Stortinget - Møte torsdag den 7. april 2022

Dato: 07.04.2022
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 228 S (2021–2022), jf. Dokument 8:75 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [11:07:27]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund, Seher Aydar, Marian Hussein og Grete Wold om foreldelsesfrist for tilbakekallelse av statsborgerskap (Innst. 228 S (2021–2022), jf. Dokument 8:75 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Mari Holm Lønseth (H) [] (ordfører for saken): La meg først få takke komiteen for samarbeidet.

SV og Rødt fremmer i innstillingen tre forslag, og de har også et løst forslag, som jeg regner med at de tar opp selv. Forslagene omhandler

  • å utrede og fremme forslag om foreldelsesfrist for å tilbakekalle et statsborgerskap, med noen unntak

  • å be regjeringen om å utrede en frist for behandling av saker om tilbakekall

  • å innføre et krav om dobbelt statsborgerskap for å tilbakekalle et statsborgerskap

For Høyre er det viktig at det å bli norsk statsborger henger høyt. For oss er det endepunktet i integreringen. Det betyr at man skal kunne norsk og ha forståelse og kunnskap om det norske samfunnet. Og når man først har blitt norsk statsborger, skal det selvfølgelig også mye til for å trekke det tilbake. Det tror jeg også alle som sitter i denne salen, er helt enige om.

Derfor vedtok også Stortinget, etter forslag fra Solberg-regjeringen, å innføre en forholdsmessighetsvurdering som nettopp skulle sikre at statsborgerskap ikke skulle trekkes tilbake der det ga urimelige utslag. Dersom en person har bodd lenge i Norge, skal det mer til for å tilbakekalle et statsborgerskap enn om de har bodd kort tid i Norge. Tilsvarende er det også hvis feilen som ligger til grunn, er av mindre betydning, og personen samarbeider aktivt med norske myndigheter for å klarlegge egen identitet – da skal det også mer til for å trekke tilbake statsborgerskapet. Det var også viktig for Solberg-regjeringen å sikre at barn og barnebarn som en klar hovedregel ikke skal måtte ta konsekvensene av feil som deres foreldre eller besteforeldre har gjort.

Selv om det er en høy terskel for tilbakekall, mener Høyre at det må være mulig for norske myndigheter å tilbakekalle et statsborgerskap, også uavhengig av hvor lenge personen har oppholdt seg og hatt statsborgerskap i Norge. Personer som aktivt flere ganger har gitt uriktige opplysninger til norske myndigheter om hvem de er, og mennesker som opererer med ulike identiteter i ulike land eller bruker ulike identiteter til å begå kriminalitet, må også kunne bli fratatt sitt statsborgerskap i Norge. Dersom norske myndigheter ikke har muligheten til å gripe inn når man vet at det er en uriktig identitet, mener jeg også at det vil svekke notoriteten til norske dokumenter.

Avslutningsvis vil jeg – for å være ærlig – si at jeg egentlig ikke forstår hvordan forslaget fra SV og Rødt legger opp til en foreldelsesfrist når det skal gjøres så mange unntak, noe nettopp den nevnte forholdsmessighetsvurderingen i dag tar høyde for. Dersom det skal være en foreldelsesfrist, skulle man tro at det betydde at det var et tidspunkt da man ikke lenger kunne tilbakekalle statsborgerskapet. Det forslaget fra SV og Rødt i dag legger opp til, er i utgangspunktet at det fortsatt skal kunne tilbakekalles, også etter at fristen er gått ut.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det var viktig å lovfeste forholdsmessighetsvurderingen knyttet til tilbakekall av statsborgerskap, slik et enstemmig storting vedtok i 2019.

I 2019 lovfestet Stortinget at statsborgerskap ikke skal tilbakekalles dersom det ut fra sakens alvorsgrad og tilknytningen personen har til Norge, vil være et uforholdsmessig inngrep overfor vedkommende selv eller de nærmeste familiemedlemmene. Lovens forarbeider presiserer at oppholdstid og graden av integrering skal vektlegges i denne forholdsmessighetsvurderingen.

