Presidenten: Etter
ynske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil
sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Alfred Jens Bjørlo (V) [15:43:58 ] (ordførar for saka): Det
er havet som har skapt Noreg. Det er havet som har gjeve landet
vårt liv. Men havet har til alle tider også teke liv. Kvar einaste
vesle grend langs kysten vår har med seg historier om liv som har
gått tapt til sjøs, historier om mødrer som har mista søner, kvinner
som har mista ektefellen sin, og barn som har mista ein far i altfor
ung alder – fordi havet, med all sin rikdom og alle sine ressursar,
også er ein livsfarleg arbeidsstad.
Heldigvis har
også fiskaryrket blitt tryggare. Heldigvis er forlis og dødsfall
til sjøs ikkje lenger noko vi berre må leve med. Det har fiskarane
og andre yrkesutøvarar til sjøs hovuddelen av æra for. Dei har langsiktig
og systematisk arbeidd med å få storsamfunnet med seg på skjerpa
krav, betre båtar og ny teknologi for å gjere yrkeslivet til sjøs
tryggare. Ikkje minst har Norges Fiskarlag vore ein sterk pådrivar.
I 2009 – for 13 år sidan – vedtok Landsstyret i Norges Fiskarlag
ein nullvisjon når det gjeld skadar og arbeidsulykker blant yrkesfiskarane.
Det vedtaket
i 2009 var ein milepæl, men det var ikkje eit sluttpunkt. I perioden
2009–2018 var det i snitt seks yrkesfiskarar som omkom kvart år.
I 2021, i fjor, omkom fire fiskarar. Så langt i år har to omkome.
Vi er ikkje i mål – fiskaryrket er framleis Noregs farlegaste yrke.
Difor er det
ein ny, heilt nødvendig milepæl i dag, når eit samla storting etter
alt å døme vedtek ein nullvisjon ikkje berre for yrkesfiskarane,
men for alle næringane til havs. Vi aksepterer som samfunn ikkje
lenger at folk som har yrket sitt på havet, skal døy av det – like
lite som vi godtek og berre må leve med at folk døyr i vegtrafikken
og i yrkeslivet på land.
Eg vil som saksordførar
rose Høgre sine representantar i næringskomiteen, Olve Grotle, Linda
Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, for å ha sett saka om ein
nullvisjon til sjøs på Stortingets dagsorden. Og eg vil takke ein
samla næringskomité og statsråden for å ha møtt initiativet på ein
open og konstruktiv måte, som gjer at vi i dag kan samle oss om
eit felles framlegg frå alle parti på Stortinget, med følgjande
ordlyd:
«Stortinget stiller seg positiv
til ein nullvisjon for næringane til havs, og ber om at regjeringa
kjem tilbake til Stortinget på eigna måte, slik statsråden har gjort
greie for i svaret sitt.»
Eg er glad for
at vi i dag kan stå samla om dette, og eg ser fram til ein god debatt
der vi også får høyre statsråden gjere greie for korleis han og
regjeringa vil følgje opp vedtaket Stortinget no skal gjere.
Havet skal framleis
gje liv til Noreg – men tida då vi som samfunn aksepterer at havet
også skal ta liv for dei som har yrket sitt der, er forbi.
Karianne B. Bråthen (A) [15:47:13 ] : Havet er viktig for Norge.
De store ressursene våre i havet har alltid gitt nordmenn både mat
og velstand. Norge er en sjøfartsnasjon, og vi har mange blant oss
som jobber med og på båter og skip og i havner rundt om i landet.
De gjør en helt enestående og nødvendig innsats for landet og økonomien
vår, men vi erkjenner at det er yrker som har flere dødsfall enn
sammenlignbare yrker på land.
Kyst-Norge har
i generasjoner levd av og for havet, men havet har som sagt også
vært roten til mye bekymring. Man kan lese i boka om Anna på Vinje
fra Øksnes, som sto og speidet utover havet med engstelse og uro. Den
store bekymringen var om mannen og sønnene ville komme helskinnet
hjem igjen.
Jeg er glad for
at det i dag blir stadig tryggere å ha arbeidet sitt til havs, men
selv om det har vært mange forbedringer og fokus på sikkerhet i
sjøfarten, har vi enda et stykke igjen. Altfor ofte leser vi om
tragiske ulykker, om liv som avsluttes for tidlig, om familier og
berørte som mister en høyt elsket person. Derfor må vi gjøre det
vi kan for at antallet omkomne kan reduseres mot null.
