Stortinget - Møte onsdag den 15. juni 2022

Dato: 15.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 469 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:04:01]

Innstilling fra Stortingets presidentskap om godtgjørelse for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (Innst. 469 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Presidenten vil ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe.

Videre vil det ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Stortingspresident Masud Gharahkhani []: Stortingets presidentskap har lagt fram en innstilling om endringer i godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer ble sist regulert med virkning fra 1. mai 2019. Stortingets presidentskap besluttet 18. juni 2020 å nedsette et utvalg som skulle utrede felles prinsipper for godtgjøring til politikere på alle forvaltningsnivåer. Dette utvalgets rapport ble behandlet av Stortinget våren 2021. I påvente av dette utvalgets rapport og Stortingets behandling av den ble godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og medlemmer av regjeringen stående uendret. Det ble følgelig ikke gjort noen justering av godtgjøring med virkning fra 1. mai 2020.

Stortingets godtgjøringsutvalg la 4. november 2021 fram en innstilling om regulering av godtgjørelsen for 2020 og 2021. Ved Stortingets behandling av denne innstillingen 10. februar i år ble det vedtatt at reguleringen av godtgjørelsen skulle skje snarest mulig etter lønnsoppgjøret i 2022, etter en ny innstilling fra godtgjøringsutvalget. I tråd med dette og i samsvar med det mandatet utvalget har fått av Stortinget, la godtgjøringsutvalget 1. juni i år fram sin nye innstilling om regulering av godtgjørelsene i forlengelsen av de ordinære lønnsoppgjørene i 2021 og 2022.

I henhold til retningslinjene for godtgjøringsutvalgets virksomhet har utvalget i sin innstilling 1. juni 2022 redegjort for den generelle lønnsutviklingen i samfunnet, vurdert særskilte samfunnsmessige forhold og på denne bakgrunnen begrunnet sitt forslag til regulering av godtgjørelse for stortingsrepresentanter og regjeringens medlemmer. Innstillingen fra godtgjøringsutvalget innebærer en prosentvis økning av godtgjørelsen for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer på 2,7 pst. for 2021 og 3,7 pst. for 2022. Økningene for årene 2021–2022 foreslås innført med virkning fra 1. mai 2022. Den samlede årslønnsveksten kommer i 2022 og blir da på 5,1 pst. sammenliknet med foregående år.

Det er ikke flertall i presidentskapet for forslaget i innstillingen fra godtgjøringsutvalget. Det er heller ikke flertall i presidentskapet for noe annet forslag til regulering av godtgjørelsene. I presidentskapets innstilling er det framsatt totalt ni mindretallsforslag. Dette er en sak hvor partiene har ulike meninger, og slik var det også da man behandlet saken i februar i år. Det er naturlig at det er de ulike partiene som redegjør for sitt standpunkt i dag.

Men jeg må ta opp et av forslagene. Regjeringen har igangsatt en gjennomgang av lederlønninger i staten og vil følge opp med politiske grep for å redusere lønnsforskjellene i Norge. Presidentskapet har som kjent iverksatt en prosess for å styrke tilliten til Stortinget og bl.a. nedsatt et utvalg som skal gjennomgå alle økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene. På bakgrunn av dette mener fjerde visepresident Kari Henriksen og jeg at det er riktig å fryse godtgjørelsene til statsministeren, statsråder og stortingsrepresentanter fram til disse utvalgene har lagt fram sine konklusjoner. Jeg tar med dette opp mindretallsforslaget fra fjerde visepresident Kari Henriksen og meg selv.

Presidenten: Stortingspresident Masud Gharahkhani har tatt opp det forslaget han refererte til.

Første visepresident Svein Harberg []: Jeg registrerer at det er mange uttalelser og meninger om godtgjørelsene til oss folkevalgte, og de krydres av svært mange feil. Det er selvsagt ikke noe galt i at vår godtgjørelse diskuteres, det lever vi godt med. Det årlige oppgjøret for lønn og godtgjørelser er krevende og inneholder mange veldig tekniske elementer. Vi har likevel et system for oppgjørene som partene i arbeidslivet mener fungerer godt, og det er dette som også gjelder for oss. At et lite mindretall i denne salen ønsker en helt annen modell, er helt legitimt, og jeg respekterer at de står på for det.