Dersom det er gitt grovt uriktige opplysninger, f.eks. om nasjonalitet, skal det mer til for å vurdere tilbakekall som uforholdsmessig enn om det er gitt mindre alvorlig uriktige opplysninger.

Forarbeidene viser videre til to tilfeller der det skal svært mye til for at et vedtak om tilbakekall kan vurderes å være uforholdsmessig. Dette gjelder tilfeller der en person bevisst og aktivt har benyttet seg av mer enn én identitet eller gjort seg skyldig i alvorlig kriminalitet i Norge. Tilbakekall av statsborgerskap etter § 26 andre ledd kan gjøres selv om personen blir statsløs. Dette er ikke i strid med Norges internasjonale forpliktelser. Dersom langvarig statsløshet vil være en konsekvens av tilbakekallet, skal imidlertid dette være et moment i vurderingen av om tilbakekall er forholdsmessig.

Det ble også lovfestet at statsborgerskap som er ervervet av personer under 18 år på bakgrunn av uriktige eller ufullstendige opplysninger gitt av foreldre eller besteforeldre, som hovedregel ikke skal tilbakekalles.

Regjeringen har nylig innhentet en orientering fra Utlendingsdirektoratet om praksis i saker om tilbakekall av statsborgerskap for barn. I orienteringen ble det bekreftet at regelverket praktiseres på en sånn måte at barn som hovedregel ikke fratas statsborgerskap på grunn av foreldrenes eller besteforeldrenes feilgrep. Når tilbakekall av statsborgerskap likevel skjer, er det fordi barnet ikke har sterk tilknytning til Norge. UDI har opplyst i orienteringen at dette skjer unntaksvis og etter en konkret vurdering i tilfeller der barnet aldri har bodd i Norge, har flyttet fra Norge eller er i barnehagealder eller yngre og uten selvstendig tilknytning til Norge.

Vi mener regjeringen bør vurdere en tilsvarende gjennomgang av praksis når det gjelder forholdsmessighetsvurderingene ved tilbakekall av statsborgerskap for å sikre at lovgivers intensjon med lovendringen fra 2019 blir ivaretatt.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg vil begynne med å takke saksordføreren for godt arbeid i komiteens behandling av denne saken, og jeg kan også slutte meg til saksordførerens innlegg, i all hovedsak.

Hvis man løfter blikket litt, er det norske samfunnet i det store og hele basert på tillit. Vi lærer fra vi er små, til vi blir gamle, at det skal lønne seg å opptre ærlig og redelig. Denne verdien er videreført som en rød tråd i våre statlige prosesser, og gjensidig tillit mellom stat og borgere har vært helt essensielt i utformingen av systemer, lover og sedvaner.

På den andre siden skal det aldri lønne seg å opptre uredelig og uærlig. Vi belønner aldri dem som prøver å ta snarveier i våre systemer. Vi har også egne straffeløp for dem som prøver å svindle staten – ikke bare fordi det er ulovlig, uredelig og uærlig, men også fordi det rammer andre mennesker hvis ikke vi slår ned på slikt. Å kunne bli norsk statsborger er noe av det mest verdifulle vi kan gi noen – uten at jeg skal gå nevneverdig inn på det, da alle vi i denne salen nyter godt av godene statsborgerskapet faktisk gir. I disse urolige tider vises også verdien av norsk statsborgerskap, noe som betyr et liv i fred, ro og trygghet, et relativt bekymringsfritt liv med utallige muligheter sammenlignet med andre land.

Dersom en som søker om statsborgerskap i Norge, i praksis har opptrådt uredelig og uærlig ved å oppgi uriktige opplysninger til myndighetene, er det etter Fremskrittspartiets syn ikke bare et brudd på loven, men også et brudd på den tillitsbaserte verdien vi har jobbet frem over generasjoner. Når en søker statsborgerskap og får dette innvilget basert på informasjonen søkeren selv har oppgitt, må også søkeren ta konsekvensen av de uriktige opplysningene den oppgir. Dette skjer ikke bare én gang, vi ser også ofte at løgnen gjentas flere ganger gjennom hele asylprosessen. Dersom søkeren har oppgitt uriktige opplysninger eller holdt tilbake avgjørende opplysninger, bør hovedregelen være at man får tilbakekalt statsborgerskapet. Ingenting annet er mer riktig og rettferdig enn nettopp dette. Statsborgerskapet tilbakekalles og gis til noen som faktisk har rett på det.