Jeg er glad for
at en samlet komité og et helt politisk Norge stiller seg bak visjonen
om at ingen arbeidere og fiskere skal omkomme på havet i framtiden.
Statsråden har allerede satt i gang arbeidet med å få fram et faglig grunnlag
for hva en nullvisjon til havs kan innebære, og jeg er glad for
å se at dette er en sak både statsråden og regjeringen prioriterer.
Vi vil ha en
nullvisjon for omkomne på havet. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
er godt i gang med å finne virkemidler som kan redusere antall døde
til havs, på lik linje med nullvisjonen for tapte liv i trafikken.
Jeg ser fram til å jobbe videre med denne saken i årene som kommer.
Det er jo en
glede at vi kan stå her i dag og forenes politisk i en så viktig
sak som denne, der også organisasjonene tilknyttet havet, som Fiskarlaget,
redningsskøytene og andre, stiller seg bak. Og jeg er glad for at
vi har en statsråd som er på ballen.
Olve Grotle (H) [15:49:46 ] : Havet gjev, og havet tek. Alle
som har vakse opp ved kyst og hav, veit det. Heldigvis har talet
på døde og skadde i fiskerinæringa gått ned med åra som følgje av
sterkare fokus på tryggleik, men trass den store innsatsen fiskarane
og næringa sjølve har gjort for å førebyggje ulykker og dødsfall,
misser likevel fem–seks fiskarar i snitt livet kvart år. Det gjer fiskaryrket
til det farlegaste vi har.
Dette er bakgrunnen
for at Høgre i vinter tok initiativ til å få på plass ein nullvisjon,
slik vi har i trafikken. Vi slår fast at samfunnet vårt etisk og
moralsk ikkje lenger skal godta alle desse yrkesrelaterte dødsfalla,
og vi fastset ein visjon om at det ikkje skal omkome ein einaste fiskar
i framtida. Ein slik nullvisjon krev eit langsiktig, systematisk
og målretta arbeid av alle aktørar som påverkar tryggleiken til
sjøs, og vil gjennomsyre alt vi gjer når vi dei neste tiåra skal
vidareutvikle, modernisere og forme fiskerinæringane våre. Initiativet
blei godt motteke i fiskerimiljøet, og Fiskarlaget og andre sentrale
aktørar har støtta det.
Fiskeri- og havminister
Bjørnar Skjæran har som nemnt òg gjeve ein positiv respons på tanken
om ein nullvisjon. Han har vidare opplyst at det no alt er sett
i gang eit arbeid med å lage ein nullvisjon i fiskeria. Han vil
òg vurdere ein nullvisjon for heile næringa til sjøs. Statsråd Skjæran
opplyser òg at han vil kome tilbake til Stortinget med ei nærmare
forankring av nullvisjonen.
Høgre er glad
for statsråden si tilbakemelding i saka, og vi støttar òg at ein
nullvisjon bør vurderast å gjelde andre næringar til havs. Vidare
er det med stor glede vi har opplevd at heile næringskomiteen, både
posisjons- og opposisjonspartia, har hatt eit godt samarbeid og greidd
å samle seg om eit felles framlegg til vedtak i saka. Eg vil også
gje honnør til dei som har gjort eit godt arbeid med å finne fram
til formuleringane i fellesforslaget, som altså har samla oss.
Det har vore
fint å sjå at Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus har gjeve melding
om at dei òg ønskjer å vere med på fellesforslaget. Med dette vil
altså alle partia på Stortinget vere med på forslaget.
Det er ei sterk
melding nasjonalforsamlinga vår no gjev. Eit samrøystes vedtak i
Stortinget vil auke sjansane for at vi greier å redusere dødsfall
og alvorlege ulykker, og at ingen som arbeider i næringar til havs,
skal omkome i framtida. Det fortener alle fiskarane våre og alle andre
som har arbeidet sitt på havet.
Som følgje av
at det no blir lagt fram eit fellesframlegg, vil eg be om at det
opphavelege framlegget til vedtak i representantforslaget ikkje
blir votert over.
Presidenten: Eg
reknar med at representanten vil ta opp fellesforslaget?
Presidenten: Representanten
Olve Grotle har teke opp det forslaget han refererte til.
Jenny Klinge (Sp) [15:52:56 ] : Alle i ein kystnasjon som Noreg
er klare over at havet kan gje mat og rikdom, men at det også tek.
