Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlem av regjeringa, og de som måtte
tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Helge Orten (H) [16:52:27 ] (ordfører for saken): Det fremmes
to forslag i denne saken. Det ene er at man «ber regjeringen utarbeide
en strategi for økonomisk likestilling av norsk og utenlandsk eierskap
av norske bedrifter», og det andre er å lage en oversikt over særnorske
skatter og avgifter, med en plan for avvikling av disse over tid.
Jeg regner med at forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet selv
redegjør for forslagene de har fremmet i saken.
Det er tilsynelatende
stor enighet i komiteen om at det er viktig å legge til rette for
et betydelig norsk eierskap av bedrifter. Samtidig vet vi at det
er stor politisk uenighet om hvordan dette kan skje. Nivået på og
innretningen av skatter og avgifter er en av flere faktorer som
påvirker en slik beslutning, og som det er betydelig politisk uenighet
om.
Det er nå nedsatt
et eget skatteutvalg som skal gjennomgå skatte- og avgiftssystemet
og foreslå eventuelle endringer. De skal legge fram sin rapport
allerede i november. Det er naturlig at de problemstillingene som reises
i representantforslaget, blir behandlet av utvalget, og at det skal
danne grunnlaget for det videre arbeidet med utformingen av et framtidig
skattesystem for norske bedrifter og norsk eierskap.
Det er viktig
at vi har et skattesystem som både er rettferdig og gjør det attraktivt
å investere i norsk næringsliv. Det er også et viktig moment, som
forslagsstillerne tar opp, at skatte- og avgiftssystemet er innrettet slik
at det heller ikke skaper unødige konkurranseulemper for norskeide
bedrifter sammenliknet med utenlandskeide bedrifter.
Solberg-regjeringa
reduserte selskapsskatten til 22 pst. i løpet av sin regjeringsperiode.
Det var nødvendig for at Norge skulle ha en konkurransedyktig bedriftsbeskatning
og legge til rette for investeringer i norsk næringsliv. Samtidig
har det vært viktig å redusere skatten på norsk eierskap, og det
ble løst ved at aksjerabatten ble økt til 50 pst. av Solberg-regjeringa,
og ved at skattesatsen over tid ble redusert til 0,85 pst. Dagens
regjering, sammen med SV, går i motsatt retning og øker skattleggingen
av norsk eierskap betydelig ved å redusere aksjerabatten og øke
satsene. En norskeid bedrift vil dermed ha en lavere avkastning
sammenliknet med den utenlandskeide konkurrenten. Det er åpenbart
en konkurranseulempe.
Vi vil komme
tilbake til skatte- og avgiftsspørsmålene i forbindelse med de ordinære
budsjettene og oppfølgingen av skatteutvalgets arbeid. Vi ser det
derfor ikke som hensiktsmessig at regjeringa nå skal utarbeide en
egen strategi på dette området.
Hans Andreas Limi (FrP) [16:55:12 ] : Gode ønsker og intensjoner
om norsk eierskap er vel og bra, men det hjelper ingen når realitetene
er at regjeringspartiene med støtte fra SV gjennomfører betydelige
skatteskjerpelser som treffer norske eiere og bedrifter. I tillegg
til at formuesskatten på arbeidende kapital øker kraftig, har vi
snart den høyeste marginalskatten på utbytte i Europa, bare slått
av Irland og Danmark. I OECD-sammenheng er vi på full fart mot toppen
når det gjelder samlet eierbeskatning, altså overskuddsbeskatning
pluss utbytteskatt. Så det går feil vei, og signalene fra regjeringens
støtteparti SV er at dette bare bør fortsette.
Norsk næringsliv
består av små og mellomstore bedrifter. Hele 99 pst. av bedriftene
kan defineres som små og mellomstore, og de representerer 47 pst.
av de ansatte i privat sektor. Svært mange av disse bedriftene har
lokalt eierskap og bidrar til positive ringvirkninger i sitt nærmiljø
langt utover arbeidsplasser, som selvfølgelig også er svært viktig.
Lokalt norsk eierskap har betydning, men det krever rammebetingelser
som gjør det mulig å drive lønnsomt og reinvestere.
Jeg registrerer
at finansministeren i sin uttalelse til komiteen mener at det ikke
er behov for en strategi for skattemessig likebehandling av norske
og utenlandske eiere, og leser dette som at finansministeren er
fornøyd med dagens situasjon, og at vi ikke kan forvente en forbedring,
men snarere en forverring, i tråd med det som er levert så langt.
Fremskrittspartiet er veldig uenig med finansministeren og mener
det er svært nødvendig med en strategi for likestilling av norsk
og utenlandsk eierskap av norske bedrifter. Det er fordi norsk eierskap
har en egenverdi, og som et minimum må norske eiere få like gode
betingelser som utenlandske.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets
forslag.
Presidenten: Representanten
Hans Andreas Limi har tatt opp de forslagene han refererte til.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [16:57:32 ] : Det er noen premisser
som blir framsatt i disse debattene og i merknadene som ligger fra
Fremskrittspartiet, som jeg tenker at det er grunn til å svare på.
For det er viktig, når vi har disse debattene, å ha med seg at skattenivået
på formue og på kapital ikke er særlig høyt i Norge. Snittet i OECD-landene
for de totale skatteinntektene på formue er 5,7 pst. I Norge er
det 3,4 pst.
Vi vet at Norge
er et godt land både å bli rik i og å drive næringsvirksomhet i.
Det viser de internasjonale gjennomgangene som er gjennomført på
feltet. Vi har som sagt lavere skattlegging i sum på formue og kapital, og
argumentet om at bl.a. formuesskatten er en særnorsk skatt, holder
ikke vann. Vi vet også at formuesskatten ikke er skadelig for norsk
næringsliv. Ingen av studiene som er gjennomført på det feltet,
viser det. Derfor anbefalte den siste skatteutredningen at formuesskatten
skulle bestå, og den slo også fast at det er vanskelig og uheldig
å frita såkalt arbeidende kapital, altså stort sett aksjeformue,
for den skatten.
Vi vet også at
faglige råd internasjonalt og her hjemme foreslår at man skal kutte
i inntektsskatten og heller øke skatt på formue og kapital. Det
er altså ikke bare noe SV sier; det er i tråd med den internasjonale
forskningen og anbefalingene, og det er det som også bl.a. SV legger til
grunn for vår politikk. Og jeg må si at jeg har fortsatt, også i
dag, til gode å se at Fremskrittspartiet legger på bordet forskning
og empiri som bygger opp under deres argumentasjon når man ser på
formue og kapitalbeskatning.
Så vet vi også,
om formuesskatten, at det er eierne av de mest solide bedriftene
som betaler formuesskatt. Det finnes få eksempler på bedrifter med
så store likviditetsutfordringer at de må tappe bedriften sin, altså
ta ut mer utbytte enn overskudd for å betale den skatten. De eierne
som betaler formuesskatt, er nettopp de eierne som er best på å
stå imot de dårlige tidene. Det er heller ikke eierne det er særlig
synd på. Det å sette av midler til å betale utgifter, enten det
er moms, formuesskatt eller å nedbetale lån, er ikke urimelig. Det
klarer de fleste personer og de fleste velfungerende bedrifter.
Så er det sikkert
mange som heller skulle ønske at de slapp disse utgiftene og kunne
bruke pengene på akkurat det de selv vil, men det er ikke i seg
selv et bevis på at formuesskatten slår uheldig ut eller er skadelig
for norsk økonomi. Tvert imot er det stadig grunn til å fastslå
at den er bra for norsk økonomi og treffsikker.
Nils T. Bjørke hadde her
teke over presidentplassen.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [17:00:22 ] : Skattesystemet
er utformet på en måte som gjør at vi alle skal bidra for å kunne
ta del i en del av de velferdsgodene vi alle tar som en selvfølge.
All skatt har en kostnad. Det har også en kostnad for folk som betaler
inntektsskatt, og også formuesskatt har selvfølgelig en kostnad for
dem som betaler den skatten.
Men så bør vi
lage et helhetlig skatte- og avgiftssystem som bidrar til flere
samfunnsformål. Det ene er geografisk og sosial utjevning, og regjeringen
er opptatt av at vi skal ha et skattesystem som bidrar til det.
Så bør vi ha et skattesystem som gjør at vi kan finansiere fellesgoder.
Det er jo hele primærformålet med at vi har et skattesystem, at
det gjør at vi klarer å ta inn de skatteinntektene vi trenger til
å finansiere det spleiselaget vi skal ha. Og så må vi ha et skattesystem
som gjør at det er lønnsomt og klokt å satse og drive med næringsvirksomhet
i Norge.
Når vi da, hvert
eneste år, skal utforme våre skatte- og avgiftsvedtak, må vi klare
å balansere de tingene som gjør at det er lønnsomt, at folk er villige
til å satse, og at en kan få gode overskudd og en forutsigbarhet
med tanke på å skape verdier, og den balansen ser man at man får
til i Norge. Selv om vi har et høyt velferdsnivå, med store fellesytelser,
og dermed også må ha skatter som kan finansiere det, er det mange
som klarer å drive lønnsom og god næringsvirksomhet og ha store
overskudd.
Derfor mener
vi at den balansen vi har – med den forutsigbarheten vi hadde også
i skatteforliket fra 2016, der vi sa at vi skulle sette ned bedriftsbeskatningen
til 22 pst., og der man også rammet inn formuesbeskatningen på tvers
av partiskillelinjene – gir en trygghet og forutsigbarhet for norske
næringsdrivende, som gjør at det er mulig både å satse og tjene
store penger og sikre det nasjonale eierskapet i Norge. Vi støtter
derfor ikke de forslagene som ligger i representantforslaget.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 31.
Votering, se onsdag 8. juni