Grete Wold (SV) []: Dette forslaget har Rødt og SV fremmet fordi vi ser en åpenbar urimelighet. Når vi som politikere ser det, plikter vi faktisk å agere.

Det er som det ble sagt: I 2019 vedtok Stortinget endringer i statsborgerloven ved å lovfeste at det skal tas en forholdsmessighetsvurdering ved tilbakekall av statsborgerskap. Det ble også vedtatt at tilbakekall av statsborgerskap skal behandles i et nemndsmøte med personlig frammøte.

Intensjonene med lovendringen var selvfølgelig å styrke rettssikkerheten for å sikre at barn ikke mister norsk statsborgerskap fordi foreldre eller besteforeldre har gitt uriktige eller udokumenterte opplysninger. Deretter lovfestet man at norsk statsborgerskap ikke skal tilbakekalles der man har sterk tilknytning til riket, nettopp fordi det vil være et uforholdsmessig inngrep både for den enkelte og for deres familier.

Både daværende statsråd og andre politikere var klare på at det må utvises stor grad av skjønn, og det må vektlegges meget tungt hvor lenge man har bodd i og hvilken tilknytning man har til riket. Det ble understreket at det skal mye til å tilbakekalle – ja, betydelig mer enn det å ha avgitt feil opplysninger. Vi snakker om kriminalitet, aktivt ha brukt to identiteter eller ha utgjort en sikkerhetsrisiko for landet. Kun ID-tvil var ikke grunnlaget.

Praksis fram til nå har vist noe annet. Vi ser i media flere saker hvor dette ikke er nivået man legger seg på i skjønnsutøvelsen. Vi får oversendt saker fra advokater, vi får telefoner fra fortvilte barn og barnebarn. Dette oppleves ikke rimelig eller forholdsmessig. Det viser at vi har behov for en frist.

Så kan man tenke seg at det å legge seg på en praksis andre land har, kan være en god eller mindre god idé, men vi ville trolig uansett med vår frist blitt et av de strengeste land på dette området – i den grad det er noe poeng å være det. Om man la seg på ti år, som også er det samme som for grovt bedrageri, ville det uansett være en lengre frist enn de aller fleste andre land har. Det burde ikke være urimelig.

Når det gjelder at man ikke kan frata barn statsborgerskap, kun der man vurderer at de ikke har sterk tilknytning til Norge, så uttaler UDI at det kun skjer unntaksvis. Det er helt riktig. Så vil jeg hevde at det er ikke antall barn som skal være utslagsgivende for en lovendring. Det er et prinsipp om likebehandling. Det er rimelighet og forholdsmessighet, og for de barna det gjelder, får det alvorlige konsekvenser, noe som i seg selv må vektlegges. Barnets beste bør gis tyngre vekt.

SV mener derfor det er på tide å endre lovverket slik at vi får en frist, med de unntak som allerede er omtalt. Vi bør også utrede en frist for varsel og et lovforslag om å innføre krav om dobbelt statsborgerskap ved tilbakekall.

Jeg tar med det opp de forslag SV er en del av, inkludert vårt løse forslag om ressursbruk i UDI i vår situasjon nå.

Presidenten: Representanten Grete Wold har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: I 2019 ble det gjort endringer i statsborgerloven som bl.a. lovfestet at det skal foretas en forholdsmessighetsvurdering ved tilbakekall av statsborgerskap. Det er vel og bra. Intensjonen med å innføre denne forholdsmessighetsvurderingen var å styrke rettssikkerheten til personer som står i fare for å få sitt statsborgerskap inndratt. Denne endringen i loven skulle sikre at folk med lang botid og sterk tilknytning til Norge – enten gjennom familie, jobb, venner eller nettverk – ikke skulle bli fratatt statsborgerskapet sitt selv om de hadde gitt uriktige opplysninger.

Det er bare det at lang botid og sterk tilknytning til riket ikke veier tungt nok for hvorvidt en person får inndratt statsborgerskapet sitt eller ikke. Det framstår som at såkalte innvandringsregulererende hensyn igjen er de hensynene som vektlegges tyngst, der straffen er å miste statsborgerskapet i landet man bor i, og i verste fall i tillegg bli utvist.

I svært mange saker har dette gått ut over barn, og igjen ser vi at barns beste ikke vies nok oppmerksomhet. De siste to årene har UDI tilbakekalt statsborgerskapet til 44 barn til tross for at vi vet at dette ikke skal være hovedregelen. Som hovedregel skal man ikke få statsborgerskapet sitt inndratt, eller tilbakekalt, hvis man er barn.

I andre saker er det foreldre som får sitt statsborgerskap tilbakekalt, og som også risikerer å bli kastet ut av landet. Som Omar Sayedahmad, som etter 14 år i Norge måtte forlate sin norske kone og sine to barn fordi han hadde gitt uriktige opplysninger da han kom hit. Men hvem er det som taper mest her? Familien og barna, som ikke får vokse opp med pappa nær seg. Saker som dette hører ikke hjemme i Norge.

Jeg kan ikke skjønne at det skal være så stor forskjell mellom brudd på straffeloven og brudd på utlendingsloven. Foreldelsesfrist er noe som brukes i strafferetten og flere andre sammenhenger. Hvis jeg f.eks. hadde begått et ran, ville det over tid blitt foreldet, men hvis jeg hadde gitt uriktige opplysninger ved ankomst og i en asylbehandling, ville det aldri blitt glemt.

Derfor fremmer Rødt og SV dette forslaget, et forslag om å utrede en foreldelsesfrist for tilbakekallelse av statsborgerskap. I likhet med både Tyskland og Finland, som begge har fem års frist for tilbakekallelse av statsborgerskap etter at det er innvilget, mener vi at også Norge burde innføre en liknende frist. Det er skuffende at det politiske flertallet her i dag kommer til å stemme ned dette forslaget. Med dette svikter flertallet mennesker som har sterk tilknytning til Norge. Flertallet svikter barn som ikke kjenner noe annet hjemland enn Norge. Flertallet svikter familier som har livet sitt her, og som har jobben sin her, og det er leit. Med det viser jeg til de forslagene Rødt er en del av.

Grunde Almeland (V) []: Venstre har levert merknader i denne saken som underbygger et annet syn enn flertallet har knyttet til statsborgerskap.

Statsråden er i sitt brev til komiteen bl.a. opptatt av at en foreldelsesfrist kan medføre at søkeren som har oppgitt feil opplysninger, kan fortsette å beholde en uriktig identitet. Dette vil jeg gripe litt fatt i. Jeg vil si at statsborgerloven gir enhver rett til statsborgerskap etter søknad dersom søkeren har klarlagt sin identitet. Identiteten er klarlagt dersom det er åpenbart at de framlagte dokumentene viser søkerens rette identitet.

Venstre legger til grunn at Utlendingsdirektoratet gjør en grundig jobb med å vurdere søknader om statsborgerskap og tar i betraktning alle de forhold som loven krever. Når direktoratet kommer til at identiteten åpenbart er klarlagt – ja, så bør også terskelen for å tilbakekalle et slikt vedtak være svært høy. Utgangspunktet er rett og slett at vi må stole på det direktoratet faktisk gjør.

Det var også Stortingets intensjon da vi, som flere har vist til her i salen i dag, vedtok regelen om en forholdsmessighetsvurdering, for vi så at i de veldig få unntakene der det skulle være mulig å tilbakekalle, skulle man likevel ta hensyn til også andre forhold i en slik vurdering. Hovedregelen må være at identiteten er klarlagt når statsborgerskap innvilges. Da er det også rimelig at det settes en grense for hvor lang tid etterpå et slikt vedtak kan tilbakekalles, og forholdsmessighetsvurderingen skulle ta hensyn til den tiden. Men når vi nå etter hvert får flere og flere eksempler på at den forholdsmessighetsvurderingen kanskje ikke virker etter det som var denne salens samlede intensjon, mener jeg at det er riktig å gjøre en grundig utredning av om intensjonen vår den gangen ble ivaretatt, og se på om man nå bør innføre en faktisk frist.

Til Høyre, som mener at dette vil svekke notoriteten: Det er ingen grunn til å si at lovverk med et klart utgangspunkt og et utredet, snevert unntak, som vi har på veldig mange andre områder, og som andre land har, vil svekke notoriteten. Det har jeg ingen tro på. Derfor vil Venstre stemme for forslagene nr. 1, 2 og 3. I tillegg vil vi stemme for forslag nr. 4, med bakgrunn i den ressurssituasjonen vi står i, med alt som skjer i verden.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Tilbakekall av statsborgerskap er et inngripende vedtak som kan ha store konsekvenser for den det gjelder. Et enstemmig storting vedtok derfor i 2019 å lovfeste en vurdering av forholdsmessighet i sakene.

I vurdering av forholdsmessighet veies statsborgerens tilknytning til Norge mot forholdets alvor. Det skal være et rimelig forhold mellom inngrepet og den byrde som personen og den nærmeste familie påføres ved at statsborgerskapet tilbakekalles.

Botid og tid siden statsborgerskapet ble innvilget, skal tillegges vekt i vurderingen av forholdsmessighet, men er ikke alene tilstrekkelig til å forhindre tilbakekall. Også andre momenter vil ha betydning, som graden av integrering og forholdets alvor. Alle relevante hensyn skal veies mot hverandre.

Hensyn som taler mot en foreldelsesfrist, knytter seg særlig til tilfeller der det er gitt uriktige opplysninger om identitet til norske myndigheter. Dette kan være tilfeller der en person bevisst og aktivt bruker ulike identiteter eller har begått grov kriminalitet. I slike tilfeller skal det svært mye til før tilbakekall av statsborgerskap kan anses å være uforholdsmessig. Det kan også være tilfeller der personer holder fast en uriktig identitet overfor myndighetene, og aktivt motarbeider avklaring av egen identitet.

En foreldelsesfrist vil kunne medføre at en rekke personer får beholde norsk statsborgerskap og norsk pass med uriktig identitet. Det er uheldig. Sakene bør vurderes individuelt og konkret.

Jeg mener at en vurdering av forholdsmessighet er bedre egnet til å forhindre urimelige utfall av tilbakekall enn en foreldelsesfrist.

Saker om tilbakekall av statsborgerskap er svært ressurskrevende å behandle. Forvaltningen har etter forvaltningsloven en plikt til å opplyse saker så godt som mulig før vedtak treffes. Selv om det kan ha negative konsekvenser for en person at saken trekker ut i tid, taler kontrollhensyn og hensynet til personens rettssikkerhet mot at det innføres en saksbehandlingsfrist. Personene vil ha alle rettigheter som norsk statsborger i behold i perioden fram mot vedtak. En saksbehandlingsfrist vil kunne føre til at flere blir boende i Norge med uriktig identitet.

Statsløshet som konsekvens av tilbakekall inngår som et moment i vurderingen av forholdsmessighet. Langvarig statsløshet kan tilsi at det er uforholdsmessig å tilbakekalle statsborgerskapet.

UDI opplyser at statsløshet sjelden er et tema i sakene, fordi de aller fleste har dobbelt statsborgerskap. Det har vært tilfeller der personer har løst seg fra sitt opprinnelig statsborgerskap for å regnes som statsløse. Innføring av krav om dobbelt statsborgerskap for tilbakekall vil kunne øke forekomsten av dette. Det taler mot å innføre et slikt krav.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Mari Holm Lønseth (H) []: Takk til statsråden for et godt innlegg, som jeg i det store og hele kan slutte meg til. Mitt spørsmål handler om saksbehandlingstid.

I overgangen til en ny lov kan det noen ganger være utfordringer knyttet til å tilpasse seg en ny lov. Noen av tilbakemeldingene vi får, er at saksbehandlingstiden i denne typen saker noen ganger er ganske lang. Har statsråden noen planer om å sette i verk tiltak for å redusere saksbehandlingstiden framover?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Først vil jeg presisere at med de momentene som har kommet fram i løpet av debatten, vurderer jeg å foreta en gjennomgang av hvordan forholdsmessigheten praktiseres for å sikre at lovgivers intensjon med forslaget blir ivaretatt, i tråd med det som står i Arbeiderpartiet og Senterpartiets merknad.

UDI er helt avhengig av at søkere gir riktige opplysninger. Systemet er i veldig stor grad basert på tillit. Om en person ikke oppgir riktig identitet, kan det ta lang tid før det oppdages. Det er uheldig at saker ikke blir avklart.

Jeg vil også presisere at selv om denne loven ligger til mitt ansvarsområde, er UDI en etat som ligger under justis- og beredskapsministerens ansvarsområde.

Grete Wold (SV) []: Vi ser at lovverket blir praktisert strengt, og det kan synes som om det også bryter med lovgivers intensjoner om forholdsmessighet og lang botid. Vi får henvendelser fra fortvilte mennesker, fra foreldre og besteforeldre som har levd i Norge i mange år, de har arbeidet og betalt sin skatt, de har fått barn, sågar barnebarn. Så får de, kanskje mange tiår etter at de kom til landet, sitt statsborgerskap tilbakekalt. Det oppleves åpenbart urimelig for dem og deres nærmeste.

SVs forslag blir ikke vedtatt her i dag, men vil statsråden allikevel jobbe for en grundig gjennomgang av praksis, slik at vi sikrer at intensjonen fra lovgiver følges godt opp?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Som jeg svarte i sted, vil jeg selvsagt vurdere å foreta en gjennomgang av hvordan forholdsmessighetsvurderingen praktiseres, for å sikre at lovgivers intensjon i forslaget til lovendring er ivaretatt.

Tobias Drevland Lund (R) []: NOAS, Norsk organisasjon for asylsøkere, har blitt gjort kjent med eksempler på saker der UDI tilbakekaller statsborgerskap etter 30 års botid i Norge. Personene jeg refererer til i dette eksemplet, har tilknytning til Norge gjennom lang botid, de har voksne barn, de har voksne barnebarn og har hatt norsk statsborgerskap i 20 år. De har heller ikke begått kriminelle handlinger i det tidsrommet de har vært her.

Arbeiderpartiet gikk til valg på at det skulle være vanlige folks tur. Man kan spørre seg om det i forbindelse med dette tilfellet er vanlige folks tur til å bli sendt hjem til et land de ikke har bodd i på over 20 år.

Mener statsråden at dette er i tråd med Stortingets intensjon om at man skal foreta en forholdsmessighetsvurdering som bl.a. skal vektlegge lang botid og sterk tilknytning til riket?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Ved søknad om statsborgerskap er hovedregelen at søkeren skal dokumentere sin identitet med pass, og at man skal ha en forholdsmessighet i dette. Som jeg sa, ønsker jeg å vurdere å foreta en gjennomgang av hvordan forholdsmessigheten praktiseres, men etter mine opplysninger praktiserer UDI og UNE regelverket i samsvar med de rammene som er gitt i lovproposisjonen som lå til grunn for Stortingets vedtak. Her er det fastsatt at lang botid alene ikke er tilstrekkelig til å forhindre tilbakekallelse. Lang botid må veies mot andre forhold – hvor alvorlig forholdet er, og graden av integrering. Dersom en person motarbeider avklaring av egen identitet, taler det for tilbakekallelse. Det er i de mest alvorlige sakene statsborgerskap tilbakekalles til tross for svært lang botid.

Tobias Drevland Lund (R) []: Når noen personer har vært 30 år i Norge, har barn og voksne barnebarn, har fått en sterk tilknytning til riket gjennom lang botid og ikke har begått kriminelle handlinger, kan jeg ikke helt skjønne hvilke andre hensyn som er viktigere enn såkalt innvandringsregulerende hensyn. Er det slik at statsråden mener at innvandringsregulerende hensyn er viktigere enn å la familier få lov til å bli i Norge når de har vært her i over 30 år og har sterk tilknytning til riket?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Som jeg også sa til forrige replikk, står det i lovproposisjonen som lå til grunn for Stortingets vedtak, at lang botid alene ikke er tilstrekkelig for å forhindre tilbakekallelse, og at det må veies opp mot andre forhold. Jeg nevnte da bl.a. hvor alvorlig forholdet er, og graden av integrering, og at dersom personen motarbeider avklaring av egen identitet, taler det for tilbakekallelse. Det er i de meste alvorlige sakene statsborgerskap tilbakekalles til tross for svært lang botid.