Somme erfarer dette meir brutalt enn andre, ved at dei mistar eigne
ungar, ektefeller eller kollegaar i ulykker til sjøs. Heldigvis
har talet på folk som døyr på havet, gått ned, men kvart eit dødsfall
er eitt for mykje, og risikoen ved å arbeide i fiskerinæringa er
større enn risikoen i omtrent alle andre yrke her til lands.
Den saka som
næringskomiteen har behandla no, viser eit stort og viktig tverrpolitisk
engasjement for å hindre slike dødsfall. Når både forslagsstillarar,
statsråden og regjeringspartia ønskjer ein nullvisjon, er det fordi
vi både håpar og trur at ein så sterk ambisjon vil tilføre dei tilstrekkelege
mengdene med Møllers Tran inn i dette arbeidet. Desto meir gledeleg
er det at alle partia på Stortinget har gått saman om eit felles
forslag i denne saka, basert nettopp på at vi ønskjer mest mogleg
kraft bak den jobben som skal gjerast.
Eg vil takke
forslagsstillarane til denne konkrete saka for eit godt initiativ,
komiteen for godt samarbeid og saksordføraren for godt arbeid. Det
er flott at også dei andre partia på Stortinget er med på dette
felles forslaget. Ikkje minst vil eg takke statsråden for hans inngang til
dette – både hans eige initiativ om ein nullvisjon for fiskerinæringa
og at han går lenger og vil ha utgreidd ein nullvisjon for all næring
til sjøs, slik no også heile Stortinget stiller seg bak.
Redningsselskapet,
Norges Fiskarlag og fleire stiller seg bak at det blir oppstilt
ein nullvisjon. Så får vi sjå kva Sjøfartsdirektoratet kjem fram
til, når dei allereie har fått marsjordre frå regjeringa om å lage
eit fagleg grunnlag for ein slik visjon.
Eg har gode forventningar
til at næringskomiteen kan bidra til ei god forankring av denne
nullvisjonen når saka omsider kjem til Stortinget.
Geir Jørgensen (R) [15:55:08 ] : Havet er en farlig arbeidsplass.
Det vet vi som har hatt havet som arbeidsplass, og vi som er oppvokst
langs kysten. Vi skal ikke lenger enn seks dager tilbake, til fredag
den 1. april kl. 8. Da sto det en fiskebåt i brann 35 nautiske mil
utenfor Røst. Det var 22 fiskere om bord, 17 måtte gå i flåte, 5 ble
igjen for å passe båten. Været var slik at redningshelikoptrene,
som er de første til å nå fram i slike tilfeller, måtte snu. Dette
er bare ett eksempel på at potensialet for store ulykker er til
stede også i dag.
Det har skjedd
veldig mye bra i fiskerinæringen, i fiskeflåten og i samfunnet ellers
når det gjelder å få ned ulykkestallene og dødstallene på havet,
som i mange år har vært altfor høye, men vi er ikke ferdig med den
jobben.
Når vi nå er
enige om en nullvisjon på havet, må vi også passe på ikke å legge
listen så høyt at man enkelt kan spasere under. Vi må få en handlingsplan
med gode tiltak som er effektfulle. Vi skal heller ikke se bort
ifra at den generelle utviklingen på kysten kan være en del av det
store bildet. Vi vet at det blir færre og færre fartøyer, det blir
færre og færre fiskemottak, det blir lengre og lengre seilingsvei
for den enkelte. Hvis dette fortsetter, blir det også færre «kameratbåter»
ute på feltet som kan hjelpe til.
I tillegg vet
vi at situasjonen for den enkelte fisker også er viktig. Derfor
har vi i Rødts alternative statsbudsjett foreslått økte bevilgninger
til gode velferdstiltak for fiskerne i fiskeværene, slik at arbeidslivet
og arbeidsdagene kan bli enklere for næringsutøverne.
Samtidig vil
vi styrke sikkerhetsopplæringen for fiskere. Det er veldig viktig
at vi har en god og desentralisert sikkerhetsopplæring rundt omkring
i hele landet. Jeg tenker spesielt på sikkerhetssentrene i Bodø
og på Gravdal, som driver med sikkerhetsopplæring for fiskere, men
som årlig må stå i kamper for å få lov til å opprettholde driften
sin.
Alt i alt er
dette en god sak. Takk til forslagsstillerne, Olve Grotle og de
andre Høyre-representantene, for et bra initiativ. Vi skal følge
nøye med på hva handlingsplanen inneholder, når den kommer.
Statsråd Bjørnar Skjæran [15:58:32 ] : Jeg er glad for å se
at en samlet komité har kommet fram til at det skal etableres en
nullvisjon for næringene til havs.
I Norge regner
vi noen ting som selvsagte; at arbeidsforholdene skal være rettferdige,
og at arbeidsfolk skal ha det trygt på jobb. Vi har kommet langt,
men vi er ikke i mål. Særlig én næring skiller seg ut som farligere enn
det vi kan akseptere. Det er fremdeles for stor risiko forbundet
med å ha sin arbeidshverdag på havet, og risikoen er størst i fiskeryrket.
Vi har båter
og teknologi, værvarsling og kommunikasjon, sikkerhetsutstyr og
redningstjenester som bare for en generasjon siden ville vært utenkelig,
men vi er ikke i mål. Hvordan skal vi ta neste skritt? Hva skal
være vår ambisjon?
Begrepet «nullvisjon»
er kjent fra trafikken. Selv om det fremdeles skjer alvorlige ulykker
og dødsfall på veiene, har antallet hardt skadde og drepte i trafikken
falt på et vis som virket utenkelig for få år siden. Det skyldes
flere ting, ikke minst bedre veier og bedre biler, men det handler
også om et systematisk og langsiktig arbeid med hensyn til opplæring,
holdninger og kontrolltiltak – med nullvisjonen i bunnen.
Jeg har allerede
bedt Sjøfartsdirektoratet sette i gang arbeidet med å utarbeide
det faglige grunnlaget for en nullvisjon i fiskeflåten. Jeg har
i tillegg bedt direktoratet vurdere om en nullvisjon også bør omfatte
øvrige næringsfartøy. Direktoratet skal komme med et faglig grunnlag
for hvordan det videre arbeidet med nullvisjonen, også arbeidet
med å vurdere aktuelle tiltak, skal legges opp og organiseres. I
arbeidet skal de se hen til Statens vegvesens nullvisjonsarbeid
og samarbeide med næringene og andre relevante etater, som Statens
vegvesen, Kystverket og Fiskeridirektoratet.
Jeg er opptatt
av at arbeidet med nullvisjonen er solid faglig forankret, for på
den måten kan vi oppnå resultater. Den tverrpolitiske forankringen
her i Stortinget i dag vil også ha stor betydning for det videre
arbeidet. Ingen ting er så grunnleggende i arbeidslivet som at arbeidsfolk
skal komme hjem fra jobb i live. Arbeidet med dette er, sånn jeg
ser det, ikke egnet for partipolitisk konkurranse. Jeg har derfor
holdt kortene ganske tett til brystet om når jeg startet dette arbeidet.
Det står respekt av måten partigruppene på Stortinget har samarbeidet om
denne saken på. Jeg vil i det videre arbeidet sørge for å få utviklet
et godt kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere hvilke tiltak som
er mest virkningsfulle, og jeg vil selvsagt komme tilbake til Stortinget
på egnet måte.
Masud Gharahkhani hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Geir Jørgensen (R) [16:01:50 ] : Kompetanse og det at man vet
hva man holder på med, er noe av det viktigste i sikkerhetsarbeidet.
Da vil jeg gjerne få ta opp et spørsmål fra torsketungeskjærer Halvar
Johan fra Myre. Han er elleve år og sa til Fiskeribladet i forrige
uke at han skulle hatt noen ord med fiskeriministeren fordi fiskeriministeren
bør passe på at det ikke bare er de med de beste karakterene som
får lov til å ta fiskeriutdanning. Det er spørsmålet: Vil statsråden
passe på det?
Statsråd Bjørnar Skjæran [16:02:32 ] : Når det gjelder spørsmålet
om inntaksregler for videregående skole, tror jeg at jeg beveger
meg – for å si det veldig forsiktig – betydelig utover det ansvarsområdet
jeg har. Jeg har ansvar for å legge til rette for rekruttering til
fiskeryrket innenfor det handlingsrommet som jeg selv har. Det har
jeg forsøkt å gjøre så mye som jeg kan i disse fem–seks månedene
siden den nye regjeringen tiltrådte.
Etter et par
år uten tildeling av rekrutteringskvoter har vi nå satt en foreløpig
ny rekord for de siste årene. Jeg la også til rette for at halvparten
av de rekrutteringskvotene vi tildelte, skulle tildeles kvinner.
Det er også en del av det å sikre rekruttering fra hele arbeidsstokken.
Når det gjelder
inntaksregler for videregående skole, tror jeg nesten at jeg må
være ydmyk nok til å si at det får ligge på bordet til en annen
statsråd.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, se fredag 8. april