Bakgrunnen for den reguleringen vi nå behandler, er et vedtak i Stortinget 6. mai 2021 – altså for bare litt over ett år siden. Da vedtok Stortinget, med stemmetallene 80 stemmer for og 6 stemmer mot, det som vi følger opp i dag. Etter grundig behandling i Cappelen-utvalget og videre arbeid i Stortinget slo man fast følgende:

  • Dagens nivå for godtgjørelsen var riktig, og – som Cappelen-utvalget sa det – ikke for høy, ikke for lav, og på linje med de andre nordiske landene. Nivået sikrer rekruttering fra alle deler av samfunnet og hele landet.

  • Man slo videre fast at regulering skulle skje årlig basert på lønnsveksten i samfunnet, og oppgjøret i frontfagene er det som best viser dette.

  • Videre ble det sagt at dersom det var noe ekstra som tilsa det, skulle det tas hensyn til. Derfor vedtok Stortinget å ikke øke godtgjørelsen i 2020, og den økningen frontfagene fikk det året, skal heller ikke tas med i framtidige oppgjør. Og derfor vedtar Stortinget i dag at det ikke skal etterbetales fra mai 2021 til mai 2022, slik det normalt ville være.

Godtgjøringsutvalget anbefaler frontfagenes resultat for 2021 og 2022, altså en lønnsutvikling på linje med enigheten mellom partene i arbeidslivet. Det er det Høyre og et flertall i Stortinget i dag stiller seg bak.

Dette oppgjøret og reguleringen gjelder ikke bare stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. En rekke folkevalgte og ikke minst ansatte i norske kommuner og fylkeskommuner har avtaler som følger utviklingen i vår godtgjørelse. Enten de får 60 pst., 80 pst. eller 140 pst. av vår godtgjørelse, har de dermed også stått uten regulering siden 2019.

Stortinget vedtok i mai 2021, etter grundig arbeid, et nivå for godtgjørelsen og et system for reguleringen. Det er det vi nå følger opp.

Marit Arnstad (Sp) []: Senterpartiet står inne i flertallets innstilling i dag – eller det som blir et flertall. Vi støtter det opplegget for endring i godtgjørelse til stortingsrepresentanter, statsråder og til statsministeren som godtgjøringsutvalget har kommet med. Det er et ansvar vi er klare til å bære, og bakgrunnen er følgende: Stortinget har – som har vært nevnt tidligere – fastsatt et system og et prinsipp for hvordan godtgjørelsene skal fastsettes. Det var en bred samling om det da det ble behandlet; bare SV og Rødt reserverte seg mot det. Det var i 2021, altså ganske nylig. Vedtaket var at vi skal følge frontfaget og den generelle lønnsutviklingen i samfunnet.

Arbeidsoppdraget til godtgjøringsutvalget er å foreslå en utvikling i godtgjørelsene som samsvarer med den generelle lønnsutviklingen i samfunnet, ikke lederlønninger i staten eller noe annet. Det er i sin kjerne et ganske moderat og forsiktig opplegg, og det er nettopp den jobben godtgjøringsutvalget nå har gjort, slik som Stortinget med et stort flertall har bedt dem om. Å først sette opp et system for godtgjøringsfastsettelse og så takke nei til resultatet – når systemet fungerer nettopp som det skal – virker noe underlig på meg. Senterpartiet kommer ikke til å gjøre det.

Vi har støttet at Stortinget sa fra seg lønnsreguleringen i 2020, fordi vi så alvoret i den usikre og krevende situasjonen landet var i. Vi har også bidratt til at året 2020 heller ikke skal hentes inn senere. Det har altså ikke vært en del av grunnlaget for videre regulering av godtgjørelsen. Men når godtgjøringsutvalget nå fremmer et forslag om en endring i godtgjørelsen som er i samsvar med lønnsutviklingen, mener jeg at det skal veldig sterke grunner til for å fravike det. Hovedårsaken er at jeg mener at Stortinget må følge en viss metodikk når vi skal behandle lønn og godtgjørelser.