Grunde Almeland (V) []: Det er helt riktig, som statsråden sier, at lang botid alene ikke kan være grunnlag for at man ikke skal kunne tilbakekalle. Men i denne salen, og spesielt i diskusjonen om forholdsmessighet, var det et ganske tydelig samstemt storting som sa at svært lang botid skulle ha betydelig vekt. Det vi ser flere og flere eksempler på, er saker hvor det nettopp kan stilles spørsmål om den intensjonen følges.

Mitt spørsmål er: Når jeg opplever at statsråden nå varsler en gjennomgang, vil hun da også se på om dette med svært lang botid, altså når vi snakker om 15, 20, 30 år, også skal være en del av det som ses på?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Når vi vurderer en gjennomgang av hvordan forholdsmessighetsvurderingen praktiseres, er det for å sikre lovgivers intensjon med lovendringen og at den er ivaretatt. Jeg opplever nok at dette med lang botid også er en del av det spørsmålet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om replikk.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Tobias Drevland Lund (R) []: Representanten Lønseth mente notoriteten til norske pass ville svekkes. Som også representanten Almeland var inne på, er svaret til det: Er det slik at f.eks. tyske eller finske pass har dårligere notoritet, selv om de har foreldelsesfrist? I Tyskland kan man ikke tilbakekalle statsborgerskap dersom det ikke gjøres innen fem år etter at statsborgerskapet er innvilget. I Finland gjelder også en foreldelsesfrist på fem år.

Rødt og SV ber regjeringen utrede hvordan en slik modell skulle vært i Norge. Det kan hende en slik modell fortsatt hadde vært strengere enn det både Finland og Tyskland har. Når det gjelder forslaget til Rødt og SV, har jeg behov for å presisere at vi også gjør unntak for dem som misbruker et norsk statsborgerskap som de har fått på feil premisser, eller aktivt benytter ulike identiteter til å begå kriminelle handlinger. Vi ønsker derfor en innføring av en foreldelsesfrist som hovedregel, men at det kan gjøres unntak i helt spesielle tilfeller. Da vil man ivareta hensynet til samfunnet samtidig som man ivaretar hensynet til enkeltmenneskene.

Den 18. juni 2021 opplyste Justis- og beredskapsdepartementet at det den gangen var nærmere 875 saker som hadde ventet lenger enn ett år på behandling, og at UDI brukte 18,5 årsverk på å arbeide med disse sakene. Median saksbehandlingstid per 1. tertial 2021 var på 499 dager.

Vi vet at kapasiteten til UDI nå er sprengt på grunn av flyktningene fra Ukraina. Derfor mener Rødt at utlendingsmyndighetene har langt viktigere ting å bruke tiden sin på enn å drive og grave i saker som omhandler mennesker som har bodd i Norge i flere tiår. Er det slik at vi skal bruke ressurser på å spore opp og frata statsborgerskapet til mennesker som har vært her over lang tid, som er – flere av dem – godt integrert, som har familie, barn og barnebarn, ektefelle og jobb? Eller er det slik at vi burde bruke disse ressursene på en bedre måte, nemlig på også å ivareta og imøtekomme flyktningene som nå kommer fra Ukraina? Rødt og SV mener det og håper derfor at vi får støtte til forslaget vårt, selv om det er lite som tyder på det. Likevel hadde det vært en bedre ressursbruk.

Avslutningsvis har jeg litt behov for å rette meg til representanten Wiborg. Jeg synes det er litt artig at hans tidligere partikollega i denne salen, forhenværende representant Jon Engen-Helgheim, var mye tydeligere i sin omtale den gangen forholdsmessighetsvurderingen ble diskutert. Da sa han:

«Forholdsmessighetsvurderingen skal ta hensyn til bl.a. forholdets alvor. Dersom man har bodd 20 år i Norge, begikk en feil da man fikk det, og er godt integrert i dag, vil det bli vektlagt tungt i en slik sak.»

Jeg registrerer at representanten Wiborg mener noe annet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel