Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Heidi Nordby Lunde (H) [14:29:42 ] (ordfører for saken): Det
er ingen tvil om at vi både gjennom pandemien og med den senere
tids utfordringer med prissjokk på bl.a. strøm har sett behovet
for ulike inntektssikringsordninger eller støtteordninger for å
dempe virkningene av en krise. Men det er ikke mangelfull digital
eller monetær infrastruktur som hindrer eventuelle støtteordninger
som er vedtatt i Stortinget. Vi har et velfungerende banksystem
som allerede håndterer offentlige utbetalinger, fra barnetrygd til
pensjon og til for mye innbetalt skatt. Det vil si at det finnes
velfungerende systemer for selve transaksjonen for kontantutbetalinger.
Da mange måtte
vente lenge med å få utbetalt støtte fra Nav under koronapandemien,
skyldtes dette at Stortinget vedtok mange endringer av eksisterende
inntektssikringsordninger samtidig, til tross for klare advarsler
om at det ville ta tid å få endringene på plass. Men Nav fikk på
plass en midlertidig ordning for forhåndsutbetalinger relativt raskt,
mens de utviklet de andre systemene.
Det er i dag ingenting
i veien for raskt å kunne utbetale en ren kontantstøtte, slik det
skisseres i forslaget, uten avgrensning eller målretting mot dem
som trenger det mest. Men utfordringen med stønader og kompensasjonsordninger er
at en ubestemt krets av personer skal få utbetaling fra staten dersom
de oppfyller et definert sett av kriterier, og at kretsen og kriteriene
kan variere, avhengig av hvilket problem støtten er ment å avhjelpe.
Flertallet i komiteen
avviser forslaget om å opprette en offentlig løsning som kan brukes
til kontantutbetalinger til norske husholdninger, og at dette bør
tilbys gjennom Norges Bank. Som sentralbank skal Norges Bank opprettholde
en stabil pengeverdi, fremme stabilitet i det finansielle systemet
og et effektivt og sikkert betalingssystem. Det er klokt å opprettholde
et skille mellom pengepolitikken, som utøves av Norges Bank, og
finanspolitikken, som ligger hos politiske myndigheter. Dersom det
offentlige skal tilby en statlig bankkonto til alle innbyggere i
Norge, reiser det flere spørsmål om innretning og avgrensninger.
En slik konto må være fullfungerende for å ha en funksjon i 2022,
for å kunne både betale regninger, overføre mellom konti eller ta
ut penger i form av kontanter. Det betyr at Norges Bank, som trykker
pengene og er selvfinansiert, kommer i direkte konkurranse med private banker,
som er avhengig av lønnsomhet og finansiering. Hvis kontoen skal
kunne brukes til alt, vil det gjøre konti i private banker overflødig.
Det betyr også at bankenes mulighet til å tilby utlån fra innskudd
vil reduseres kraftig. Behovet for at Norges Bank da også må yte
lån til private, blir da fort også et spørsmål.
Når det gjelder
digitale sentralbankpenger, har Norges Bank utredet bruken av dette
i rundt fire år og fortsetter det arbeidet gjennom en eksperimentell
testing av tekniske løsninger. Komiteens flertall ser ingen grunn
til å forsere dette arbeidet på nåværende tidspunkt og avviser på
denne bakgrunn forslagene.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [14:32:44 ] : Gjennom de siste årene
har behovet for ulike typer kontantutbetalinger til befolkningen
blitt aktualisert. Det knytter seg til de ulike typer utbetalinger
som ble gjennomført i forbindelse med koronapandemien, som et samlet
storting sto bak, og som bidro helt konkret til å begrense den økende
økonomiske ulikheten som en følge av pandemien, men mer nylig i
tilknytning til strømkompensasjonen som ble vedtatt i Stortinget,
og der den valgte løsningen ble utformet ut fra hva som var mulig
å gjennomføre teknisk, men ikke så omfordelende eller avgrenset
som den kunne ha vært dersom man hadde hatt ulike typer infrastrukturer
på plass for kontantutbetaling. Disse to eksemplene viser i realiteten
at det er flertall på Stortinget for kontantutbetalinger til befolkningen
i ulike situasjoner der det er påkrevd, men vi har per i dag ikke
relevante systemer som tillater det, som sikrer at man også kan
gjennomføre utbetalingene på en målrettet måte, mer målrettet enn
f.eks. generelle skattekutt og målrettet fordelingsmessig eller
geografisk.
Så vet vi framover
at i økende grad kommer en problemstilling til å være hvordan vi
kan kompensere folk for de økende miljøavgiftene, som det også er
et bredt flertall for i Stortinget. Det har vært foreslått ulike
typer løsninger for å kompensere folk gjennom grønne sjekker, gjennom
skattefradrag og på annet vis. Men få av de løsningene setter en
klar sammenheng også i tid, mellom at man har økte utgifter som følge
av bl.a. økte miljøavgifter, og at man blir kompensert for det.
Ingen av forslagene har heller en tydelig løsning på hvordan man
skal ivareta det fordelingsmessige perspektivet.
Det er bakgrunnen
for at SV har fremmet dette forslaget. Vi ser behovet for å utvikle
den typen løsninger. Det er det også diskusjoner om i andre land,
enten det er knyttet til kompensasjon for økende miljøavgifter,
eller det er i tilknytning til kompensasjon i forbindelse med koronapandemien.
I USA ble det løst gjennom å sende ut en sjekk i posten til alle
innbyggerne. Det er neppe særlig aktuelt her i Norge, men det som
kan være aktuelt, er å utnytte det arbeidet som ligger til Norges
Bank med utvikling av digitale sentralbankpenger, og i forbindelse
med det også bruke muligheten til å opprette en konto til alle landets
husholdninger i Norges Bank, slik at man både kan ha et kredittrisikofritt
alternativ gjennom de digitale sentralbankpengene og også raskt
kan få ut kontanter til nordmenn når det vil være behov for det,
enten i krisetid eller som kompensasjon for økte miljøavgifter.
Med dette tar
jeg opp SVs forslag.
Presidenten: Då
har representanten Kari Elisabeth Kaski teke opp dei forslaga ho
refererte til.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [14:35:55 ] : Jeg velger å
være kort i dag. Jeg synes det er en veldig ryddig og oversiktlig
innstilling, og saksordførerens innlegg reflekterer mange av de
vurderingene som inngikk i mitt brev til komiteen, og som er regjeringens
vurderinger rundt de to forslagene, bl.a. forslaget om at hver enkelt
innbygger i Norge skal ha en offentlig bankkonto. Det norske banksystemet
fungerer godt, og det er et veldig stort tiltak, som det også vil
være en del kostnader og ulike problemstillinger rundt.
Regjeringen støtter
det som er et bredt flertall på Stortinget. Regjeringens vurdering
med bakgrunn i erfaringene fra koronapandemien er at man har klart
å utforme gode og målrettede ordninger for ulike grupper både raskt
og i stort omfang. Det gjelder også den strømsikringsordningen som
nå er gjennomført. Derfor er regjeringen helt på linje med det brede flertallet
her i salen.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [14:37:08 ] : I forkant av valget
i fjor var både Arbeiderpartiet og Senterpartiet tydelige på at
man ønsket å utarbeide en løsning for å kompensere folk geografisk
særlig for økende miljøavgifter. Det har så langt ikke blitt lagt
på bordet noen målrettet løsning for det fra regjeringen. Kan statsråden
orientere om hvordan det arbeidet går, og hvilke ulike alternativer
man vurderer for å kunne kompensere folk på en målrettet måte i
møte med de varslede økende miljøavgiftene?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [14:37:45 ] : Det er flere
ulike virkemidler man kan bruke. Et av virkemidlene vi har brukt
i årets budsjett, er styrking av pendlerfradragene, som nettopp
kan kompensere mange av dem som har økte reisekostnader i forbindelse
med jobb. Man kan også gjøre andre ulike skatte- og avgiftsgrep,
som vi helt sikkert kan utforme sammen med SV, for både Senterpartiet
og SV er opptatt av å ha en bra geografisk og sosial profil på de
grepene vi gjør. Vi skal også følge opp det anmodningsvedtaket som
ble vedtatt i fjor høst som ofte populært blir kalt grønn folkebonus,
og komme tilbake med vurderinger rundt det.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [14:38:23 ] : Jeg takker for svaret
og imøteser med stor entusiasme utredningen som knytter seg til
grønn folkebonus.
Et videre spørsmål
knytter seg til den strømkompensasjonsordningen som Stortinget vedtok.
Den ligger riktignok under et annet departement, men pengeposten
ligger i budsjettene, kan man trygt si. Jeg er interessert i å høre
finansministerens refleksjoner om hvorvidt det ikke ville vært hensiktsmessig,
hvis det hadde vært teknisk mulig, å klare å lage en strømkompensasjonsordning
som var bedre og mer målrettet når man hensyntar omfordeling – vi
vet med sikkerhet at folk med veldig god råd bruker mer strøm enn
folk med dårlig råd – men også at man i større grad kunne ha målrettet
det for å ivareta at man ønsker å stimulere til energieffektivisering.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [14:39:21 ] : Nå er man midt
i den ordningen. Når ting har gått over tid, er det sikkert klokt
å gå gjennom hele den sikringsordningen og se på forbedringspunkter,
om det er ting som kan gjøres bedre. Erfaringene til nå er at sikringsordningen
har vært trygghetsskapende. Det som selvfølgelig var krevende i
fjor høst, var å få på plass ordningen raskt, for det var en helt
ny ordning og egentlig en enorm kontantutbetaling som skulle gå
fra staten gjennom nettselskapene og ut til folk, og at man skulle
klare å få det til.
Statsråd Terje
Lien Aasland kan sikkert dele de erfaringene som ikke har vært så
gode, men erfaringen i stort er at det har fungert, at pengene har
kommet ut, at det har medført lite byråkrati, og at også en del
av nettselskapene var utrolig velvillige med hensyn til å få dette
raskt på plass. Det var ikke noen selvfølge med de store kontantutbetalingene
som her skulle skje. Erfaringen er god, men med så store summer
som går i denne ordningen, er det veldig klokt hele tiden å ha et kritisk
blikk på det og se om det kan gjøres forbedringer.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se onsdag 15. juni