Vi vet alle at disse sakene skaper oppmerksomhet, og jeg har liten tro på at noen blir særlig populær av disse debattene, enten en er for eller imot. Det er som sagt ikke noen enkel jobb å fastsette sin egen godtgjørelse. Vi blir lett en målskive for både latterliggjøring og nesten forakt når vi gjør det, men det er ikke noe realistisk alternativ til det. Ingen står over Stortinget i bevilgningsspørsmål. Slik fungerer det i demokratiet, og denne jobben må vi ta.

Sammenliknet med andre vestlige land har vi et noenlunde moderat godtgjøringsnivå for folkevalgte i Norge. Senterpartiet mener derfor at godtgjøringsutvalgets forslag og flertallets innstilling står seg. Den følger lønnsoppgjøret og er et resultat av en metodikk vi sjøl har vedtatt, og en framgangsmåte som vil kunne stå seg over tid.

Tredje visepresident Morten Wold []: Når man skal debattere og vedta godtgjørelsen til landets 169 stortingsrepresentanter, er det et tema som vekker engasjement. Så sent som i mai i fjor ble det, som tidligere talere allerede har nevnt, foretatt en grundig gjennomgang av både nivået på godtgjørelsene og reguleringen av disse. Vedtaket om dagens nivå og regulering ble støttet av et stort flertall i Stortinget. I den gjennomgangen ble det også slått fast at reguleringen av stortingsrepresentantenes godtgjørelse ikke skal følge utviklingen i lederlønningene i staten. Det er derfor med en viss undring jeg registrerer at Arbeiderpartiet viser til nettopp den ventede utredningen omkring lederlønningene i staten som argument for at man ikke bør regulere stortingsgodtgjørelsen i denne omgang.

Når Stortinget holder seg med et eget godtgjøringsutvalg, der uavhengige personer vurderer godtgjørelsen årlig, har Fremskrittspartiet tradisjon for å følge utvalgets innstilling. Det gjør vi også i år.

Femte visepresident Ingrid Fiskaa []: SV fremjar i dag forslag om å setja ned godtgjeringane for stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer. Det gjer me ikkje fordi folkevalde ikkje gjer ein viktig jobb, eller fordi ein ikkje har eit stort ansvar – for det har me, og det gjer me, til liks med svært mange andre i dette landet. Sjølv med forslaget frå SV vil både stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer framleis ha ei høg inntekt, rett i overkant av 900 000 kr for stortingsrepresentantar og over 1,5 mill. kr for statsministeren.

SVs forslag inneber at stortingsrepresentantar ikkje lenger skal vera blant dei 10 pst. høgast lønte. Det inneber eit system for framtidige såkalla lønsoppgjer med kronetillegg, tilsvarande det ein arbeidstakar med gjennomsnittsløn får, i staden for ein prosentvis auke. Forskjellen mellom kronetillegg og prosenttillegg er ikkje uviktig her, for prosenttillegg gjer at dei med høgare løn stadig rykkjer ifrå. Det er det denne saka handlar om, for over tid har inntektsforskjellane auka kraftig i Noreg, som i alle andre land. Stortingsgodtgjeringane er ikkje det einaste eksemplet på dette, men det er ein del av problemet. Fordi folkevalde skal representera nettopp folket, er det eit problem i seg sjølv at avstanden mellom innbyggjar og representant er stor og aukande. Det må me gjera noko med.

Enkelte bekymrar seg for at menneske i dei øvre sosiale laga, dei som allereie tener mykje, skal takka nei til å bli nominerte til stortingsplass viss ikkje stortingsløna kan tilsvara omtrent det dei elles ville ha fått. Eg er ikkje så bekymra for det, for det er ikkje dei høgt lønte gruppene som er underrepresenterte i denne salen og i andre politiske verv. Dei som ikkje er godt nok representerte, er dei med kort utdanning og låg inntekt. Det er òg i desse gruppene tilliten til det politiske systemet er lågast og avstanden størst.

Difor handlar denne saka om demokratiet vårt, demokratiet har dårlege vilkår i eit samfunn med store forskjellar i inntekt, makt og levekår. Det legg til rette for mistru og avstand. Me har allereie for mykje av det. Eit moderasjonssystem, slik SV foreslår, vil vera eit lite, men viktig bidrag til større tillit og tiltru til det demokratiske systemet vårt.

Eg tek med det opp forslaga frå meg sjølv.

Presidenten: Da har femte visepresident Ingrid Fiskaa tatt opp de forslagene hun refererte til.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det som ikke er vårens vakreste eventyr, er tilbake. Stortingsflertallet vedtar lønnsøkning for seg selv og for andre toppolitikere. I dag er det tre klare forslag på bordet. Det er enten å øke, fryse eller kutte i godtgjørelsene for toppolitikerne. Bak det første alternativet står høyrepartiene og Senterpartiet, som vil øke stortingsgodtgjørelsen slik at den bikker 1 mill. kr. Det skjer i en tid med avsløringer om toppolitikernes frynsegoder og også misbruk av ulike ordninger for stortingspolitikere. Det skjer også i en tid hvor barnefamilier, enslige og minstepensjonister sliter med økte priser og ikke minst økte strømregninger.

Bak det andre alternativet står Arbeiderpartiets medlemmer, som vil fryse godtgjørelsene og vente på utvalget som gjennomgår representantordningene. Det er bedre å fryse enn å øke, det skal Arbeiderpartiet ha.

Det tredje er det beste, nemlig å kutte stortingslønningene, som Rødt – og også SV – går inn for, for det er usunt for demokratiet å ha en politikerklasse på millionlønn. Rødts forslag er å kutte godtgjørelsen ned til ca. 850 000 kr i året. Det er halvannen gang medianinntekten i Norge, altså det som de som er midt på treet, tjener per år. Da har man fortsatt til salt i grøten. Det burde være mer enn nok med en sånn lønn for stortingsrepresentantene.

Rødt går også inn for å legge ned godtgjøringsutvalget, bestående av en pensjonert sorenskriver, en børsdirektør og en professor i økonomi, som innstiller til Stortinget. Innstillingen viser hvorfor. Der sier man at den foreslåtte økningen gir en samlet årslønnsvekst på 5,1 pst., men det er triksing med tall. Fakta er at i dag mottar vi 988 000 kr per år, det skal økes til 1 064 000 kr per år, det er en økning på 7,7 pst. Så la oss slutte å skyve dette utvalget foran oss. Det er også denne salen som til sjuende og sist vedtar sin egen lønn. La oss legge ned utvalget og heller stå for egne valg klart og tydelig.

Rødt vil heller ikke overlate lønnsutviklingen til presidentskapet, men vil at man skal følge den kronemessige utviklingen for dem som tjener midt på treet i Norge. Jeg skulle ønske vi kunne fått med oss flertallet på det eneste riktige, nemlig å kutte. Jeg håper at Senterpartiet, som liker å være nær folk, nå vil være litt mer nær folks vanlige lønnsnivå og i det minste vil gå sammen med Arbeiderpartiet og stemme for å fryse godtgjørelsene framfor å øke dem til over 1 mill. kr.

Lene Vågslid (A) []: Arbeidarpartiet ynskjer eit samfunn med mindre forskjellar, og då er lønspolitikken ein viktig del av det. Eg er difor glad for at regjeringa er godt i gang med det arbeidet. Me har no sett ein næringsminister som har gjeve tydelege signal til statlege selskap. Det har denne våren blitt gjeve åtvaringar mot skyhøge leiarløningar i generalforsamlingane til statlege selskap. Næringsministeren har òg varsla at han vurderer eit tak på – i nokre tilfelle òg forbod mot – bonusordningar til toppleiarar. Åtvaringa frå næringsministeren om å skifte ut styremedlemer som ikkje fylgjer opp dei politiske signala om leiarløningar, har allereie fått konsekvensar.

Regjeringa går no gjennom leiarløningane i staten, og det kjem ein rapport i dag. I Hurdalsplattforma står det at regjeringa skal lage nye retningslinjer for leiarløningar og andre typar godtgjeringar for leiarar i staten som bidreg til å redusere lønsforskjellar. Me meiner at me bør sjå dette i samanheng. Så har Stortinget sett i gang ein prosess for å styrkje tilliten til Stortinget, medrekna dette utvalet som skal gjennomgå alle økonomiske ordningar for stortingsrepresentantar.

Arbeidarpartiet har som kjent i saka føreslege å fryse godtgjeringa til statsministeren, statsrådar og stortingsrepresentantar fram til desse utvala har lagt fram sine konklusjonar. Me meiner at noko anna enn lønsfrys no vil vere umusikalsk og dårleg timing i den tida me står i. Sjølvsagt skal stortingsrepresentantar òg ha lønsvekst over tid, som andre, men tida for det er ikkje no, meiner me. Så eg skulle ynskje at dei andre partia kunne tenkje seg om ein gong til. Del to av rapporten om Stortingets goder blir levert 31. januar neste år. Kan me ikkje gjere denne jobben noko grundigare og vente på den rapporten? Eg trur det vil bidra til å byggje tillit til oss som politikarar og dempe konfliktnivået, som er veldig høgt kvart år.

Det kan sjå ut som at det er fleirtal for forslag om ikkje berre å gjere slutt på lønsfrysen, men òg å ta igjen tapt lønsvekst. Om det forslaget får fleirtal, vil me som er i denne salen, få ein lønsvekst for to år på eitt år – drygt 75 000 kr i lønsvekst. Det var aldri intensjonen til Arbeidarpartiet at lønsfrysen skulle bli teken igjen, og me meiner og har meint at Stortinget må halde seg til det aktuelle året når oppryddingsjobben er gjort.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Går du inn i et rom og ser en stortingsrepresentant der, kan du være rimelig sikker på at det er den høyest lønnede personen i det rommet. Stortingsrepresentanter tjener mer enn 95 pst. av Norges befolkning. Synes vi, helt alvorlig, at det er greit, at det ikke er problematisk? Mener Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet helt på ekte at vi nå skal bevilge oss selv 1 mill. kr i året for å sitte på Stortinget?

Dette er et knapt flertall, og jeg må si at jeg er spesielt skuffet over Senterpartiet, som har som slagord og ideal at de skal være nær folk. Men det er vel ikke særlig nær folks vanlige liv når man synes at det å tjene 1 mill. kr for å være folkevalgt er greit. Er det sånn Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet vil ha det? Og til avstanden mellom oss: Vil vi at vi som er valgt inn for å representere folket i Norge, skal leve i en helt annen økonomisk virkelighet, med et helt annet økonomisk handlingsrom enn de aller fleste i landet?

Nå er det mange som kjenner rentehevinger, økte strømpriser, økte drivstoffpriser og økte matpriser på kroppen og er bekymret over egen økonomi. Det er utfordrende for mange i denne tiden. Men vi som sitter på Stortinget, er ikke de som sliter med å få endene til å møtes. Det er ikke vi som trenger ekstra bevilgninger for å øke lønnen vår nå.

Den egentlige veksten i Stortingets godtgjørelse blir nå på 7,7 pst., en økning som Nils T. Bjørke fra Senterpartiet har omtalt som nøktern, og som representanten Arnstad fra Senterpartiet har omtalt som moderat. La meg si det helt klart: 7,7 pst. er ikke nøkternt. Det er ikke moderat. Dette er en økning av godtgjørelsen vi ikke trenger, som ikke er rimelig, og som jeg tror folk opplever som rett og slett upassende og usmakelig.

Stortinget er avhengig av tillit, og vi er valgt av folk for å representere folk. Om vi fryser lønnen på dagens nivå, har vi fortsatt en god lønn. Om vi kutter lønnen med 100 000 kr, har vi en god lønn. Om vi kutter lønnen med 200 000 kr, har vi fortsatt en god lønn. Men det kommer ikke til å skje i dag, fordi et knapt flertall, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet, mener at 987 997 kr i året er en for lav lønn for stortingsrepresentanter.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Nei, det er ikke noe annet alternativ enn at vi selv bestemmer godtgjørelsesnivået for stortingsrepresentanter. Det skulle bare mangle. Men da er det også viktig at vi alle sier hva vi mener om det vedtaket som det ligger an til at Stortinget skal gjøre.

Vi har alle opplevd hvordan hundrelappene blir mindre verdt for tiden, når prisene stiger. Jeg skulle ønske at vi brukte de prinsippene vi setter for oss selv som stortingsrepresentanter når det gjelder vårt behov for å få lønnsvekst og ikke miste kjøpekraft, også for dem som vi bestemmer over, dem vi bestemmer hverdagen til. Hvis man er en mor som får barn uten å være i arbeid, og dermed ikke har rett på foreldrepermisjon, får man engangsstønad. Det er en sum på 90 300 kr. Det er en veldig lav sum for å skulle ta seg av et barn fram til man kan jobbe igjen. Den summen har stått i ro fra i fjor til i år. Det betyr at den reelt sett blir flere tusen kroner mindre verdt. Det samme gjelder barnetrygden, der noe har blitt justert med et lavt anslag og deler av barnetrygden ikke i det hele tatt. Det samme gjelder studiestøtten, som også nå er underregulert.

Dette er grupper som har dårlig råd, og som nå kommer til å miste kjøpekraft fordi Stortinget ikke velger å bruke det samme prinsippet som vi bruker på vår egen inntekt, på inntekten til dem vi direkte bestemmer over.

Rødt fremmer et forslag om det som skal behandles på fredag, om at vi nettopp skal bruke det prinsippet og prisjustere stønadene med reell prisvekst. Men det ligger det jo an til at det samme flertallet som skal vedta sin egen lønnsvekst i dag, kommer til å stemme ned på fredag. Det synes jeg er mildt sagt problematisk.

Så må vi slutte å snakke om prosent. Det er jo ikke sånn at man betaler melk og brød med prosent. Man betaler det med kroner og øre, og når man har en høy lønn, blir kronene og ørene man får av den lønnsveksten, mye, mye mer enn hvis man har en lav lønn. Derfor er Rødt også for forslaget om å gå over fra prosenttillegg til kronetillegg.

Så må jeg formelt ta opp Rødts forslag i saken.

Presidenten: Da har representanten Marie Sneve Martinussen tatt opp det forslaget hun refererte til.

Første visepresident Svein Harberg []: Jeg skal prøve å ikke dra ut debatten, for synspunktene er jo ganske klare og har kommet tydelig fram, men jeg har et par kommentarer likevel: Jeg registrerer at Arbeiderpartiet fortsatt holder seg til lederlønninger i staten. Det gikk Stortinget tydelig vekk fra i mai 2021. Også Arbeiderpartiet støttet det. Hvorfor de har snudd på det nå, har jeg ikke helt fanget opp, men nå er det plutselig slik at når vi skal ta vår godtgjørelse, skal vi se på lederlønninger i staten. Det var jo et helt bevisst valg å gå vekk fra det og gå over til den generelle lønnsutviklingen, med frontfagene som modell.

Så viser Lene Vågslid også til at det er vedtatt frys. Nei, det har aldri vært vedtatt frys. Det har vært foreslått frys, men det har aldri vært vedtatt frys. Stortinget vedtok å se bort fra den utviklingen som var i 2020. Vi sa fra oss den, og vi sa at den skal heller ikke være med i grunnlaget for framtidige år. Så det har ikke vært frys. Vi så bort fra 2020, og det står vi for fortsatt. Og når vi nå tar de to neste årene, som vi også vedtok at vi skulle ta – det har vi vedtatt i denne salen at vi skulle ta under ett – så ser vi bort fra den etterbetalingen som i vanlige oppgjør ville være naturlig, altså fra mai 2021 til mai 2022. Det er det som er realitetene.

Så til dette utvalget, som skulle se på alle de økonomiske ordningene, sies det. Nei, de skulle ikke det. De skulle se på alt utenom godtgjørelsen. De skal se på alle de ordningene vi har for å gjennomføre arbeidet vårt – ikke «goder», som det også sies, men ordninger for å utføre arbeidet vårt.

Så må jeg bare kommentere til Moxnes, som jeg tror har forlatt salen: Han sier at vi ikke kan regulere nå fordi det var noen som var tatt i juks. Ja, det var nesten 90 000 reiseregninger som ble sendt til Aftenposten, og to stykker ble tatt for å ha jukset, er straffet for det og er ikke lenger på Stortinget. Og derfor skal ikke vi regulere godtgjørelsen vår? Jeg må si jeg sliter med logikken i det vedtaket, at de som ikke hadde jukset, skulle rammes sånn.

Ja, SV, vi mener på ordentlig at denne reguleringen skal skje etter det systemet vi har vedtatt, ikke 7,7 pst., for det er ikke det vi får – det er beregningstallet når man slår det sammen over to år – men 5,1 pst., akkurat slik som frontfagene har fått. Det må være realt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel