordiske identiteten. Den nordiske språkforståelsen er kjernen i det nordiske kulturfellesskapet.

I regi av det norske formannskapet er flere initiativer under planlegging. Blant annet skal Norge som vertsland i løpet av høsten arrangere en nordisk konferanse om teknologigigantenes innflytelse på den demokratiske samtalen og på de redaktørstyrte nyhetsmediene. Dette er særlig viktig i en tid da frie medier er under press og falske nyheter er et stort problem.

Videre vil formannskapet støtte aktivt opp om to viktige satsinger på kulturfeltet som skal finne sted i Canada i 2022. Det ene er Nordic Bridges, en stor nordisk kulturmønstring i fem byer i Canada gjennom hele året. Den andre er det arktiske kulturtoppmøtet Arctic Arts Summit, som i 2022 finner sted i Yukon i Canada.

For at Norden skal lykkes med å bli en integrert region, må vi ta i bruk digitale løsninger på tvers av landegrensene. Ministerrådet for digitalisering omfatter både de nordiske og de baltiske landene. God digital infrastruktur er også viktig for å sikre et konkurransedyktig Norden. Vi vil at Norden skal bli en ledende region i utvikling og bruk av 5G. For å oppnå dette utvikles det et oppfølgingsverktøy for å kunne måle og følge med på framdriften i 5G-utbyggingen.

Et annet viktig initiativ er Cross Border Digital Services, som handler om å få på plass grensekryssende tjenester i den nordisk-baltiske regionen. Et godt eksempel er prosjektet Nordic-Baltic eID Project, som ledes av Norge. Her legges det til rette for at nordiske og baltiske brukere kan logge seg inn i andre lands digitale tjenester ved bruk av sin egen eID. Andre prosjekter omfatter bl.a. datadeling på tvers av grensene samt grensekryssende tjenester knyttet til studier i utlandet.

Teknologiutvikling og digitalisering bidrar til at tjenester og arbeidsplasser blir mindre stedsavhengige. Gjennom pandemien har vi fått mye erfaring med slik stedsuavhengighet, både i privat og i offentlig sektor. Vi ser nå tendenser til nye flyttemønstre i de nordiske landene, særlig fra de større byene til randsonen av disse byene. Kanskje kan fleksible arbeidsformer gjøre det lettere for distriktsområder å tiltrekke seg flere innbyggere – det være seg «fulltidsinnbyggere» eller «deltidsinnbyggere».

Regionalsektoren i Nordisk ministerråd har satt i gang tre kunnskapsprosjekter om hva digitalisering og flyttemønstre betyr for byenes attraktivitet og konkurransekraft. Arbeidet skal også si noe om hvilke strukturer og tiltak som kan understøtte en positiv utvikling i nordiske byer og distrikter.

Transportsektoren er en viktig del av løsningen når vi skal skape et grønt og konkurransedyktig Norden. Pandemien har vist oss hvor viktig transporten mellom våre land er. I en tid med innreiserestriksjoner ble det veldig viktig å sikre best mulig flyt i godstransporten til og fra Norge. Med hyppig og god kontakt på nordisk myndighetsnivå klarte man å løse de problemene som oppsto.

Det norske formannskapet vil arbeide for å styrke det nordiske transportsamarbeidet. Aktuelle temaer er forvaltning av det nordiske luftrommet, grønne transportløsninger og sosial dumping i transportsektoren.

Transportsektoren er et område hvor nordisk samarbeid har en reell merverdi. Derfor arbeider det norske formannskapet for å utvikle et konkret og kontinuerlig nordisk transportsamarbeid og vil i løpet av året ta opp spørsmålet om å etablere et nordisk ministerråd for transport. Dette er en sak som også Nordisk råd har satt høyt på dagsordenen.

Selv om denne redegjørelsen først og fremst omhandler arbeidet under det norske formannskapet i Nordisk ministerråd, ønsker jeg også å trekke fram et par andre nordiske samarbeidsplattformer hvor Norge i år har formannskapet. Disse er svært viktige i den situasjonen vi nå står i, med en pågående storskala krig i Europa.

I forrige uke holdt utenriksminister Huitfeldt sin årlige utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget. Redegjørelsen tok opp mange komplekse utenrikspolitiske saker vi står i, men selvsagt særlig krigen i Ukraina. Som utenriksministeren vektla, er nordisk og europeisk samhold av avgjørende betydning.

Norge, under ledelse av utenriksministeren, har i år formannskapet i det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet N5. Dette er et viktig forum for åpen og tillitsfull dialog, på tvers av organisasjonstilhørighet og allianse. Ikke minst kan de nordiske landene her komme fram til felles posisjoner i de mange utenrikspolitiske spørsmålene.

I tråd med Hurdalsplattformen er nordisk samarbeid på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området en viktig prioritet for regjeringen. Nordisk forsvarssamarbeid har lange tradisjoner og er samlet i en integrert struktur under navnet Nordic Defence Cooperation, NORDEFCO. Under ledelse av forsvarsministeren har Norge i år formannskapet for NORDEFCO, i tillegg til nordisk-baltisk forum og Northern Group.

Det er utstrakt nordisk samarbeid om øving og trening. I tillegg arbeides det med flere avtaler som skal forenkle det praktiske samarbeidet mellom landene. Dette omfatter bl.a. ordninger knyttet til militær mobilitet over landegrensene i Norden og utveksling av radardata. Totalforsvar er også en tematikk Norge vil prioritere under formannskapsperioden. Det er igangsatt et arbeid om å styrke sivilt-militært samarbeid og øvelser i Norden.

Et godt eksempel på NORDEFCO-samarbeid er kontrakten om felles innkjøp av soldatuniformer som ble undertegnet i februar. Kontrakten har en ramme på rundt 4,5 mrd. kr. Dette er svært gledelig og viser mulighetene som ligger i felles nordiske anskaffelser, ikke bare i forsvarssektoren.

Det nordiske samarbeidet er dynamisk. Det utvikler seg i takt med behovene i samfunnet og det som skjer rundt oss. Nye temaer, nye forhold og nye utfordringer krever nye tilnærminger.

Visjon 2030 krever at vi prioriterer. Selv om vi nå står i en ekstraordinær situasjon, må vi samtidig evne å fortsette arbeidet med de tre målsettingene vi har satt oss for det nordiske samarbeidet: et grønt Norden, et konkurransedyktig Norden og et sosialt bærekraftig Norden.

Jeg har holdt denne redegjørelsen mot et nattsvart bakteppe der Europa er scene for krigshandlinger av et omfang vi ikke har sett siden annen verdenskrig. Ifølge FN er nå ti millioner ukrainere fordrevet fra sine hjem. To av de nordiske landene har grense til aggressoren bak de tragiske og uakseptable handlingene som utspiller seg i Ukraina. Selv om de nordiske landene har ulik sikkerhetspolitisk tilknytning, er vi alle berørt av det som utspiller seg nå. Det er også grunn til å minne om at en underliggende dimensjon i den pågående krigen i Ukraina nettopp handler om selvstendige staters grunnleggende rett til fritt å kunne velge allianser og samarbeidspartnere.

Ingen kjenner utfallet av det som pågår. Men det er tett kontakt mellom de nordiske landene innenfor ulike EU-formater, der det løpende tas stilling til de mange store og komplekse problemstillingene som følger av krigen. Sammen er vi i Norden rede til å hjelpe de mange menneskene i Ukraina som er blitt drevet på flukt av Russlands brutale krig. Våre sterke velferdssamfunn har de beste forutsetninger for å ta imot og gi dem beskyttelse.

Norden står sammen i sin fordømmelse av Russlands aggresjon, og vi står sammen om å hegne om de verdiene som er bærebjelkene i det nordiske fellesskapet.

Masud Gharahkhani hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Presidenten vil foreslå at utviklingsministerens redegjørelse om nordisk samarbeid legges ut for behandling i et senere møte i Stortinget. – Det anses vedtatt.

Sak nr. 3 [11:38:38]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sveinung Stensland, Heidi Nordby Lunde og Ingunn Foss om å bekjempe vold og gjengkriminalitet (Innst. 208 S (2021–2022), jf. Dokument 8:54 S (2021–2022))

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Kamzy Gunaratnam (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid. I denne saken behandler vi et representantforslag om bekjempelse av vold og gjengkriminalitet. Jeg viser også til brev av 2. februar 2022 med departementets vurdering av forslaget.

Forslagsstillernes utgangspunkt er en rekke alvorlige voldshendelser i Oslo som relateres til en liten gruppe ungdommer som gjennom kriminelle handlinger skaper utrygghet i lokalmiljøet og skader seg selv og andre. Det understrekes i forslaget at majoriteten av barn og unge er lovlydige, men at ungdomskriminaliteten i deler av Oslo utgjør et betydelig større problem enn før. Økningen i registrert og selvrapportert voldskriminalitet omfatter primært vold, mishandling og seksuallovbrudd. Unge gjengangere står for en betydelig andel av lovbruddene.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne viser til at politiet i sine rapporter uttrykker en bekymring for flere grove saker knyttet til vold, ran og narkotika samt en økning i antall unge som registreres for gjentatt kriminalitet. Politiet er også ifølge forslagsstillerne særlig bekymret for at flere unge rekrutteres til etablerte kriminelle miljøer. Med det anbefaler jeg komiteens innstilling.

Nå vil jeg redegjøre for Arbeiderpartiet og Senterpartiets syn i saken. Arbeidet mot vold og gjengkriminalitet må være et langsiktig, forebyggende arbeid som ikke får fokus kun når skyteepisoder skjer og tematikken dominerer i media. Jeg vil understreke viktigheten av et langsiktig og helhetlig arbeid med å forebygge vold og gjengkriminalitet. Vi trenger tilstedeværende politi, mer forebyggende arbeid og en bedring av relasjonen mellom politiet og enkelte ungdomsmiljøer, for det er en avgjørende del av arbeidet med å forebygge vold og gjengkriminalitet.

Et viktig tiltak mot vold og gjengkriminalitet er derfor tilleggsbevilgningen på 200 mill. kr til politiet fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering. Denne bevilgningen skal gå til varig styrking av kriminalitetsbekjempelse, flere politifolk til stede lokalt og bedre forebygging. Satsingen skal bl.a. benyttes til tiltak mot kriminelle gjenger.

Forrige regjering la fram en stortingsmelding etter at Stortinget gikk fra hverandre i juni 2021, med flere tiltak som de samme partiene tidligere hadde stemt ned da Arbeiderpartiet og Senterpartiet i sin tid fremmet dem på Stortinget. Jeg vil også vise til statsrådens svarbrev, hvor hun bekrefter at departementet allerede er i gang med arbeidet på mange av forslagene representantene fra Høyre fremmer.

En konsentrert og kontinuerlig innsats fra politiets side mot kriminelle gjenger i alle berørte politidistrikter vil være bærebjelken i arbeidet mot alvorlig kriminalitet. Jeg vil likevel understreke at alvorlig gjengkriminalitet ikke oppstår i et vakuum, men skyldes som oftest manglende oppfølging på et tidligere tidspunkt. Vår jobb er å sørge for at alle barna blir fulgt opp i barnehage og skole, slik at de sårbare blir fanget opp. Vår jobb er å sikre en god fellesskole som gir mestringsfølelse uansett hvem man er. Vår jobb er å sikre fritidstilbud og sommerjobb, uavhengig av ens bakgrunn. Vår jobb er å se at alt henger sammen med alt.

Da må vi også ha veier ut av volds- og gjengmiljøene. Unge mennesker som soner for første eller andre gang, kan ikke settes vegg i vegg i fengsel med tunge aktører i gjengmiljøene. Barn skal ikke i fengsel; vi må også utvikle og utvide ungdomsenhetene. Innholdsarbeidet i fengslene må også bli bedre. Det må vi investere i.

Et annet viktig aspekt er familier med mye vold og sammenhengen dette har med de ungdomskriminelle miljøene. Her jobber Oslo-politiet framoverlent. De trenger vår støtte i det langsiktige arbeidet.

Til slutt vil jeg gjerne komme med en invitasjon. Det gjøres mye bra jobb der ute, særlig i Oslo. Et viktig tiltak er en del av SaLTo-arbeidet, hvor de ansatte i bydelene «felter» ute blant ungdom på kveldstid. De forebygger, de lærer, og de koordinerer et viktig arbeid. Dette er ekte oppsøkende arbeid som funker. Jeg vil gjerne invitere justispolitikerne på Stortinget med meg på dette oppsøkende arbeidet, snakke med ungdommen, lære av dem og bringe deres synspunkter tilbake til denne salen.

Sveinung Stensland (H) []: Til det siste, invitasjonen fra Arbeiderpartiet: Det skal vi sikkert få til.

Bakgrunnen for dette forslaget er en rekke alvorlige voldshendelser i Oslo. I perioden fra januar 2020 til mai 2021 ble det anmeldt 175 tilfeller av fysisk vold med stikkvåpen i Oslo. Dette utgjør i gjennomsnitt om lag en anmeldelse hver tredje dag, og bare i løpet av ti uker i fjor høst ble åtte unge menn skutt på offentlig sted i Oslo. Det er grunnen til at vi fremmet dette forslaget.

Overordnet sett er det fortsatt lite barne- og ungdomskriminalitet i Norge, og majoriteten av barn og unge er lovlydige. Det store flertallet av barn og unge begår ikke kriminalitet. Ungdomskriminaliteten er jevnt over redusert de siste 15 årene.

I enkelte ungdomsmiljøer ser vi imidlertid en klar negativ utvikling. En relativt liten gruppe ungdommer står for mye av kriminaliteten, og de skaper utrygghet i lokalmiljøet. De skader seg selv, og de skader andre.

Det må erkjennes at ungdomskriminalitet i deler av Oslo utgjør et betydelig større problem enn før. Det har vært en økning i registrert selvrapportert kriminalitet blant unge under 18 år siden 2016, og økningen omfatter primært lovbruddstypene vold, mishandling og seksuallovbrudd. Hver fjerde siktelse mot unge i aldersgruppen 15 til 17 år i 2019 omhandler disse lovbruddstypene. Unge gjengangere står for en betydelig andel av lovbruddene.

Politiet uttrykker i sine rapporter en bekymring for flere grove saker knyttet til vold, ran og narkotika, samt en økning i antall unge som registreres for gjentatt kriminalitet. Politiet er særlig bekymret for at flere unge rekrutteres til etablerte kriminelle miljøer.

Tiltak mot ungdoms- og gjengkriminalitet har gjennom åtte år i regjering vært en viktig prioritering for oss i Høyre. I 2020 ble de daværende regjeringspartiene, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, enig med Fremskrittspartiet om ni tiltak for å styrke innsatsen mot ungdom og gjengkriminalitet i Norge. Vi la også inn 60 mill. kr til gjennomføring av dette.

I juni la regjeringen Solberg frem stortingsmeldingen Sammen mot barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet. I meldingen ble det fremmet flere forslag, som saksordføreren var inne på, til tiltak mot dette, bl.a. styrking av kriminalomsorgen, styrking av konfliktrådene og exit-program for gjengkriminelle. Dette var en av meldingene som regjeringen valgte å trekke, og vi ser at det ikke har lykkes å fremme nye tiltak for å møte utviklingen i gjengkriminalitet. Det var også en grunn til at vi fremmet dette forslaget.

Gjengkonfliktene i Oslo skjer her og nå. Heldigvis har det vært mindre av det i de siste månedene – det har i hvert fall vært mindre oppmerksomhet rundt det – men vi har et vedvarende problem. Derfor må vi også utvikle politikken på området.

Vi har hatt dialog med mange, bl.a. med Politiets Fellesforbund, Norges Politilederlag og Oslo politidistrikt, og disse forslagene som er fremmet nå, og som jeg herved tar opp, er kommet i tett dialog med dem som jobber med dette til daglig. Istedenfor å nøle velger vi å lytte til disse fagfolkene. Vi tar utfordringene på alvor, og vi foreslår da en rekke tiltak. Vi vil altså innføre et våpenamnesti der det gis fritak for straff ved besittelse av ulovlige våpen dersom disse leveres inn til relevante myndigheter i løpet av en fastsatt periode. Jeg håper flere partier kan stemme for det. Det skal ikke så mye til for å ordne et flertall for det.

Vi vil innføre omvendt voldsalarm for gjengkriminelle, vi vil innføre hurtigspor for fengsling av ungdoms- og gjengkriminelle. Vi vil også snu prosessbyrden ved å utvide politiets og påtalemyndighetens mulighet til å ilegge multikriminelle gjengmedlemmer oppholdsforbud for deler av området, i Oslo, sikre at nye midler til politiet blir benyttet til mannskap og forebygging framfor kontorlokaler, og vi vil innføre en permanent områdebevæpning i utsatte områder av Oslo.

Dessverre ser det ikke ut til at noe av dette får flertall, om ikke noen tar til fornuft i løpet av debatten. Selv om statsråden var veldig positiv i media da jeg lanserte disse forslagene, er svaret vi får nå, at de jobber med saken. Jeg vil si: Det at vi stemte imot noe av det i forrige periode, som de foreslo, betyr ikke at de må stemme imot det samme nå. Sånn kommer vi ikke framover, men det er alltid lov å snu.

Presidenten: Representanten Sveinung Stensland har da tatt opp de forslagene han refererte til.

Else Marie Rødby (Sp) []: Arbeidet for å bekjempe vold og gjengkriminalitet må bygges stein på stein og settes i en større sammenheng. Det er en maraton og ikke en sprint.

Forslagsstillerne viser til at ungdoms- og gjengkriminalitet har vært en viktig prioritering for Høyre i de åtte årene som partiet satt i regjering. Likevel vises det ikke til noe mer konkret i akkurat denne saken enn ni tiltak, 60 mill. kr og en stortingsmelding idet Høyre var på vei ut av regjeringskontorene – og som representanten Gunaratnam var inne på, en stortingsmelding hvor flere av tiltakene som Høyre hadde stemt ned da Arbeiderpartiet og Senterpartiet la dem fram i Stortinget, var med. Det viser kanskje noe av problemet – det har vært gjort for lite for sent.

Innsatsen mot kriminalitet på alle områder, men kanskje særlig når det gjelder vold og gjengkriminalitet, forutsetter at vi regner med hele bredden av aktører – politi, selvfølgelig, men også kommunen med helse- og sosialtjenester og barnevern er grunnleggende. Langsiktig og godt forebyggende arbeid er også en nøkkelfaktor. Arbeid mot sosiale forskjeller, for utjevning av levekår, trygge lokalmiljøer og gode oppvekstsvilkår er viktig for alle, men kanskje aller viktigst for dem som står i randsonen, både når det gjelder å fullføre utdanning og skaffe seg jobb og få orden på livet. Alt det som er med på å forme oss alle, er kanskje aller viktigst for dem som er mest sårbare for å bli en del av kriminalitetsstatistikken. For bak statistikken finnes alle enkelthistoriene, som ofte er sammensatte og preget av dårlig eller manglende oppfølging lenge før man blir en del av statistikken.

Oslo statsadvokatembeters inspeksjonsrapport av den østlige delen av Oslo politidistrikt kom tidligere i år. Den beskriver en økning i kriminalitet blant dem som er under 15 år. Det etterlyses mer kunnskap om hvem barna er, hvorfor det skjer, og hvordan systemet er satt i stand til å fange opp de barna som begår alvorlig kriminalitet. Og så er det slik at kriminalitet utført av barn og unge ofte har ofre på begge sider av saken. Vi vet også at denne gruppen ofte havner mellom flere stoler når det gjelder hvem som har ansvaret, og hvem som skal følge opp. Er det politi, eller er det barnevern? Ikke minst vet vi at det er utfordringer knyttet til hvilke tiltak som treffer best akkurat denne gruppen. Vi vet også at det er krevende å jobbe i f.eks. barnevernet opp mot denne gruppen, og at mange barnevernsansatte opplever vold og trusler i sin arbeidshverdag. Dette viser egentlig bare hvor sammensatt saken er og hvor viktig det er at vi har et helhetlig blikk når vi skal se på tiltak og løsninger.

Saken vi har til behandling i dag, inneholder en rekke forslag. Så å si alle – går det fram både av komiteens arbeid og av statsrådens svar på brev – er i prosess og/eller under arbeid. Et godt eksempel er forslaget om våpenamnesti, hvor statsråden allerede er godt i gang med arbeidet, og allerede i tilleggsproposisjonen for 2022 la Senterpartiet og Arbeiderpartiet inn 40 mill. kr ekstra til mer tilstedeværende politi i Oslo. Dette viser med all tydelighet at regjeringen, med statsråd Mehl i spissen, tar tematikken på største alvor og prioriterer arbeidet med vold og gjengkriminalitet høyt allerede i starten av perioden.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder): I fjor vår ble seks unge menn dømt til mellom 420 timers samfunnstjeneste og 60 dagers fengsel. Den dommen fikk disse seks unge mennene for å ha gjennomført to gruppevoldtekter mot en 15 år gammel jente på Furuset i Oslo. De ble også dømt for å utsette henne for trusler og for vold. Ved to tilfeller gikk flere av dem sammen om å holde henne nede mens hun ble voldtatt. En av dem truet også med å drepe henne, ifølge dommen. Tre av dem ble dømt til 60 dagers ubetinget fengsel pluss samfunnsstraff. De tre øvrige ble dømt til mellom 360 og 417 timers samfunnsstraff. Samtlige er dømt for grov voldtekt etter straffeloven § 293, en bestemmelse som, som kjent, har en strafferamme på 21 års fengsel. Dommen er – takk og lov – ikke rettskraftig.

Man kan spørre seg hvordan dette er mulig. Hvordan går det an at seks unge menn kan få en så mild dom for et så nedrig, alvorlig og avskyelig lovbrudd som det en gruppevoldtekt faktisk er? Man kan spørre, og jeg kan gi svaret. Svaret er at det er ønsket av flertallet i denne salen. Samtlige partier, med unntak av Fremskrittspartiet, ønsker at for personer som er under 18 år, og som i lovens forstand da omtales som barn, skal det kun unntaksvis benyttes fengsel når de begår kriminelle handlinger. Det er en ønsket politikk. Det hjelper heller ikke at media er totalt fraværende fra å referere denne typen saker. Det hjelper ikke overhodet. Det er nok en ganske klar oppfatning ute blant folk flest, i folks bevissthet, av hva som er rettferdighet. Det er nok en oppfatning av at dette er altfor lave straffer. Da nytter det heller ikke at man er 17 år gammel når disse voldtektene gjennomføres, for det er det vi snakker om. Dette er ikke barn annet enn i lovens forstand. Dette er ganske godt utvokste ungdommer, for å si det sånn.

Det er merkelig når man diskuterer barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet at man ikke ser implikasjonene av at man i praksis ikke bruker straff i noen særlig grad for de personene dette gjelder. I alle andre sammenhenger vet vi at handlinger må få konsekvenser. Hvis man ikke er villig til å gi de konsekvensene til de personene som begår lovbrudd, har vi en ganske håpløs oppgave dersom vi har forventninger om å kunne bekjempe barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet. Det er det første vi må gjøre noe med. Det er der vi må starte. Alle disse andre tiltakene, som vi for så vidt også er tilhengere av, som ligger på bordet i dag, er vel og bra, men dersom vi ikke kan stille disse ungdommene til ansvar for sine handlinger selv når de begår gjengovergrep, gjengvoldtekter – når vi ikke engang da kan ta i bruk strengere straffer enn det vi snakker om her, dvs. samfunnsstraff – har vi en håpløs oppgave.

Det må være jobb nummer én. Det har Fremskrittspartiet foreslått. Det kommer vi til å foreslå på nytt. Vi kommer også til å støtte alle gode tiltak som ligger på bordet i dag som gjør oss bedre egnet til å bekjempe gjengkriminalitet, men vi må starte med å straffe.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Arbeidet mot vold og gjengkriminalitet må være et langsiktig, forebyggende arbeid som ikke kun settes i fokus når skyteepisoder skjer og tematikken dominerer i media. Norge er heldigvis et lavkriminalitetssamfunn, og de aller, aller fleste – unge som gamle – begår ikke kriminalitet. Men selv om de er få, skal vi ta på alvor at gjengkriminalitet er alvorlig, og noe det må jobbes strategisk og langsiktig imot.

Det viktigste og mest effektive vi kan gjøre for å bekjempe kriminalitet, er å hindre at kriminalitet skjer i utgangspunktet. Fellesnevneren for mange av dem som begår kriminelle handlinger, og det gjelder også kriminelle ungdommer og såkalte gjengangere, er at de kommer fra familier med betydelige levekårsutfordringer, dårlig økonomi og ikke minst trangboddhet.

Å forebygge dette handler om å skape et samfunn som er trygt for alle, om trygge og gode lokalmiljøer og oppvekstvilkår, og om å sikre at kriminalitet ikke får prege eller ødelegge hverdagen til folk. Da må vi starte med forebyggende arbeid så tidlig som i barnehage og skole.

Derfor var det viktig for SV nettopp å skape et samfunn med mindre forskjeller og større muligheter for alle. Derfor var det viktig å få på plass gratis kjernetid i SFO for førsteklassinger, fjerne avkortingen av barnetrygden i sosialhjelpen, styrke barnevernet i Oslo og det statlige barneverntilbudet og forsterke og utvide områdesatsingene i de store byene. Alt dette får vi til fordi vi har en ny regjering i Norge, som er opptatt av å skape et samfunn der alle har muligheten til å lykkes.

Så er vi opptatt av å ha et politi som er til stede i hele byen, og som er en del av lokalsamfunnet og ikke bare kalles inn når kriminaliteten har skjedd – da er det for sent. For å få et politi som nettopp kjenner lokalmiljøet, må man være villig til å bruke penger på det. I samarbeid med regjeringen sikret vi 200 mill. kr til politiet, til bedre lokal tilstedeværelse, økt bemanning og styrket kriminalitetsbekjempelse.

Vi vil bekjempe kriminalitet ved å gi folk en utvei, en meningsfull fritid, jobber til ungdom, fritidsklubber der de kan være sosiale, mulighet til å delta i idrett og kultur – rett og slett muligheten til et meningsfullt liv.

I dag er det flere forslag på bordet som er verdt å diskutere, men jeg vil trekke fram ett, og det er forslaget om våpenamnesti, som nettopp handler om å gi folk en utvei før det er for sent. Det er et godt forslag. Det er et forslag som SV kommer til å stemme for, og med det støtter vi altså forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg deler engasjementet i representantforslaget for å løse de utfordringene vi har med vold og gjengkriminalitet, men det er ikke så mye nytt i tiltakene som legges fram. Flere av tiltakene er allerede vedtatt i Stortinget og ligger til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet nå.

Forslaget om omvendt voldsalarm for gjengkriminelle og om tilstrekkelig hjemmel for å ilegge kriminelle oppholdsforbud over lengre tid i et bestemt geografisk område ble fremmet av Senterpartiet og Arbeiderpartiet i Innst. 204 S for 2018–2019, fra mars 2019. Senere ble det fremmet på nytt i Innst. 147 S for 2019–2020 og vedtatt av et samlet storting 18. desember 2020. Dette er noe av bakgrunnen for at Justisdepartementet sendte et forslag om utvidet bruk av elektronisk kontroll på høring, med frist 6. desember i fjor. Forslaget er nå til behandling i departementet.

Jeg er enig i at det er viktig at nye midler til politiet skal gå til mannskaper og forebygging for å skape dialog og tillit i lokalmiljøet. Dette er i tråd med anbefalingene i DFØs evaluering av politireformen fra april 2021. Der anbefales det at politiet bør bli mer synlig og tilstedeværende lokalt. Dette er også i samsvar med den regjeringsplattformen som Senterpartiet og Arbeiderpartiet styrer på.

Hvis vi skal ha noen nye penger å styrke det lokale nivået med, må de bevilges. Det gjorde ikke Høyre i tilstrekkelig grad. Derfor var et av de første tiltakene den nye regjeringen gjorde, å bevilge 200 mill. kr mer til politiet enn det den foregående regjeringen gjorde i sitt budsjett. Midlene skulle gå til flere politifolk, som også vil gi bedre forebygging.

Situasjonen i Oslo er hovedgrunnen bak representantforslaget, og det er verdt å merke seg at 40 mill. kr av tilleggsbevilgningen fra regjeringspartiene, som fikk støtte fra SV i Stortinget, går til nettopp Oslo. Oslo politidistrikt gjennomfører flere tiltak mot gjengkriminalitet, bl.a. en spesiell opplæring av politiet, forebygging gjennom tilstedeværelse av uniformert politi og målrettet etterforskning for å dempe konflikter og stanse voldsspiraler.

Forslaget om å innføre hurtigspor for fengsling av ungdoms- og gjengkriminelle har gode intensjoner, men er lite konkret. En av utfordringene med barne- og ungdomskriminelle er at vi ikke har nok fengselsplasser som er tilpasset denne gruppen. Regjeringen vil derfor utvide kapasiteten på barne- og ungdomsenhetene. Tilstrekkelig kapasitet ved ungdomsenhetene er en forutsetning for å gå videre med utredning av spørsmålet om det kan være hensiktsmessig med en hurtig behandling av straffesaker for lovbrytere under 18 år, som er noe vi vil vurdere.

Våpenamnesti har vi hatt med jevne mellomrom for å få bedre kontroll over uregistrerte våpen. Selv om det er noe usikkerhet rundt treffsikkerheten av tiltaket når det gjelder gjengkriminelle, er våpenamnesti fortsatt et godt tiltak og et egnet virkemiddel for å redusere antallet ulovlige skytevåpen i omløp på generelt grunnlag. Regjeringen har gått inn for at vi skal ha et våpenamnesti, og etter dialog med Politidirektoratet tar vi sikte på at det vil innføres i løpet av 2022.

Spørsmålet om bevæpning faller inn under mandatet til utvalget som regjeringen nå har oppnevnt for å vurdere politiets bruk av maktmidler. Det er allerede i dag adgang til å iverksette både såkalt områdebevæpning, som det foreslås, og punktbevæpning, og det er politiet selv som er nærmest til å vurdere behovet for bevæpning og anmode departementet om samtykke til dette, etter en konkret vurdering.

Avslutningsvis vil jeg understreke at bekjempelse av gjengkriminalitet må løses med virkemidler også utenfor politisporet. Flere av de gjengkriminelle er barn og unge. Regjeringens arbeid mot sosial ulikhet, dårlige levekår, barnefattigdom og utenforskap er derfor også veldig viktig for å forebygge og bekjempe denne kriminaliteten. Jeg viser f.eks. til at regjeringen har gjort tiltak for å sørge for lavere skatter og mer i lommeboka til dem som tjener minst. Det er viktig at vi utjevner sosiale forskjeller i dette arbeidet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sveinung Stensland (H) []: Jeg noterer meg at statsråden tar inn pengespørsmål i debatten. Tiltakene vi foreslår her, er tiltak som ikke nødvendigvis koster penger, men som handler om nye måter å jobbe på. Når det er sagt, er det fint at bevilgningene til politiet går opp – jeg har sagt før at jeg er glad for det – men vi fikk jo nettopp tall som viste at verken i fjor eller året før brukte politiet opp pengene de hadde på budsjettet. Hvis en hadde hatt bedre styring med det, kunne kanskje Politidirektoratet fått mer ut av de midlene de hadde.

Er statsråden enig i at POD kunne brukt disse pengene annerledes, eller at en kunne brukt disse budsjettmidlene annerledes, sånn at en hadde fått mer ressurser til politi ute i gatene?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg var ikke statsråd i 2020 eller de første ti månedene av 2021, men jeg registrerer at det er et underforbruk i politiet i de periodene, og det er ikke heldig. Jeg har gitt beskjed om at vi ønsker at mest mulig av pengene skal komme ut til politidistriktene i lokal politikraft.

Det er ikke bare underforbruket som er et problem, det er også det at Høyre har sentralisert politiet med politireformen. Det brukes mye mer penger på byråkrati og konsulenter nå enn det gjorde før, og vi jobber med hvordan vi skal sørge for at flere av midlene som bevilges til politiet, faktisk når ut til politidistriktene, ut i gatene i Oslo og i resten av landet, for å drive med forebygging og oppfølging av bl.a. barn og unge, som er temaet her i dag.

Sveinung Stensland (H) []: Da er vi enige om at politiet har fått riktig mye penger, og så kan vi også være enige om at Politidirektoratet kanskje kunne vært litt flinkere i sin styring. Jeg må bare minne statsråden om at det akkurat for øyeblikket er Emilie Mehl som er statsråd og har det konstitusjonelle ansvaret. Jeg har ingen andre å gå til enn sittende statsråd.

En annen ting statsråden tok opp i sitt innlegg, var dette at mer penger til politiet skal gå til mer personell. Det forslaget var statsråden enig i. Er det et signal om at regjeringen har gått vekk fra tanken om å etablere flere politikontorer bl.a. i Oslo?

Statsråd Emilie Mehl []: Regjeringen mener det er viktig å få politiet ut i lokalsamfunnene på en bedre måte enn det Høyre har lagt opp til. Derfor vil vi jobbe med å etablere nye polititjenestesteder, og vi vurderer det i hele landet, også i Oslo. Det arbeidet starter vi i 2022, og vi vil komme tilbake til hvor dette skal plasseres.

Noen steder har det blitt veldig lang reisevei til politiet, noen steder er det for lite forankring til politiet lokalt, men vi skal også bruke penger på politifolk. Det er minst like viktig, hvis ikke enda viktigere, at vi har flere politifolk som ikke bare sitter på kontor, men som faktisk er ute på gata, ute blant folk, snakker med folk, får lokalkunnskap og kjenner de nærmiljøene de jobber i. Høyre har nå styrt politiet i åtte år i en retning som har fjernet politiet for mye fra befolkningen. Det vil vi endre på.

Sveinung Stensland (H) []: Nå svarte ikke statsråden helt på det jeg spurte om – forholdet mellom kontorer og folk og om dette betyr at en ikke skal gjøre noe i Oslo likevel.

Det som er interessant, er at da vi laget dette forslaget, var det i tett dialog med politiet. Vi snakket med organiserte, ansatte og ledere i politiet. De samme er akkurat like tydelige som oss på at det ikke er nye kontorer de trenger. Hvorfor vil ikke Senterpartiet gå vekk fra tanken om at det er bra å etablere flere politikontorer? Det blir jo ikke mer politi i gatene av å bygge et nytt politikontor på f.eks. Mortensrud. Det blir mindre politi i gatene, for det skal bemannes.

Statsråd Emilie Mehl []: Høyre har jo lagt ned over 120 lensmannskontorer, så det finnes nok av steder å ha lensmannskontor uten at det trenger å kreve store byggeprosesser eller innebære de største kostnadene. Vi vil komme tilbake til hvordan vi skal gå fram i den saken.

Vi har nå også gått bredt ut til kommunene for å få deres innspill om hva slags tjeneste de opplever fra politiet, og hvilke behov man ser rundt i Norge. I den prosessen blir det veldig viktig for oss å lytte til politiet selv og å lytte til kommunene rundt i landet, og så kommer også Politidirektoratet til å ha viktige og gode innspill der. Vi mener det er viktig å se helheten.

Selv om representanten fra Høyre har snakket med noen som ikke ser behov for en politistasjon akkurat der de er, kan det hende at det andre steder i landet er behov for politistasjoner. Derfor vil Senterpartiet og Arbeiderpartiet gå videre med å etablere flere tjenestesteder, etter at Høyre la ned altfor mange.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Justisministeren har helt rett i at svært mange vedtak ble fattet i forrige stortingsperiode. I innstillingen hun viser til i sitt innlegg – Innst. 147 S for 2020–2021, som er basert på et representantforslag fra Fremskrittspartiet om tiltak mot gjengkriminalitet – fant vi sammen på tvers av partier i veldig stor grad, noe som gjorde at det ble fattet veldig mange gode vedtak i Stortinget, som jeg håper blir fulgt opp. Det er egentlig derfor jeg tegnet meg, for jeg ville spørre om særlig ett vedtak som ble gjort. Det var:

«Stortinget ber regjeringen utrede om man i særlige tilfeller kan åpne for forhøyet straff ved nytt lovbrudd av samme art også for kriminelle gjengangere under 18 år.»

Det gjelder altså å øke straffer i noen grad for de under 18 år. Jeg er litt spent på om det er en utredning som er i gang, som justisministeren ser positivt på.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg er glad for at Stortinget i desember 2020 vedtok flere forslag for å sikre bedre reaksjon overfor og oppfølging av ungdomskriminelle. Det er riktig som representanten viser til, at et av dem var å se på mulig forhøyet straff. Hvis jeg ikke tar helt feil, var en del av det også å se på hvordan man kunne involvere foreldrene for å følge opp barna på en bedre måte, i og med at mange av disse er mindreårige. Jeg vil følge opp dette i departementet.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det er veldig bra. Det bringer meg egentlig videre, for jeg tenker det er litt viktig at man nå sørger for å få gjennomført de tiltakene som faktisk er vedtatt i Stortinget. Jeg vil tro at Justisdepartementet har mye å holde på med for tiden, av mange grunner, også med oppfølgingen av mange av de vedtakene som ble gjort. Særlig i 2020–2021 ble det gjort veldig mange vedtak på justisfeltet som krever oppfølging fra departementet. Da vil jeg også høre om man ønsker å følge opp mange av de andre forslagene som det står om, for i tall er det vel over ti vedtak som ble fattet i Stortinget på det tidspunktet. Kan justisministeren si litt mer om oppfølgingen av de øvrige vedtakene utover de to som hun var inne på?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg tror ikke jeg skal prøve meg på en muntlig gjennomgang av hvert enkelt vedtak her og nå, men jeg kan si, som jeg også var inne på i mitt hovedinnlegg, at man går inn på hvert vedtak og ser hvordan man skal følge det opp på best mulig måte. Det som f.eks. går på elektronisk kontroll, har blitt fulgt opp ved at man har laget et forslag, sendt det på høring, og nå jobbes det videre med det i departementet i lys av høringssvarene. Noen forslag har man sett på og må komme tilbake til litt lenger fram, for det kan være utredninger som må gjøres for å finne en god innretning på oppfølgingen.

For regjeringen er det viktig – og det tror jeg vi er enige om, det høres i hvert fall sånn ut – at vi har en bred innsats mot gjengkriminalitet, sånn at vi har med oss alle de elementene som er nevnt i forslag i dag, og at vi har med oss straffereaksjonene som Fremskrittspartiet er opptatt av, selv om jeg ikke er helt enig i tilnærmingen til straffen.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet avsluttet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Stortinget tar da pause fram til votering kl. 14.

Votering, se voteringskapittel

Stortinget tok pause i forhandlingene kl. 12.16.

-----

Stortinget gjenopptok forhandlingene kl. 14.03.

President: Morten Wold

Referatsaker

Sak nr. 4 [14:28:14]

Referat

  • 1. (338) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Birgit Oline Kjerstad, Ingrid Fiskaa, Kirsti Bergstø, Freddy André Øvstegård, Kathy Lie og Lars Haltbrekken om energipolitikk for fremtiden (Dokument 8:171 S (2021–2022))

  • 2. (339) Representantforslag frå stortingsrepresentantane Birgit Oline Kjerstad, Lars Haltbrekken og Andreas Sjalg Unneland om ei miljøklagenemnd (Dokument 8:172 S (2021–2022))

    Enst.: Nr. 1 og 2 sendes energi- og miljøkomiteen.

  • 3. (340) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Kjell Ingolf Ropstad og Dag-Inge Ulstein om å skrote den rigide tredelingen av foreldrepermisjonen (Dokument 8:168 S (2021–2022))

    Enst.: Sendes familie- og kulturkomiteen.

  • 4. (341) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Hans Andreas Limi, Frank Edvard Sve og Marius Arion Nilsen om et nytt helhetlig bilavgiftssystem (Dokument 8:163 S (2021–2022))

    Enst.: Sendes finanskomiteen.

  • 5. (342) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Dag-Inge Ulstein og Olaug Vervik Bollestad om å sikre psykisk syke barn og unge under 13 år i hele Norge et tilgjengelig tilbud 24/7 (Dokument 8:166 S (2021–2022))

    Enst.: Sendes helse- og omsorgskomiteen.

  • 6. (343) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Sveinung Rotevatn, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Grunde Almeland og Alfred Jens Bjørlo om bedre personvern på sosiale medier (Dokument 8:167 S (2021–2022))

  • 7. (344) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby og Ingvild Wetrhus Thorsvik om klagemulighet etter avslag på innsyn etter offentlighetsloven (Dokument 8:169 S (2021–2022))

    Enst.: Nr. 6 og 7 sendes justiskomiteen.

  • 8. (345) Melding for året 2021 fra Sivilombudet (Dokument 4 (2021-2022))

  • 9. (346) Melding for året 2021 fra Sivilombudet om forebygging av tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved frihetsberøvelse (Dokument 4:1 (2021–2022))

  • 10. (347) Melding for året 2021 fra Norges institusjon for menneskerettigheter (Dokument 6 (2021–2022))

  • 11. (348) Årsmelding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) for 2021 (Dokument 7:1 (2021–2022))

    Enst.: Nr. 8–11 sendes kontroll- og konstitusjonskomiteen.

  • 12. (349) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Andreas Sjalg Unneland om rettferdige konkurransevilkår i norsk dagligvarehandel (Dokument 8:170 S (2021–2022))

    Enst.: Sendes næringskomiteen.

  • 13. (350) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Gisle Meininger Saudland, Hans Andreas Limi, Tor André Johnsen og Marius Arion Nilsen om en tiltakspakke for transportnæringen og bygge- og anleggsnæringen (Dokument 8:174 S (2021–2022))

Presidenten: Presidenten foreslår at representantforslaget blir sendt næringskomiteen.

Bård Hoksrud har bedt om ordet.

Bård Hoksrud (FrP) []: Takk for det, president. Transportnæringen og bygg- og anleggsnæringen er næringer som sliter veldig nå. Vi foreslår derfor at dette representantforslaget skal hastebehandles etter Stortingets forretningsorden § 39 andre ledd c.

Presidenten: Det foreligger da to forslag til behandlingsmåte for Dokument 8:174 S.

Det voteres alternativt mellom forslaget fra presidentskapet – får jeg vel si – om komitébehandling og forslaget fra Fremskrittspartiet om behandling etter forretningsordenens § 39 andre ledd c.

Votering:

Ved alternativ votering mellom presidentens forslag og Fremskrittspartiets forslag ble presidentens forslag bifalt med 86 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.29.51)

Videre ble referert:

  • 14. (351) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik, Grunde Almeland, Alfred Jens Bjørlo og Guri Melby om innføring av lobbyregister (Dokument 8:165 S (2021–2022))

    Enst.: Sendes Stortingets presidentskap.

  • 15. (352) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Sigbjørn Framnes, Silje Hjemdal, Terje Hansen, May Helen Hetland Ervik og Gisle Meininger Saudland om kraftfulle kutt i ferje- og båtprisene (Dokument 8:173 S (2021–2022))

    Enst.: Sendes transport- og kommunikasjonskomiteen.

  • 16. (353) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dag-Inge Ulstein, Olaug Vervik Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad om å legge Norges forhandlinger om en frihandelsavtale med Kina på is umiddelbart dersom Kina støtter Russland militært i invasjonen i Ukraina (Dokument 8:164 S (2021–2022))

    Enst.: Sendes utenriks- og forsvarskomiteen.

Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.

Voteringer

Votering

Presidenten: Stortinget er da klar til å gå til votering, og vi starter med sakene nr. 13–19 fra tirsdag 29. mars, dagsorden nr. 61.

Presidenten gjør oppmerksom på at det er en relativt lang votering, så vi ber representantene følge nøye med.

Votering i sak nr. 13, debattert 29. mars 2022

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Helge André Njåstad, Roy Steffensen, Himanshu Gulati, Erlend Wiborg, Marius Arion Nilsen og Frank Edvard Sve om å stoppe videre elektrifisering av norsk sokkel (Innst. 193 S (2021–2022), jf. Dokument 8:60 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 13, tirsdag 29. mars

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt syv forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Ove Trellevik på vegne av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 2, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 3, fra Terje Halleland på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 4, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 5, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt

  • forslagene nr. 6 og 7, fra Une Bastholm på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe videre elektrifisering av olje- og gassfelt på norsk sokkel og kreve at oljeselskapene sikrer nullutslipp fra plattformene uten kraft fra land.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kreve at oljeselskapene utvikler nye løsninger for stabil kraftforsyning, slik at felt som elektrifiseres, ikke trekker en kabel inn til land.»

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 99 mot 3 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.50)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe all videre elektrifisering av norsk sokkel, inkludert Wisting-feltet, med strøm fra land.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 98 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.08)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at operatørene på norsk sokkel blir pålagt å elektrifisere gjennom å bygge ut havvind tilsvarende det de vil forbruke av elektrisitet.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 93 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.26)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe videre elektrifisering av norsk sokkel med strøm fra land.»

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.45)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å ikke gi utvinningstillatelse til utbygging av Krafla/NOA-feltet og Oscar Wisting-feltet.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 83 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at hvert enkelt «kraft-fra-land»-prosjekt må vurderes for seg og sees i sammenheng med krafttilgang og tiltakskost. Nye store kraftuttak som elektrifisering av petroleumsinstallasjoner med «kraft-fra-land» bør knyttes til områder hvor det er sterkt nett og god tilgang på kraft.»

Votering:

Forslaget fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti ble med 73 mot 29 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.20)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:60 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Helge André Njåstad, Roy Steffensen, Himanshu Gulati, Erlend Wiborg, Marius Arion Nilsen og Frank Edvard Sve om å stoppe videre elektrifisering av norsk sokkel – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 84 mot 17 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.54)

Votering i sak nr. 14, debattert 29. mars 2022

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i arbeidsmiljøloven (søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie) (Innst. 196 L (2021–2022), jf. Prop. 54 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 14, tirsdag 29. mars

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fem forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Anna Molberg på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 2–5, fra Kirsti Bergstø på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslagene nr. 2–5, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at kollektiv søksmålsrett må gjelde ikke bare for klubber og tillitsvalgte (fagforeninger) som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstaker fra bemanningsforetak, men også for fagforeninger og forbund med innstillingsrett som har medlemmer i innleie- eller utleiebedriften.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som presiserer at kravet til aktualitet ved søksmålsrett ved ulovlig innleie skal vurderes på søksmålstidspunktet.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at arbeidsmiljøloven § 17-4 nytt tredje ledd må omfatte retten til fast ansettelse. Dersom det først blir konstatert at innleieforholdet er eller var ulovlig, må ikke innleid arbeidstaker være avskåret fra å fremme et slikt krav.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at søksmålsretten også bør omfatte ulovlige midlertidige ansettelser og misbruk av selvstendig næringsdrivende som i realiteten er arbeidstakere.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 90 mot 12 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innskrenke adgangen til kollektiv søksmålsrett for fagforeninger mot ulovlig innleie til kun å omfatte medlemmer av den aktuelle fagforeningen som går til søksmål.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 60 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.50)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i arbeidsmiljøloven (søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie)

I

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:

§ 14-15 fjerde og femte ledd skal lyde:

(4) Trekk i lønn eller feriepenger etter tredje ledd bokstav c, e og f skal begrenses til den del av kravet som overstiger det arbeidstaker med rimelighet trenger til underhold for seg og sin husstand.

(5) Før trekk etter tredje ledd bokstav e foretas, skal arbeidsgiver drøfte grunnlaget for trekket og beløpets størrelse med arbeidstaker og med arbeidstakers tillitsvalgte med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det.

§ 17-1 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:

Mekling i forliksråd finner ikke sted i saker etter § 17-1 femte ledd.

§ 17-1 nytt femte ledd skal lyde:

(5) Fagforening som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstaker fra bemanningsforetak, jf. § 14-12, kan reise søksmål i eget navn om lovligheten av slik innleie. I tilknytning til slik sak vil begge parter ha rett til å kreve forhandlinger i tråd med reglene i § 17-3.

§ 17-4 tredje ledd skal lyde:

(3) Ved søksmål etter § 17-1 femte ledd avbrytes søksmålsfristen for individuelle erstatningskrav for de navngitte enkeltpersoner saken gjelder fra tidspunktet for søksmålet etter § 17-1 femte ledd og frem til rettskraftig dom foreligger.

Nåværende § 17-4 tredje, fjerde, femte og sjette ledd blir fjerde, femte, sjette og nytt sjuende ledd.

II

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 61 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.18)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 61 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.45)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 15, debattert 29. mars 2022

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alfred Jens Bjørlo, Guri Melby, Sveinung Rotevatn og Grunde Almeland om å gjøre inntektssikringsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere permanent (Innst. 215 S (2021–2022), jf. Dokument 8:92 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 15, tirsdag 29. mars

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Aleksander Stokkebø på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 2, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Venstre

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Mímir Kristjánsson på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 2 fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022 fremme forslag om en permanent ordning for inntektssikring av selvstendig næringsdrivende og frilansere.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 94 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.32)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen forlenge de gjeldende forbedringene av ordningene for mottakere av dagpenger fra 31. mars til 30. juni og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag om bevilgninger eller lovendring.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 96 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.49)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagpengeordningen og vurdere permanente forbedringer med utgangspunkt i de endringene som ble innført 20. mars 2020.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 89 mot 13 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.07)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg for å gjennomgå og vurdere mulige forbedringer i de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende og frilansere, med leveringsfrist senest innen revidert nasjonalbudsjett 2023.»

Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 54 mot 48 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.29)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring, inkludert forbedring av sykelønnsordningen og sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende.

Presidenten: Samtlige partier har nå varslet støtte til innstillingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 16, debattert 29. mars 2022

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alfred Jens Bjørlo, Ingvild Wetrhus Thorsvik og André N. Skjelstad om å gjøre det lettere for gründere, investorer og arbeidstakere fra land utenfor EØS-området å etablere seg og satse i Norge (Innst. 213 S (2021–2022), jf. Dokument 8:81 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 16, tirsdag 29. mars

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tolv forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Sivert Bjørnstad på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 2–7, fra Sivert Bjørnstad på vegne av Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 8–10, fra Sivert Bjørnstad på vegne av Fremskrittspartiet og Venstre

  • forslag nr. 11, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 12, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Venstre

Det voteres over forslag nr. 12, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa, seinast i samband med statsbudsjettet for 2023, fremje forslag om endringar i kildeskattordninga som aukar antalet dagar/år, opphevar inntektsgrensa (643 000 kroner i dag) og set skattesatsen lik ordinær skattesats (22 pst. vs. 25 pst. i dag).»

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 98 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.52)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa, seinast i samband med statsbudsjettet for 2023, fremje forslag om å innføre ordninga med standardfrådrag for utanlandske arbeidstakarar på nytt.»

Votering:

Forslaget fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 96 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.09)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8 og 9, fra Fremskrittspartiet og Venstre.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å gjøre det lettere for utenlandske aktører å opprette norsk VPS-konto innenfor rammene av en forsvarlig etterlevelse av internasjonale hvitvaskings- og antikorrupsjonsregler, der Norge legger seg på samme praksis som våre konkurrentland.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre forbedringer i ordningen med fradrag for investering i oppstartsselskap, med sikte på at flere skal benytte ordningen og slik øke investeringene i oppstartsselskaper i Norge.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Venstre ble med 85 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.27)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for å sikre et mer investeringsvennlig Norge frem mot 2030, med mål om at mer både norsk og utenlandsk kapital investeres i norske bedrifter.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Venstre ble med 83 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.45)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2, 5 og 6, fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringa kome attende til Stortinget med framlegg om eit eige visumprogram for forskarar for å gi fleire yrkesakademikarar høve til å arbeide i Noreg.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringa fremje forslag som forenklar søknadsprosessar, reduserer sakshandsamingstida og sikrar raskare og lettare tilgang til D-nummer/personnummer og høgsikkerheits e-ID for arbeidsinnvandrarar, gründerar og studentar frå land utanfor EØS.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringa fremje forslag om ei rådgivingsteneste for arbeidsgivarar som ønskjer å rekruttere kompetansemedarbeidarar med etterspurde tekniske, akademiske eller praktiske ferdigheiter frå land utanfor EØS, slik at arbeidsgivarar kan forhalde seg til den rådgivande eininga framfor å måtte hente inn informasjon på tvers av Nav, kommune, Utlendingsdirektoratet og Skatteetaten.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 83 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa legge fram ein strategi for å styrke etablerertenester og vekstmoglegheiter for bedrifter etablerte av internasjonale gründerar i Noreg.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 81 mot 20 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.23)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa greie ut regionale prøveprosjekt inn mot enkelte bransjar eller regionar som ønskjer at gründerar eller personar med spesifikk fagkompetanse flyttar dit i ein periode for å «prøve-bu», slik det til dømes har vore gjort i Finland.»

Høyre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 60 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa legge fram ein strategi for å tiltrekke seg fleire internasjonale investorar til norske vekstselskap.»

Høyre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 59 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.07)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvikle en modell for gründervisum eller en lignende ordning som gjør det enklere for gründere fra land utenfor EØS å starte, finansiere og drive bedrift i Norge, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 75 mot 26 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.26)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:81 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alfred Jens Bjørlo, Ingvild Wetrhus Thorsvik og André N. Skjelstad om å gjøre det lettere for gründere, investorer og arbeidstakere fra land utenfor EØS-området å etablere seg og satse i Norge – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 81 mot 21 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.03)

Votering i sak nr. 17, debattert 29. mars 2022

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Kjell Ingolf Ropstad og Dag-Inge Ulstein om at Stortinget må få evalueringen av Beslutningsforum for nye metoder til behandling (Innst. 206 S (2021–2022), jf. Dokument 8:40 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 17, tirsdag 29. mars

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt seks forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Bård Hoksrud på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 2, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 3, fra Tone Wilhelmsen Trøen på vegne av Høyre, Rødt og Pasientfokus

  • forslag nr. 4, fra Olaug Vervik Bollestad på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

  • forslagene nr. 5 og 6, fra Tone Wilhelmsen Trøen på vegne av Høyre

Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen se på hvordan kontinuerlig utvikling av Beslutningsforum for nye metoder kan innlemmes i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 84 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.01)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5 og 6, fra Høyre.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de fire legemiddelpolitiske målene følges og vektes likt i systemet for Nye metoder.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeid med en ny legemiddelmelding, slik at den kan behandles i Stortinget i inneværende stortingsperiode.»

Venstre har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre ble med 75 mot 27 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.22)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget om evalueringen av systemet for Nye metoder.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 72 mot 30 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre, Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre økt bruker- og klinikerinvolvering i systemet for Nye metoder.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Rødt og Pasientfokus ble med 69 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.04)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget, senest i statsbudsjettet for 2023, hvordan evalueringen av Beslutningsforum for nye metoder er fulgt opp.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 62 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.27)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:40 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Kjell Ingolf Ropstad og Dag-Inge Ulstein om at Stortinget må få evalueringen av Beslutningsforum for nye metoder til behandling – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 71 mot 31 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.03)

Votering i sak nr. 18, debattert 29. mars 2022

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Ola Elvestuen, Sandra Bruflot, Sveinung Stensland, Bjørnar Moxnes, Seher Aydar, Kristoffer Robin Haug, Rasmus Hansson, Marian Hussein og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjennomføre rusreformen (Innst. 207 L (2021–2022), jf. Dokument 8:46 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 18, tirsdag 29. mars

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 22 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Sandra Bruflot på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslagene nr. 2–4, fra Morten Wold på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

  • forslagene nr. 5–7, fra Morten Wold på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

  • forslagene nr. 8–11, fra Morten Wold på vegne av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

  • forslag nr. 12, fra Morten Wold på vegne av Fremskrittspartiet og Pasientfokus

  • forslagene nr. 13–15, fra Olaug Vervik Bollestad på vegne av Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

  • forslagene nr. 16–22, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 13–15, fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus.

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke det rusforebyggende arbeidet, særlig rettet mot ungdom, blant annet ved å styrke rusundervisningen i skolen, ivareta et bredt spekter av fritidsaktiviteter i kommunene og styrke det holdningsskapende arbeidet.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et kompetanseløft vedrørende rusbruk for ansatte som jobber med barn og unge, herunder blant annet barnevernsansatte, lærere, omsorgsarbeidere og helsesykepleiere.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre et helhetlig tilbud i alle kommuner for å ivareta ungdommer som får påtaleunnlatelse med vilkår på grunn av rusbruk eller besittelse av narkotiske stoffer.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 97 mot 5 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.05)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 16, 17 og 19–22, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om en kompensasjonsordning for dem som i forbindelse med rusransakinger har blitt utsatt for ulovlig tvangsmiddelbruk.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om bevisavskjæring for ulovlig ervervede bevis i straffesaker med mindre enn ett års strafferamme, for å sikre at politiet ikke benytter bevis som er framskaffet ulovlig.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at bruk av rusprøvekontrakter for ungdom opphører inntil regjeringen har evaluert tiltaket.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at skadereduserende tiltak likestilles med rusforebyggende tiltak i tilskuddsordningene for frivillige organisasjoner på rusfeltet.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at all befatning med narkotika til eget bruk som kan straffes med bot, samles i én felles bestemmelse med bot som øvre strammeramme.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kvantum kun tillegges betydning ved straffutmåling i mindre alvorlige narkotikasaker dersom det er kvalifisert fare for at stoffet ville ha havnet på avveie.»

Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 83 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.28)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 18, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag som sikrer personer mot anmeldelse for ikke-grove narkotikaovertredelser når de kontakter nødetatene for hjelp til seg selv eller andre.»

Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 82 mot 20 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.49)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at rusavhengige som opparbeider seg bøter, får valget mellom bøtesoning, bøtetjeneste eller behandling.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus ble med 87 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.20.06)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8–10, fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ikke fremme forslag om å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotiske stoffer.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke politiets arbeid knyttet til forebygging og bekjempelse av narkotikaforbrytelser, herunder blant annet når omsetningen skjer på nett.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke narkotikaprogram med domstolskontroll.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 87 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.20.26)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke langtidsbehandlingen i rusomsorgen gjennom fritt valg av behandlingssted, uten at den rusavhengige må ha vært gjennom korttidstiltak først.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 84 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.20.45)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide bruken av vaksinen Naltrekson.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 78 mot 24 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.21.04)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5 og 7, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utredning om hvorvidt det vil være formålstjenlig at fastleger og/eller spesialisthelsetjenesten har adgang til å skrive ut flere preparater til personer med en alvorlig ruslidelse for å sikre bedre hjelp på veien mot rusfrihet og et bedre liv.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide bruken av Nalokson nesespray til en nasjonal ordning for å behandle overdoser.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 76 mot 26 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.21.25)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–4, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke behandlingskapasiteten for rusavhengige, slik at de er sikret umiddelbar helsehjelp og ikke må vente på nødvendig behandling.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke rusomsorgen, herunder kapasiteten og kompetansen knyttet til behandling, rehabilitering og ettervern.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi ideelle behandlingstilbud for rusavhengige stabile og langsiktige rammevilkår, slik at rusavhengige selv kan velge hvilket tilbud de ønsker å delta på.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 72 mot 30 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.21.45)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Vedtak til lov

om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m.

I

I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endring:

§ 69 nytt fjerde ledd skal lyde:

Når straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten unnlate å påtale erverv, besittelse eller oppbevaring av narkotika til egen bruk som overskrider mengdebegrensninger for straffrihet bestemt i medhold av legemiddelloven § 31 femte ledd og straffeloven § 231 tredje ledd. Påtaleunnlatelsen kan gis på vilkår av at siktede ikke begår en ny straffbar handling i en prøvetid, og at siktede etter innkalling møter hos rådgivende enhet for narkotikasaker, jf. straffeloven § 37 første ledd bokstav k. Reglene i annet ledd og tredje ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Kongen kan ved forskrift fastsette mengdebegrensninger for bruk av påtaleunnlatelse etter denne bestemmelsen.

II

I lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. gjøres følgende endringer:

§ 31 andre ledd skal lyde:

Erverv, besittelse og bruk av dopingmidler, jf. § 24 a første ledd, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder, eller begge deler.

§ 31 nytt femte ledd skal lyde:

Straff etter første ledd får ikke anvendelse på overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av § 22 annet ledd, eller overtredelse av § 24, ved egen bruk av narkotika eller erverv eller besittelse av narkotika til egen bruk. Kongen kan ved forskrift fastsette mengdebegrensninger for straffrihet etter denne bestemmelsen.

III

I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende endringer:

Ny § 9 a skal lyde:

§ 9 a Visitasjon av person, gjenstand eller oppbevaringssted

Politiet kan visitere person, gjenstand eller oppbevaringssted når det er overveiende sannsynlig at personen innehar et stoff som etter regler med hjemmel i legemiddelloven § 22 er å anse som narkotika.

Uten personens samtykke kan visitasjon etter paragrafen her bare skje etter beslutning av politimesteren eller den han bemyndiger. Dersom det må antas at formålet med visitasjonen vil forspilles ved opphold, kan beslutningen treffes av politiet på stedet. Det skal opplyses om hva saken gjelder og hva visitasjonen omfatter.

Utfallet av visitasjonen skal nedtegnes snarest mulig.

Politiet kan beslaglegge og tilintetgjøre narkotika som innehas uten lovlig adgang.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om visitasjon og beslag i medhold av paragrafen her.

Ny § 9 b skal lyde:

§ 9 b Testing av narkotikapåvirkning

Politiet kan foreta en særskilt undersøkelse av om det foreligger tegn og symptomer på påvirkning av et stoff som etter regler med hjemmel i legemiddelloven § 22 er å anse som narkotika, når personen fremstår som påvirket av et slikt stoff og det foreligger rimelig grunn til å bekrefte eller avkrefte dette.

Dersom politiet anser det overveiende sannsynlig at personen er påvirket av narkotika, skal personen få tilbud om å gjennomføre foreløpig test som nevnt i vegtrafikkloven § 22 a første ledd eller å fremstilles for utåndingsprøve, blodprøve, spyttprøve og klinisk legeundersøkelse som nevnt i vegtrafikkloven § 22 a annet ledd, for å søke å fastslå eller avkrefte påvirkningen. Det samme gjelder dersom politiet anser det overveiende sannsynlig at personen har brukt narkotika, og testing etter første punktum er egnet til å påvise den tidligere bruken. Test, prøve eller undersøkelse etter første og annet punktum gjennomføres av personell som angitt i vegtrafikkloven § 22 a tredje ledd.

Opplysninger om gjennomføring og utfall av tiltak etter paragrafen skal nedtegnes snarest mulig. Departementet kan gi nærmere forskrifter om beslutning og gjennomføring av tiltak etter paragrafen.

Ny § 9 c skal lyde:

§ 9 c Pålegg om oppmøte for rådgivende enhet for narkotikasaker

Politiet kan pålegge en person å møte hos rådgivende enhet for narkotikasaker i kommunen når det er overveiende sannsynlig at personen har brukt, eller forsøkt å bruke, stoff som etter regler med hjemmel i legemiddelloven § 22 er å anse som narkotika, eller at personen har ervervet, eller forsøkt å erverve, eller innehar eller har innehatt et slikt stoff til egen bruk. Politiet kan også pålegge foreldre eller andre med foreldreansvar for en person under 18 år som er pålagt oppmøteplikt etter denne bestemmelsen, å møte hos rådgivende enhet for narkotikasaker.

Vedtak om møteplikt for rådgivende enhet skal grunngis.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om vedtak etter bestemmelsen her, meddelelse av vedtaket, oversendelse av vedtaket til rådgivende enhet i kommunen og politiets behandling av opplysninger i slike saker.

§ 30 nytt andre ledd skal lyde:

Straff etter første ledd nr. 1 kommer ikke til anvendelse på unnlatelse av å etterkomme pålegg gitt i medhold av § 9 c første ledd.

IV

I lov 2. juli 2004 nr. 64 om ordning med brukerrom for inntak av narkotika gjøres følgende endring:

§ 4 første ledd oppheves.

V

I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endringer:

§ 37 første ledd bokstav k skal lyde:

k) møte hos rådgivende enhet for narkotikasaker etter innkalling, forutsatt at domfellelsen gjelder erverv, besittelse eller oppbevaring av narkotika til domfeltes egen bruk som overskrider mengdebegrensninger for straffrihet bestemt i medhold av legemiddelloven § 31 femte ledd og straffeloven § 231 tredje ledd, eller

§ 53 fjerde ledd skal lyde:

Dersom lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet, kan retten bestemme at fullbyrdingen av straffen utsettes i en prøvetid (betinget bot). Det samme gjelder når en lovbryter har ervervet, besittet eller oppbevart narkotika til egen bruk som overskrider mengdebegrensninger for straffrihet bestemt i medhold av legemiddelloven § 31 femte ledd og straffeloven § 231 tredje ledd. Prøvetiden skal i alminnelighet være to år. Fullbyrdingsutsettelse gis på det grunnvilkår at den domfelte ikke begår en ny straffbar handling i prøvetiden. I tillegg kan retten fastsette særvilkår som nevnt i § 36 og § 37 bokstav a til k. Den siktede skal få uttale seg om særvilkår før de fastsettes. § 39 gjelder tilsvarende så langt den passer. Ved forelegg gjelder reglene om betinget bot tilsvarende så langt de passer.

§ 231 nytt tredje ledd skal lyde:

Straff etter første og annet ledd får ikke anvendelse på erverv eller oppbevaring av narkotika til egen bruk. Kongen kan ved forskrift fastsette mengdebegrensninger for straffrihet etter denne bestemmelsen.

VI

I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. gjøres følgende endringer:

§ 3-9 b skal lyde:

§ 3-9 b Rådgivende enhet for narkotikasaker

Kommunen skal ha en rådgivende enhet for narkotikasaker. Denne enheten skal ha ansvaret for å møte personer som er ilagt oppmøteplikt etter politiloven § 9 c. Det samme gjelder når oppmøte for enheten er satt som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om den rådgivende enheten, blant annet om organisering og tjenestens innhold, inkludert formidling til og samhandling med andre tjenester og om kommunens behandling av opplysninger i slike saker.

Ny § 3-9 c skal lyde:

§ 3-9 c Overtredelsesgebyr

Kommunen kan ilegge overtredelsesgebyr, jf. forvaltningsloven § 44 på to ganger rettsgebyret til personer som forsettlig eller uaktsomt unnlater å overholde pålegg gitt med hjemmel i politiloven § 9 c om oppmøte for rådgivende enhet for narkotikasaker.

Gebyr etter første ledd kan bare ilegges personer over 16 år. Gebyr kan ikke ilegges dersom det vil være urimelig tyngende sett i lys av overtrederens økonomiske situasjon og livssituasjon for øvrig. Gebyr skal ikke ilegges når oppmøte for rådgivende enhet for narkotikasaker er satt som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon.

Statsforvalteren behandler klager på vedtak om overtredelsesgebyr etter første ledd.

Statens innkrevingssentral krever inn gebyr gitt med hjemmel i første ledd etter reglene i lov 11. januar 2013 nr. 3 om Statens innkrevingssentral.

VII

  • 1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  • 2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 62 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.22.06)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:46 L (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Ola Elvestuen, Sandra Bruflot, Sveinung Stensland, Bjørnar Moxnes, Seher Aydar, Kristoffer Robin Haug, Rasmus Hansson, Marian Hussein og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjennomføre rusreformen – vedtas ikke.

Presidenten: Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 61 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.22.48)

Votering i sak nr. 19, debattert 29. mars 2022

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland, Trond Helleland, Kari-Anne Jønnes, Jan Tore Sanner, Svein Harberg og Margret Hagerup om å vurdere endringer i trafikklærerutdanningen for å sikre tilstrekkelig rekruttering av trafikklærere for tunge kjøretøy (Innst. 210 S (2021–2022), jf. Dokument 8:73 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 19, tirsdag 29. mars

Presidenten: Under debatten har Margret Hagerup satt frem tre forslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i dialog med utdanningstilbydere og relevante bransjer, utrede mulige endringer i trafikklærerutdanningen og særlig hvordan tilgang, fleksibilitet og omfang av utdanningen av trafikklærere for tunge kjøretøy i Norge vil kunne imøtekomme den store etterspørselen på en best mulig måte.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere et alternativt utdanningsløp for yrkesfaglærerutdanningen hvor tungtransport blir egen grunnutdanning parallelt med personbilutdanningen.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan trafikklærerutdanningenes studieavgiftsnivå oppleves som et hinder for rekruttering, og ved behov vurdere hvordan finansiering eller insentiver kan sikre at ikke egenkostnaden for studentene blir for høy.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:73 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland, Trond Helleland, Kari-Anne Jønnes, Jan Tore Sanner, Svein Harberg og Margret Hagerup om å vurdere endringer i trafikklærerutdanningen for å sikre tilstrekkelig rekruttering av trafikklærere for tunge kjøretøy – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre ble innstillingen bifalt med 54 mot 48 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.23.52)

Presidenten: Stortinget går da over til votering i sakene på dagens kart, dagsorden nr. 63.

Votering i sak nr. 1, debattert 31. mars 2022

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Halleland, Morten Stordalen og Bård Hoksrud om en mer effektiv tungbilkontroll for tryggere veier (Innst. 211 S (2021–2022), jf. Dokument 8:76 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten har Bård Hoksrud satt frem tre forslag på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet. Det voteres over forslagene nr. 2 og 3.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede utvidede muligheter til å innføre midlertidig bruksforbud for toakslede trekkvogner når vær- og føreforhold i vinterperioden tilsier det.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som hjemler bruksforbud for vogntog som ikke tilfredsstiller krav om kjettinger på vinterstid.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 57 mot 44 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.24.35)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides nødvendig instruks til Statens vegvesen, Tolletaten og politiet for å sikre at lovhjemmel for tilbakehold av vogntog inntil gebyr er betalt og mangler rettet opp, blir benyttet i de tilfeller hvor kontroll avdekker at kjøretøyet ikke har tilfredsstillende vinterutrustning eller er i en teknisk stand som utfordrer trafikksikkerheten.»

Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 54 mot 48 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.24.56)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:76 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Halleland, Morten Stordalen og Bård Hoksrud om en mer effektiv tungbilkontroll for tryggere veier – vedtas ikke.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 54 mot 48 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.25.55)

Presidenten: Sak nr. 2 var redegjørelse.

Votering i sak nr. 3, debattert 31. mars 2022

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sveinung Stensland, Heidi Nordby Lunde og Ingunn Foss om å bekjempe vold og gjengkriminalitet (Innst. 208 S (2021–2022), jf. Dokument 8:54 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt seks forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Sveinung Stensland på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

  • forslagene nr. 3–6, fra Sveinung Stensland på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 4 og 6, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre hurtigspor for fengsling av ungdoms- og gjengkriminelle.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre permanent områdebevæpning i utsatte områder av Oslo

a. der politimesteren i samråd med GDE-lederne helhetlig vurderer det slik at bevæpning er nødvendig for å ivareta innbyggernes trygghet

b. som utvidelse av punktbevæpningen, eksempelvis avgrenset til bydeler eller geografiske driftsenheter

c. som et prøveprosjekt for mulige lignende tiltak i andre deler av landet.»

Votering:

Forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 68 mot 34 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.26.31)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 5, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre omvendt voldsalarm for gjengkriminelle med formål om

  • å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden, eller når omstendighetene gir fare for slike forstyrrelser

  • å ivareta enkeltpersoners og allmennhetens sikkerhet

  • å avverge eller stanse lovbrudd.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snu prosessbyrden ved å utvide politi- og påtalemyndighetens mulighet til å ilegge multikriminelle gjengmedlemmer oppholdsforbud uten rettslig prosess, men innenfor rammene av EMK artikkel 11 og Grunnloven § 106, dersom

a. det aktuelle området tjener som tilholdssted for barn og unge, som f.eks. skoler, fritidsklubber m.m.

b. personens tilstedeværelse innebærer risiko for vold, rekruttering til gjengvirksomhet eller utfordrer plikten til å ivareta barnets beste.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 64 mot 37 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.26.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at nye midler til politiet benyttes til mannskaper og forebygging, fremfor kontorlokaler, for å skape dialog og tillit i lokalmiljøene.»

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 60 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.27.10)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre våpenamnesti, der det gis fritak for straff ved besittelse av ulovlige våpen dersom disse leveres inn til relevante myndigheter i løpet av en fastsatt periode.»

Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble bifalt med 56 mot 46 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.27.32)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:54 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sveinung Stensland, Heidi Nordby Lunde og Ingunn Foss om å bekjempe vold og gjengkriminalitet – vedtas ikke.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 56 mot 46 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.28.06)

Møtet hevet kl. 14.31.